Holens bosetting

Beboere og familier på Holen gjennom tidene.

Holen er en gammel husmannsplass under Voksen, beliggende nederst i Wyllerløypa. Dette er den Voksen-plassen som lå lengst inn i Sørkedalen. Den ble nok regnet som en av de dårligste, da den veldig sjelden ble omtalt som annet enn Voksen-eie. Derfor er det få plasser i dalen vi vet mindre om enn Holen. Mens de andre husmannsplassene stort sett ligger nede i dalen, er Holen plassert et stykke opp i lia og var nok tung å drifte og lite egnet til dyrehold.

Den første som knyttes til Holen er Hans Holen som 28. aug. 1740 er fadder i dåpen til Erich Christophersen Sandungen og Anne Hansdatters sønn Ole. Vi vet ikke noe om det har var et slektskap. Den neste som omtales er Anne Hansdatter Holen, som 5. mai 1757 er fadder i dåpen til Anders Svendsen Dølebraatens sønn, Hans. Øvrige faddere her var fra Slora, Falla og Venner. Heller ikke her kjenner vi til slektskap, men det er nok sannsynlig at Anne her er datter av den omtalte Hans Holen ut fra tidspunktene de er faddere.

Neste gang Holen omtales er i husmannstellingen 1771. Det finner vi plassen Hollen under Voksen. Da oppgis det at den «bruges af ejeren». Det var tydeligvis ingen husmann der da, for på alle andre plasser navngis husmennene. Folketellingen i 1801 omtaler husmannsplassene kun som Woxen og det er totalt 23 familier på disse plassene. Kun 8 av familiene vet vi sikkert hvor bodde.

Først i 1824 ser det ut til at vi kan si noe sikkert om familiene på Holen. Da gifter Ole Christensen, som da er tjenestegutt på Søndre Ringerike, seg med datteren på gården, Marie Gulbrandsdatter. Samme år får de sitt første barn og ser ut til å flytte til Holen. Hvor Ole er født vites ikke, men han var ikke fra dalen. De ble på Holen og fikk 5 barn der i perioden 1824-1836. Så dør Ole på Rikshospitalet 26. april 1836. Da satt Marie igjen som enke 25 år gammel og med 5 barn fra 2 måneder til 11 år. 

Etter dødsfallet ble det en turbulent tid for enken på Holen. Hun ser ut til å ha fått bli boende på Holen sammen med den yngste sønnen Ole helt til 1843, selv om ny husmann overtok. Da fikk hun barn utenfor ekteskap med den mye yngre Engebret Olsen fra Strømsbråten. 1846 fikk de nok ett barn før de giftet seg i 1851. I denne perioden ser de ut til å ha bodd på en plass under Bogstad. Hvor de tok veien etter giftemålet vet vi ikke. De fire barnene fra ekteskapet med Ole, fikk nok en vanskelig barndom. Maren som var eldst var 1843 tjenestejente på Bjelkerud, Kristian var «legsbarn» på Vestre Voksen, Gulbrand var fostebarn på Ødegården og Anne Marie set ut til å ha bodd hos moren på Holen i 1842, men var barnepike på Gravdal under Voksen 1843. Den yngste, Ole, som vokste opp hos moren, overtok senere som leilending på Søndre Ringerike.

Den som nok overtok som husmann på Holen var Hans Christophersen fra Nordre Ringerike. Det kan se ut til at han flyttet inn i samband med giftemålet i februar 1838 med Dorte Arnesdatter som tjente på Voksen, hvor han også hadde arbeidet en stund. Hun var født i Norderhov. Allerede samme somme fikk de en datter født på Holen. De blir på der til engang mellom 1850 og 1855. Da overtar Han som husmann på naboplassen Ødegården, som også lå under Voksen. De fikk totalt 8 barn, hvorav de 6 første sannsynligvis ble født på Holen. Ekteparet ble på Ødegården resten av livet, hvor hun døde 1878 og han 1900.

Den neste som kan spores til Holen er Andreas Gulbrandsen. Han ble født på naboplassen Melum i 1827. 1850 giftet han seg med Barbara Gulbrandsdatter fra Dølebråten. Det ser ut til at de kan ha bodd der en kort stund, da de fikk et barn der samme år. Det neste barnet er født i 1852 på Woxen-eie, veldig sannsynlig på Holen. Etter hvert vokser barneflokken på Holen til seks.  I 1870 ser det i kirkeboka ut som om Andreas fikk en datter utenfor ekteskap på Holen, som døde etter to måneder. Foreldrene oppgis ikke men navnet er Birgitte Andrea Andreasdatter. Da hun ikke var døpt fantes ikke opplysninger om moren. Men det viser seg at presten hadde gjort en dårlig jobb. I graverprotokollen for Sørkedalen kommer sannheten fram. Der er Andreasdatter byttet ut med Hansdatter og kalles Husmands datterdatter. Da må det døde barnet vært datter av Andreas’ eldste datter Annette Gustava utenfor ekteskap. Dette viser at også opplysninger i kirkebøkene kan være feil. Omkring 1874 flytter også denne familien til Ødegården og blir nabo der med forrige bruker av Holen. På denne tiden var det to husmannsbruk på Ødegården. Andreas og Barbara døde på Ødegården omkring 1895 med ett års mellomrom.

Også den neste husmannen på Holen kommer fra Ringerike. Denne gang er det Jakob Iversen fra Nordre Ringerike som flytter inn omkring 1874/1875. Han giftet seg 1869 med Elenmine Martine Holmsdatter fra Nordre Lyse. Hun flyttet nok da inn på Ringerike og familien bodde der fram til de overtok på Holen. De ble nok bare boende noen få år, for omkring 1877 var en ny familie på plass. Jakob og Elenmine fikk kun to barn vi kjenner til. De flyttet etter hvert til Majorstua. Jakob døde som enkemann i 1922 og bodde da på Sofienberg i Kristiania. 

På denne tiden ser det ut til at Holen stort sett har blitt bosatt av nyetablerte familier i Sørkedalen. Dette gjelder også den neste familien som kommer til Holen 1877. Det var Martin Pedersen Pinsli og kona Marthe Fredrikke Amundsdatter Lysebråten. De hadde giftet seg året før og bodde en kort tid på Gran, hvor han var tjenestegutt, før de flyttet til Holen som husmannsfolk. Men de ble ikke lenge, for 1882 flyttet de videre til plassen Bakkestuen under Skøyen. Oppholdet der ble ennå kortere. 1885 hadde de gitt opp husmannslivet og flyttet til Grimstadgaten i Kristiania. De fikk fire barn, hvorav to ble født på Holen. Martin døde i Grimstadgaten i 1890, kun 45 år gammel.

1882 skjer en endring på Holen. For første gang henter Voksen inn en husmann her som ikke er fra dalen. Da flytter Ole Nilsen og kona Karen Johannesdatter inn med sønnen Ole. De kom da fra en husmannsplass i Høland, hvor også hun var født. Han var født i Järnskog i Värmland og het nok egentlig Olle Nilsson, men det var vanlig på den tiden og fornorske svenske navn, Ole og kona ble boende relativt lenge på Holen. Først i 1895 flytter de, men ikke lenger enn til Stømsbråten. Der ble de en av fire husmannsfamilier. Ole døde der i 1907, 70 år gammel. Sønnen Ole Olsen kom sener til Murstuen som husmann der. Familien gjorde tydeligvis sørkedøler av seg. 

1895 ser det ut til at det som ble den siste husmannsfamilien på Holen flyttet inn. Nå var det igjen ett ungt sørkedalspar som igjen overtok. Det var Anton Andreassen fra Bjelkerud og Laura Gunneriusdatter fra Myra, altså veldig lokalt. Allerede 1903 har de flyttet ut og bodde på hennes hjemplass Myra. Muligens kun et kort opphold, for i 1910 bor familien på en plass under Hoff. Hvor de tok veien etter det,  vet vi ikke.

Etter dette ser det ut til at Holen ble avviklet som husmannsplass, for den nevnes ikke i de påfølgende folketellingene, både nasjonale og lokale. 1935 opplyses det at Holen er ubebodd. Mest sannsynlig har Voksen benyttet plassen som koie og som midlertidig bolig for innleide arbeidere. Først i 1941 flytter den neste og siste familien inn på Holen, nå som vanlige leietagere. Det er Reidar og Helga Ellingsen med sønnen Ragnar. De ble boende til 1977, men brukte Holen som hytte helt til 2005. Da var den ikke lenger beboelig. Historien om familien Ellingsens tid på Holen finner du her.