Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
| Informasjon om Sørkedalens bosettingshistorie ... | ||
|
Prosjektinformasjon Sørkedalens bosettingshistorie drives av Erik L. Grøttum og er fra november 2012 en del av de generelle sørkedalssidene www.sorkedalen.org. Fra høsten 2003 til sommeren 2012 var Sørkedalens bosettingshistorie en del av Robert Christian Skogly's Akers befolkningshistorie (www.ager.no) som ble lagt ned da det kom nye norske regler for bruk av domener. Omfang og avgrensing ... Fokus er "eldre tider", primært 1700-tallet, sekundært 1600-tallet og 1800-tallet. Nyere tid - dvs. fra 1900 og framover - er i liten grad dekket. Informasjonen er i utgangspunktet et resultat av kildeavskrifter mm. som jeg og andre har gjort ifm. egen slektsforskning, og ifm. Sørkedalen historielags intensjon om kartlegging av kilder. Historielagets målsetning er på sikt å lage en bygdebok for Sørkedalen, men dette er på idéstadiet, basert på frivillig innsats og heller ikke formelt vedtatt som et prosjekt. Jeg understreker derfor at dette nettstedet er et privat initiativ og ikke organisert av historielaget. Gjennom dette arbeidet har jeg samtidig bygget opp oversikter over hvilke personer som på ulike tidspunkter bodde på de forskjellige gårdene og plassene i dalen, og også hvem som var i slekt med hvem. Noen av disse slektskapsforbindelsene er verifisert, andre er mer eller mindre solide antagelser. Det sistnevnte skal forhåpentligvis fremgå klart. Da det etter hvert har vist seg at familiene i Sørkedalen ofte hadde nære forbindelser med befolkningen i Nordmarka, så er personer, gårder og plasser derfra også tatt med. Fokus er for Nordmarkas del på de plasser som lå i Aker (med unntak for Langlia) og geografisk nærmest Sørkedalen. Nordmarksplassene som sogner til Maridalen, eller tilhører Nittedal/Hakadal, Lunner, Jevnaker eller Norderhov er kun unntaksvis tatt med. Standardisering av navneformer Har valgt å standardisere varianter av navn på personer, plasser og gårder. Det betyr i praksis at navn på 1700-tallet som f.eks. Kari, Karen, Karie vil bli gjengitt som Kari, at Christoffer, Christopher, Kristopher og Kristoffer vil bli gjengitt som Kristoffer, og at Zakarias, Sacarias, Sakarias, Sacharias, Zacharias osv. vil bli gjengitt som Zacharias. Det samme gjelder farsnavnene. Hovedprinsippet er at en norskpreget moderne navneform er valgt (men hva er nå egentlig den moderne versjonen; Kristian eller Christian?). Det viktige er derfor ikke valget av navneformen, men det faktum at det altså gjennomført en standardisering (én form er valgt). En av årsakene til at dette er gjort er at navn som på 1700-tallet ble skrevet på mange ulike måter, faktisk var det samme navnet. Det er lett å slå fast da samme person over tid ble listet (gjengitt) i kirkebøkene under forskjellige avarter av navnet. Hovedgrunnen var at det ikke fantes en fast måte å skrive navn på. Navn på personer og steder var altså primært muntlige og det var derfor opp til presten å tolke navnet for deretter å velge den skriftlige formen som han mente var korrekt. Av den grunn finner man f.eks. ingen med det vanlige navnet Pål (eller Paal) i kirkebøkene for Aker på 1700-tallet. Isteden vil man finne et vell av Paul-, Poul-, Povel- og Poffuel'er. De het altså alle Pål (Paal) hvis de var av vanlig norsk bondeslekt. Prester-, embedsmenn-, adel- og utlendinger er unntak fra denne regelen. Utover 1800-tallet endres imidlertid situasjonen og det blir bl.a. gradvis en differensiering av tidligere identiske navn. Maren blir etter hvert et annet navn enn Mari, Randi noe annet enn Ragnhild. På slutten av 1800-tallet blir det dessuten mer vanlig - og fra 1920-tallet obligatorisk - med familienavn. Tidligere var gårds- og plassnavn kun adressebetegnelser. Flyttet Isak fra Hadeland til Tømte sluttet han å være Isak Hadeland og ble isteden Isak Tømte. Har generelt valgt å benytte dobbel a [aa] istedenfor [å], da å først ble introdusert rundt forrige århundreskifte (c.1900). Før den tid ble å gjennomgående skrevet med dobbel a. Dette gjelder både personnavn og gårds- og plassnavn. Varierende navneformer av gårds- og plassnavn (samt nåtidens offisielle eller vanlige versjon) vil etter hvert bli tilføyd, men det er ikke en prioritert oppgave. Kildeavskriftene inneholder stort sett også en standardisert navnevariant for hver person og plass. Men for hver person og plass vil det samtidig også framgå den "originale" formen (som ble brukt i den aktuelle innførselen i kirkeboken, manntallet etc.). Den viktigste kilden er utvilsomt Arkivverkets tjeneste Digitalarkivet, med folketellinger, manntall, kirkebøker, skifter, militære ruller med mere. De siste årene har mengden med digitalt tilgjengelig materiale økt enormt - så her gjør Arkivverket virkelig en stor innsats. Oslo byarkiv er en annen viktig kilde, og de har blant annet skannet manntallene for Aker 1832 - 1843. Har de senere årene også hatt stor nytte av nettstedet "Avfotograferte slektshistoriske kilder" hvor Kari Thingvold og Erlend Mæhlum med flere har lagt ut store mengder avfotograferte materiale, ikke minst militære ruller. Ellers har lokale krefter som Ingar Finstad, Bjørn Venner Solberg, Kaare Finnerud, Rolf Mellem og Sørkedalens historielags tidsskrift "På stubben" vært til stor hjelp. Anbefaler ellers DIS - Data i Slektforskning - sin gode oversikt over hva som er tilgjengelig av relevant informasjon fra hele landet. På siden "Historie" har jeg intensjon om å gi en kronologisk listing av relevante begivenheter, blant annet manntall og folketellinger, men konkrete linker til de ulike kildene.
Til sist: Alle kommentarer og tilbakemeldinger - også om feil, mangler og feilslutninger mottas med takk! (mailadressen er grottum.erik@getmail.no). vennlig hilsen Erik L. Grøttum
|