Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Tømte  
  Tømte

Kronologisk brukeroversikt

Peder 1666,
Engebret Mortensen 1714-1732,
Arne Eriksen 1732-1744,
Morten Engebretsen 1747-1752,
Nils Isaksen 1755-1756,
Elias Pedersen 1756-1763,
Søren Iversen 1763-1765,
Amund Jonsen 1767-1782,
Kristoffer Mortensen 1783,
Zacharias Mortensen 1784-1813,
Jens Zachariassen 1820-1832,
Mari Pedersdtr enke 1832-1843,
Morten Jensen 1846-1850,
Anders Gulbrandsen 1860-1888,
Kristian Andersen 1891-ett.1922

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tømte nevnes ofte sammen med nabogården Brenna. Det skyldes bl.a. at gården tidligere var matrikulert sammen under betegnelsen "Tømte med Brenna". Nevnt sammen med Brenna så ble Tømte klassifisert som "ødegård". Nevnt alene så var Tømte imidlertid bare "rydningsplass". Dette i hht skatteklassene Fullgård / Halvgård / Ødegård / Rydningsplass som tilsvarte brøker på hhv 1/1, 1/2, 1/4 og 1/8 (målt ut fra en full gård). Vær oppmerksom på at Tømte er navn på flere gårder i Aker og Bærum og ifm. kirkebøker og andre kilder kan det derfor i noen tilfelle være uklart hvilken gård som er omtalt. 

Sollied skriver i "Akersgårder" at Tømte og Brenna var i Morten Lauritsens eie omkring 1650. Har ikke funnet gården nevnt i skattematrikkelen fra 1647.

Om navnet Tømte (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne").

Rydningsplassen Tømte nevnes med oppsitter og sønn/tjenestegutt i manntallet 1663/64, mens manntallet 1666 har flere gårder med navn Tømte, 2 ødegaarder (den ene med 2 oppsittere) og 1 rydningsplass. Ødegaarden(e) var nok trolig nåværende Ødegaarden (!) i Maridalen som opprinnelig ble kalt Tømte. Siden navn på bruker + sønn på rydningsplassen i 1666 ser ut til å stemme overens med 1663/64 (om enn noe uklar tekst i 1663/64) så var nok Tømte i Sørkedalen rydningsplass også 1666.  

Ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) lister imidlertid Tømte og Brenna etter hver andre (men hver for seg) som ødegårder. Det var da en oppsitterfamilie + en soldat og hans kone på Tømte.

Ifølge matrikkelen 1723 var det da på "ødegaarden Tømbte og Brende - 1 hæst, 6 creaturer, 4 souer, 2 gieder", hvilket ikke virker direkte "fett" for de to familiene på Tømte og Brenna!

Ifm manntallet 1762 er ødegaarden "Tømt og Brenden" nok en gang listet sammen. Det var da en oppsitterfamilie på Tømte.

Ekstraskattene 1770 og 1772 lister også "Tømt og Brænde" sammen. Kun oppsitteren på Tømte nevnes med navn, mens Brenna-oppsitteren bare blir kalt "mand". Begge med hustruer både 1770 og 1772. "Tømt og Brende" listes i gårdsoversikten i husmannstellingen 1771, men uten tilhørende husmannsplasser.

Folketellingen 1801 viser at det da var en familie på gården, mann og kone med 5 barn.

Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 viser at det var 1 leilending på gården. Husdyrbeholdningen på Tømte var 2 hester, 4 kuer og 7 "småfe". Avgiften til eier var 18 spesidaler og 60 skilling.

Brukere

Oppsitteren på Tømte ved manntallene 1663/64 og 1666 er den første som er kjent (med forbehold om usikkerheten om "riktig" Tømte - se over). Han het Peder og var 50 år i 1666. Navnet er vanskelig å lese 1663/64 så det er noe usikkerhet om tolkningen det året. Peder hadde også en sønn - Mons [Mogens] Pedersen - som listes ved begge tilfeller (alder ikke oppgitt). 1693 nevnes en Peder Tømte som debitor ved skiftet etter Bogstad-godsets eier Peder Leuch. Som så mange andre i Sørkedalen skyldte han penger til boet (ganske mye også - 20 daler). Hvis det var samme Peder som i 1666 så må han ha vært en gammel oppsitter i 1693 (ca. 77 år).

Den neste brukerfamilien (og den første verifiserte på Tømte i Sørkedalen) vet vi derimot mer om. Det var ekteparet Engebret Mortensen c.1676-c.1732 og Ragnhild [Randi] Olsdtr c.1677-1746. Engebret var sønn av Morten Mortensen Grøttum (familien nevnes på Grøttum bla. ved finnemanntallet 1686 og ved skiftet etter Mortens kone Ellen Mikkelsdtr i 1696), mens Ragnhild var datter av Ole Pinslie. Ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) viser at Embret [Engebret] med kone da var oppsittere på Tømte (men det nevnes ingen barn). I tilegg var det en soldat m/hustru på gården. Fra 1711 til det var skifte etter Engebret Mortensen på Tømte 1732, så nevnes familien til Tømte ved flere anledninger. Engebret er for øvrig en standardisering, navnet ble skrevet Engebret, Ingebret/Ingebrigt, Engelbret eller Embret (+ mindre varianter av disse igjen med h'er og k istedenfor g). Ekteparet har satt spor! - så langt (pr. mai 2007) har jeg registrert ca.1215 etterkommere. 

Deres barn ....

  • Ellen Engebretsdtr c.1700-c.1728 ble gm. Kristen Halvorsen c.1694-1752 på Solberg. Hun døde imidlertid ung og etterlot seg bare en datter - Ingeborg Kristensdtr - som ble gm. Arne Larsen (sønn av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad).
  • Gulbrand Engebretsen c.1703-etter 1743 gjorde seg bemerket med å kjøpe halve Aamodt i 1736, men han klarte bare å beholde gården til 1743. Dette kjøpet var en av ytterst få gårdskjøp som ble gjort av leilendingene i Sørkedalen på 17/1800-tallet.
  • Ole Engebretsen c.1706-1791 ble gm. Malene Toresdtr c.1706-1743 - trolig datter av Tore Ringerike - og kom til Ringerike hvor de bodde fra 1732 (Ole er nevnt til Ringerike ved skiftet etter faren 1732) til Malene døde 1743. Ole giftet seg da samme år i Bærum med Kirsti Hansdtr. Ole og Kirsti flyttet i 1748 fra Ringerike til Østern i Østre Bærum hvor de ble leilendinger
  • Mari Engebretsdtr c.1709-1772 ble gm. med morens "nevø" Arne Eriksen Pinslie c.1706-1784 (morens bror Gulbrand Olsen var Arne Eriksens mors 1.ektemann!). Ekteparet Arne og Mari bodde på Tømte allerede 1732 og var der til minst 1742. Fra 1746 var de på Ringerike. Trolig overtok de Ringerike etter Mari's bror Ole Engebretsen, som omtrent samtidig flyttet til Østern i Østre Bærum.
  • Lars Engebretsen 1713-1714, døde bare 1 år og 5 uker gml. på Tømte i juni 1714
  • Lars Engebretsen c.1714-, var 18 år ved skiftet etter faren på Tømte i 1732. Vet ellers lite sikkert om Lars, men en mann med samme navn og omtrentlig samme alder døde som "indlæg" på Bogstad 1775. Også ved manntallet 1762 nevnes det en Lars Engebretsen (inderst og fattiglem) på Bogstad. 1738 ble dessuten en Lars Embretsen [=Engebretsen] Bogstad far til en sønn Engebret født utenfor ekteskap.
  • Morten Engebretsen 1719-1804 ble en gammel mann med mange etterkommere. Morten ble 1740 gm. Mari Larsdtr 1716-c.1775, datter av Lars Arnesen Strøm. Morten og Mari var på Tømte ca.1747-1752 før de flyttet som leilendinger til Strøm. På Strøm var de i over 20 år før de 1773/74 kom til Tangen. De overtok trolig som leilendinger på Tømte etter Mortens søster Mari Engebretsdtr og mannen Arne Eriksen som flyttet til Ringerike i Sørkedalen omtrent på samme tid.

Merk den mulige "flyttetriangelen" 1746-1748! Ole Engebretsen gm. Kirsti Hansdtr fra Bærum var leilending på Ringerike i Sørkedalen, men flytter ut av bygda (til Østern i Østre Bærum) hvor han også blir leilending (også Østern var for øvrig Bogstad-eie). Samtidig flytter søsteren Mari Engebretsdtr og ektemannen Arne Eriksen fra Tømte til Ringerike (de var leilendinger begge plasser). Den siste flyttingen er så yngstebroren Morten Engebretsen og kona Mari Larsdtr som fra en "inderst/husmannstilværelse" gjennom 5-6 år på Strøm og Stubberud-eie, overtar som leilendinger på Tømte. Altså en kjedereaksjon som virkelig ble holdt innen familien! 

En lignende "flyttesjau" finner sted i 1753-1754 da Morten og Mari overtar etter Maris far Lars Arnesen som leilendinger på Strøm. Nils Isaksen og Kirsti Hansdtr, som 1739-1754 var leilendinger på Hadeland i Sørkedalen, overtok da Tømte etter Morten og Mari. Samtidig overtar så Lars Arnesen og Ingeborg Larsdtr Hadeland. Ingeborg Larsdtr var søster av Mari Larsdtr Strøm, mens Lars Arnesen trolig var sønn av Arne Olsen og Berte Nilsdtr fra Løkeberg u/Lyse.

Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på drivkraften som lå i å komme til en "god" plass. Altså en gård/plass som ga muligheter for god livberging. Avgifter og skatter på hovedbølene (de matrikulerte gårdene) var offentlig regulert og var dessuten i Sørkedalen nesten utelukkende drevet av leilendinger. Arverett på bygsel (bygselsrett) kan i dette området derfor sies å være nesten like viktig som den mye omtalte odelsretten. Siden slike "familiære" skiftinger/flyttinger som her er nevnt, faktisk ble godtatt av jordeieren, så betyr vel det at eierne av Bogstad-godset også så seg tjent med ordningen?

Brukere 1732-1744 var altså Arne Eriksen c.1706-1784, sønn av Erik Arnesen Pinslie, og Mari Engebretsdtr c.1709-1772, datter av Engebret Mortensen, forrige bruker på Tømte. Arne og Mari og deres barn er nærmere omtalt under Ringerike hvor de var fra 1746 og til de døde i hhv. 1784 og 1772.

Fra 1747 til 1752 var det Mari's yngre bror - Morten Engebretsen 1719-1804 som var på Tømte. Morten ble 1740 gm. Mari Larsdtr 1716-c.1775 datter av Lars Arnesen Strøm. Morten og Mari flyttet som leilendinger til Strøm 1753 og var der i over 20 år før de 1773/74 kom til Tangen. Morten og Mari er omtalt nærmere under Strøm.

Fra 1755 var det altså Nils Isaksen c.1713-1756 og Kirsti Hansdtr 1716-1791 som var på Tømte. De hadde 1739-1754 vært på Hadeland i Sørkedalen. Nils døde imidlertid allerede sommeren 1756 bare 43 år gml., og samme høst ble det holdt skifte etter Nils Isaksen på Tømte. 3 av deres 4 barn var da fortsatt i live; 

  • Isak Nilsen 1739-1775, født på Hadeland i Sørkedalen. Konfirmert 16 år gml. fra Tømte våren 1756. Han var 1762 "dreng" på Bogstad og ble 1763 gm. Randi [Ragnhild] Gulbrandsdtr 1741-c.1825, den yngste datteren til Gulbrand Eriksen Tangen. De bodde først på Tangen (hvor de er nærmere omtalt) før de fra 1768 og til Isak døde 1775 var på Kraaka i Østre Bærum. Ikke så langt unna akkurat, da Kraaka ligger på vestsiden av Bogstadvannet og er en naboplass til Tangen. Kraaka var Fossum-eie, hvilket i sin tur innebar Bogstad-eie. Deres eneste barn som vokste opp - Mari Isaksdtr - ble 1786 gm. Anders Pedersen 1760-c.1835 på nordre Aamodt, og har en stor etterslekt.
  • Anne Nilsdtr 1742-1812, født på Hadeland i Sørkedalen. Konfirmert 15 1/2 år gml. fra Tømte våren 1758. Anne ble 1763 gm. Paal Gulbrandsen 1733-1785, også han en av barna til Gulbrand Eriksen Tangen. De kom til Ringerike som leilendinger. Anne ble 1786 2.gang gm. Paal Andersen, trolig sønn av Anders Olsen fra Fyllingen i Nordmarka. 
  • Hans Nilsen 1745-, født på Hadeland i Sørkedalen. Konfirmert søndag etter påske 1762 fra Tømte, alder ikke oppgitt i kirkeboken og var samme år ved manntallet hos moren og stefaren på Tømte. Hans ble 1771 gm. Malene Engebretsdtr 1746-1801, datter av Arne Eriksen, bruker på Tømte frem til ca.1746 og deretter på Ringerike. Hans og Malene var i mange år husmannsfolk på Bjelkerud u/Ringerike før de ved folketellingen 1801 kan gjenfinnes på Langlia i Nordmarka. Da hadde deres sønn Nils Hansen overtatt Bjelkerud.
  • Nils Nilsen 1753-1754

1756 ble enken Kirsti Hansdtr forlovet (viet januar 1757) med den 10-15 år yngre Elias Pedersen (ukjent opphav). De ble viet januar 1757. Elias og Kirsti var på Tømte bl.a. ved manntallet 1762. Til tross for at hun var over 40 (født 1716) fikk Kirsti 2 sønner med Elias. 

Som nevnt ovenfor flyttet altså Kirsti Hansdtr 1716-1791 og Elias Pedersen c.1727-1810 rundt 1763/64 til Solberg søndre. Elias' fødselsår er ikke helt klart, da han ble oppgitt å være 70 år ved folketellingen 1801 (var da livøremann hos sønnen Nils på Søndre Solberg), mens han ifølge begravelsesinnførselen fra 1810 var hele 88 år (bosted Solberg). 1726/1727 er et kompromiss ...

Elias Pedersen og Kirsti Hansdtrs familie (sønner) er nærmere omtalt under Solberg søndre hvor de bodde fra 1764 til de døde i hhv. 1810 og 1791.

De neste brukerne var trolig Søren Iversen 1737-1813 og Maren [Mari] Andersdtr c.1740-ett.1801. I 1763/64 ble nemlig Maren Andersdtr Tømte (navnet litt utydelig) forlovet/gift med Søren Iversen. Dette paret var trolig på Tømte 1763-1765. Søren var sønn av Iver Pedersen Kjelsaas i Sørkedalen og bodde v/manntallet 1762 hos moren Marte Nilsdtr og stefaren Peder Nilsen på Ringerike i Sørkedalen. Fra 1767 finner vi Søren og Maren på Aamodt, og 1770 får de en 3-årig bygselsseddel på den ene halvdelen av Aamodt, utstedt av Madam Mathia Leuch, Bogstad-godsets daværende eier. Ekteparet Søren og Maren var på Aamodt (søndre) også ved folketellingen 1801. Det er mulig at Søren Iversen gjorde et "bytte" med neste bruker ....,

...for det var nemlig Amund Jonsen, c.1704-1782 og han var på Aamodt fram til nettopp 1767! Om Amund og hans kone Maria Eriksdtrs (c.1724-1773) bakgrunn, se Aamodt søndre. Amund var godt opp i årene da han kom til Tømte (60-65 år), mens kona var omkring 20 år yngre. Ingen av deres felles barn vokste opp. Sønnen Jon døde som spebarn allerede i 1767 og i tillegg døde 2 barn før de ble født, i hhv. 1761 (ufrivillig abort) og 1763 (dødfødt). Ekstraskattene 1770 og 1772 viser at Amund m/hustru da var oppsitter. Maria døde på Tømte 1773, 49 år gml. og Amund døde 78 år gml. i 1782 - også han på Tømte.

Det er Amund og Marias barn fra tidligere forhold som skaper litt uklarhet. Ved manntallet 1762 bodde sønnen Erik Amundsen hos dem på Aamodt. Erik må ha vært over 12 år (f.1750 eller tidligere) da det bare er personer over 12 år som listes i dette manntallet. Det betyr trolig at Erik var født utenfor ekteskap da faren kalles ungkar ved vielsen med Maria 1761 (men det kan jo være feil). Uansett; i 1777 blir et 3 dager gammelt barn (Kirsti) begravet (ref. Aker kirkebok). I kommentaren står det at moren Kirsti Torkelsdtr ("hos Mons Petersen på Sagene?") ble besvangret på Tømte av Erik Amundsen. Det kan absolutt være Amund Jonsens sønn. Den eneste "Erik Amundsen" som er funnet konfirmert i Aker er Eric Amundsen fra Grefsen høsten 1767, 17 år gml. 

Også Maria Eriksdtr hadde et barn født utenfor ekteskap. Som 30-åring i 1754 ble hun mor til en sønn - Erik. Faren var den kjente "rundbrenneren" Gulbrand Markussen, trolig sønn av Markus Larsen Holtet. Samme år fikk Gulbrand også et barn til utenfor ekteskap med Anne Zachariasdtr Grøttum

Erik Gulbrandsen bodde på Tømte da han ble konfirmert 16 år gammel våren 1770. 1779 blir så den samme Erik Gulbrandsen Tømte far til en sønn Ellev født utenfor ekteskap. Moren var den kun 15-årige Marte Jakobsdtr. Saken ble ekstra tragisk fordi den unge Marte døde som følge av fødselen. Det står i kirkeboken at dette var Eriks 2. leiermål. Vet foreløpig ikke hva som skjedde med barnet, men han er ikke funnet konfirmert i Aker. Samme år må Erik ha giftet seg, for i 1780 får han (som gift) en datter, Anne Maria, med Mari Jonsdtr (Iversdtr?). De bodde da på Tømte. De får en sønn Anders i 1782, men da er ikke bosted oppgitt (men fadderne er bl.a. fra Pinslie). Siden hører man ikke mer om dem.

Nye brukere dukker opp i 1783 og da ifm. et skifte! Skiftet var på Tømte og den avdøde var Mari Hansdtr 1742-1783. Enkemann var Kristoffer Mortensen 1756-1817. Det var ingen barn, så derfor arvet Maris mor og halvsøsken. Moren var Synne [Signe] Jensdtr fra nedre Lyse og halvsøsknene var morens barn fra ekteskapene med hhv. Gulbrand Pedersen Lyse og Ole Nilsen Lyse; Jens Gulbrandsen Vestre Hullet, Ole Gulbrandsen Aarnes, Nils Olsen (senere bruker på nedre Lyse) og tvillingene Gulbrand Olsen og Mari Olsdtr. Selv var Mari datter av morens 1.ekteskap med Hans Andersen og var født på Voksen-eie i 1742. Kristoffer Mortensen var sønn av Morten Zachariassen Grøttum. De giftet seg året før - i 1782 - og på det tidspunkt bodde begge på sine "hjemplasser" Lyse og Grøttum. Det kan virke som en merkelig "match" da Mari var 14 år eldre enn Kristoffer (som for øvrig var født på Kjelsaas i Sørkedalen i 1756 i den perioden familien bodde der). Mari var heller ikke enke, men fortsatt "pige" (hadde altså ikke vært gift tidligere) i en alder av 39-40 år. Kristoffer Mortensen ble 1785 gift på nytt og da bodde både han og bruden på Østre Hullet. Kona - Kirsti Gulbrandsdtr - var enke etter den forrige brukeren på Østre Hullet Jens Arnesen (som i sin tur var født på Tømte og var sønn av Arne Eriksen, en av de tidligere brukerne på Tømte). Kirsti var 15-16 år eldre enn Kristoffer.

Det ble Kristoffer Mortensens 5 år eldre bror - Zacharias Mortensen 1751-1813 - som overtok som bruker på Tømte. Han og kona Anne Pedersdtr nevnes første gang til Tømte i 1784. De ble gift 1776 og hadde tidligere bodd hans hjemplass Grøttum (-eie) 1777, 1779 og 1781. Anne Pedersdtr 1752-c.1840 var datter av Peder Olsen Pinslie. Ekteparet Zacharias og Anne ble lenge på Tømte og var blant annet oppsittere/leilendinger ved folketellingen 1801. Zacharias Mortensen døde på Tømte i 1813 og Anne Pedersdtr var 1832 og 1836 enke og livørekone hos sønnen Jens Zachariassen (som død 1832) og sønnens kone Mari Pedersdtr på Tømte. Av Zacharias og Annes minst 7 barn fikk i all fall 4 en del etterslekt; 

  • Peder Zachariassen 1777-1805
  • Jens Zachariassen 1780-1780
  • Anne Zachariasdtr 1781- ble gm. Anders Gulbrandsen (ukjent opphav) og bodde på mange plasser i Sørkedalen. Sandbraaten 1803, Svartorsæter 1804, Tømte 1808, Grøttumsbraaten 1811, før de fra 1815 ser ut til å bli værende på Svartorsæter (de var der så sent som 1836). 
  • Siri Zachariasdtr 1784-1826 ble 1805 gm. Nils Gulbrandsen c.1783- fra Aamodt-eie i Lommedalen i vestre Bærum. Nils' far het Gulbrand Nilsen og er omtalt i Bærum bygdebok. Nils og Siri ble værende på Aamodt i Lommedalen, og der døde også Siri i 1826. De hadde minst 4 barn, alle jenter; Pernille 1805- (født på Tømte), Kirstine 1814-, Sørine 1816- og Kristine 1820- (alle født på Aamodt i Lommedalen). Navnelikheten mellom Kirstine og Kristine tyder kanskje på navneoppkalling etter avdød søsken.
  • Jens Zachariassen 1787- ble neste bruker (se under). 
  • Johannes Zachariassen 1790-, bodde på Tømte da han ble født-, ved folketellingen 1801- og da han ble konfirmert våren 1803. Deretter ukjent.
  • Aase Zachariasdtr 1793- ble 1812 gm. Nils Jensen, sønn av Jens Nilsen 1788- Sandbraaten, senere Brenna. De bodde på ulike steder før de i første halvdel av 1820-årene var på Brenna. Deretter kom de til Vindernsæter i Nordmarka (1830-1833) før de ved manntallet 1841-42 for Nordmarka nevnes til Blankvannsbraaten.

Zacharias og Annes sønn Jens Zachariassen 1787-c.1832 overtok altså bygselen på Tømte etter foreldrene. Jens var gm. Mari Pedersdtr c.1790-1869, som trolig (men ikke verifisert) var datter av Peder Axelsen på Venner, senere Berger. Peder Axelsens datter med samme navn, født 1790 passer i hvert fall aldersmessig meget bra. Dessuten er det et poeng at Jens' og Maris sønn Zakarias i 1836 var tjenestegutt på Berger (hvor Peder Axelsen og kona Ellen Pedersdtr da bodde). Det var skifte etter Jens Zachariassen på Tømte 6.11.1832. Enken Mari Pedersdtr drev plassen alene som "leilendingsenke" i 1834, 1836 og 1843. Mari døde 1869 på Grøttumsbraaten der hun også bodde 1861 og 1865. Sønnen Hans Jensen var husmann på Grøttumsbraaten..

Jens Zachariassen og Mari Pedersdtr fikk minst 6 barn, alle sønner. Ingen av sønnene ser ut til å ha overtatt Tømte (i tilfelle var det i perioden mellom 1843 og 1861 hvor min informasjon er mangelfull);

  • Peder Jensen c.1813-, var 19 år ved skiftet etter faren på Tømte 1832. Ellers ukjent.
  • Zakarias Jensen 1815-, døde som barn, trolig før 1818 da broren med samme navn ble født.
  • Zakarias Jensen 1818-1886, ble 1844 gm. Maren Petrine Pedersdtr c.1823-c.1860, datter av Peder Jensen Sandbraaten. De kom til Finnerud hvor de etter hvert vil bli nærmere omtalt.
  • Hans Jensen 1820-1880, ble 1849 gm. Gunnhild Marie Kristensdtr, datter av Kristen Gulbrandsen Grøttumsbraaten. De overtok det ene bruket på Grøttumsbraaten etter Gunnhilds foreldre.
  • Johannes Jensen 1824-1895, ble 1855 gm. Ingeborg Andersdtr, datter av Anders Mikkelsen Langlia. De ble de første brukerne på Smedstua. Johannes var smed og plassen har sikkert fått navn etter hans yrke.
  • Morten Jensen 1828-etter 1906 var ugift og ble etter hvert regnet som en original. Han er blant annet omtalt i Vindern historielags blad (nr.37 fra 2001). Morten bodde rundt århundreskiftet på den såkalte Mortenstua ved Tryvann. Den delen av artikkelen som omhandler Morten er gjengitt her; "Skogsarbeidernes status i Marka kan kanskje illustreres med et par ord om Morten Jensen Grøttumsbråten, født omkring 1835 og på sine gamle dager bosatt på Mortenstua ved Tryvann, der han levde stort sett av det turfolket ga ham. Han hadde et langt og strevsomt liv bak seg i tjeneste hos baron Harald Wedel Jarlsberg og Thomas Heftye da skogsjefen i kommunen i 1903 ønsket husværet frigjort til innkvartering av unge skogsarbeidere og skrev til fattigvesenet i Aker og ba dem skaffe Morten annen bolig. Etter tre års saksbehandling ble det slått fast av fattigvesenet at Morten selv ønsket å bo på Mortenstua. Dessuten hadde han ikke behov for økonomisk støtte før han hadde brukt opp de 108 kroner og 28 øre som han hadde på konto i Aker Sparebank." Selv om han kalles Grøttumsbraaten til etternavn og alderen er oppgitt litt feil, er det ingen tvil om at det er Morten Jensen fra Tømte (broren Hans og senere nevøen Peder Hansen drev Grøttumsbraaten).

Alle disse plassene var husmannsplasser og ga etter alt og dømme dårligere livbergingsmuligheter enn Tømte. Man kan spekulere på hvorfor ingen av dem overtok leilendingsbruket Tømte? 

For årene mellom manntallene 1843 og 1861 er informasjonen litt mangelfull. Imidlertid gir skoleprotokollene for Sørkedalen (avskrift ved Kaare Finnerud) et spor. Der finner man nemlig Martine 1832-, Johan 1834- og Andreas 1836- Mortensen nevnt til Tømte i årene 1846 og 1850. Deres foreldre var Morten Jensen c.1803- og Eli Knutsdtr c.1796-ett.1875, datter av sagmester Knut Knutsen på Grini-eie i Østre Bærum. Denne familien hadde fra slutten av 1820-årene og fram til minst 1843 vært på Grøttum-eie, hvilket etter all sannsynlighet vil si den senere plassen Smedstua. Morten Jensen var nemlig smed og hans yrke ga trolig navn til plassen. Morten Jensen var sønn av Jens Mortensen 1767-, leilending på Grøttum og onkel til Jens Zachariassen 1787-c.1832, forrige bruker på Tømte. Det er uklart om Morten Jensen og Eli Knutsdtr var leilendinger eller inderster på Tømte i denne perioden. Et poeng som tyder på at de faktisk var leilendinger var deres bosted i 1865. Da finner vi nemlig familien igjen som leilendinger på nedre Nordby i Østre Bærum. En ganske stor plass ut fra husdyrbeholdningen; 4 hester, 12 storfe, 10 sauer og 1 svin, i tillegg til dyrking av bygg, havre, erter og poteter. Mer om denne familien under Smedstua u/Grøttum.

I 1861 var det en annen familie som drev Tømte, nemlig Anders Gulbrandsen 1817-1888 og Dorte Karine Pedersdtr 1815-1894. Anders var nest yngste sønn av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra øvre Gran (de hadde minst 9 barn), mens Dorte Karine var datter av Peder Jensen Sandbraaten. Anders og Dorte Karine ble gift på slutten av 1830-tallet og bodde de første årene som inderster hos hennes familie på Sandbraaten. Faktisk ganske lenge, de nevnes til Sanbraaten fra 1839 til minst 1855. Fra 1861 (eller ev. tidligere) og til Anders døde i 1888 var de på Tømte. Dorte Karine døde på Brenna i 1894 (sikkert hos datteren Julie Andersdtr som var leilendingskone på Brenna). Anders og Dorte Karine hadde disse barna ...

  • Ellen Andersdtr 1839-, bodde hos foreldrene på Sandbraaten 1843. Nevnes også til Sandbraaten i skoleprotokollen for Sørkedalen 1846 og 1850. Ellers ukjent.
  • Gunnhild Petrine Andersdtr 1842-, nevnes i skoleprotokollen for Sørkedalen skole 1850 og 1855. Bosted Sandbraaten. Ble gm. Johan Olsen c.1836 (ukjent opphav) som 1865 var på Neubergløkken i Vestre Aker (Frogner). De kom senere til Svartorseter hvor de er nærmere omtalt. Ifølge Ingar Finstad kom familien, etter at de flyttet fra Svartorseter en gang mellom 1871 og 1875, senere til Frognerseteren i Nordmarka i Vestre Aker. Siden flyttet de til Kristiania, hvor Gunhild Petrine bodde som enke ved folketellingen 1900 sammen med 2 av barna. Hun arbeidet da som Avisbud og adressen var Ingelbrecht Knudsøns Gade 9, Fagerborg, Kristiania
  • Julie Andersdtr 1846-ett.1922, kalles også Bigitte Julie, nevnes til Sandbraaten i Sørkedalen skoleprotokoll 1850 og 1855. Ble gm. Ingebret Kristensen 1841-1908, sønn av Kristen Mikkelsen Brenna (tidligere Slora), og ble etter hvert leilendingskone på Brenna. Før det var de husmannsfolk på Østre Hullet plassen Øverli
  • Annette Martine Andersdtr 1849-ett.1900, ble gm. Anders Kristensen 1843-1886, bror av søsteren Julies ektemann Ingebret Kristensen og sønn av Kristen Mikkelsen Brenna (tidligere Slora). Annette og Anders var husmannsfolk på Bekken u/Stubberud fra minst 1869 til 1879, før de kom til Østre Hullet plassen Øverli omkring 1880. Det kan se ut som Annette og Anders overtok Øverli da deres søsken Julie og Kristen forlot Øverli til fordel for Brenna.
  • Oline Andersdtr 1851-ett.1922, ble gm. Peder (Per) Iversen Kjelsaas 1845-1900. De overtok som leilendinger på Kjelsaas etter Peders foreldre Iver Andersen og Anne Karine Mikkelsdtr. Peder døde allerede 1900 så Oline drev gården "alene" (sammen med noen av sine mange barn) i omkring 20 år. Hun og ektemannen var femmenninger.
  • Kristian Andersen 1854-ett.1935, ble gm. Ingeborg Andreasdtr 1857-ett.1922, datter av Andreas Pedersen på Sme'Aamodt. Kristian og Ingeborg ble de neste brukerne på Tømte (se under)
  • Hanna Emilie Andersdtr 1857-, ble gm. Johan Jonsen [Johnsen/Johansen] 1852-1890, sønn av Jon Pedersen nordre Aamodt. De var leilendinger på Aamodt da de fikk datteren Anna Josefine i 1888 og da Johan døde 1890. Ved manntallet 1891 var Hanna Emilie leilendingsenke på nordre Aamodt, men allerede samme år ble nordre Aamodt overtatt av det nygifte ekteparet Karl Alfred Andersen fra Grøttum og Inga Matilde Pedersdtr fra Solberg. Karl A. Andersen var Johan Jonsens fetter (deres felles bestefar var Isak Andersen fra nordre Aamodt, senere Braaten u/Bogstad). Også ekteparet Hanna og Johan var for øvrig i slekt (femmenninger). Deres nærmeste felles "ane" var Gulbrand Eriksen c.1700-1773 og Mari Paalsdtr c.1705-1766 som bodde på Tangen. Vet ikke hvor Hanna Emilie og datteren ble av etter 1891. Har ikke funnet de i folketellingen 1900.

Det var altså Anders og Dorte Karines sønn Kristian Andersen 1854-ett.1935 som overtok etter foreldrene som leilending på Tømte. Kristian var gm. Ingeborg Andreasdtr 1857-ett.1922, datter av den kjente "Gammelsmeden" (ref. Holtvedts Sørkedalshistorier) - Andreas Pedersen på Sme'Aamodt. De var på Tømte som leilendinger ved manntall/folketellinger i 1891, 1900, 1907, 1917 og 1922, men bodde også på Tømte som inderster 1877-1879. Ingeborg selv kalles "mor Tømte" i Holtvedts "Sørkedalshistorier". I 1935 var Kristian enkemann og pensjonist hos sønnen Kristian Asbjørn Kristiansen på Tømte. Kristian og Ingeborg hadde mange barn, hvorav usedvanlig mange tvillingpar. Faktisk hele 4 par med tvillinger! - i tillegg til 5 barn som ikke var tvillinger ...De fleste av barna ble gift og fikk i sin tur mange barn. Det finnes derfor mange etterkommere!

  • Anton Martinius Kristiansen 1877-1907, født på Tømte. Var 1900 hos foreldrene på Tømte og drev med "Jordbrugs- og skogsarbeide". Ble gm. Anna Fossum 1881-1977 (ukjent opphav). De hadde visstnok døtrene Ingeborg og Ragnhild (men her mangler det informasjon). De bodde 1907 på Nordal i Sørkedalen hvor Anton var arbeider. Samme år døde Anton og bosted og yrke ble da oppgitt som Tømte og skogsarbeider.
  • Annette Karoline Kristiansdtr 1879-1963, født på Tømte. Var 1900 hos foreldrene på Tømte og drev med "Husgjern. og Kreaturstel". Ble 1900/1901 gm. sitt søskenbarn Kristian Ingebretsen 1872-1963, sønn av Ingebret Kristensen Brenna (også Øverli en periode) og farens søster Julie Andersdtr. Kristian og Annete var på søndre Solberg fra 1901 ble leilendinger der senest 1906/1907, ref. bl.a. manntallene 1907, 1917, 1922 og 1935.
  • Emil Bernhard Kristiansen 1882-1968, født på Tømte. Var 1900 hos foreldrene på Tømte og drev med "Jordbrugs- og skogsarbeide". Ble gm. Dagny Iversdtr 1882-1962, datter av Iver Kristoffersen Langlia. De kom til Hadeland i Sørkedalen hvor de ble leilendinger, ref. bl.a. manntallene 1917, 1922 og 1935
  • Karl Johan Kristiansen 1884-, født på Tømte hvor han også bodde v/folketellingen 1900 og manntallet 1917. Han var da hhv. Jordbrugs- og skogsarbeide og Veiarbeider av yrke. Tvillingbror av Magda Kristine. Karl Johan var ikke i Sørkedalen 1935.
  • Magda Kristine Kristiansdtr 1884-1923, født på Tømte hvor hun også bodde 1900 ("husgjerning") og 1917 ("tjenestepige"). Tvillingsøster av Karl Johan. Hun døde 39 år gml. på Tømte 1923 og kalles da Magda Antonsen
  • Kristian Kristiansen 1887-1887, født på Tømte og død samme sted bare 3 uker gml. (2 dager før tvillingbroren Per).
  • Per Kristiansen 1887-1887, født på Tømte og død samme sted bare 3 uker gml. (2 dager etter tvillingbroren Kristian).
  • Karen Elise Kristiansdtr 1888-1964, født på Tømte hvor hun også bodde v/folketellingen 1900. Tvillingsøster av Anna Mathilde. Karen Elise ble gm. sin fetter [Johan] Gilbert Gustavsen 1886-1965, sønn av Gustav Gulbrandsen Aamodt søndre gm. morens søster Karoline. Gilbert og Karen Elise ble leilendinger på Pipenhus hvor de iallfall bodde i perioden 1917-1935
  • Anna Mathilde Kristiansdtr 1888-, født på Tømte hvor hun også bodde v/folketellingen 1900. Tvillingsøster av Karen Elise. Ellers ukjent
  • Nils Petter [el. bare Petter] Kristiansen 1891-, født på Tømte hvor han også bodde v/folketellingen 1900. Ble gm. Karen Otilie Larsdtr 1893-1972, datter av Lars Nilsen Bergendal. De bodde på Nordal 1917 og Bergendal 1922 og 1935. [Nils] Petter var murer og senere bruker på Bergendal.
  • Ingeborg Pauline Kristiansdtr 1892-1987, ble gm. Konrad Johannes Gustavsen 1893-1964, bror av søsteren Karen Elises ektemann og sønn av Gustav Gulbrandsen Aamodt søndre. Konrad var dessuten hennes fetter (deres mødre var søstre). De bodde 1917 på Nordal og kom senere til søndre Aamodt der de bl.a. var leilendinger v/manntallet 1935.
  • Kristian Asbjørn Kristiansen 1896-1986, født på Tømte hvor han også bodde v/folketellingen 1900 og manntallet 1917. Tvillingbror av Bjarne Konrad. Kristian ble gm. Dagny Petrine Danielsen 1902-1985 (ukjent opphav, men fra Vestby i Akershus ifølge 1935-manntallet). Kristian og Dagny overtok Tømte etter hans foreldre og var bl.a. leilendinger på Tømte i 1935 (vil bli omtalt nærmere nedenfor).
  • Bjarne Konrad Kristiansen 1896-1932, født på Tømte hvor han også bodde v/folketellingen 1900 og manntallet 1917 (var tjenestegutt ved begge anledninger). Tvillingbror av Kristian Asbjørn. Bjarne ble omkring 1918 gm. Emma Andersdtr [Amundsen] 1895-1986, datter av Anders Amundsen HagaBergendal. Bjarne og Emma ble brukere på Haga u/Aamodt