Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Tømte | |||
Tømte Kronologisk brukeroversikt
Peder 1666,
|
Tømte nevnes ofte sammen med nabogården Brenna. Det skyldes bl.a. at gården tidligere var matrikulert sammen under betegnelsen "Tømte med Brenna". Nevnt sammen med Brenna så ble Tømte klassifisert som "ødegård". Nevnt alene så var Tømte imidlertid bare "rydningsplass". Dette i hht skatteklassene Fullgård / Halvgård / Ødegård / Rydningsplass som tilsvarte brøker på hhv 1/1, 1/2, 1/4 og 1/8 (målt ut fra en full gård). Vær oppmerksom på at Tømte er navn på flere gårder i Aker og Bærum og ifm. kirkebøker og andre kilder kan det derfor i noen tilfelle være uklart hvilken gård som er omtalt. Sollied skriver i "Akersgårder" at Tømte og Brenna var i Morten Lauritsens eie omkring 1650. Har ikke funnet gården nevnt i skattematrikkelen fra 1647. Om navnet Tømte (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Rydningsplassen Tømte nevnes med oppsitter og sønn/tjenestegutt i manntallet 1663/64, mens manntallet 1666 har flere gårder med navn Tømte, 2 ødegaarder (den ene med 2 oppsittere) og 1 rydningsplass. Ødegaarden(e) var nok trolig nåværende Ødegaarden (!) i Maridalen som opprinnelig ble kalt Tømte. Siden navn på bruker + sønn på rydningsplassen i 1666 ser ut til å stemme overens med 1663/64 (om enn noe uklar tekst i 1663/64) så var nok Tømte i Sørkedalen rydningsplass også 1666. Ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) lister imidlertid Tømte og Brenna etter hver andre (men hver for seg) som ødegårder. Det var da en oppsitterfamilie + en soldat og hans kone på Tømte. Ifølge matrikkelen 1723 var det da på "ødegaarden Tømbte og Brende - 1 hæst, 6 creaturer, 4 souer, 2 gieder", hvilket ikke virker direkte "fett" for de to familiene på Tømte og Brenna! Ifm manntallet 1762 er ødegaarden "Tømt og Brenden" nok en gang listet sammen. Det var da en oppsitterfamilie på Tømte. Ekstraskattene 1770 og 1772 lister også "Tømt og Brænde" sammen. Kun oppsitteren på Tømte nevnes med navn, mens Brenna-oppsitteren bare blir kalt "mand". Begge med hustruer både 1770 og 1772. "Tømt og Brende" listes i gårdsoversikten i husmannstellingen 1771, men uten tilhørende husmannsplasser. Folketellingen 1801 viser at det da var en familie på gården, mann og kone med 5 barn. Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 viser at det var 1 leilending på gården. Husdyrbeholdningen på Tømte var 2 hester, 4 kuer og 7 "småfe". Avgiften til eier var 18 spesidaler og 60 skilling. Brukere Oppsitteren på Tømte ved manntallene 1663/64 og 1666 er den første som er kjent (med forbehold om usikkerheten om "riktig" Tømte - se over). Han het Peder og var 50 år i 1666. Navnet er vanskelig å lese 1663/64 så det er noe usikkerhet om tolkningen det året. Peder hadde også en sønn - Mons [Mogens] Pedersen - som listes ved begge tilfeller (alder ikke oppgitt). 1693 nevnes en Peder Tømte som debitor ved skiftet etter Bogstad-godsets eier Peder Leuch. Som så mange andre i Sørkedalen skyldte han penger til boet (ganske mye også - 20 daler). Hvis det var samme Peder som i 1666 så må han ha vært en gammel oppsitter i 1693 (ca. 77 år). Den neste brukerfamilien (og den første verifiserte på Tømte i Sørkedalen) vet vi derimot mer om. Det var ekteparet Engebret Mortensen c.1676-c.1732 og Ragnhild [Randi] Olsdtr c.1677-1746. Engebret var sønn av Morten Mortensen Grøttum (familien nevnes på Grøttum bla. ved finnemanntallet 1686 og ved skiftet etter Mortens kone Ellen Mikkelsdtr i 1696), mens Ragnhild var datter av Ole Pinslie. Ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) viser at Embret [Engebret] med kone da var oppsittere på Tømte (men det nevnes ingen barn). I tilegg var det en soldat m/hustru på gården. Fra 1711 til det var skifte etter Engebret Mortensen på Tømte 1732, så nevnes familien til Tømte ved flere anledninger. Engebret er for øvrig en standardisering, navnet ble skrevet Engebret, Ingebret/Ingebrigt, Engelbret eller Embret (+ mindre varianter av disse igjen med h'er og k istedenfor g). Ekteparet har satt spor! - så langt (pr. mai 2007) har jeg registrert ca.1215 etterkommere. Deres barn ....
Merk den mulige "flyttetriangelen" 1746-1748! Ole Engebretsen gm. Kirsti Hansdtr fra Bærum var leilending på Ringerike i Sørkedalen, men flytter ut av bygda (til Østern i Østre Bærum) hvor han også blir leilending (også Østern var for øvrig Bogstad-eie). Samtidig flytter søsteren Mari Engebretsdtr og ektemannen Arne Eriksen fra Tømte til Ringerike (de var leilendinger begge plasser). Den siste flyttingen er så yngstebroren Morten Engebretsen og kona Mari Larsdtr som fra en "inderst/husmannstilværelse" gjennom 5-6 år på Strøm og Stubberud-eie, overtar som leilendinger på Tømte. Altså en kjedereaksjon som virkelig ble holdt innen familien! En lignende "flyttesjau" finner sted i 1753-1754 da Morten og Mari overtar etter Maris far Lars Arnesen som leilendinger på Strøm. Nils Isaksen og Kirsti Hansdtr, som 1739-1754 var leilendinger på Hadeland i Sørkedalen, overtok da Tømte etter Morten og Mari. Samtidig overtar så Lars Arnesen og Ingeborg Larsdtr Hadeland. Ingeborg Larsdtr var søster av Mari Larsdtr Strøm, mens Lars Arnesen trolig var sønn av Arne Olsen og Berte Nilsdtr fra Løkeberg u/Lyse. Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på drivkraften som lå i å komme til en "god" plass. Altså en gård/plass som ga muligheter for god livberging. Avgifter og skatter på hovedbølene (de matrikulerte gårdene) var offentlig regulert og var dessuten i Sørkedalen nesten utelukkende drevet av leilendinger. Arverett på bygsel (bygselsrett) kan i dette området derfor sies å være nesten like viktig som den mye omtalte odelsretten. Siden slike "familiære" skiftinger/flyttinger som her er nevnt, faktisk ble godtatt av jordeieren, så betyr vel det at eierne av Bogstad-godset også så seg tjent med ordningen? Brukere 1732-1744 var altså Arne Eriksen c.1706-1784, sønn av Erik Arnesen Pinslie, og Mari Engebretsdtr c.1709-1772, datter av Engebret Mortensen, forrige bruker på Tømte. Arne og Mari og deres barn er nærmere omtalt under Ringerike hvor de var fra 1746 og til de døde i hhv. 1784 og 1772. Fra 1747 til 1752 var det Mari's yngre bror - Morten Engebretsen 1719-1804 som var på Tømte. Morten ble 1740 gm. Mari Larsdtr 1716-c.1775 datter av Lars Arnesen Strøm. Morten og Mari flyttet som leilendinger til Strøm 1753 og var der i over 20 år før de 1773/74 kom til Tangen. Morten og Mari er omtalt nærmere under Strøm. Fra 1755 var det altså Nils Isaksen c.1713-1756 og Kirsti Hansdtr 1716-1791 som var på Tømte. De hadde 1739-1754 vært på Hadeland i Sørkedalen. Nils døde imidlertid allerede sommeren 1756 bare 43 år gml., og samme høst ble det holdt skifte etter Nils Isaksen på Tømte. 3 av deres 4 barn var da fortsatt i live;
1756 ble enken Kirsti Hansdtr forlovet (viet januar 1757) med den 10-15 år yngre Elias Pedersen (ukjent opphav). De ble viet januar 1757. Elias og Kirsti var på Tømte bl.a. ved manntallet 1762. Til tross for at hun var over 40 (født 1716) fikk Kirsti 2 sønner med Elias. Som nevnt ovenfor flyttet altså Kirsti Hansdtr 1716-1791 og Elias Pedersen c.1727-1810 rundt 1763/64 til Solberg søndre. Elias' fødselsår er ikke helt klart, da han ble oppgitt å være 70 år ved folketellingen 1801 (var da livøremann hos sønnen Nils på Søndre Solberg), mens han ifølge begravelsesinnførselen fra 1810 var hele 88 år (bosted Solberg). 1726/1727 er et kompromiss ... Elias Pedersen og Kirsti Hansdtrs familie (sønner) er nærmere omtalt under Solberg søndre hvor de bodde fra 1764 til de døde i hhv. 1810 og 1791. De neste brukerne var trolig Søren Iversen 1737-1813 og Maren [Mari] Andersdtr c.1740-ett.1801. I 1763/64 ble nemlig Maren Andersdtr Tømte (navnet litt utydelig) forlovet/gift med Søren Iversen. Dette paret var trolig på Tømte 1763-1765. Søren var sønn av Iver Pedersen Kjelsaas i Sørkedalen og bodde v/manntallet 1762 hos moren Marte Nilsdtr og stefaren Peder Nilsen på Ringerike i Sørkedalen. Fra 1767 finner vi Søren og Maren på Aamodt, og 1770 får de en 3-årig bygselsseddel på den ene halvdelen av Aamodt, utstedt av Madam Mathia Leuch, Bogstad-godsets daværende eier. Ekteparet Søren og Maren var på Aamodt (søndre) også ved folketellingen 1801. Det er mulig at Søren Iversen gjorde et "bytte" med neste bruker ...., ...for det var nemlig Amund Jonsen, c.1704-1782 og han var på Aamodt fram til nettopp 1767! Om Amund og hans kone Maria Eriksdtrs (c.1724-1773) bakgrunn, se Aamodt søndre. Amund var godt opp i årene da han kom til Tømte (60-65 år), mens kona var omkring 20 år yngre. Ingen av deres felles barn vokste opp. Sønnen Jon døde som spebarn allerede i 1767 og i tillegg døde 2 barn før de ble født, i hhv. 1761 (ufrivillig abort) og 1763 (dødfødt). Ekstraskattene 1770 og 1772 viser at Amund m/hustru da var oppsitter. Maria døde på Tømte 1773, 49 år gml. og Amund døde 78 år gml. i 1782 - også han på Tømte. Det er Amund og Marias barn fra tidligere forhold som skaper litt uklarhet. Ved manntallet 1762 bodde sønnen Erik Amundsen hos dem på Aamodt. Erik må ha vært over 12 år (f.1750 eller tidligere) da det bare er personer over 12 år som listes i dette manntallet. Det betyr trolig at Erik var født utenfor ekteskap da faren kalles ungkar ved vielsen med Maria 1761 (men det kan jo være feil). Uansett; i 1777 blir et 3 dager gammelt barn (Kirsti) begravet (ref. Aker kirkebok). I kommentaren står det at moren Kirsti Torkelsdtr ("hos Mons Petersen på Sagene?") ble besvangret på Tømte av Erik Amundsen. Det kan absolutt være Amund Jonsens sønn. Den eneste "Erik Amundsen" som er funnet konfirmert i Aker er Eric Amundsen fra Grefsen høsten 1767, 17 år gml. Også Maria Eriksdtr hadde et barn født utenfor ekteskap. Som 30-åring i 1754 ble hun mor til en sønn - Erik. Faren var den kjente "rundbrenneren" Gulbrand Markussen, trolig sønn av Markus Larsen Holtet. Samme år fikk Gulbrand også et barn til utenfor ekteskap med Anne Zachariasdtr Grøttum. Erik Gulbrandsen bodde på Tømte da han ble konfirmert 16 år gammel våren 1770. 1779 blir så den samme Erik Gulbrandsen Tømte far til en sønn Ellev født utenfor ekteskap. Moren var den kun 15-årige Marte Jakobsdtr. Saken ble ekstra tragisk fordi den unge Marte døde som følge av fødselen. Det står i kirkeboken at dette var Eriks 2. leiermål. Vet foreløpig ikke hva som skjedde med barnet, men han er ikke funnet konfirmert i Aker. Samme år må Erik ha giftet seg, for i 1780 får han (som gift) en datter, Anne Maria, med Mari Jonsdtr (Iversdtr?). De bodde da på Tømte. De får en sønn Anders i 1782, men da er ikke bosted oppgitt (men fadderne er bl.a. fra Pinslie). Siden hører man ikke mer om dem. Nye brukere dukker opp i 1783 og da ifm. et skifte! Skiftet var på Tømte og den avdøde var Mari Hansdtr 1742-1783. Enkemann var Kristoffer Mortensen 1756-1817. Det var ingen barn, så derfor arvet Maris mor og halvsøsken. Moren var Synne [Signe] Jensdtr fra nedre Lyse og halvsøsknene var morens barn fra ekteskapene med hhv. Gulbrand Pedersen Lyse og Ole Nilsen Lyse; Jens Gulbrandsen Vestre Hullet, Ole Gulbrandsen Aarnes, Nils Olsen (senere bruker på nedre Lyse) og tvillingene Gulbrand Olsen og Mari Olsdtr. Selv var Mari datter av morens 1.ekteskap med Hans Andersen og var født på Voksen-eie i 1742. Kristoffer Mortensen var sønn av Morten Zachariassen Grøttum. De giftet seg året før - i 1782 - og på det tidspunkt bodde begge på sine "hjemplasser" Lyse og Grøttum. Det kan virke som en merkelig "match" da Mari var 14 år eldre enn Kristoffer (som for øvrig var født på Kjelsaas i Sørkedalen i 1756 i den perioden familien bodde der). Mari var heller ikke enke, men fortsatt "pige" (hadde altså ikke vært gift tidligere) i en alder av 39-40 år. Kristoffer Mortensen ble 1785 gift på nytt og da bodde både han og bruden på Østre Hullet. Kona - Kirsti Gulbrandsdtr - var enke etter den forrige brukeren på Østre Hullet Jens Arnesen (som i sin tur var født på Tømte og var sønn av Arne Eriksen, en av de tidligere brukerne på Tømte). Kirsti var 15-16 år eldre enn Kristoffer. Det ble Kristoffer Mortensens 5 år eldre bror - Zacharias Mortensen 1751-1813 - som overtok som bruker på Tømte. Han og kona Anne Pedersdtr nevnes første gang til Tømte i 1784. De ble gift 1776 og hadde tidligere bodd hans hjemplass Grøttum (-eie) 1777, 1779 og 1781. Anne Pedersdtr 1752-c.1840 var datter av Peder Olsen Pinslie. Ekteparet Zacharias og Anne ble lenge på Tømte og var blant annet oppsittere/leilendinger ved folketellingen 1801. Zacharias Mortensen døde på Tømte i 1813 og Anne Pedersdtr var 1832 og 1836 enke og livørekone hos sønnen Jens Zachariassen (som død 1832) og sønnens kone Mari Pedersdtr på Tømte. Av Zacharias og Annes minst 7 barn fikk i all fall 4 en del etterslekt;
Zacharias og Annes sønn Jens Zachariassen 1787-c.1832 overtok altså bygselen på Tømte etter foreldrene. Jens var gm. Mari Pedersdtr c.1790-1869, som trolig (men ikke verifisert) var datter av Peder Axelsen på Venner, senere Berger. Peder Axelsens datter med samme navn, født 1790 passer i hvert fall aldersmessig meget bra. Dessuten er det et poeng at Jens' og Maris sønn Zakarias i 1836 var tjenestegutt på Berger (hvor Peder Axelsen og kona Ellen Pedersdtr da bodde). Det var skifte etter Jens Zachariassen på Tømte 6.11.1832. Enken Mari Pedersdtr drev plassen alene som "leilendingsenke" i 1834, 1836 og 1843. Mari døde 1869 på Grøttumsbraaten der hun også bodde 1861 og 1865. Sønnen Hans Jensen var husmann på Grøttumsbraaten.. Jens Zachariassen og Mari Pedersdtr fikk minst 6 barn, alle sønner. Ingen av sønnene ser ut til å ha overtatt Tømte (i tilfelle var det i perioden mellom 1843 og 1861 hvor min informasjon er mangelfull);
Alle disse plassene var husmannsplasser og ga etter alt og dømme dårligere livbergingsmuligheter enn Tømte. Man kan spekulere på hvorfor ingen av dem overtok leilendingsbruket Tømte? For årene mellom manntallene 1843 og 1861 er informasjonen litt mangelfull. Imidlertid gir skoleprotokollene for Sørkedalen (avskrift ved Kaare Finnerud) et spor. Der finner man nemlig Martine 1832-, Johan 1834- og Andreas 1836- Mortensen nevnt til Tømte i årene 1846 og 1850. Deres foreldre var Morten Jensen c.1803- og Eli Knutsdtr c.1796-ett.1875, datter av sagmester Knut Knutsen på Grini-eie i Østre Bærum. Denne familien hadde fra slutten av 1820-årene og fram til minst 1843 vært på Grøttum-eie, hvilket etter all sannsynlighet vil si den senere plassen Smedstua. Morten Jensen var nemlig smed og hans yrke ga trolig navn til plassen. Morten Jensen var sønn av Jens Mortensen 1767-, leilending på Grøttum og onkel til Jens Zachariassen 1787-c.1832, forrige bruker på Tømte. Det er uklart om Morten Jensen og Eli Knutsdtr var leilendinger eller inderster på Tømte i denne perioden. Et poeng som tyder på at de faktisk var leilendinger var deres bosted i 1865. Da finner vi nemlig familien igjen som leilendinger på nedre Nordby i Østre Bærum. En ganske stor plass ut fra husdyrbeholdningen; 4 hester, 12 storfe, 10 sauer og 1 svin, i tillegg til dyrking av bygg, havre, erter og poteter. Mer om denne familien under Smedstua u/Grøttum. I 1861 var det en annen familie som drev Tømte, nemlig Anders Gulbrandsen 1817-1888 og Dorte Karine Pedersdtr 1815-1894. Anders var nest yngste sønn av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra øvre Gran (de hadde minst 9 barn), mens Dorte Karine var datter av Peder Jensen Sandbraaten. Anders og Dorte Karine ble gift på slutten av 1830-tallet og bodde de første årene som inderster hos hennes familie på Sandbraaten. Faktisk ganske lenge, de nevnes til Sanbraaten fra 1839 til minst 1855. Fra 1861 (eller ev. tidligere) og til Anders døde i 1888 var de på Tømte. Dorte Karine døde på Brenna i 1894 (sikkert hos datteren Julie Andersdtr som var leilendingskone på Brenna). Anders og Dorte Karine hadde disse barna ...
Det var altså Anders og Dorte Karines sønn Kristian Andersen 1854-ett.1935 som overtok etter foreldrene som leilending på Tømte. Kristian var gm. Ingeborg Andreasdtr 1857-ett.1922, datter av den kjente "Gammelsmeden" (ref. Holtvedts Sørkedalshistorier) - Andreas Pedersen på Sme'Aamodt. De var på Tømte som leilendinger ved manntall/folketellinger i 1891, 1900, 1907, 1917 og 1922, men bodde også på Tømte som inderster 1877-1879. Ingeborg selv kalles "mor Tømte" i Holtvedts "Sørkedalshistorier". I 1935 var Kristian enkemann og pensjonist hos sønnen Kristian Asbjørn Kristiansen på Tømte. Kristian og Ingeborg hadde mange barn, hvorav usedvanlig mange tvillingpar. Faktisk hele 4 par med tvillinger! - i tillegg til 5 barn som ikke var tvillinger ...De fleste av barna ble gift og fikk i sin tur mange barn. Det finnes derfor mange etterkommere!
|