Plasser og brukere:

Tangen er en av de større gårdene i Sørkedalen. Gården er ofte skrevet Bjertnes eller Bierthnes bl.a. i matriklene, men benevnes alltid (uten unntak) Tangen i kirkebøkene. Om navnet Tangen / Bjertnes (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne")

Tangen (Bierthnis Øde) er nevnt under Ris i en kongsjordebok fra 1617. Landskylden var 8 skilling. 

Fra skattematrikkelen 1647: Olluff Bæstun. Ko. Ma. eyger, byger och schylder 1 schiphd. malt, sampt aff Biertnæs øddegr. schylder 1/2 dr.Jngen medeiger. Skatt = 2 1/2 daler. Tangen (Bjertnes) var altså ødegaard og listes under den ene Bestum-gården. Røa søndre- og mellom ble for øvrig tilsvarende listet under den andre Bestum-gården. Begge Bestum-gårdene var den gang fullgårder - altså av høyeste skatteklasse. Røa nordre, Ringerike, Strøm mfl. var også ødegaarder, men er ført opp som egne innførsler. Det er vel derfor mulig at det ikke var en egen bruker av Tangen i 1647, men at gården ble brukt av Ole (Oluf) Bestums familie. For andre gårder (f.eks. Solberg som er listet under Smedstad) er det imidlertid brukt betegnelsen "bruges under" og da er det jo helt klart at gården ikke hadde en egen bruker.

Tangen var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen. 

I 1661 (skifte) og ved manntallene 1663/64 og 1666 nevnes Bjertnes (Tangen). Oppsitteren var ved alle anledninger Ole Finnsen (mer om Ole lenger ned). Det var for øvrig bare 1 oppsitter og ingen husmenn på Tangen i 1666.

Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister en oppsitter og en husmann på Tangen. Altså en endring fra 1666.

Ved matrikkelen 1723 var Tangen (Bjertnes) eid av "Madam Leuch" og hadde 1 oppsitter og 1 husmann. Det var "1 hæst, 8 creaturer, 5 souer, 4 gieder" på gården. Litt uklart om det inkluderer husmannsplassen, men det er lite trolig. Dette betyr at Tangen hadde et betydelig husdyrhold ift. de fleste andre plasser i Sørkedalen. Husmannsplassen det refereres til var muligens Braaten, da det er den eneste plassen som listes under Tangen ved husmannstellingen 1771 (men det er ikke sikkert, se diskusjon under). Ved ekstraskattene 1770 og 1772 listes kun 2 oppsittere og deres hustruer - ingen husmenn - men det kan jo skyldes at de slapp ekstraskatten ...

En del plasser - spesielt Braaten, men også andre, kan man helt klart argumentere for at hører "mer" hjemme under Tangen enn under Bogstad. Det blir imidlertid mer av akademisk interesse siden eieren fra 1649 var den samme for begge gårder og alle underliggende plasser.

Spesielt forvirrende er folketellingen 1801 som lister en lang rekke (8) husmannsplasser (dessverre ikke navngitt) under Tangen og gir dermed en illusjon av "storgård". Noe av det samme er tilfelle med Strøm i 1865. Dette kan imidlertid ikke vektlegges da leilendingen(e) på Tangen etter alt og dømme var i samme situasjon overfor sin landherre uansett om han plutselig satt på en slags slik kunstig "storgård".

Om bruk og plasser på Tangen, og noen antagelser i Hauges bok om Bogstad ...

[hovedmeny Tangen]

Kronologisk brukeroversikt

Ole Finnsen 1661-c.1690,
Aase Kristoffersdtr enke, c.1690-1693,
Finn Olsen c.1705-1736,
Gulbrand Eriksen 1729-1773

Tangen, hovedbruket

Det er på Tangen det første skiftet i Sørkedalen er registrert. Det var i 1661 og skiftet var etter Marie Bjørnsdtr. I skiftet kommer det frem at at Marie (Mari) hadde vært gm. 1) Paal [Povel] og nå var gm. 2) Ole Finnsen c.1606-c.1690. Ole var altså enkemann. Dette stemmer bra med manntallet 1666 hvor oppsitter på Tangen var Ole 60 år (ingen sønner eller husmenn). Et problem med skiftet 1661 er imidlertid at det ikke fremgår om Maris 2 arvinger var barn av Paal eller av Ole. Barna het Karen og Hans og Karen [Kari] oppgis å være gm. en Ole Kristoffersen. Trolig var de barn av Maris 1.ektemann Paal, siden de ikke nevnes ved skiftet etter Ole Finnsen i 1690 (men de kan jo ha dødd før den tid). Ole Finnsen må uansett (inntil videre) regnes som første bruker på Tangen da vi ikke vet om kona og hennes 1.ektemann da bodde på Tangen. Mari Bjørnsdtrs barn (trolig med 1. ektemann Paal); 

• Kari Paalsdtr, før 1640-ett.1661, oppgis å være gm. Ole Kristoffersen ved skiftet etter moren på Tangen 1661. Ellers ukjent.
• Hans Paalsen, alder ikke oppgitt v/skiftet etter moren på Tangen 1661. Ellers ukjent.

For perioden 1660-1688 har ikke Torill Lund Karlsvik funnet noen personer med kobling til Tangen/Bjertnes i sine avskrifter av dåpsinnførsler fra de gamle kirkebøkene for Aker. Det er påfallende, men det finnes mange innførsler som ikke er knyttet til noe stedsnavn. Kanskje det er årsaken?

Neste informasjon om Tangen er derfor fra 1690 da det var skifte etter Ole Finnsen. Enke var Aase Kristoffersdtr (født før 1640, død c.1705). Den samme Aase Kristoffersdtr - da kalt Aase Tangen - nevnes for øvrig som debitor ved skiftet etter Peder Leuch - Bogstad-godsets eier - i 1693. I 1705 var det skifte på Tangen etter Aase Kristoffersdtr tidligere gm. Ole Finnsen. Ole Finnsen og Aase Kristoffersdtr hadde følgende barn som var i live v/skiftene etter ekteparet i hhv. 1690 og 1705;

• Mari [Maren] Olsdtr c.1660-c.1715, ble sikkert oppkalt etter farens 1.kone - Mari[e] Bjørnsdtr. Ved skiftet etter faren på Tangen 1690 var Mari allerede gm. Kristoffer Hansen og bør da ha vært minst 20 år. Man kan anta at Mari trolig må ha vært født omkring 1660. Det er en antagelse ut fra flere forhold: hun etterlot seg en 28 år gml. sønn og en 10-årig datter da hun døde (ref. skifte etter Mari på Tangen 1714, men siden sønnen døde 70 år gml. i 1736 betyr det at 28 år i 1714 kanskje var for høyt). Det var dessuten skifte etter farens første kone 1661, og det er derfor sannsynlig at Maris foreldre ble gift kort tid før dette. Kristoffer Hansen og Mari Olsdtr ble trolig brukere på Tangen på et eller annet tidspunkt etter at hennes far Ole Finnsen døde (de var der bl.a. 1711), og er derfor omtalt nærmere nedenfor. Det var imidlertid ikke på hovedbruket på Tangen, men på et mindre bruk. Har gjort antagelsen at de ble brukere på Tangen vestre (se der for mer informasjon).
• Finn Olsen c.1666-1736, eldste sønn og 1.arving ved skiftene etter foreldrene 1690 og 1705. Alder ikke oppgitt ved skiftene men han kalles myndig 1690 (>25 år). Finn ble etter alt og dømme senere bruker på Tangen og er omtalt nærmere nedenfor
• Ole Olsen (født ett.1667 men før 1690, død før 1705), var "umyndig" ved skiftet etter faren 1690. Nevnes ikke ved skiftet etter moren 1705 og må derfor antas å være død før den tid.

Finn Olsen c.1662-1736, sønn av Ole Finnsen Tangen og onkel til Hans Kristoffersen som er omtalt under Tangen vestre, var bruker på Tangen i første halvdel av 1700-tallet. Han listes som oppsitter ved ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig). Sammen med ham bodde kona og 2 fosterbarn. Samtidig drev svogeren Kristoffer Hansen og senere dennes sønn Hans Kristoffersen det mindre bruket (husmannsplassen). Det mangler riktignok direkte informasjon om Finn Olsen Tangen i perioden mellom 1711 og 1727 (da Finn Olsen nevnes som leilending på Tangen). Imidlertid er en Aase Tangen nevnt ved noen anledninger; i 1719, 1729 og 1733, og da en Aase Arnesdtr c.1677-1747 døde 70 år gml. som enke på Tangen i 1747, er det ikke urimelig å anta at hun tidligere kan ha vært gm. Finn Olsen Tangen. Ingen barn er kjent. Aases far het altså Arne, og det kan indikere at hun kan ha vært datter av Arne på nabogården Strøm (men dette er altså usikkert). Arne var på Strøm fra minst 1674 til 1698 og fikk ifølge Aker kirkebok en datter i 1677 (ikke navngitt). Arne Strøm var etter alt og dømme far til de mange Arnesen-sønnene som nevnes i et skifte på Grini i Østre Bærum 1752.  3 av Arnesen-brødrene hadde tilknytning til Sørkedalen, 2 til Strøm og 1 til Pinslie (se skifte etter Jon Arnesen på Grini i 1752), de øvrige 2 i Østre Bærum. Ingen Aase Arnesdtr nevnes i det skiftet, men hun var jo allerede død 5 år tidligere (1747). Hvis hun døde uten livsarvinger var det derfor naturlig å utelate henne fra skiftet.

Fra 1729 var ekteparet Gulbrand Eriksen c.1700-1773 og Mari Paalsdtr c.1705-1766 på Tangen. De var på Tangen i 35-45 år, faktisk helt til de døde i hhv. 1773 og 1765, og nevnes bl.a. som de eneste leilendingene på Tangen ved manntallet 1762. Yngvar Hauge nevner i boken "Bogstad 1649-1775" at Gulbrand Eriksen Tangen i 1735 inngikk bygselskontrakt på Tangen med Karen Müller (daværende eier av Bogstad-godset) på 10 1/2 lispund mel og 2 mark i penger. Istedenfor melet skulle Gulbrand betale 1 bismerpund (eller 6 kg. smør) om året i avgift. I tillegg måtte han holde husene i hevd. Gulbrand Eriksen var sønn av Erik Arnesen Pinslie og Mari datter av Paal Aslaksen Aarnes. Dette åpner for en mulig familiær kobling til de forrige brukerne. Hvis det var slik at Aase Arnesdtr var datter av Lars Strøm var hun også søster av Erik Arnesen Pinslie, og det vil dermed bety at Gulbrand Eriksen var hennes nevø. Kanskje litt søkt og (om ikke annet) vanskelig å verifisere, men det gir i tilfelle en god grunn for at Gulbrand og Mari kom til Tangen. Tangen var en av de absolutt største leilendingsbrukene i dalen og derfor ettertraktet. Det blir derfor viktig å se på årsaker til hvorfor personer tilsynelatende uten åpenbare relasjoner til en gård, fikk overta bygselen. Gulbrand og Mari fikk mange barn og har gjennom flere av barna mange etterkommere;

• Kari Gulbrandsdtr c.1729-1765, konfirmert våren 1745 fra Tangen, men alder ikke oppgitt. Nevnt som død ved skiftet etter moren Mari Paalsdtr på Tangen 1766. Hadde vært gm. Lars Andersen på Eik i Østre Bærum og etterlot seg 4 barn. Kari ble gm. Lars Andersen i 1752. De bodde 1754-1757 på Tangen og 1758-1760 på Aarnes. En gang før 1765 hadde de flyttet til Eik i Østre Bærum og der døde Kari 40 år gml. i 1765.
• Erik Gulbrandsen c.1731-før 1766, NB! det er faktisk usikkert om Gulbrand Eriksen Tangen hadde en sønn ved navn Erik. Han burde i tilfelle vært den førstefødte ut i fra navneoppkallingsreglene. Nå nevnes faktisk en Erik Gulbrandsen Tangen ved et par anledninger. Første gang ifm. en konfirmasjon etter påske 1748 og andre gang ifm. en barnedåp 1756 (utenfor ekteskap). Barnet het Marte og barnemoren Siri? Jensdtr? (vanskelig skrift). Ved datterens begravelse sommeren 1757 (dåpsdato oppgitt) så står Poul Gulbrandsen som far (ser det ut til). Hva er riktig? Ingen Erik eller arvinger av ham er nevnt i skiftet etter moren på Tangen 1766. Altså i tilfelle død før 1766. Ifm. barnedåpen 1756 er det opplyst at Erik var soldat i Lif Compagniet. Det bekreftes av rullene for 1756, som viser at han var 24 år og med 2 års tjenestetid. Bosted dessverre uleselig for meg. Et annet poeng er at Erik Gulbrandsen fra Tangen hadde 2 omtrent jevngamle navnebrødre i Sørkedalen som også var hans fettere! (farens søstersønner fra nedre Lyse og Stubberud-eie). Faktisk ble Erik Gulbrandsen Lyse og Erik Gulbrandsen Tangen begge konfirmert våren 1748.
• Paal Gulbrandsen 1733-1785, født på Tangen. Konfirmert fra Tangen 16 år gml. våren 1751. Bodde også på Tangen da han 1763 ble gm. Anne Nilsdtr 1742-1812, datter av Nils Isaksen Hadeland og Tømte i Sørkedalen. Annes bror Isak Nilsen ble for øvrig samme år gm. Paals søster Ragnhild. Paal og Anne ble fra c.1766 de første brukerne på Tangen nordre
• Finn Gulbrandsen 1736-1806, født på Tangen. Konfirmert fra Tangen 16 år gml. våren 1755. Bodde også på Tangen da han ble gm. Kirsti Torgersdtr c.1729-1799 fra Bogstad (ukjent opphav). Finn og Kirsti ble c.1766 de første brukerne på Tangen søndre
• Aase Gulbrandsdtr c.1737-1802, trolig navneoppkalling etter den "gamle" familien på Tangen (Aase Tangen = Aase Kristoffersdtr død 1705). Aase Gulbrandsdtr bodde på Tangen ved konfirmasjonen våren 1755, 15 år gml. og nevnes også 1756 (fadder) og ved vielsen 1760 til Tangen. Aase ble 1760 gm. enkemannen Nils Pedersen på Øvre Lyse
• Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr 1738-før 1741, født på Tangen og trolig død samme sted en gang før 1741 da en søster med samme navn ble født.
• Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr 1741-c.1825, født på Tangen. Bodde også på Tangen da hun 1763 ble gm. 1) Isak Nilsen 1739-1775, sønn av Nils Isaksen fra Hadeland og Tømte. Ragnhilds bror Paal ble samme år gm. søsteren til Isak Nilsen. Ragnhild og Isak bodde først på Tangen, før de fra c.1767 var på Kraaka u/Fossum i Østre Bærum (Tangens nærmeste nabogård i sør, på vestsiden av Bogstadvannet). Der bodde de til Isak døde 1775. Ragnhild ble deretter (1777) gm. 2)  Nils Kristoffersen, sønn av Kristoffer Siversen (Syversen) Langlia, senere Aarnes. Ragnhild og Nils ble etter hvert brukere på det ene bruket på Solberg nordre
• Kirsti Gulbrandsdtr 1745-, født på Tangen og konfirmert fra Tangen 16 år gml. våren 1761. Bodde også på Tangen (hos foreldrene) ved manntallet 1762 og da hun ble gm. "hærløper" Lars Olsen i 1767. Det mangler informasjon om dem ifm. Sørkedalen etter 1767. Lars Olsen var trolig fra Bærum, ref. skifter på Jar i Østre Bærum 1792 (etter Lars Olsen som døde 61 år gml. på Jar sommeren 1792) og på Storengen u/Jar i Østre Bærum 1793 etter, eller rettere sagt ifm. Kirsti Gulbrandsdtr. Skiftet 1793 ble initiert av Kirstis bror Finn Gulbrandsen Tangen og de 2 eldste sønnene. Det er signert av mange Bærumsfolk og har en utypisk karakter. Har problemer med å tolke skriften, men det kan faktisk se ut som om de forsøkte å umyndiggjøre Kirsti pga. "Sindsarmoderlighed" eller noe slikt. Bør sjekkes nærmere! Skiftene 1792/93 viser at Lars og Kirsti hadde 4 barn som da var i live; Ole Larsen c.1767-, Peder Larsen c.1771-, Sille Margrete Larsdtr c.1773- og Gulbrand Larsen c.1775-. 

Etter 1766 ble det 2 hovedbruk på Tangen, Søndre og Nordre. Se derfor Tangen søndre og Tangen nordre for informasjon om senere brukere.

[hovedmeny Tangen]

Kronologisk brukeroversikt

Kristoffer Hansen c.1700-1715?,
Hans Kristoffersen 1733-1743,
Knut Hansen 1733-1741,
Lars Pedersen 1744-1764,
Isak Nilsen 1764-1766,
Nils Gulbrandsen 1768,
Jørgen Rasmussen 1791-1811,

Tangen vestre [nedre] (c.1700 - 1865)

Som det fremgår av innledningen over var det allerede 1723 en husmannsplass under Tangen. Det kunne vært Braaten (u/Bogstad) som nevnes som Tangens eneste husmannsplass 1771, men det stemmer ikke med manntallet 1762 eller kirkebokinnførsler fra 1730-årene og fremover. Det er derfor trolig at det var to bruk på Tangen allerede ganske tidlig - et leilendingsbruk og en husmannsplass. Problemet er at begge plasser, eller rettere sagt personene som bodde på plassene - ble nevnt til Tangen (og ingenting annet). De er altså vanskelig å skille. På 1730/40-tallet nevnes flere familier til Tangen og det må åpenbart ha vært flere bruk/plasser.

Ole Finnsen og Aase Kristoffersdtrs datter, Mari Olsdtr c.1660-c.1714 var gm. Kristoffer Hansen c.1655-ett.1714. Kristoffer Hansen var sønn av Hans Kristoffersen og Dorte Jakobsdtr fra Haug i Østre Bærum. Faren døde 1659 og moren 1662. Kristoffer nevnes i begge skiftene. Bærum bygdebok har en del informasjon om Kristoffers familie. Moren Dorte Jakobsdtr var datter av Jakob Olsen og Guri Jonsdtr som var leilendinger på Valler i Østre Bærum, bl.a ved manntallet 1664, mens Kristoffers farfar bl.a. nevnes som oppsitter på Haug i Østre Bærum i første halvdel av 1600-tallet. Ved skiftet etter Ole Finnsen Tangen i 1690 står det at datteren Mari Olsdtr var gm. Kristoffer Haug i Bærum, og ved skiftet etter Aase Kristoffersdtr i 1705 kalles datterens ektemann Kristoffer Hansen. Mari Olsdtr døde omkring 1714 da det var skifte etter henne på Tangen (enkemann Kristoffer Hansen). Ved ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig), er Finn listet som oppsitter på Tangen mens Kristoffer er husmann.

Det er naturlig å anta at Kristoffer og Mari var brukere på Tangen (siden skiftet ble holdt der 1714), men det var altså ikke på hovedbruket. Det mindre bruket de bodde på ble trolig utskilt fra hovedbruket ved Aase Tangens skifte (1705). Maris mor Aase Tangen nevnes som debitor v/skiftet etter Peder Leuch på Bogstad i 1693 (3 år etter skiftet etter ektemannen) og man må derfor anta at enken Aase fortsatt drev gården på det tidspunkt. Aase døde c.1705 og nye brukere har sikkert overtatt da eller ev. allerede på 1690-tallet. Skoskatten 1711 viser altså at Kristoffer Hansen og Mari Olsdtr var på (etablerte?) det minste Tangen-bruket, mens Maris bror Finn Olsen var på hovedbølet. De var uansett brukere samtidig.

Kristoffer Hansen og Mari Olsdtr hadde følgende barn som nevnes ved skiftet etter Mari Olsdtr 1714 (ut fra den store aldersforskjellen var det sikkert opprinnelig flere!);

• Hans Kristoffersen c.1680-1743, var 28 år ved skiftet etter moren på Tangen 1714, men det er trolig en for lav alder da han ifølge kirkeboken var 70 år gml. da han døde 1743. Sannheten ligger kanskje et sted imellom. Antar da at Hans Kristoffersen Tangen (kun nevnt med fullt navn 1714) er identisk med den Hans Tangen som nevnes flere ganger i 1730-årene og ved sin død 1743 (koblingen Hans Kristoffersen 1714 og Hans Tangen 1730/40-tallet er altså ikke verifisert). Hans overtok trolig som bruker etter foreldrene og er nærmere omtalt nedenfor.
• Malene Kristoffersdtr c.1682-1736, ble ved skiftet etter moren 1714 oppgitt å være gm. Kristoffer Strøm. Det bekreftes av skiftet etter ektemannen Kristoffer Arnesen på Strøm året etter, altså i 1715. Da ble Malene enke med 2 små barn. NB! Malenes omtrentlige fødselsår er basert på alderen ved begravelsen 1736 (54 år). Hun døde som enke på Solberg (der datteren var leilendingskone på det ene Solberg nordre bruket). Bosted Solberg kan jo ev. også innebærer at enken Malene ble gm. en fra Solberg en gang etter 1715 og at familien flyttet dit? Kristoffer og Malene vil bli nærmere omtalt under Strøm. Det er ellers verdt å merke seg at Mari Olsdtr gjennom datteren Aase Kristoffersdtr er den eneste av den "gamle" slekten/familien på Tangen som vi med sikkerhet kan følge videre i nye generasjoner. Aase Kristoffersdtr ble 1.gang gm. Johannes Larsen - sønn av Lars Olsen Solberg - og bodde på Solberg nordre. Da Johannes døde 1739 ble hun gm. Nils Andersen fra Melum - dattersønn av Kristen Jensen som på 1690-tallet var eier av Voksen. Hun ble 3.gang gm. Hans Gjermundsen og kom etter hvert til Bakk.
• Marte Kristoffersdtr c.1704-, var 10 år ved skiftet etter moren på Tangen 1714. En Marte Kristoffersdtr, enke fra Bogstad, ble 1753 gm. Erich Knudsen fra Asker sogn (altså Asker eller Bærum). Det kan ha vært "denne" Marte, men det blir inntil videre kun en mulighet basert på navnelikhet, noenlunde geografisk overensstemmelse, samt statusen "enke" som antyder at hun ikke var helt ung (men det behøver jo ikke å ha vært tilfelle, unge enker er kjent fra andre sammenhenger). Ellers ukjent.

Har gjort antagelsen at det var Hans Kristoffersen som bodde på denne Tangen-plassen i 1720/1730/40-årene. Hans Kristoffersen c.1680-1743, var sønn av Kristoffer Hansen og Malene Olsdtr, og ble trolig bruker på dette Tangen-bruket etter foreldrene. Det er imidlertid vanskelig å fastslå med sikkerhet! Den eneste tilgjengelige informasjonen om den Hans Kristoffersen (utenom skiftet etter moren Malene Olsdtr i 1714), er nemlig noen referanser til Hans Tangen på 1730/40-tallet (samt en gang i 1720). Hans ble forlovet/gm. Inger Gulbrandsdtr (c.1687-1737) i 1733/34, men da Hans Tangens datter Aase døde 15 år gml. i 1738, må han ha vært gift før (kanskje flere ganger?). Hans Tangen selv døde som enkemann 70 år gml. i 1743 og "Hans Tangens kone" Inger Gulbrandsdtr 50 år gml. i 1737. Det er sannsynlig at det var samme mann som ved skiftet 1714, men det er altså ikke verifisert. Datterens navn Aase tyder jo også helt klart på slektskap. Hans Kristoffersen hadde altså minst 1 barn i sitt første ekteskap (ukjent kone). Mener det er sannsynlig at også neste brukers kone - Mari Hansdtr født c.1715- var datter av Hans Kristoffersen, men det er vanskelig å bevise. 

• Mari Hansdtr c.1715-ett.1759, nevnes til Tangen ved vielsen m/Knut Hansen (før 1713-ett.1759) i 1733. De overtok trolig som brukere på denne delen Tangen etter Hans Kristoffersen og er omtalt nærmere nedenfor. NB! Det er ikke verifisert at Mari var datter av Hans Kristoffersen Tangen
• Aase Hansdtr c.1723-1738, var 15 år da hun døde på Tangen 1738. Kalles da Hans Tangens datter. Det er derfor ikke verifisert at Aase var datter av Hans Kristoffersen Tangen.

Ekteparet Knut Hansen (før 1713-ett.1759) og Mari Hansdtr c.1715-ett.1759 var også på Tangen i perioden 1733-1741. De, eller ev. bare hun, nevnes til Tangen allerede ved vielsen 1733. De bodde altså på Tangen i samme periode som Hans Tangen og Inger Gulbrandsdtr. Det er vel rimelig å anta at enten Knut Hansen eller kona Mari Hansdtr var barn av Hans Kristoffersen Tangen? Trolig var det Mari, da Hans Kristoffersens mor het Mari. Aldersmessig passer det også bra. I tillegg kommer det faktum at to av Knut og Maris mange barn het hhv. Aase og Kristoffer, to sentrale navn i de foregående generasjonene på Tangen. Fra 1743 finner vi igjen dette ekteparet på Venner, trolig som leilendinger, altså en forbedring i forhold til dette Tangen-bruket som trolig var i grenseland mot husmannsplass. De flyttet antagelig fra Venner og Sørkedalen omkring 1760, kanskje fra Aker også, da det er få av barna som ser ut til å være konfirmert der. Knut Hansen og Mari Hansdtr fikk som nevnt mange barn. Av de følgende barna er alle (bortsett fra eldstemann) "sikre" i betydningen av at de kan identifiseres som barn av Knut og Mari;

• Hans Knutsen c.1735-, konfirmert 17 år gml. fra Venner høsten 1753. Trolig samme Ole Knutsen som nevnes til Venner ved en vielse 1755 med Anne Olsdtr c.1731-, datter av Ole Nilsen Brenna. Ekteparet bodde mange ulike plasser 1755-1775; Dølebraaten, Venner, Stubberud, Ullern-eie, Hadeland i Sørkedalen, Blindern-eie og Voksen-eie. Understreker at det altså ikke er verifisert at Hans Knutsen og Mari Hansdtr hadde en sønn ved navn Hans, men ut fra sammenhengen virker det svært sannsynlig (navneoppkalling, bosted, alder)
• Ole Knutsen 1737-1812, født på Tangen. Konfirmert 19 år gml. fra Venner etter nyttår 1757. Trolig identisk med den Ole Knutsen som 1764 ble gm. Kari Gulbrandstr Lyse 1743-1820, datter av Gulbrand Nilsen nedre Lyse. De bodde på 1760-tallet på Blinderseter/-skog (se Slaktern) og fra 1771 på Kjelsaas u/Lyse. Men det er altså ikke verifisert at det var "denne" Ole Knudsen som ble gm. Kari Gulbrandsdtr Lyse.
• Aase Knutsdtr 1740-1741, født og død på Tangen. Trolig oppkalt etter den sannsynlige oldemoren Aase Kristoffersdtr Tangen, og/eller etter tanten Aase Hansdtr
• Kristoffer Knutsen 1743-, født på Venner. Kanskje identisk med den Christopher Knudsen som ble konfirmert fra Ullern i Aker våren 1762 (alder ikke oppgitt)? Ellers ukjent
• Nils Knutsen 1745-, født på Venner, ellers ukjent (blant annet ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet)
• Aase Knutsdtr 1748-, fødested kun oppgitt som Sørkedalen (utydelig skrift ifm. dåpsinnførselen). Ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet)
• Axel Knutsen 1750-, født på Venner. Ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet, hvis han da ikke er identisk med 15-åringen ved samme navn som ble konfirmert fra Ammerud i Østre Aker våren 1767?
• Anne Knutsdtr 1752-, født på Venner. Ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet, hvis hun da ikke er identisk med 16 1/2 år gml. Anne Knudsdtr som ble konfirmert fra Lille-Frøen i Vestre Aker våren 1769?
• Johannes Knutsen 1754-, født på Venner, ellers ukjent (blant annet ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet)
• Jon Knutsen 1757-1757, født og død på Venner
• Jon Knutsen 1759-, født på Venner, ellers ukjent (blant annet ikke funnet konfirmert i Aker, ref. avskriftene på Digitalarkivet)

Neste bruker kom til plassen i første halvdel av 1740-tallet (nevnt til Tangen 1.gang 1744). Det var Lars Pedersen c.1707-1764, sønn av Peder Hansen nedre Lyse. Lars var på Holtet i Sørkedalen 1733-1737 i sitt 1.ekteskap med Gunnhild Paalsdtr c.1707-1737, datter av Paal Aslaksen Aarnes. Lars og Gunnhilds 3 døtre er ført opp under Holtet. Lars bodde også på Holtet 1738 da han ble gm. Marte Hansdtr c.1705-1751, trolig datter av Hans Tostensen Braaten u/Voksen. Pussig nok er vielsen registrert i både Asker (Haslum kirke) og Aker. I Asker kirkebok (men Ikke i Aker) er "cautionistene" (forloverne) også oppgitt. De var Gulbrand [Jensen] Fossum og Even Hansen Woxen. Kombinasjonen av Even Hansen Voksen som forlover og opplysninger fra skiftet etter Hans Tostensen på Braaten u/Voksen i 1735 gjør det sannsynlig at hun var fra Voksenbraaten. Ved skiftet etter Hans i 1735 var nemlig Even Hansen og Marte Hansdtr to av arvingene. Det er imidlertid et aldersavvik ifm skiftet 1735 (34 år) og Martes begravelse 1751 (44 år) som gjør antagelsen mindre sikker.

Lars og Marte var 1742 på Bogstad-eie (og det kan jo både bety både Tangen og Holtet, men mest sannsynlig det sistnevnte). Fra 1744 var de altså på Tangen og der bodde de også da Marte Hansdtr døde 1751 (skifte på Tangen 1752). De kom altså til dette Tangen-bruket kort tid etter at Hans Knutsen og Mari Hansdtr flyttet til Venner og etter at Hans Kristoffersen Tangen døde 1743. Lars Pedersen og Marte Hansdtr hadde disse barna;

• Gunnhild Larsdtr 1739-, født på Holtet, og oppkalt etter farens forrige kone - Gunnhild Paalsdtr. Var 12 år ved skiftet etter moren 1752. Konfirmert 16 år gml. fra Tangen høsten 1755. Ved skiftet etter faren 1764 så oppgis hun å være "tiener hos Madam Pohlman paa Sandager"
• Mari Larsdtr 1742-, født på Bogstad-eie. Antagelig oppkalt etter mormoren Mari Nilsdtr Braaten u/Voksen. Mari var 9 år ved skiftet etter moren 1752. Konfirmert fra Tangen 16 år gml. våren 1758. Bodde hos faren og stemoren på Tangen v/manntallet 1762. Alder ikke oppgitt ved skiftet etter faren 1764. Kan ut fra navn og alder være identisk (ikke bekreftet) med Mari Larsdtr fra Stubberud som 1786/87 ble forlovet/gm. enkemannen Erik Brynildsen Aspeskog. "Den" Mari Larsdtr var ved folketellingen 1801 60 år enke og livørekone hos stesønnen Nils Eriksen på Aspeskog. 
• Peder Larsen 1744-før 1752, født på Tangen. Oppkalt etter farfaren Peder Hansen nedre Lyse. Peder er ikke nevnt ved skiftene etter foreldrene 1752 og 1764 og må derfor antas å være død før den tid.
• Hans Larsen 1747-, født på Tangen. Var hhv. 4 1/2 år og 16 år ved skiftene etter foreldrene 1752 og 1764. Bodde ved manntallet 1762 hos faren og stemoren på Tangen. Trolig identisk med den Hans Larsen som ble konfirmert 18 år gml. fra Ringerike i Sørkedalen våren 1766. Ellers ukjent
• Ingeborg Larsdtr 1750-, født på Tangen. Var bare 1 år ved skiftet etter moren på Tangen 1752. Alder ikke oppgitt ved skiftet etter faren 1764

Lars Pedersen Tangen ble deretter (i 1761) gift på nytt med enken Ellen [Eli] Pedersdtr (ukjent opphav og fødselsår). Det står ingenting om hennes bosted ifm vielsesinnførselen i kirkeboken. De nevnes ved manntallet 1762 som husmannsfolk under Tangen. I 1763, et år før Lars Pedersen døde, fikk de sønnen Peder på Tangen;

• Peder Larsen 1763-, født på Tangen og nevnt ved skiftet etter faren på Tangen 1764. Ellers ukjent.

Lars Pedersen døde i 1764 og samme år ble det holdt skifte etter ham på Tangen. 3 barn fra 1.ekteskap, 4 fra 2.ekteskap og 1 fra 3.ekteskap var arvinger. Enke var Elie (Ellen) Pedersdtr. Vet ikke hvor det ble av Ellen Pedersdtr eller når hun døde.

Fra 1763/64-1766 bodde kanskje Isak Nilsen 1739-1775, sønn av Nils Isaksen Hadeland -> Tømte, og Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr 1741-c.1825 på denne Tangen-plassen, men like sannsynlig var de inderster hos Ragnhilds far Gulbrand Eriksen på hovedbruket på Tangen. Isak og Ragnhild ble gift 1763 og flyttet 1767/68 fra Tangen til Kraaka u/Fossum (Tangens nærmeste nabo, som ligger på sørvestsiden av Bogstad-vannet, men i Bærum kommune). De var på Kraaka bla. ved husmannstellingen 1771 og da Isak døde bare 35 år gml. i 1775. Skiftet etter ham på "Kraagerøe u/Bogstad i Østre Bærum" (!) samme høst viste at Ragnhild var enke og datteren Mari 9 år eneste barn. Boet var netto på c.123 riksdaler. Isak og Ragnhild hadde 2 døtre, men bare én vokste opp, hun fikk til gjengjeld en stor etterslekt (har registrert ca.630 personer);

• Mari [Maren] Isaksdtr 1764-1764, hjemmedøpt og død på Tangen bare 4 dager gml.
• [dødfødt datter begravet fra Tangen 27.5.1765]
• Mari [Maren] Isaksdtr 1766-1811, født på Tangen, konfirmert fra Aarnes våren 1781, 15 år gml. Moren Ragnhild Gulbrandsdtr ble 2.gang gm. Nils Kristoffersen Aarnes og flyttet etter hvert til Solberg nordre. Der bodde Mari da hun 1786 ble gm. Anders Pedersen 1760-c.1835, sønn av Peder Iversen på Aamodt nordre (tidligere Kjelsaas u/Lyse). Anders og Mari drev det ene bruket på Aamodt nordre til Mari døde 1811. 4 av deres sønner ble gift og 3 av dem fikk betydelig etterslekt i Sørkedalen
• [dødfødt sønn begravet fra Kraaka 1768]

Fra muligens 1766 (verifisert fra 1768) bodde ekteparet Nils Gulbrandsen c.1729-1802, sønn av Gulbrand Nilsen nedre Lyse og Marte Larsdtr c.1731-1802 på plassen. De er beskrevet i innledningen ovenfor, men det kan gjentas at de ble gift 1754 og at Marte var datter av  Lars Pedersen, forrige bruker på "denne" delen Tangen (og for øvrig trolig født på Holtet u/Bogstad). Nils og Marte var i tillegg begge to (!) søskenbarn av Gulbrand Eriksen Tangens sønner Finn og Paal, som omtrent samtidig overtok hver sin del av Tangen (se nordre og søndre. Nils Gulbrandsen og Marte Larsdtr bodde de 10 første årene av sitt ekteskap mange steder i Sørkedalen, før de kom til denne Tangen-plassen. Ved ekstraskatten 1770 må Nils Tangen betale skatt, mens han ikke er nevnt ved ekstraskatten 1772 (for lite skatteverdig kanskje?). Alt tyder uansett på at de var på samme plass fra 1766-1802. Nils og Marte hadde barna...

• Gunnhild Nilsdtr 1755-før 1832, født på morens hjemplass Tangen. Der var hun også som 16-åring ved konfirmasjonen høsten 1771, og ved vielsen 1790 med Ole Larsen 1762-ett.1843, sønn av Lars Olsen Hadeland. De overtok som oppsittere på Hadeland etter hans foreldre på slutten av 1790-tallet, og drev plassen til sønnen Jon Olsen overtok. Ole Larsen var enke- og livøremann på Hadeland 1832-1843.
• Marte Nilsdtr 1757-1806, født på farens hjemplass Lyse. Konfirmert fra Tangen 17 år gml. våren 1775. Bodde også på Tangen da hun 1781 ble gm. "Dragon" Arne Jakobsen 1754-1819, sønn av Jakob Tostensen husmann fra Østre Bærum (se Stein i Østre Bærum for kommentar). Arne og Marte bodde på Tangen 1784-85 og på Fossum-eie i Østre Bærum minst 1801-1806/1819. Arne var tømmermann 1801. Martes yngre bror Gulbrand Nilsen ble gm. Arnes yngre søster Margrete Jakobsdtr
• Lars Nilsen 1760-, født på Lyse og konfirmert fra Tangen 16 1/2 år gml. våren 1779. Var fadder i barnedåp hos søsteren Marte på Tangen 1785. Ellers ukjent.
• Berte Nilsdtr 1762-, født på Aarnes. Familien var samme år oppsittere på det ene Aarnes-bruket ved manntallet 1762. Konfirmert 15 1/4 år gml. fra Tangen våren 1778. Ble gm. Jørgen Rasmussen 1754-, sønn av Rasmus Olsen Melum u/Voksen. Jørgen og Berte overtok på 1790-tallet denne Tangen-plassen og nevnes som husmannsfolk bl.a. ved folketellingen 1801, med hennes foreldrene som livørefolk. Se nedenfor for mer informasjon.
• Gulbrand Nilsen 1764-c.1840, født på Lyse, konfirmert 16 år gml. fra Tangen våren 1781. Ble 1796 i Garnisonsmenigheten gm. Margrete Jakobsdtr 1764-c.1840, datter av Jakob Tostensen husmann fra Østre Bærum (se Stein i Østre Bærum for kommentar). Gulbrands eldre søster Marte Nilsdtr var tidligere blitt gm. Margretes eldre bror Arne Jakobsen (se over). Gulbrand og Margrete ble fra c.1800 brukere på Holtet u/Bogstad og der var de også som husmannsfolk så sent som 1828 og 1832, og som livørefolk 1834 og 1836.
• Kirsti Nilsdtr 1768-før 1774?, født på Tangen, trolig død før 1774 da en søster med omtrent samme navn blir født. Ikke funnet konfirmert i Aker.
• Hans Nilsen 1772-1772, født og død på Tangen september 1772, bare 1 time gml.
• Kirstina Nilsdtr 1774-, født på Tangen og konfirmert fra samme plass våren 1789 "ved" 15 års alder. Ellers ukjent
• Nils Nilsen 1777-, født på Tangen og konfirmert fra samme plass 15 1/4 år gml. våren 1792. Var ved folketellingen 1801 25 år og tjenestekar hos søsteren Berte og ektemannen på "denne" plassen (hjemplassen). Trolig identisk med den Nils Nilsen Tangen som 1807 ble oppgitt som far til Anders, sønn av Inger Arnesdtr fra Horsle-ejer i Bærum (født utenfor ekteskap). 

Gulbrand og Margrete ble etterfulgt av datteren Berte Nilsdtr 1762-ett.1834 og hennes ektemann Jørgen Rasmussen 1754-før 1832, sønn av Rasmus Olsen Melum u/Voksen. De var på Tangen fra 1791 til minst 1810. Ved folketellingen 1801 var de husmannsfolk under Tangen, mens de forrige brukerne - Bertes foreldre - var livørefolk. Berte Nilsdtr var 1834 livørekone på Tangen hos brukeren som det året overtok [denne] plassen etter Jørgen og Bertes sønn Nils Jørgensen. Jørgen og Berte hadde følgende barn;

• Anne Jørgensdtr 1793-1807, født på Tangen og død samme sted 15 år gml. des. 1807. Anne 8 år og hos foreldrene på Tangen ved folketellingen 1801
• Nils Jørgensen 1795-1838, født på Tangen. Var 6 år og hos foreldrene på Tangen ved folketellingen 1801. Nils ble omkring 1816 gm. Kristine Eriksdtr c.1790-c.1830 (ukjent opphav). De var på Tangen 1817-1832, hvor Nils bl.a. nevnes som leilending 1828 og 1832 (se omtale nedenfor). Kristine døde trolig c.1833, da Nils 1834 i Bærum ble gm.2) Marte Andersdtr 1804-, datter av Anders Andersen fra Nordby i Østre Bærum. Fra 1834 var Nils og familien på Fossum-eie i Østre Bærum.
• Anders Jørgensen 1797-1863, født på Tangen. Var 5 år og hos foreldrene på Tangen ved folketellingen 1801. Anders ble 1811 medhjelper i gartneriet på Bogstad, og ble 1817 (pga. sin dyktighet) forfremmet til gårdskar. Anders ble 1825 i Bærum gm. Mari[e] Andreasdtr 1801-ett.1875, datter av Andreas Jakobsen knivsmed på Bærum Verk, senere vertshusholder. Moren - Anne Margrete Tollefsdtr 1769-1827, skal ha vært datter av skipsreder Tollef Lie i Christiania (som imidlertid mistet sin formue) og kom til en tante på Haslum i Østre Bærum. Mari[e] Andreasdtr var fra 1819 på Bogstad, først hos grevinnens kammerfrue, men senere på kjøkkenet. Anders Jørgensen og Mari[e] Andreasdtr overtok etter bryllupet 1825 som leilendinger på Jar i Østre Bærum. Jar var fra 1.1.1825 eiet av godseier Wedel-Jarlsberg på Bogstad. Anders og Mari[e] forble leilendinger på Jar livet ut. Deres ekteskap holdt imidlertid på å bli meget kort! I 1830 ble nemlig Anders overfalt, ranet og nesten drept. Gjerningsmannen ble først dømt til døden, men deretter benådet til livsvarig slavearbeid. Les mer om "Et drama ved Lysaker i 1830" fortalt av deres sønn Andreas [Andersen] Jahr. Som også mye av informasjonen over er denne kriminalhistorien hentet fra Eivind Heides bok "Lysakerelva ...etc". Anders og Mari[e] fikk minst 7 barn;
  • Margrete Andersdtr 1827-, født på Jar
  • Jørgine Birgitte Andersdtr 1829-, født på Jar
  • Andreas [Andersen] Jahr 1832-1924, født på Jar. Ble 1859 gm. Olava Julie Jørgensdtr 1840-1938, datter av Jørgen Johnsen fra Bjerke i Soknedal og Ellen Maria Hansdatter Kolbjørnsrud, over lengre tid bosatt på Lille Ballerud i Østre Bærum. Jørgen Johnsen var en ivrig forkjemper for potetdyrking, og ble kalt "Pottitjørgen. Andreas Jahr ble skolelærer på Fossum og Haug i Østre Bærum og kirkesanger i Haslum kirke. Andreas Jahr er omtalt i Bærum bygdebok (ifm. skolehistorien) og er bl.a. opphavsmann til historien om overfallet på faren i 1830 (se over). Andreas og Olava fikk minst 11 barn. 
  • Martin Andersen 1834-ett.1900, født på Jar. Overtok som leilending på Jar i 1863 etter faren og hadde plassen fram til 1886. Han var ugift. Moren og søsteren Amalie bodde sammen med ham på Jar ved folketellingene 1865 og 1875. Ved folketellingen 1900 var han skomaker og bosatt på plassen Bergheim i nærheten av Stabek og Fornebu i Østre Bærum
  • Julie Andersdtr 1837-, født på Jar
  • Amalie Agathe Andersdtr 1839-ett.1900, født på Jar. Amalie var ved alle folketellingene 1865, 1875 og 1900 bosatt sammen med sin ugifte bror Martin, først på Jar og deretter på Bergheim.
  • Emil Henrik Andersen 1841-, født på Jar
• Rasmus Jørgensen 1800-c.1860, født på Tangen. Var 1 år og hos foreldrene på Tangen ved folketellingen 1801. Rasmus var ungkar og tjenestedreng (27 år og født i Sørkedalen) på Eik i Østre Bærum da han 1827 i Bærum ble gm. Anne Andersdtr c.1791-c.1863. Anne var ifølge vielsesinnførselen 36 år og født på Blinder[n]-eie. Hun var "pige" og på Eik ved vielsen. Navn, alder og fødested tyder på at hun kan ha vært datter av Anders Aasmundsen Slaktern (Slaktern var Blindern-eie) og hans 1.kone Inger Mortensdtr fra Grøttum. "Den" Anne bodde 1801 på Slaktern i Nordmarka hos faren og stemoren Anne Kristoffersdtr, som trolig var fra Dæli i Østre Bærum (nabogård til Eik). Hun kalles 1801 Anne Helene. Anne er også nevnt i skiftet etter morfaren Morten Zachariassen på Grøttum i 1801 og var 2.arving og 22 år ved skiftet etter faren på Slaktern i 1813. Men, kan Anne ha andre foreldre? Forloverne ved vielsen 1827 kan muligens tyde på det. Det var nemlig Jørgen Rasmussen og Anders Olsen, dvs. hans far og muligens hennes. En Anders Olsen var nemlig ved folketellingen 1801 skomaker på en av Aasen-plassene ved Akerselva og hadde en datter på 13 år.. Hennes opphav er altså ikke helt fastlagt. Rasmus og Anne var 1827 i Aker da eldstesønnen Jørgen ble født og 1829 på Kirkeby-eie i Maridalen da datteren Berte ble født. I 1830 var de tilbake på Eik i Østre Bærum da datteren Randi ble født. Familien var trolig på Eik i mange år fremover, da sønnen Jørgen var på Eik 1853 og datteren Randi i 1858 (da var for øvrig Jørgen Rasmussen forlover og altså ilive). Ved manntallet 1861 var Anne Andersdtr enke og hos sønnen Jørgen Rasmussen på Tangen i Sørkedalen. Har funnet 3 barn av Rasmus og Anne ...
  • Jørgen Rasmussen 1827-1891, født i Aker. Ble omkring 1852/53 gm. Dorte Kristoffersdtr 1828-1899, datter av Kristoffer Pedersen Stubberud-eie (Stubberudberget). Jørgen og Dorte var på Eik i Østre Bærum da eldstedatteren ble født 1853, men kom snart til Tangen i Sørkedalen (samme plass som Jørgen var født!, se omtale lenger ned) hvor de var fra minst 1856-1868. Deretter kom de til Øvreseter ved Frognerseteren og så til Svartorsæter. 
  • Berte Rasmusdtr 1829-, født på Kirkeby-eie i Maridalen.
  • Randi Rasmusdtr 1830-, født på Eik i Østre Bærum. Ble 1858 gm. Anders Haagensen 1831-, sønn av Haagen Andersen fra Melum u/Røa. Anders og Randi overtok Melum-plassen etter hans foreldre. Anders var sagmester og husmann.
• Marte Jørgensdtr 1803-, født på Tangen. Ellers ukjent.

Neste bruker var deres sønn Nils Jørgensen gm. Kristine Eriksdtr. De var brukere fra minst 1817 til 1832. Da Kirstine døde giftet Nils seg i 1834 med Marte Andersdtr fra Bærum og flyttet til Fossum-eie i Østre Bærum (på andre siden av Bogstad-vannet). 

Etter Nils Jørgensen følger Tosten Jakobsen og Anne Jonsdtr 1836-1843. Begge var fra de nære områder i Østre Bærum, hhv. Østern og Aas. 

Tostens bror Haagen Jakobsen var gm. Kirstine Nilsdtr, datter av Nils Tollefsen Tangen og var inderst (1832) og deretter leilending på Søndre Tangen 1836-1843. Haagen bodde 1865 på Nord-Fossum i Østre Bærum (trolig Kraaka).

Plassen ble for øvrig kalt nedre Tangen i 1832 og 1836 og vestre Tangen i 1843 og 1861.

1856-1868 er så den siste bruker på plassen før den ble lagt ned. Det var Jørgen Rasmussen 1827-1891 sønnesønn av brukeren ved samme navn i 1801. Han var gm. Dorte Kristoffersdtr 1828-1899, datter av Kristoffer Pedersen Stubberud-eie. De flyttet for en kort periode til Øvresæter ved Frognerseteren og deretter (fra 1875) var de på Svartorsæter.

I 1875-manntallet for Sørkedalen er det bare to leilendingebruk og plassen må være lagt ned. Tidsmessig skjedde dette omtrent samtidig med nedleggelsen av Braaten u/Bogstad, som ofte ble regnet som en Tangen-plass. 

[hovedmeny Tangen]

Kronologisk brukeroversikt

Finn Gulbrandsen 1766-1806,

Tangen søndre (ca.1766 - )

Første bruker etter delingen av hovedbruket ble Finn Gulbrandsen 1736-1806, en av sønnene til Gulbrand Eriksen Tangen. Han og storebroren Paal Gulbrandsen overtok hver sin del av Tangen. Delingen skjedde trolig ifm. skiftet etter moren Mari Paalsdtr i 1766. Finn ble 1762 gm. Kirsti Torgersdtr c.1729-1799 (ukjent opphav, men hun bodde på Bogstad ved vielsen.) De bodde på Tangen til de døde hhv. 1806 og 1799 og er bl.a. nevnt ved ekstraskattene 1770 og 1772. Ved folketellingen 1801 listes enkemannen Finn Gulbrandsen som en av to leilendinger på Tangen. Finn og Kirsti hadde følgende barn;

• Gulbrand Finnsen 1762-1795, født på Tangen, konfirmert 16 år gml. våren 1779. Bosted Tangen. Ble før 1790 gm. Gunnhild Axelsdtr 1762-, datter av Axel Hansen Venner. Gulbrand og Gunnhild var på Tangen til Gulbrand døde 1795.
• Torger Finnsen 1764-ett.1806, født på Tangen hvor han bodde da han 17 år gml. ble konfirmert våren 1781. Kalles "Vanfør" i folketellingen 1801. Han bodde da hos faren på Tangen. Nevnt i skiftet etter faren på Tangen 1806. 
• Mari Finnsdtr 1767-1802, født på Tangen og konfirmert fra Tangen 15 år gml. våren 1781. Var også på Tangen da hun 1793 ble gm. Jakob Andersen 1767-c.1833, sønn av Anders Gudmundsen Venner. Maris søster Ingeborg ble for øvrig gm. Jakobs bror Jens Andersen. Jakob og Mari ble brukere på det ene Venner nordre bruket (ref. bl.a. folketellingen 1801)
• Kari Finnsdtr 1770-, født på Tangen. Tangen også ved konfirmasjonen høsten 1784 (15 år) og ved vielsen 1794. Kari ble gm. Hans Eriksen c.1769- som bl.a 1801 var "Fullmæktig " og bosatt på Søndre Aamodt. Hans var altså Bogstad-godsets representant i Sørkedalen. Kari er nevnt ved skiftet etter faren 1806, men etter det mangler det informasjon om ekteparet og deres barn.
• Erik Finnsen 1772-før 1806, født på Tangen hvor han også bodde da han ble konfirmert som 15-åring høsten 1788. Erik ble 1795 far til en sønn - Gulbrand - født utenfor ekteskap. Barnemoren het Mari Pedersdtr. Erik bodde ved folketellingen 1801 hos faren på Tangen. Nevnes ikke ved skiftet etter faren på Tangen 1806, og må derfor antas å være død før den tid.
• Ingeborg Finnsdtr 1774-c.1810, født på Tangen hvor hun også bodde ved konfirmasjonen høsten 1789, 15¼ år gml.) og ved vielsen 1794. Ingeborg ble gm.1) Jens Andersen 1771-1795, sønn av Anders Gudmundsen Venner. Hun ble altså gift med broren til søsteren Mari. Ingeborg og Jens bodde 1794-1795 på Strøm hvor de rakk å få 2 barn før Jens Andersen døde. Ingeborg var så enke noen år (bl.a. ved folketellingen 1801 da hun bodde hos faren på Tangen) før hun 1805 ble gm.2) Nils Tollefsen c.1780-, sønn av Tollef Engebretsen som kom til Sørkedalen fra Ringerike (Norderhov) i Buskerud på slutten av 1770-tallet. De overtok som oppsittere på Tangen.

Hans datter Ingeborg Finnsdtr 1774-c.1810 var enke da hun ble 1805 gm. ungkaren Nils Tollefsen 1780-, sønn av Tollef Engebretsen som kom fra Norderhov da han kom til Stubberud-eie, senere Aamodt-eie i Sørkedalen. Ingeborg hadde tidligere vært gm. Jens Andersen 1771-1795, sønn av Anders Gudmundsen Venner, og bodde da på Strøm. Da Finn døde 1806 overtok Nils Tollefsen og Ingeborg Finnsdtr som leilendinger på denne delen av Tangen. Ingeborg døde imidlertid allerede 1810 og Nils ble gift på nytt med Marie Kristensdtr. Nils Tollefsen var leilending på Tangen søndre helt til 1836.

I 1843 er det så datteren Kristine Nilsdtr (med Ingeborg Finnsdtr) gm. Haagen Jakobsen som driver Tangen søndre. Haagen Jakobsen var sønn av Jakob Tostensen Østern i Østre Bærum. Ekteparet flyttet senere til Fossum i Østre Bærum (trolig Kraaka). Haagens bror Tosten Jakobsen, var leilending på Tangen nedre (eller vestre) 1836-1843 før de kom til Røa nordre (også som leilendinger) hvor de var bl.a. 1861 og 1865. 

Allerede i 1846 kommer så neste brukerpar; Peder Isaksen og Ingeborg Hansdtr. Peder var sønn av Isak Andersen fra Aamodt nordre som kom til Braaten u/Bogstad, mens Ingeborg var datter av Hans Engebretsen Tangen (se nordre). Peder og Ingeborg var på Tangen søndre til de døde hhv. 1880 og 1885.

De ble etterfulgt av sønnen Andreas Pedersen (gm. Maren Kristoffersdtr) og han i sin tur av sønnen Per (Peder) Tangen gm. Hansine. Fra 1900 ble var de forpaktere og ikke leilendinger.

[hovedmeny Tangen]

Kronologisk brukeroversikt

Paal Gulbrandsen 1766-1773,
Morten Engebretsen 1775-1776?,
Engebret Mortensen 1776?-1803, 
Hans Engebretsen 1811-1828,
Ingebrigt [Engebret] Hansen,
Johan Pedersen ,

Tangen nordre (ca.1766 - )

Første bruker etter delingen av hovedbruket ble Paal Gulbrandsen 1733-1785, eldste sønn av Gulbrand Eriksen Tangen. Ved delingen av Tangen omkring 1766 (ifm. skiftet etter moren Mari Paalsdtr) ble den andre halvdelen overtatt av broren Finn Gulbrandsen. Paal var gm. Anne Nilsdtr 1742-1812, datter av Nils Isaksen fra Hadeland og Tømte (og søster av Isak Nilsen som var gm. Ragnhild Gulbrandsdtr, Paals yngre søster). Paal Gulbrandsen og Anne Nilsdtr bodde på Tangen fra de ble gift 1763 og til de c.1774 flyttet til Ringerike. Der overtok de som leilendinger på den ene delen av Ringerike. Paal og Anne og deres barn er nærmere omtalt under Ringerike

Merk for øvrig at betegnelsen Tangen "nordre" ikke er benyttet før langt ut på 1800-tallet.

Paal og Annes etterfølgere på Tangen "nordre" var Morten Engebretsen 1719-1804 og Mari Larsdtr c.1716-c.1775. De nevnes til Tangen første gang 1775. Morten og Mari hadde tidligere (siden 1754) vært leilendinger på Strøm. Morten Engebretsen var sønn av Engebret Mortensen Grøttum -> Tømte og Mari Larsdtr var dattter av Lars Arnesen Strøm. Før de kom til Strøm hadde de 1747-1752 vært på Tømte. Mari Larsdtr døde allerede c.1775, bare kort tid etter at familien kom til Tangen. I 1776 var det skifte etter henne på Tangen. Morten Engebretsen og Mari Larsdtrs og deres barn vil bli nærmere omtalt under Strøm.

Deres sønn Engebret Mortensen 1741-1803 som fra 1769 var gm. Ingeborg Kristoffersdtr (ukjent opphav) c.1747-1791 overtok deretter som leilending på gården. Morten Engebretsen ble på Tangen til han døde 1803 og er bl.a. oppført som den ene leilendingen ved 1801-manntallet (den andre var Finn Gulbrandsen på "søndre"). Engebrets hustru Ingeborg Kristoffersdtr bodde på Grini i Østre Bærum ved vielsen 1769 (ukjent opphav). Familien bodde også på Grini 1772-1775 da de 3 eldste barna ble født. De er tilbake på Tangen 1779 (eller ev. tidligere). Før han giftet seg hadde Engebret for øvrig fått en datter som ble født utenfor ekteskap. Datteren het Mari Engebretsd 1767-c.1840 og hennes mor Ragnhild Aslaksdtr 1744-, datter av Aslak Paalsen Aarnes. Engebret Mortensen og Ingeborg Kristoffersdtr hadde følgende barn...

• Morten Engebretsen 1772-, født på Grini i Østre Bærum og død på Grini-eie bare 12 uker gml. høsten 1772
• Kristoffer Engebretsen 1773-, født på Grini i Østre Bærum, døde som barn (ikke nevnt ved noen skiftene etter foreldrene 1792 og 1803)
• Anne Engebretsdtr 1775-, født i Østre Bærum. Konfirmert 14 1/4 år gml. fra Tangen høsten 1789. Var 1801 hos faren på Tangen. Hun er nevnt i skiftene på Tangen etter moren 1792, faren 1803 og broren Lars 1807. Anne var på Tangen da hun 1811 ble gm. Nils Paalsen 1776-, sønn av Paal Gulbrandsen Ringerike. Deres videre liv er lite kjent, men de var iallfall på Bogstad-eie da sønnen Paal Nilsen ble født i 1816. Samme Paal ble konfirmert fra Bogstad-eie 1831 og trolig gm. Marte Karine Gulbrandsdtr c.1825- i 1847. Paal Nilsen og Marte K. Gulbrandsdtr var 1848-1858 på Fossum-eie i østre Bærum og 1865 forpaktere på Voksen mølle.
• Mari Engebretsdtr c.1778-1814, konfirmert 15 år gml. fra Tangen våren 1792. Mari ble 1798 gm. Gulbrand Kristensen 1774-1829, sønn av Kristen Gulbrandsen Fossum-eie i Østre Bærum og Ingeborg Arnesdtr Tømte, som i en periode på 1760-tallet var oppsittere på Pipenhus i Sørkedalen. Mari og Gulbrand var derfor tremenninger med Engebret Mortensen Tømte som felles opphav. Mari er for øvrig nevnt ved skiftene på Tangen etter moren 1792, faren 1803 og broren Lars 1807. Gulbrand Kristensen og Mari Engebretsdtr ble leilendinger på det ene bruket på Aamodt nordre (ref. bl.a. folketellingen 1801). 
• Morten Engebretsen 1779-1785, født og død på Tangen
• Hans Engebretsen 1781-1828, født på Tangen hvor han også var v/konfirmasjonen våren 1796, 15 1/2 år gml., og ved folketellingen 1801. Nevnt som arving ved skiftene etter moren 1792, faren 1803 og broren Lars 1807. Alle skiftene på Tangen. Hans Engebretsen ble gm. Berte Karine Arnesdtr 1792-1871, visstnok fra Gjerpen i Telemark. De overtok som brukere etter Hans' far og er omtalt nærmere nedenfor.
• Ragnhild [Randi] Engebretsdtr 1783-1785, født og død på Tangen
• Ingeborg Engebretsdtr 1784-ett.1843, født på Tangen. Der bodde hun også da hun ble konfirmert 16 år gml. høsten 1800, samt ved folketellingen 1801. Nevnt ved skiftene på Tangen etter moren 1792, faren 1803 og broren Lars 1807. Ingeborg ble gm. Ole Johannesen c.1785-, trolig fra Sørkedalen men foreløpig med ukjent opphav. De var 1819-1826 på Bogstad (trolig Bogstad-eie) og 1832-1843 husmannsfolk på Strømsbraaten.
• Marte Engebretsdtr 1786-1850, født på Tangen. Der bodde hun også da hun ble konfirmert 15 år gml. høsten 1800, samt ved folketellingen 1801. Nevnt ved skiftene på Tangen etter moren 1792, faren 1803 og broren Lars 1807. Marte ble gm. Jon Olsen 1790-1875, sønn av Ole Larsen Hadeland. Jon og Marte ble brukere på Hadeland
• Lars Engebretsen 1788-c.1807, født på Tangen hvor han også var ved folketellingen 1801 og konfirmasjonen 1803. Også nevnt ved skiftene etter foreldrene 1792 og 1803. 1807 ble det holdt skifte etter den ugifte Lars Engebretsen på Tangen. Arvingene var hans søsken.
• Matea Engebretsdtr 1790-1790, født og død på Tangen

Enkemannen Engebret Mortensen ble 1793 gift for 2.gang. Den utkårede var enken Helle Larsdtr c.1753-1799, som tidligere hadde vært gm. Peder Eriksen Grini. Helle var altså - som også Engebrets første kone - fra Grini i Østre Bærum. Helle døde 46 år gml. på Tangen i 1799. Året etter ble det holdt skifte etter henne på Tangen. Arving var hennes ene datter fra ekteskapet med Peder Eriksen. Engebret Mortensen og Helle Larsdtr hadde ingen barn. Ved folketellingen 1801 var enkemannen Engebret Mortensen 1 av 2 leilendinger på Tangen. 

Etter farens død 1803 overtok sønnen Hans Engebretsen 1781-1828 gm. Berte Karine Arnesdtr, 1792-1871. Det var skifte etter Hans på Tangen 1828. Enken giftet seg på nytt med Arne Hansen. De ble på Tangen til de døde hhv. 1871 og 1868. De var leilendinger fram til 1861. 

Da moren og stefaren døde overtok Berte Karines sønn med Hans Engebretsen - Engebret (Ingebret) Hansen gm. Anne Hansdtr fra Bærum som leilending. De var på Tangen til omkring 1895.

Fra ca.1895 var så Johan Pedersen forpakter (ikke leilending) på Tangen nordre. Det var han også 1900, 1917 og 1922. Johan var 1.gang gm. Karoline Petersdtr (datter av Peter Pedersen Stubberud-eie -> Melum -> Ringerike). Selv var Johan fra Solberg. Faren - Peder Hansen - var fra Vestre Hullet u/Aamodt og kom til Solberg vestre/nordre før 1865. Johan Pedersen var 2.gang gm. Ingeborg Olsdtr Kaasa fra Telemark.