Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Stubberud | ||||
Stubberud Stubberudskogen Falla Lønaas Bygningen Bekken Stubberudberget Stubberudbraaten Nordal
|
Stubberud er en av de større gårdene i Sørkedalen. Ifølge Sollieds bok "Akersgårder" fra 1947, så nevnes Stubberud første gang i lensregnskapene for 1557-1558. Nevnes også 1578 (henført til Bærum), 1617 og 1723. Ved de to siste tilfellene så listes Stubberud som ødegaard under Voksen. Ved kongelig skjøte av 13.januar 1649 erverver Morten Lauritsen mange av gårdene i Sørkedalen, deriblant Øvre Stubberud [=Østre Stubberud]. Østre Stubberud følger fra den tid Bogstad-godset og ble tidlig slått sammen med Grøttum. Landskylden 1649 var for både Stubberud og Øvre Stubberud på 1 ort [ref. Sollieds "Akersgårder"]. Ved matrikkelen 1723 listes Stubberud under Voksen. I matrikkelen kalles gården Woxen med Stubberud. Stubberuds husdyr er listet separat (8 creaturer, 8 søuer og 6 gieder). Stubberud tilhørte eierne av Voksen helt til de 1768 solgte gården til Halvor Blindern. Da Halvor Blindern døde 1804 overtok svigersønnen Arne Arnesen (gm. Halvors datter Anne) Stubberud. Da Arne døde 1826 overtok så sønnen Konrad Arnesen, deretter ved Konrads død i 1840 sønnen Arne Arnesen, som solgte gården i 1856 til Gunnerius Rustad. Rustad solgte året etter til Oluf Martinius Fjeldstad. Fjeldstad drev så gården fram til 1866 da han solgte den til Bernt Falk. Falk solgte imidlertid gården videre samme år til Ole Ougensen og Nils Ougensen som beholdt den til 1873. Kjøpere var Julius Nordby og Andreas Venner, men Venner solgte sin halvdel til Nordby senere samme år. Nordby eide Stubberud fram til 1893 da Søren Burum overtok. Burum solgte så i 1897 Stubberud til Nordmarksgodset (det gamle Bogstad-godset). Opplysningene om eierforholdene er hentet fra Sollieds "Akersgårder" fra 1947. Om navnet Stubberud (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne", hvor det ikke står så mye om Stubberud i Sørkedalen). Dog omtalt andre steder i "Norske gaardnavne". Navnet kommer av Stubr (stubbe) og rud (rydning). Det betyr at gården som de fleste rud-gårder trolig er fra vikingtiden, dvs. mellom ca. 800 og 1150.
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt |
Det er faktisk ikke enkelt å konstruere en brukeroversikt for selve hovedbruket på Stubberud gård. Det var ganske mange Stubberud-plasser, og de ble svært ofte bare omtalt som Stubberud eller ev. Stubberud-eie i kirkebøkene. Det er da ofte vanskelig å skille de enkelte gårder og plasser fra hverandre, spesielt siden Stubberud også finnes i Groruddalen og ved Gaustad. Det ser ut som det som oftest har vært forpaktere eller leilendinger som har drevet selve Stubberud. Nå var jo det svært vanlig på denne tiden, så dermed holder ikke det som forklaring på hvorfor brukerne på Stubberud er mindre synlige i kildene enn mange andre. Den første bruker vi kjenner til på rydningsplassen Stubberud, er ifm. manntallet 1666. Han het Gulbrand og var 30 år (c.1636-). Gulbrand hadde også en sønn - Jon Gulbrandsen som var 3 år gammel (c.1663-) og en fostersønn Gullik på 10 år (c.1656-). Det er temmelig sikkert at dette var i Sørkedalen, da den "store" Stubberud-gården i Aker (Groruddalen) var en fullgård. Der bodde i 1666 2 oppsittere og gården hadde også en husmannsplass. Hvor Gulbrand på Stubberud i Sørkedalen kom fra - eller ble av - er ikke kjent, bortsett fra at en Gulbrand Stubberud i 1668 fikk en sønn og i 1671 tvillingsønner i hht. Akers eldste kirkebøker. Neste bruker på Stubberud i Sørkedalen som er kjent dukker først opp i 1715/1719. Han het Lars Kristensen og var gm. Haakina Jokumsdtr. Haakina Stubberud var fadder i 2 barnedåp i Sørkedalen i året 1719. Har altså gjort antagelsen at Haakina Stubberud (sjeldent navn) er identisk med Haakina Jokumsdtr c.1679-1733, gm. Lars Kristensen c.1684-c.1730 og "husfrue" på Østre Voksen fra 1727. Haakina hadde tidligere vært gm. Paal Haagensen fra Burud på Ringerike i Buskerud, og hadde datteren Ingeborg Paalsdtr fra det ekteskapet. Voksen eide som over nevnt Stubberud på denne tiden og det betyr trolig at eier og oppsitter på Voksen på denne tiden, Jokum Olsen (død 1727, han var Haakina Jokumsdtrs far OG Lars Kristensens stefar!), lot stesønnen Lars og datteren Haakina drive underbruket Stubberud. Det litt spesielle slektskapet kom av at Jokum Olsen i sitt 2.ekteskap var gm. Kari Karlsdtr, enke etter Kristen Jensen Voksen og mor til Lars Kristensen. Deres respektive barn fra 1.ekteskap ble deretter gift med hverandre. I tillegg til det over nevnte kommer også at Lars Stubberud nevnes som fadder i barnedåp i Sørkedalen 1715 og at Lars Kristensen på Stubberud Woxen-eie i 1720 får sønnen Jokum (Jokum Larsen 1720-1800 ble for øvrig senere mangeårig bruker og eier av først Østre Voksen, og deretter av hele Voksen). Haakina Jokumsdtrs datter fra 1.ekteskap - Ingeborg Paalsdtr - nevnes dessuten til Stubberud da hun ble gm. Halvor Hansen fra Disen i Østre Aker i 1723. Mener derfor det er sannsynlig at Lars Kristensen og Haakina Jokumsdtr var brukere på Stubberud fra minst 1715 til 1727. Begge deres foreldre døde nemlig 1727, og 1728 var det på skifte etter Jokum Olsen på Voksen. Sollied skriver i "Akersgårder" at Voksen i den forbindelse ble delt i en vestre og en østre del mellom brødrene Karl- og Lars Kristensen. Lars Kristensen og Haakina Jokumsdtrs barn vil bli omtalt nærmere under østre Voksen. De ovenstående slektsbetraktninger gir mening også i lys av at neste brukerfamilie på Stubberud var Jens Kristensen c.1692-ett.1740 og Marte Hansdtr (ukjent opphav). De er nevnt til Stubberud ved flere anledninger mellom 1728 og 1738. Jens var bror av forrige bruker Lars Kristensen og altså en av sønnene på Voksen. Deres felles far var for øvrig Kristen Jensen fra Grav i Østre Bærum som arvet Voksen gjennom sin mor som var enearving til Voksen. Jens overtok trolig Stubberud etter broren, da Lars overtok halve Voksen (Voksen østre) ved stefaren Jokum Olsens død 1727. Den andre halve del av Voksen (Voksen vestre) ble 1727 overtatt av en tredje bror - Karl Kristensen c.1695-1739. Har ikke funnet informasjon om Jens Kristensen m/familie på Stubberud etter 1738. Vet ikke hvor de ble av. Jens Kristensen og Marte Hansdtr hadde iallfall følgende barn;
I perioden fra 1740 til 1801 (!!) er det faktisk ganske uklart hvem som var leilending på "selve" Stubberud - altså leilendingsbruket. Det finnes en del navn og mange kan kobles mot husmannsplassene (Stubberud-eie), men det er altså vanskelig å se noe klart mønster for selve hovedbruket. F.eks. er det for manntallet 1762 dessverre slik at en folioside er forsvunnet (fra den kopien jeg har tilgang til), og den inneholder siste del av Voksen-plassene (hvor Stubberud etter all sannsynlighet var inkludert siden de ikke finnes nevnt andre steder i Aker), samt Huseby og Hoff. Ved folketellingen 1801 var Ole Engebretsen c.1728-1810 og Ragnhild [Randi] Larsdtr 1733-ett.1801 forpaktere på hovedbruket på Stubberud (i tillegg var det 4 husmannsplasser). Ragnhild [eller Randi] var datter av Lars Pedersen fra nedre Lyse, som først ble bruker på Holtet (der Ragnhild ble født) og deretter Tangen. Ole Engebretsen Stubberud nevnes for øvrig også 1789 da han var forlover i en vielse. Det tyder på at Ole og Ragnhild kan ha hatt stillingen som forpaktere noen år. Ole Engebretsen hadde tidligere vært gm. Berte Gundersdtr (død c.1763) og bodde bl.a. ved manntallet 1762 på Smedstad-eie i Vestre Aker. Etter vielsen mellom Ole Engebretsen og Ragnhild Larsdtr i 1763 nevnes de i skiftet etter hennes far - Lars Pedersen på Tangen i 1764 - også da til Smedstad-eie. Kjenner ikke til noen barn fra dette ekteskapet. Ole Engebretsen døde ifølge Aker kirkebok 86 år gml. på Stubberud i 1810. Aldersangivelsene på Ole varierer, 70 år i 1801 og altså 86 år i 1810. [kommer mer informasjon senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud]
|
Stubberud østre [Østre Hullet] Østre Stubberud eller Østre Hullet ble som nevnt i innledningen allerede 1649 skilt ut fra Stubberud og lagt under Grøttum. Se derfor egen innførsel for Østre Hullet. |
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Stubberud-eie er selvfølgelig ikke navnet på noen enkelt plass, men en samlebetegnelse på plasser under Stubberud. Stubberud-eie tas derfor bare med her for å markere den utstrakte bruk av dette uttrykket i kirkenøkene (spesielt på 1700-tallet). Det er faktisk slik at enkelte familier som over lang tid bodde på Stubberud-eie, ikke har latt seg koble til noen navngitt plass. Til tross for mange år på en (og samme?) plass under Stubberud, har plassen altså ikke blitt navngitt en eneste gang! Første gang et Stubberud-eie nevnes er i 1721 ved skiftet etter Peder Jensen (Hansen?) på nedre Lyse. En av hans sønner og arvinger - Ole Pedersen - bodde da på Stubberud-eie. Se under Falla. [kommer mer informasjon senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Stubberudskogen (1728) Er så langt kun funnet nevnt én gang. Det var i 1728 ved skiftet som Thomas Pedersen c.1681-1755 holdt etter både sin 1. og 2. kone, Karen [Kari] Henriksdtr (før 1702-før 1727) og Marte Jakobsdtr (før 1707-c.1728) på "Stubberudskougen i Sørkedalen". Med Karen [Kari] Henriksdtr viser skiftet at han hadde en datter på 4 år, men hun ble ikke navngitt i skiftet. Marte Jakobsdtrs arvinger i hht. skiftet var hennes søster Mari Jakobsdtrs barn. Søsteren var død et par år tidligere og hadde vært gm. Engebret Olsen Kjelsaas. Arvingene (Mari og Engebrets 3 barn) er derfor omtalt nærmere under Kjelsaas u/Lyse. Thomas Pedersen var imidlertid gift minst 3 ganger. Den siste av disse vielsene skjedde i 1731 og bruden het Berte Eriksdtr (ukjent alder og opphav). Begge nevnes i den forbindelse (1731) til Stubberud i Sørkedalen. Gulbrand Nilsen i "Mellem Woxen Ejer" og Anders Hansen S. [soldat eller sønn?] i Slora er ført opp i kirkeboken ifm vielsen, antagelig som forlovere/kausjonister. Dette var sikkert den samme Thomas Pedersen som døde 74 år gml. i 1755 på Voksen-eie: "Thomas Pedersen, fattiglem? paa Woxen, Enkemand 74 aar" står det i Aker kirkebok i den anledning. Sammenhengen styrkes vel også av en barnebegravelse på Voksen våren 1737 der Thomas Pedersens datter Mette på 4 år var den avdøde. Det stemmer tidsmessig bra overens med vielsen 1731. Dessuten var Stubberud og Stubberud-eiene også Voksen-eie på denne tiden og dermed er det også mulig at Voksen (se ovenfor) faktisk innebar Stubberud [kommer mer informasjon senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Falla (1729-1861) Falla er den Stubberud-plassen som tidligst dukker opp med eget navn. Den første brukeren vi kan identifisere er Ole Pedersen c.1690- som ved skiftet etter sin far Peder Hansen (trolig også etter moren) på Lyse nedre i 1729 oppgis å være gift og bosatt på plassen Holla eller Folla i Sørkedalen. Ved skiftet 1721 etter faren Peder Jensen (derav uklarheten om status på skiftet 1729) så var han også gift og bosatt på Stubberud-eie. Bostedsopplysningene 1729 kan jo antyde både Østre Hullet og Falla, men da Ole Pedersen "Falla i Stubberud-ejer" 1730 er forlover i sin bror Gulbrand Pedersens vielse, blir det ganske klart at det må være Falla også i 1729 (og dermed kanskje også i 1721). Ole Pedersen fikk 1719 en datter - Signe (merk oppkallingen etter Oles mor Signe Olsdtr) på Voksen. 15 måneder etter, i 1720, fikk så en Ole Pedersen (bosted ikke angitt) en sønn ved navn Ole. Ved dåpen 1719 var broren Hans Pedersen Lyse en av fadderne. Kun 2 av Ole Pedersens barn er kjent...
Etter 1730 er det ingen opplysninger om Ole Pedersen eller hans barn. Neste brukerfamilie var Morten Larsen c.1719-1789 og Kirsti Larsdtr c.1722-1785. De ble gift 1746 (forlovet 1745) og hun bodde da på Strøm. Kirsti var trolig datter av Lars Arnesen Strøm. Mortens opphav er ikke verifisert, men det er en god mulighet for at han var sønn av Lars Johannesen på Braaten u/Bogstad. Den antagelsen kan gjøres bl.a. fordi en Morten Larsen 30 år og født på Bogstad listes i rullene til "Det Aggerske Lif Compagnies" for året 1749 (med 4 års tjenestetid). Soldaten Morten var husmannssønn og selv husmann og hadde kone og 1 barn. Fødested og alder begrenser antallet kandidater. Morten Larsen og Kirsti Larsdtr nevnes til Falla første gang 1747 og deretter 1754-55, 1765-1766 og deretter (via sine barns konfirmasjoner, ekteskap etc) hele perioden frem til de dør i hhv. 1785 og 1789 (på Stubberud-eie). Det som skaper forvirring om bosted er imidlertid at de flere ganger inn i mellom bostedsperiodene på Falla, nevnes til Strøm, Braaten og Voksen-eie. Strøm og Braaten på slutten av 1740-tallet og i 1750 er forståelig (spesielt hvis antagelsene om deres opphav er korrekt), men Voksen-eie kommer i 1755 (samme år som Falla), 1761 og 1764. Det kan bety at Stubberud-eie faktisk ble kalt Voksen-eie ved en del anledninger siden Stubberud var Voksen-eie, ref. bl.a. manntallet 1762. Eller de kan ha flyttet mye. Mao. en noe forvirrende situasjon. Morten og Kirsti hadde minst 7 barn;
Med tanke på usikkerheten angående forrige familie og når de kom til (var på) Falla, er det ikke overraskende at også andre nevnes til Falla dels i samme periode. Mads Andersen c.1720-c.1748, sønn av Anders Pedersen Fylingen ble 1745 (forlovelse 1744) gm. Signe Olsdtr (før 1720-c.1751), datter av Ole Pedersen Pinslie. De bodde på Stubberud-eie da døtrene Guri og Mari ble født hhv. 1745 og 1748. En kommentar ifm. dåpen til Mari i 1748 forteller at Mads var død allerede før hun ble døpt. Samme år - 1748 - var en Signe Falla fadder i en barnedåp i Sørkedalen, og i januar 1749 var Signe Olsdtr enke på Falla da datteren Mari ble begravet. Det tyder altså på at det var på Stubberud-eiet Falla Mads og Signe bodde i årene 1745-1748, og Signe som enke i 1749-1750 (da hun nevnes til Falla ifm at hun ble gift på nytt). Mads Andersen og Signe Olsdtrs barn;
1750 ble så enken
Signe Olsdtr Falla gm. ungkaren Gulbrand
Markussen (før 1726-ett.1771), trolig sønn av Markus Larsen
Holtet u/Bogstad. De ble ikke lenge
på plassen da Signe døde allerede kort tid etter (1750-1751). Ved skiftet etter
Signes far Ole Pedersen Pinslie i
1752, opplyses det nemlig at Signe var død og at sønnen Anders Madsen
(5 år) var hos sin fars bror Peder Andersen på Riis-eie i vestre Aker.
Døtrene Guri og Mari med Mads (eller ektemann nr.2 Gulbrand Markussen) nevnes
ikke i skiftet. Kanskje det ovenstående ifm. enkemannen Gulbrand
Markussen, skal ses i sammenheng med at Lars Markussen (trolig bror av Gulbrand) og Anne
Halvorsdtr i 1751 var på Falla u/Stubberud da sønnen Halvor ble født?
Lars Markussen er ellers omtalt under Slaktern og
Svartorsæter.
Gulbrand Markussen selv er ytterligere omtalt under
"barndomsplassen" Holtet
u/Bogstad (som også broren Lars). Gulbrand skaffet seg nemlig et navn - og trolig ikke noe godt navn - ved å få en lang rekke barn utenfor ekteskap.
I årene 1785-1794 var muligens ekteparet
Tollef Engebretsen c.1751- og Mari Nilsdtr c.1748-
husmannsfolk på Falla. Deres opphav er ukjent, men de ble gift høsten 1775 i
Norderhov på Ringerike i Buskerud. De nevnes ved flere anledninger i perioden 1785-1794 til
Stubberud-eie, men det er usikkerhet om det var Stubberud-eiet Falla de var på. Det er faktisk
kun ved én anledning de (eller rettere sagt en av deres barn) er nevnt til Falla. Det var da sønnen Nils
ble konfirmert 15 år gml. fra Fallet i Sørkedalen høsten 1794. Senere (1798-1811) var de husmannsfolk på
Aamodt-eie, muligens Haga u/Aamodt (se nærmere
omtale der), men heller ikke i perioden på Aamodt er det så langt blitt klarlagt hvor de konkret holdt til.
Denne familien er mao. blant dem som det har vært vanskelig å koble til en navngitt plass, og mer informasjon
er derfor nødvendig for å fastslå nærmere hvilken (ev. hvilke) plasser det var. De kom trolig til Aker og
Sørkedalen fra Norderhov omkring 1784. De 4 eldste barna (1775-1783) er nemlig ikke funnet døpt i Aker, og
heller ingen andre spor av dem er så langt funnet i Aker før 1785. Ekteparet Tollef og Mari hadde mange barn
hvorav flere stiftet familie. Har pr. des. 2004 registert omkring 180 etterkommere av dette ekteparet. De
hadde trolig følgende barn;
[kommer mer informasjon senere] |
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Lønaas (1782- ) Lønaas er som Falla en gammel plass. Navnet er første gang benyttet i 1782, men den samme familien - Kristen Olsen c.1722-1784 og Dorte Iversdtr c.1729-1798 - som vi finner nevnt til Lønaas 1782 og senere, ble forlovet/viet 1754/55 og bodde i perioden 1755-1782 på Stubberud-eie, men uten at de ellers kan kobles til en spesiell plass. Anser det derfor som sannsynlig at det faktisk var Lønaas de bodde på enten hele eller deler av perioden. Dorte Iversdtr var datter av Iver Pedersen Kjelsaas, men bodde fra 1745 på Ringerike sammen med moren Mari Nilsdtr og stefaren Peder Nilsen. Kristen Olsens foreldre er så langt ukjent. En passende "kandidat" ble imidlertid konfirmert i Aker høsten 1744 "Christen Olsen Stubrudejer 22 aar". Det tyder jo på at Kristen var fra Sørkedalen. Det er ifm. konfirmasjonen til Ole Kristensen - Kristen og Dortes sønn - som Lønaas nevnes 1782. Senere på 1780/90-tallet nevnes både Ole og søstrene Anne Kristensdtr og Kari Kristensdtr til Lønaas i sammenheng med vielser og barnedåp. Kristen og Dortes barn...
Lars Eriksen c.1758-c.1799, trolig sønn av Erik Markussen Holtet u/Bogstad ble 1782/83 forlovet/gm. Kari Kristensdtr 1761-, datter av Kristen Olsen Lønaas. Lars og Kari var på Stubberud-eie/Lønaas i perioden 1785-1792 før de fra 1796 nevnes til Venner-eie. Der var de også 1797. Ved folketellingen 1801 var imidlertid Kari enke og inderst (med 2 hjemmeværende barn) hos Kristen Arnesen på Bogstad-eie. Lars og Kari hadde iallfall følgende barn;
Ole Kristensen 1766-ett.1809, sønn av Kristen Olsen Lønaas og bror av forrige brukers kone ble 1792/93 forlovet/gm. Kirsti Kristensdtr c.1769- fra Aasen i Sørkedalen. Ole var på Lønaas da han ble gift og da de også nevnes til Stubberud/Stubberud-eie og Lønaas i perioden 1796-1805, så var de trolig på Lønaas hele denne tiden. Men de nevnes ikke i 1801-folketellingen! De ser faktisk ut til å være helt og holdent borte fra tellingen (trolig uteglemt). De fikk imidlertid barn både 1802, 1805 og 1809 og er da nevnt til både Lønaas og Stubberud-eie. Siste informasjon om familien er så langt fra 1809. Kirsti Kristensdtrs opphav er for øvrig et annet problem! Siden hun var på Aasen både ved konfirmasjonen 1784 og forlovelsen/vielsen 1792/93 er det rimelig å anta at hun var datter på Aasen. Til tross for det er hennes foreldre allikevel ikke kjent. Se kommentar angående dette under Aasen. Ole og Kirstis barn;
Mangler informasjon om Lønaas fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1832.
Ved manntallet 1832 var det den gamle enken
Anne Kristensdtr 1755-1836 som var "husmannsenke" på Lønaas.
Anne var også på Lønaas i samme stilling ved manntallene 1834 og 1836. Like før jul 1836 døde hun 80 år gml.
på Stubberud (Lønaas var en Stubberud-plass). Anne var etter alt og dømme eldste datter av Kristen Olsen
Lønaas og enke etter Anders Zachariassen, sønn av Sacharias Olsen
Bjerkodden/Bjerkebakken u/Voksen. Anders og Kari
ble forlovet/gift 1789/90. Anders hadde antagelig en eller annen form form for handikapp. Han ble nemlig
ved manntallet 1762 kalt "krøpling" og nesten 40 år senere, ved folketellingen 1801 da ekteparet
bodde som husmannsfolk på en av plassene som er listet under Tangen, så ble han listet som "vanfør"
og med kommentaren "nyder almisse". Vet ikke om Anders og Kari kom til Lønaas allerede da Anders
fortsatt levde, eller om de var en annen plass i perioden mellom 1801 og 1832. Her mangler det altså mye
informasjon! Kjenner kun ett barn av dette ekteparet;
Sammen med Anne Kristensdtr på Lønaas bodde i årene 1832-1836 hennes
"fosterdatter" Kristine Gulbrandsdtr 1796-. Kristine var trolig datter av Gulbrand Paalsen på
øvre Lyse, men det er ikke helt verifisert. Gulbrand Paalsens
datter ved samme navn var ugift i 1818 (ved skiftet etter broren Paal). Hun fikk imidlertid (som "pige") en sønn
Paal [Paul] på Lyse ved årsskiftet 1816/17 ifølge kirkeboken (dåpsinnførselen sier kun Sørkedalen mens sønnens
vielsesinnførsel oppgir Lyse). Sønnen Paal Olsen bodde på Lysebraaten da han ble konfirmert høsten 1831 (og moren
kalles da Christine Gulbrandsdtr Lyse), mens han ved manntallet 1832 var fosterbarn hos morens bror Hans Gulbrandsen
(fra øvre Lyse), som da var møller på Voksen. Paal Olsens far var Ole Paalsen [Paulsen], som trolig var sønn av Paal
Aslaksen Aarnes og Marte Mortensdtr Falla som engang før 1801 flyttet til
Dæli-eie i Østre Bærum. Paal Olsen ble 1842 i Aker gm. Guri Gulbrandsdtr
c.1813- fra Hallingdal i Buskerud, de bodde da begge på
Bjølsen i Aker. Ved vielsen oppgis alder (25 1/2), fødested (Lyse) og farens navn (Ole Paalsen).
Mangler informasjon om Kristine etter 1836.
I årene 1839-1843 var det en familie på Lønaas som er lite kjent. Hans Larsen c.1790- og Maria Guttormsdtr c.1804- og deres barn er så langt kun funnet i manntallet 1843 (og da var de husmannsfolk på Lønaas) og i 1839, 1840 og 1842, da barna nevnes til Lønaas i skoleprotokollen. Hverken før eller etter har jeg funnet opplysninger om denne familien. De flyttet altså trolig til Sørkedalen i 1837 for å overta som husmannsfolk på Lønaas etter enken Anne Kristensdtr og flyttet trolig derfra igjen (og fra Sørkedalen) en gang på 1840-tallet. Det står om Hans Larsen i manntallet 1843 at han var i "Maatelig forfatning". De hadde følgende barn som er kjent fra manntall og skoleprotokoller;
Den mest kjente Lønaas-brukeren er nok imidlertid den såkalte Lønaas-skredderen
som Reidar Holtvedt omtaler i et eget kapittel sin bok "Sørkedalshistorier" fra 1945.
Lønaas-skredderen - Gulbrand
Gulbrandsen 1814-1853, sønn av Gulbrand Kristensen fra
øvre Gran var gm.
Dorte Hansdtr 1824-1890, datter av Hans Jensen fra Vestre Hullet.
Gulbrand Gulbrandsen var husmann og skredder på Lønaas da koleraen herjet i Christiania og omegn i 1853.
Hans bror Iver Gulbrandsen Gran var ifølge Holtvedt antagelig den som brakte kolerasmitten til Sørkedalen.
Iver ble syk etter at han overnattet på Vækerø ifm. tømmerkjøring. Tilbake i Sørkedalen fikk han besøk av
sin nabo Hans Jensen Vestre Hullet. Hans ble syk og døde
etter kort tid, men først etter å ha smittet kona Marte Gulbrandsdtr - som også døde. Neste offer ble
Ivers søster Marte Gulbrandsdtr, og til slutt Ivers bror - Lønaas-skredderen - Gulbrand Gulbrandsen. Det
var således Gulbrand og Dortes barn som led det største tapet av slektninger, da de mistet både sin far-,
morfar-, mormor-, farmor- og faster. Etter at ektemannen døde i koleraepedemien 1853 giftet enken Dorte Hansdtr seg
med Ole Olsen c.1834-1913
[ukjent opphav]. Han ble kalt "Lønaasen" og var en anerkjent hestekar ifølge Holtvedts "Sørkedalshistorier".
Ole Olsens fødested ble ved folketellingen 1865 oppgitt til Solør, ved manntallet 1875 til Vinger (i) Sølør, og
ved manntallet 1891 og folketellingen 1900 til Brandval i Solør. Sannsynligvis bare fordi de administrative
grensene endret seg. Altså Brandval i Vinger, nåværende
Kongsvinger kommune i Solør i Hedmark. Ole Olsen på Lønaas kalles
ved manntallet 1861 for husmann, men deretter (1865, 1875, 1891 og 1900) for forpakter. Om denne overgangen
(fra husmann til forpakter) hadde noen praktisk betydning ifm. betingelser og ytelser er ikke kjent. Ved manntallet
for 1875 viser en oversikt at det fantes følgende husdyr på plassen; 2 hester, 3 kuer, 3 sauer, og 1 gris. I tillegg ble det dyrket litt bygg, havre og poteter. Ole Olsen og Dorte Hansdtr fikk minst 3 barn;
Etter at Dorte Hansdtr døde 66 år gml. i 1890, bodde Ole Olsen alene på Lønaas et par
år (bl.a. ved manntallet 1891) før han omkring 1892 ble gm. Mari Halvorsdtr 1858-ett.1922. Mari's opphav er så langt
ukjent, men hun var iallfall fra den delen av Nordmarka som sogner til
Hadeland (nærmere bestemt Jevnaker) ifølge
ulike kilder. Ole og Mari ble boende på Lønaas til Ole døde i 1913. Kjenner til 2 barn av Ole Olsen og Mari Halvorsdtr.
Et interessant poeng er for øvrig at yngstedatteren fra Oles 2.ekteskap var omkring 37-38 år yngre enn hans eldste
datter fra 1.ekteskap, som for øvrig var like gammel som sin stemor Mari Halvorsdtr..;
Oskar Olsen 1894-1980, sønn av Ole Olsen Lønaas, og gm. Ninni Josefine Nilsdtr 1896-1987, datter av Nils Nilsen Lysebraaten overtok Lønaas etter hans foreldre. De bodde der allerede ved manntallet 1917 men da ser det ikke ut som de hadde overatt plassen ennå. Både i 1917 og 1922 arbeidet Oskar som "Fjeldarbeider". Ekteparet bodde også på Lønaas ved manntallet 1935 og da kalles Oskar for "Husmann". Oskar og Ninni tok etternavnet Lønaas, men navneformen er litt varierende. Manntallene 1917/35 og gravstener viser at variantene Lønaas, Lønnaas og Lønås alle er benyttet. Sammen med dem på Lønaas i 1935 bodde også Ninnis mor, enken Anne Nilsdtr. Ekteparet Oskar og Ninni hadde minst 6 barn;
[mer informasjon kommer senere] |
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Bygningen (1807-1861) Bygningen nevnes første gang ved et skifte 1807 [Stubberud i Aker, plass Bygningen] etter Hans Olsen. Kona Mari(e) Axelsdtr døde noen år senere og det var skifte etter henne på Bakk 1813. Det er litt uklart hvilken Hans Olsen dette var. Ut fra opplysninger om arvingene (hans søsken) så kan det se ut som det var den Hans Olsen som tidligere var gm. enken Kristine Jakobsdtr Venner, men det har vist seg å ikke være tilfelle. "Den" Hans Olsen ble 2.gang gm. Marte Andersdtr og flyttet fra Venner til Voksen-eie. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Stubberudbraaten [Storbraaten?] (1765-1781, 1832-1836, 1865- ) Stubberudbraaten eller bare Braaten er kanskje identisk med den Stubberudplassen som ved 2 anledninger, i 1765 og 1785 kalles Storbraaten. Det kan imidlertid også være at dette er den samme Storbraaten-plassen som andre ganger er nevnt til Tangen. Stubberudbraaten eller Braaten u/Stubberud er nevnt ved manntallene 1832 og 1836. Imidlertid ikke ved tilsvarende manntall 1843 og 1861. Det er jo litt merkelig. Plassen dukker så opp igjen i 1875-manntallet (men samme familie bor på Stubberud-eie 1865) og plassen nevnes deretter flere ganger etter den tid. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Bekken [Stubberudbekken] (1836-1879) Bekken eller Stubberudbekken. Første brukere (1836) ser ut til å ha vært Johannes Olsen og Signe Gulbrandsdtr. De bodde i 1832 på Stubberudbraaten hvor de var forpaktere, mens Johannes halvbror Anders Gulbrandsen kalles husmann samme sted. Deres felles mor Anne Andersdtr bodde da hos Anders. Johannes far var Ole Johannesen fra Stubberud-eie, mens kona Signe var datter av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra Øvre Gran. Johannes og Signe bodde på Bekken helt til 1861 og Signe Gulbrandsdtr også som enke i 1865. 1869-1879 var det Anders Kristensen og kona Anette Martine Anderstdr som bodde på Bekken. Hun var brordatter av Signe Gulbrandsdtr, mens han var sønn av Kristen Mikkelsen fra Brenna. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Stubberudberget [Berget eller Nord-Stubberud] (1832-1875) Stubberudberget eller bare Berget hadde på et tidspunkt 2 bruk, hvorav det ene trolig er kalt Nord-Stubberud 1832-1843. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Stubberud] Kronologisk
brukeroversikt
|
Nordal (1861/64-) Nordal er en av de "nyere" plassene i Sørkedalen. Gården ble til ved at en del av Stubberud på 1860-tallet ble utskilt fra hovedbruket. Gården har derfor aldri eksistert som husmannsplass eller leilendingsbruk før den ble selveierbruk, noe som er ganske unikt i Sørkedalen. Det ville ellers vært rimelig å anta at Nordal hadde sin opprinnelse i en av de gamle husmannsplassene på Stubberud (altså at Nordal "erstattet" en eldre plass), men så langt er det vanskelig å få bekreftet den muligheten. Påfallende er det i hvert fall at Stubberud-plassene Bygningen og Falla begge blir borte i løpet av 1860-tallet! Den ene av disse plassene skal riktignok ha ligget der kirken ble bygget og gravplassen anlagt, noe som skjedde omtrent på samme tid (kirken og gravplassen ble innviet i 1865). I Sørkedalen historielags tidsskrift på "På stubben" nr.8 fra 1999 har Alf Holter skrevet en informativ artikkel om Nordal. Teksten (samt bildet det refereres til) i rammen nedenfor er i sin helhet hentet fra den artikkelen. For kommentarer til artikkelen se her;
Noen kommentarer til Holters artikkel; Angående utskillelsen av Nordal fra Stubberud så sier Holter at husmannsplassen Nordal ble løst fra Stubberud i 1861 og at første eier var O.M.Fjeldstad. I boka "Akersgårder" skriver imidlertid Henning Sollied at Oluf Martinius Fjeldstad kjøpte selve Stubberud i 1857 og eide gården til 1866! Hva kunne så poenget hans ha vært med å skille ut Nordal fra Stubberud i 1861 (som selveierdel), når han selv satt med eierskapet? Uansett, dette betyr trolig at første beboer av Stubberud med stor sannsynlighet kan antas å ha vært Peder Andersen med familie, siden Fjeldstad selv bodde på Stubberud gård (ref. bl.a. manntallet 1861). Om Peder Andersen skriver Holter at han var fra Grøttum og hadde vært bygdas lærer siden 1842. Det er trolig ikke helt korrekt. At Peder Andersen var fra Grøttum er referert også i andre sammenhenger av andre skribenter, men uten at det vises til hva antagelsen bygger på. Kilden er kanskje bind IV av "Aker 1837-1937" (utgitt av Aker kommune 1940) der det på side 113 står om lærere i Sørkedalen: "1836 kom Peter Andersen; han var sønn på Grøttum i Sørkedalen". Mulig det, men folketellingen 1865 forteller jo at Peder ble født i Christiania? Personlig har jeg heller ikke funnet annen informasjon som tyder på at han var fra Grøttum og Sørkedalen. Opplysninger som kan bekrefte/avkrefte koblingen av Peder Andersen til Grøttum mottas derfor med takk! Første bruker (og kanskje også første eier) av Nordal var Peder Andersen c.1810-1866 og hans kone Anne Ellingsdtr 1817-1898. Peders opphav er ikke avklart, men en innførsel på FSW (mormonernes web-sider) har opplysninger fra Aker kirkebok ifm. vielsen med Anne Ellingsdtr 5/2-1838. Peders alder oppgis da til 27 år og farens navn til Halvor Andersen. Aldersmessig stemmer det bra overens med hans alder ved folketellingen 1865 og begravelsen året etter. Hvis farens navn er korrekt oppgitt/gjengitt er det i tilfelle et relativt tidlig eksempel på bruk av et "sen" navn som familienavn istedenfor patronymikon. Bør sjekkes med originalkilden. Anne var datter av Elling Andersen på Solberg nordre i Sørkedalen. I bind IV av "Aker 1837-1937" utgitt av Aker kommune 1940, står det en god del om Peder Andersen (som der for øvrig konsekvent omtales som Peter). Han var altså lærer i Sørkedalen fra 1836 til han søkte avskjed pga. dårlig helse i 1860. Han får god omtale i kommunens bok og berømmes bl.a. for sin meget gode orden og vakre håndskrift. Etter hvert fikk han dårlig helse og på slutten av 1850-tallet måtte han ha hjelp. Skolen på Venner ble for øvrig tatt i bruk i 1842 og det var derfor lærerfamilien holdt til akkurat der. I "Aker 1837-1937" s.173 står det en merknad om pensjonsvilkår; "Behandlingen av avgåtte lærere er ikke hensynsfull den første tid. Andersen i Sørkedalen hadde vært der i 25 år og fikk i sine yngre dager mange lovord. Ved avskjeden 1860 fikk han 20 spd. i pensjon. Hans Dahl på Furuset fikk 10. Det minner om henvisningen til fattigkassen 20 år tidligere. Andersen døde snart, og Dahl 5-6 år efter. Enken hans søkte om 5 spd. pr. år, men skolestyret svarte at man ikke hadde anledning til å bevilge enkepensjoner. Tredve år senere finner man henne i regnskapet. Da hadde man funnet anledning til å bevilge henne 160 kroner årlig". Peder bodde ifølge manntallet 1836 som inderst hos Annes familie på Solberg nordre. Hans yrke oppgis til skomaker. Det bekreftes av manntallet 1843 da Peder og Anne var gift og bosatt på Venner. Yrke: Skomaker! Ved manntallet 1861 var Peder og Anne fortsatt på Venner, men da er Peders yrke ikke oppgitt. Folketellingen 1865 viser at de var "gaardbrugere og selvejere" på en Stubberud-plass, dvs. Nordal da dette var den eneste selveierplassen i tillegg til hovedbruket. Da Peder Andersen døde på Nordal i 1866 kalles han pensjonert skolelærer og gårdbruker. Selv om det ikke er noen tvil om at Peder Andersen i 20-25 år var lærer i bygdas skole, så er det jo unektelig forunderlig at han allikevel flere ganger omtales som skomaker! Kommunen erkjenner riktignok selv - i bind IV av "Aker 1837-1937", at lærerlønningene i Aker på den tiden var dårlige i forhold til andre deler av landet, men at forholdene var så dårlige at læreren måtte livnære seg som håndverker ved siden av er vel allikevel overraskende? Enken Anne Ellingsdtr ble boende som "selveier" på Nordal etter mannens død, og døde på Nordal som "lærerenke"(!) i 1898. Ekteparet ser ikke ut til å fått noen barn. Anne - som var relativt ung (knapt 50 år) da mannen døde, tok til seg brordatteren Gunnhild Andersdtrs unge sønn som pleiesønn. Han het Herman Wilhelm Falk og ble født utenfor ekteskap på Hvalstad i Asker i 1864. Moren var ugift pige og faren gårdbruker og selveier Bernt Falk på Stubberud gård i Sørkedalen. Faren Bernt Falk var (ugift) gårdbruker og selveier på Stubberud ved folketellingen 1865. Han var da 34 år og oppgis å være født i Hedrum i Vestfold. Samtidig bodde Hermans mor (og Annes niese) Gunnhild Andersdtr 1844- med sine to barn, Herman Falk 2 år og Anton Falk 1 år, som "logerende pige" hos Anne og Peder på Nordal. Det ser altså ut som om Gunnhild Andersdtr og Bernt Falk hadde 2 barn utenfor ekteskap på dette tidspunktet! Uvanlig på denne tiden. Og forholdet fortsatte åpenbart, for høsten 1866 ble datteren Bernhardine født. Ved Bernhardines dåp våren 1867 var Gunnhild fortsatt ugift og bosatt på Aamodt (trolig hos faren Anders Ellingsen Aamodt som var fadder). Barnefaren oppgis til å være Bernt Falk! Falk nevnes da til Stubberud-eie og kalles fortsatt ungkar. I tillegg er det en kommentar om at han var i Amerika... En ganske uvanlig familieutvikling! Gunnhild og de 2 yngste barna flyttet etter hvert fra Sørkedalen (før 1875). Vet ikke hvor de ble av. Eldstemann i søskenflokken ble imidlertid igjen som pleiesønn på Nordal hos Anne Ellingsdtr, og overtok på begynnelsen av 1890-tallet som eier og bruker på plassen. Se nærmere omtale nedenfor.
Herman Wilhelm Falk [Nordal]
1864-1919, pleiesønn av forrige bruker overtok på begynnelsen av 1890-tallet
Nordal. Herman var født utenfor ekteskap av Bernt Falk på Stubberud og
Gunnhild Andersdtr fra Solberg nordre. Hans noe uvanlige familiebakgrunn
er beskrevet ovenfor.
Familienavnet Falk er noen ganger også skrevet Falch og Falck. Han brukte selv Falch i 1912 (annonse i Norske Interlligenssedler ved sølvbryllup 1918) og Falch er også brukt ved dødsannonsen etter ham i Aftenposten 1919 (opplysninger mottatt fra Knut Bryn). Herman ble høsten 1893 i Vestre Aker gm. Karoline [Lina] Kristiansdtr 1872-1966, datter av Kristian Eriksen
Slaktern. Datteren Guldborg
ble født i desember samme år på Nordal. På Nordal bodde de også da 2
barn til ble født i 1896 og 1899, samt ved folketellingen 1900, manntallet 1907 og folketellingen 1910. Herman og Karoline startet Sørkedalens første
landhandel på Nordal (se Alf Holters
artikkel for mer informasjon).
De brukte for øvrig familienavnet Nordal istedenfor Falk/Falch/Falck mens de bodde på Nordal, ref. bl.a.
folketellingen 1900, men 1910 og senere Falch. Herman og Karoline solgte Nordal til Løvenskiold i des.1912 og flyttet til Bjørndal i Østre Aker i 1913. De kjøpte gården, skjøte utstedt 8.mai 1913. Herman Falch døde 55 år gml. i 1919, mens enken Karoline Falch satt som selveier på Bjørndal helt til 1939 (ref. Sollieds Akersgårder). Begge ektefeller er begravet på Nordstrand kirkegård. De hadde minst 3 barn;
[mer informasjon kommer senere]
|