Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

 

Plasser og brukere:

  Stubberud  
  Stubberud
Stubberudskogen
Falla
Lønaas
Bygningen
Bekken
Stubberudberget
Stubberudbraaten
Nordal

 

Stubberud er en av de større gårdene i Sørkedalen. Ifølge Sollieds bok "Akersgårder" fra 1947, så nevnes Stubberud første gang i lensregnskapene for 1557-1558. Nevnes også 1578 (henført til Bærum), 1617 og 1723. Ved de to siste tilfellene så listes Stubberud som ødegaard under Voksen. 

Ved kongelig skjøte av 13.januar 1649 erverver Morten Lauritsen mange av gårdene i Sørkedalen, deriblant Øvre Stubberud [=Østre Stubberud]. Østre Stubberud følger fra den tid Bogstad-godset og ble tidlig slått sammen med Grøttum. Landskylden 1649 var for både Stubberud og Øvre Stubberud på 1 ort [ref. Sollieds "Akersgårder"].

Ved matrikkelen 1723 listes Stubberud under Voksen. I matrikkelen kalles gården Woxen med Stubberud. Stubberuds husdyr er listet separat (8 creaturer, 8 søuer og 6 gieder).

Stubberud tilhørte eierne av Voksen helt til de 1768 solgte gården til Halvor Blindern. Da Halvor Blindern døde 1804 overtok svigersønnen Arne Arnesen (gm. Halvors datter Anne) Stubberud. Da Arne døde 1826 overtok så sønnen Konrad Arnesen, deretter ved Konrads død i 1840 sønnen Arne Arnesen, som solgte gården i 1856 til Gunnerius Rustad. Rustad solgte året etter til Oluf Martinius Fjeldstad. Fjeldstad drev så gården fram til 1866 da han solgte den til Bernt Falk. Falk solgte imidlertid gården videre samme år til Ole Ougensen og Nils Ougensen som beholdt den til 1873. Kjøpere var Julius Nordby og Andreas Venner, men Venner solgte sin halvdel til Nordby senere samme år. Nordby eide Stubberud fram til 1893 da Søren Burum overtok. Burum solgte så i 1897 Stubberud til Nordmarksgodset (det gamle Bogstad-godset). Opplysningene om eierforholdene er hentet fra Sollieds "Akersgårder" fra 1947.

Om navnet Stubberud (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne", hvor det ikke står så mye om Stubberud i Sørkedalen). Dog omtalt andre steder i "Norske gaardnavne". Navnet kommer av Stubr (stubbe) og rud (rydning). Det betyr at gården som de fleste rud-gårder trolig er fra vikingtiden, dvs. mellom ca. 800 og 1150. 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Gulbrand 1666-1671,
Lars Kristensen 1715-1727,
Jens Kristensen 1728-1740,
Ole Engebretsen 1801,

 

Stubberud


Det er faktisk ikke enkelt å konstruere en brukeroversikt for selve hovedbruket på Stubberud gård. Det var ganske mange Stubberud-plasser, og de ble svært ofte bare omtalt som Stubberud eller ev. Stubberud-eie i kirkebøkene. Det er da ofte vanskelig å skille de enkelte gårder og plasser fra hverandre, spesielt siden Stubberud også finnes i Groruddalen og ved Gaustad. Det ser ut som det som oftest har vært forpaktere eller leilendinger som har drevet selve Stubberud. Nå var jo det svært vanlig på denne tiden, så dermed holder ikke det som forklaring på hvorfor brukerne på Stubberud er mindre synlige i kildene enn mange andre.

Den første bruker vi kjenner til på rydningsplassen Stubberud, er ifm. manntallet 1666. Han het Gulbrand og var 30 år (c.1636-). Gulbrand hadde også en sønn - Jon Gulbrandsen som var 3 år gammel (c.1663-) og en fostersønn Gullik på 10 år (c.1656-). Det er temmelig sikkert at dette var i Sørkedalen, da den "store" Stubberud-gården i Aker (Groruddalen) var en fullgård. Der bodde i 1666 2 oppsittere og gården hadde også en husmannsplass. Hvor Gulbrand på Stubberud i Sørkedalen kom fra - eller ble av - er ikke kjent, bortsett fra at en Gulbrand Stubberud i 1668 fikk en sønn og i 1671 tvillingsønner i hht. Akers eldste kirkebøker.

Neste bruker på Stubberud i Sørkedalen som er kjent dukker først opp i 1715/1719. Han het Lars Kristensen og var gm. Haakina Jokumsdtr. Haakina Stubberud var fadder i 2 barnedåp i Sørkedalen i året 1719. Har altså gjort antagelsen at Haakina Stubberud (sjeldent navn) er identisk med Haakina Jokumsdtr c.1679-1733, gm. Lars Kristensen c.1684-c.1730 og "husfrue" på Østre Voksen fra 1727. Haakina hadde tidligere vært gm. Paal Haagensen fra Burud på Ringerike i Buskerud, og hadde datteren Ingeborg Paalsdtr fra det ekteskapet. Voksen eide som over nevnt Stubberud på denne tiden og det betyr trolig at eier og oppsitter på Voksen på denne tiden, Jokum Olsen (død 1727, han var Haakina Jokumsdtrs far OG Lars Kristensens stefar!), lot stesønnen Lars og datteren Haakina drive underbruket Stubberud. Det litt spesielle slektskapet kom av at Jokum Olsen i sitt 2.ekteskap var gm. Kari Karlsdtr, enke etter Kristen Jensen Voksen og mor til Lars Kristensen. Deres respektive barn fra 1.ekteskap ble deretter gift med hverandre. I tillegg til det over nevnte kommer også at Lars Stubberud nevnes som fadder i barnedåp i Sørkedalen 1715 og at Lars Kristensen på Stubberud Woxen-eie i 1720 får sønnen Jokum (Jokum Larsen 1720-1800 ble for øvrig senere mangeårig bruker og eier av først Østre Voksen, og deretter av  hele Voksen). Haakina Jokumsdtrs datter fra 1.ekteskap - Ingeborg Paalsdtr - nevnes dessuten til Stubberud da hun ble gm. Halvor Hansen fra Disen i Østre Aker i 1723. 

Mener derfor det er sannsynlig at Lars Kristensen og Haakina Jokumsdtr var brukere på Stubberud fra minst 1715 til 1727. Begge deres foreldre døde nemlig 1727, og 1728 var det på skifte etter Jokum Olsen på Voksen. Sollied skriver i "Akersgårder" at Voksen i den forbindelse ble delt i en vestre og en østre del mellom brødrene Karl- og Lars Kristensen. Lars Kristensen og Haakina Jokumsdtrs barn vil bli omtalt nærmere under østre Voksen.

De ovenstående slektsbetraktninger gir mening også i lys av at neste brukerfamilie på Stubberud var Jens Kristensen c.1692-ett.1740 og Marte Hansdtr (ukjent opphav). De er nevnt til Stubberud ved flere anledninger mellom 1728 og 1738. Jens var bror av forrige bruker Lars Kristensen og altså en av sønnene på Voksen. Deres felles far var for øvrig Kristen Jensen fra Grav i Østre Bærum som arvet Voksen gjennom sin mor som var enearving til Voksen. Jens overtok trolig Stubberud etter broren, da Lars overtok halve Voksen (Voksen østre) ved stefaren Jokum Olsens død 1727. Den andre halve del av Voksen (Voksen vestre) ble 1727 overtatt av en tredje bror - Karl Kristensen c.1695-1739. Har ikke funnet informasjon om Jens Kristensen m/familie på Stubberud etter 1738. Vet ikke hvor de ble av. Jens Kristensen og Marte Hansdtr hadde iallfall følgende barn;

  • Lars Jensen 1732-, født på Stubberud, tvillingbror av Randi
  • Ragnhild [Randi] Jensdtr 1732-før 1738, født på Stubberud, tvillingsøster av Lars. Trolig død før 1738 da en søster med samme navn ble født.
  • Kristen Jensen 1735-, født på Stubberud
  • Ragnhild [Randi] Jensdtr 1738-, født på Stubberud

I perioden fra 1740 til 1801 (!!) er det faktisk ganske uklart hvem som var leilending på "selve" Stubberud - altså leilendingsbruket. Det finnes en del navn og mange kan kobles mot husmannsplassene (Stubberud-eie), men det er altså vanskelig å se noe klart mønster for selve hovedbruket.

F.eks. er det for manntallet 1762 dessverre slik at en folioside er forsvunnet (fra den kopien jeg har tilgang til), og den inneholder siste del av Voksen-plassene (hvor Stubberud etter all sannsynlighet var inkludert siden de ikke finnes nevnt andre steder i Aker), samt Huseby og Hoff. 

Ved folketellingen 1801 var Ole Engebretsen c.1728-1810 og Ragnhild [Randi] Larsdtr 1733-ett.1801 forpaktere på hovedbruket på Stubberud (i tillegg var det 4 husmannsplasser). Ragnhild [eller Randi] var datter av Lars Pedersen fra nedre Lyse, som først ble bruker på Holtet (der Ragnhild ble født) og deretter Tangen. Ole Engebretsen Stubberud nevnes for øvrig også 1789 da han var forlover i en vielse. Det tyder på at Ole og Ragnhild kan ha hatt stillingen som forpaktere noen år. Ole Engebretsen hadde tidligere vært gm. Berte Gundersdtr (død c.1763) og bodde bl.a. ved manntallet 1762 på Smedstad-eie i Vestre Aker. Etter vielsen mellom Ole Engebretsen og Ragnhild Larsdtr i 1763 nevnes de i skiftet etter hennes far - Lars Pedersen på Tangen i 1764 - også da til Smedstad-eie. Kjenner ikke til noen barn fra dette ekteskapet. Ole Engebretsen døde ifølge Aker kirkebok 86 år gml. på Stubberud i 1810. Aldersangivelsene på Ole varierer, 70 år i 1801 og altså 86 år i 1810.

[kommer mer informasjon senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


 

 

 

Stubberud østre [Østre Hullet


Østre Stubberud eller Østre Hullet ble som nevnt i innledningen allerede 1649 skilt ut fra Stubberud og lagt under Grøttum. Se derfor egen innførsel for Østre Hullet.

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Stubberud-eie


Stubberud-eie er selvfølgelig ikke navnet på noen enkelt plass, men en samlebetegnelse på plasser under Stubberud. Stubberud-eie tas derfor bare med her for å markere den utstrakte bruk av dette uttrykket i kirkenøkene (spesielt på 1700-tallet). Det er faktisk slik at enkelte familier som over lang tid bodde på Stubberud-eie, ikke har latt seg koble til noen navngitt plass. Til tross for mange år på en (og samme?) plass under Stubberud, har plassen altså ikke blitt navngitt en eneste gang!

Første gang et Stubberud-eie nevnes er i 1721 ved skiftet etter Peder Jensen (Hansen?) på nedre Lyse. En av hans sønner og arvinger - Ole Pedersen - bodde da på Stubberud-eie. Se under Falla.

[kommer mer informasjon senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Thomas Pedersen 1728-1731

 

 

 

Stubberudskogen (1728)


Er så langt kun funnet nevnt én gang. Det var i 1728 ved skiftet som Thomas Pedersen c.1681-1755 holdt etter både sin 1. og 2. kone, Karen [Kari] Henriksdtr (før 1702-før 1727) og Marte Jakobsdtr (før 1707-c.1728) på "Stubberudskougen i Sørkedalen". Med Karen [Kari] Henriksdtr viser skiftet at han hadde en datter på 4 år, men hun ble ikke navngitt i skiftet. Marte Jakobsdtrs arvinger i hht. skiftet var hennes søster Mari Jakobsdtrs barn. Søsteren var død et par år tidligere og hadde vært gm. Engebret Olsen Kjelsaas. Arvingene (Mari og Engebrets 3 barn) er derfor omtalt nærmere under Kjelsaas u/Lyse.

Thomas Pedersen var imidlertid gift minst 3 ganger. Den siste av disse vielsene skjedde i 1731 og bruden het Berte Eriksdtr (ukjent alder og opphav). Begge nevnes i den forbindelse (1731) til Stubberud i Sørkedalen. Gulbrand Nilsen i "Mellem Woxen Ejer" og Anders Hansen S. [soldat eller sønn?] i Slora er ført opp i kirkeboken ifm vielsen, antagelig som forlovere/kausjonister.

Dette var sikkert den samme Thomas Pedersen som døde 74 år gml. i 1755 på Voksen-eie: "Thomas Pedersen, fattiglem? paa Woxen, Enkemand 74 aar" står det i Aker kirkebok i den anledning. Sammenhengen styrkes vel også av en barnebegravelse på Voksen våren 1737 der Thomas Pedersens datter Mette på 4 år var den avdøde. Det stemmer tidsmessig bra overens med vielsen 1731. Dessuten var Stubberud og Stubberud-eiene også Voksen-eie på denne tiden og dermed er det også mulig at Voksen (se ovenfor) faktisk innebar Stubberud

[kommer mer informasjon senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Ole Pedersen 1721?-1730,
Morten Larsen 1747-1789?,
Mads Andersen c.1745-c.1748,
Signe Olsdtr, enke 1748-1750,
Gulbrand Markussen 1750-c.1751
Tollef Engebretsen [1785-1794]?,

 

 

 

Falla (1729-1861)


Falla er den Stubberud-plassen som tidligst dukker opp med eget navn. Den første brukeren vi kan identifisere er Ole Pedersen c.1690- som ved skiftet etter sin far Peder Hansen (trolig også etter moren) på Lyse nedre i 1729 oppgis å være gift og bosatt på plassen Holla eller Folla i Sørkedalen. Ved skiftet 1721 etter faren Peder Jensen (derav uklarheten om status på skiftet 1729) så var han også gift og bosatt på Stubberud-eie. Bostedsopplysningene 1729 kan jo antyde både Østre Hullet og Falla, men da Ole Pedersen "Falla i Stubberud-ejer" 1730 er forlover i sin bror Gulbrand Pedersens vielse, blir det ganske klart at det må være Falla også i 1729 (og dermed kanskje også i 1721). Ole Pedersen fikk 1719 en datter - Signe (merk oppkallingen etter Oles mor Signe Olsdtr) på Voksen. 15 måneder etter, i 1720, fikk så en Ole Pedersen (bosted ikke angitt) en sønn ved navn Ole. Ved dåpen 1719 var broren Hans Pedersen Lyse en av fadderne. Kun 2 av Ole Pedersens barn er kjent...

  • Signe Olsdtr 1718-, født på Voksen. Lett å forveksle med navnesøsteren Signe Olsdtr fra Pinslie, hvis far også het Ole Pedersen. Det kan imidlertid ikke være "den" Signe som ble født på Voksen 1718 da hennes foreldre først kom til Norge i 1720. Det merkelige er at Signe Olsdtr fra Pinslie ble husmannskone på nettopp Falla! (se under)
  • Ole Olsen 1719-, faddere fra Sørkedalsplasser ved dåpen men eget bosted ikke oppgitt

Etter 1730 er det ingen opplysninger om Ole Pedersen eller hans barn.

Neste brukerfamilie var Morten Larsen c.1719-1789 og Kirsti Larsdtr c.1722-1785. De ble gift 1746 (forlovet 1745) og hun bodde da på Strøm. Kirsti var trolig datter av Lars Arnesen Strøm. Mortens opphav er ikke verifisert, men det er en god mulighet for at han var sønn av Lars Johannesen på Braaten u/Bogstad. Den antagelsen kan gjøres bl.a. fordi en Morten Larsen 30 år og født på Bogstad listes i rullene til "Det Aggerske Lif Compagnies" for året 1749 (med 4 års tjenestetid). Soldaten Morten var husmannssønn og selv husmann og hadde kone og 1 barn. Fødested og alder begrenser antallet kandidater. Morten Larsen og Kirsti Larsdtr nevnes til Falla første gang 1747 og deretter 1754-55, 1765-1766 og deretter (via sine barns konfirmasjoner, ekteskap etc) hele perioden frem til de dør i hhv. 1785 og 1789 (på Stubberud-eie).

Det som skaper forvirring om bosted er imidlertid at de flere ganger inn i mellom bostedsperiodene på Falla, nevnes til Strøm, Braaten og Voksen-eie. Strøm og Braaten på slutten av 1740-tallet og i 1750 er forståelig (spesielt hvis antagelsene om deres opphav er korrekt), men Voksen-eie kommer i 1755 (samme år som Falla), 1761 og 1764. Det kan bety at Stubberud-eie faktisk ble kalt Voksen-eie ved en del anledninger siden Stubberud var Voksen-eie, ref. bl.a. manntallet 1762. Eller de kan ha flyttet mye. Mao. en noe forvirrende situasjon. Morten og Kirsti hadde minst 7 barn;

  • Anders Mortensen 1747-, født på Falla. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Peder Mortensen 1748-1754, født på Strøm og død på Falla bare 5 år gml.
  • Mari Mortensdtr 1750-1823, født på Braaten i Sørkedalen. Konfirmert fra Tangen våren 1768. Var på Falla da hun 1781/82 ble forlovet/gm. den omkring 10 år yngre ungkaren Ingvald Andersen c.1761-1844 fra Øverland i Østre Bærum. De bodde på Strøm da 3 av deres barn ble født i perioden 1782-88. En datter - Kirsti [Kristine] - ble født 1791 i Asker/Bærum. Ved folketellingen 1801 var de husmannsfolk på Nordby-eie i Østre Bærum. Der var de til døde hhv. 1823 og 1844. Deres barn;
    • Lars Ingvaldsen 1782-, født på Strøm
    • Haakina Ingvaldsdtr 1785-1848, født på Strøm og død på Nordby-eie
    • Anne Ingvaldsdtr 1788-, født på Strøm. Hos foreldrene på Nordby-eie 1801. Var også 1811 på Nordby-eie da hun ble gm. Jens Hermansen Fossum
    • Kirsti Ingvaldsdtr 1791-, født i Asker/Bærum. Hos foreldrene på Nordby-eie 1801
  • Marte Mortensdtr 1752-1809, født på Voksen-eie. Konfirmert fra "Sørkedalen" 16 år gml. våren 1770. Marte på Stubberud-eie da hun 1776 ble gm. Paal Aslaksen 1746-1812, sønn av Aslak Paalsen Aarnes. Marte og Paal var 1777 på Aarnes og 1781-83 på Falla, før de 1801-1809 kan gjenfinnes som husmannsfolk på Dæli i Østre Bærum. De vil bli omtalt nærmere nedenfor.
  • Anne Mortensdtr 1755-, født på Voksen-eie og konfirmert fra Falla 16 år gml. våren 1772. Anne ble 1783/84 forlovet/gm. ungkaren Jon Andersen c.1758- fra Østre Bærum. De bodde 1784 på Strøm da eldstedatteren Marte ble født. Ved folketellingen 1801 var de husmannsfolk uten jord på Store Stabekk i Østre Bærum. Sammen med Anne og Jon bodde sønnen Morten 12 år. Har registrert 2 barn, det kan absolutt ha vært flere;
    • Marte Jonsdtr 1784-, født på Strøm
    • Morten Jonsen c.1789, var 12 år og hos foreldrene 1801
  • Lars Mortensen 1761-1761, født på Voksen-eie og død samme plass bare 16 uker gml.
  • Lars Mortensen 1764-, født på Voksen-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker

Med tanke på usikkerheten angående forrige familie og når de kom til (var på) Falla, er det ikke overraskende at også andre nevnes til Falla dels i samme periode. Mads Andersen c.1720-c.1748, sønn av Anders Pedersen Fylingen ble 1745 (forlovelse 1744) gm. Signe Olsdtr (før 1720-c.1751), datter av Ole Pedersen Pinslie. De bodde på Stubberud-eie da døtrene Guri og Mari ble født hhv. 1745 og 1748. En kommentar ifm. dåpen til Mari i 1748 forteller at Mads var død allerede før hun ble døpt. Samme år - 1748 - var en Signe Falla fadder i en barnedåp i Sørkedalen, og i januar 1749 var Signe Olsdtr enke på Falla da datteren Mari ble begravet. Det tyder altså på at det var på Stubberud-eiet Falla Mads og Signe bodde i årene 1745-1748, og Signe som enke i 1749-1750 (da hun nevnes til Falla ifm at hun ble gift på nytt). Mads Andersen og Signe Olsdtrs barn;

  • Guri Madsdtr 1745-før 1752, født på Stubberud-eie, ikke nevnt i skiftet etter morfaren på Pinslie 1752 der hun (om hun hadde vært i live) ville overtatt en del av sin avdøde mors arvepart.
  • Anders Madsen c.1747-, bodde som 5-åring i 1752 (ref. skiftet etter morfaren på Pinslie) hos farens bror Peder Andersen på Ris-eie i Vestre Aker. Han ble konfirmert fra Grimelund-eie i Vestre Aker 16 år gml. våren 1763. Anders ble 1771 gm. Berte Maria Pedersdtr 1744-, trolig datter av Peder Jensen vestre Hullet. Anders døde trolig før 1782 da kona det året ser ut til å være omtalt som enke. Se vestre Hullet for kommentar. 
  • Mari Madsdtr 1748-1749, født på Stubberud-eie, ikke nevnt i skiftet etter morfaren på Pinslie 1752 der hun (om hun hadde vært i live) ville overtatt en del av sin avdøde mors arvepart. Mari døde bare 6 uker gammel på Falla og ble begravet januar 1749

1750 ble så enken Signe Olsdtr Falla gm. ungkaren Gulbrand Markussen (før 1726-ett.1771), trolig sønn av Markus Larsen Holtet u/Bogstad. De ble ikke lenge på plassen da Signe døde allerede kort tid etter (1750-1751). Ved skiftet etter Signes far Ole Pedersen Pinslie i 1752, opplyses det nemlig at Signe var død og at sønnen Anders Madsen (5 år) var hos sin fars bror Peder Andersen på Riis-eie i vestre Aker. Døtrene Guri og Mari med Mads (eller ektemann nr.2 Gulbrand Markussen) nevnes ikke i skiftet. Kanskje det ovenstående ifm. enkemannen Gulbrand Markussen, skal ses i sammenheng med at Lars Markussen (trolig bror av Gulbrand) og Anne Halvorsdtr i 1751 var på Falla u/Stubberud da sønnen Halvor ble født? Lars Markussen er ellers omtalt under Slaktern og Svartorsæter. Gulbrand Markussen selv er ytterligere omtalt under "barndomsplassen" Holtet u/Bogstad (som også broren Lars). Gulbrand skaffet seg nemlig et navn - og trolig ikke noe godt navn - ved å få en lang rekke barn utenfor ekteskap.

I årene 1785-1794 var muligens ekteparet Tollef Engebretsen c.1751- og Mari Nilsdtr c.1748- husmannsfolk på Falla. Deres opphav er ukjent, men de ble gift høsten 1775 i Norderhov på Ringerike i Buskerud. De nevnes ved flere anledninger i perioden 1785-1794 til Stubberud-eie, men det er usikkerhet om det var Stubberud-eiet Falla de var på. Det er faktisk kun ved én anledning de (eller rettere sagt en av deres barn) er nevnt til Falla. Det var da sønnen Nils ble konfirmert 15 år gml. fra Fallet i Sørkedalen høsten 1794. Senere (1798-1811) var de husmannsfolk på Aamodt-eie, muligens Haga u/Aamodt (se nærmere omtale der), men heller ikke i perioden på Aamodt er det så langt blitt klarlagt hvor de konkret holdt til. Denne familien er mao. blant dem som det har vært vanskelig å koble til en navngitt plass, og mer informasjon er derfor nødvendig for å fastslå nærmere hvilken (ev. hvilke) plasser det var. De kom trolig til Aker og Sørkedalen fra Norderhov omkring 1784. De 4 eldste barna (1775-1783) er nemlig ikke funnet døpt i Aker, og heller ingen andre spor av dem er så langt funnet i Aker før 1785. Ekteparet Tollef og Mari hadde mange barn hvorav flere stiftet familie. Har pr. des. 2004 registert omkring 180 etterkommere av dette ekteparet. De hadde trolig følgende barn;

  • Else Tollefsdtr c.1775-, konfimert i Aker kirke 16 år gml. høsten 1791 og nevnes da til Sørkedalen. Det er derfor langt fra sikkert at Else var datter av Tollef og Mari! Hun er for øvrig ikke funnet døpt i Aker, og hennes videre levnedsløp etter 1791 er så langt ukjent
  • Engebret Tollefsen c.1778-, konfirmert "16 á 17 aar" gml. høsten 1794 fra nordre Aamodt. Ved folketellingen 1801 var han fortsatt på nordre Aamodt, da 23 år gml. og tjenestekar. Samme vår ble han gm. Ingeborg Johannesdtr c.1780- (ukjent opphav) som var tjenestejente på nordre Aamodt ved folketellingen 1801. Engebret og Ingeborg kom kort tid etter til Kjelsaas u/Lyse hvor de var fra minst 1803-1823, se nærmere omtale under Kjelsaas
  • Nils Tollefsen c.1780-ett.1843, konfirmert 15 år gml. fra "Fallet i Sørkedalen" høsten 1794. Var ved folketellingen 1801 23 år og tjenestekar på Søndre Aamodt. Våren 1805 ble han som ungkar forlovet/gm. enken Ingeborg Finnsdtr 1774-c.1810 på Tangen. Ingeborg var datter av Finn Gulbrandsen Tangen søndre og hadde tidligere vært gm. Jens Andersen 1771-1795 fra Venner. Da svigerfaren døde i 1806 ser det ut som om Nils og Ingeborg overtok som leilendinger på Tangen søndre. Etter at Ingeborg døde ble Nils gm. Maria Kristiansdtr c.1784-c.1828, datter av Kristian Pedersen på nordre Røa. De fortsatte som leilendinger på Tangen
  • Erik Tollefsen c.1783-1846, konfirmert 14 1/2 år gml. fra Aamodt høsten 1798. Var 1801 tjenestekar på Lyse nedre, 19 år gml. Erik ble som ungkar i 1810 gm. enken Kristine Halvorsdtr 1799-før 1820 på nedre Lyse. Kristine hadde året før blitt gm. Nils Olsen nedre Lyse, men han døde døde før de hadde vært gift et år. Kristine ble heller ikke gammel og døde en gang mellom 1810 og 1819. Erik giftet seg da (1820) med Marie Abrahamsdtr c.1802-1881 (ukjent opphav), som ifølge 1865-folketellingen var fra Norderhov på Ringerike. Erik og Marie ble husmannsfolk på nedre Gran
  • Guro [Goro] Tollefsdtr 1785-c.1847, født på Stubberud u/Blindern og konfirmert 15 år gml. fra Aamodt høsten 1799. Ved folketellingen 1801 var hun hjemme hos foreldrene på en av plassene under Aamodt søndre. I 1811 var hun "pike" på Aamodt-eie da hun ble gm. ungkaren Johannes Iversen 1780-1852, sønn av Iver Nilsen på nedre Gran, som senere kom til Bergendal. Johannes og Guro [Goro] ble husmannsfolk på den ene delen av Bergendal og er nærmere omtalt der,
  • Mari Tollefsdtr 1788-1791, født på Stubberud og død på Stubberud-eie bare 3 år gml.
  • Lars Tollefsen 1790-1837, født på Stubberud og konfirmert 14 1/2 år gml. fra Aamodt høsten 1803. Ved folketellingen 1801 var han hjemme hos foreldrene på Aamodt-eie. Lars ble 1820 gm. Kirsti [Kristine/Kirstine] Jakobsdtr 1799-1861, datter av Jakob Andersen Venner, senere Vennerhagen. Det er uklart hvor Lars og Kirsti var de 10-12 første årene av ekteskapet (men de var i Sørkedalen 1825 og 1829), men fra 1832 var de iallfall etablert som husmannsfolk på hennes hjemplass Vennerhagen
  • Ole Tollefsen 1793-1852, født på Stubberud-eie. Ved folketellingen 1801 var han hjemme hos foreldrene på Aamodt-eie. Bosted Aamodt-eie og alder 14 1/2 v/konfirmasjonen våren 1805. Ole ble 1815 far til en datter - Inger - født utenfor ekteskap. Barnemoren var Gudbjør Pedersdatter (ukjent opphav). Året etter ble Ole isteden gm. Karen Sørine Gulbrandsdtr 1794-c.1863, datter av Gulbrand Olsen Brenna. Ole og Karen Sørine ble oppsittere på Pipenhus u/Aamodt og vil bli nærmere omtalt der

[kommer mer informasjon senere]

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Kristen Olsen 1755?-1784,
Lars Eriksen 1785-1792,
Ole Kristensen 1792-1805,
Anne Kristensdtr, enke 1832-1836, 
Hans Larsen 1839-1843,
Gulbrand Gulbrandsen 1848-1853,
Ole Olsen 1855-1913,
Mari Halvorsdtr enke 1917,
Oskar Olsen 1917-1935,


 

 

 

Lønaas (1782- )


Lønaas er som Falla en gammel plass. Navnet er første gang benyttet i 1782, men den samme familien - Kristen Olsen c.1722-1784 og Dorte Iversdtr c.1729-1798 - som vi finner nevnt til Lønaas 1782 og senere, ble forlovet/viet 1754/55 og bodde i perioden 1755-1782 på Stubberud-eie, men uten at de ellers kan kobles til en spesiell plass. Anser det derfor som sannsynlig at det faktisk var Lønaas de bodde på enten hele eller deler av perioden. Dorte Iversdtr var datter av Iver Pedersen Kjelsaas, men bodde fra 1745 på Ringerike sammen med moren Mari Nilsdtr og stefaren Peder Nilsen. Kristen Olsens foreldre er så langt ukjent. En passende "kandidat" ble imidlertid konfirmert i Aker høsten 1744 "Christen Olsen Stubrudejer 22 aar". Det tyder jo på at Kristen var fra Sørkedalen. Det er ifm. konfirmasjonen til Ole Kristensen - Kristen og Dortes sønn - som Lønaas nevnes 1782. Senere på 1780/90-tallet nevnes både Ole og søstrene Anne Kristensdtr og Kari Kristensdtr til Lønaas i sammenheng med vielser og barnedåp. Kristen og Dortes barn...

  • Anne Kristensdtr 1755-1836, født på Stubberud-eie. Trolig identisk med den Anne Kristensdtr som ble konfirmert fra Voksen-eie 16 år gml. høsten 1770. Anne ble 1789/90 forlovet/gm. Anders Zachariassen c.1746-, sønn av Zacharias Olsen Bjerkodden/Bjerkebakken u/Voksen. Anders ble kalt "krøpling" allerede i manntallet 1762 og ved folketellingen 1801 da ekteparet bodde som husmannsfolk på en av plassene som er listet under Tangen, så kalles han "vanfør" og "nyder almisse". De hadde en hjemmeværende datter i 1801; Kari 10 år. Det er trolig denne Anne Kristensdtr som 1832-1836 var husmannsenke på Lønaas (se nedenfor) og som døde på Stubberud (Lønaas var Stubberud-eie) 80 år gml. i 1836. Se omtale av ekteparet nedenfor under Lønaas
  • Iver Kristensen 1756-, født på Stubberud-eie, oppkalt etter morfaren Iver Pedersen Kjelsaas. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Marte Kristensdtr 1759-, født på Stubberud-eie, oppkalt etter mormoren Marte Nilsdtr Kjelsaas. Konfirmert fra Aamodt 16 år gml. våren 1775.
  • Kari Kristensdtr 1761-, født på Stubberud-eie. Trolig konfirmert 16 år gml. fra Sørkedalen våren 1779 (alderen stemmer ikke helt, og det samme er tilfelle ved folketellingen 1801 - 38 år). Anser det allikevel som sannsynlig at det ar "denne" Kari som var på Stubberud-eie da hun 1782/83 ble forlovet/gm. ungkar Lars Eriksen. Lars Eriksen c.1758-c.1799 var trolig sønn av Erik Markussen Holtet u/Bogstad. Lars og Kari bodde noen år på Lønaas og er nærmere omtalt nedenfor.
  • Ole Kristensen 1766-, født på Stubberud-eie. Konfirmert fra Lønaas i Sørkedalen "ved" 16 år våren 1782. Ole ble 1792/93 forlovet/gm. Kirsti Kristensdtr c.1769- fra Aasen i Sørkedalen. De ble brukere på Lønaas til minst 1802 - trolig senere - og er omtalt nærmere nedenfor. De nevnes imidlertid ikke ved folketellingen 1801 (ingen steder!) og det fører til at det blir vanskelig å følge ekteparet. Se under for detaljer.

Lars Eriksen c.1758-c.1799, trolig sønn av Erik Markussen Holtet u/Bogstad ble 1782/83 forlovet/gm. Kari Kristensdtr 1761-, datter av Kristen Olsen Lønaas. Lars og Kari var på Stubberud-eie/Lønaas i perioden 1785-1792 før de fra 1796 nevnes til Venner-eie. Der var de også 1797. Ved folketellingen 1801 var imidlertid Kari enke og inderst (med 2 hjemmeværende barn) hos Kristen Arnesen på Bogstad-eie. Lars og Kari hadde iallfall følgende barn;

  • Kristen Larsen 1785-, født på Stubberud-eie, ikke funnet konfirmert i Aker 
  • Erik Larsen 1788-, født på Lønaas. Bodde 1801 hos moren på Bogstad-eie. Konfirmert fra Stubberud-eie 16 år gml. våren 1804. Muligens identisk med den Erik Larsen som døde 30 år gml. på Bogstad-eie i 1819.
  • Ole Larsen 1791-1791, døde bare 8 dager gml. på Stubberud-eie
  • Lisbet Larsdtr 1792-, født på Lønaas og konfirmert 14½ år gml. fra Voksen-eie våren 1806.
  • Kari Larsdtr 1796-, født på Venner-eie
  • Marte Larsdtr 1797-, født på Venner-eie, bodde 1801 hos moren på Bogstad-eie

Ole Kristensen 1766-ett.1809, sønn av Kristen Olsen Lønaas og bror av forrige brukers kone ble 1792/93 forlovet/gm. Kirsti Kristensdtr c.1769- fra Aasen i Sørkedalen. Ole var på Lønaas da han ble gift og da de også nevnes til Stubberud/Stubberud-eie og Lønaas i perioden 1796-1805, så var de trolig på Lønaas hele denne tiden. Men de nevnes ikke i 1801-folketellingen! De ser faktisk ut til å være helt og holdent borte fra tellingen (trolig uteglemt). De fikk imidlertid barn både 1802, 1805 og 1809 og er da nevnt til både Lønaas og Stubberud-eie. Siste informasjon om familien er så langt fra 1809. Kirsti Kristensdtrs opphav er for øvrig et annet problem! Siden hun var på Aasen både ved konfirmasjonen 1784 og forlovelsen/vielsen 1792/93 er det rimelig å anta at hun var datter på Aasen. Til tross for det er hennes foreldre allikevel ikke kjent. Se kommentar angående dette under Aasen. Ole og Kirstis barn;

  • Kristen Olsen 1793-, fødested kun oppgitt som Aker v/dåpen.
  • Knut Olsen 1796-, født på Stubberud
  • Peder Olsen 1799-, født på Lønaas
  • Nils Olsen 1802-, født på Lønaas
  • Hans Olsen 1805-, født på Stubberud-eie
  • Pernille Olsdtr 1809-, født i Aker

Mangler informasjon om Lønaas fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til 1832.

Ved manntallet 1832 var det den gamle enken Anne Kristensdtr 1755-1836 som var "husmannsenke" på Lønaas. Anne var også på Lønaas i samme stilling ved manntallene 1834 og 1836. Like før jul 1836 døde hun 80 år gml. på Stubberud (Lønaas var en Stubberud-plass). Anne var etter alt og dømme eldste datter av Kristen Olsen Lønaas og enke etter Anders Zachariassen, sønn av Sacharias Olsen Bjerkodden/Bjerkebakken u/Voksen. Anders og Kari ble forlovet/gift 1789/90. Anders hadde antagelig en eller annen form form for handikapp. Han ble nemlig ved manntallet 1762 kalt "krøpling" og nesten 40 år senere, ved folketellingen 1801 da ekteparet bodde som husmannsfolk på en av plassene som er listet under Tangen, så ble han listet som "vanfør" og med kommentaren "nyder almisse". Vet ikke om Anders og Kari kom til Lønaas allerede da Anders fortsatt levde, eller om de var en annen plass i perioden mellom 1801 og 1832. Her mangler det altså mye informasjon! Kjenner kun ett barn av dette ekteparet;

  • Kari Andersdtr 1791-, fødested kun oppgitt som Aker v/dåpen. Var ved folketellingen 1801 10 år og bodde hos foreldrene på en av plassene som er listet under Tangen (uklart hvilken plass). Ellers ukjent

Sammen med Anne Kristensdtr på Lønaas bodde i årene 1832-1836 hennes "fosterdatter" Kristine Gulbrandsdtr 1796-. Kristine var trolig datter av Gulbrand Paalsen på øvre Lyse, men det er ikke helt verifisert. Gulbrand Paalsens datter ved samme navn var ugift i 1818 (ved skiftet etter broren Paal). Hun fikk imidlertid (som "pige") en sønn Paal [Paul] på Lyse ved årsskiftet 1816/17 ifølge kirkeboken (dåpsinnførselen sier kun Sørkedalen mens sønnens vielsesinnførsel oppgir Lyse). Sønnen Paal Olsen bodde på Lysebraaten da han ble konfirmert høsten 1831 (og moren kalles da Christine Gulbrandsdtr Lyse), mens han ved manntallet 1832 var fosterbarn hos morens bror Hans Gulbrandsen (fra øvre Lyse), som da var møller på Voksen. Paal Olsens far var Ole Paalsen [Paulsen], som trolig var sønn av Paal Aslaksen Aarnes og Marte Mortensdtr Falla som engang før 1801 flyttet til Dæli-eie i Østre Bærum. Paal Olsen ble 1842 i Aker gm. Guri Gulbrandsdtr c.1813- fra Hallingdal i Buskerud, de bodde da begge på Bjølsen i Aker. Ved vielsen oppgis alder (25 1/2), fødested (Lyse) og farens navn (Ole Paalsen). Mangler informasjon om Kristine etter 1836.

I årene 1839-1843 var det en familie på Lønaas som er lite kjent. Hans Larsen c.1790- og Maria Guttormsdtr c.1804- og deres barn er så langt kun funnet i manntallet 1843 (og da var de husmannsfolk på Lønaas) og i 1839, 1840 og 1842, da barna nevnes til Lønaas i skoleprotokollen. Hverken før eller etter har jeg funnet opplysninger om denne familien. De flyttet altså trolig til Sørkedalen i 1837 for å overta som husmannsfolk på Lønaas etter enken Anne Kristensdtr og flyttet trolig derfra igjen (og fra Sørkedalen) en gang på 1840-tallet. Det står om Hans Larsen i manntallet 1843 at han var i "Maatelig forfatning". De hadde følgende barn som er kjent fra manntall og skoleprotokoller;

  • Guttorm Hansen c.1824-, var 16 år da han 1839 og 1840 nevnes til Lønaas i skoleprotokollen. I 1840 står det merknaden "flyttet"
  • Lars Hansen c.1828-, var 15 år og hos foreldrene på Lønaas ved manntallet 1843. Lars er nevnt til Lønaas i skoleprotokollen for årene 1839, 1840 og 1842, hhv. 11, 11 og 15 år gml.
  • Ole Hansen c.1833-, var 10 år og hos foreldrene på Lønaas ved manntallet 1843. Ole er nevnt til Lønaas i skoleprotokollen for 1842 9 år gml.
  • Karl [Carl] Hansen c.1836-, var 7 år og hos foreldrene på Lønaas ved manntallet 1843
  • Karen Birgitte [Bergitte] Hansdtr c.1841-, var 2 år og hos foreldrene på Lønaas ved manntallet 1843

Den mest kjente Lønaas-brukeren er nok imidlertid den såkalte Lønaas-skredderen som Reidar Holtvedt omtaler i et eget kapittel sin bok "Sørkedalshistorier" fra 1945. Lønaas-skredderen - Gulbrand Gulbrandsen 1814-1853, sønn av Gulbrand Kristensen fra øvre Gran var gm. Dorte Hansdtr 1824-1890, datter av Hans Jensen fra Vestre Hullet. Gulbrand Gulbrandsen var husmann og skredder på Lønaas da koleraen herjet i Christiania og omegn i 1853. Hans bror Iver Gulbrandsen Gran var ifølge Holtvedt antagelig den som brakte kolerasmitten til Sørkedalen. Iver ble syk etter at han overnattet på Vækerø ifm. tømmerkjøring. Tilbake i Sørkedalen fikk han besøk av sin nabo Hans Jensen Vestre Hullet. Hans ble syk og døde etter kort tid, men først etter å ha smittet kona Marte Gulbrandsdtr - som også døde. Neste offer ble Ivers søster Marte Gulbrandsdtr, og til slutt Ivers bror - Lønaas-skredderen - Gulbrand Gulbrandsen. Det var således Gulbrand og Dortes barn som led det største tapet av slektninger, da de mistet både sin far-, morfar-, mormor-, farmor- og faster.

  • Hans Gustav Gulbrandsen 1848-, født på Stubberud-eie. Nevnt til Lønaas i skoleprotokollen for årene 1855 og 1860 og bodde ved manntallet 1861 hos moren og stefaren på Lønaas. Ved folketellingen 1865 var han tjenestedreng på nedre Lyse. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1875. Ellers ukjent
  • Bergitte [Birgitte] Martine Gulbrandsdtr 1851-, født på Lønaas, som hun også nevnes til i skoleprotokollen for 1864, samme år som hun ble konfirmert. Ved manntallet 1861 bodde hun imidlertid hos morens bror Ole Hansen m/familie på Vestre Hullet. Var hos moren og stefaren på Lønaas (Stubberud-eie) ved manntallet 1865. Ellers ukjent
  • Gulbrand Gulbrandsen 1854-, oppkalt etter faren som døde før han ble født. Er nevnt til Lønaas i skoleprotokollen for 1864 og bodde hos moren og stefaren på Lønaas 1861, 1865 og 1875. Gulbrand ble gm. Marte Nilsdtr 1855-1923, datter av Nils Nilsen Lysebraaten. Gulbrand og Marte var fra midten av 1890-tallet leilendinger på nordre Venner, hvor de og deres barn vil bli nærmere omtalt

Etter at ektemannen døde i koleraepedemien 1853 giftet enken Dorte Hansdtr seg med Ole Olsen c.1834-1913 [ukjent opphav]. Han ble kalt "Lønaasen" og var en anerkjent hestekar ifølge Holtvedts "Sørkedalshistorier". Ole Olsens fødested ble ved folketellingen 1865 oppgitt til Solør, ved manntallet 1875 til Vinger (i) Sølør, og ved manntallet 1891 og folketellingen 1900 til Brandval i Solør. Sannsynligvis bare fordi de administrative grensene endret seg. Altså Brandval i Vinger, nåværende Kongsvinger kommune i Solør i Hedmark. Ole Olsen på Lønaas kalles ved manntallet 1861 for husmann, men deretter (1865, 1875, 1891 og 1900) for forpakter. Om denne overgangen (fra husmann til forpakter) hadde noen praktisk betydning ifm. betingelser og ytelser er ikke kjent. Ved manntallet for 1875 viser en oversikt at det fantes følgende husdyr på plassen; 2 hester, 3 kuer, 3 sauer, og 1 gris. I tillegg ble det dyrket litt bygg, havre og poteter. Ole Olsen og Dorte Hansdtr fikk minst 3 barn;

  • Annette Nikoline Olsdtr c.1858-, bodde ved manntallet 1861 og folketellingen 1865 hos foreldrene på Lønaas (Stubberud-eie). Ikke i Sørkedalen 1875. Ellers ukjent
  • Olea Olsdtr 1860-, født sent på høsten 1860 etter at manntallet for 1861 ble tatt opp. Er derfor ikke nevnt i dette manntallet. Var 6 år og hos foreldrene på Stubberud-eie (Lønaas) ved folketellingen 1865 og var også på Lønaas ved manntallet 1875. Ellers ukjent
  • Karoline Olsdtr c.1864-, var 2 år og hos foreldrene på Stubberud-eie (Lønaas) ved folketellingen 1865. Også på Lønaas ved manntallet 1875, samt i 1879 da hun var en av fadrene ved en barnedåp hos morens bror Jan Hansen på Skrubsdal. Karoline fra Lønaas er den beste "kandidaten" til å være den Karoline Olsdtr (f. 1863/64 i Aker) som 1888 i Aker ble gm. Karl B. Hansen f.1856/57 i Nes på Romerike. Han var gårdsarbeider på Stubberud i Sørkedalen da deres 2 eldste barn ble født der 1888 og 1890, og gårdsbestyrer samme sted ved manntallet 1891. Den mulige koblingen bør undersøkes nærmere, det er jo ikke usannsynlig at Karoline Olsdtr gm. Karl B. Hansen kom fra et annet sted i Aker enn Sørkedalen ... Karl B. Hansen fra Nes og Karoline Olsdtr fra Vestre Aker (nå med barna Dagny 1888-, Hansine 1890-, Olga 1893- og Oline 1895-) var for øvrig ved folketellingen 1900 på plassen Toppen u/Hosle i Østre Bærum. Karl var "Forpagter, stenpukker og jordarbeider". Det er for øvrig lett å forveksle Karoline Olsdtr fra Lønaas f. c.1864 med den Karoline Olsdtr f.1863 som ble gm. Martin Andersen Sandbraaten. Flere kilder (bl.a. manntallet 1917) kan imidlertid fortelle at "den" Karoline kom fra Fyllingen i Nordmarka

Etter at Dorte Hansdtr døde 66 år gml. i 1890, bodde Ole Olsen alene på Lønaas et par år (bl.a. ved manntallet 1891) før han omkring 1892 ble gm. Mari Halvorsdtr 1858-ett.1922. Mari's opphav er så langt ukjent, men hun var iallfall fra den delen av Nordmarka som sogner til Hadeland (nærmere bestemt Jevnaker) ifølge ulike kilder. Ole og Mari ble boende på Lønaas til Ole døde i 1913. Kjenner til 2 barn av Ole Olsen og Mari Halvorsdtr. Et interessant poeng er for øvrig at yngstedatteren fra Oles 2.ekteskap var omkring 37-38 år yngre enn hans eldste datter fra 1.ekteskap, som for øvrig var like gammel som sin stemor Mari Halvorsdtr..;

  • Oskar Olsen [Lønaas] 1894-1980, født på Lønaas, hvor han også bodde hos foreldrene ved folketellingen 1900. Oskar ble omkring 1916 gm. Ninni Josefine Nilsdtr 1896-1987, datter av Nils Nilsen Lysebraaten. De overtok Lønaas etter hans foreldre og er nærmere omtalt nedenfor
  • Anna Olsdtr [Lønaas] 1895-1950, født på Lønaas. Bodde også på Lønaas 1900, 1917 og 1924. 1922 var hun på Nordre Venner og 1935 på Nordre Aamodt. Anna Lønaas var ugift og arbeidet som hushjelp
Mari Halvorsdtr 1858-ett.1922, enke etter Ole Olsen Lønaas, drev trolig plassen alene noen år etter ektemannen død i 1913. Hun listes som enke og husmor bl.a. ved manntallet 1917. Ved manntallet 1922 er hun derimot kalt "føderaadskone"

Oskar Olsen 1894-1980, sønn av Ole Olsen Lønaas, og gm. Ninni Josefine Nilsdtr 1896-1987, datter av Nils Nilsen Lysebraaten overtok Lønaas etter hans foreldre. De bodde der allerede ved manntallet 1917 men da ser det ikke ut som de hadde overatt plassen ennå. Både i 1917 og 1922 arbeidet Oskar som "Fjeldarbeider". Ekteparet bodde også på Lønaas ved manntallet 1935 og da kalles Oskar for "Husmann". Oskar og Ninni tok etternavnet Lønaas, men navneformen er litt varierende. Manntallene 1917/35 og gravstener viser at variantene Lønaas, Lønnaas og Lønås alle er benyttet. Sammen med dem på Lønaas i 1935 bodde også Ninnis mor, enken Anne Nilsdtr. Ekteparet Oskar og Ninni hadde minst 6 barn;

  • Arne Magnus Lønaas 1916-, født i Sørkedalen. Bodde 1917 og 1935 hos foreldrene på Lønaas
  • Olaf Nikolai Lønaas 1919-, født i Sørkedalen. Bodde 1935 hos foreldrene på Lønaas
  • Magnhild Lavhilde Lønaas 1921-, født i Sørkedalen. Bodde 1935 hos foreldrene på Lønaas
  • Marit Lønaas 1924-, født i Sørkedalen. Bodde 1935 hos foreldrene på Lønaas
  • Inger Johanne 1927-, født i Sørkedalen. Bodde 1935 hos foreldrene på Lønaas
  • Astrid Lønaas 1933-, født i Sørkedalen. Bodde 1935 hos foreldrene på Lønaas

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Hans Olsen 1807,

 

 

 

Bygningen (1807-1861)


Bygningen nevnes første gang ved et skifte 1807 [Stubberud i Aker, plass Bygningen] etter Hans Olsen. Kona Mari(e) Axelsdtr døde noen år senere og det var skifte etter henne på Bakk 1813. Det er litt uklart hvilken Hans Olsen dette var. Ut fra opplysninger om arvingene (hans søsken) så kan det se ut som det var den Hans Olsen som tidligere var gm. enken Kristine Jakobsdtr Venner, men det har vist seg å ikke være tilfelle. "Den" Hans Olsen ble 2.gang gm. Marte Andersdtr og flyttet fra Venner til Voksen-eie.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Stubberudbraaten [Storbraaten?] (1765-1781, 1832-1836, 1865- )


Stubberudbraaten eller bare Braaten er kanskje identisk med den Stubberudplassen som ved 2 anledninger, i 1765 og 1785 kalles Storbraaten. Det kan imidlertid også være at dette er den samme Storbraaten-plassen som andre ganger er nevnt til Tangen.

Stubberudbraaten eller Braaten u/Stubberud er nevnt ved manntallene 1832 og 1836. Imidlertid ikke ved tilsvarende manntall 1843 og 1861. Det er jo litt merkelig. Plassen dukker så opp igjen i 1875-manntallet (men samme familie bor på Stubberud-eie 1865) og plassen nevnes deretter flere ganger etter den tid.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt
Johannes Olsen 1836-1861,
Signe Gulbrandsdtr, enke 1865,
Anders Kristensen 1869-1879,

 

 

 

Bekken [Stubberudbekken] (1836-1879)


Bekken eller Stubberudbekken. Første brukere (1836) ser ut til å ha vært Johannes Olsen og Signe Gulbrandsdtr. De bodde i 1832 på Stubberudbraaten hvor de var forpaktere, mens Johannes halvbror Anders Gulbrandsen kalles husmann samme sted. Deres felles mor Anne Andersdtr bodde da hos Anders. Johannes far var Ole Johannesen fra Stubberud-eie, mens kona Signe var datter av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra Øvre Gran. Johannes og Signe bodde på Bekken helt til 1861 og Signe Gulbrandsdtr også som enke i 1865. 1869-1879 var det Anders Kristensen og kona Anette Martine Anderstdr som bodde på Bekken. Hun var brordatter av Signe Gulbrandsdtr, mens han var sønn av Kristen Mikkelsen fra Brenna.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Stubberudberget [Berget eller Nord-Stubberud] (1832-1875)


Stubberudberget eller bare Berget hadde på et tidspunkt 2 bruk, hvorav det ene trolig er kalt Nord-Stubberud 1832-1843.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Stubberud]


Kronologisk brukeroversikt

Peder Andersen 1864-1866,
Anne Ellingsdtr, enke, 1866-1898,
Herman Wilhelm Falk 1893-1913,

 

 

 

Nordal (1861/64-)


Nordal er en av de "nyere" plassene i Sørkedalen. Gården ble til ved at en del av Stubberud på 1860-tallet ble utskilt fra hovedbruket. Gården har derfor aldri eksistert som husmannsplass eller leilendingsbruk før den ble selveierbruk, noe som er ganske unikt i Sørkedalen. Det ville ellers vært rimelig å anta at Nordal hadde sin opprinnelse i en av de gamle husmannsplassene på Stubberud (altså at Nordal "erstattet" en eldre plass), men så langt er det vanskelig å få bekreftet den muligheten. Påfallende er det i hvert fall at Stubberud-plassene Bygningen og Falla begge blir borte i løpet av 1860-tallet! Den ene av disse plassene skal riktignok ha ligget der kirken ble bygget og gravplassen anlagt, noe som skjedde omtrent på samme tid (kirken og gravplassen ble innviet i 1865).

I Sørkedalen historielags tidsskrift på "På stubben" nr.8 fra 1999 har Alf Holter skrevet en informativ artikkel om Nordal. Teksten (samt bildet det refereres til) i rammen nedenfor er i sin helhet hentet fra den artikkelen. For kommentarer til artikkelen se her;

Nord i dalen, noen hundre meter nord for skolen, ligger den gamle plassen Nordal. Opprinnelig var den en husmannsplass under Stubberud. Stubberud og Nordal var de siste eiendommene i Sørkedalen som ble innlemmet i Nordmarksgodset, Stubberud i 1897, Nordal i 1912. Men i 1861 ble husmannsplassen Nordal løst fra Stubberud ved at eieren av Stubberud solgte Nordal.

Den første eieren av Nordal etter løsningen fra Stubberud het O.M. Fjeldstad. Allerede i 1864 ble Nordal solgt videre til Sørkedalens skolelærer, Peter Andersen. Han var fra Grøttum i Sørkedalen. I noen år var han omgangskolelærer, fra 1842 som lærer i bygdas første faste skole. Han gikk av som "Pentionist-Skolelærer" i 1860, og det kan vel tenkes at han hadde planer om å fortsette som jordbruker. Dessverre døde Andersen allerede et par år etter at han kjøpte Nordal, men kona hans, Anne Andersen, lot ikke gården gå fra seg. Hun levde helt til 1898, og i sitt testamente sier hun at hun vil etterlate Nordal gård til Herman Wilhelm Falch.

Denne mannen huskes faktisk ennå av noen av de eldste sørkedølene. Arne P. Grøttum mente at det var Falch som bygget opp plassen Nordal og fikk igang driften der slik det blir husket. Nordal slik vi ser stedet i dag, minner lite om stedet slik det var. Det lille huset som gjeme kalles "Blekkhuset", er bygget på grunnmuren til huset som stod der før. Det lange huset ved siden av Blekkhuset kalles "Pennalet". Det er bygget etter krigen, med den hensikt å gi pendler-skogsarbeideme husly og organisert husstell. Huset har også vært brukt som familieboliger for folk tilsatt i bedriften, Løvenskiold-Vækerø. I dag bor det folk fast i Blekkhuset, men i Pennalet bor det noen pendlere. De er nok ansvarlige for eget stell.

Nordal hadde en ganske annen funksjon i bygdesamfannet i Falch's tid enn i dag. Bildet her er tatt ved århundreskiftet. Det store, hvite huset, med 3 etasjer, kaltes populært "Skyskraper'n". Huset hadde 7 små, kalde leiligheter, særlig beregnet for, nygifte ektepar som ikke hadde oppnådd kontrakter som leilendinger eller husmenn ennå, eller for "lauskarer", uten verken kontrakt eller kone. Jeg har snakket med flere som har bodd i "Skyskraper'n". De flyttet inn i en "leilighet" med ett rom, uten annet utstyr enn en ovn. Ingen av leilighetene lå i 1.etasje. Der var det vognskjul og et bryggerhus for beboerne. Skikkelig golv var det ikke i bryggerhuset, bare steinsatt. Vann måtte hentes fra brønn i nærheten av elva. De som bodde i den øverste etasjen i huset, var alltid engstelige når det var uvær og sterk vind. De foretrakk da å rømme over til naboer eller andre. De følte tydelig at huset "svaiet". Dette huset ble revet, antagelig i 1927. Helt til den tid bodde det folk der. Nordal hadde også en annen viktig funksjon i bygda. Huset som kan ses på bildet,
nedenfor "skyskraper'n, hadde bygdas butikk. "Blekhuset" står på noe av grunnmuren til butikk-boligen. Anton Venner har vært med på noe av ombyggingen av boligen. På bildet kan vi se at huset var større, og hadde 1 1/2 etasje. Kjøpmannen med familie bodde i 2. etasje. En del av bygningen huset også en leieboer. Nedenfor «butikken» kan vi så vidt skimte inngangspartiet til et annet hus. Iflg Laura Sandbråten tok Falch imot melkeleveransen fra bøndene der, i kjelleren.

Den siste butikkmannen var Falch. Ved siden av butikken drev han jordbruket på gården, med ca. 40 mål dyrket mark. Gården hadde selvfølgelig stall og fjøs. Han drev med svineavl også, ofte med opp fil 40 griser. Grisehuset lå litt utenfor gårdstunet. Mye av maten til grisene hentet Falch fra kafeer, hotell o.a. i byen. Det var «skuler» fra disse stedene. «Hønseri» var også en del av driften. 60 - 70 høner gikk hele sommeren igjennom fritt omkring. Trafikk var neppe noen fare for hønene. Arne P. har fortalt at det å samle opp egg rundt omkring på tunet, var populært for barna. De plukket og leverte eggene i butikken. Som betaling fikk de «godterier». Falch slaktet grisene og solgte flesk i butikken. En gang, det var 14. februar 1912 (iflg, Arne P.), brant grisehuset ned. Et stort antall av grisene brant inne, men noen av dem kom seg ut, mange med varme i grisebusta. De for hylende bortover på skaren. Brannen og grisenes hyl og pine, var en hendelse som folk som opplevde det, ikke kan glemme. En annen funksjon kjøpmannen påtok seg, var, som nevnt foran, å ta imot melka fra gårdene og bringe den med hest videre til byen. Det var en stor lettelse, særlig for husmennene som ikke hadde hester. Det var ellers konene på gårdene som hadde denne jobben. Butikken ble nedlagt i 1913, året etter at Løvenskiold/Vækerø kjøpte stedet.

Nordal var et samlingssted og med viktige funksjoner for bygdefolket. "Skyskraper'n" og de andre boligene som hadde mange fastboende, og butikken der sørkedølene møttes titt og ofte, gjorde Nordal til et viktig møtested. På bildet kan vi se kjøpmannens lysthus, nederst i hagen, nær veien. Gamle sørkedøler
forteller at Falch på gode sommerkvelder og søndager oppholdt seg i lysthuset, gjeme sammen med gode butikkkunder og venner fra Sørkedalen. De spilte kort og hygget seg sammen. Det er lett å forstå at det var behov for avveksling fra tungt arbeid gjennom 6 lange arbeidsdager hver uke. Falch hadde selv også tunge dager og problemer. Panteregistret forteller om utpanting hos kjøpmannen. Hva Falch foretok seg etter at butikken ble lagt ned i 1913, vites ikke.P.S. En del opplysninger om Nordal har jeg fått i samtaler med disse sørkedølene: Ame P. Grøttum, Anton Venner og Laura Sandbraaten. Laura Sandbraaten lever ennå.
Hun er snart 89 år gammel og har ennå god hukommelse!

Alf Holter

Noen kommentarer til Holters artikkel;

Angående utskillelsen av Nordal fra Stubberud så sier Holter at husmannsplassen Nordal ble løst fra Stubberud i 1861 og at første eier var O.M.Fjeldstad. I boka "Akersgårder" skriver imidlertid Henning Sollied at Oluf Martinius Fjeldstad kjøpte selve Stubberud i 1857 og eide gården til 1866! Hva kunne så poenget hans ha vært med å skille ut Nordal fra Stubberud i 1861 (som selveierdel), når han selv satt med eierskapet? Uansett, dette betyr trolig at første beboer av Stubberud med stor sannsynlighet kan antas å ha vært Peder Andersen med familie, siden Fjeldstad selv bodde på Stubberud gård (ref. bl.a. manntallet 1861).

Om Peder Andersen skriver Holter at han var fra Grøttum og hadde vært bygdas lærer siden 1842. Det er trolig ikke helt korrekt. At Peder Andersen var fra Grøttum er referert også i andre sammenhenger av andre skribenter, men uten at det vises til hva antagelsen bygger på. Kilden er kanskje bind IV av "Aker 1837-1937" (utgitt av Aker kommune 1940) der det på side 113 står om lærere i Sørkedalen: "1836 kom Peter Andersen; han var sønn på Grøttum i Sørkedalen". Mulig det, men folketellingen 1865 forteller jo at Peder ble født i Christiania? Personlig har jeg heller ikke funnet annen informasjon som tyder på at han var fra Grøttum og Sørkedalen. Opplysninger som kan bekrefte/avkrefte koblingen av Peder Andersen til Grøttum mottas derfor med takk!

Første bruker (og kanskje også første eier) av Nordal var Peder Andersen c.1810-1866 og hans kone Anne Ellingsdtr 1817-1898. Peders opphav er ikke avklart, men en innførsel på FSW (mormonernes web-sider) har opplysninger fra Aker kirkebok ifm. vielsen med Anne Ellingsdtr 5/2-1838. Peders alder oppgis da til 27 år og farens navn til Halvor Andersen. Aldersmessig stemmer det bra overens med hans alder ved folketellingen 1865 og begravelsen året etter. Hvis farens navn er korrekt oppgitt/gjengitt er det i tilfelle et relativt tidlig eksempel på bruk av et "sen" navn som familienavn istedenfor patronymikon. Bør sjekkes med originalkilden. Anne var datter av Elling Andersen på Solberg nordre i Sørkedalen.

I bind IV av "Aker 1837-1937" utgitt av Aker kommune 1940, står det en god del om Peder Andersen (som der for øvrig konsekvent omtales som Peter). Han var altså lærer i Sørkedalen fra 1836 til han søkte avskjed pga. dårlig helse i 1860. Han får god omtale i kommunens bok og berømmes bl.a. for sin meget gode orden og vakre håndskrift. Etter hvert fikk han dårlig helse og på slutten av 1850-tallet måtte han ha hjelp. Skolen på Venner ble for øvrig tatt i bruk i 1842 og det var derfor lærerfamilien holdt til akkurat der. I "Aker 1837-1937" s.173 står det en merknad om pensjonsvilkår; "Behandlingen av avgåtte lærere er ikke hensynsfull den første tid. Andersen i Sørkedalen hadde vært der i 25 år og fikk i sine yngre dager mange lovord. Ved avskjeden 1860 fikk han 20 spd. i pensjon. Hans Dahl på Furuset fikk 10. Det minner om henvisningen til fattigkassen 20 år tidligere. Andersen døde snart, og Dahl 5-6 år efter. Enken hans søkte om 5 spd. pr. år, men skolestyret svarte at man ikke hadde anledning til å bevilge enkepensjoner. Tredve år senere finner man henne i regnskapet. Da hadde man funnet anledning til å bevilge henne 160 kroner årlig".

Peder bodde ifølge manntallet 1836 som inderst hos Annes familie på Solberg nordre. Hans yrke oppgis til skomaker. Det bekreftes av manntallet 1843 da Peder og Anne var gift og bosatt på Venner. Yrke: Skomaker!  Ved manntallet 1861 var Peder og Anne fortsatt på Venner, men da er Peders yrke ikke oppgitt. Folketellingen 1865 viser at de var "gaardbrugere og selvejere" på en Stubberud-plass, dvs. Nordal da dette var den eneste selveierplassen i tillegg til hovedbruket. Da Peder Andersen døde på Nordal i 1866 kalles han pensjonert skolelærer og gårdbruker. Selv om det ikke er noen tvil om at Peder Andersen i 20-25 år var lærer i bygdas skole, så er det jo unektelig forunderlig at han allikevel flere ganger omtales som skomaker! Kommunen erkjenner riktignok selv - i bind IV av "Aker 1837-1937", at lærerlønningene i Aker på den tiden var dårlige i forhold til andre deler av landet, men at forholdene var så dårlige at læreren måtte livnære seg som håndverker ved siden av er vel allikevel overraskende?

Enken Anne Ellingsdtr ble boende som "selveier" på Nordal etter mannens død, og døde på Nordal som "lærerenke"(!) i 1898. Ekteparet ser ikke ut til å fått noen barn. Anne - som var relativt ung (knapt 50 år) da mannen døde, tok til seg brordatteren Gunnhild Andersdtrs unge sønn som pleiesønn. Han het Herman Wilhelm Falk og ble født utenfor ekteskap på Hvalstad i Asker i 1864. Moren var ugift pige og faren gårdbruker og selveier Bernt Falk på Stubberud gård i Sørkedalen. Faren Bernt Falk var (ugift) gårdbruker og selveier på Stubberud ved folketellingen 1865. Han var da 34 år og oppgis å være født i Hedrum i Vestfold. Samtidig bodde Hermans mor (og Annes niese) Gunnhild Andersdtr 1844- med sine to barn, Herman Falk 2 år og Anton Falk 1 år, som "logerende pige" hos Anne og Peder på Nordal. Det ser altså ut som om Gunnhild Andersdtr og Bernt Falk hadde 2 barn utenfor ekteskap på dette tidspunktet! Uvanlig på denne tiden. Og forholdet fortsatte åpenbart, for høsten 1866 ble datteren Bernhardine født. Ved Bernhardines dåp våren 1867 var Gunnhild fortsatt ugift og bosatt på Aamodt (trolig hos faren Anders Ellingsen Aamodt som var fadder). Barnefaren oppgis til å være Bernt Falk! Falk nevnes da til Stubberud-eie og kalles fortsatt ungkar. I tillegg er det en kommentar om at han var i Amerika... En ganske uvanlig familieutvikling!

Gunnhild og de 2 yngste barna flyttet etter hvert fra Sørkedalen (før 1875). Vet ikke hvor de ble av. Eldstemann i søskenflokken ble imidlertid igjen som pleiesønn på Nordal hos Anne Ellingsdtr, og overtok på begynnelsen av 1890-tallet som eier og bruker på plassen. Se nærmere omtale nedenfor.

Herman Wilhelm Falk [Nordal] 1864-, pleiesønn av forrige bruker overtok på begynnelsen av 1890-tallet Nordal. Herman var født utenfor ekteskap av Bernt Falk på Stubberud og Gunnhild Andersdtr fra Solberg nordre. Hans noe uvanlige familiebakgrunn er beskrevet ovenfor. Familienavnet Falk er (typisk nok for denne tidsperioden) også skrevet Falch og Falck. Hva som er riktig avgjøres vel av hva de selv foretrakk (hva nå det var)? Herman ble høsten 1893 i Vestre Aker gm. Karoline [Lina] Kristiansdtr 1872-, datter av Kristian Eriksen Slaktern. Datteren Guldborg ble født i desember samme år på Nordal. På Nordal bodde de også da 2 barn til ble født i 1896 og 1899, samt ved folketellingen 1900 og manntallet 1907. Herman og Karoline startet Sørkedalens første landhandel på Nordal (se Alf Holters artikkel for mer informasjon). De tok også familienavnet Nordal istedenfor Falk/Falch/Falck, ref. bl.a. folketellingen 1900. Herman og Karoline forlot trolig Sørkedalen i 1913 (de var i all fall borte da manntallet ble tatt opp i 1917), men det er ikke kjent hvor familien ble av. De hadde minst 3 barn;

  • Guldborg Marie Hermansdtr [Nordal] 1893-, født på Nordal. Bodde ved folketellingen 1900 hos foreldrene på Nordal. Ellers ukjent
  • Borghild Andrea Hermansdtr [Nordal] 1896-, født på Nordal. Bodde ved folketellingen 1900 hos foreldrene på Nordal. Ellers ukjent
  • Arent Thorleif Hermansen [Nordal] 1899-, født på Nordal. Bodde ved folketellingen 1900 hos foreldrene på Nordal. Ellers ukjent

 

[mer informasjon kommer senere]