Plasser og brukere:

Strøm synes på 16/1700-tallet å ha vært en "viktigere" gård enn den er i dag. Sammen med nabogården Tangen, Røa, Tømte-Brenna, Ringerike og Aamodt var Strøm de eneste "ødegaardene" i Sørkedalen (ref. bl.a. manntallene 1663/64, 1666 og 1762, skoskatten 1711 og matrikkelen av 1723). De fleste av Sørkedalsgårdene var nemlig "rydningsplasser", en betegnelse som ble brukt om den laveste gårdsskatteklassen (opprinnelig fritatt for skatt, senere 1/8-dels skatt). Ødegaarder var nivået over (kvart skatt). Unntakene fra dette var i Sørkedalen Bogstad (halvgård) og Voksen (fullgård). 

Hvor gammel gården kan være er vanskelig å si, men navnet er usammensatt og trolig relativt gammelt. Andreas Holmsen skriver i artikkelen "Ødegårder i Osloherrad" at navnet ikke er nærmere daterbart, men at det må antas å være fra før 1350.

Strøm i Sørkedalen er i O.Ryghs "Norske gaardnavne" lite omtalt (kun nevnt under Bogstad). Det skyldes at gården hadde mistet sin selvstendighet og etter hvert bare ble regnet som et underbruk av Bogstad. For de mange andre Strøm-gårder rundt om i landet ser det imidlertid ut som om Rygh stort sett har én forklaring: Straum - Strømmen. Altså brukt om gårder ved en strøm (elv). Strøm i Sørkedalen ligger ved utløpet av Sørkedalselven i Bogstadvannet.

I en landskattoversikt for 1621 over ødegårder som Oslo-borgere eier i Aker, står det om Strøm at "Boye Fredrichsßen" betaler full skatt av "Strømb øde". Samme mann betalte også full skatt av Pinslie og en rekke andre Aker-gårder.

1647 nevnes "Øddegaarden" Strøm ifm. skattematrikkelen; "Christoffer Strøm. Ko. Ma. eyger och byger. Schylder 2 ort. Skatt = 1/2 dr.". Mer om Kristoffer under brukeroversikten.

Strøm var en av mange gårder og plasser i Sørkedalen som 13.januar 1649 ble overtatt fra kronen av Morten Lauritsen.

Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister 2 oppsittere på Strøm.

Ifølge matrikkelen 1723 var det 1 oppsitter (ingen husmenn) og følgende husdyr på "Ødegaarden" Strøm; "1 hæst, 5 creaturer, 4 souer, 2 gieder".

Militære ruller for årene 1727-1749 viser at at Strøm var plassert i en "Lægd" sammen med Røa og Øraker ved utløpet av Lysakerelva, samt i enkelte år (sammenhenger) også med noen Bærumsgårder. "Lægden" stilte et varierende antall soldater til "Det Aggersche Liff Compagnie Af Det første Aggershuusche Regimente" (brøkene i parantes under er relatert til gårdenes størrelse - altså skatteklasse - og dermed del av lægden, Fullgård 1, Halvgård 1/2 osv.;

• 1727: Lægd nr.15. Røed (1/4), Strøm (1/4), Øraker (1/2) + 4 Bærumsgårder 
• 1732: Lægd nr.33. Røed (1/4), Strøm (1/4), Øraker (1/2)
• 1733: Lægd nr.33. Røed (1/4), Strøm (1/4), Øraker (1/2)
• 1748: Lægd nr.17. Røed (1/4), Strøm (1/4), Øraker (1/2) + 4 Bærumsgårder
• 1749: Lægd nr.84. Røed (1/4), Strøm (1/4), Øraker (1/2)

Brøken 1/4 innebærer skatteklasse Ødegaard som ved matrikkelen 1723.

Ved manntallet 1762 kalles Strøm fortsatt "Ødegaard" (og hadde da 1 leilendingsfamilie og 1 husmannsfamilie). Ved husmannstellingen 1771 nevnes gården men uten at det listes noen husmannsplasser. Ekstraskattene 1770 og 1772 lister begge en oppsitter med hustru.

Senere - fra omtrent 1775 - mister Strøm mye av sin status og blir mer anonym som en av flere plasser under Bogstad. Ved folketellingen 1801 listes faktisk ikke Strøm i det hele tatt (!) og det er derfor noe usikkert hvilke personer som da bodde på Strøm-brukene. I 1801 er det av en eller annen grunn nabogården Tangen som er gjort til hovedgård i området med hele 11 husmannsplasser. Dette var jo ikke den reelle situasjonen da oppsitteren på Tangen var leilending under Bogstad-godset på samme måte som Strøm, Solberg etc. Det var altså godseier Anker på Bogstad som eide det hele. Strøm er for øvrig ikke nevnt i Sollieds bok "Akersgårder" fra 1947, noe som vel reflekterer den reduserte status som plass under Bogstad.

Ved folketellingen 1865 er situasjonen en helt annen. Da listes det hele 10 husmannsplasser under Strøm, alle sammen uten navn. Ut i fra brukerne ved manntallene 1861 og 1875 (som har en annen inndeling og navngitte plasser) er det imidlertid mulig å ane noen av de plassene det gjelder; Strømsbraaten, Storbraaten, Zinober, Holtet, Bakk og vestre Portstue. Som i 1801 er dette en meget kunstig inndeling, og det er ingen grunn til å anse Strøm som en storgård av denne grunn. Bogstad-godset eide fortsatt både Strøm, Tangen og de andre berørte plassene. 

I 1875 lister manntallet 2 Strøm-plasser og 4 Strømsbraaten-plasser. Strøm-plassene hadde av husdyr bare hhv. 1 gris og 2 kuer og 1 gris, mens Strømsbraaten-plassene hadde 10 kuer og 2 kalver. Strøm i f.eks. 1723 var derfor åpenbart en helt annen gård en Strøm 100 til 150 år senere. Dette vises også av Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828, hvor Strøm listes sammen med Bogstad; "Bogstad m. Hovedgården Strøm" står det.

[hovedmeny Strøm]

Kronologisk brukeroversikt
Kristoffer 1647,
Knut 1663/64,
Hans [Paalsen?] 1666,
Arne [Gulbrandsen?] 1674-1698,
"Enken", 1711
Kristoffer Arnesen 1711-1715,
Kristen Arnesen 1715-1718,
Lars Arnesen 1716-1754,
Morten Engebretsen 1754-1773,

Strøm (1647 - )

Den første bruker på Strøm finner vi allerede i 1647 da Kristoffer Strøm nevnes i skattematrikkelen. Har ingen annen informasjon om Kristoffer, hvor han kom fra eller ble av.

1663/64-mantallet har Knut som oppsitter på Strøm, mens en Kristoffer er listet i "løsgænger" kolonnen. Begge ukjente. Ved 1666-manntallet er situasjonen endret og Hans (46 år) med sønnene Paal Hansen 6 år og Hans Hansen, listes som oppsitter. I tillegg en husmann - Henrik 30 år. Ut ifra navn, alder og naboskap er det nærliggende å anta at oppsitteren Hans var sønn av Paal (Povel) Tangen og Marie Bjørnsdtr. Ved skiftet etter sistnevnte på Tangen i 1661 (det eldste registrerte skiftet i Sørkedalen) så listes nemlig barna Hans og Karen (begge voksne). Men denne eventuelle slektskapsforbindelsen er vanskelig å få sannsynliggjort.

Neste bruker på Strøm var Arne. Arne [Gulbrandsen?] Strøm nevnes ved en rekke anledninger i perioden 1674 til 1698; 1674, 1676, 1677, 1680, 1684, 1686, 1688, 1690, 1692, 1696 og 1698 (se spesielt Torill Lund Karlsviks avskrifter av dåp 1660-1688 fra Aker kirkebok). Årstallene over  refererer til år hvor en Arne Strøm nevnes ifm. egne barns dåp, eller som bevitner ved diverse skifter i Sørkedalen. Det var 7 barnedåp i perioden 1674 til 1679, 6 guttebarn og 1 jente, alle dessverre oppgitt uten navn. Det er meget nærliggende å anta en forbindelse mellom denne Arne Strøm og brukerne som nevnes fra omkring 1715, brødrene Kristoffer Arnesen 1682-c.1715, Lars Arnesen 1684-1764 og Kristen Arnesen 1686-1752. Har så langt ikke registrert noen personer koblet til Strøm mellom 1699 og 1714. Gjennom skiftet etter Kristoffer-, Lars-, og Kristen Arnesens bror - Jon Arnesen - på Grini i Østre Bærum 1752, kjenner vi navnet på til sammen 6 Arnesen-brødre (Jon døde barnløs og hans søsken arvet ham). Riktignok var flere døde 1752, men alle som hadde livsarvinger (etterkommere) er allikevel nevnt. Deres barn overtok arvedelene. 

Bærum bygdebok mener brødrene Arnesen var sønn av Arne Gulbrandsen c.1624-c.1698, bruker på Grini fra 1650-tallet. Arne Gulbrandsen var ifølge samme kilde bror av Tore Gulbrandsen (død c.1657), bruker på Stein i Østre Bærum på 1650-tallet. Referansen er skiftet etter Tore på Stein i 1659. Bygdeboka er imidlertid ikke helt klar på hvorfor de mener Arne Gulbrandsen var far til "brødrene Arnesen". Slik jeg oppfatter bygdeboka er det primært navnelikheten og Grini-koblingen som ligger til grunn. Skiftet etter Jon Arnesen ble jo holdt på Grini. Hans brødre (og deres etterkommere) var spredt over Aker og Bærum, deriblant på Grinis nabogårder Eik og Aas. Arne Gulbrandsen (da 40 år) var blant annet oppsitter på Grini ved manntallet 1664.

Ut fra at det bodde en Arne på Strøm fra 1674 til 1698 (som fikk en rekke barn som aldersmessig passer meget bra med Arnesen-brødrene), så mener jeg det er mer sannsynlig at brødrene Arnesen var sønner av Arne Strøm. Det er jo både koblinger til Grini og Strøm. En mulig teori er derfor at Arne Gulbrandsen på Grini flyttet fra Grini til Strøm en gang mellom 1664 og 1674? Det vil jo forklare en god del ... Arne Strøms barn (her under antagelse av at de var identiske med Arnesen-brødrene som listes ved skiftet på Grini 1752). I tilfelle har Arne minst 2300 etterkommere pr. 18-10-2006. Hans antatte barn;

• Erik Arnesen 1674-c.1712, ble c.1699 gm. enken Kari Torbjørnsdtr (død c.1709, ukjent opphav) på Pinslie i Sørkedalen. Kari hadde vært gift 2 ganger tidligere. Først med Gulbrand Olsen, deretter med Jens Aslaksen. Da Kari døde 1708/9 ble Erik c.1709 gm. 2) Jøran Mikkelsdtr c.1687-, datter av Mikkel Mortensen Østre Hullet. Gjennom ekteskapet med Kari Torbjørnsdtr fikk Erik Arnesen mange etterkommere.
• Jørgen Arnesen 1676-før 1752, var død ved skiftet etter broren Jon Arnesen 1752. Hans 2 barn, Ellen Jørgensdtr og Arne Jørgensen, overtok hans arvedel. 
  • Ellen Jørgensdtr var gm. Karl Jonsen, leilending på halve Aas i Østre Bærum
  • Arne Jørgensen var leilending på halve Eik i Østre Bærum
• Aase Arnesdtr 1677-1747, NB! det er absolutt ikke sikkert at Aase var datter av Arne Strøm og søster av "brødrene Arnesen". Imidlertid passer hun aldersmessig meget bra (ref. alder 70 år ved begravelsen 1747) ift. Arne Strøms navnløse "pikebarn" f.1677. Hun var dessuten død før skiftet etter Jon Arnesen 1752 hvilket kan forklare hvorfor hun ikke nevnes. Hun var sannsynligvis gm. Finn Olsen, leilending på Tangen på 1710/1720/30-tallet (og kanskje også tidligere), et ekteskap som trolig var barnløst (ref. bla. 1711-skatten for Finn Tangen og hustru hadde 2 fosterbarn). Hun kan ha vært årsaken til at nevøen Gulbrand Eriksen (sønn av Erik Arnesen) kunne overta som leilending på Tangen etter Finn Olsen. Ref. bl.a. Gulbrands barn ved navn Finn og Aase. Se mer informasjon under Tangen
• Jon Arnesen 1680-1752, var bruker på Grini i Østre Bærum fra minst 1727 til sin død 1752. Gift med Mari Kjellsdtr som døde 78 år gml. på Grini i 1751. Konas arvinger var broren Peder Kjellsens 3 barn (Peder var død). Ekteskapet var tydeligvis barnløst. Det er skiftet etter Jon Arnesen selv på Grini i 1752, som er hovedkilden til informasjonen om slektskapsforholdene ifm. denne familien
• Kristoffer Arnesen 1682-c.1715, døde omkring 1715, da det ble holdt skifte etter ham på Strøm i Sørkedalen. Var den ene oppsitteren på Strøm allerede 1711. Enke 1715 var Malene Kristoffersdtr c.1682-1736, datter av Kristoffer Hansen Tangen. Kristoffer og Malene hadde 2 barn; Aase Kristoffersdtr c.1708-1769 og Erik Kristoffersen c.1713-ett.1752. Aase ble gm. Johannes Larsen på Solberg nordre, sønn av Lars Olsen Solberg søndre. Kristoffer er omtalt nærmere nedenfor.
• Lars Arnesen 1684-1764, ble gm. Marte Tostensdtr c.1692-1758 (ukjent opphav). De var brukere på Strøm fra minst 1716 til 1758. Lars bodde sine siste år som livøremann på Strøm hos datteren Mari og hennes ektemann Morten Engebretsen. Lars er omtalt nærmere nedenfor.
• Kristen Arnesen 1686-1752, var gm. Marte Pedersdtr (ukjent opphav og alder). De var 1715-1718 på Strøm. Kristen Arnesen og Marte Pedersdtr bodde rundt 1750 på Lille Oksenøy i Bærum. Kristen var i live da skiftet etter broren ble avholdt 1752, men døde senere samme år på Oksenøy. Der ble også skiftet etter ham avholdt samme år. Arvinger var sønnene Peder Kristensen 1717- og Arne Kristensen c.1721-, enke var Marte Pedersdtr. Kristen er omtalt nærmere nedenfor

Personer nevnt i skiftet etter Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752;

Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister 2 oppsitere på strøm. Enken og hennes 2 sønner nevnes, den ene sønnen som soldat og den andre tydelig som bruker: "den anden søn bruger gaarden" står det. Ut fra formuleringen i skatteoversikten er det ikke klart om det var enken og hennes ene sønn som var oppsittere, eller om det var hennes 2 sønner. Ingen er dessverre navngitte. Trolig var oppsitteren Kristoffer Arnesen og soldaten enten Kristen- eller Lars Arnesen som alle er omtalt nedenfor.

Kristoffer Arnesen 1682-c.1715, sønn av Arne [Gulbrandsen?] Strøm er kun nevnt til gården 3 ganger. I 1711, 1714 og 1715. Den beste informasjonen er fra skiftet etter Kristoffer Arnesen på Strøm 1715. Enke var Malene Kristoffersdtr c.1682-1736, datter av Kristoffer Hansen Tangen. Året før (1714) - ved skiftet etter Malenes mor på Tangen - opplyses det at Malene er gift med Kristoffer Strøm. Det er ut fra denne begrensede informasjonen uklart om Kristoffer Arnesen faktisk var oppsitter på Strøm, men ekstraskatten 1711 (skoskatten), nevner eksplisitt at minst en av "enkens" 2 sønner var bruker på gården, og denne sønnen listes som gift med kone og 1 barn (den andre som soldat og bare kanskje oppsitter). Selv om "enkens sønner" ikke er navngitt er Kristoffer den beste kandidaten som oppsitter, da han faktisk var gift og hadde 1 barn i 1711 (ref. opplysningene fra skiftet 1715). Barn i 1711 hadde ikke de 2 andre kandidatene blant hans brødre - Kristen og Lars - som er omtalt nedenfor. Ved skiftet etter Kristoffer i 1715 nevnes altså 2 barn av Kristoffer og Malene; 

• Aase Kristoffersdtr c.1708-1769, var 6 år ved skiftet etter faren på Strøm 1715. Kalles da Aaste. Aase ble 1733 gm. Johannes Larsen c.1704-1739, sønn av Lars Olsen Solberg søndre. Johannes og Aase ble brukere på Solberg nordre. Etter Johannes' tidlige død ble Aase allerede samme år gift på nytt. Ektemann nr.2 var Nils Andersen c.1710-1746, sønn av Anders Nilsen Melum u/Voksen. De bodde også på Solberg nordre. I 1751 ble Aase gift for 3.gang, nå med Hans Gjermundsen c.1693-1771 (ukjent opphav). De flyttet til Bakk u/Bogstad.
• Erik Kristoffersen c.1713-ett.1752. Var 2 år ved skiftet etter faren på Strøm 1715. Var som hhv. 14- og- 18-åring i 1727 og 1732 innrullert som soldat i "Det Aggerske Liff Compagnie" i lægden som besto av Strøm, Røa og Øraker. I 1732 listes han for øvrig som bondesønn og ikke som husmannsønn. 1735 var han på Solberg da han nevnes som fadder i en barnedåp (moren døde på Solberg 1736 og søsteren ble gift dit i 1733). 1744 var han nok en gang fadder i barnedåp men uten at bosted nevnes. Siste informasjon om Erik er fra skiftet etter onkelen Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752. Han var da en av arvingene og bosatt på "Watterland ved Christiania", altså Vaterland ved utløpet av Akerselva som den gang var en av Christianias forsteder, men fortsatt tilhørte Aker. Det er muligens denne Erik Kristoffersen (ungkar) som 1742 i Aker blir forlovet med enken Marte Malene Andersdtr på Grønland

Kristen Arnesen 1686-1752, yngste sønn av Arne [Gulbrandsen?] Strøm, var (som gift mann) på Strøm i årene 1715, 1717 og 1718. Hans kone het Marte Pedersdtr og var enke ved skiftet etter Kristen på Lille Oksenøy i Østre Bærum 1752. Hun nevnes ikke 1715-1718, men siden hun ved skiftet 1752 oppgis som mor til deres da 2 gjenlevende barn - Peder og Arne hhv. 36 og 31 år gamle - må man anta at hun var gm. Kristen også i perioden 1715-1718. Det er vel sannsynlig at Kristen Arnesen var inderst på Strøm i disse årene, siden han senere forlot plassen og etablerte seg et annet sted. Ekstraskatten 1711 (skoskatten) nevner eksplisitt at minst en av "enkens" 2 sønner var bruker på gården (kanskje også den andre sønnen, som var soldat). Men de er ikke navngitt i 1711. Da sønnen som var bruker hadde 1 barn i 1711 så blir Kristens bror Kristoffer den beste kandidaten. Når Kristen og familien forlot Strøm er ennå ikke kjent. Hans 2 år eldre bror Lars Arnesen (se under) var også på Strøm i denne perioden og også i 40-50 år etterpå. Fra 1727 (militær lægdsrull) finnes den første sikre opplysning om at Lars Arnesen var oppsitter/leilending på Strøm. Kristen Arnesen og Marte Pedersdtr fikk i hvert fall følgende barn;

• NN, "Christen Arnesen Strøms dødf. db" står det i kirkeboken. Altså en dødfødt og navnløs gutt som ble begravet 23.10.1715
• Peder Kristensen 1717-ett.1752, født på Strøm, var 36 år ved skiftet etter faren på Lille Oksenøy i Østre Bærum 1752. Til tross for sin unge alder trolig identisk med den Peder Kristensen fra Oksenøya i Østre Bærum som høsten 1735 ble far til en gutt (ref. Asker kirkebok) født utenfor ekteskap. Barnemoren var Marte Isaksdtr fra Ballerud i Østre Bærum. Martes søster Ingeborg var allerede gift til Sørkedalen på det tidspunkt. Peder og Marte giftet seg seg i feb.1736 og flyttet kort tid etter til Røa ødegaard hvor de er nærmere omtalt. Ved vielsen 1736 var Jon Grini og Ole Larsen Solberg i Aker forlovere. Det styrker antagelsene ovenfor da Jon [Arnesen] Grini var Peder Kristensen fra Strøm sin onkel, og Ole Larsen Solberg i Aker (dvs. Sørkedalen) var gm. Marte Isaksdtrs søster Ingeborg
• Kristen Kristensen 1718-1718, døde bare 8 dgr. gml. på Strøm des.1718
• Arne Kristensen c.1721-, var 31 år gml. ved skiftet etter faren på Lille Oksenøy i Østre Bærum 1752

Lars Arnesen 1684-1764, nest yngste sønn av Arne [Gulbrandsen?] Strøm, var på på Strøm fra minst 1716 til sin død 1764. Han var gm. Marte Tostensdtr c.1692-1758 (ukjent opphav). Fra 1727 (militær lægdsrull) finnes den første sikre opplysning om at Lars Arnesen var oppsitter/leilending på Strøm, men han kan ha overtatt lenge før den tid, f.eks. ved ekstraskatten 1711 (skoskatten) som eksplisitt nevner at minst en av "enkens" 2 sønner var bruker på gården (kanskje også den andre sønnen, som var soldat). Lars og Marte var etter alt og dømme oppsittere (leilendinger) helt frem til 1753/54 da datteren Mari Larsdtr gm. Morten Engebretsen fra Tømte overtok. Lars Arnesen, hans kone og barn er nevnt til Strøm ved tallrike anledninger mellom 1716 og 1764. Lars Arnesen og Marte Tostensdtr har gjennom flere av sine barn en ganske stor etterslekt (ca.515 personer pr. 18-10-2006). Vær oppmerksom på at det ikke er verifisert at alle som nedenfor listes som deres barn, faktisk var det! Anser det allikevel som sannsynlig;

• Arne Larsen c.1714-1736, døde 20 år gml. som "dreng" på Strøm feb.1736. Var som 12-åring i 1727 og som 18-åring i 1732 oppført som soldat i "Aggerske Lif Compagnie". Ble ved begge anledninger kalt "bondesøn" og "lægden" han tilhørte var den som bestod av Strøm, Røa, Øraker ... Selv om det ikke er verifisert at han var sønn av Lars Arnesen, anser jeg det som sannsynlig ut fra navneoppkalling (eldste sønn oppkalt etter farfar), alder, bosted/tilknytning og status.
• Mari Larsdtr 1716-c.1775, født på Strøm. Også nevnt til Strøm 1740 da hun ble gm. Morten Engebretsen 1719-1804, sønn av Engebret Mortensen Tømte. Morten og Mari var på Strøm 1740, Stubberud-eie 1741, Strøm igjen 1744-45, før de 1747-1752 var på Tømte, trolig som leilendinger. Omkring 1753/54 overtok de så Strøm etter hennes foreldre Lars Arnesen og Marte Tostensdtr og drev gården til omkring 1775, da de flyttet videre til Tangen. De er omtalt nærmere nedenfor
• Tosten Larsen 1719-ett.1776, født på Strøm. Konfirmert 18 år gml. våren 1740 fra Strøm. Også nevnt til Strøm 1742 og 1743 (barnedåp), samt 1744, da han ble far til et barn født utenfor ekteskap. Barnet fikk navnet Tosten og moren var Malene Markusdtr c.1716, trolig datter av Markus Larsen Holtet i Sørkedalen. Tosten nevnes nok en gang til Strøm da han 1746 ble gm. enken etter Zacharias Andersen Grøttum - Marte Hansdtr c.1684-1764. Det var stor aldersforskjell og ekteskapet ble selvsagt barnløst. Tosten og Marte bodde på Grøttum hvor de trolig var leilendinger fram til omkring 1758/59, da Martes sønn Morten Zachariassen ser ut til å ha overtatt. Tosten Larsen ble forllovet/gift for 3 gang i 1764/65. Bruden var Kirsti Iversdtr Ringerike 1733-1773, datter av Iver Pedersen Kjelsaas og Marte Nilsdtr (som etter mannens død 1745 ble gm. Peder Nilsen Ringerike). Tosten og Kirsti bodde på Grøttum fra 1764 til 1769, før Tosten Larsen ifølge husmannstellingen 1771 var på Slaktern u/Blindern. Det er uklart hvor lenge de var på Slaktern, bl.a. fordi det ved Kirstis død i 1773 bare er oppgitt Sørkedalen som bosted. Det siste informasjonen om Tosten er så langt fra 1776 da han var på Bogstad-eie (og det kan jo bety nesten hva som helst!)
• Ingeborg Larsdtr c.1720-1798, konfirmert våren 1745 fra Strøm, alder ikke oppgitt. Var også på Strøm da hun 1748 ble gm. Lars Arnesen c.1719-1758, trolig sønn av Arne Olsen Løkeberg u/Lyse. De var 1753 på Bjelkerud u/Ringerike, før de 1754 ble oppsittere på Hadeland i Sørkedalen. Der var de også da Lars Arnesen døde 1758. Enken Ingeborg ble gift for 2.gang i 1760 (forlovelse 1759) med ungkaren Lars Olsen c.1730-1796, sønn av Ole Nilsen Brenna. Ingeborg og Lars ble værende som oppsittere på Hadeland i Sørkedalen til de døde i hhv. 1796 og 1798.
• Kirsti Larsdtr c.1722-1785, var 16 år da hun ble konfirmert fra Strøm våren 1739. Bodde også på Strøm i 1743 og da hun ble forlovet/gm. soldat Morten Larsen i 1745/46. Morten Larsen c.1719-1789 var kanskje (ikke bekreftet!) sønn av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad. Morten og Kirsti levde et omflakkende liv (innenfor Sørkedalens grenser) og byttet boplass svært ofte. Har registrert familien på følgende plasser (kronologisk rekkefølge); Strøm, Falla, Braaten, Voksen-eie, Falla, Voksen-eie, Voksen-eie, Falla. Falla var en plass under Stubberud og Stubberud var på denne tiden eiet av Voksen. Det er derfor mulig at Voksen-eie faktisk henspiller på Falla, men det er naturligvis vanskelig å vite.
• Kristoffer Larsen c.1729-, har kun registrert én hendelse og det er konfirmasjonen høsten 1754. Kristoffer Larsen Strøm var da 25 år. Det er derfor svært usikkert om Kristoffer virkelig var sønn av Lars Arnesen Strøm.
• Anne Larsdtr c.1732-1736, døde 4 år gml. på Strøm i 1736
• Marte Larsdtr 1734-1735, født på Strøm feb.1734 og død samme sted 6 uker gml. feb.1735. Tidsmessig passer jo ikke det helt. Kanskje det var 2 Marte som begge døde som spebarn?

Lars Arnesens datter Mari Larsdtr 1716-c.1775, ble 1740 gm. Morten Engebretsen 1719-1804, sønn av Engebret Mortensen Tømte. Mari og Morten overtok Strøm etter hennes foreldre Lars Arnesen og Marte Tostensdtr 1753/54 og drev gården til omkring 1775, da de flyttet til Tangen. De er bla. listet som oppsittere på Strøm ved ekstraskattene 1770 og 1772. Før de kom til Strøm hadde Morten og Mari være brukere (oppsittere) på Tømte fra 1747-1752. I de første årene etter at de ble gift, bodde de forskjellige plasser; Strøm 1740,  Stubberud-eie 1741, Strøm igjen 1744-1745. Ekteparet er også kort omtalt under Tømte og Tangen. De hadde minst 9 barn hvorav 5 var i live ved skiftet etter Mari Larsdtr på Tangen 1776;

• Ragnhild [Randi] Mortensdtr 1740-1740, født på Strøm og død samme sted bare 5 uker gml. 
• Engebret Mortensen 1741-1803, født på Stubberud-eie. Konfirmert fra Strøm 17 år gml. etter paaske 1758. Var også hos foreldrene på Strøm i 1761 og ved manntallet 1762, samt i 1767 da han ble far til en datter født utenfor ekteskap; Barnemoren var Ragnhild Aslaksdtr (datter av Aslak Paalsen Aarnes) og datteren fikk navnet Mari Engebretsdtr. I 1769 ble Engebret Mortensen Strøm gm. Ingeborg Kristoffersdtr c.1747-1791, fra Grini i Østre Bærum. Vielsen skjedde i Haslum kirke i Østre Bærum. De fikk minst 11 barn. Etter Ingeborgs død ble han 1793 gm. 2) enken Helle Larsdtr c.1753-1799, også hun fra Grini i Østre Bærum. Engebret overtok som bruker på Tangen etter foreldrene, kort tid etter at familien flyttet dit.
• Lars Mortensen 1744-1745, født på Strøm og død samme sted 1/2 år gml.
• Lars Mortensen 1747-1754, født på Tømte og død på Strøm 7 år gml.
• Ragnhild [Randi] Mortensdtr c.1749-ett.1801, konfirmert fra Strøm 16 1/2 år gml. våren 1765. Bodde hos foreldrene på Strøm i hht. manntallet 1762. Ved skiftet etter moren på Tangen 1776 er hun oppgitt å være gm. Kristen Jokumsen c.1749-1801, en av sønnene til Jokum Larsen, eier av Voksen gård (som for øvrig hadde hele 14 barn). Ekteparet Kristen Jokumsen og Randi Mortensdtr var ved folketellingen 1801 på Voksen-eie hvor han arbeidet som Snekker. Samme år døde Kristen på Voksen-eie. Har ikke registrert noen barn fra dette ekteskapet (men det mangler jo også helt informasjon fra perioden 1776-1801!)
• Anne Mortensdtr 1752-, født på Tømte. Konfirmert fra Strøm 15 år gml. våren 1767. Anne var 24 år ved skiftet etter moren på Tangen 1776, samme år som hun ble gm. Engebret Pedersen 1748-, sønn av Peder Engebretsen Røa nordre. De fikk en sønn Peder som ble født på Tangen 1776. En annen sønn, Morten, døde 1 år gml. på Røa i 1779. Har så langt ikke flere opplysninger om denne familien.
• Ingeborg Mortensdtr 1754-, født på Strøm og konfirmert fra Strøm 15 år gml. våren 1770. Var 22 år ved skiftet etter moren på Tangen 1776. Ellers ukjent.
• Iver Mortensen 1757-, født på Strøm og konfirmert fra Strøm 15 1/2 år gml. våren 1773. Var 19 år ved skiftet etter moren på Tangen 1776. Ellers ukjent.
• Lars Mortensen 1760-1770, født på Strøm og død samme sted 9 1/2 år gml.

Etter at Morten Engebretsen og Mari Larsdtr forlot Strøm omkring 1773/74 skiftet brukerne ofte på Strøm. Situasjonen blir uklar og det er vanskelig å se klare mønstre. I siste fjerdedel av 1700-tallet var det trolig (som på 1800-tallet) stor "gjennomtrekk" og mange familier. Dette henger trolig sammen med at gården ble redusert til et underbruk av Bogstad. I perioder var Strøm også uten "egen" leilending.

[mer informasjon kommer senere]

[hovedmeny Strøm]

Kronologisk brukeroversikt
Ole Pedersen 1801?-c.1817,

Strømsbraaten (1817 - )

Navnet er dannet av gården Strøm. Bråte i gårdsnavn betyr ifølge gårdsnavnforsker Rygh som oftest en plass ryddet ved bråtebrann. Plassen ligger ved den gamle Sørkedalsveien, like ved bekken fra Strømsdammen til Bogstadvannet. Nærmeste naboer var Bogstad-plassene Jordsbraaten i nord og Murmesterstuen i vest. Strøm var Bogstad-eie allerede da Strømsbraaten ble etablert og det er derfor kanskje mer korrekt å plassere Strømsbraaten under Bogstad enn under Strøm. Plassen ble først utskilt fra Bogstad i 1903 og eies nå av Oslo kommune, i hht. Oslo byleksikon.

Det er usikkert hvor gammel plassen er, men navnet Strømsbraaten dukker første gang (så langt!) opp i kildene i 1817 da det er skifte etter Ole Pedersen c.1768-c.1817 på "Bogstad i vestre Aker, plass Strømsbraaten". Enke var Inger Engebretsdtr c.1769-. Dette ekteparet nevnes også tidligere, men da ifm. Strøm (1801 og 1807), Bogstad-eie (1801) og Voksen-eie (1797). Ole var trolig sønn av Peder Engebretsen på Røa nordre, mens Inger var datter av Engebret Jensen fra Borgen i Vestre Aker. Oles opphav er ikke verifisert, men ut fra alder og navn er Ole fra Røa den beste kandidaten. Dessuten ble Ole Pedersen fra Røa sin halvbror Anders Pedersen gm. Inger Engebretsdtrs søster Mari Engebretsdtr... Ekteparet nevnes altså til Strøm allerede 1801 (dåp) og 1807 (skifte) og det gjør det sannsynlig at Bogstad-eie 1801 faktisk var Strømsbraaten. Skiftet i 1807 var etter Inger Engebretsdtrs mor' - Gunnhild Enersdtr c.1723-1807 som samme år døde 84 gml. på Bogstad-eie. Ole og Inger var på Strøm ifølge skiftet 1807. Gunnhild bodde allerede 1801 som livørekone hos Ole og Inger på Bogstad-eie.

Ole Pedersen var smed, og det ble også sønnen Engebret Olsen (som kom til Skansebakken) og sønnesønnen Kristian Ingebretsen [Engebretsen] 1835-ett.1904. Ole Pedersen og Inger Engebretsdtr hadde 4 barn som nevnes ved skiftet 1817;

• Engebret Olsen c.1795-1867, var 6 år og hos foreldrene ved folketellingen 1801 (Bogstad-eie). Ved skiftet etter faren på Strømsbraaten 1817, står det i skiftet at Engebret var smed på Toten. Det stemmer med andre opplysninger som viser at Engebret og kona Dorte Abrahamsdtr 1792-1869, datter av Abraham Axelsen Venner, bodde på Østre Toten i perioden 1817-1824. Fra 1826 var de tilbake i Aker og fra 1828-1836 var de inderster hos Dortes søster Pauline Abrahamsdtr og hennes ektemann Kristen Gulbrandsen på øvre Lyse. Fra 1839 og til de døde hhv. 1867 og 1869 var de på Skansebakken. Engebret ble etter alt og dømme første bruker på Skansebakken. Han arbeidet hele tiden som smed.
• Pauline Olsdtr 1797-, født på Voksen-eie. Var 5 år og hos foreldrene ved folketellingen 1801.  (Bogstad-eie). Var 20 år ved skiftet etter faren på Strømsbraaten 1817.
• Marte Maria Olsdtr 1801-, født på Strøm. Var 16 år ved skiftet etter faren på Strømsbraaten 1817.
• Anne Dortea Olsdtr c.1809-, var 8 år ved skiftet etter faren på Strømsbraaten 1817.

[mer informasjon kommer senere]