Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Solberg  
  Solberg
Solberg søndre
Solberg nordre
Solberg vestre (nordre)
Solberg østre
Solberg-eie




Solberg ligger på vestsiden av Sørkedalselven, omkring midt i dalen og er i hht. størrelse en "middels" gård i Sørkedalen. Sammenlignet med gårder i andre distrikter var og er Solberg imidlertid en liten gård. Både 1663/1664, 1666, 1711, 1723 og 1762 kalles nemlig Solberg for "Rydningsplass", altså laveste skatteklasse. Solberg er ikke nevnt i noen middelalderdokumenter og alderen er derfor noe uklar. Gården ble tidlig delt i 2 hoveddeler - nordre og søndre - og etter hvert også i en østre og en vestre del. I den perioden som er kjent (fra midten av 1600-tallet) har gården faktisk aldri eksistert som én felles gård. Personene som holdt til på Solberg-gårdene ble stort sett referert til som Solberg og ikke Solberg nordre-, søndre etc. Det utgjør et praktisk problem da det er vanskelig å vite hvem som brukere på de ulike plassene.. Allerede i siste halvdel av 1600-tallet ser det faktisk ut til at Solberg hadde hele 3 brukere. Det samme var tilfelle på deler av 1700-tallet.

Om navnet Solberg (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Der står det imidlertid ikke mye bortsett fra en henvisning til GN25 Solberg, Kraakstad, Ski i Akershus;

"Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbj;rg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet -- altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Solbakken, Solbrekke og flere lignende Navne)."

Sollied skriver i "Akersgårder" at gården er første gang nevnt i begynnelsen av 1600-tallet og da var eid av kronen. I skattematrikkelen 1647 er Solberg listet som "brukt under Smedstad" og hadde altså ikke en egen bruker;  "Smedstad, ehr fougdegaarden. Ko. Ma. eyger, och byger, schylder 2 1/2 schipd. malt. Soelberig brugis der vnder och schylder 1/2 dr. Jngen medeiger"

Solbergs var en av mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen. Landskylden på gården var da satt til 1/2 rdl. årlig, altså det samme som i 1647.

I perioden mellom 1647 og 1663 har det imidlertid kommet folk til Solberg. Manntallet 1663/1664 (forordning datert 20.09.1663, manntallet datert 14.01.1664) lister nemlig 2 "Soelberrig" gårder under kategorien "RødningsPladzer" (laveste skatteklasse). Brukerne navngis til Peder og Torer. Ingen sønner, tjenestedrenger eller husmenn er nevnt.

Det er viktig å være oppmerksom på at det også fantes en Solberg gård i Østre Aker (ved Skøyenåsen/Oppsal, nord for Østensjøvannet, nå nedlagt), men det var en "halvgård" (2 skatteklasser over Solberg i Sørkedalen) og halvgården er derfor lett å skille fra Solberg-plassene i manntall og skatteoversikter, men ikke nødvendigvis i kirkebøker, tingbøker og andre kilder

Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister 2 oppsittere på den ene Solberg-gården (9 personer) og 1 oppsitter på den andre (6 personer). Til sammen 3 oppsittere, 3 hustruer og 9 barn (15 personer totalt), men ingen tjenestefolk. Da det senere var 2 brukere på Solberg nordre og 1 på Solberg søndre er det vel rimelig

Ifølge matrikkelen av 1723 var det da 2 oppsittere på Solberg. De hadde "1 hæst, 5 creaturer, 4 souer, 2 gieder" (totalt 12 husdyr). De 2 oppsitterne må etter alt og dømme ha holdt til på Solberg søndre- og nordre. Ut fra opplysningene fra 1711 er det vel for øvrig trolig at det også var 3 brukere i 1723?

Ved manntallet 1762 listes under Solberg 3 familier i leilendingskolonnen, og en familie i husmannskolonnen. Til sammen 19 personer over 12 år. Ut fra andre kilder (kirkebøkene) vet vi at husmannsfamilien som bodde på Solberg 1762 også hadde 4 barn under 12 år i 1762. Altså totalt 23 personer.

Ekstraskatten 1770 navngir en oppsitter (Elias Pedersen) m/hustru, samt "2 mænd med hustruer", til sammen 6 personer som grunnlag for beskatning. Selv om inndelingen (opplistingen) er annerledes enn i 1762 var det altså fortsatt 3 brukere på Solberg

Husmannstellingen fra 1771 har ingen informasjon om husmannsplasser under Solberg. Det kan jo tyde på at brukene var ganske likestilte

Ekstraskatten 1772 lister 2 oppsittere med hustruer på Solberg, totalt 4 personer som grunnlag for beskatning. Her skulle ikke husmannsplasser tas med og dermed har vi trolig samme logikk som i 1723

Folketellingen 1801 viser at det da var 1 leilending og 1 husmann på Solberg søndre (11 personer) og 2 leilendinger på Solberg nordre (23 personer). Denne gangen ble nemlig Solberg søndre- og nordre listet separat. Det bodde altså 34 personer på Solberg-gårdene/plassene i 1801.

Ifølge leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 var det da 3 Solberg plasser, 1 søndre og 2 nordre. Ut fra husdyrhold og skatter ser plassene ut til å vært av noenlunde jevnstore, men allikevel med Solberg søndre som det største jordbruket ...

Gård/Plass 1828 Skatt til eier Hester Storfe Småfe Samlet
Solberg 18 spd. 60* 2,5 6 8 16,5
Solberg nordre 15 spd. 46* 2 3 6 11
Solberg nordre 15 spd. 36* 2 5 7 14
Samlet 48 spd. 142* 6,5 14 21 41,5

I 1875 var det 4 Solberg-plasser, men bare 3 av dem hadde husdyr. Den siste plassen - Nordre - var blitt bosted for Bogstad-godsets forstmester (skogoppsynsmann). Det bodde 22 personer på Solberg-plassene i 1875.

Gård/plass 1875 Hester Okser Kuer Kalver Sauer Griser Samlet
Solberg Søndre 3 0 6 2 5 1 17
Solberg Vestre 2 0 4 3 6 1 16
Solberg Nordre 0 0 0 0 0 0 0
Solberg Østre 1,5 0 5 1 6 0 13,5
Samlet 6,5 0 15 6 17 2 46,5

 

 

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

Tore[r] Andersen, nordre 1? 1663-1672
Ole Andersen, nordre 1?1670-1695
Knut, nordre 2? 1666
Peder, søndre? 1663-1664
Anne [enke], søndre? 1665-1666
Hans,

 

Solberg, tidlige brukere


Som nevnt i innledningen var det i allerede i 1663-1664 2 brukere på Solberg, noe som allerede i 1666 var øket til 3. Hvem som var på hvilken del (søndre, nordre etc) er imidlertid litt vanskelig å trekke ut av den informasjon som foreløpig er kjent. Den tidligste som nevnes til et konkret bruk er Lars Olsen som er nevnt til Søndre Solberg 1722 og 1729 (men til Solberg allerede c.1700). Nordre Solberg er nevnt 1.gang i 1740 ifm. skiftet etter Lars Olsens sønn, Johannes Larsen. 

Har valgt å "behandle" de tidlige brukerne på Solberg under ett. Fra 1666 ser de 3 oppsitterne eller leilendingene å ha fordelt seg med 1 bruker på det ene bruket (på 1700-tallet nevnt som søndre) og 2 brukere på det andre (på 1700-tallet nevnt som nordre). På et tidspunkt (trolig midten av 1700-tallet) kom det i tillegg en husmannsplass. Det er mulig at denne husmannsplassen som er nevnt i 1762 og 1801 (samt i 1782) var en "navnløs" plass, som altså bare ble kalt Solberg slik som leilendingsplassene. Det samme ser for øvrig ut til å ha vært tilfelle på Tangen. Under følger en oversikt over de tidlige kildene. Merk at ikke alle kan knyttes til Solberg i Sørkedalen, flere kan altså isteden henspeile på Solberg i Østre Aker (nord for Østensjøvannet).

Fra manntallet 1663-1664: Rydningplassene Solberg (2 gårder/plasser listet med 1 oppsitter hver, Stubberud listet imellom)

  • Peder (listet som oppsitter på egen gård/plass). Han het trolig Peder Pedersen og døde 1665, se kommentar lenger ned
  • Torer (listet som oppsitter på egen gård/plass)

Fra manntallet 1666; Rydningplassene Solberg (2 gårder/plasser, den ene med 2 oppsittere den andre med 1 oppsitter)

  • Tore 40 år (listet som oppsitter sammen med Knud)
  • Knud (listet som oppsitter sammen med Tore)
  • Anne (listet som oppsitter på egen gård/plass)

Altså 3 oppsittere ved manntallet 1666. Anne var åpenbart enke siden kvinner ellers ikke nevnes i manntallet. Det er vel trolig at hun var enke etter den ene av oppsitterne i 1663-1664 (Peder). Det kan begrunnes med innførsler i Aker kirkebok for august 1665 om "Enkens på Solberg db" (drengebarn) dåp i Aker kirke, og en begravelse i februar 1665 etter en Peder Pedersen i Sørkedalen (men navnet vanskelig å tyde). Sammenholdt med manntallsopplysningene fra 1664-64 og 1666 gir jo det mening

Skoskatten 1711 lister 2 Solberg gårder (fortsatt kategorisert som rydningsplasser) med hhv. 2 oppsittere og 1 oppsitter;

  • Hans, quinde, 4 børn (listet som oppsitter sammen med Ole)
  • Ole, quinde, 1 søn (listet som oppsitter sammen med Hans)
  • Lars, quinde, 4 barn (listet som oppsitter på egen gård)

Det er også tilgjengelig noe informasjon fra enkelte tidlige begravelser og skifter på Solberg;

  • 1672.06.02 (Begravelse) Tore Solberg
  • 1672.05.07 (Skifte) etter Erik Knudsen på Solberg i Sørkedalen. Enke var Mari Ellefsdtr og arving var Eriks far "Knud Ringerige"
  • 1672.12.18 (Skifte) etter Tore Andersen (se begravelse ovenfor). Enke var Anne Kristensdtr og arvinger "mandens broder Oluff (Ole) Ørager og hustruens broder Jon Kristensen fra Stange sogn" [Øraker er i Vestre Aker og Stange er i Hedmark]
  • 1698:10.22 (Skifte) etter Guttorm Solberg, enke Ingeborg Olsdtr. Én datter og arving; Mari Guttormsdtr gm. Lars Evensen og "boende" på Solberg
  • 1714.10.24 (Skifte) etter Aase Larsdtr. Enkemann Ole Jonsen og arvinger barna Jon Olsen 4 år og Lars Olsen 1,5 år

Fra Torill Lund Karlsviks avskrifter av dåp fra Aker kirkebok 1660-1688;

  • 1661.09.08 Hans Solberg’s tvillingpiker [kan være i Østre Aker]
  • 1662.03.16 Hans Solberg’s pikebarn (kan vel ikke være samme mann som over, begge barna er nemlig "ektefødte", alternativt må tvillingene ha blitt døpt meget sent, kan også gjelde Solberg i Østre Aker)
  • 1665.08.13 Enchens på Solberg drengebarn [ref. oppsitter og enke Anne v/manntallet 1666!]
  • 1667.12.15 Knud Solberg’s drengebarn
  • 1669.10.17 Knud Solberg’s pikebarn
  • 1670.02.02 Ole Soelbergs pikebarn
  • 1671.12.20 Knud Solbergs drengebarn
  • 1672.03.17 Ansteen Soelbergs drengebarn [kanskje i Østre Aker?]
  • 1673.11.09 Laurits Solberg’s pikebarn
  • 1674.03.01 Knud Solberg’s drengebarn
  • 1679.04.06 Ole Soelbergs pikebarn
  • 1687.05.29 Peder Soelbergs drengebarn
  • 1688.12.16 Peder Hansen Solberg’s Hans. Fadd: Gulbrand Pinsli, Aslag Urte ? ’s quinde,  Anders Kollers quinde.

1693 nevnes Ole Solberg som en av mange debitor ved skiftet etter Peder Leuch, Bogstad-godsets eier. Ifm. rettsaken 1695 om Heggeliskogen så har vi følgende personer fra Solberg;

  • 1695. Ole Andersen Solberg 64 år, født i Rakkestad, har vært her siden pestens tid
  • 1695. Olle [Ole] Jonssen [Jonsen] Solberg
  • 1695. Hans Hansen Solberg

I 1717 var Hans Solberg fadder i 2 barnedåp i Sørkedalen. Ved den ene anledningen bl.a. sammen med Anders Solberg 

Ut fra det ovenstående materialet er det ikke lett å konkludere på hvem som var brukere på hvilket bruk (ev. inderster, voksne sønner el.l.), og heller ikke på hvor mange bruk som fantes på Solberg i denne perioden. Faste punkter er manntalene 1663-1664 og 1666 som lister hhv. 2 og 3 oppsittere på Solberg. Det følgende kan ses på som et forslag...

Bruk 1 (trolig en av Solberg nordre plassene): 

Tore Andersen c.1626-1672, bruker 1666-1672, hadde ifølge skiftet 1672 en bror, Ole. Det står på registerkortet til skiftet på Rigerike 1672 at broren het Oluff Ørager, og man skulle da tro Ole Øraker het Andersen til farsnavn - altså Oluf [Ole] Andersen. Men et skifte på Øraker 1662 etter Kirsten Olsdtr gm Olle [Ole]Jensen kan tyde på noe annet. Det finnes også et skifte til på Øraker - fra 1682 - hvor en Oluf [Ole] Jonsen var enkemann etter avdøde hustru Malene Gulbrandsdtr. Kan det være samme person ved alle 3 skifter? Kanskje Ole Øraker var halvbror av Tore Andersen Rigerike? En vielse fra Aker kirkebok 1674 mellom Oluf [Ole] Andersen Øraker og Thora? Lauritsdtr [Larsdtr] gjør det allikevel sannsynlig at det fantes en Ole Andersen på Øraker også i 1672. 

1663-1672. Tore Andersen c.1626-1672 gm. Anne Kristensdtr. Anne var kanskje fra Stange på Hedmark, i alle fall bodde hennes bror der i 1672 (ref. skiftet etter Tore Andersen 1672). Tore var 40 år og oppsitter v/manntallet 1666 og var temmelig sikkert identisk med oppsitteren på Solberg ved navn Torer [Tore] i 1663-1664. Ekteparet var uten livsarvinger da skiftet ble holdt 1672, men Tores bror Oluf [Ole] Øraker og konas bror Jon Kristensen nevnes.

1670-1695. Ole Andersen c.1631-ett.1695. Født i Rakkestad i Østfold, trolig IKKE identisk med den Oluf Ørager som nevnes som bror og arving av forrige bruker Tore Andersen v/skiftet etter Tore 1672. Ole Andersen er trolig identisk med den Ole Solberg som 1670 og 1679 ble far til to barn og som 1693 er debitor til Leuchs dødsbo. At han var identisk med "Ole Ørager" [Øraker i Vestre Aker] i 1672 passer ikke særlig godt med at han var på Solberg i 1670 og 1679. Dessuten var det altså skiftene på Øraker 1662 og 1682 hvor to stykk enkemenn ved navn Ole omtales, Olle [Ole] Jensen og Oluf [Ole] Jonsen, noe som gjør det mulig at en av disse (eller begge hvis det var samme person) var den Ole Øraker som nevnes 1672 og dermed var en halvbror av Tore Andersen

[mer informasjon kommer senere]

Bruk 2 (trolig en av Solberg nordre plassene): 

Knut var oppsitter 1666 (men ikke 1663-1664). Knut Solberg ble dessuten far til barn 1667, 1669 og 1674. Det er rimelig å anta at dette er samme person. Ved skiftet etter Erik Knutsen på Solberg i 1672 så var eneste arving hans far Knut Ringerike. Kan det være Knut Solberg? Trolig ikke da en Knut Ringerike får barn 1675, 1677, 1680, 1682 og 1688. Eventuelt må Knut før 1672 ha flyttet fra Solberg til Ringerike, deretter byttet bosted (1674) tilbake, for så å være tilbake på Ringerike 1675. Lite sannsynlig.

[mer informasjon kommer senere]

Bruk 3 (trolig søndre Solberg): 

Peder [Pedersen?] var oppsitter på 1 av 2 Solberg rydningsplasser ved manntallet 1663-1664. Han nevnes ikke ved manntallet 1666, men det gjør derimot Anne [underforstått enke] som da var oppsitter. I 1665 hadde enken på Solberg båret sitt barn frem til dåpen og en Peder Pedersen (vanskelig skrift) fra Sørkedalen blitt gravlagt. Det er vel derfor rimelig å anta at Anne var Peders enke

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

Lars Olsen 1700-1729,
Ole Larsen 1733-1762,
Elias Pedersen 1764-c.1791,
Nils Eliassen 1801,
Arne Jonsen 1812?-1819?,
Hans Halvorsen 1820-1839,
Jon Arnesen 1843-1868,
Martine Jensdtr enke 1875,
Andreas Andersen 1891-1900

 

Solberg søndre


Lars Olsen c.1662-c.1729 er den første brukeren vi med sikkerhet vet var på Solberg søndre. Han var gm. Anne Olsdtr (før 1680-ett.1729, ukjent opphav). Lars Olsen var sønn av finnen Ole Olsen Venner, det vet vi ut fra skiftet etter faren på Venner 1712 og etter søsteren Ingri Olsdtr på Venner 1715. Ved begge anledninger nevnes Lars Olsen til Solberg. Lars Olsens familie må imidlertid ha vært på Solberg allerede rundt 1700 og 1704 da sønnene Ole og Johannes ble født. De nevnes nemlig 1733 i Aggerske Lif Compagnies ruller, og sies da å være hhv. 33 og 29 år gamle og født på Solberg i Aker. Siden Lars Olsen ikke hadde noen direkte familieknytning til Solberg er det naturligvis nærliggende å anta at hans kone Anne Olsdtr var fra Solberg. Ut fra barnas alder var hun trolig født på 1670-tallet, og det kan stemme bra med at hun kan ha vært datter av den Ole Solberg som 1670 og 1679 fikk 2 jenter på Solberg. Men uten mer informasjon blir dette naturligvis rein spekulasjon.

Det er trolig Lars Olsen med familie som listes på den ene Solberg-gården ifm skoskatten 1711 (en av mange ekstraskatter som kronen skrev ut pga pengemangelen ifm Den store nordiske krig). "Lars, quinde, 4 barn" står det i skatteoversikten. Familien på 6 hadde til sammen 14 par sko som de måtte skatte av

Lars Olsen Søndre Solberg var også en av mange vitner i rettsaken mot Markus Larsen Holtet i 1721/22. Også hans kone og sønnen Nils skulle vitne, men møtte ikke. Egentlig en alvorlig sak, men de slapp straffereaksjoner. Den siste informasjonskilden om Lars Olsen er skiftet etter ham på Søndre Solberg 1729. Lars Olsen og Anne Olsdtr var altså på Solberg (søndre) fra 1712 til 1729, kanskje også tidligere. Ved skiftet etter Lars nevnes de følgende barna som da var i live (sønnen Nils som nevnes over var da åpenbart død);

  • Nils Larsen før 1700?-før 1729 [Usikker], nevnes som sønn av Lars Olsen Søndre Solberg v/rettsaken mot Markus Larsen Holtet i 1721/22 ifølge Reidar Holtvedts bok fra 1972 "Fra Nordmarka og Krokskogen". Nils er ikke nevnt i skiftet etter faren 1729 og må derfor antas å være død før den tid. Skoskatten 1711 lister imidlertid bare 4 barn av Lars Solberg ... og med Nils (som dermed må anses som usikker) blir det 5 som alle må ha vært født før 1711
  • Ole Larsen c.1701-ett.1763, var 27 år og soldat ved skiftet etter faren 1729. Senere samme høst bodde han på Solberg (og var fortsatt soldat) da han ble 1) gm. Mari Hansdtr Solberg. Omkring 1732 ble Ole deretter 2) gm. Ingeborg Isaksdtr, som etter alt å dømme var søster av Nils Isaksen Hadeland i Sørkedalen. Ole Larsen 33 år, gift med 1 barn og født på Solberg i Aker, nevnes 1733 som soldat i Det Aggerske Lif Compagnies ruller (11 års tjenestetid!). Ole Larsen ble neste bruker på Solberg søndre og er omtalt nedenfor.
  • Marte Larsdtr c.1702-1738, ble 1727 forlovet og 1728 viet med Ole Nilsen c.1691-1762, sønn av Nils Gjerdsen Brenna. Ved skiftet etter faren på søndre Solberg 1729 er det anført at hun var gm. Ole Brende (dvs. Ole Brenna). Anne og Ole var brukere på Brenna til Anne døde 35 år gml. i jan.1738. Familien er omtalt nærmere der.
  • Johannes Larsen c.1704-1739, var 1729 ved skiftet etter faren på søndre Solberg 25 år og soldat. I Det Aggerske Lif Compagnies ruller for året 1733 listes han med 7 års tjenestetid og det nevnes at han var født på Solberg og var 29 år gml. men ikke gift. Det kan stemme bra med at Johannes samme år - 1733 - ble gm. Aase Kristoffersdtr c.1708-1769, datter av Kristoffer Arnesen Strøm (Aases mor, Malene Kristoffersdtr, var for øvrig fra Tangen). Johannes døde 1739 og skiftet ble holdt året etter på Solberg nordre. Dette er 1.gang Solberg Nordre nevnes. Familien er nærmere omtalt der.
  • Margrete Larsdtr c.1708-1780, var 19 år ved skiftet etter faren Lars Olsen på Solberg søndre 1729. Hun ble 1730 (litt usikkert da bosted ikke er angitt) gm. Iver (Jord/Gjerd) Nilsen c.1700-1755, trolig sønn av Nils Gjerdsen Brenna. Det er ektemannens farsnavn som skaper noen forviklinger. Margrete og Iver/Jord var fra 1738 til mannen døde 1755 på Østre Hullet i Sørkedalen. Margrete var 80 år da hun døde men det må åpenbart være for mye, ref. skiftet 1729 (19 år) og yngste barn født 1747.

Ole Larsen c.1701-ett.1763 sønn av de forrige brukerne og 1729 gm. 1) Mari Hansdtr Solberg før 1709-c.1731 [ukjent opphav] og 2) gm. Ingeborg Isaksdtr før 1713-, ble altså neste bruker på Solberg søndre. Ingeborgs far var trolig Isak Torkelsen (fra Ballerud i Østre Bærum), se omtale under "Andre plasser" og Hadeland. Det er trolig at Ingeborg bl.a. var søster av Nils Isaksen Hadeland, Marte Isaksdtr Røa ødegaard og Anne Isaksdtr Vestre Hullet. Ole Larsens 1.kone Mari Hansdtr døde 1730/31 og vielsen med Ingeborg Isaksdtr skjedde våren 1731 i Asker prestegjeld (hvilket styrker antagelsen om opphavet). Ingen barn er kjent fra det første ekteskapet. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtrs eldste datter (ikke verifisert) ble født c.1732 og het Mari. Det indikerer klart at hun ble kalt opp etter farens 1.kone slik skikken var. Oles 1.kone Mari Hansdtr hadde samme bosted som Ole v/vielsen 1.11.1729; "Ole Larsen Bogstad S. af Aggers LifComp. fra Solberg og Maren Hansdtr ibid." står det i kirkeboken i den anledning. Det kan jo indikere at Mari var fra Solberg, men uten mer informasjon blir det vanskelig å finne ut av. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr ble lenge på Solberg. De nevnes regelmessig til Solberg fra 1733 til 1762, som foreløpig er siste gang jeg har funnet de nevnt. Parets minst 30 år på en og samme plass gjør de til et av "ankerpunktene" i Sørkedalen. For å kunne sammenfatte data på fornuftig vis om bosteder og slektskap, er det er viktig å ha noen slike stabile elementer. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr hadde i hvert fall disse barna (det kan ha vært flere);

  • Mari [Maren] Olsdtr c.1732-, oppkalt etter farens første kone Mari Hansdtr. Mari bodde på Solberg da hun ble konfirmert 15 år gml. våren 1747. Det er ikke verifisert at hun var datter av Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr Solberg (kirkebøkene mangler). Mari er trolig identisk med den Mari Olsdtr som ble gm. Lars Asbjørnsen (ukjent opphav). Mari og Lars var 1760 på Solberg da sønnen Ole ble født og 1762 på "Holle" da datteren Ingeborg ble født. Både bosted Solberg (1760) og barnas navn indikerer at dette var Mari fra Solberg. Ved manntallet 1762 var ekteparet på Østre Hullet. Deretter har de sannsynligvis flyttet fra Sørkedalen.
  • Anne Olsdtr 1734-1788, født på Solberg. Anne ble 1757 gm. Erik Gulbrandsen c.1732-ett.1788, sønn av Gulbrand Nilsen Lyse nedre. Ekteparet kom 1760 til Sandbraaten som de regelmessig er nevnt til, fram til Anne døde på Sandbraaten i 1788. De fikk minst 9 barn og er omtalt nærmere under Sandbraaten.
  • Berte Olsdtr 1736-1784, født på Solberg og trolig identisk med den Berte Olsdtr Solberg som ble konfirmert 16 år gml. våren 1755 (alderen er for lav, slik at det muligens kan dreie seg om en yngre søster). En Berte Olsdtr ble 1764 gm. Kristoffer Olsen 1738-1813, sønn av Ole Gulbrandsen Gran (som opprinnelig var fra Pinslie). Navneoppkalling av barna og riktig alder v/begravelsen (48 år 1784) er med på å gjøre det sannsynlig at Berte Olsdtr fra Solberg ble gm. Kristoffer Olsen. De fikk minst 8 barn og vil etter hvert bli omtalt under Stubberud-eie
  • Marte Olsdtr 1740-, født på Solberg. Døpt 1,januar 1741. Konfirmert fra Solberg 16 år gml. etter påske 1757. Bodde ved manntallet 1762 hos foreldrene på Solberg. Ellers ukjent
  • Johanne Olsdtr 1743-, født på Solberg. Bodde 1762 hos foreldrene på Solberg. Ellers ukjent
  • Lars Olsen 1747-, familien er nevnt til Solberg samme år, men ifm. dåpen er ikke bosted angitt. Bodde ved manntallet 1762 hos foreldrene på Solberg, og ble konfirmert fra Solberg våren 1763 15 3/4 år gml. IKKE identisk med den "hærløper" Lars Olsen som 1767 ble gm. Kirsti Gulbrandsdtr 1745-, datter av Gulbrand Eriksen Tangen (som tidligere antydet). Ny informasjon viser nemlig at Kirsti Gulbrandsdtrs ektemann - Lars Olsen - døde 61 år gml. på Jar i Østre Bærum sommeren 1792 (altså født c.1731, hvilket er en for stor differanse til at det er sannsynlig at det var "denne" Lars)

Det er ikke usannsynlig at Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr m/familie (bortsett fra de gifte barna) flyttet fra Sørkedalen 1763/64, og at det er derfor det finnes lite informasjon om dem etter den tid. 

Fra 1764 var det Elias Pedersen c.1727-1810 (ukjent opphav) og Kirsti Hansdtr 1716-1791 som var brukere på denne delen av Solberg. De ble forlovet 1756 (gift 1757) og bodde 1756-1763 på Tømte. Kirsti var enke v/vielsen med ungkaren Elias. Hennes første ektemann var Nils Isaksen fra Hadeland i Sørkedalen, c.1713-1756. Kirsti og hennes 1.ektemann bodde 1739-1754 på Hadeland i Sørkedalen og 1755-1756 på Tømte. Kirsti var datter av Hans Knutsen på Vaggesteinbraaten i Maridalen. Elias og Kirsti ble på Solberg livet ut. Kirsti var allerede omkring 40 år ved forlovelsen med Elias i 1756, men til tross for det fikk de minst 2 sønner;

  • Nils Eliassen 1758-c.1840 ble 1780 gm. Ragnhild [Randi] Pedersdtr 1753-før 1832, datter av Peder Iversen Aamodt (tidligere Kjelsaas u/Lyse). De ble de neste brukerne på Solberg søndre (se under). Merk for øvrig navneoppkallingen etter morens første ektemann
  • Peder Eliassen 1761-c.1840 ble 1783 gm. Mari Kristoffersdtr c.1761-c.1840, datter av Kristoffer Jensen nordre Solberg. Peder og Mari ble senere brukere på en plass under denne gården (dvs. søndre Solberg), hvor de bl.a. var husmannsfolk ved folketellingen 1801. De var 1832-1836 på Ødegaarden u/Voksen.

Neste brukere på Søndre Solberg ble altså Nils Eliassen 1758-c.1840 og Ragnhild Pedersdtr 1753-før 1853. De var bl.a. leilendinger på Søndre Solberg ved folketellingen 1801. Et poeng som viser noen familiære koblinger er at Nils' kone Ragnhild var søster av Anders Pedersen Aamodt, som 1786 ble gm. Mari Isaksdtr, datter av Nils Eliassens' halvbror Isak Nilsen 1739-1775. Ved manntallene 1832-1836 var Nils Eliassen enkemann (og livøremann) hos datteren Marte på Søndre Solberg. Nils Eliassen og Ragnhild Pedersdtr hadde barna ...

  • Peder Nilsen 1780-ett.1843, født på Solberg hvor han også bodde 1801. Muligens identisk med den Peder Nilsen som 1832-1843 var gm. Haakina Hansdtr c.1781- og husmann på Ødegaarden (trolig Røa Ødegaarden). Navnet Peder Nilsen er imidlertid vanlig og teorien er derfor vanskelig å få bekreftet.
  • Kirsti Nilsdtr 1784-1801, født og død på Solberg. Ved konfirmasjonen våren 1797 (15 år gml.) ble bosted oppgitt som Søndre Solberg
  • Marte Nilsdtr 1786-ett.1843, født på Søndre Solberg hvor hun også bodde v/folketellingen 1801 og v/konfirmasjonen samme år, var da 14 1/2 år gml. Marte ble gm. 1) Arne Jonsen 1782-c.1819, sønn av Jon Rasmussen Braaten u/Bogstad, og gm. 2) Hans Halvorsen c.1788-1849. Arne og Marte bodde på Solberg søndre fra 1812, men det er uklart når de overtok som brukere. I sitt 2.ekteskap bodde Marte også på Solberg søndre (se under).
  • Ragnhild [Randi] Nilsdtr 1789-1796, født på Søndre Solberg hvor hun også døde bare 8 år gml.
  • Ane? Marte? Nilsdtr c.1795-1796, kalles "Nils Solbergs pigebarn, 3/4 aar" ifm. begravelsen 1796. Har gjort antagelsen at hun var datter av Nils Eliassen. Har ikke klart å tyde navnet ordentlig.

Marte Nilsdtr 1786-, datter av forrige bruker Nils Eliassen, ble omkring 1810 gm. Arne Jonsen 1782-c.1819, sønn av Jon Rasmussen Braaten u/Bogstad. Det er litt uklart når de overtok som brukere på Søndre Solberg etter Martes foreldre. Arne og Marte bodde på Arnes hjemplass Braaten da eldstesønnen ble født 1811, men på Solberg søndre allerede fra 1812. Arne Jonsen døde som leilending "i sin beste alder" c.1819, og det var skifte etter ham samme år på Solberg søndre. Marte og Arne hadde barna...

  • Jon Arnesen 1811-1868, født på farens hjemplass Braaten, var 9 år ved skiftet etter faren på Søndre Solberg 23.11.1819. Jon ble 1839 gm. Maren Pedersdtr 1818-, datter av Peder Andersen Aamodt nordre. De ble de neste brukerne på Solberg søndre (se under) 
  • Nils Arnesen 1812-ett.1875, født på Solberg, var 8 år ved skiftet etter faren på Søndre Solberg 1819. Nils ble konfirmert 16 år gml. 1828. Da som også i 1832 og 1834 bodde han på Solberg. Han ble 22 år gml. i 1834 gm. den 45-årige 2.gangsenken Kari Larsdtr på Fossum-eie i Østre Bærum. Kari døde 1848 og Nils ble 1849 gm.2) Anne Pedersdtr 1825-ett.1900, datter av Peder Andersen Aamodt nordre. De nevnes på Fossum-eie i 1850/60-årene, trolig plassen Kraaka hvor de bodde også 1865 og 1875. Nils var kullbrenner m/jord 1865 og husmann 1875. Anne bodde som enke hos sønnen Peder på Kraaka 1900. Nils Arnesen og Anne Pedersdtr hadde barna; Andreas c.1851-, Ingeborg 1854-, Martin 1858-, Maren 1861-, Peder 1864- og Karoline 1867-. Trolig giftet Nils Arnesen seg til posisjonen som husmann på Kraaka allerede i 1834 (og var der altså til minst 1875). Hans første kone bodde nemlig på Kraaka allerede ved skiftet etter sin første ektemann i 1812!
  • Peder Arnesen 1815-før 1818, bosted v/dåpen kun oppgitt som Sørkedalen i kirkeboken. Trolig død før 1818 da en bror med samme navn blir født. ikke nevnt i skiftet etter faren på Søndre Solberg 1819
  • Peder Arnesen 1818-før 1819, bosted v/dåpen kun oppgitt som Sørkedalen i kirkeboken. Var 1 år ved skiftet etter faren på Søndre Solberg 1819.

Enken Marte Nilsdtr 1786-ett.1849 giftet seg kort tid etter (1820) med Hans Halvorsen 1788-1849. De ble boende på Søndre Solberg til Hans døde 1849. Hans' opphav er ikke helt avklart men anser det som sannsynlig at han var sønn av Halvor Pedersen og Ingeborg Hansdtr fra Sandungen i Nordmarka (ref. bl.a. folketellingen 1801). Deres sønn Hans Halvorsen ble født på Svenbalrud i Lunner på Hadeland i 1788. Hans og Marte overlot usedvanlig tidlig gården til neste generasjon; selv som livøremann - 55 år gml. i 1843 - karakteriseres Hans som å være i "meget god forfatning". Da han døde i 1849 kalles han igjen leilending. Hans Halvorsen og Marte Nilsdtr hadde minst 3 barn ...

  • Inger Maria Hansdtr 1821-, født på Søndre Solberg, ikke nevnt v/manntallene på 1830-tallet. Derfor trolig død før 1832
  • Herman Hansen 1824-, født på Søndre Solberg, ikke nevnt v/manntallene på 1830-tallet. Derfor trolig død før 1832
  • Randi Marie Hansdtr 1828-, født på Søndre Solberg hvor hun også bodde 1832, 1834, 1836 og 1843. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen for årene 1839-40 (11 år gml.). Var ikke i Sørkedalen 1861. Var 1865 tjenestepige hos "fuldmægtig" Kristen Løken på Strøm i Sørkedalen. Ble en gang mellom 1865 og 1875 gm. Peder Jonsen fra Østre Bærum og bodde 1875 sammen med Peder som husmannsfolk på Strømstad u/Fossum i Østre Bærum (rett sør for Bogstad-vannet). Randis halvbror Nils Arnesen (se ovenfor) var for øvrig mangeårig bruker av Strømstads naboplass Kraaka u/Fossum

Jon Arnesen 1811-1868, sønn av Marte Nilsdtr og hennes 1.ektemann Arne Jonsen, ble neste bruker på Solberg søndre. Jon Arnesen ble 1839 gm. Maren Pedersdtr 1818-, datter av Peder Andersen Aamodt nordre. De hadde allerede 1843 overtatt som leilendinger etter stefaren og moren til Jon Arnesen. På det tidspunktet hadde de ikke fått noen barn. En gang mellom 1843 og 1861 døde Maren. Ingen barn er kjent fra ekteskapet. Enkemannen Jon Arnesen blir gift på nytt med Martine Jensdtr 1835-1922, datter av Jens Amundsen Vestre Hullet. De var på Solberg søndre 1861 og til Jon døde 1868. Jon og Martine hadde i hvert fall de følgende barna ...

  • Anton Jonsen  c.1861-1870
  • Hans Martin Jonsen c.1864-
  • Mina Jonsdtr c.1866-

Martine Jensdtr 1835-1922 var v/manntallet 1875 enke på Solberg søndre. En gang mellom før 1891 giftet hun seg imidlertid med Andreas Andersen 1837-1912 fra Tune i Østfold. De var leilendinger på Solberg søndre 1891 og 1900. Martine døde 86 år gml. på Nordal i Sørkedalen.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

[Bruk 1] 
Johannes Larsen1737-1739,
Nils Andersen 1739-1746,
Aase Kristoffersdtr, enke 1748,
Anders Hansen 1751-1754,
Margrete Larsdtr, enke 1762,
Kristoffer Jensen 1765-1795,
Anders Ellingsen 1801-1830,
Elling Andersen 1817-1843,

[Bruk 2] 
Kristen Halvorsen 1733-1752,
Peder Larsen 1753-1762,
Halvor Kristensen 1766-1782,
Nils Kristoffersen 1786-1815,
Mikkel Andersen 1815-1822,
Jon Sørensen 1824-1843,

 

Solberg nordre


Allerede tidlig må det ha vært 2 bruk på Nordre Solberg. Matrikkelen av 1723 forteller riktignok at det bare var 2 oppsittere på Solberg (implisitt Søndre + Nordre), men allerede ved manntallet 1666 listes det 3 oppsittere på Solberg. 

[Bruk 1]

Den første bruker som med sikkerhet kan kobles til Nordre Solberg er Johannes Larsen, sønn av Lars Olsen Søndre Solberg. Det betyr at han var sønnesønn av Ole Olsen Venner som nevnes i finnemanntallet 1686. Det er ifm. skiftet etter Johannes i 1740 at han nevnes til Nordre Solberg.

Johannes Larsen c.1704-1739 ble 1733 gm. Aase Kristoffersdtr c.1708-1762, datter av Kristoffer Arnesen Strøm (skifte 1715 på Strøm, da Aase var bare 6 år). Aases aner på morssiden (moren var Malene Kristoffersdtr fra Tangen) kan spores tilbake til midten av 1600-tallet, da hennes oldeforeldre var på hhv. Tangen i Sørkedalen og Haug i Østre Bærum. Hennes ene tippoldeforeldrepar var ifølge opplysninger fra Bærum bygdebok Jakob Olsen c.1600- og Guri Jonsdtr, oppsittere på Valler i Østre Bærum. Aases opphav er verifisert gjennom skiftet etter farbroren Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752. Der oppgis det at Aase Kristoffersdtr (da i sitt 3.ekteskap med Hans Gjermundsen og bosatt på Aarnes-eie i Sørkedalen, trolig Bakk) var en av mange arvinger etter den barnløse onkelen. Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr ble altså gift 1733. 1737-1739 nevnes de så ved flere anledninger til Solberg. I 1735 nevnes også Aases bror Erik Kristoffersen til Solberg, og i 1736 døde Aase mor Malene Kristoffersdtr på Solberg (54 år gml.). Det kan jo enten bety at broren og moren flyttet med Aase til Solberg da hun ble gift, eller at moren faktisk ble gift på nytt (etter 1715) med en av brukerne på Solberg, slik at familien allerede var på Solberg da Aase ble gm. Johannes Larsen Solberg i 1733? Et argument for den teorien er at en Malene Solberg i 1720 nevnes som fadder ved en barnedåp på Grøttum i Sørkedalen (se også kommentar om dette mulige forholdet ifm. en senere bruker). Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr hadde barna ...

  • Lars Johannesen c.1734-1737, døde 3 år gml. på Solberg des.1737
  • Kristoffer Johannesen c.1735-, var 5 år ved skiftet etter faren på Nordre Solberg 1740
  • Anne Johannesdtr 1738-ett.1801, født på Solberg, var 2 år ved skiftet etter faren 1740. Tror Anne er identisk med den "pigen" Anne Johannesdtr som 1767 ble forlovet (gift 1768) med enkemannen Peder Olsen Pinslie. De fikk 1768 sønnen Johannes på Pinslie. Faddere v/Johannes dåp var bl.a. Annes halvbror Johannes Nilsen (fra morens 2.ekteskap) og morens kusine Ingeborg Larsdtr (fra Strøm). Anne bodde - som broren Johannes - v/manntallet 1762 på Bakk i Sørkedalen hos moren og hennes 3.ektemann. Mer om Peder Olsen og Anne Johannesdtr under Pinslie.

Allerede 1739 ble enken Aase Kristoffersdtr gift på nytt. Den utvalgte var Nils Andersen fra Melum u/Voksen. Nils Andersen c.1710-1746 var sønn av "Sadelmager" Anders Nilsen Melum. Moren Marte Kristensdtr var datter av Kristen Jensen, eier av Voksen på 1690-tallet. Nils Andersens alder er for øvrig oppgitt i kildene ved 3 anledninger; han var 18 år v/skiftet etter faren på Melum 1729, han var 30 år (og gm. Aase Kristoffersdtr på Solberg) ved skiftet etter morens søster på Voksen 1740, og han var 40 år da han døde på Solberg 1746. Nils ble altså ingen gammel mann. Har registrert 2 barn fra dette ekteskapet..

  • Marte Nilsdtr 1741-1823, født på Solberg, men var bare 3 år v/skiftet etter faren sep.1746 på Solberg. Marte er trolig identisk med den "pigen" Marte Nilsdtr Pinslie som 1784 ble gm. enkemannen Peder Larsen på Melum u/Voksen. Peder Larsen døde på Melum allerede 1785. Hans enke er ikke lett å følge videre, men trolig var hun identisk med den Marte Nilsdtr Pinslie (enke) som 1789 ble gm. Jon Iversen Strøm. Pinslie-knytningene kan forklares med at halvsøsteren Anne Johannesdtrs fra 1768 var gift med Peder Olsen Pinslie i 1767/68. Stefaren Hans Gjermundsen døde for øvrig som enkemann på nettopp Pinslie i 1771. Jon Iversen 1741-1821, var trolig sønn av Iver Pedersen Kjelsaas i Sørkedalen og hadde tidligere vært gm. Kirsti Aslaksdtr og bodd på Røa Ødegaarden. Jon Iversen (dagarbeider) og Marte Nilsdtr var 1801 på Fossum verk [bruk] i Østre Bærum. De døde på Fossum-eie hhv. 1821 og 1823.
  • Johannes Nilsen 1744-, født på Solberg. Var 2 år ved skiftet etter faren på Solberg 1746. Konfirmert 16 år gml. våren 1761 fra Bakk, der han også bodde v/manntallet 1762 (hos moren og stefaren). Også nevnt 1764 som Johannes Bak som fadder ifm. barnedåp. Ellers ukjent.

Enken Aase Kristoffersdtr (Aase Solberg) var 1748 fadder i barnedåp hos naboen Kristen Halvorsen på Solberg. Det er det eneste som så langt er kjent om Aase mellom 1746 og 1751, da hun som enke på Bakk ble gm. ungkaren Hans Gjermundsen (en gammel ungkar, han var f. c.1693 hvis alderen da han døde 1771, 78 år gml. er korrekt oppgitt). De var 1751-1769 på Bakk. Hans døde som enkemann "hos Peder Olsen Pinslie". Det er altså uklart om Aase Kristoffersdtr f.eks. var gift en 4.gang mellom 1746 og 1751 og når hun kom til Bakk.

De neste brukerne på denne delen av Solberg nordre, var antagelig Anders Hansen c.1700-1754 og Mari Sifrisdtr c.1703-1751. Ekteparet ble gift 1735 og bodde på 1730/40-tallet på Slora u/Øvre Lyse, hvor de er omtalt nærmere (inkludert felles barn og Anders Hansens 1.kone - Anne Olsdtr - og deres datter). Ekteparet Anders og Mari nevnes 1.gang til Solberg ifm. Mari Sifrisdtrs begravelse 1751.

Et mulig scenario ifm. opphav og aner til Anders Hansen Slora og Solberg ...

Anders Hansen sitt opphav er ikke kjent, men det er faktisk mulig at han egentlig var fra Solberg! Anders var 1733-1747 på Slora og 1751-1754 på Solberg.

I rullene til Det Aggerske Lif Compagnie for året 1733 finnes nemlig en soldat Anders Hansen (litt usikkerhet angående farsnavnet) 27 år, gift og husmann, og født på Solberg i Aker. Alderen stemmer ikke helt med alderen til Anders Hansen Solberg som døde 54 år gml. i 1754, men er heller ikke "håpløst" langt unna. Som nevnt i innledningen var det faktisk en Hans Hansen på Solberg 1695, samt faktisk også 1717, 1718 og 1719. Han kan kanskje ha vært Anders' far. 

Et mulig scenario kan da være at Hans Hansen Solberg (antatt enkemann!) en gang etter 1715 giftet seg med enken Malene Kristoffersdtr Strøm (mor til konen Aase Kristoffersdtr på Solberg Nordre fra minst 1737 til 1748) som ble enke c.1715, ref. skiftet etter ektemannen det året. Malene døde som enke på Solberg des.1736 bare 54 år gml. Tidligere samme høst døde den 83-årige Hans Hansen på Slora ...Dette virker naturligvis motstridende, men det kan muligens forklares ved at ekteparet etter vielsen c.1715 bosatte seg på Solberg. Der var de fortsatt da Hans' sønn Anders Hansen giftet seg en gang før 1733. Anders flyttet derfor ut og ble husmann på Slora. Men da Malenes datter Aase i 1733 så ble gm. Johannes Larsen søndre Solberg, kan kanskje Hans og Malene ha besluttet å overlate plassen til dem. Det kan f.eks. skyldes Hans Hansens etter hvert ganske høye alder. Selv kan Hans og Malene ha bestemt seg for å flytte til Anders Hansen (Hans' sønn) på Slora, kanskje under påtrykk av Hans som muligens ville være hos sin egen familie (på Solberg bodde jo stedatteren). På Slora dør så Hans Hansen høsten 1736 og Malene bestemmer seg da for å flytte tilbake til datteren på Solberg, hvor hun deretter dør kort tid etter.  

Et scenario av denne typen kan selvfølgelig være helt feilaktig, men viser allikevel noen mulige sammenhenger. Det kan bl.a. bidra til å forklare hvorfor Anders Hansen kom til (tilbake til?) Solberg etter minst 15-20 år på Slora. Det ser jo ut som om det sammenfaller noenlunde i tid med at Aase Kristoffersdtr forlot plassen. Kanskje det hadde med slektskap (de var ev. ste-søsken) å gjøre,  eller forhold som ble regulert i tidligere tider av deres foreldre Hans Hansen og Malene Kristoffersdtr? Hvorfor forlot Aase Solberg til fordel for Bakk som var en plass som ga dårligere livbergingsgrunnlag? og hvorfor var det akkurat Anders fra Slora som kom til Solberg omtrent samtidig?

Anders Hansens 2.kone, Mari Sifrisdtr, sine søsken er kjent gjennom det kombinerte skiftet etter søsteren Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Mari Sifrisdtr kan muligens ha vært datter av Sifri Olsen c.1674-, Ole Olsen Venners yngste sønn, men kom trolig fra Norderhov (har jeg notert for meg selv, men uten å notere kilden!). 

Samme år som Mari Sifrisdtr døde på Solberg - 1751 - ble enkemannen Anders Hansen forlovet med Marte Henriksdtr fra Nannestad sogn på Romerike (ukjent opphav). De ble viet 1752 og samme år ble det holdt skifte etter Anders' 2.kone - Mari Sifrisdtr. Skiftet viser at 4 av deres 5 felles barn var i live 1752. I 1753 ble Anders og Martes sønn Henrik født på Solberg. Allerede året etter døde imidlertid Anders Hansen Solberg, 54 år gml. Har altså bare registrert 1 barn fra dette ekteskapet;

  • Henrik Andersen 1753-, født på Solberg. Nevnes (som sine halvsøsken) ikke v/skiftet etter faren på Solberg 1759.

Vet ikke hva som videre skjedde med enken Marte Henriksdtr og deres sønn Henrik.

Om en mann uten slektninger ...?

12.august 1755 ble det avholdt et merkelig skifte på "Solberg i S." (dvs. Solberg i Sørkedalen, siden skiftet ble registrert i Aker). Skiftet var etter avdøde Paal Paalsen og i skiftet står det bl.a.;

 "Ingen Arvinger. Boet tildømmes kongen. Han hadde hengt seg paa pladsen Søndre Engen under gaarden Frogstad i Norderhougs prestegjeld". 

Bortsett fra at det er svært vanskelig å vite hvem denne Paal Paalsen var og hvorfor han tok livet av seg, så lurer man selvfølgelig også på hvorfor skiftet ble holdt på Solberg i Sørkedalen! Hva kan forbindelsen være?

I årene 1756-1759 så var ekteparet Anders Nilsen og Mari Nilsdtr på Solberg (begge født før 1735). Det er uklart hvilken Solberg-plass og om de var brukere eller inderster, men dette bruket ser ut til å passe bra! Det finnes i all fall ingen andre kandidater i samme periode. Mari Nilsdtrs opphav er ukjent, men Anders Nilsen var sønn av Nils Rejersen Langlia, og dermed bror av Peder Nilsen Ringerike i Sørkedalen og Ole Nilsen på nedre Lyse. Se kommentar under Langlia. Anders Nilsen og Mari Nilsdtr var ikke i Sørkedalen v/Manntallet 1762. Sannsynligvis flyttet de 1760-1761. Anders og Mari hadde følgende barn som er kjent ..

  • Nils Andersen 1756-, født på Solberg, ikke i Sørkedalen 1762 (gjelder også foreldrene)
  • Peder Andersen 1759-, født på Solberg, ikke i Sørkedalen 1762 (gjelder også foreldrene)

Ved manntallet 1762 listes det 3 oppsittere på Solberg, samt en husmannsfamilie. To av oppsitterfamiliene hadde lang fartstid (Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr på Solberg søndre, og Peder Larsen og Anne Olsdtr - enke etter Kristen Halvorsen Solberg nordre). Den 3.oppsitteren var imidlertid en enke - Margrete Larsdtr (c.1708-1780). Sammen med henne bodde barna Nils og Peder. Etter min mening er det sannsynlig at dette var enken etter Iver (Jord) Nilsen på Østre Hullet, med sønnene Peder Iversen (Jordsen) 1738- og Peder Iversen (Jordsen) 1747-. Ektemannen døde allerede 1755, så da virker det naturligvis merkelig at hun som enke flere år etterpå blir oppsitter (=leilending) på Solberg! Den eneste forklaringen jeg kan tenke meg er den familiære tilknytningen: Ole Larsen på Solberg søndre var nemlig Margretes bror. Dermed var hun også søster av tidligere bruker på Solberg nordre - Johannes Larsen - og svigerinne med brorens enke Aase Kristoffersdtr som var på Solberg så sent som 1748. Iver Nilsen og Margrete Larsdtrs familie er nærmere omtalt under Østre Hullet.

1765 har det kommet nye brukere på plassen. Det var Kristoffer Jensen c.1730-ett.1801 og Ragnhild Arnesdtr 1735-1795, datter av Arne Eriksen Ringerike (tidligere Tømte og Pinslie). Kristoffers opphav er ukjent, men en 17-åring med samme navn ble våren 1749 i Aker konfirmert fra "Holte". Det kan jo være vår mann. Kristoffer og Ragnhild ble gift 1758 og 1759 fikk de sitt første barn på hennes hjemplass - Ringerike i Sørkedalen (der de åpenbart var inderster). 1759-60 listes Kristoffer i "Aggerske Lif Compagnies" ruller som 29 år, husmannssønn, gift og bosatt hos svigerforeldrene på Ringerike. Ved manntallet 1762 var de oppsittere på Pipenhus (u/Aamodt), før de altså kom til Solberg. At de var på Solberg nordre er "spesifisert" i kildene 1773 (datterens dåp), 1784 (skifte etter Ragnhilds far) og 1795 (v/Ragnhilds begravelse). Ved flere anledninger nevnes de ellers til Solberg (aldri til Solberg søndre). De drev trolig plassen til Ragnhild døde 1795. Ved folketellingen 1801 finner vi Kristoffer Jensen (72 år) som inderst på en Øvre Lyse plass (etter alt og dømme Slora hvor Kristoffer Larsen var husmann). Han kalles da "Enkemand efter 1ste ægteskab" og det står også en kommentar om at "Nyder af fattig cassen" (men det spørs vel om nytelsen var så veldig stor!). Har funnet følgende barn av Kristoffer Jensen og Ragnhild Arnesdtr ...

  • Jens Kristoffersen 1759-, født på morens hjemplass Ringerike i Sørkedalen, konfirmert 16 år gml. våren 1775 fra Solberg. Ellers ukjent (men han var i live 1784 da han var fadder for en av søsteren Maris barn).
  • Mari Kristoffersdtr c.1761-c.1840, konfirmert 15 år gml. fra Solberg våren 1776. NB! Det er ikke bekreftet at hun faktisk var datter av Kristoffer Jensen og Ragnhild Arnesdtr (dåpsinnførselen er ennå ikke funnet) men det virker sannsynlig. Nevnes også til Solberg v/vielsen med Peder Eliassen 1761-c.1840 i 1783. Peder var sønn av Elias Pedersen fra Solberg søndre. Mari og Peder bodde 1783-1801 på Solberg. Ved folketellingen 1801 er de listet som husmannsfolk på Solberg Søndre hvor Peders bror Nils var leilending (Mari var da 41 år). 1832-1836 var ekteparet på Ødegaarden u/Voksen. 
  • Kari Kristoffersdtr 1765-1766, født og død på Solberg
  • Arne Kristoffersen 1768-1772, født og død på Solberg
  • Maria Kristoffersdtr 1773-, født på Solberg. Konfirmert fra Nordre Solberg som 21-åring høsten 1794. Kanskje identisk med den Maria Kristoffersdtr - 27 år - som ved folketellingen 1801 var "Vandfør" og "Indlæg" på Øvre Lyse hos livøreekteparet Nils Pedersen og Aase Gulbrandsdtr.

Fra Ragnhild Arnesen døde 1795 og fram til 1801 da folketellingen ble avholdt, er det uklart hvem som var på denne delen av nordre Solberg. De neste brukerne finner vi nemlig først ved folketellingen 1801. Det var Anders Ellingsen 1754-1830 og Rønnaug Monsdtr 1758-c.1840. Anders og Rønnaug hadde fra minst 1789-1797 vært på plassen "Afkiend [eller Afchind]" i Gran på Hadeland. Dette er med stor sannsynlighet dagens Avtjern. Plassene Avtjern (og Avtjernlia) var to småbruk på Bjoneskogen i Gran på grensen mot Ådal i Ringerike. Altså i den delen av Gran som ligger på andre siden av Randsfjorden og dermed lengst unna Nordmarka og Sørkedalen. Ref. kirkeboken "døpte i Gran 1787-" på Digitalarkivet. Ekteparet var allikevel ikke fra Gran. Anders Ellingsen var sønn av Elling Andersen og Kari Bjørnsdtr fra Hengslet i Nes i Ådal på Ringerike, mens Rønnaug Monsdtr var datter av Mons Gudbrandsen og Ingeborg Gudbrandsdtr fra Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal i Valdres. Hengslet og Sørum ligger for øvrig bare 8-9 km fra hverandre i samme dalføre så avstanden var ikke stor. Fra Hengslet til plassen Avtjern i Gran er det i sin tur 15-20 km. Anders Ellingsen og Rønnaug Monsdtr har relativt mange etterkommere i Sørkedalen (har registrert omkring 300 personer pr. 1.1.2006) og deres opphav har derfor betydning og interesse for mange sørkedøler. Og her er man heldig; Nils Elsrud fra Ådal på Ringerike som driver web-stedet www.elsrud.com, har sammen med bl.a. sine slektninger Eigil -og Elling E. Elsrud samlet informasjon og Nils har etter hvert bygget opp en stor database over personer med tilknytning til Ådal. Klikk på denne linken Anders Ellingsen HENGSLE for direkte oppslag på Anders og Rønnaug i Elsruds database.

I perioden 1797-1800 var Anders Ellingsen og hans familie på Sagvollen i Lier. Ifølge et intervju med oldebarnet Johan Edvard Andersen Venner (f.1842), i Den norske Turistforenings årbok for 1924, så sier Johan at: "...oldefaren Anders var fra Nordre Aurdal i Valdres, levet som tømmermerker der, flyttet derfra til Sagvolden i Lier, hvor han kjøpte hus. Imidlertid gik det ut for ham, saa han bare hadde 600 riksdaler igjen, og med dem kom han til Solberg, som leilænding under Grev Wedel, ca.1785. Han var i Valders en vældig bjørnejæger og skal ha skutt 72 bjørner. Også i Sørkedalen var han efter bjørn og skjøt flere, en straks nord for Kjelsaas, ved Solmyrkulpen, hvor han hadde lagt ut en hest til aate, og en bjørn endogsaa i akeren op for Solberg."

Tidspunktet for ankomst til Sørkedalen er helt klart feil! Siden Johan Venner må ha fått historien om oldefaren overlevert fra sin far og bestefar (med flere) så kan det se ut som familietradisjonen har "luket ut" oppholdet på Avtjern i Gran (som var fra senest 1789 til 1797). Hvorfor er selvfølgelig vanskelig å si. Bjørnejegerkarrieren er også spennende!

I Lier bygdebok under gården Sagvollen på Lierskogen står det følgende om Anders Ellingsen; "I 1797 vek Peder [Hansen] bygsla for XIII) Anders Ellingsen. Den forrige leilendingen skulle få bruke jordstykket Håkenbekken avgiftsfritt. Dette jordet lå i nordvest, langs med delet mot Tveiten, og ble skilt fra gårdens øvrige jord ved en grøft. Anders krevde i 1798 takst fordi husene og gjerdene var helt forfallne. Åbotsansvaret ble satt til 89 dlr. og 26 tylfter, tømmer. Senere samme året innkalte Anders den tidligere brukeren Torger Årkvisla for forlikskommisjonen og krevde ham for 99 dlr., som var det beløp åbotsfallet var blitt satt til i 1790, etter at Torger hadde overlatt bygsla til Peder Hansen. Den sistnevnte hadde unnlatt å kreve inn dette beløpet, og gården hadde i hans brukertid forfalt ytterligere. Anders klaget også over at Peder Hansen hadde, tilvendt seg et større livøre enn avtalt «og forholdsmessig billig var». Det ble imidlertid ikke oppnådd noe forlik mellom partene. I 1800 ble gården festet bort til XIV) Ole Gundersen Trøttersrud fra Norderhov"

Sagvollen var en ganske liten gård og Lier bygdebok gjengir i tillegg flere beskrivelser (ifm matrikler o.l.) fra 16/17/1800-tallet som beskriver gården som meget frostutsatt. Uansett, dette gir jo ikke noe svar på hvorfor Anders Ellingsen og hans familie forlot Avtjern, og man kan fortsatt ure på hvorfor de havnet akkurat der? Ferden videre til Sørkedalen er derimot kanskje ikke så urimelig siden Anders var en skogsvant kar og altså hadde lagt seg opp penger som tømmermerker (ifølge oldebarnet Johan Venner). Anders Ellingsens farfar - Anders Andersen fra Lystig, Somdalen i Ådal - var for øvrig trelasthandler så skogsdrift og tilhørende handelsvirksomhet var sikkert noe Anders Ellingsen hadde vokst opp med. Se informasjon om Anders Ellingsens  farfar Anders Andersen (informasjon fra Nils Elsrud).

Anders og Rønnaug ble på Solberg nordre fra 1800/1801 til de døde hhv. 1830 og c.1840. Det ble avholdt skifte etter Anders på Solberg i 1831. 5 av barna var da fortsatt i live. Skiftet viste et resultat på "Brutto 52 spd. 4-3, netto 50 spd. 3-19." Deres barn;

  • Ingeborg Andersdtr 1787-1861, født i Gran ifølge en innførsel på FSW (mormonernes web-sider). Var 15 år og hos foreldrene  på nordre Solberg ved folketellingen 1801. Konfirmert 15 1/2 år gml. fra Solberg 2.10.1803. Nevnt i skiftet etter faren 1831. Ingeborg ble 1819/20 gm. Lars Østensen c.1772-ett.1846 (ukjent opphav). De kom til plassen Falla u/Stubberud hvor de var forpaktere fra minst 1829-1846 (og hvor de og deres barn etter hvert vil bli omtalt). Etter at Lars døde ble Ingeborg boende på Falla som enke fram til sin død i 1861. Så sent som ved manntallet det året var hun kone på Falla. Til å hjelpe seg hadde hun bl.a. 2 av sine da godt voksne og fortsatt ugifte barn
  • Elling Andersen 1789-ett.1843, født på Avtjern [Afchind] på Bjoneskogen i Gran. Var 12 år og hos foreldrene på nordre Solberg ved folketellingen 1801. Konfirmert 15 år gml. fra Solberg 30.9.1804. Nevnt i skiftet etter faren 1831. Elling ble 1816 gm. Gunnhild Pedersdtr 1795-ett.1865, datter av Peder Nilsen Gran (senere Pinslie). De overtok som brukere på denne delen av Solberg nordre etter Ellings foreldre og vil bli nærmere omtalt nedenfor
  • Kari Andersdtr 1792-ett.1865, født på Avtjern [Afchind] på Bjoneskogen i Gran. Var 8 år og hos foreldrene  på nordre Solberg ved folketellingen 1801. Konfirmert 14 år gml. fra Solberg 30.9.1804. Nevnt i skiftet etter faren 1831. Kari ble 1815 gm. Mikkel Andersen 1793-1822, sønn av Anders Pedersen på Aamodt nordre, men oppvokst som mormorens og hennes ektemanns fosterbarn på det andre bruket på Solberg nordre (de var barnløse). Mikkel og Kari overtok som brukere på "mormorens" del av Solberg nordre og vil bli nærmere omtalt der. Kari var fortsatt ung da Mikkel døde i 1822 og giftet seg samme år på ny. Ektemann nr.2 het Jon Sørensen 1795-ett.1865, og var sønn av Søren Eriksen på en annen naboplass - Aarnes. Kari og Jon ble på Solberg fram til minst 1843 og flyttet deretter (før 1861) fra Sørkedalen. Ved folketellingen 1865 var de husmannsfolk på plassen Bukketaasen i Vestre Aker
  • Kirsti Andersdtr 1794-, født på Avtjern [Afchind] på Bjoneskogen i Gran. Var 6 år og hos foreldrene  på nordre Solberg ved folketellingen 1801. Nevnt i skiftet etter faren 1831. Kirsti ble før 1820 gm. Jens Kristoffersen (før 1799-, ukjent opphav) og fikk minst 2 barn med ham. Begge disse barna ble født på hennes hjemplass Solberg i hhv. 1820 og 1823. Mangler helt informasjon om hva som skjedde med denne familen etter 1823.
  • Gulbrand Andersen 1797-1835,  født på Avtjern [Afchim] på Bjoneskogen i Gran. Var 4 år og hos foreldrene  på nordre Solberg ved folketellingen 1801. Nevnt i skiftet etter faren 1831. Gulbrand ble 1824 gm Anne Gulbrandsdtr 1805-1843, datter av Gulbrand Kristensen fra øvre Gran. De overtok som husmannsfolk på plassen Melum (eller Mælum) u/Voksen hvor de er nærmere omtalt. Etter at Gulbrand døde i 1835 giftet enken seg med Ingvald Kristoffersen 1812-, sønn av Kristoffer Johannesen og født på Hoff-eie i Vestre Aker. Anne og Ingvald ble boende på Melum.
  • Gudbjør Andersdtr 1797-før 1801, født på Avtjern [Afchind] på Bjoneskogen i Gran. Ikke hos foreldrene ved folketellingen 1801 og derfor trolig død før den tid. Nevnes heller ikke i skiftet etter faren 1831. Var antagelig tvillingsøster av Gulbrand selv om de ikke ble døpt helt samtidig! Gulbrand ble døpt 5/11-1797 og Gudbjør 17/12-1797. Hva kan ellers forklaringen være?

Elling Andersen 1789-ett.1843, sønn av forrige bruker Anders Ellingsen, overtok bruken av denne delen av Solberg nordre allerede i 1817, ev. noen år senere. Det tyder diverse yrkesbetegnelser på; han kalles husmann i 1817, "Gardmand" i 1823, oppsitter i 1828, gaardbruker i 1830 og leilending fra 1832 til 1843. Elling ble 1816 gm. Gunnhild Pedersdtr 1795-ett.1865, datter av Peder Nilsen Gran (senere Pinslie). Ellings foreldre ble boende som livørefolk på gården. Bogstadgodsets leilendingsoversikt fra 1828 viser at Elling og Gunnhild betalte 15 spd. 36* i årlig avgift til godset og at det var 2 hester, 5 kuer og 7 sauer/geiter på plassen (se også tabell i innledningen for Solberg). Elling døde en gang etter 1843, men før 1861, da kona Gunnhild ved manntallet det året var enke og livørekone hos datteren Karine og hennes ektemann på Solberg nordre. Gunnhild var livørekone hos datteren også ved folketellingen 1865, men plassen kalles da Solberg østre. Mellom 1865 og 1875 "forsvinner" så Gunnhild og 2 av de voksne barna (med familie) fra Sørkedalen. De har tydeligvis flyttet (emigrert?) men uten at det har lykkes å finne de igjen senere [tips mottas med takk!]. Elling og Gunnhild hadde i all fall de følgende barna;

  • Anne Ellingsdtr 1817-1898, født på Solberg og konfirmert fra samme plass høsten 1831. Bodde hos foreldrene på Solberg nordre ved manntallene 1832, 1834 og 1836. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen 1829. Hun ble 1838 i Aker gm. Peder Andersen 1810-1866, sønn av Halvor Andersen (feilskrevet for Anders Halvorsen?) fra Kristiania. Vielsen er i hht. FSW (mormonernes web-sider) og må derfor sjekkes nærmere. Ekteparet bodde 1843-1861 på Venner hvor mannen var bygdas skolelærer (og også skomaker!). På begynnelsen av 1860-tallet kjøpte de en utskilt del av Stubberud gård som fikk navnet Nordal . Der bodde Anne som enke etter at mannen døde i 1866, fram til hun selv gikk bort i 1898. Fostersønnen Herman Wilhelm Falk ("uekte" sønn av gårdbruker Bernt Falk på Stubberud gård og Annes niese Gunnhild Andersdtr, datter av Annes bror Anders) overtok fra 1890-årene Nordal etter Anne.
  • Anders Ellingsen 1818-ett.1865, født på Solberg og konfirmert fra samme plass høsten 1833. Bodde hos foreldrene på Solberg nordre ved manntallene 1832, 1834 og 1836. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen 1829 (2x) og 1832. Anders ble 1842 i Haslum kirke i Østre Bærum gm. Maren Jonsdtr 1817-c.1863, datter av Jon Gulbrandsen og født på Fossum-eie i Østre Bærum. De bodde først hos Anders foreldre på Solberg nordre som inderster, før de (trolig fra fra midten av 1840-årene) overtok som leilendinger på den andre Solberg nordre plassen, etter farens søster Kari Andersdtr og hennes ektemann Jon Sørensen. Der var de til minst 1861. Ved folketellingen 1865 var Anders (som da var blitt enkemann) leilending på Søndre Aamodt i Sørkedalen. Etter 1865 (men før 1875) har Anders trolig flyttet fra Sørkedalen. Sønnen Johan Edvard overtok deretter Søndre Aamodt etter Anders
  • Randi Ellingsdtr 1821-før 1830, født på Solberg. Trolig død før 1830 da en yngre søster med samme navn ble født. Heller ikke nevnt ved manntallene på 1830-tallet
  • Karine Ellingsdtr 1823-, født på Solberg. Bodde hos foreldrene på Solberg nordre ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen 1832. Karine var fortsatt på Solberg da hun i 1846 ble gm. Hans Andreas Pedersen 1825-ett.1865, sønn av Peder Hansen fra Ringerike i Buskerud (detaljer er ikke kjent). Hans og Karine ble boende på Solberg nordre og overtok etter hvert som leilendinger på denne delen av nordre etter Karines foreldre. De vil bli nærmere omtalt nedenfor.
  • Randi Ellingsdtr 1830-, født på Solberg. Bodde hos foreldrene på Solberg nordre ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen 1839, 1840 og 1842. Var fortsatt på Solberg da hun i 1853 ble gm. Peder Axelsen 1829-, sønn av Axel Abrahamsen på Venner søndre. De fikk datteren Anne Pauline Pedersdtr i 1853 (født i Aker) men det er uklart hvor de da bodde. Familien flyttet fra Sørkedalen før 1861 og det er ikke klart hvor de ble av (ikke funnet i 1865-folketellingen).
  • Pauline [Tolline?] Ellingsdtr 1836-1839, født på Solberg og død samme sted 2 1/2 år gml. våren 1839. Navnet tolket ulikt ved dåp/begravelse ifm. avskrift av kirkebok. Bør derfor sjekkes nærmere

[mer informasjon kommer senere]

[Bruk 2]

Som nevnt i innledningen for Solberg Nordre var det tidlig 2 bruk på gården. Fra 1730-tallet er det mulig å skille ut brukerne på hver del av Solberg Nordre. 

Den første brukeren på denne delen av Solberg nordre ser ut til å ha vært Kristen Halvorsen c.1694-1752. Hans opphav er ikke "avdekket", men klikk her for en liste med andre Halvor-sønner- og døtre med noenlunde samme fødselsår. Kristen Halvorsen ble 1719 gm. Ellen Engebretsdtr c.1700-før 1725, datter av Engebret Mortensen Tømte (som opprinnelig var fra Grøttum). Ellen bodde på Voksen-eie ved vielsen 1719. At hun virkelig var fra Tømte er bekreftet via skiftet etter Engebret Mortensen på Tømte 1732, hvor det står at hun var død men tidligere gm. Kristen Halvorsen Solberg, og at hun etterlot seg en datter Ingeborg Kristensdtr 12 år. Kristen og Ellen hadde altså bare et barn (som var i live 1732);

  • Ingeborg Kristensdtr c.1720-1786, var 12 år v/skiftet etter morfaren Engebret Mortensen på Tømte 1732 og bodde da hos faren og stemoren på Solberg. Hun var også på Solberg da hun 1739 ble gm. Arne Larsen c.1704-1770, sønn av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad (men opprinnelig fra Venner/Sandbraaten). De fikk en lang rekke barn (minst 10) og levde et omflakkende liv. Ekteparet Arne og Ingeborg hadde fra 1741 til Arne døde 1770 bodd på mange plasser. De er nærmere omtalt under Bakk (inkludert barn) men bodde også på Aarnes, Voksen-eie, Stubberud, Solberg-eie, Slora og Ødegaarden u/Bogstad!

Ellen Engebretsdtr må ha dødd ganske tidlig for Kristen Halvorsen ble gift på nytt allerede i 1725. Bruden het Anne Olsdtr c.1705-1766 (ukjent opphav). Kristen og Anne nevnes til Solberg fra minst 1733, men de kan godt ha vært der tidligere. I perioden mellom 1733 og til Kristen Halvorsen dør 1752 nevnes de regelmessig til Solberg. De hadde mange barn, minst 11, hvorav flere har mange etterkommere .....

  • Ellen Kristensdtr c.1727-ett.1767, oppkalt etter farens 1.kone Ellen Engebretsdtr. Var 20 år da hun ble konfirmert fra Solberg våren 1747. Ved skiftet etter faren på Nordre Solberg 1754 var hun 26 år. Nevnt som "datter" på Solberg v/manntallet 1762, samt som 3.arving ved skiftet etter Anne Arnesdtr - broren Halvor Kristensens kone - i 1767 (arving nr.1 var Annes far Arne Eriksen Ringerike og arving 2 Ellens søster Gunhild). Et merkelig skifteresultat, spesielt siden Anne hadde en lang rekke søsken!  
  • Kari Kristensdtr c.1730-, var 24 år v/skiftet etter faren på Nordre Solberg 1754. Ellers ukjent.
  • Halvor Kristensen c.1731-1733, døde 1 år og 3 uker gml. på Solberg i januar 1733
  • Peder Kristensen 1733-før 1745, født på Solberg, trolig død før 1744 da en bror med samme navn ble født. Det styrkes av skiftet etter faren hvor han ikke nevnes (men derimot den yngre navnebroren)
  • Halvor Kristensen 1735-1807, født på Solberg, var 19 år v/skiftet etter faren på Nordre Solberg 1754. Ble  konfirmert 19 år gml. fra Solberg etter nyttår 1757 (trolig samme person til tross for aldersforskjellen). Bodde hos foreldrene på  Solberg v/manntallet 1762. Var gift minst 3 ganger, 1.gang i 1764 m/Anne Arnesdtr 1744-1767, datter av Arne Eriksen Ringerike, 2.gang 1769 (forlovelse 1768) med Mari Axelsdtr 1744-1770, trolig datter av Axel Amundsen Gran og 3.gang 1771 med Ellen Kristoffersdtr 1750-1816, datter av Kristoffer Siversen Aarnes (tidligere Langlia). Halvor overtok som bruker på denne delen av Solberg nordre etter moren og stefaren og er omtalt nærmere nedenfor.
  • Mari Kristensdtr 1737-1738, døde bare 4 uker gml. på Solberg i januar 1738. Kalles "Mari, Christen Soelbergs datter" i kirkeboken ifm. begravelsen 12.1.1738, hvilket foreløpig er eneste kilde. Kan kanskje gjelde Solberg i Østre Aker? (ref. neste barn)
  • Mari Kristensdtr 1738-før 1754, født på Solberg. Nevnes ikke v/skiftet etter faren og var antagelig død før 1754. Et merkelig poeng som antyder at "noe" kan være galt er at hun ble døpt 3.april 1738 kun 3-4 måneder etter at søsteren med samme navn døde bare 4 uker gml. Det er vanskelig å få til rent biologisk, så her må det mer informasjon til ...
  • Ole Kristensen 1739-1739, født på Solberg mars 1739. Døde 16 uker gml. på Solberg sommeren 1739. Kalles "Ole. Christen Solbergs barn" ifm. begravelsen
  • Gunnhild Kristensdtr 1741-c.1774, født på Solberg, var 12 år v/skiftet etter faren på Nordre Solberg 1754. Konfirmert fra Solberg 17 år gml. våren 1758. Bodde hos foreldrene på Solberg v/manntallet 1762. Var "pige" da hun 1766 ble forlovet (viet 1767) med enkemannen Nils Pedersen 1739-ett.1801, sønn av Peder Jørgensen Pinslie. Nils Pedersen og Gunnhild Kristensdtr var oppsittere på det ene Pinslie-bruket fra 1766 til Gunnhild døde c.1774. Det ble holdt skifte etter Gunnhild på Pinslie 1776. Som sin søster Ellen var for øvrig Gunnhild i 1767 arving etter Anne Arnesdtr, broren Halvor Kristensens kone. Mange etterkommere, spesielt gjennom barna Marte og Peder. Se Pinslie for mer informasjon. 
  • Peder Kristensen 1744-1776, født på Solberg, var 9 år v/skiftet etter faren på Nordre Solberg 1754, og 16 år våren 1761 da han ble konfirmert fra samme sted. Peder var trolig identisk med den "ungkar og soldat" Peder Kristensen som 1770 ble gm. Gjertrud Johannesdtr 1748-ett.1801, datter av Johannes Olsen Stubberud-eie, tidligere Gran. De bodde 1771 både på Pinslie og på Solberg, men på Stubberud (-eie) 1772 til 1776 da Peder døde 32 år gml.
  • Hans Kristensen 1748-før 1754, født på Solberg. Han nevnes ikke v/skiftet etter faren 1754 og var derfor trolig død før den tid.

Anne Olsdtr - enken etter Kristen Halvorsen som døde 1752 - ble i mars 1753 forlovet med enkemannen Peder Larsen (før 1710-ett.1762). De ble imidlertid ikke viet før i januar 1755. I mellomtiden - 1754 - ble skiftet etter Kristen Halvorsen avholdt på Solberg nordre. Peder Larsen hadde tidligere vært gm. Margrete Sifrisdtr og hadde minst 3 døtre med henne; Ragnhild c.1732-, Kari c.1733- og Ingeborg c.1737-. Det kommer frem i skiftet etter konas søster - Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen - på Holen u/Voksen i 1756. Peder Larsen "paa Soelberg her i sognet" kalles da far til arvingene over (altså hans døtre). Peder må ha holdt til i Sørkedalen i lang tid før vielsen 1755 i følge Yngvar Hauges bok om Bogstad fra 1955. Der står det i kapittelet "Om Morten Leuch og Sørkedalen" ifm. en rettsak 1756 mellom Leuch og Ringeriksbøndene: ..."Peder Larsen Solberg hadde i 25 år hugget sin driftsteig i Dypendal skog eller Flåtenmarka. Han husket en rettsak i 1739 mot noen Ringeriksbønder". Peder og Anne var også leilendinger på Solberg v/1762-manntallet. Anne Olsdtr døde på Solberg 60 år gml. i 1766, mens siste informasjon (så langt) om Peder Larsen er fra manntallet 1762.

Halvor Kristensen 1735-1807- sønn av Kristen Halvorsen og Anne Olsdtr - overtok som bruker på denne delen av Nordre Solberg omkring 1766 da moren døde. Halvor ble 1764 gm) 1. Anne Arnesdtr 1744-1767, datter av Arne Eriksen Ringerike. Anne Arnesdtr døde etter bare et par års ekteskap og de rakk derfor kun å få ett barn;

  • Kristen Halvorsen 1765-c.1766, født på Solberg. Nevnes ikke i skiftet etter moren 1767 og må derfor antas å være død før den tid.

Halvor Kristensen ble deretter etter 1 år som enkemann i 1768 forlovet (vielse 1769), med "pigen" Mari Axelsdtr 1744-1770, trolig datter av Axel Amundsen Gran. Også Mari døde ung, kun 28 år gml. ifølge kirkeboken, men antagelig enda et par år yngre hvis hun virkelig var datter av Axel Amundsen Gran (Axels datter Mari var født 1744 og var i live og bosatt hos foreldrene på Gran så sent som v/manntallet 1762). Halvor Kristensen og Mari Axelsdtr rakk også kun å få 1 barn ...

  • Anne Halvorsdtr 1769-1770, født og død på Solberg 1 år gml.

1771 ble så Halvor Kristensen gift for 3.gang. Den utkårede var "pigen" Ellen Kristoffersdtr 1750-1816, datter av Kristoffer Syversen [Siversen] Aarnes (tidligere Langlia). Det bekreftes bl.a. av skiftet etter moren Anne Nilsdtr på Aarnes 1776. Ellen står da oppført som "gm. Halvor Kristensen". Halvor og Ellen var på Solberg nordre i hvert fall fram til 1779 og kanskje noen år lenger (yngstedatteren ble født på Solberg-eie 1782). Mellom 1782 og 1801 mangler det foreløpig informasjon. 1801 var de antagelig - som også en del andre sørkedøler - på Fossum Verk [bruk] i Østre Bærum rett sør for Bogstadvannet. Datteren Kari bodde sammen med dem. Alderen v/folketellingen 1801 oppgis alt for høyt for både Halvor og Ellen, og det skaper naturligvis en usikkerhet. Allikevel anser jeg det som sannsynlig at det var det samme ekteparet, bl.a. fordi han var i sitt 3.ekteskap og hun i sitt 1. Det må gi høye odds om et annet ektepar med identiske navn og en datter m/passende navn og alder, samt med en ekteskapshistorie som dette, skulle være noen andre enn Halvor og Ellen fra Solberg (som for øvrig ligger bare noen kilometer nord for Fossum). To passende begravelsesinnførsler fra Asker kirkebok ifm. Fossum (-eie) i Østre Bærum fra hhv. 1807 og 1816 har en mer korrekt aldersangivelse ift. at det kan ha vært Halvor og Ellen fra Solberg. Halvor Kristensen var 73 år da han døde 1807 og Ellen Kristoffersdtr 68 år da hun døde 1816. De hadde i all fall følgende barn ...

  • Mari Halvorsdtr 1771-1805, født på Solberg, ble 1795 gm. Nils Olsen 1757-1809, sønn av Ole Nilsen nedre Lyse. De overtok som brukere på den ene delen av Nedre Lyse og var bl.a. leilendinger der ved folketellingen 1801. De fikk minst 6 barn, men 4 av dem døde som små. Mari døde trolig av barselskomplikasjoner, da hennes nyfødte tvillingbarn Ellen og Gulbrand døde bare 5 uker gamle kun 1 måned etter henne.
  • Anne Halvorsdtr 1774-1831, født på Solberg, konfirmert 16 år gml. våren 1790 fra Pinslie. Det stemmer med at hun 1801 - 27 år gml. - var fosterbarn hos Peder Olsen og Anne Johannesdtr på Pinslie. Anne ble c.1802 gm. enkemannen Kristoffer Olsen Ringerike, trolig sønn av Ole Olsen Fyllingen. De ble boende på Ringerike og er omtalt nærmere der.
  • Peder Halvorsen 1777-, født på Solberg. Konfirmert fra Bogstad høsten 1792 16 år gml. Var ikke i Sørkedalen 1801. Det finnes en Peder Halvorsen på Fossum-eie som nevnes en del ganger i kirkebøkene for Asker i begynnelsen av 1800-tallet. Det kan være samme mann, men det er vanskelig å verifisere.
  • Kristine [Kristina] Halvorsdtr 1779-, født på Solberg, trolig identisk med den Kristine Halvorsdtr 15 år som våren 1795 blir konfirmert fra Tangen, og som ved folketellingen 1801 var 21 år og tjenestejente på Nedre Lyse hos eldstesøsteren Mari og hennes mann Nils Olsen. Det som er spesielt er at Kristine senere ble gm. enkemannen etter søsteren Mari! Søsteren døde 1805 og skiftet etter henne varte fra des.1805 til juli 1808. Ikke lenge etter (våren 1809) ble Kristine gm. søsterens tidligere ektemann Nils Olsen 1757-1809 på nedre Lyse. De fikk datteren Mari[e] Nilsdtr i 1809 (oppkalt etter søsteren til Kristine), altså samme år som Nils døde. Skiftet etter Nils Olsen ble holdt på nedre Lyse sommeren 1809.
  • Kari Halvorsdtr 1782-, født på Solberg-eie, var våren 1797 på Solberg nordre da hun ble konfirmert 15 år gml. Bodde v/folketellingen 1801 på Fossum bruk sammen med foreldrene

De neste brukerne på denne Solberg nordre plassen ser ut til å ha vært Nils Kristoffersen og Ragnhild Gulbrandsdtr. Det er imidlertid ikke sikkert det var denne delen av Solberg nordre de kom til. Begge Solberg nordre plassene byttet nemlig eiere omtrent samtidig. Det finnes imidlertid en grunn til å anta at Nils Kristoffersen kom til denne plassen - han var nemlig bror av forrige brukers kone - Ellen Kristoffersdtr. 

Nils Kristoffersen 1752-ett.1815 var altså sønn av Kristoffer Siversen [Syversen] Langlia, som senere kom til Aarnes. Nils ble 1777 gm. enken Randi [Ragnhild] Gulbrandstr 1741-ett.1825, datter av Gulbrand Eriksen Tangen. Ragnhild var enke etter Isak Nilsen 1739-1775 fra Hadeland og Tømte og hadde fra 1768 til minst 1775 bodd på Kraaka u/Fossum i Østre Bærum (naboplass til Tangen v/Bogstadvannet og helt ved grensen til Sørkedalen). Hennes barn med Isak Nilsen er listet under Tangen. Nils Kristoffersen og Ragnhild Gulbrandsdtr nevnes første gang til Solberg i 1786 ifm. at Ragnhilds datter - Mari Isaksdtr 1766-1811 - ble gm. Anders Pedersen fra nordre Aamodt. Fra senest 1786 og fram til 1825 var de på Solberg. I ekteskapet med Isak Nilsen fikk Ragnhild kun et barn som levde opp (mens en annen datter døde bare noen dager gml.). Det kan tyde på at Ragnhild ikke kunne få flere barn og at det til tross for alderen (hun var 36 år v/vielsen) ikke kom noen barn i ekteskapet med Nils Kristoffersen. Trolig av den grunn tok de til seg Ragnhilds dattersønn Mikkel Andersen 1793-1822 som fostersønn og arving. Allerede ved folketellingen 1801 var 8 år gamle Mikkel hos mormoren og stefaren på Nordre Solberg. Senere overtok han plassen.

Mikkel Andersen 1793-1822 var altså en av sønnene til Anders Pedersen og Mari Isaksdtr på Nordre Aamodt, men vokste opp som fosterbarn hos mormoren og stefaren på Solberg nordre. Han overtok som bruker etter fosterforeldrene (se forrige brukere). Mikkel Andersen ble 1815 gm. Kari Andersdtr c.1793-ett.1865, som var datter av Anders Ellingsen fra det andre bruket på Solberg nordre. De rakk ikke å være gift i mer enn 7 år før Mikkel døde 1822, knapt 30 år gml. Mikkel og Kari fikk minst 3 barn ...

  • Maren Mikkelsdtr 1816-1840, født på Solberg hvor hun også bodde v/konfirmasjonen 1830 og v/manntallene 1832, 1834 og 1836 (hos moren og stefaren). Nevnt til Solberg i skoleprotokollen for Sørkedalen 2 ganger i 1829 (13 år). Maren døde 24 år gml. på Solberg sommeren 1840
  • Nils Mikkelsen 1819-, født på Solberg. Bodde hos moren og stefaren på Nordre Solberg ved manntallene 1832-1843. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen for Sørkedalen 1829 (10 år) og 1832 (13 år). Ved folketellingen 1865 var han 46 år og ugift og bodde fortsatt hos moren og stefaren, nå på husmannsplassen Bukketaasen i Vestre Aker (u/Taasen gård)
  • Anders Mikkelsen 1822-, født på Solberg etter at faren døde. Bodde ved manntallene 1832, 1834 og 1836 hos moren og stefaren på Solberg nordre. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen for 1829 (2x), var da 7 år, og også i 1832 (10 år). Ellers ukjent. Det finnes for øvrig en Anders Mikkelsen ved folketellingen 1865 som er 43 år og født i Aker, altså ganske riktig alder. Den Anders var gift og bodde med kone og barn i Skippergata i Kristiania (Oslo). Yrket var "Restauratør", hvilket vel betyr restauranteier? Kanskje verdt å undersøke nærmere for å se om det er samme person? Anser det i utgangpunktet for lite sannsynlig ...

Enken etter Mikkel - Kari Andersdtr - ble 1822 gm. Jon Sørensen 1795-ett.1865, sønn av Søren Eriksen fra Aarnes. Jon og Kari ble boende på denne delen av Solberg nordre fram til 1843 (minst). De flyttet fra Sørkedalen en eller annen gang før 1861, men vet ikke når (!). For øvrig kalles Solberg-plassen de bodde på i 1843-manntallet for Solberg vestre, men det er lite sannsynlig at dette var endring annet enn i navnet. De var ved folketellingen 1865 på husmannsplassen Bukketaasen i Vestre Aker (under Taasen gård). Vet ikke hvor lenge de ble der etter 1865 eller når de kom dit. Det ser ut som de kun fikk 1 barn;

  • Martine Jonsdtr 1824-, bodde hjemme hos foreldrene på Solberg nordre 1832-1843. Nevnt til Solberg i skoleprotokollen for Sørkedalen 1832 (8 år), 1839 (15 år) og 1840 (15 år). Var ved folketellingen 1865 fortsatt hos foreldrene, men nå på husmannsplassen Bukketaasen i Vestre Aker. Var da fortsatt ugift.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Solberg vestre [nordre


[mer informasjon kommer senere]

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Solberg østre


[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[hovedmeny Solberg]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

 

Solberg-eie


[mer informasjon kommer senere]