Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Solberg | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Solberg Solberg søndre Solberg nordre Solberg vestre (nordre) Solberg østre Solberg-eie
|
Solberg ligger på vestsiden av Sørkedalselven, omkring midt i dalen og er i hht. størrelse en "middels" gård i Sørkedalen. Sammenlignet med gårder i andre distrikter var og er Solberg imidlertid en liten gård. Både 1663/1664, 1666, 1711, 1723 og 1762 kalles nemlig Solberg for "Rydningsplass", altså laveste skatteklasse. Solberg er ikke nevnt i noen middelalderdokumenter og alderen er derfor noe uklar. Gården ble tidlig delt i 2 hoveddeler - nordre og søndre - og etter hvert også i en østre og en vestre del. I den perioden som er kjent (fra midten av 1600-tallet) har gården faktisk aldri eksistert som én felles gård. Personene som holdt til på Solberg-gårdene ble stort sett referert til som Solberg og ikke Solberg nordre-, søndre etc. Det utgjør et praktisk problem da det er vanskelig å vite hvem som brukere på de ulike plassene.. Allerede i siste halvdel av 1600-tallet ser det faktisk ut til at Solberg hadde hele 3 brukere. Det samme var tilfelle på deler av 1700-tallet. Om navnet Solberg (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Der står det imidlertid ikke mye bortsett fra en henvisning til GN25 Solberg, Kraakstad, Ski i Akershus; "Sólbergar f., Flt. af Sólberg n. (jfr. Indl. S. 11 f.). Dette Navn og det ligebetydende Sólbj;rg, Sólbjargir (det sidste nu mest lydende Solbjør) synes paa de fleste af de mange Steder, hvor det findes, brugt om et Sted, der ligger paa eller under en Høide i Vest for det Standpunkt, fra hvilket Navnet maa tænkes givet -- altsaa en Høide, bag hvilken man fra dette Standpunkt ser Solen gaa ned. Det kan dog ogsaa tænkes at betegne, og betegner vist paa fl. St. virkelig, en solbeskinnet Høide (jfr. Solli, Solbakken, Solbrekke og flere lignende Navne)." Sollied skriver i "Akersgårder" at gården er første gang nevnt i begynnelsen av 1600-tallet og da var eid av kronen. I skattematrikkelen 1647 er Solberg listet som "brukt under Smedstad" og hadde altså ikke en egen bruker; "Smedstad, ehr fougdegaarden. Ko. Ma. eyger, och byger, schylder 2 1/2 schipd. malt. Soelberig brugis der vnder och schylder 1/2 dr. Jngen medeiger" Solbergs var en av mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen. Landskylden på gården var da satt til 1/2 rdl. årlig, altså det samme som i 1647. I perioden mellom 1647 og 1663 har det imidlertid kommet folk til Solberg. Manntallet 1663/1664 (forordning datert 20.09.1663, manntallet datert 14.01.1664) lister nemlig 2 "Soelberrig" gårder under kategorien "RødningsPladzer" (laveste skatteklasse). Brukerne navngis til Peder og Torer. Ingen sønner, tjenestedrenger eller husmenn er nevnt. Det er viktig å være oppmerksom på at det også fantes en Solberg gård i Østre Aker (ved Skøyenåsen/Oppsal, nord for Østensjøvannet, nå nedlagt), men det var en "halvgård" (2 skatteklasser over Solberg i Sørkedalen) og halvgården er derfor lett å skille fra Solberg-plassene i manntall og skatteoversikter, men ikke nødvendigvis i kirkebøker, tingbøker og andre kilder Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister 2 oppsittere på den ene Solberg-gården (9 personer) og 1 oppsitter på den andre (6 personer). Til sammen 3 oppsittere, 3 hustruer og 9 barn (15 personer totalt), men ingen tjenestefolk. Da det senere var 2 brukere på Solberg nordre og 1 på Solberg søndre er det vel rimeligIfølge matrikkelen av 1723 var det da 2 oppsittere på Solberg. De hadde "1 hæst, 5 creaturer, 4 souer, 2 gieder" (totalt 12 husdyr). De 2 oppsitterne må etter alt og dømme ha holdt til på Solberg søndre- og nordre. Ut fra opplysningene fra 1711 er det vel for øvrig trolig at det også var 3 brukere i 1723? Ved manntallet 1762 listes under Solberg 3 familier i leilendingskolonnen, og en familie i husmannskolonnen. Til sammen 19 personer over 12 år. Ut fra andre kilder (kirkebøkene) vet vi at husmannsfamilien som bodde på Solberg 1762 også hadde 4 barn under 12 år i 1762. Altså totalt 23 personer. Ekstraskatten 1770 navngir en oppsitter (Elias Pedersen) m/hustru, samt "2 mænd med hustruer", til sammen 6 personer som grunnlag for beskatning. Selv om inndelingen (opplistingen) er annerledes enn i 1762 var det altså fortsatt 3 brukere på Solberg Husmannstellingen fra 1771 har ingen informasjon om husmannsplasser under Solberg. Det kan jo tyde på at brukene var ganske likestilte Ekstraskatten 1772 lister 2 oppsittere med hustruer på Solberg, totalt 4 personer som grunnlag for beskatning. Her skulle ikke husmannsplasser tas med og dermed har vi trolig samme logikk som i 1723 Folketellingen 1801 viser at det da var 1 leilending og 1 husmann på Solberg søndre (11 personer) og 2 leilendinger på Solberg nordre (23 personer). Denne gangen ble nemlig Solberg søndre- og nordre listet separat. Det bodde altså 34 personer på Solberg-gårdene/plassene i 1801. Ifølge leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 var det da 3 Solberg plasser, 1 søndre og 2 nordre. Ut fra husdyrhold og skatter ser plassene ut til å vært av noenlunde jevnstore, men allikevel med Solberg søndre som det største jordbruket ...
I 1875 var det 4 Solberg-plasser, men bare 3 av dem hadde husdyr. Den siste plassen - Nordre - var blitt bosted for Bogstad-godsets forstmester (skogoppsynsmann). Det bodde 22 personer på Solberg-plassene i 1875.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt
Tore[r] Andersen, nordre 1? 1663-1672 |
Som nevnt i innledningen var det i allerede i 1663-1664 2 brukere på Solberg, noe som allerede i 1666 var øket til 3. Hvem som var på hvilken del (søndre, nordre etc) er imidlertid litt vanskelig å trekke ut av den informasjon som foreløpig er kjent. Den tidligste som nevnes til et konkret bruk er Lars Olsen som er nevnt til Søndre Solberg 1722 og 1729 (men til Solberg allerede c.1700). Nordre Solberg er nevnt 1.gang i 1740 ifm. skiftet etter Lars Olsens sønn, Johannes Larsen. Har valgt å "behandle" de tidlige brukerne på Solberg under ett. Fra 1666 ser de 3 oppsitterne eller leilendingene å ha fordelt seg med 1 bruker på det ene bruket (på 1700-tallet nevnt som søndre) og 2 brukere på det andre (på 1700-tallet nevnt som nordre). På et tidspunkt (trolig midten av 1700-tallet) kom det i tillegg en husmannsplass. Det er mulig at denne husmannsplassen som er nevnt i 1762 og 1801 (samt i 1782) var en "navnløs" plass, som altså bare ble kalt Solberg slik som leilendingsplassene. Det samme ser for øvrig ut til å ha vært tilfelle på Tangen. Under følger en oversikt over de tidlige kildene. Merk at ikke alle kan knyttes til Solberg i Sørkedalen, flere kan altså isteden henspeile på Solberg i Østre Aker (nord for Østensjøvannet). Fra manntallet 1663-1664: Rydningplassene Solberg (2 gårder/plasser listet med 1 oppsitter hver, Stubberud listet imellom)
Fra manntallet 1666; Rydningplassene Solberg (2 gårder/plasser, den ene med 2 oppsittere den andre med 1 oppsitter)
Altså 3 oppsittere ved manntallet 1666. Anne var åpenbart enke siden kvinner ellers ikke nevnes i manntallet. Det er vel trolig at hun var enke etter den ene av oppsitterne i 1663-1664 (Peder). Det kan begrunnes med innførsler i Aker kirkebok for august 1665 om "Enkens på Solberg db" (drengebarn) dåp i Aker kirke, og en begravelse i februar 1665 etter en Peder Pedersen i Sørkedalen (men navnet vanskelig å tyde). Sammenholdt med manntallsopplysningene fra 1664-64 og 1666 gir jo det mening Skoskatten 1711 lister 2 Solberg gårder (fortsatt kategorisert som rydningsplasser) med hhv. 2 oppsittere og 1 oppsitter;
Det er også tilgjengelig noe informasjon fra enkelte tidlige begravelser og skifter på Solberg;
Fra Torill Lund Karlsviks avskrifter av dåp fra Aker kirkebok 1660-1688;
1693 nevnes Ole Solberg som en av mange debitor ved skiftet etter Peder Leuch, Bogstad-godsets eier. Ifm. rettsaken 1695 om Heggeliskogen så har vi følgende personer fra Solberg;
I 1717 var Hans Solberg fadder i 2 barnedåp i Sørkedalen. Ved den ene anledningen bl.a. sammen med Anders Solberg Ut fra det ovenstående materialet er det ikke lett å konkludere på hvem som var brukere på hvilket bruk (ev. inderster, voksne sønner el.l.), og heller ikke på hvor mange bruk som fantes på Solberg i denne perioden. Faste punkter er manntalene 1663-1664 og 1666 som lister hhv. 2 og 3 oppsittere på Solberg. Det følgende kan ses på som et forslag... Bruk 1 (trolig en av Solberg nordre plassene): Tore Andersen c.1626-1672, bruker 1666-1672, hadde ifølge skiftet 1672 en bror, Ole. Det står på registerkortet til skiftet på Rigerike 1672 at broren het Oluff Ørager, og man skulle da tro Ole Øraker het Andersen til farsnavn - altså Oluf [Ole] Andersen. Men et skifte på Øraker 1662 etter Kirsten Olsdtr gm Olle [Ole]Jensen kan tyde på noe annet. Det finnes også et skifte til på Øraker - fra 1682 - hvor en Oluf [Ole] Jonsen var enkemann etter avdøde hustru Malene Gulbrandsdtr. Kan det være samme person ved alle 3 skifter? Kanskje Ole Øraker var halvbror av Tore Andersen Rigerike? En vielse fra Aker kirkebok 1674 mellom Oluf [Ole] Andersen Øraker og Thora? Lauritsdtr [Larsdtr] gjør det allikevel sannsynlig at det fantes en Ole Andersen på Øraker også i 1672. 1663-1672. Tore Andersen c.1626-1672 gm. Anne Kristensdtr. Anne var kanskje fra Stange på Hedmark, i alle fall bodde hennes bror der i 1672 (ref. skiftet etter Tore Andersen 1672). Tore var 40 år og oppsitter v/manntallet 1666 og var temmelig sikkert identisk med oppsitteren på Solberg ved navn Torer [Tore] i 1663-1664. Ekteparet var uten livsarvinger da skiftet ble holdt 1672, men Tores bror Oluf [Ole] Øraker og konas bror Jon Kristensen nevnes. 1670-1695. Ole Andersen c.1631-ett.1695. Født i Rakkestad i Østfold, trolig IKKE identisk med den Oluf Ørager som nevnes som bror og arving av forrige bruker Tore Andersen v/skiftet etter Tore 1672. Ole Andersen er trolig identisk med den Ole Solberg som 1670 og 1679 ble far til to barn og som 1693 er debitor til Leuchs dødsbo. At han var identisk med "Ole Ørager" [Øraker i Vestre Aker] i 1672 passer ikke særlig godt med at han var på Solberg i 1670 og 1679. Dessuten var det altså skiftene på Øraker 1662 og 1682 hvor to stykk enkemenn ved navn Ole omtales, Olle [Ole] Jensen og Oluf [Ole] Jonsen, noe som gjør det mulig at en av disse (eller begge hvis det var samme person) var den Ole Øraker som nevnes 1672 og dermed var en halvbror av Tore Andersen [mer informasjon kommer senere] Bruk 2 (trolig en av Solberg nordre plassene): Knut var oppsitter 1666 (men ikke 1663-1664). Knut Solberg ble dessuten far til barn 1667, 1669 og 1674. Det er rimelig å anta at dette er samme person. Ved skiftet etter Erik Knutsen på Solberg i 1672 så var eneste arving hans far Knut Ringerike. Kan det være Knut Solberg? Trolig ikke da en Knut Ringerike får barn 1675, 1677, 1680, 1682 og 1688. Eventuelt må Knut før 1672 ha flyttet fra Solberg til Ringerike, deretter byttet bosted (1674) tilbake, for så å være tilbake på Ringerike 1675. Lite sannsynlig. [mer informasjon kommer senere] Bruk 3 (trolig søndre Solberg): Peder [Pedersen?] var oppsitter på 1 av 2 Solberg rydningsplasser ved manntallet 1663-1664. Han nevnes ikke ved manntallet 1666, men det gjør derimot Anne [underforstått enke] som da var oppsitter. I 1665 hadde enken på Solberg båret sitt barn frem til dåpen og en Peder Pedersen (vanskelig skrift) fra Sørkedalen blitt gravlagt. Det er vel derfor rimelig å anta at Anne var Peders enke [mer informasjon kommer senere]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt
Lars Olsen 1700-1729, |
Lars Olsen c.1662-c.1729 er den første brukeren vi med sikkerhet vet var på Solberg søndre. Han var gm. Anne Olsdtr (før 1680-ett.1729, ukjent opphav). Lars Olsen var sønn av finnen Ole Olsen Venner, det vet vi ut fra skiftet etter faren på Venner 1712 og etter søsteren Ingri Olsdtr på Venner 1715. Ved begge anledninger nevnes Lars Olsen til Solberg. Lars Olsens familie må imidlertid ha vært på Solberg allerede rundt 1700 og 1704 da sønnene Ole og Johannes ble født. De nevnes nemlig 1733 i Aggerske Lif Compagnies ruller, og sies da å være hhv. 33 og 29 år gamle og født på Solberg i Aker. Siden Lars Olsen ikke hadde noen direkte familieknytning til Solberg er det naturligvis nærliggende å anta at hans kone Anne Olsdtr var fra Solberg. Ut fra barnas alder var hun trolig født på 1670-tallet, og det kan stemme bra med at hun kan ha vært datter av den Ole Solberg som 1670 og 1679 fikk 2 jenter på Solberg. Men uten mer informasjon blir dette naturligvis rein spekulasjon. Det er trolig Lars Olsen med familie som listes på den ene Solberg-gården ifm skoskatten 1711 (en av mange ekstraskatter som kronen skrev ut pga pengemangelen ifm Den store nordiske krig). "Lars, quinde, 4 barn" står det i skatteoversikten. Familien på 6 hadde til sammen 14 par sko som de måtte skatte av Lars Olsen Søndre Solberg var også en av mange vitner i rettsaken mot Markus Larsen Holtet i 1721/22. Også hans kone og sønnen Nils skulle vitne, men møtte ikke. Egentlig en alvorlig sak, men de slapp straffereaksjoner. Den siste informasjonskilden om Lars Olsen er skiftet etter ham på Søndre Solberg 1729. Lars Olsen og Anne Olsdtr var altså på Solberg (søndre) fra 1712 til 1729, kanskje også tidligere. Ved skiftet etter Lars nevnes de følgende barna som da var i live (sønnen Nils som nevnes over var da åpenbart død);
Ole Larsen c.1701-ett.1763 sønn av de forrige brukerne og 1729 gm. 1) Mari Hansdtr Solberg før 1709-c.1731 [ukjent opphav] og 2) gm. Ingeborg Isaksdtr før 1713-, ble altså neste bruker på Solberg søndre. Ingeborgs far var trolig Isak Torkelsen (fra Ballerud i Østre Bærum), se omtale under "Andre plasser" og Hadeland. Det er trolig at Ingeborg bl.a. var søster av Nils Isaksen Hadeland, Marte Isaksdtr Røa ødegaard og Anne Isaksdtr Vestre Hullet. Ole Larsens 1.kone Mari Hansdtr døde 1730/31 og vielsen med Ingeborg Isaksdtr skjedde våren 1731 i Asker prestegjeld (hvilket styrker antagelsen om opphavet). Ingen barn er kjent fra det første ekteskapet. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtrs eldste datter (ikke verifisert) ble født c.1732 og het Mari. Det indikerer klart at hun ble kalt opp etter farens 1.kone slik skikken var. Oles 1.kone Mari Hansdtr hadde samme bosted som Ole v/vielsen 1.11.1729; "Ole Larsen Bogstad S. af Aggers LifComp. fra Solberg og Maren Hansdtr ibid." står det i kirkeboken i den anledning. Det kan jo indikere at Mari var fra Solberg, men uten mer informasjon blir det vanskelig å finne ut av. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr ble lenge på Solberg. De nevnes regelmessig til Solberg fra 1733 til 1762, som foreløpig er siste gang jeg har funnet de nevnt. Parets minst 30 år på en og samme plass gjør de til et av "ankerpunktene" i Sørkedalen. For å kunne sammenfatte data på fornuftig vis om bosteder og slektskap, er det er viktig å ha noen slike stabile elementer. Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr hadde i hvert fall disse barna (det kan ha vært flere);
Det er ikke usannsynlig at Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr m/familie (bortsett fra de gifte barna) flyttet fra Sørkedalen 1763/64, og at det er derfor det finnes lite informasjon om dem etter den tid. Fra 1764 var det Elias Pedersen c.1727-1810 (ukjent opphav) og Kirsti Hansdtr 1716-1791 som var brukere på denne delen av Solberg. De ble forlovet 1756 (gift 1757) og bodde 1756-1763 på Tømte. Kirsti var enke v/vielsen med ungkaren Elias. Hennes første ektemann var Nils Isaksen fra Hadeland i Sørkedalen, c.1713-1756. Kirsti og hennes 1.ektemann bodde 1739-1754 på Hadeland i Sørkedalen og 1755-1756 på Tømte. Kirsti var datter av Hans Knutsen på Vaggesteinbraaten i Maridalen. Elias og Kirsti ble på Solberg livet ut. Kirsti var allerede omkring 40 år ved forlovelsen med Elias i 1756, men til tross for det fikk de minst 2 sønner;
Neste brukere på Søndre Solberg ble altså Nils Eliassen 1758-c.1840 og Ragnhild Pedersdtr 1753-før 1853. De var bl.a. leilendinger på Søndre Solberg ved folketellingen 1801. Et poeng som viser noen familiære koblinger er at Nils' kone Ragnhild var søster av Anders Pedersen Aamodt, som 1786 ble gm. Mari Isaksdtr, datter av Nils Eliassens' halvbror Isak Nilsen 1739-1775. Ved manntallene 1832-1836 var Nils Eliassen enkemann (og livøremann) hos datteren Marte på Søndre Solberg. Nils Eliassen og Ragnhild Pedersdtr hadde barna ...
Marte Nilsdtr 1786-, datter av forrige bruker Nils Eliassen, ble omkring 1810 gm. Arne Jonsen 1782-c.1819, sønn av Jon Rasmussen Braaten u/Bogstad. Det er litt uklart når de overtok som brukere på Søndre Solberg etter Martes foreldre. Arne og Marte bodde på Arnes hjemplass Braaten da eldstesønnen ble født 1811, men på Solberg søndre allerede fra 1812. Arne Jonsen døde som leilending "i sin beste alder" c.1819, og det var skifte etter ham samme år på Solberg søndre. Marte og Arne hadde barna...
Enken Marte Nilsdtr 1786-ett.1849 giftet seg kort tid etter (1820) med Hans Halvorsen 1788-1849. De ble boende på Søndre Solberg til Hans døde 1849. Hans' opphav er ikke helt avklart men anser det som sannsynlig at han var sønn av Halvor Pedersen og Ingeborg Hansdtr fra Sandungen i Nordmarka (ref. bl.a. folketellingen 1801). Deres sønn Hans Halvorsen ble født på Svenbalrud i Lunner på Hadeland i 1788. Hans og Marte overlot usedvanlig tidlig gården til neste generasjon; selv som livøremann - 55 år gml. i 1843 - karakteriseres Hans som å være i "meget god forfatning". Da han døde i 1849 kalles han igjen leilending. Hans Halvorsen og Marte Nilsdtr hadde minst 3 barn ...
Jon Arnesen 1811-1868, sønn av Marte Nilsdtr og hennes 1.ektemann Arne Jonsen, ble neste bruker på Solberg søndre. Jon Arnesen ble 1839 gm. Maren Pedersdtr 1818-, datter av Peder Andersen Aamodt nordre. De hadde allerede 1843 overtatt som leilendinger etter stefaren og moren til Jon Arnesen. På det tidspunktet hadde de ikke fått noen barn. En gang mellom 1843 og 1861 døde Maren. Ingen barn er kjent fra ekteskapet. Enkemannen Jon Arnesen blir gift på nytt med Martine Jensdtr 1835-1922, datter av Jens Amundsen Vestre Hullet. De var på Solberg søndre 1861 og til Jon døde 1868. Jon og Martine hadde i hvert fall de følgende barna ...
Martine Jensdtr 1835-1922 var v/manntallet 1875 enke på Solberg søndre. En gang mellom før 1891 giftet hun seg imidlertid med Andreas Andersen 1837-1912 fra Tune i Østfold. De var leilendinger på Solberg søndre 1891 og 1900. Martine døde 86 år gml. på Nordal i Sørkedalen. [mer informasjon kommer senere]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt [Bruk 1]
[Bruk 2]
|
Allerede tidlig må det ha vært 2 bruk på Nordre Solberg. Matrikkelen av 1723 forteller riktignok at det bare var 2 oppsittere på Solberg (implisitt Søndre + Nordre), men allerede ved manntallet 1666 listes det 3 oppsittere på Solberg. [Bruk 1] Den første bruker som med sikkerhet kan kobles til Nordre Solberg er Johannes Larsen, sønn av Lars Olsen Søndre Solberg. Det betyr at han var sønnesønn av Ole Olsen Venner som nevnes i finnemanntallet 1686. Det er ifm. skiftet etter Johannes i 1740 at han nevnes til Nordre Solberg. Johannes Larsen c.1704-1739 ble 1733 gm. Aase Kristoffersdtr c.1708-1762, datter av Kristoffer Arnesen Strøm (skifte 1715 på Strøm, da Aase var bare 6 år). Aases aner på morssiden (moren var Malene Kristoffersdtr fra Tangen) kan spores tilbake til midten av 1600-tallet, da hennes oldeforeldre var på hhv. Tangen i Sørkedalen og Haug i Østre Bærum. Hennes ene tippoldeforeldrepar var ifølge opplysninger fra Bærum bygdebok Jakob Olsen c.1600- og Guri Jonsdtr, oppsittere på Valler i Østre Bærum. Aases opphav er verifisert gjennom skiftet etter farbroren Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752. Der oppgis det at Aase Kristoffersdtr (da i sitt 3.ekteskap med Hans Gjermundsen og bosatt på Aarnes-eie i Sørkedalen, trolig Bakk) var en av mange arvinger etter den barnløse onkelen. Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr ble altså gift 1733. 1737-1739 nevnes de så ved flere anledninger til Solberg. I 1735 nevnes også Aases bror Erik Kristoffersen til Solberg, og i 1736 døde Aase mor Malene Kristoffersdtr på Solberg (54 år gml.). Det kan jo enten bety at broren og moren flyttet med Aase til Solberg da hun ble gift, eller at moren faktisk ble gift på nytt (etter 1715) med en av brukerne på Solberg, slik at familien allerede var på Solberg da Aase ble gm. Johannes Larsen Solberg i 1733? Et argument for den teorien er at en Malene Solberg i 1720 nevnes som fadder ved en barnedåp på Grøttum i Sørkedalen (se også kommentar om dette mulige forholdet ifm. en senere bruker). Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr hadde barna ...
Allerede 1739 ble enken Aase Kristoffersdtr gift på nytt. Den utvalgte var Nils Andersen fra Melum u/Voksen. Nils Andersen c.1710-1746 var sønn av "Sadelmager" Anders Nilsen Melum. Moren Marte Kristensdtr var datter av Kristen Jensen, eier av Voksen på 1690-tallet. Nils Andersens alder er for øvrig oppgitt i kildene ved 3 anledninger; han var 18 år v/skiftet etter faren på Melum 1729, han var 30 år (og gm. Aase Kristoffersdtr på Solberg) ved skiftet etter morens søster på Voksen 1740, og han var 40 år da han døde på Solberg 1746. Nils ble altså ingen gammel mann. Har registrert 2 barn fra dette ekteskapet..
Enken Aase Kristoffersdtr (Aase Solberg) var 1748 fadder i barnedåp hos naboen Kristen Halvorsen på Solberg. Det er det eneste som så langt er kjent om Aase mellom 1746 og 1751, da hun som enke på Bakk ble gm. ungkaren Hans Gjermundsen (en gammel ungkar, han var f. c.1693 hvis alderen da han døde 1771, 78 år gml. er korrekt oppgitt). De var 1751-1769 på Bakk. Hans døde som enkemann "hos Peder Olsen Pinslie". Det er altså uklart om Aase Kristoffersdtr f.eks. var gift en 4.gang mellom 1746 og 1751 og når hun kom til Bakk. De neste brukerne på denne delen av Solberg nordre, var antagelig Anders Hansen c.1700-1754 og Mari Sifrisdtr c.1703-1751. Ekteparet ble gift 1735 og bodde på 1730/40-tallet på Slora u/Øvre Lyse, hvor de er omtalt nærmere (inkludert felles barn og Anders Hansens 1.kone - Anne Olsdtr - og deres datter). Ekteparet Anders og Mari nevnes 1.gang til Solberg ifm. Mari Sifrisdtrs begravelse 1751. Et mulig scenario ifm. opphav og aner til Anders Hansen Slora og Solberg ...
Anders Hansens 2.kone, Mari Sifrisdtr, sine søsken er kjent gjennom det kombinerte skiftet etter søsteren Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Mari Sifrisdtr kan muligens ha vært datter av Sifri Olsen c.1674-, Ole Olsen Venners yngste sønn, men kom trolig fra Norderhov (har jeg notert for meg selv, men uten å notere kilden!). Samme år som Mari Sifrisdtr døde på Solberg - 1751 - ble enkemannen Anders Hansen forlovet med Marte Henriksdtr fra Nannestad sogn på Romerike (ukjent opphav). De ble viet 1752 og samme år ble det holdt skifte etter Anders' 2.kone - Mari Sifrisdtr. Skiftet viser at 4 av deres 5 felles barn var i live 1752. I 1753 ble Anders og Martes sønn Henrik født på Solberg. Allerede året etter døde imidlertid Anders Hansen Solberg, 54 år gml. Har altså bare registrert 1 barn fra dette ekteskapet;
Vet ikke hva som videre skjedde med enken Marte Henriksdtr og deres sønn Henrik. Om en mann uten slektninger ...?
I årene 1756-1759 så var ekteparet Anders Nilsen og Mari Nilsdtr på Solberg (begge født før 1735). Det er uklart hvilken Solberg-plass og om de var brukere eller inderster, men dette bruket ser ut til å passe bra! Det finnes i all fall ingen andre kandidater i samme periode. Mari Nilsdtrs opphav er ukjent, men Anders Nilsen var sønn av Nils Rejersen Langlia, og dermed bror av Peder Nilsen Ringerike i Sørkedalen og Ole Nilsen på nedre Lyse. Se kommentar under Langlia. Anders Nilsen og Mari Nilsdtr var ikke i Sørkedalen v/Manntallet 1762. Sannsynligvis flyttet de 1760-1761. Anders og Mari hadde følgende barn som er kjent ..
Ved manntallet 1762 listes det 3 oppsittere på Solberg, samt en husmannsfamilie. To av oppsitterfamiliene hadde lang fartstid (Ole Larsen og Ingeborg Isaksdtr på Solberg søndre, og Peder Larsen og Anne Olsdtr - enke etter Kristen Halvorsen Solberg nordre). Den 3.oppsitteren var imidlertid en enke - Margrete Larsdtr (c.1708-1780). Sammen med henne bodde barna Nils og Peder. Etter min mening er det sannsynlig at dette var enken etter Iver (Jord) Nilsen på Østre Hullet, med sønnene Peder Iversen (Jordsen) 1738- og Peder Iversen (Jordsen) 1747-. Ektemannen døde allerede 1755, så da virker det naturligvis merkelig at hun som enke flere år etterpå blir oppsitter (=leilending) på Solberg! Den eneste forklaringen jeg kan tenke meg er den familiære tilknytningen: Ole Larsen på Solberg søndre var nemlig Margretes bror. Dermed var hun også søster av tidligere bruker på Solberg nordre - Johannes Larsen - og svigerinne med brorens enke Aase Kristoffersdtr som var på Solberg så sent som 1748. Iver Nilsen og Margrete Larsdtrs familie er nærmere omtalt under Østre Hullet. 1765 har det kommet nye brukere på plassen. Det var Kristoffer Jensen c.1730-ett.1801 og Ragnhild Arnesdtr 1735-1795, datter av Arne Eriksen Ringerike (tidligere Tømte og Pinslie). Kristoffers opphav er ukjent, men en 17-åring med samme navn ble våren 1749 i Aker konfirmert fra "Holte". Det kan jo være vår mann. Kristoffer og Ragnhild ble gift 1758 og 1759 fikk de sitt første barn på hennes hjemplass - Ringerike i Sørkedalen (der de åpenbart var inderster). 1759-60 listes Kristoffer i "Aggerske Lif Compagnies" ruller som 29 år, husmannssønn, gift og bosatt hos svigerforeldrene på Ringerike. Ved manntallet 1762 var de oppsittere på Pipenhus (u/Aamodt), før de altså kom til Solberg. At de var på Solberg nordre er "spesifisert" i kildene 1773 (datterens dåp), 1784 (skifte etter Ragnhilds far) og 1795 (v/Ragnhilds begravelse). Ved flere anledninger nevnes de ellers til Solberg (aldri til Solberg søndre). De drev trolig plassen til Ragnhild døde 1795. Ved folketellingen 1801 finner vi Kristoffer Jensen (72 år) som inderst på en Øvre Lyse plass (etter alt og dømme Slora hvor Kristoffer Larsen var husmann). Han kalles da "Enkemand efter 1ste ægteskab" og det står også en kommentar om at "Nyder af fattig cassen" (men det spørs vel om nytelsen var så veldig stor!). Har funnet følgende barn av Kristoffer Jensen og Ragnhild Arnesdtr ...
Fra Ragnhild Arnesen døde 1795 og fram til 1801 da folketellingen ble avholdt, er det uklart hvem som var på denne delen av nordre Solberg. De neste brukerne finner vi nemlig først ved folketellingen 1801. Det var Anders Ellingsen 1754-1830 og Rønnaug Monsdtr 1758-c.1840. Anders og Rønnaug hadde fra minst 1789-1797 vært på plassen "Afkiend [eller Afchind]" i Gran på Hadeland. Dette er med stor sannsynlighet dagens Avtjern. Plassene Avtjern (og Avtjernlia) var to småbruk på Bjoneskogen i Gran på grensen mot Ådal i Ringerike. Altså i den delen av Gran som ligger på andre siden av Randsfjorden og dermed lengst unna Nordmarka og Sørkedalen. Ref. kirkeboken "døpte i Gran 1787-" på Digitalarkivet. Ekteparet var allikevel ikke fra Gran. Anders Ellingsen var sønn av Elling Andersen og Kari Bjørnsdtr fra Hengslet i Nes i Ådal på Ringerike, mens Rønnaug Monsdtr var datter av Mons Gudbrandsen og Ingeborg Gudbrandsdtr fra Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal i Valdres. Hengslet og Sørum ligger for øvrig bare 8-9 km fra hverandre i samme dalføre så avstanden var ikke stor. Fra Hengslet til plassen Avtjern i Gran er det i sin tur 15-20 km. Anders Ellingsen og Rønnaug Monsdtr har relativt mange etterkommere i Sørkedalen (har registrert omkring 300 personer pr. 1.1.2006) og deres opphav har derfor betydning og interesse for mange sørkedøler. Og her er man heldig; Nils Elsrud fra Ådal på Ringerike som driver web-stedet www.elsrud.com, har sammen med bl.a. sine slektninger Eigil -og Elling E. Elsrud samlet informasjon og Nils har etter hvert bygget opp en stor database over personer med tilknytning til Ådal. Klikk på denne linken Anders Ellingsen HENGSLE for direkte oppslag på Anders og Rønnaug i Elsruds database. I perioden 1797-1800 var Anders Ellingsen og hans familie på Sagvollen i Lier. Ifølge et intervju med oldebarnet Johan Edvard Andersen Venner (f.1842), i Den norske Turistforenings årbok for 1924, så sier Johan at: "...oldefaren Anders var fra Nordre Aurdal i Valdres, levet som tømmermerker der, flyttet derfra til Sagvolden i Lier, hvor han kjøpte hus. Imidlertid gik det ut for ham, saa han bare hadde 600 riksdaler igjen, og med dem kom han til Solberg, som leilænding under Grev Wedel, ca.1785. Han var i Valders en vældig bjørnejæger og skal ha skutt 72 bjørner. Også i Sørkedalen var han efter bjørn og skjøt flere, en straks nord for Kjelsaas, ved Solmyrkulpen, hvor han hadde lagt ut en hest til aate, og en bjørn endogsaa i akeren op for Solberg." Tidspunktet for ankomst til Sørkedalen er helt klart feil! Siden Johan Venner må ha fått historien om oldefaren overlevert fra sin far og bestefar (med flere) så kan det se ut som familietradisjonen har "luket ut" oppholdet på Avtjern i Gran (som var fra senest 1789 til 1797). Hvorfor er selvfølgelig vanskelig å si. Bjørnejegerkarrieren er også spennende! I Lier bygdebok under gården Sagvollen på Lierskogen står det følgende om Anders Ellingsen; "I 1797 vek Peder [Hansen] bygsla for XIII) Anders Ellingsen. Den forrige leilendingen skulle få bruke jordstykket Håkenbekken avgiftsfritt. Dette jordet lå i nordvest, langs med delet mot Tveiten, og ble skilt fra gårdens øvrige jord ved en grøft. Anders krevde i 1798 takst fordi husene og gjerdene var helt forfallne. Åbotsansvaret ble satt til 89 dlr. og 26 tylfter, tømmer. Senere samme året innkalte Anders den tidligere brukeren Torger Årkvisla for forlikskommisjonen og krevde ham for 99 dlr., som var det beløp åbotsfallet var blitt satt til i 1790, etter at Torger hadde overlatt bygsla til Peder Hansen. Den sistnevnte hadde unnlatt å kreve inn dette beløpet, og gården hadde i hans brukertid forfalt ytterligere. Anders klaget også over at Peder Hansen hadde, tilvendt seg et større livøre enn avtalt «og forholdsmessig billig var». Det ble imidlertid ikke oppnådd noe forlik mellom partene. I 1800 ble gården festet bort til XIV) Ole Gundersen Trøttersrud fra Norderhov" Sagvollen var en ganske liten gård og Lier bygdebok gjengir i tillegg flere beskrivelser (ifm matrikler o.l.) fra 16/17/1800-tallet som beskriver gården som meget frostutsatt. Uansett, dette gir jo ikke noe svar på hvorfor Anders Ellingsen og hans familie forlot Avtjern, og man kan fortsatt ure på hvorfor de havnet akkurat der? Ferden videre til Sørkedalen er derimot kanskje ikke så urimelig siden Anders var en skogsvant kar og altså hadde lagt seg opp penger som tømmermerker (ifølge oldebarnet Johan Venner). Anders Ellingsens farfar - Anders Andersen fra Lystig, Somdalen i Ådal - var for øvrig trelasthandler så skogsdrift og tilhørende handelsvirksomhet var sikkert noe Anders Ellingsen hadde vokst opp med. Se informasjon om Anders Ellingsens farfar Anders Andersen (informasjon fra Nils Elsrud). Anders og Rønnaug ble på Solberg nordre fra 1800/1801 til de døde hhv. 1830 og c.1840. Det ble avholdt skifte etter Anders på Solberg i 1831. 5 av barna var da fortsatt i live. Skiftet viste et resultat på "Brutto 52 spd. 4-3, netto 50 spd. 3-19." Deres barn;
Elling Andersen 1789-ett.1843, sønn av forrige bruker Anders Ellingsen, overtok bruken av denne delen av Solberg nordre allerede i 1817, ev. noen år senere. Det tyder diverse yrkesbetegnelser på; han kalles husmann i 1817, "Gardmand" i 1823, oppsitter i 1828, gaardbruker i 1830 og leilending fra 1832 til 1843. Elling ble 1816 gm. Gunnhild Pedersdtr 1795-ett.1865, datter av Peder Nilsen Gran (senere Pinslie). Ellings foreldre ble boende som livørefolk på gården. Bogstadgodsets leilendingsoversikt fra 1828 viser at Elling og Gunnhild betalte 15 spd. 36* i årlig avgift til godset og at det var 2 hester, 5 kuer og 7 sauer/geiter på plassen (se også tabell i innledningen for Solberg). Elling døde en gang etter 1843, men før 1861, da kona Gunnhild ved manntallet det året var enke og livørekone hos datteren Karine og hennes ektemann på Solberg nordre. Gunnhild var livørekone hos datteren også ved folketellingen 1865, men plassen kalles da Solberg østre. Mellom 1865 og 1875 "forsvinner" så Gunnhild og 2 av de voksne barna (med familie) fra Sørkedalen. De har tydeligvis flyttet (emigrert?) men uten at det har lykkes å finne de igjen senere [tips mottas med takk!]. Elling og Gunnhild hadde i all fall de følgende barna;
[mer informasjon kommer senere] [Bruk 2] Som nevnt i innledningen for Solberg Nordre var det tidlig 2 bruk på gården. Fra 1730-tallet er det mulig å skille ut brukerne på hver del av Solberg Nordre. Den første brukeren på denne delen av Solberg nordre ser ut til å ha vært Kristen Halvorsen c.1694-1752. Hans opphav er ikke "avdekket", men klikk her for en liste med andre Halvor-sønner- og døtre med noenlunde samme fødselsår. Kristen Halvorsen ble 1719 gm. Ellen Engebretsdtr c.1700-før 1725, datter av Engebret Mortensen Tømte (som opprinnelig var fra Grøttum). Ellen bodde på Voksen-eie ved vielsen 1719. At hun virkelig var fra Tømte er bekreftet via skiftet etter Engebret Mortensen på Tømte 1732, hvor det står at hun var død men tidligere gm. Kristen Halvorsen Solberg, og at hun etterlot seg en datter Ingeborg Kristensdtr 12 år. Kristen og Ellen hadde altså bare et barn (som var i live 1732);
Ellen Engebretsdtr må ha dødd ganske tidlig for Kristen Halvorsen ble gift på nytt allerede i 1725. Bruden het Anne Olsdtr c.1705-1766 (ukjent opphav). Kristen og Anne nevnes til Solberg fra minst 1733, men de kan godt ha vært der tidligere. I perioden mellom 1733 og til Kristen Halvorsen dør 1752 nevnes de regelmessig til Solberg. De hadde mange barn, minst 11, hvorav flere har mange etterkommere .....
Anne Olsdtr - enken etter Kristen Halvorsen som døde 1752 - ble i mars 1753 forlovet med enkemannen Peder Larsen (før 1710-ett.1762). De ble imidlertid ikke viet før i januar 1755. I mellomtiden - 1754 - ble skiftet etter Kristen Halvorsen avholdt på Solberg nordre. Peder Larsen hadde tidligere vært gm. Margrete Sifrisdtr og hadde minst 3 døtre med henne; Ragnhild c.1732-, Kari c.1733- og Ingeborg c.1737-. Det kommer frem i skiftet etter konas søster - Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen - på Holen u/Voksen i 1756. Peder Larsen "paa Soelberg her i sognet" kalles da far til arvingene over (altså hans døtre). Peder må ha holdt til i Sørkedalen i lang tid før vielsen 1755 i følge Yngvar Hauges bok om Bogstad fra 1955. Der står det i kapittelet "Om Morten Leuch og Sørkedalen" ifm. en rettsak 1756 mellom Leuch og Ringeriksbøndene: ..."Peder Larsen Solberg hadde i 25 år hugget sin driftsteig i Dypendal skog eller Flåtenmarka. Han husket en rettsak i 1739 mot noen Ringeriksbønder". Peder og Anne var også leilendinger på Solberg v/1762-manntallet. Anne Olsdtr døde på Solberg 60 år gml. i 1766, mens siste informasjon (så langt) om Peder Larsen er fra manntallet 1762. Halvor Kristensen 1735-1807- sønn av Kristen Halvorsen og Anne Olsdtr - overtok som bruker på denne delen av Nordre Solberg omkring 1766 da moren døde. Halvor ble 1764 gm) 1. Anne Arnesdtr 1744-1767, datter av Arne Eriksen Ringerike. Anne Arnesdtr døde etter bare et par års ekteskap og de rakk derfor kun å få ett barn;
Halvor Kristensen ble deretter etter 1 år som enkemann i 1768 forlovet (vielse 1769), med "pigen" Mari Axelsdtr 1744-1770, trolig datter av Axel Amundsen Gran. Også Mari døde ung, kun 28 år gml. ifølge kirkeboken, men antagelig enda et par år yngre hvis hun virkelig var datter av Axel Amundsen Gran (Axels datter Mari var født 1744 og var i live og bosatt hos foreldrene på Gran så sent som v/manntallet 1762). Halvor Kristensen og Mari Axelsdtr rakk også kun å få 1 barn ...
1771 ble så Halvor Kristensen gift for 3.gang. Den utkårede var "pigen" Ellen Kristoffersdtr 1750-1816, datter av Kristoffer Syversen [Siversen] Aarnes (tidligere Langlia). Det bekreftes bl.a. av skiftet etter moren Anne Nilsdtr på Aarnes 1776. Ellen står da oppført som "gm. Halvor Kristensen". Halvor og Ellen var på Solberg nordre i hvert fall fram til 1779 og kanskje noen år lenger (yngstedatteren ble født på Solberg-eie 1782). Mellom 1782 og 1801 mangler det foreløpig informasjon. 1801 var de antagelig - som også en del andre sørkedøler - på Fossum Verk [bruk] i Østre Bærum rett sør for Bogstadvannet. Datteren Kari bodde sammen med dem. Alderen v/folketellingen 1801 oppgis alt for høyt for både Halvor og Ellen, og det skaper naturligvis en usikkerhet. Allikevel anser jeg det som sannsynlig at det var det samme ekteparet, bl.a. fordi han var i sitt 3.ekteskap og hun i sitt 1. Det må gi høye odds om et annet ektepar med identiske navn og en datter m/passende navn og alder, samt med en ekteskapshistorie som dette, skulle være noen andre enn Halvor og Ellen fra Solberg (som for øvrig ligger bare noen kilometer nord for Fossum). To passende begravelsesinnførsler fra Asker kirkebok ifm. Fossum (-eie) i Østre Bærum fra hhv. 1807 og 1816 har en mer korrekt aldersangivelse ift. at det kan ha vært Halvor og Ellen fra Solberg. Halvor Kristensen var 73 år da han døde 1807 og Ellen Kristoffersdtr 68 år da hun døde 1816. De hadde i all fall følgende barn ...
De neste brukerne på denne Solberg nordre plassen ser ut til å ha vært Nils Kristoffersen og Ragnhild Gulbrandsdtr. Det er imidlertid ikke sikkert det var denne delen av Solberg nordre de kom til. Begge Solberg nordre plassene byttet nemlig eiere omtrent samtidig. Det finnes imidlertid en grunn til å anta at Nils Kristoffersen kom til denne plassen - han var nemlig bror av forrige brukers kone - Ellen Kristoffersdtr. Nils Kristoffersen 1752-ett.1815 var altså sønn av Kristoffer Siversen [Syversen] Langlia, som senere kom til Aarnes. Nils ble 1777 gm. enken Randi [Ragnhild] Gulbrandstr 1741-ett.1825, datter av Gulbrand Eriksen Tangen. Ragnhild var enke etter Isak Nilsen 1739-1775 fra Hadeland og Tømte og hadde fra 1768 til minst 1775 bodd på Kraaka u/Fossum i Østre Bærum (naboplass til Tangen v/Bogstadvannet og helt ved grensen til Sørkedalen). Hennes barn med Isak Nilsen er listet under Tangen. Nils Kristoffersen og Ragnhild Gulbrandsdtr nevnes første gang til Solberg i 1786 ifm. at Ragnhilds datter - Mari Isaksdtr 1766-1811 - ble gm. Anders Pedersen fra nordre Aamodt. Fra senest 1786 og fram til 1825 var de på Solberg. I ekteskapet med Isak Nilsen fikk Ragnhild kun et barn som levde opp (mens en annen datter døde bare noen dager gml.). Det kan tyde på at Ragnhild ikke kunne få flere barn og at det til tross for alderen (hun var 36 år v/vielsen) ikke kom noen barn i ekteskapet med Nils Kristoffersen. Trolig av den grunn tok de til seg Ragnhilds dattersønn Mikkel Andersen 1793-1822 som fostersønn og arving. Allerede ved folketellingen 1801 var 8 år gamle Mikkel hos mormoren og stefaren på Nordre Solberg. Senere overtok han plassen. Mikkel Andersen 1793-1822 var altså en av sønnene til Anders Pedersen og Mari Isaksdtr på Nordre Aamodt, men vokste opp som fosterbarn hos mormoren og stefaren på Solberg nordre. Han overtok som bruker etter fosterforeldrene (se forrige brukere). Mikkel Andersen ble 1815 gm. Kari Andersdtr c.1793-ett.1865, som var datter av Anders Ellingsen fra det andre bruket på Solberg nordre. De rakk ikke å være gift i mer enn 7 år før Mikkel døde 1822, knapt 30 år gml. Mikkel og Kari fikk minst 3 barn ...
Enken etter Mikkel - Kari Andersdtr - ble 1822 gm. Jon Sørensen 1795-ett.1865, sønn av Søren Eriksen fra Aarnes. Jon og Kari ble boende på denne delen av Solberg nordre fram til 1843 (minst). De flyttet fra Sørkedalen en eller annen gang før 1861, men vet ikke når (!). For øvrig kalles Solberg-plassen de bodde på i 1843-manntallet for Solberg vestre, men det er lite sannsynlig at dette var endring annet enn i navnet. De var ved folketellingen 1865 på husmannsplassen Bukketaasen i Vestre Aker (under Taasen gård). Vet ikke hvor lenge de ble der etter 1865 eller når de kom dit. Det ser ut som de kun fikk 1 barn;
[mer informasjon kommer senere]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt
|
[mer informasjon kommer senere] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt
|
[mer informasjon kommer senere]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Solberg] Kronologisk brukeroversikt
|
[mer informasjon kommer senere]
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||