|
Slaktern
Blindern seter / Blindern skog
Kronologisk brukeroversikt
Blindern (seter/skog)
Lars Markussen 1764,
Ole Knutsen 1765-1768,
Slaktern
Tosten Larsen 1771,
Hans Nilsen 1775-1778, 1792-1798,
Aasmund Andersen 1779-1785,
Erik Nilsen 1780-1781,
Anders Aasmundsen 1787-1813,
Erik Nilsen 1823-1849,
Kristian Eriksen 1861-1912,
Erik Kristiansen 1912-1956,
|
|
Slaktern ligger sør for
Blankvann, på åsryggen som i vest går nedover mot Sørkedalen.
Plassen ligger høyt - nesten 400 meter over havet og har
Blankvannsbraaten og Svartorseter som nærmeste naboer i nord. Grøttum
er den nærmeste gården i selve Sørkedalen.
Slaktern er første gang
nevnt i kirkebøkene i 1775. Plassen lå da - som også senere - under
Blindern. Plassen listes imidlertid også i husmannstellingen 1771
under øvre Blindern. Plassen ble for øvrig tidligere skrevet
Slagtern eller Slagteren og det er også det navnet (Slagtern) som etterkommerne
etter de siste brukerne benytter i dag.
Slaktern ligger ikke langt fra en eldre
plass som på
1760-tallet ble kalt Blindernseter og/eller Blindernskog. I Bulls "Akers historie" gjengis på s.200 bl.a. et kart
(tegnet av Morten Krogh for skogeierne Ancher og Hiorth) over Nordmarka fra 1760, hvor "Blindern seter" er plassert mellom Blankvann og Svartorseter, omtrent der hvor Studenterhytta i dag ligger, altså litt nord-vest for der Slaktern senere ble
etablert (Slaktern nevnes ikke på dette kartet i motsetning til bl.a. Svartorsæter og Blankvann). Det er altså ikke en identisk geografisk plassering. Blindernseter
var derfor trolig en egen plass som kun var bebodd i en kortere periode. Blix' bok om Oslo-skogene (fra 1939) har et kart (skisse fra 1900-tallet) som viser eiendomsgrenser i Nordmarka i 1737. På dette kartet er Blindernseter plassert på samme sted som på kartet fra 1760, men det kan jo skyldes at Blix baserte seg på nettopp dette kartet da han (eller noen andre) laget skissen.
Om brukere på Blindern skog / Blindern seter og
koblinger til Svartorsæter...
Den første bruker
som kan kobles til den senere plassen Slaktern, ser ut til å
være
Lars Markussen c.1702-1764, trolig sønn av Markus Larsen
Holtet
u/Bogstad.
Lars bodde over tid på flere plasser i Sørkedalen, men nevnes
1735/36 (vielse + begravelse), 1737 og 1739 samt 1748, 1753 og 1754 til
Svartorsæter (men 1751 til Falla u/Stubberud). I 1760 var Henrik
og Lars Svartorsæter med på en grenseoppdraging i Nordmarka (som
kanskje resulterte i kartet fra 1760 som refereres i innledningen
over?). Henrik Kristoffersen var på Svartorsæter fra minst 1757
til 1801 og kan lett identifiseres som Henrik Svartorsæter, mens
Lars kanskje kan ha vært nettopp Lars Markussen? Lars Markussen
døde nemlig i 1764, 62 år gml. "i Halvor Blinderns skoug".
Men ingenting er sikkert! Lars Markussen var nemlig ved manntallet
1762 på en plass under Østre Sogn (!) med sin 2.kone Anne Halvorsdtr (de ble gift
1745).
Det oven nevnte antyder uansett en mulighet for brukerne på
den senere plassen Slaktern før 1771 (ev. 1762) ble nevnt til
Svartorsæter. Kanskje Slaktern fortsatt var navnløst og
bare ble regnet som et slags underbruk av Svartorsæter? Det er
verdt å merke seg at eierne av Blindern også var eiere av
Svartorsæter fra 1695 til 1762, da halve Svartorsæter ble solgt
til eierne av Skøyen. De to halvdelene av Svartorsæter kom etter
1762 nærmere bestemt til å følge hhv. Søndre Skøyen og Nedre
Blindern. Også naboplassen Finnerud ser ut til å ha blitt skilt
ut fra Svartorsæter, men det skjedde først 100 år senere.
De
neste brukerne på "Blindern sæter" var Ole
Knutsen 1737-1812 og Kari Gulbrandsdatter
1743-1820. Ole var trolig sønn av Knut Hansen Tangen
(før 1713-) som senere kom til Venner.
Kari var datter av Gulbrand Nilsen nedre
Lyse. Ole og Kari ble gift 1764 og bodde 1765 på Blindernseter
da sønnen Hans ble født. I 1768 ble sønnen
Gulbrand født - og døde kort tid etter - på Blindern-eie, og samme
år var det skifte etter Karis far - Gulbrand Nilsen på nedre
Lyse. Ifm. skiftet opplyses det at Kari var gm. Ole Knutsen og bosatt
på Blindern-eie. I 1771 - da datteren Marte ble født - er bosted
bare angitt som Sørkedalen i kirkeboken. Fra 1775 var denne
familien etablert på Kjelsaas
u/Lyse i Sørkedalen, hvor de for øvrig også er omtalt. |
I 1939 utga Oslo kommune en bok om Oslo-skogenes
historie (samlet av P.Blix). Der skriver Blix bl.a. at Slaktern
første gang er nevnt i kirkebøkene 1775. Ifølge Blix skal navnet
visstnok ha kommet av at den første brukeren var slakter "han
dreiv og slakta i Sørkedalen og bortigjennem", men nevner ikke
kilden til dette utsagnet. Blix mener at det må ha vært Aasmund (Otmund/Osmund)
Andersen gm. Sissel Rejersdtr som det siktes til.
Men Aasmund og Sissel var ikke de første brukerne. Foruten at
plassen trolig tidligere (1760-tallet) ble kalt Blindernseter/skog (se
over) var det nemlig en tidligere bruker på Grøttum
- Tosten
Larsen 1719-ett.1776 - som ved husmannstellingen 1771
var husmann på Slagteren under Øvre Blindern. Det ser ut til å være
første gang plassen nevnes ved dette navnet. Tosten Larsen var sønn av
Lars Arnesen Strøm og hadde tidligere vært gm.
Marte Hansdtr, enken etter Zacharias Andersen Grøttum. De var brukere
på Grøttum 1746-c.1759. Fra 1764/65 var han
gm. Kirsti Iversdtr 1733-1773, datter av Iver Pedersen Kjelsaas
i Sørkedalen. 1765-1769 var de på Grøttum, trolig som inderster (en
slags livørestatus?) hos Tostens stesønn Morten Zachariassen. Kirsti
Iversdtr døde 1773 i "Sørkedalen" (og det kan jo f.eks.
være Slaktern). Foreløpig siste informasjon om Tosten Larsen er fra
1776 og da bodde han på Bogstad-eie.
I 1775 nevnes ekteparet Hans Nilsen
(før 1750-) og Anne Hansdtr c.1752- til Slaktern da plassen første gang blir
navngitt i kirkebøkene. Hans Nilsen og Anne Hansdtr bodde på
Slaktern 1775 og 1778, i "Sørkedalen" 1780, på Lørenseter
1787 og på Slaktern igjen 1793, 1796 og 1798. De giftet seg 1770 og nevnes
da (begge eller ev. bare henne) til Sandungen i Nordmarka.
De er ikke å finne i 1801-folketelingen, men siden Maridalen mangler i
listene så kan det være årsaken, de kan selvfølgelig også være
døde. [Vær ellers oppmerksom på at det er lett å blande Hans
Nilsen (gm. Anne Hansdtr) med Hans Nilsen (gm. Malene Arnesdtr) fra hhv.
Hadeland- og Ringerike i Sørkedalen. Hans og Malene bodde på Bjelkerud
fram til 1801 hvor de var på Langlia i Nordmarka]. Om Hans Nilsen
og Anne Hansdtr bodde på Slaktern i 2 perioder 1775-1778 og 1792-1798
så betyr det at de enten var der samtidig med andre brukere, eller var
inderster. Hans Nilsen og Anne Hansdtr hadde barna...
- Nils Hansen c.1771-, var på Slaktern 1796 da han
ble konfirmert 25 år gml.
- Anders Hansen 1775-1775, født på Slaktern, døpt
29.oktober og begravet samme dag! Kalles dødfødt ifm. begravelsen
- Ole Hansen
1778-, født på Slaktern
- Anders Hansen c.1779-, døde på Slaktern
v/årsskiftet 1795-96 16 år gml, begravet 3.1.1796
- Berte Maria Hansdtr 1780-, fødested kun oppgitt
som Sørkedalen
- Lars Hansen 1787-, født på Lørenseter
- Hans Hansen 1792-, født på Slaktern
- Peder Hansen 1798-, født på Slaktern
Peder Aslaksen 1741- og Margrete Axelsdtr 1741-1800
ble gift 1766 og var 1777 på Slaktern da sønnen Jens ble født. De
bodde i årene før og etter på Aarnes, Aamodt (-eie), Storbraaten,
Bogstad-eie etc. Peder var sønn av Aslak Paalsen Aarnes
og Margrete datter av Axel Amundsen Gran u/Aamodt
Aasmund Andersen
c.1721-1801 og Sissel Rejersdtr c.1715-1785 ble gift 1754 og bodde i
mange år på plassen Snuserud under
Gaustad i Vestre Aker (v/Sognsvannsbekken). I boken "Stedet hvor
alle trives : Sogn og omegn..." skriver forfatterne at Aasmund
Andersen var fra Snuserud hvor hans far Anders Aatmaalsen (Aasmundsen)
var bruker i mange år og hans farfar (Aasmund Andersen) før der igjen
(nevnt dit allerede 1723). Aasmund Andersen selv nevnes som bruker på
Snuserud ifm. husmannstellingen 1771. Ifm. barnedåp, konfirmasjoner
etc. er Anders Aasmundsen og Sissel Rejersdtr nevnt til Gaustad-eie
(altså trolig Snuserud) fra 1755-1776. Bl.a. som brukere på et av
Gaustad-eiene v/manntallet 1762. Sissel Rejersdtrs bakgrunn er ukjent,
men hun var tjenestepike på "Aaserudplassen" v/vielsen 1754.
Første gang denne familien nevnes til Slaktern er i
1779, da datteren Anne Maria og hennes ektemann får en datter på
Slaktern Fra den tid og til Aasmund og Sissels sønn
Anders Aasmundsen (neste bruker) døde i 1813, var denne familien på
Slaktern. Ut fra kirkebøkene må det i deler av perioden 1775 - 1795 ha vært enten 2
bruk eller også inderstfamiler på plassen. Sissel døde 1785 på Slaktern. Ved
folketellingen 1801 var Aasmund livøremann (arbeider) hos sønnen
Anders på Slaktern, for øvrig samme år som han døde. Det kan se ut
som det står "fatiglæm" i kirkeboken ifm. begravelsen.
Aasmund og Sissel hadde minst 3 barn..
- Anne Maria Aasmundsdtr 1755-, ble født på
Gaustad-eie og bodde også der da hun ble konfirmert 1770. Hun og
ektemannen fikk
i 1779 en datter - Sissel - mens de bodde på Slaktern.
Anne Maria ble som "pige" i 1776 gm. enkemannen Arne Nilsen 1746-ett.1801,
sønn av Nils Arnesen Løkeberg
som døde på Svartorseter 1752.
Arne Nilsen
hadde tidligere vært gm. Mari Johannesdtr, trolig datter av Johannes Olsen
Gran/Stubberud-eie i Sørkedalen. De kom til
Pina u/vestre Gaustad (v/nordvestenden av Sognsvann, der bekken fra
Åklungen renner ut). Plassen er også kalt Skjeggerud. De bodde nok
på Pina så sent som ved folketellingen 1801 (der de er listet som
husmannsfolk på en plass under Vestre Gaustad). Se oversikt over Anne Maria og
Arnes barn under Svartorseter
- Anders Aasmundsen c.1756-1813, bodde på
Gaustad-eie v/konfirmasjonen 1773. Ble 1787 gm.1) Inger Mortensdatter
1759-1794,
datter av Morten Zachariassen Grøttum,
og gm.2) Anne Kristoffersdtr c.1771- antagelig fra Dæli i Østre Bærum,
og trolig
datter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte
i Sørkedalen. Anders ble neste bruker (se under)
- Haakina Aasmundsdtr c.1759-1847, ble konfirmert 1776
mens familien fortsatt bodde på Gaustad-eie. Haakina/Haagina havnet
etter hvert i en situasjon som sikkert ikke var lett å håndtere.
Hun fikk nemlig minst 3 barn utenfor ekteskap, og bodde så sent som
1801 "hjemme" hos familien på Slaktern, ugift og med 2
barn. Den første sønnen som er kjent - Anders - fikk hun i 1790
med Anders Mortensen Grøttum
- bror til mannens kone Inger Mortensdtr. Det
kan virke litt merkelig at de ikke ble enige om å gifte seg siden
forbindelsene mellom familiene allerede var etablert? Den andre
sønnen - Søren - ble f.1793 men døde allerede 1795. Barnefaren
var Nils Sørensen (ukjent). Det står i kirkeboken ved sønnens
dåp at dette var hennes 3.leiermål. Kanskje hun hadde hatt enda et
barn? Omkring 1797 blir så datteren Syverine født. Barnefaren er
ikke kjent. I boken "Stedet hvor alle trives : Sognsvann og
omegn .." står det at Haagina Aasmundsdtr døde 100 år gml.(!)
på plassen Løkka u/Gaustad (v/sørenden av Sognsvann, Ankerveien
går rett forbi, plassen eksisterer fortsatt). Det er trolig at
sønnen Anders Andersen c.1790- er identisk med plassmannen på
Løkka 1833-1859, Anders Andersen, som 1819 ble gm. Inger Jensdtr
c.1797-1859. Anders Andersen Løkkas alder blir imidlertid oppgitt
med meget store variasjoner skriver forfatterne av boken om
Sognsvann, og dermed blir en sikker identifikasjon vanskelig. Anders
og Inger hadde mange barn hvorav flere ble gift..
Nyttårsaften 1780 fikk
Erik Nilsen c.1728-1788 og
Anne Olsdtr c.1735-ett.1789 sønnen Ole på Slaktern og høsten 1781 ble en
av deres døtre konfirmert fra Slaktern. Dette ekteparet var
1783-1789 på Bakk i Sørkedalen og vil
bli omtalt nærmere der. De var trolig inderster på Slaktern. Før de kom
til Slaktern hadde de i 25 år hatt en litt urolig tilværelse på en del
ulike plasser/løkker (Lille Sogn eie = Nordberg, Enden u/Lille Frøen,
Dampes løkke, Geitemyren-eie ved Ullevaal, Blindern). Mer om denne
familien under Bakk
Anders Aasmundsen c.1756-1813 ble altså neste bruker.
Han ble 1787 gm.1) Inger Mortensdatter Grøttum 1759-1794 og 1795 gm.2)
Anne Kristoffersdtr c.1771- fra Dæli i Østre Bærum
(antagelig datter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte
i Sørkedalen). Anders nevnes til Blindern-eie i Aker ved vielsen og
Anne til Dæli i hht. Asker kirkebok.
Det er imidlertid en usikkerhet knyttet til Annes opprinnelse, da hennes
alder blir oppgitt til 40 år ved folketellingen 1801, mens Kristoffer
Arnesen Dælis datter Anne var omkring 10 år yngre (ref. konfirmasjon og
skifte). Men 1801-folketellingen har en del feil for Slaktern, bl.a. er
rekkefølgen på hennes
barn og også alderen på yngstemann oppgitt feil, så det er vel ikke
usannsynlig at de også bommet litt med Annes alder...? Anders Aasmundsen var trolig husmann på Slaktern helt
fra han giftet seg 1787 og til han døde 1813. Med Inger Mortensdtr
hadde Anders barna ...
- Anne Andersdtr 1786-1786, født på Slaktern
og død samme sted bare 3 uker gml. Ble født før foreldrene giftet
seg og blir derfor kalt "uægte" i kirkeboken.
- Ole Andersen
1788-, født på Slaktern "under
nedre-Blindern", hvor han
også bodde v/folketellingen 1801, da han var 12 år. Var 13 år ved
skiftet etter morfaren Morten Zachariassen Grøttum i 1801 og 25 år
ved skiftet etter faren på Slaktern 1813. Bodde på Svartorsæter
da han ble konfirmert 15 1/2 år gml. våren 1803
- Anne (Helene) Andersdtr 1791-, bodde
v/folketellingen 1801 på Slaktern, var da 10 år gml. og ble kalt
Anne Helene. Var også 10 år ved skiftet etter morfaren
Morten Zachariassen Grøttum i 1801 og 22 år ved skiftet etter
faren på Slaktern 1813. I 1827 blir en "pige" på 36 år
ved navn Anne Andersdtr, født på Blindern-eie i Aker og bosatt på
Eik i Østre Bærum, gm. ungkar Rasmus Jørgensen 27 år og
tjenestedreng på Eik ifølge Asker kirkebok, som også opplyser at
Rasmus var født i Sørkedalen. Han var f.1800 og var sønn av
Jørgen Rasmussen Tangen, som
for øvrig var forlover v/vielsen. Den andre forloveren het Anders
Olsen. Sistnevnte skaper en viss usikkerhet om dette faktisk var
Anne fra Slaktern; Ved folketellingen 1801 bodde det nemlig en
skomaker på en av de mange plassene under storgården Aasen i Aker.
En av hans barn het Anne Andersdtr og var 13 år. Det var ganske
vanlig at det var fedrene som var forlovere på denne tiden. FSW (mormonerne)
har også registrert denne vielsen og de tolker forloverne som
fedre. Det virker merkelig med tanke på at fedrene kunne være
døde før vielsen, slik det ev. var i Anne fra Slakterns tilfelle.
Hvordan kunne man vite det? Uansett, Rasmus Jørgensen og Anne
Andersdtr var i Aker da sønnen Jørgen ble f.1827 og husmannsfolk
på Kirkeby-eie i Maridalen i 1829 da datteren Berte ble født. 1830
var de tilbake på Eik i Bærum da datteren Randi ble født. Av
barna kom Jørgen Rasmussen 1827-1891 til Tangen
og senere til Svartorsæter. Randi
Rasmusdtr ble gm. Haagen Andersen i 1858. Haagen var fra Melum u/Røa
nordre hvor han var sagmester. De var på Melum u/Røa
fra minst 1858 til 1870. De vil bli omtalt nærmere der.
Med Anne Kristoffersdtr hadde Anders Aasmundsen barna
...
- Aasmund Andersen c.1796-, var 4 år og på Slaktern
v/folketellingen 1801. Ved skiftet etter faren i 1813 var han 18
år. En + tegn etter navnet ifm. skiftet kan antyde at han var død,
men da burde han jo heller ikke nevnes? Ikke funnet senere.
- Kristoffer Andersen 1798-, født på Slaktern.
Alder feilaktig oppgitt til 8 år v/folketellingen 1801, skulle
vært 3 år. Ved skiftet etter faren i 1813 var han 15 år. Ellers
ukjent.
- Anders Andersen c.1807-, var 6 år v/skiftet etter
faren 1813. Ellers ukjent.
Det kan godt ha vært flere barn, da kirkebøkene for
perioden ikke er sjekket fullt ut. Ved skiftet etter Anders Aasmundsen
på "Blindern utmark i Vestre Aker, plads Slaktern" i 1813 var
Anne Kristoffersdtr enke og Anders 2 barn fra 1.ekteskap og 3 barn fra
2.ekteskap arvinger. Enken Annes videre livsløp er ikke kjent. Om de
hadde flere barn var de altså ikke i live 1813.
Neste familie på Slaktern ble Erik Nilsen
1789-ett.1849, sønn av
Nils Eriksen Aspeskogen, som senere
kom til Lysebraaten. Eriks 1.kone het Gunnild
Jensdtr 1792-1838. Hun var
datter av Jens Mortensen Grøttum og dermed niese av
Inger Mortensdtr Grøttum som var husmannskone på Slaktern 1787-1794. Det var altså tette og langvarlige
forbindelser mellom Grøttum og Slaktern. Erik og Gunnhild fikk minst 8 barn på Slaktern.
Etter at Gunnild døde des. 1838 ventet Erik Nilsen omkring 2 år med å
gifte seg på nytt. I des. 1840 ble han gm. Ellen Marie Kristensdtr 1809-ett.1849, datter av Kristen Nilsen Pinslie. Erik
Nilsen og Gunnhild Jensdtr kom til Slaktern 1823 eller like før, så
sent som 1818 og 1820 hadde de nemlig bodd på Gunnhilds hjemplass
Grøttum.
P.Blix gjengir i boken om Osloskogenes historie (side 34, bilag 3) en del av
en husmannskontrakt datert 1.mai 1823 mellom eieren A.A. (dvs. Arne Arnesen) av Blindern
og husmann E.N. (dvs. Erik Nilsen);
Undertegnede A. A. gjør herved vitterligt at have
overladt Huusmand E. N. og Hustru til Brug og Beboelse Pladsen Slagteren
i Svartorskogen under Gaarden Blinderen i Aggers Sogn beliggende paa
følgende Vilkaar:
- Han paatager sig at bebygge og istandsætte de
der forfaldne Huuser, saasom nye Stuebygning med Indredning, Fæehus
med det videre Fornødig. Hvorimod han nyder Pladsen frie for Afgift
i 5 paa hinanden følgende Aar, men derefter betaler han i aarlig
afgift 5 spdlr.
- Pladsen skal bruges forsvarlig, dyrkes vel og
opryddes hvor det findes fornøden. Afgrøden maa ikke sælges eller
bortføres derfra og den samlede Gjødsel altid forblive ved Pladsen
uden Betaling.
- (handler om betalingsavgiften - innen hvert års
utgang)
- Huusmanden skal være Forpligtet efter
tilsigelse i Svartorskogen at forrette hvad arbeide han der maatte
blive anvist av Hugst og Kiørsel eller hvad andet Arbeide han der
eller andensteds paa Blinderen kunde en og anden gang fornødes til
samt have tilsyn og efterse om uvedkommende indfinde seig og udøve
noen slags Hugst i Skoven, da saafremt mulig at faa Vidner over
Persohnerne, derefter tilkiendegive mig samme, og naar han saaledes
efterkommer disse sine pligter, betaler jeg ham derfor den
sedvanlige Dagløn for Huusmend
- (handler om opsigelse fra begge sider)
|
Holtvedts "Sørkedalshistorier" forteller
også noe om Slaktern, og skriver bl.a. dette (s.19) "Ja, selv
om det ikke var krig var tidende harde. Gamle-Erik Slaktern, som var med
i krigen, tok over Slaktern i 1823, men hadde nok sittet på plassen i
en del år før det. Han var da husmann under Blindern, og det var visst
10 daler han betalte i årlig avgift, liksom han skulde levere et visst
antall vedlass. Da de var blitt enige, sa Blindernmannen: Ja, nå er du min
gris! Og greit var det nok ikke på Slaktern heller."
Holtvedt gjengir deretter fortellerens ord.
Fortelleren var Erik Nilsens sønnesønn og senere bruker på Slaktern -
Erik Kristiansen 1869-1956; "Han bestefar gjekk engong med ei
sopelime og sopa snøen ta kønnstauern og gråt for'n hadde så mange
unger og itno å gi døm, heter det om ham". Samme Erik
Kristiansen forteller også om bestefaren ifm. krigen 1814;
"Han bestefar Slaktern, Gamle-Erik Slaktern døm kalte'n, var
med i 1814, og det var flere neri dalen
som var det. Han låg ved Onstadsund, og bakmann hass falt",
sier den Erik Slaktern som lever nå, sønnesønnen til soldaten fra
1814 (Holtvedt). - "Det var itte rart med føa, døm svalt mest
ihæl. Men engong hadde'n bestefar vøri så merjelig heldig at'n hadde
fått seg noe vassvilling, det var visst noen kvinnfølk som kokte for
døm som'n hadde fått'a ta. Men denne villinga smakte alldeles søtt,
noe så godt hadde'n aldri fått over sine lepper, sa'n."
I sitt første ekteskap med Gunnhild Jensdtr hadde Erik Nilsen
disse barna ...
- Morten Eriksen 1818-ett.1875, født på Grøttum,
men bodde på Slaktern v/konfirmasjon 1832 og v/manntallet 1836. Ble
gm. Anne Jonsdtr c.1819-, datter av Jon Olsen Hadeland
i Sørkedalen. De bodde 1843 som inderster på Hadeland, 1850-1859
på Fossum-eie i Østre Bærum, 1861-1865 på Murmesterstuen
u/Bogstad, og 1875 på Lathus u/Fossum i Østre Bærum
- Karen Eriksdtr 1820-, født på Grøttum, men bodde
på Slaktern 1836.
- Nils Eriksen 1822-ett.1900, bodde på Slaktern
1836. Der bodde han også 1865 - fortsatt ugift, inderst og av yrke
"vedhugger". 1891 var han inderst (logerende) hos broren
Jens Petter - som var enkemann - på naboplassen Myraas. Da Jens
Petter døde 1899 overtok Nils som husmann på Myraas, ref. bl.a.
folketellingen 1900.
- Jens Petter Eriksen 1825-1899,
ryddet plassen Myraas og var bruker der fra 1866 til sin død 1899.
Han var gm. Mari Tollefsdtr 1817-1888 fra Slidre i Valdres.
- Marte Marie Eriksdtr 1827-, bodde 1836-1842 hos
foreldrene på Slaktern, ellers ukjent
- Kristian Eriksen 1830-1912, født på Slaktern hvor
han også bodde 1836, 1842 og 1846. Ble gm. Anne Marie Andersdtr
1834-, muligens datter av smed Anders Jensen og født på
Kirkeby-eiet i Maridalen. De ble de neste brukerne på Slaktern (se
under).
- Andreas Eriksen 1832-, født på Slaktern hvor han
også bodde 1836, 1842, 1846 og 1865. I 1865 var han ugift og
inderst hos broren Kristian og "tjener" av yrke.
I sitt andre ekteskap med Ellen Marie Kristensdtr
hadde Erik Nilsen barna ...
- Gulbrand Eriksen 1841-, født på Slaktern hvor han
også bodde 1850 og 1855 (nevnt i skoleprotokoller).
- Maren
Kristine Eriksdtr 1844-, født på Slaktern hvor hun
også bodde 1855 (nevnt i skoleprotokollen).
- Edvard Eriksen 1846-, nevnes i skoleprotokollen for
året 1855, bosted Slaktern
- Kristine Eriksdtr 1849-1868,
født på Slaktern, hvor hun også bodde
1860 (skoleprotokollen) og ved manntallet 1861. En Kristine Eriksdtr 22 1/2 år
døde høsten 1868, hun kalles da husmor på Slaktern. Det var trolig denne Kristine
selv om alderen ikke er helt samsvarende (men hvem kan det ellers ha
vært?).
Kristian Eriksen 1830-1912, en av Erik Nilsens sønner
fra 1.ekteskap, overtok altså plassen etter faren. Kristian var gm.
[Anne] Marie Andersdtr c.1833-1904. Hennes opphav er ikke kjent, men hun
er ved folketellingene 1865, 1875 og 1900 oppført som født i Aker. Ut
fra alder ved folketellinger samt ved begravelsen burde hun være født
omkring 1833. Den mest trolige kandidaten i Aker ut fra navn og alder
ser ut til å være en datter av smed Anders Jensen og hans kone Berte
Andersdtr på Kirkeby-eie i Maridalen. De fikk en datter ved navn Anne
Marie i 1834. Ved manntallet 1841-42 var Anne Marie Andersdtr 8 år hos
foreldrene, som da bodde på Brændings-eie (Brenningen-eie) i Maridalen.
Faren var fortsatt smed (og forpakter). Alternativt kan hun være
identisk den Anne Marie Andersdtr (11 år) som ved manntallet 1841-42
var på nordmarksplassen Liggern hos Peder Larsen med familie, trolig
som tjenestejente. I tilfelle var hun trolig ikke født i Aker (ref.
kirkebøkene for Aker) ...
Slaktern kalles for
øvrig i folketellingen 1865 for "Slagteren af Blinderen". Sammen med
Kristian og familien (kone og 2 barn) bodde også hans ugifte brødre
Andreas Eriksen 33 år og Nils Eriksen 39 år. De jobbet hhv. som tjener og vedhugger.
Det var i 1865 2 hester, 3 kuer og 3 sauer på Slaktern, i tillegg til
at de dyrket litt bygg, havre og poteter. I 1875-tellingen kalles
Kristian Eriksen for "Husmand, skovdriver og jordbruger" og
sammen med kona bodde alle deres 5 barn på plassen (yngstemann ble
først født 1876). I 1875 hadde Kristians brødre forlatt Slaktern. I
steden hadde de en tjenestegutt, Peder Johannesen 1859-, sønn av
Johannes Jensen Smedstua. Kristian og Anne Marie hadde i all fall de
følgende barna;
- Gina Kristiansdtr c.1860-, var hos
foreldrene på Slaktern 1865 og 1875. Trolig den Gina Kristiansdtr
som 1881 ble gm. Johan Larsen c.1855-, sønn av Lars Jonsen Hadeland
i Sørkedalen. Det var allerede koblinger mellom disse familiene da
Ginas onkel Morten Eriksen var gm. Johans tante Anne Jonsdtr. Gina
og Johan var inderster på hans hjemplass Hadeland i 1882-84, før
de flyttet til Østre Bærum. Ved folketellingen 1900 var de på
husmannsplassen Smedstuen under (eller
ved) Fossum i Østre Bærum. Mannen arbeidet også som
teglverksarbeider. Deres barn er listet under Hadeland.
- Maren Kristiansdtr 1863-1950, var hos
foreldrene på Slaktern 1865 og 1875. Hun ble gm. Amund Amundsen
1858-1948, sønn av Amund Nilsen Bergendal.
Anders og Maren var 1883-1890 husmannsfolk på Amunds hjemplass
Bergendal, 1891 husmannsfolk på Haga
u/Aamodt, 1892-1895 på Solberg før de fra 1900 på nytt etablerte
seg som husmannsfolk på Haga. Der ble de livet ut.
- Anette [Netta] Kristiansdtr 1866-,
født på Slaktern. Var hos foreldrene på Slaktern 1875 og 1900.
Yrkesbetegnelse var "hjelp ved hustellet" 1900. I 1917
kalles hun "Tjenestepike" og ugift. Hun bodde også da på
Slaktern (hos broren Erik Kristiansen).
- Erik Kristiansen 1869-, født på
Slaktern. Var hos foreldrene på Slaktern 1875. Hadde 1900 overtatt
som bruker på Slaktern. Erik ble gm. Bertha Kristine Pettersdtr
1888-1959, datter av Petter Brynjulfsen fra Solum i Telemark. Mer om
Erik og Bertha lenger ned.
- Karoline
[Lina] Kristiansdtr 1872-1966, født på
Slaktern der hun også bodde 1875. Karoline ble 1893 gm.
Herman Wilhelm Falk [Falch] 1864-1919 født på Hvalstad i Asker. Herman
var "uekte" sønn av selveiende gårdbruker Bernt Falk på Stubberud i
Sørkedalen og Gunnhild Andersdtr fra Solberg/Aamodt i Sørkedalen.
Han vokste opp som "plejesøn" hos morens tante Anne Ellingsdtr på
Nordal i Sørkedalen. Herman og Karoline overtok på Nordal som
gårdbrukere og landhandlere og fikk 3 barn der på 1890-tallet.
Familien solgte Nordal til Løvenskiold 1912 og kjøpte Bjørndal gård i Østre Aker i 1913, samme år som
landhandelen ble lagt ned. Karoline hadde Bjørndal helt til 1939. Se
Nordal
for mer informasjon
- Kristian Kristiansen [Slagtern
/ Frønsvollen]
1876-1943, født på Slaktern. Bodde hos foreldrene på Slaktern
også 1875 og 1900 (skogsarbeider). Ble gift og fikk minst 3 barn
(trolig flere),
sønnene Viktor 1905-1952, Harald 1908-1973 samt Kristian (kjenner ikke navnet
på kona). Kristian flyttet til plassen Frønsvollen i Nordmarka
omkring 1917 og
tok da navn etter plassen. Kristian Slagtern (ikke Frønsvollen) var
derfor det navnet han var
kjent under som framgangsrik skiløper rundt århundreskiftet.
Kristian Eriksen døde 1912 og ble
etterfulgt av sønnen Erik Kristiansen
1869-1956 som bruker på Slaktern. Erik Kristiansen ble gm. Bertha
Kristine Pettersdtr 1888-1959, datter av arbeider Petter Brynjulfsen og
Ingeborg Kristiansdtr fra Solum sogn i Telemark. De bodde på plassen
Rustekaas da Bertha ble døpt 1888. Ved folketellingen 1900 var Petter
Brynjulfsen teglverks- og skogsarbeider og bodde med sin familie (også
Bertha) på Klovholt i Solum. På Klovholt var de en av mange
teglverksarbeiderfamiler. Bertha skal ha kommet til Slaktern etter
at Erik Kristiansen hadde satt inn en avisannonse hvor han søkte etter
husholderske. Berthas hadde med seg sønnen Henry til Slaktern, ref. bl.a.
manntallet 1917 for Sørkedalen, som viser at Bertha og sønnen
Henry på Slagtern (f.12.05.1905 i Solum), flyttet til Aker i 1911. Til
tross for at Erik Kristiansen var nesten 20 år eldre enn kona Berthe Kristine, og godt
over 40 da de ble gift, så rakk de å få minst 7 barn;
- Kristian
[Eriksen] Slagtern 1913-1913, døde 7 uker gml. på Slaktern
juli 1913.
- Asbjørn Slagtern 1914-1990, bodde
1917 og 1935 hos foreldrene på Slaktern
- Haakon Slagtern 1916-, bodde
1917 og 1935 hos foreldrene på Slaktern
- Leif Slagtern 1917-1996, bodde 1917 og
1935 hos foreldrene på Slaktern. Kjent skiløper. Skiftet navn til
Leif Blindernseter (Slaktern var jo Blindern-eie)
- Erik Slagtern 1918-1945, bodde 1935
hos foreldrene på Slaktern. Drept i krigens sluttfase våren 1945.
- Sigurd Slagtern
1920-,
bodde 1935 hos foreldrene på Slaktern
- Ingeborg Marie Slagtern 1921-, bodde
1935 hos foreldrene på Slaktern
- Eva Kristine Slagtern 1923-1986, bodde
1935 hos foreldrene på Slaktern
Så sent som ved midten av 1900-tallet var det altså samme slekt som
bodde på Slaktern som i 1823.
[mer informasjon kommer senere]
|
|