Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Slaktern  
  Slaktern
Blindern seter / Blindern skog

Kronologisk brukeroversikt

Blindern (seter/skog)
Lars Markussen 1764,
Ole Knutsen 1765-1768,

Slaktern
Tosten Larsen 1771,
Hans Nilsen 1775-1778, 1792-1798,
Aasmund Andersen 1779-1785,
Erik Nilsen 1780-1781,
Anders Aasmundsen 1787-1813,
Erik Nilsen 1823-1849,
Kristian Eriksen 1861-1912,
Erik Kristiansen 1912-1956,

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slaktern ligger sør for Blankvann, på åsryggen som i vest går nedover mot Sørkedalen. Plassen ligger høyt - nesten 400 meter over havet og har Blankvannsbraaten og Svartorseter som nærmeste naboer i nord. Grøttum er den nærmeste gården i selve Sørkedalen. 

Slaktern er første gang nevnt i kirkebøkene i 1775. Plassen lå da - som også senere - under Blindern. Plassen listes imidlertid også i husmannstellingen 1771 under øvre Blindern. Plassen ble for øvrig tidligere skrevet Slagtern eller Slagteren og det er også det navnet (Slagtern) som etterkommerne etter de siste brukerne benytter i dag.

Slaktern ligger ikke langt fra en eldre plass som på 1760-tallet ble kalt Blindernseter og/eller Blindernskog. I Bulls "Akers historie" gjengis på s.200 bl.a. et kart (tegnet av Morten Krogh for skogeierne Ancher og Hiorth) over Nordmarka fra 1760, hvor "Blindern seter" er plassert mellom Blankvann og Svartorseter, omtrent der hvor Studenterhytta i dag ligger, altså litt nord-vest for der Slaktern senere ble etablert (Slaktern nevnes ikke på dette kartet i motsetning til bl.a. Svartorsæter og Blankvann). Det er altså ikke en identisk geografisk plassering. Blindernseter var derfor trolig en egen plass som kun var bebodd i en kortere periode. Blix' bok om Oslo-skogene (fra 1939) har et kart (skisse fra 1900-tallet) som viser eiendomsgrenser i Nordmarka i 1737. På dette kartet er Blindernseter plassert på samme sted som på kartet fra 1760, men det kan jo skyldes at Blix baserte seg på nettopp dette kartet da han (eller noen andre) laget skissen. 

Om brukere på Blindern skog / Blindern seter og koblinger til Svartorsæter...

Den første bruker som kan kobles til den senere plassen Slaktern, ser ut til å være Lars Markussen c.1702-1764, trolig sønn av Markus Larsen Holtet u/Bogstad. Lars bodde over tid på flere plasser i Sørkedalen, men nevnes 1735/36 (vielse + begravelse), 1737 og 1739 samt 1748, 1753 og 1754 til Svartorsæter (men 1751 til Falla u/Stubberud). I 1760 var Henrik og Lars Svartorsæter med på en grenseoppdraging i Nordmarka (som kanskje resulterte i kartet fra 1760 som refereres i innledningen over?). Henrik Kristoffersen var på Svartorsæter fra minst 1757 til 1801 og kan lett identifiseres som Henrik Svartorsæter, mens Lars kanskje kan ha vært nettopp Lars Markussen? Lars Markussen døde nemlig i 1764, 62 år gml. "i Halvor Blinderns skoug". Men ingenting er sikkert! Lars Markussen var nemlig ved manntallet 1762  på en plass under Østre Sogn (!) med sin 2.kone Anne Halvorsdtr (de ble gift 1745).

Det oven nevnte antyder uansett en mulighet for brukerne på den senere plassen Slaktern før 1771 (ev. 1762) ble nevnt til Svartorsæter. Kanskje Slaktern fortsatt var navnløst og bare ble regnet som et slags underbruk av Svartorsæter? Det er verdt å merke seg at eierne av Blindern også var eiere av Svartorsæter fra 1695 til 1762, da halve Svartorsæter ble solgt til eierne av Skøyen. De to halvdelene av Svartorsæter kom etter 1762 nærmere bestemt til å følge hhv. Søndre Skøyen og Nedre Blindern. Også naboplassen Finnerud ser ut til å ha blitt skilt ut fra Svartorsæter, men det skjedde først 100 år senere.

De neste brukerne på "Blindern sæter" var Ole Knutsen 1737-1812 og Kari Gulbrandsdatter 1743-1820. Ole var trolig sønn av Knut Hansen Tangen (før 1713-) som senere kom til Venner. Kari var datter av Gulbrand Nilsen nedre Lyse. Ole og Kari ble gift 1764 og bodde 1765 på Blindernseter da sønnen Hans ble født. I 1768 ble sønnen Gulbrand født - og døde kort tid etter - på Blindern-eie, og samme år var det skifte etter Karis far - Gulbrand Nilsen på nedre Lyse. Ifm. skiftet opplyses det at Kari var gm. Ole Knutsen og bosatt på Blindern-eie. I 1771 - da datteren Marte ble født - er bosted bare angitt som Sørkedalen i kirkeboken. Fra 1775 var denne familien etablert på Kjelsaas u/Lyse i Sørkedalen, hvor de for øvrig også er omtalt.

I 1939 utga Oslo kommune en bok om Oslo-skogenes historie (samlet av P.Blix). Der skriver Blix bl.a. at Slaktern første gang er nevnt i kirkebøkene 1775. Ifølge Blix skal navnet visstnok ha kommet av at den første brukeren var slakter "han dreiv og slakta i Sørkedalen og bortigjennem", men nevner ikke kilden til dette utsagnet. Blix mener at det må ha vært Aasmund (Otmund/Osmund) Andersen gm. Sissel Rejersdtr som det siktes til.

Men Aasmund og Sissel var ikke de første brukerne. Foruten at plassen trolig tidligere (1760-tallet) ble kalt Blindernseter/skog (se over) var det nemlig en tidligere bruker på Grøttum - Tosten Larsen 1719-ett.1776 - som ved husmannstellingen 1771 var husmann på Slagteren under Øvre Blindern. Det ser ut til å være første gang plassen nevnes ved dette navnet. Tosten Larsen var sønn av Lars Arnesen Strøm og hadde tidligere vært gm. Marte Hansdtr, enken etter Zacharias Andersen Grøttum. De var brukere på Grøttum 1746-c.1759. Fra 1764/65 var han gm. Kirsti Iversdtr 1733-1773, datter av Iver Pedersen Kjelsaas i Sørkedalen. 1765-1769 var de på Grøttum, trolig som inderster (en slags livørestatus?) hos Tostens stesønn Morten Zachariassen. Kirsti Iversdtr døde 1773 i "Sørkedalen" (og det kan jo f.eks. være Slaktern). Foreløpig siste informasjon om Tosten Larsen er fra 1776 og da bodde han på Bogstad-eie.

I 1775 nevnes ekteparet Hans Nilsen (før 1750-) og Anne Hansdtr c.1752- til Slaktern da plassen første gang blir navngitt i kirkebøkene. Hans Nilsen og Anne Hansdtr bodde på Slaktern 1775 og 1778, i "Sørkedalen" 1780, på Lørenseter 1787 og på Slaktern igjen 1793, 1796 og 1798. De giftet seg 1770 og nevnes da (begge eller ev. bare henne) til Sandungen i Nordmarka. De er ikke å finne i 1801-folketelingen, men siden Maridalen mangler i listene så kan det være årsaken, de kan selvfølgelig også være døde. [Vær ellers oppmerksom på at det er lett å blande Hans Nilsen (gm. Anne Hansdtr) med Hans Nilsen (gm. Malene Arnesdtr) fra hhv. Hadeland- og Ringerike i Sørkedalen. Hans og Malene bodde på Bjelkerud fram til 1801 hvor de var på Langlia i Nordmarka]. Om Hans Nilsen og Anne Hansdtr bodde på Slaktern i 2 perioder 1775-1778 og 1792-1798 så betyr det at de enten var der samtidig med andre brukere, eller var inderster. Hans Nilsen og Anne Hansdtr hadde barna...

  • Nils Hansen c.1771-, var på Slaktern 1796 da han ble konfirmert 25 år gml.
  • Anders Hansen 1775-1775, født på Slaktern, døpt 29.oktober og begravet samme dag! Kalles dødfødt ifm. begravelsen
  • Ole Hansen 1778-, født på Slaktern
  • Anders Hansen c.1779-, døde på Slaktern v/årsskiftet 1795-96 16 år gml, begravet 3.1.1796
  • Berte Maria Hansdtr 1780-, fødested kun oppgitt som Sørkedalen
  • Lars Hansen 1787-, født på Lørenseter
  • Hans Hansen 1792-, født på Slaktern
  • Peder Hansen 1798-, født på Slaktern

Peder Aslaksen 1741- og Margrete Axelsdtr 1741-1800 ble gift 1766 og var 1777 på Slaktern da sønnen Jens ble født. De bodde i årene før og etter på Aarnes, Aamodt (-eie), Storbraaten, Bogstad-eie etc. Peder var sønn av Aslak Paalsen Aarnes og Margrete datter av Axel Amundsen Gran u/Aamodt

Aasmund Andersen c.1721-1801 og Sissel Rejersdtr c.1715-1785 ble gift 1754 og bodde i mange år på plassen Snuserud under Gaustad i Vestre Aker (v/Sognsvannsbekken). I boken "Stedet hvor alle trives : Sogn og omegn..." skriver forfatterne at Aasmund Andersen var fra Snuserud hvor hans far Anders Aatmaalsen (Aasmundsen) var bruker i mange år og hans farfar (Aasmund Andersen) før der igjen (nevnt dit allerede 1723). Aasmund Andersen selv nevnes som bruker på Snuserud ifm. husmannstellingen 1771. Ifm. barnedåp, konfirmasjoner etc. er Anders Aasmundsen og Sissel Rejersdtr nevnt til Gaustad-eie (altså trolig Snuserud) fra 1755-1776. Bl.a. som brukere på et av Gaustad-eiene v/manntallet 1762. Sissel Rejersdtrs bakgrunn er ukjent, men hun var tjenestepike på "Aaserudplassen" v/vielsen 1754.

Første gang denne familien nevnes til Slaktern er i 1779, da datteren Anne Maria og hennes ektemann får en datter på Slaktern  Fra den tid og til Aasmund og Sissels sønn Anders Aasmundsen (neste bruker) døde i 1813, var denne familien på Slaktern. Ut fra kirkebøkene må det i deler av perioden 1775 - 1795 ha vært enten 2 bruk eller også inderstfamiler på plassen. Sissel døde 1785 på Slaktern. Ved folketellingen 1801 var Aasmund livøremann (arbeider) hos sønnen Anders på Slaktern, for øvrig samme år som han døde. Det kan se ut som det står "fatiglæm" i kirkeboken ifm. begravelsen. Aasmund og Sissel hadde minst 3 barn..

  • Anne Maria Aasmundsdtr 1755-, ble født på Gaustad-eie og bodde også der da hun ble konfirmert 1770. Hun og ektemannen fikk i 1779 en datter - Sissel - mens de bodde på Slaktern. Anne Maria ble som "pige" i 1776 gm. enkemannen Arne Nilsen 1746-ett.1801, sønn av Nils Arnesen Løkeberg som døde på Svartorseter 1752. Arne Nilsen hadde tidligere vært gm. Mari Johannesdtr, trolig datter av Johannes Olsen Gran/Stubberud-eie i Sørkedalen. De kom til Pina u/vestre Gaustad (v/nordvestenden av Sognsvann, der bekken fra Åklungen renner ut). Plassen er også kalt Skjeggerud. De bodde nok på Pina så sent som ved folketellingen 1801 (der de er listet som husmannsfolk på en plass under Vestre Gaustad). Se oversikt over Anne Maria og Arnes barn under Svartorseter
  • Anders Aasmundsen c.1756-1813, bodde på Gaustad-eie v/konfirmasjonen 1773. Ble 1787 gm.1)  Inger Mortensdatter 1759-1794, datter av Morten Zachariassen Grøttum, og gm.2) Anne Kristoffersdtr c.1771- antagelig fra Dæli i Østre Bærum, og trolig datter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte i Sørkedalen. Anders ble neste bruker (se under)
  • Haakina Aasmundsdtr c.1759-1847, ble konfirmert 1776 mens familien fortsatt bodde på Gaustad-eie. Haakina/Haagina havnet etter hvert i en situasjon som sikkert ikke var lett å håndtere. Hun fikk nemlig minst 3 barn utenfor ekteskap, og bodde så sent som 1801 "hjemme" hos familien på Slaktern, ugift og med 2 barn. Den første sønnen som er kjent - Anders - fikk hun i 1790 med Anders Mortensen Grøttum - bror til mannens kone Inger Mortensdtr. Det kan virke litt merkelig at de ikke ble enige om å gifte seg siden forbindelsene mellom familiene allerede var etablert? Den andre sønnen - Søren - ble f.1793 men døde allerede 1795. Barnefaren var Nils Sørensen (ukjent). Det står i kirkeboken ved sønnens dåp at dette var hennes 3.leiermål. Kanskje hun hadde hatt enda et barn? Omkring 1797 blir så datteren Syverine født. Barnefaren er ikke kjent. I boken "Stedet hvor alle trives : Sognsvann og omegn .." står det at Haagina Aasmundsdtr døde 100 år gml.(!) på plassen Løkka u/Gaustad (v/sørenden av Sognsvann, Ankerveien går rett forbi, plassen eksisterer fortsatt). Det er trolig at sønnen Anders Andersen c.1790- er identisk med plassmannen på Løkka 1833-1859, Anders Andersen, som 1819 ble gm. Inger Jensdtr c.1797-1859. Anders Andersen Løkkas alder blir imidlertid oppgitt med meget store variasjoner skriver forfatterne av boken om Sognsvann, og dermed blir en sikker identifikasjon vanskelig. Anders og Inger hadde mange barn hvorav flere ble gift..

Nyttårsaften 1780 fikk Erik Nilsen c.1728-1788 og Anne Olsdtr c.1735-ett.1789 sønnen Ole på Slaktern og høsten 1781 ble en av deres døtre konfirmert fra Slaktern. Dette ekteparet var 1783-1789 på Bakk i Sørkedalen og vil bli omtalt nærmere der. De var trolig inderster på Slaktern. Før de kom til Slaktern hadde de i 25 år hatt en litt urolig tilværelse på en del ulike plasser/løkker (Lille Sogn eie = Nordberg, Enden u/Lille Frøen, Dampes løkke, Geitemyren-eie ved Ullevaal, Blindern). Mer om denne familien under Bakk

Anders Aasmundsen c.1756-1813 ble altså neste bruker. Han ble 1787 gm.1) Inger Mortensdatter Grøttum 1759-1794 og 1795 gm.2) Anne Kristoffersdtr c.1771- fra Dæli i Østre Bærum (antagelig datter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte i Sørkedalen). Anders nevnes til Blindern-eie i Aker ved vielsen og Anne til Dæli i hht. Asker kirkebok. Det er imidlertid en usikkerhet knyttet til Annes opprinnelse, da hennes alder blir oppgitt til 40 år ved folketellingen 1801, mens Kristoffer Arnesen Dælis datter Anne var omkring 10 år yngre (ref. konfirmasjon og skifte). Men 1801-folketellingen har en del feil for Slaktern, bl.a. er rekkefølgen på hennes barn og også alderen på yngstemann oppgitt feil, så det er vel ikke usannsynlig at de også bommet litt med Annes alder...? Anders Aasmundsen var trolig husmann på Slaktern helt fra han giftet seg 1787 og til han døde 1813. Med Inger Mortensdtr hadde Anders barna ...

  • Anne Andersdtr 1786-1786, født på Slaktern og død samme sted bare 3 uker gml. Ble født før foreldrene giftet seg og blir derfor kalt "uægte" i kirkeboken.
  • Ole Andersen 1788-, født på Slaktern "under nedre-Blindern", hvor han også bodde v/folketellingen 1801, da han var 12 år. Var 13 år ved skiftet etter morfaren Morten Zachariassen Grøttum i 1801 og 25 år ved skiftet etter faren på Slaktern 1813. Bodde på Svartorsæter da han ble konfirmert 15 1/2 år gml. våren 1803
  • Anne (Helene) Andersdtr 1791-, bodde v/folketellingen 1801 på Slaktern, var da 10 år gml. og ble kalt Anne Helene. Var også 10 år ved skiftet etter morfaren Morten Zachariassen Grøttum i 1801 og 22 år ved skiftet etter faren på Slaktern 1813. I 1827 blir en "pige" på 36 år ved navn Anne Andersdtr, født på Blindern-eie i Aker og bosatt på Eik i Østre Bærum, gm. ungkar Rasmus Jørgensen 27 år og tjenestedreng på Eik ifølge Asker kirkebok, som også opplyser at Rasmus var født i Sørkedalen. Han var f.1800 og var sønn av Jørgen Rasmussen Tangen, som for øvrig var forlover v/vielsen. Den andre forloveren het Anders Olsen. Sistnevnte skaper en viss usikkerhet om dette faktisk var Anne fra Slaktern; Ved folketellingen 1801 bodde det nemlig en skomaker på en av de mange plassene under storgården Aasen i Aker. En av hans barn het Anne Andersdtr og var 13 år. Det var ganske vanlig at det var fedrene som var forlovere på denne tiden. FSW (mormonerne) har også registrert denne vielsen og de tolker forloverne som fedre. Det virker merkelig med tanke på at fedrene kunne være døde før vielsen, slik det ev. var i Anne fra Slakterns tilfelle. Hvordan kunne man vite det? Uansett, Rasmus Jørgensen og Anne Andersdtr var i Aker da sønnen Jørgen ble f.1827 og husmannsfolk på Kirkeby-eie i Maridalen i 1829 da datteren Berte ble født. 1830 var de tilbake på Eik i Bærum da datteren Randi ble født. Av barna kom Jørgen Rasmussen 1827-1891 til Tangen og senere til Svartorsæter. Randi Rasmusdtr ble gm. Haagen Andersen i 1858. Haagen var fra Melum u/Røa nordre hvor han var sagmester. De var på Melum u/Røa fra minst 1858 til 1870. De vil bli omtalt nærmere der.

Med Anne Kristoffersdtr hadde Anders Aasmundsen barna ...

  • Aasmund Andersen c.1796-, var 4 år og på Slaktern v/folketellingen 1801. Ved skiftet etter faren i 1813 var han 18 år. En + tegn etter navnet ifm. skiftet kan antyde at han var død, men da burde han jo heller ikke nevnes? Ikke funnet senere.
  • Kristoffer Andersen 1798-, født på Slaktern. Alder feilaktig oppgitt til 8 år v/folketellingen 1801, skulle vært 3 år. Ved skiftet etter faren i 1813 var han 15 år. Ellers ukjent.
  • Anders Andersen c.1807-, var 6 år v/skiftet etter faren 1813. Ellers ukjent.

Det kan godt ha vært flere barn, da kirkebøkene for perioden ikke er sjekket fullt ut. Ved skiftet etter Anders Aasmundsen på "Blindern utmark i Vestre Aker, plads Slaktern" i 1813 var Anne Kristoffersdtr enke og Anders 2 barn fra 1.ekteskap og 3 barn fra 2.ekteskap arvinger. Enken Annes videre livsløp er ikke kjent. Om de hadde flere barn var de altså ikke i live 1813.

Neste familie på Slaktern ble Erik Nilsen 1789-ett.1849, sønn av Nils Eriksen Aspeskogen, som senere kom til Lysebraaten. Eriks 1.kone het Gunnild Jensdtr 1792-1838. Hun var datter av Jens Mortensen Grøttum og dermed niese av Inger Mortensdtr Grøttum som var husmannskone på Slaktern 1787-1794. Det var altså tette og langvarlige forbindelser mellom Grøttum og Slaktern. Erik og Gunnhild fikk minst 8 barn på Slaktern. Etter at Gunnild døde des. 1838 ventet Erik Nilsen omkring 2 år med å gifte seg på nytt. I des. 1840 ble han gm. Ellen Marie Kristensdtr 1809-ett.1849, datter av Kristen Nilsen Pinslie. Erik Nilsen og Gunnhild Jensdtr kom til Slaktern 1823 eller like før, så sent som 1818 og 1820 hadde de nemlig bodd på Gunnhilds hjemplass Grøttum.

P.Blix gjengir i boken om Osloskogenes historie (side 34, bilag 3) en del av en husmannskontrakt datert 1.mai 1823 mellom eieren A.A. (dvs. Arne Arnesen) av Blindern og husmann E.N. (dvs. Erik Nilsen);

Undertegnede A. A. gjør herved vitterligt at have overladt Huusmand E. N. og Hustru til Brug og Beboelse Pladsen Slagteren i Svartorskogen under Gaarden Blinderen i Aggers Sogn beliggende paa følgende Vilkaar:

  1. Han paatager sig at bebygge og istandsætte de der forfaldne Huuser, saasom nye Stuebygning med Indredning, Fæehus med det videre Fornødig. Hvorimod han nyder Pladsen frie for Afgift i 5 paa hinanden følgende Aar, men derefter betaler han i aarlig afgift 5 spdlr.
  2. Pladsen skal bruges forsvarlig, dyrkes vel og opryddes hvor det findes fornøden. Afgrøden maa ikke sælges eller bortføres derfra og den samlede Gjødsel altid forblive ved Pladsen uden Betaling.
  3. (handler om betalingsavgiften - innen hvert års utgang)
  4. Huusmanden skal være Forpligtet efter tilsigelse i Svartorskogen at forrette hvad arbeide han der maatte blive anvist av Hugst og Kiørsel eller hvad andet Arbeide han der eller andensteds paa Blinderen kunde en og anden gang fornødes til samt have tilsyn og efterse om uvedkommende indfinde seig og udøve noen slags Hugst i Skoven, da saafremt mulig at faa Vidner over Persohnerne, derefter tilkiendegive mig samme, og naar han saaledes efterkommer disse sine pligter, betaler jeg ham derfor den sedvanlige Dagløn for Huusmend
  5. (handler om opsigelse fra begge sider)

Holtvedts "Sørkedalshistorier" forteller også noe om Slaktern, og skriver bl.a. dette (s.19) "Ja, selv om det ikke var krig var tidende harde. Gamle-Erik Slaktern, som var med i krigen, tok over Slaktern i 1823, men hadde nok sittet på plassen i en del år før det. Han var da husmann under Blindern, og det var visst 10 daler han betalte i årlig avgift, liksom han skulde levere et visst antall vedlass. Da de var blitt enige, sa Blindernmannen: Ja, nå er du min gris! Og greit var det nok ikke på Slaktern heller."

Holtvedt gjengir deretter fortellerens ord. Fortelleren var Erik Nilsens sønnesønn og senere bruker på Slaktern - Erik Kristiansen 1869-1956; "Han bestefar gjekk engong med ei sopelime og sopa snøen ta kønnstauern og gråt for'n hadde så mange unger og itno å gi døm, heter det om ham". Samme Erik Kristiansen forteller også om bestefaren ifm. krigen 1814; "Han bestefar Slaktern, Gamle-Erik Slaktern døm kalte'n, var med i 1814, og det var flere neri dalen som var det. Han låg ved Onstadsund, og bakmann hass falt", sier den Erik Slaktern som lever nå, sønnesønnen til soldaten fra 1814 (Holtvedt). - "Det var itte rart med føa, døm svalt mest ihæl. Men engong hadde'n bestefar vøri så merjelig heldig at'n hadde fått seg noe vassvilling, det var visst noen kvinnfølk som kokte for døm som'n hadde fått'a ta. Men denne villinga smakte alldeles søtt, noe så godt hadde'n aldri fått over sine lepper, sa'n."

I sitt første ekteskap med Gunnhild Jensdtr hadde Erik Nilsen disse barna ...

  • Morten Eriksen 1818-ett.1875, født på Grøttum, men bodde på Slaktern v/konfirmasjon 1832 og v/manntallet 1836. Ble gm. Anne Jonsdtr c.1819-, datter av Jon Olsen Hadeland i Sørkedalen. De bodde 1843 som inderster på Hadeland, 1850-1859 på Fossum-eie i Østre Bærum, 1861-1865 på Murmesterstuen u/Bogstad, og 1875 på Lathus u/Fossum i Østre Bærum
  • Karen Eriksdtr 1820-, født på Grøttum, men bodde på Slaktern 1836.
  • Nils Eriksen 1822-ett.1900, bodde på Slaktern 1836. Der bodde han også 1865 - fortsatt ugift, inderst og av yrke "vedhugger". 1891 var han inderst (logerende) hos broren Jens Petter - som var enkemann - på naboplassen Myraas. Da Jens Petter døde 1899 overtok Nils som husmann på Myraas, ref. bl.a. folketellingen 1900. 
  • Jens Petter Eriksen 1825-1899, ryddet plassen Myraas og var bruker der fra 1866 til sin død 1899. Han var gm. Mari Tollefsdtr 1817-1888 fra Slidre i Valdres
  • Marte Marie Eriksdtr 1827-, bodde 1836-1842 hos foreldrene på Slaktern, ellers ukjent
  • Kristian Eriksen 1830-1912, født på Slaktern hvor han også bodde 1836, 1842 og 1846. Ble gm. Anne Marie Andersdtr 1834-, muligens datter av smed Anders Jensen og født på Kirkeby-eiet i Maridalen. De ble de neste brukerne på Slaktern (se under).
  • Andreas Eriksen 1832-, født på Slaktern hvor han også bodde 1836, 1842, 1846 og 1865. I 1865 var han ugift og inderst hos broren Kristian og "tjener" av yrke.

I sitt andre ekteskap med Ellen Marie Kristensdtr hadde Erik Nilsen barna ...

  • Gulbrand Eriksen 1841-, født på Slaktern hvor han også bodde 1850 og 1855 (nevnt i skoleprotokoller).
  • Maren Kristine Eriksdtr 1844-, født på Slaktern hvor hun også bodde 1855 (nevnt i skoleprotokollen).
  • Edvard Eriksen 1846-, nevnes i skoleprotokollen for året 1855, bosted Slaktern
  • Kristine Eriksdtr 1849-1868, født på Slaktern, hvor hun også bodde 1860 (skoleprotokollen) og ved manntallet 1861. En Kristine Eriksdtr 22 1/2 år døde høsten 1868, hun kalles da husmor på Slaktern. Det var trolig denne Kristine selv om alderen ikke er helt samsvarende (men hvem kan det ellers ha vært?). 

Kristian Eriksen 1830-1912, en av Erik Nilsens sønner fra 1.ekteskap, overtok altså plassen etter faren. Kristian var gm. [Anne] Marie Andersdtr c.1833-1904. Hennes opphav er ikke kjent, men hun er ved folketellingene 1865, 1875 og 1900 oppført som født i Aker. Ut fra alder ved folketellinger samt ved begravelsen burde hun være født omkring 1833. Den mest trolige kandidaten i Aker ut fra navn og alder ser ut til å være en datter av smed Anders Jensen og hans kone Berte Andersdtr på Kirkeby-eie i Maridalen. De fikk en datter ved navn Anne Marie i 1834. Ved manntallet 1841-42 var Anne Marie Andersdtr 8 år hos foreldrene, som da bodde på Brændings-eie (Brenningen-eie) i Maridalen. Faren var fortsatt smed (og forpakter). Alternativt kan hun være identisk den Anne Marie Andersdtr (11 år) som ved manntallet 1841-42 var på nordmarksplassen Liggern hos Peder Larsen med familie, trolig som tjenestejente. I tilfelle var hun trolig ikke født i Aker (ref. kirkebøkene for Aker) ... 

Slaktern kalles for øvrig i folketellingen 1865 for "Slagteren af Blinderen". Sammen med Kristian og familien (kone og 2 barn) bodde også hans ugifte brødre Andreas Eriksen 33 år og Nils Eriksen 39 år. De jobbet hhv. som tjener og vedhugger. Det var i 1865 2 hester, 3 kuer og 3 sauer på Slaktern, i tillegg til at de dyrket litt bygg, havre og poteter. I 1875-tellingen kalles Kristian Eriksen for "Husmand, skovdriver og jordbruger" og sammen med kona bodde alle deres 5 barn på plassen (yngstemann ble først født 1876). I 1875 hadde Kristians brødre forlatt Slaktern. I steden hadde de en tjenestegutt, Peder Johannesen 1859-, sønn av Johannes Jensen Smedstua. Kristian og Anne Marie hadde i all fall de følgende barna;

  • Gina Kristiansdtr c.1860-, var hos foreldrene på Slaktern 1865 og 1875. Trolig den Gina Kristiansdtr som 1881 ble gm. Johan Larsen c.1855-, sønn av Lars Jonsen Hadeland i Sørkedalen. Det var allerede koblinger mellom disse familiene da Ginas onkel Morten Eriksen var gm. Johans tante Anne Jonsdtr. Gina og Johan var inderster på hans hjemplass Hadeland i 1882-84, før de flyttet til Østre Bærum. Ved folketellingen 1900 var de på husmannsplassen Smedstuen under (eller ved) Fossum i Østre Bærum. Mannen arbeidet også som teglverksarbeider. Deres barn er listet under Hadeland.
  • Maren Kristiansdtr 1863-1950, var hos foreldrene på Slaktern 1865 og 1875. Hun ble gm. Amund Amundsen 1858-1948, sønn av Amund Nilsen Bergendal. Anders og Maren var 1883-1890 husmannsfolk på Amunds hjemplass Bergendal, 1891 husmannsfolk på Haga u/Aamodt, 1892-1895 på Solberg før de fra 1900 på nytt etablerte seg som husmannsfolk på Haga. Der ble de livet ut.
  • Anette [Netta] Kristiansdtr 1866-, født på Slaktern. Var hos foreldrene på Slaktern 1875 og 1900. Yrkesbetegnelse var "hjelp ved hustellet" 1900. I 1917 kalles hun "Tjenestepike" og ugift. Hun bodde også da på Slaktern (hos broren Erik Kristiansen).
  • Erik Kristiansen 1869-, født på Slaktern. Var hos foreldrene på Slaktern 1875. Hadde 1900 overtatt som bruker på Slaktern. Erik ble gm. Bertha Kristine Pettersdtr 1888-1959, datter av Petter Brynjulfsen fra Solum i Telemark. Mer om Erik og Bertha lenger ned.
  • Karoline [Lina] Kristiansdtr 1872-1966, født på Slaktern der hun også bodde 1875. Karoline ble 1893 gm. Herman Wilhelm Falk [Falch] 1864-1919 født på Hvalstad i Asker. Herman var "uekte" sønn av selveiende gårdbruker Bernt Falk på Stubberud i Sørkedalen og Gunnhild Andersdtr fra Solberg/Aamodt i Sørkedalen. Han vokste opp som "plejesøn" hos morens tante Anne Ellingsdtr på Nordal i Sørkedalen. Herman og Karoline overtok på Nordal som gårdbrukere og landhandlere og fikk 3 barn der på 1890-tallet. Familien solgte Nordal til Løvenskiold 1912 og kjøpte Bjørndal gård i Østre Aker i 1913, samme år som landhandelen ble lagt ned. Karoline hadde Bjørndal helt til 1939. Se Nordal for mer informasjon
  • Kristian Kristiansen [Slagtern / Frønsvollen] 1876-1943, født på Slaktern. Bodde hos foreldrene på Slaktern også 1875 og 1900 (skogsarbeider). Ble gift og fikk minst 3 barn (trolig flere), sønnene Viktor 1905-1952, Harald 1908-1973 samt Kristian (kjenner ikke navnet på kona). Kristian flyttet til plassen Frønsvollen i Nordmarka omkring 1917 og tok da navn etter plassen. Kristian Slagtern (ikke Frønsvollen) var derfor det navnet han var kjent under som framgangsrik skiløper rundt århundreskiftet.

Kristian Eriksen døde 1912 og ble etterfulgt av sønnen Erik Kristiansen 1869-1956 som bruker på Slaktern. Erik Kristiansen ble gm. Bertha Kristine Pettersdtr 1888-1959, datter av arbeider Petter Brynjulfsen og Ingeborg Kristiansdtr fra Solum sogn i Telemark. De bodde på plassen Rustekaas da Bertha ble døpt 1888. Ved folketellingen 1900 var Petter Brynjulfsen teglverks- og skogsarbeider og bodde med sin familie (også Bertha) på Klovholt i Solum. På Klovholt var de en av mange teglverksarbeiderfamiler. Bertha skal ha kommet til Slaktern etter at Erik Kristiansen hadde satt inn en avisannonse hvor han søkte etter husholderske. Berthas hadde med seg sønnen Henry til Slaktern, ref. bl.a. manntallet 1917 for Sørkedalen, som viser at Bertha og sønnen Henry på Slagtern (f.12.05.1905 i Solum), flyttet til Aker i 1911. Til tross for at Erik Kristiansen var nesten 20 år eldre enn kona Berthe Kristine, og godt over 40 da de ble gift, så rakk de å få minst 7 barn;

  • Kristian [Eriksen] Slagtern 1913-1913, døde 7 uker gml. på Slaktern juli 1913.
  • Asbjørn Slagtern 1914-1990, bodde 1917 og 1935 hos foreldrene på Slaktern
  • Haakon Slagtern 1916-, bodde 1917 og 1935 hos foreldrene på Slaktern
  • Leif Slagtern 1917-1996, bodde 1917 og 1935 hos foreldrene på Slaktern. Kjent skiløper. Skiftet navn til Leif Blindernseter (Slaktern var jo Blindern-eie)
  • Erik Slagtern 1918-1945, bodde 1935 hos foreldrene på Slaktern. Drept i krigens sluttfase våren 1945.
  • Sigurd Slagtern 1920-, bodde 1935 hos foreldrene på Slaktern
  • Ingeborg Marie Slagtern 1921-, bodde 1935 hos foreldrene på Slaktern
  • Eva Kristine Slagtern 1923-1986, bodde 1935 hos foreldrene på Slaktern

Så sent som ved midten av 1900-tallet var det altså samme slekt som bodde på Slaktern som i 1823.  

[mer informasjon kommer senere]