Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

   Sandungen  
  Sandungen

Kronologisk brukeroversikt
 Henrik 1678,
Peder Henriksen 1680-1683,
Lars 1682-1686,
Haagen 1687,
Haagen Pedersen 1716-1726,
Tosten Hansen 1741-1752, 
Ole Olsen 1762-1781,
Halvor Pedersen 1797-1814,
Paal Halvorsen 1826-1842,

 

 

 

 

 

 

 

 

Sandungen ligger lengst nord i Oslo nordmark, ved vestenden av vannet av samme navn - Store Sandungen - der elva fra Katnosa renner ut i innsjøen. Hakloa er nærmeste nabo i sørøst, Langlia i sørvest og Fyllingen i sør. Plassen Sandungen er gammel og nevnes allerede på 1600-tallet. Der finnes også en plass ved navn Sandungskalven (eller bare Kalven) i Nordmarka. Sandungskalven ligger også ved vannet Store Sandungen, men lengst nordøst. Vannet Store Sandungen danner en slags trekant med plassene Sandungen, Sandungskalven og Hakloa plassert i hvert av hjørnene. Ifølge Oslo byleksikon er Sandungen nevnt som finneplass i 1649.

Sandungskalven ligger imidlertid i Lunner kommune på Hadeland og faller sånn sett utenfor fokus til disse web-sidene. Den skal ha vært en gammel finneplass, men ble fraflyttet, og deretter ryddet på nytt på 1830-tallet av Ingvald Nilsen fra Grasbergbakken v/Mylla (Collett Aabels "Nordmarksfolk")

Det er uklart når de første brukerne kom til plassen, har f.eks. ikke funnet Sandungen i 1664-66 manntallene. Når det gjelder de tidlige kirkebøkene for Aker (1656-1688) så er de vanskelige å lese og inneholder lite informasjon. Ifm. barnedåp er det f.eks. stort sett bare farens navn og ev. bosted som nevnes. Hverken barnet eller moren ble vanligvis navngitt. Sandungen er allikevel funnet nevnt i kirkebøkene ved noen anledninger i denne perioden ifm. dåp og begravelser (avskrift v/Torill Lund Karlsvik); 

1678: Henrik Sandungen begraves (alder ikke oppgitt, men fornavn-stedsnavn kombinasjonen tyder på en voksen person siden det ikke står noe om sønn eller barn)
1680: Peder Henriksen Sandungen sin sønn blir døpt, ref. Aker kirkebok
1680: Peder Sandungens sønn begraves (alder ikke oppgitt), ref. Aker kirkebok
1682: Lars Sandungen sin sønn blir døpt, ref. Aker kirkebok
1687: Haagen Sandungen sin datter blir døpt, ref. Aker kirkebok

Henrik Sandungen før 1658-1678 [ukjent opphav], er altså den første person som er funnet nevnt ifm. Sandungen. Foranledningen er at han i 1678 er registrert som død og begravet i Aker kirkebok (alder ikke oppgitt). Har ikke mer informasjon om Henrik enn dette.

Peder Henriksen før 1660-1683 [ukjent opphav] var neste person som nevnes til Sandungen. En Peder Henriksen var for øvrig i 1672, 1675 og 1678 på Grøttum i Sørkedalen, og ved finnemanntallet 1686 var en Peder Henriksen [c.1606-ett.1686] husmann på Mangen i Aurskog på Romerike. Den Peder Henriksen (på Mangen) hadde fram til 1679 hadde vært i Sørkedalen (altså trolig på Grøttum), og før det på Pilterud i Modum. Dette kan imidlertid ikke være samme mann som var på Sandungen 1680. Peder Henriksen Sandungen ble nemlig etter alt og dømme drept (!) i 1683. Ref. sak 107 fra Aker tingbok 01-12-1684 gjengitt på Dokumentasjonsprosjektet;

Kong/elig/ Maj/este/ts velbetroede foeged S/eigneu/r Christen Hansøn || loed for rætten oplæsse vdtog af welb/aarn/e justitz || og cancellieraad, sambt justitiarius Christian Lunds || regensckabsbog, paa hans fordring effter Anders || Poulsøn eiende, som nest forleden aar = 1683: først || jn Octobr/is/ ere bortrømbt, for mandrab hand paa Peder || Henrichsøn Sandungen sckal hafve forøfvet og begaaedt, || Hvoraf fornem/m/es, at for/schreffn/e Anders Poulsøn, endelig || effter sluttede reigning blif/ue/r skyldig til H/er/r justitz||raad = 23 dr: 2 £mark£ 18 s: Og som velbem/el/te H/er/r justitzraad || effter for/schreffn/e vdtags formeld, er begierende, at S/eigneu/r Christen || Hansøn sig derpaa vilde erklære, om hand paa Kong/elig/ || Maj/este/ts vegne, formeener sig med for/schreffn/e Anders Poulsøns || effterlatte goeds og formue, at kand og wil sig jnteres||sere : Saa loed forberørte Christen Hansøn, ligeledes op||læsse, een af bøigdelænsmanden Hans Nielsøn Be||stumbs effter befaling sckriftlig forfattede optegnelsse || og wurdering, daterit den 5 Octobr/is/ samme aar, udi || tvende mænds ofverwærelsse, nemlig Thor Vlleren || og Jochum Skøyen, paa forschre/ffn/e Anders Poulsøns, og || hustroes ringe effterlatte gods og formue; Hvoraf || fornem/m/es, at ded ey høyere opløber end til - 19 rdr: 2 £mark£ 12 s: || foruden sex smaa høehester som er taxerit for sex læs, || a: 2 £mark£ giør - 2 rdr: Saa effter giorde ligning, befindes || gielden ofver godsset sig at bedrage, hvorfore fogden || bem/el/te S/eigneu/r Christen Hansøn, icke wiste des aarsage sig || dermed paa Hans Maj/este/t vegne at befatte./. ||

Den antatte drapsmannen Anders Paalsen [Poulsøn] hadde altså stukket av i oktober 1683. Saken gjaldt som det framgår ovenfor inndragelse av Anders Paalsens og hustrus eiendeler for dekning av hans gjeld til Christian Lund (samme Lund som var eier av Sandungen i 1686, se lenger ned). Vet ikke hvilken plass Anders Paalsen bodde på (eller for den sakens skyld noe som helst annet om ham).

Lars Sandungen c.1641-ett.1686 [ukjent opphav] er neste person som nevnes til plassen. Det var i 1682 og foranledningen var at hans sønn ble døpt i Aker kirke. Denne Lars er nok trolig identisk med den finnen Lauridz [=Lars] som ifølge finnemanntallet 1686 bodde på Sandungen med finsk kone og 3 barn på "en heller ringe plads kaldet Lille Sandungen". Har ikke mer informasjon om Lauridz [Lars] eller hvor han eller familien ble av. Det er vel trolig at den Lars som fikk en sønn på Sandungen 1682 var finnen Lars, men navnet er og var vanlig så det er ikke akkurat noe avgjørende bevis. Collett Aabel skriver imidlertid i "Nordmarksfolk" at Laurids [Lars] bodde på Sandungen i 44 år, fra c.1670 til c.1715. Dessverre nevner han ikke kilden til denne informasjonen. Her er gjengitt finnemanntallets opplysninger om Lauridz [Lars] Sandungen hentet fra Kjeldeskriftforbundets utgivelse "Finnemanntallet 1686";

Lauridz Sandungen, føed i Grendβen dog paa Suendsche Siden, Kom hiid hand var ½ Aar Gammel hafuer finsch Koene, blefuen Gift her i Norge udj Skiedzmoe Soegen, hafuer 3 Børn, hans foreldre boede i Solløer och hand hafuer verit her i 44 Aar, boer paa Een heell Ringe Pladz Kaldes Lille Sandungen Herr Lundz brug, saa som tømmer hugst, flødning og Deβlige, pladβ schylder Jintet, men Gifuer Aarlig 4 tylter tømmer i Afgift, er ey nogen til schade, liedet hafuer hand brendt og Rødet Af *Bratter, landherren Suarer schatten boer 3 Miehl i fieldet fra Kirche og thing huor for hand Sielden diid Kommer, Saaer Jintet, der for, Suarer ingen thiende, bruger intet Skiøtte, men Noget lidet fischerie Vinterthieden med Krog, hafuer ellers iche giort nogen Kiendelig schade paa Skoufuen thj der er iche Saadan Skouf, Mens meesten dehls field og berg Nabber

Lars Sandungen var født i Sverige, på "grensen" som det står, men altså på den svenske siden. Han kom til Norge ½ år gammel og hadde 1686 bodd her i 44 år. Hans foreldre (og da vel underforstått han selv) bodde i Solør i Hedmark. Han var gm. en finsk kvinne og de hadde 1686 3 barn. De ble gift i Skedsmo sogn på Romerike.

Haagen Sandungen før 1667-ett.1687 [ukjent opphav] nevnes i Aker kirkebok ifm at datterens dåp. Har ikke mer informasjon om Haagen, om han da ikke er identisk med neste bruker (se under)

Navnene Peder Henriksen (1680-1683) og Haagen (1687) åpner jo begge for mulige slektskapsforbindelser med neste bruker som nevnes til Sandungen. Det var Haagen Pedersen før 1695-c.1726 [ukjent opphav] som nevnes ifm. at det ble holdt skifte etter ham 1726. Han og familien var imidlertid på Sandungen allerede i 1716 da eldstesønnen ble født. Kjenner ikke Haagen Pedersens alder da han døde og det blir derfor vanskelig å vite om han kan være identisk med den Haagen som nevnes 1687. Kanskje han var bestefar eller onkel? Barnas alder v/skiftet 1726 viser at Haagen Pedersen må ha vært født før 1695, men selvfølgelig ikke om han var født mye før den tid. Haagen var iallfall ikke identisk med Peder Henriksens sønn som ble født 1680 på Sandungen, for det barnet døde allerede som spedbarn.

Skiftet etter Haagen Pedersen ble holdt 8.august 1726 på Sandungen. Enken het Marte Ellingsdtr før 1695-ett.1726. De hadde følgende barn som var i live 1726 ifølge skiftet...

  • Kari [Karen] Haagensdtr c.1715-, var 11 aar v/skiftet 1726
  • Salomon Haagensen 1716-, var 10 aar v/skiftet 1726, født på Sandungen 1716 ifølge Aker kirkebok.
  • Peder Haagensen c.1717-, var 9 aar v/skiftet 1726
  • Rønnaug Haagensdtr c.1719-, var 7 aar v/skiftet 1726
  • Giertrud Haagensdtr c.1721-, var 5 aar v/skiftet 1726
  • Elling Haagensen c.1723-, var 3 aar v/skiftet 1726
  • Mari [Maren] Haagensdtr c.1724-, var 1 ½ aar v/skiftet 1726
  • Haagina Haagensdtr c.1724-, var 1 ½ aar v/skiftet 1726

Boet var på ca. 43 rdl. brutto og ca. 86 rdl. netto.

I den perioden Haagen Pedersen m/familie bodde på Sandungen (1716-1726) ble matrikkelen av 1723 utgitt. Den viser at det var "1 hæst, 4 creaturer, 6 gieder" på plassen, nesten nøyaktig det samme som på f.eks. Fyllingen. Hakloa nevnes for øvrig ikke i 1723-matrikkelen, heller ikke som ikke navngitt husmannsplass. Sandungen - eller andre av de andre nordmarksplassene i Aker - hadde nemlig ingen husmannsplasser i 1723.

I de etterfølgende årene er det vanskelig å se noe klart mønster mht. brukerne (ut fra den informasjon som nå er tilgjengelig);

1734 ble soldat Ole Toresen forlovet med Kirsti Paalsdtr fra Sandungen (de ble gift 1735). Dette er den eneste referansen til Sandungen som er funnet for dette paret. De ble nemlig brukere på naboplassen Hakloa, hvor de er nevnt allerede 1738 og deretter regelmessig frem til og med manntallet 1762, hvoretter sønnen Tore Olsen ser ut til å ha overtatt. Denne familien er nærmere omtalt under Hakloa.

1740 fikk Erik Kristoffersen og Anne Hansdtr (hennes fornavn litt utydelig) sønnen Ole på Sandungen.

1741 fikk Tosten Hansen tvillingene Marte og Ingeborg på Sandungen. Tosten Hansen (før 1706-ett.1762) er senere (1762) registrert som gm. Ingeborg Fredriksdtr (før 1706-ett.1762), og da dette ekteparet i 1762 hadde en sønn ved navn Fredrik født omkring 1735 er det rimelig å anta at Ingeborg Fredriksdtr var hans mor, og at ekteskapet dermed varte mange år. Begges opphav er ukjent.
1744 ble Hans Tostensen Sandungen konfirmert 18 år gml. Han var sikkert sønn av Tosten Hansen Sandungen (se 1741). I jan. 1752 ble så Fredrik [Friederich] Tostensen (16 år) og Kirsten [Kisten] Tostensdtr (14 år) begge konfirmert fra Sandungen. De var antagelig også barn av oven nevnte Tosten Hansen.

Det kan altså se ut som om Tosten Hansen var på Sandungen i perioden 1741-1752. Denne familien kan gjenfinnes som leilendinger på halvgården Gaustad i Vestre Aker (gr.nr. 52) ved manntallet 1762. Tosten Hansen og hans kone Ingeborg Fredriksdtr [Friederichsdtr i manntallet] var altså leilendinger, i tillegg nevnes sønnen Fredrik [Friederich] Tostensen som var soldat. Det er da rimelig å anta at Tosten Hansen og Ingeborg Fredriksdtr iallfall hadde følgende barn;

  • Hans Tostensen c.1726-, konfirmert fra Sandungen 1744 18 år gml. Ellers ukjent
  • Fredrik Tostensen c.1735-, konfirmert fra Sandungen jan.1752 16 år gml. Var ved manntallet 1762 ugift soldat og bosatt hjemme hos foreldrene. Ellers ukjent
  • Kirsten [Kisten] Tostensdtr c.1737-, konfirmert fra Sandungen jan.1752 14 år gml. Ellers ukjent
  • Marte Tostensdtr 1741-, født på Sandungen. Tvillingsøster av Ingeborg. Ellers ukjent.
  • Ingeborg Tostensdtr 1741-, født på Sandungen. Tvillingsøster av Marte. Ellers ukjent.

1746-1747 ser det ut som om Harald Haraldsen c.1723-1763 nevnes til Sandungen (litt uklart) ifm. forlovelsen/vielsen med Rønaug Jørgensdtr. Ekteparet var 1748 på Aamodt, 1753 på Melum u/Voksen og 1759 til 1763 på Ødegaarden u/Voksen i Sørkedalen. 

Fra 1762 var det de tidligere brukerne på naboplassen i sør - Fyllingen - som har overtatt som oppsittere på Sandungen. Ole Olsen (ukjent opphav) og Berte Arnesdtr c.1717-, enke etter Anders Pedersen og Kristoffer Karlsen Fyllingen (og datter av Arne Olsen Løkeberg i Sørkedalen) nevnes som oppsittere på Sandungen v/manntallet 1762. De var på Fyllingen så sent som tidligere samme år da sønnen Arne ble født. Samtidig som Ole og Berte flyttet til Sandungen overtok Bertes datter fra 1.ekteskap - Guri Andersdtr 1741-1813 og hennes ektemann Anders Olsen 1736-c.1788, samme år Fyllingen samme år. De nevnes altså til Fyllingen v/manntallet 1762. Ved en rekke anledninger i de etterfølgende årene (fram til 1781) nevnes flere medlemmer i "storfamilien" til Ole Olsen og Berte Arnesdtr til Sandungen;

-1763: Berte Arnesdtrs datter fra 1.ekteskap - Berte Andersdtr blir gift og i den forbindelse nevnt til Sandungen
-1766: Berte Arnesdtrs sønn fra 2.ekteskap - Anders Kristoffersen blir konfirmert våren 1766 18 år gml. fra Sandungen
-1766: Jord Pedersen, 18 år konfirmeres fra Sandungen samtidig med Anders Kristoffersen. Jord var (trolig) Anders' mor - Berte Arnesdtrs - 30 år yngre fetter, født på Østre Hullet i Sørkedalen 1747
-1768: Berte Arnesdtrs sønn fra 2.ekteskap - Anders Kristoffersen blir gift og i den forbindelse nevnt til Sandungen
-1774: Ole Olsen og Berte Arnesdtrs sønner Ole og Paal blir konfirmert fra Sandungen
-1778: Ole Olsen og Berte Arnesdtrs sønn Arne blir konfirmert fra Sandungen
-1781: Ole Olsen Sandungen var forlover i vielsen til konas datterdatter, Lisbet Andersdtr Fyllingen

Ole Olsen og Berte Arnesdtrs barn er redegjort for under Fyllingen. Det ser altså ut som familien var der fra minst 1763 (trolig 1762) til 1781. Også andre personer nevnes imidlertid til Sandungen i den perioden hvor Ole og Bertes familie var på plassen. 

Det gjelder bl.a. Anne Pedersdtr 1754-1826 som ble konfirmert fra Sandungen 15 år gml. våren 1771, og som også bodde på Sandungen da hun 1773 (18 år gml.) ble gm. Peder Jordsen 1747-1832. Peder Jordsen var som nevnt over 18 år v/konf. 1766 fra Sandungen - og fetter av Berte Arnesdtr Sandungen (deres felles bestefar var trolig Nils Gjerdsen (Jordsen) på Brenna i Sørkedalen, se kommentar om slektskap). Ekteparet Anne Pedersdtr og Peder Jordsen flyttet året etter til naboplassen Hakloa hvor de ble i mange år og fikk mange etterkommere. 

Om etterkommere av Peder Paalsen fra Lunner i Hadeland som kom til nordmarksplassene Hakloa, Sandungen, Fyllingen og Trehørningen

Collett Aabel skriver i boken "Nordmarksfolk" at Anne var datter av Peder Håkenstad, Lunner på Hadeland. 

Torill Lund Karlsvik har denne familien blant sine aner og har derfor gjort en del undersøkelser i den forbindelse. Hun har bl.a. sjekket kirkebøkene for Lunner (Jevnaker) og funnet at minst 3 av barna til Peder Paalsen (Povelsen) fra Håkenstad og Store Løken i Lunner kom til plasser i Oslo nordmark eller fikk barn som gjorde det. Det gjelder;

  • Margrete Pedersdtr c.1750-, ble gm. enkemannen Anders Gislesen. De bodde 1791 på plassen Godli i Lunner (i åsene mellom Grua og Mylla), da deres sønn Anders Andersen ble født 1791. Ved folketellingen 1801 var familien på Ballangrud i Lunner, hvor Anders Gislesen var selveiende bonde. På Ballangrud bodde også sønnen Anders Andersen da han i 1819 ble gm. enken Siri Hansdtr på Fyllingen.
  • Anne Pedersdtr 1754-1826, født på Store Løken i Lunner som familien nettopp hadde flyttet til fra Håkenstad. Trolig den samme Anne som ble konfirmert og viet fra Sandungen hhv. 1771 og 1773. Ektemannen Peder Jordsen var trolig sønn av Jord (Iver/Gjerd) Nilsen fra Østre Hullet i Sørkedalen (klikk på linken foran for en utdyping av det spørsmålet).
  • Halvor Pedersen 1756-, født på Store Løken i Lunner. Ble 1784 gm. Ingeborg Hansdtr c.1756- (ukjent opphav) og var 1786-1792 på Svenbalrud i Lunner, 1795 på Vassjø i Lunner og 1797-1814 på Sandungen i Nordmarka 

Torill Lund Karlsvik mener for øvrig at det er indikasjoner for at Sandungen-referansene 1771 og 1773 (Anne Pedersdtr) faktisk gjaldt Hakloa. Altså slik at Hakloa i perioder ble regnet som et underbruk av Sandungen. Det samme antydes i "Nordmarksfolk" hvor det står at Hakloa i 1739 nevnes som underbruk av Sandungen (men uten referanse til kilde)

Som nevnt over kom Halvor Pedersen 1756-ett.1842 og Ingeborg Hansdtr c.1756-før 1834 til Sandungen omkring 1797. De var bl.a. oppsittere på Sandungen v/folketellingen 1801, og var på plassen til minst 1814 (ifølge Collett Aabels bok "Nordamarksfolk"). Trolig var de der lenger. Ved manntallene 1834 og 1841-42 var Halvor Pedersen hhv. 79 og 85 år og livøremann hos sønnen Peder m/familie på nedre Kirkeby i Maridalen. Halvor og Ingeborg hadde i hvert fall de følgende barna ...

  • Peder Halvorsen 1786-, født på Svenbalrud i Lunner, var på Sandungen v/folketellingen 1801. Var også på Sandungen da han ble konfirmert våren 1802. Peder ble 1813 i Hakadal gm. Dorte Børgersdtr c.1788-ett.1865, datter av Børger Mattisen fra Mago i Nordmarka (Hakadal i Nittedal). Dorte var søster av Eli [Ellen] Børgersdtr som ble gm. Jord Pedersen Hakloa. Peder og Dorte var i Nittedal da eldstesønnen Halvor ble født omkring 1815, men kom kort tid etter til nedre Kirkeby i Maridalen i Vestre Aker. Der var de i minst 25 år. De er nevnt til nedre Kirkeby eller bare Kirkeby ifm. manntall, dåp og konfirmasjoner i årene 1818, 1828, 1830, 1832, 1834, 1841 og 1842. Dorte Borgersdtr 79 år, var enke og på føderåd hos sønnen Halvor [Haldor] Pedersen på Kirkeby i 1865. Peder og Dorte hadde i hvert fall de følgende barna, kanskje flere;
    • Halvor [Haldor] Pedersen c.1815-, født i Nittedal og konfirmert fra Kirkeby 15 år gml. høsten 1830 ifølge konfirmasjonsinnførselen fra Aker kirkebok. Var 18 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834. Var 27 år, ugift, og hos foreldrene på nedre Kirkeby ved manntallet 1841-42. Ble gm. Berte Ingebretsdtr c.1816- fra Biri i Oppland, og var gårdbruker og leilending på Kirkeby ved folketellingen 1865. I 1900 hadde sønnen Peder Halvorsen [eller Peter Haldorsen Kirkeby] c.1850-, gm. Kristine (ukjent) c.1853- overtatt nedre Kirkeby.
    • Bernt Pedersen 1818-, født på Kirkeby og konfirmert fra samme plass høsten 1832. Var 16 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834
    • Marie Pedersdtr c.1819-, var 14 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834
    • Morten? Pedersen c.1821-, (navnet litt utydelig) var 12 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834
    • [Anne] Dortea Pedersdtr c.1823-, var 10 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834, navnet da skrevet Dorthe. Anne Dortea var 18 år og hos foreldrene på nedre Kirkeby ved manntallet 1841-42
    • Johannes Pedersen c.1825-, var 8 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834, og 16 år og fortsatt hos foreldrene på nedre Kirkeby ved manntallet 1841-42
    • Pauline [Pouline] Pedersdatter 1828-[før 1834]?, født på Kirkeby, var ikke hos foreldrene på Kirkeby ved manntallene 1834 og 1841/42 og døde derfor trolig som ung
    • Gustav Pedersen 1829-, født på Kirkeby og var 5 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834 og 13 år og hos foreldrene på nedre Kirkeby ved manntallet 1841-42
    • Petter Pedersen 1832-, født på Kirkeby og var 1 1/2 år og hos foreldrene på Kirkeby ved manntalet 1834. 1841/42 var han 10 år og fortsatt hos foreldrene på nedre Kirkeby ifølge manntallet
  • Hans Halvorsen 1788-1849, født på Svenbalrud i Lunner, var på Sandungen v/folketellingen 1801. Var også på Sandungen da han ble konfirmert våren 1802. Hans er trolig identisk med den Hans Halvorsen som 1820 ble gm. enken Marte Nilsdtr på Søndre Solberg i Sørkedalen, datter av Nils Eliassen Søndre Solberg. Det er ikke verifisert at det var Hans Halvorsen fra Sandungen som kom til Solberg, men det virker sannsynlig
  • Siri [Sigrid] Halvorsdtr 1791-, født på Svenbalrud i Lunner, var på Sandungen v/folketellingen 1801 og ble 14 år gml. våren 1804 også konfirmert fra Sandungen. Siri er trolig identisk med den Siri Halvorsdtr f.1790/91 som ble gm. Kristoffer Kristoffersen c.1785-, gårdbruker på Vaggestein i Maridalen i Vestre Aker. Det finnes iallfall ingen andre passende kandidater i Akershus ifølge 1801-manntallet, men uheldigvis mangler nettopp Maridalen i folketellingslistene! Heller ikke konfirmasjonsinnførslene (ref. Digitalarkivet) for Aker fram til 1809 har noen andre enn Siri fra Sandungen, ved navn Siri/Sigri Halvorsdtr. Koblingen er altså ikke verifisert, men må anses som sannsynlig. Kristoffer ble konfirmert fra Vaggestein i 1803, og var muligens sønn av Kristoffer Hansen Vaggestein i dennes 2.ekteskap. Siri og Kristoffer var gårdbrukere på Vaggestein iallfall fra 1828 til 1842. Følgende barn er så lang kjent (men bygger på få kilder);
    • Anne Kristine Kristoffersdtr 1819-, født i Aker (ref. FSW - mormonernes web-sider)
    • Hans Kristian Kristoffersen 1823-, født 1823 og døpt 1824 i Aker (ref. FSW)
    • Inger Marie Kristoffersdtr 1826-før 1832, født i Aker (ref. FSW), trolig død før 1832 da en søster med samme navn ble født
    • Elisabeth Margrethe Kristoffersdtr 1828-, født på Vaggestein hvor hun også var ved manntallet 1841/42 (13 år gml.). Kan muligens være identisk med den Elisabet Christoffersdtr c.1827- som ved folketellingen 1865 var kone på plassen Haugen under Sørbraaten (Sørbraaten var tidligere Vaggestein-eie). Ektemannen Johannes Jakobsen c.1817- var fra Nannestad og var vedkjører. De hadde 5 barn hjemme i 1865.
    • Inger Marie [Maria] Kristoffersdtr 1832-, født på Vaggestein hvor hun også var ved manntallet 1841/42 (10 år gml.).
    • Maren Randine Kristoffersdtr 1835-, født i Aker (ref. FSW) og var 6 år og hos foreldrene på Vaggestein ved 1841/42-manntallet
    • Hermane Julianne Kristoffersdtr c.1837-, var 4 år og hos foreldrene på Vaggestein ved 1841/42-manntallet
  • Johannes Halvorsen 1792-, født på Svenbalrud i Lunner, var på Sandungen v/folketellingen 1801. Konfirmert fra Sandungen høsten 1808, 15 år gml.
  • Randi Halvorsdtr 1795-, født på Vassjø i Lunner, var på Sandungen v/folketellingen 1801 
  • Paal Halvorsen 1797-, født på Sandungen hvor han også bodde v/folketellingen 1801. Paal ble 1823 gm. Mari Hansdtr 1801- og ble neste bruker på Sandungen (se under)
  • Marte Marie Halvorsdtr 1799-, født på Sandungen hvor hun også bodde v/folketellingen 1801 

Paal Halvorsen 1797- (sønn av forrige bruker) var gm. Mari Hansdtr c.1801-, datter av Hans Larsen 1761- bruker på Nord-Myrer i Hakadal 1794 til 1833 og kona Anne Lisbet Hansdatter 1771-1841. Paal og Mari var oppsittere på Sandungen i mange år, bl.a. v/manntallet 1841-42. Kirkebøkene for Aker (Digitalarkivet) viser ellers at Paal Halvorsen og Mari Hansdtr bodde på Sandungen 1830 og 1832 da 3 av barna ble født. Hans kalles husmann i 1830, hvilket nok betyr at han var bruker på selve Sandungen. 

NB! Collett Aabel skriver i "Nordmarksfolk" at Paal Halvorsen var født c.1780 og var gm. Dortea Borgersdtr fra Mago. Det stemmer ikke med manntallet 1841-42 eller andre kilder. Trolig har "Nordmarksfolk" blandet sammen Paal Halvorsen med storebroren Peder Halvorsen som 1813 ble gm. nettopp Dorte[a] Børgersdtr [Borgersdtr] fra Mago!  

Ifølge FSW (mormonerne) ble Paal [Poul] Halvorsen og Mari Hansdtr viet 29.desember 1823 i Nittedal. Det stemmer bra med deres egen (og barnas) alder og er trolig korrekt. Paal Halvorsen var tømmerdriver for Wedel Jarlsberg. Av den grunn bodde trolig familien på Sandungen om vinteren og på Myrer om sommeren (hos svigerforeldrene). Omkring 1840 slo Paal og Mari seg ned på Nord-Myrer i Hakadal for godt. Det ble da holdt takst over gården: 700 dlr. for jordvegen, 150 for skogen og 100 for husene. Om barna ble født på Sandungen eller Myrer avhang altså av om de ble født på sommeren eller vinteren. De hadde v/manntallet 1841-42 følgende barn som bodde hjemme (det var trolig flere);

  • Inger Maria Paalsdtr 1826-, født på Sandungen. Var på Sandungen hos foreldrene ved manntallet 1841-42. Ble 1846 gm. Hans Gudmund Paalsen 1823-, sønn av Paal Pedersen Trehørningen, men født på Hakloa. Deres fedre var søskenbarn og de selv dermed tremenninger. Deres felles ane var Peder Paalsen fra Håkenstad, senere Store Løken i Lunner. Inger Maria Paalsdtr og Hans Gudmund Paalsen var ved folketellingen 1865 oppsittere (husmannsfolk) på Fyllingen i Nordmarka
  • Kristian Paalsen 1829-1829, født på Nord-Myrer i Hakadal og død allerede samme år
  • Anne Karine Paalsdtr 1830-1903, født på Sandungen, hvor hun også bodde 1841-42. Hun ble gm. Gulbrand Rolfsen c.1827- fra Nittedal og overtok Nord-Myrer i Hakadal etter foreldrene. Ved folketellingen 1865 var de gårdbrukere og selveiere på Myrer (5 barn i 1865).
  • Hans Paalsen 1832-, tvillingebror med Anton, født på Sandungen 1832 hvor han også bodde 1841-42
  • Anton Paalsen 1832-, tvillingebror med Hans, født på Sandungen 1832 hvor han også bodde 1841-42
  • Lisa [Lise] Paalsdtr c.1835-, var på Sandungen 1841-42
  • Martin Paalsen c.1839-, var på Sandungen 1841-42
  • Olaus Paalsen 1842-, født på Nord-Myrer i Hakdal
  • Magnus Paalsen 1844-, født på Nord-Myrer i Hakadal

[mer informasjon kommer senere]