Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Sandungen | ||||
Sandungen Kronologisk brukeroversikt
|
Sandungen ligger lengst nord i Oslo nordmark, ved vestenden av vannet av samme navn - Store Sandungen - der elva fra Katnosa renner ut i innsjøen. Hakloa er nærmeste nabo i sørøst, Langlia i sørvest og Fyllingen i sør. Plassen Sandungen er gammel og nevnes allerede på 1600-tallet. Der finnes også en plass ved navn Sandungskalven (eller bare Kalven) i Nordmarka. Sandungskalven ligger også ved vannet Store Sandungen, men lengst nordøst. Vannet Store Sandungen danner en slags trekant med plassene Sandungen, Sandungskalven og Hakloa plassert i hvert av hjørnene. Ifølge Oslo byleksikon er Sandungen nevnt som finneplass i 1649. Sandungskalven ligger imidlertid i Lunner kommune på Hadeland og faller sånn sett utenfor fokus til disse web-sidene. Den skal ha vært en gammel finneplass, men ble fraflyttet, og deretter ryddet på nytt på 1830-tallet av Ingvald Nilsen fra Grasbergbakken v/Mylla (Collett Aabels "Nordmarksfolk") Det er uklart når de første brukerne kom til plassen, har f.eks. ikke funnet Sandungen i 1664-66 manntallene. Når det gjelder de tidlige kirkebøkene for Aker (1656-1688) så er de vanskelige å lese og inneholder lite informasjon. Ifm. barnedåp er det f.eks. stort sett bare farens navn og ev. bosted som nevnes. Hverken barnet eller moren ble vanligvis navngitt. Sandungen er allikevel funnet nevnt i kirkebøkene ved noen anledninger i denne perioden ifm. dåp og begravelser (avskrift v/Torill Lund Karlsvik); 1678: Henrik
Sandungen begraves (alder ikke oppgitt, men fornavn-stedsnavn
kombinasjonen tyder på en voksen person siden det ikke står noe om
sønn eller barn) Henrik Sandungen før 1658-1678 [ukjent opphav], er altså den første person som er funnet nevnt ifm. Sandungen. Foranledningen er at han i 1678 er registrert som død og begravet i Aker kirkebok (alder ikke oppgitt). Har ikke mer informasjon om Henrik enn dette. Peder Henriksen før 1660-1683 [ukjent opphav] var neste person som nevnes til Sandungen. En Peder Henriksen var for øvrig i 1672, 1675 og 1678 på Grøttum i Sørkedalen, og ved finnemanntallet 1686 var en Peder Henriksen [c.1606-ett.1686] husmann på Mangen i Aurskog på Romerike. Den Peder Henriksen (på Mangen) hadde fram til 1679 hadde vært i Sørkedalen (altså trolig på Grøttum), og før det på Pilterud i Modum. Dette kan imidlertid ikke være samme mann som var på Sandungen 1680. Peder Henriksen Sandungen ble nemlig etter alt og dømme drept (!) i 1683. Ref. sak 107 fra Aker tingbok 01-12-1684 gjengitt på Dokumentasjonsprosjektet; Kong/elig/ Maj/este/ts velbetroede foeged S/eigneu/r Christen Hansøn || loed for rætten oplæsse vdtog af welb/aarn/e justitz || og cancellieraad, sambt justitiarius Christian Lunds || regensckabsbog, paa hans fordring effter Anders || Poulsøn eiende, som nest forleden aar = 1683: først || jn Octobr/is/ ere bortrømbt, for mandrab hand paa Peder || Henrichsøn Sandungen sckal hafve forøfvet og begaaedt, || Hvoraf fornem/m/es, at for/schreffn/e Anders Poulsøn, endelig || effter sluttede reigning blif/ue/r skyldig til H/er/r justitz||raad = 23 dr: 2 £mark£ 18 s: Og som velbem/el/te H/er/r justitzraad || effter for/schreffn/e vdtags formeld, er begierende, at S/eigneu/r Christen || Hansøn sig derpaa vilde erklære, om hand paa Kong/elig/ || Maj/este/ts vegne, formeener sig med for/schreffn/e Anders Poulsøns || effterlatte goeds og formue, at kand og wil sig jnteres||sere : Saa loed forberørte Christen Hansøn, ligeledes op||læsse, een af bøigdelænsmanden Hans Nielsøn Be||stumbs effter befaling sckriftlig forfattede optegnelsse || og wurdering, daterit den 5 Octobr/is/ samme aar, udi || tvende mænds ofverwærelsse, nemlig Thor Vlleren || og Jochum Skøyen, paa forschre/ffn/e Anders Poulsøns, og || hustroes ringe effterlatte gods og formue; Hvoraf || fornem/m/es, at ded ey høyere opløber end til - 19 rdr: 2 £mark£ 12 s: || foruden sex smaa høehester som er taxerit for sex læs, || a: 2 £mark£ giør - 2 rdr: Saa effter giorde ligning, befindes || gielden ofver godsset sig at bedrage, hvorfore fogden || bem/el/te S/eigneu/r Christen Hansøn, icke wiste des aarsage sig || dermed paa Hans Maj/este/t vegne at befatte./. || Den antatte drapsmannen Anders Paalsen [Poulsøn] hadde altså stukket av i oktober 1683. Saken gjaldt som det framgår ovenfor inndragelse av Anders Paalsens og hustrus eiendeler for dekning av hans gjeld til Christian Lund (samme Lund som var eier av Sandungen i 1686, se lenger ned). Vet ikke hvilken plass Anders Paalsen bodde på (eller for den sakens skyld noe som helst annet om ham). Lars Sandungen c.1641-ett.1686 [ukjent opphav] er neste person som nevnes til plassen. Det var i 1682 og foranledningen var at hans sønn ble døpt i Aker kirke. Denne Lars er nok trolig identisk med den finnen Lauridz [=Lars] som ifølge finnemanntallet 1686 bodde på Sandungen med finsk kone og 3 barn på "en heller ringe plads kaldet Lille Sandungen". Har ikke mer informasjon om Lauridz [Lars] eller hvor han eller familien ble av. Det er vel trolig at den Lars som fikk en sønn på Sandungen 1682 var finnen Lars, men navnet er og var vanlig så det er ikke akkurat noe avgjørende bevis. Collett Aabel skriver imidlertid i "Nordmarksfolk" at Laurids [Lars] bodde på Sandungen i 44 år, fra c.1670 til c.1715. Dessverre nevner han ikke kilden til denne informasjonen. Her er gjengitt finnemanntallets opplysninger om Lauridz [Lars] Sandungen hentet fra Kjeldeskriftforbundets utgivelse "Finnemanntallet 1686"; Lauridz Sandungen, føed i Grendβen dog paa Suendsche Siden, Kom hiid hand var ½ Aar Gammel hafuer finsch Koene, blefuen Gift her i Norge udj Skiedzmoe Soegen, hafuer 3 Børn, hans foreldre boede i Solløer och hand hafuer verit her i 44 Aar, boer paa Een heell Ringe Pladz Kaldes Lille Sandungen Herr Lundz brug, saa som tømmer hugst, flødning og Deβlige, pladβ schylder Jintet, men Gifuer Aarlig 4 tylter tømmer i Afgift, er ey nogen til schade, liedet hafuer hand brendt og Rødet Af *Bratter, landherren Suarer schatten boer 3 Miehl i fieldet fra Kirche og thing huor for hand Sielden diid Kommer, Saaer Jintet, der for, Suarer ingen thiende, bruger intet Skiøtte, men Noget lidet fischerie Vinterthieden med Krog, hafuer ellers iche giort nogen Kiendelig schade paa Skoufuen thj der er iche Saadan Skouf, Mens meesten dehls field og berg Nabber Lars Sandungen var født i Sverige, på "grensen" som det står, men altså på den svenske siden. Han kom til Norge ½ år gammel og hadde 1686 bodd her i 44 år. Hans foreldre (og da vel underforstått han selv) bodde i Solør i Hedmark. Han var gm. en finsk kvinne og de hadde 1686 3 barn. De ble gift i Skedsmo sogn på Romerike. Haagen Sandungen før 1667-ett.1687 [ukjent opphav] nevnes i Aker kirkebok ifm at datterens dåp. Har ikke mer informasjon om Haagen, om han da ikke er identisk med neste bruker (se under) Navnene Peder Henriksen (1680-1683) og Haagen (1687) åpner jo begge for mulige slektskapsforbindelser med neste bruker som nevnes til Sandungen. Det var Haagen Pedersen før 1695-c.1726 [ukjent opphav] som nevnes ifm. at det ble holdt skifte etter ham 1726. Han og familien var imidlertid på Sandungen allerede i 1716 da eldstesønnen ble født. Kjenner ikke Haagen Pedersens alder da han døde og det blir derfor vanskelig å vite om han kan være identisk med den Haagen som nevnes 1687. Kanskje han var bestefar eller onkel? Barnas alder v/skiftet 1726 viser at Haagen Pedersen må ha vært født før 1695, men selvfølgelig ikke om han var født mye før den tid. Haagen var iallfall ikke identisk med Peder Henriksens sønn som ble født 1680 på Sandungen, for det barnet døde allerede som spedbarn. Skiftet etter Haagen Pedersen ble holdt 8.august 1726 på Sandungen. Enken het Marte Ellingsdtr før 1695-ett.1726. De hadde følgende barn som var i live 1726 ifølge skiftet...
Boet var på ca. 43 rdl. brutto og ca. 86 rdl. netto. I den perioden Haagen Pedersen m/familie bodde på Sandungen (1716-1726) ble matrikkelen av 1723 utgitt. Den viser at det var "1 hæst, 4 creaturer, 6 gieder" på plassen, nesten nøyaktig det samme som på f.eks. Fyllingen. Hakloa nevnes for øvrig ikke i 1723-matrikkelen, heller ikke som ikke navngitt husmannsplass. Sandungen - eller andre av de andre nordmarksplassene i Aker - hadde nemlig ingen husmannsplasser i 1723. I de etterfølgende årene er det vanskelig å se noe
klart mønster mht. brukerne (ut fra den informasjon som nå er tilgjengelig); 1734 ble soldat Ole Toresen forlovet med Kirsti Paalsdtr fra Sandungen (de ble gift 1735). Dette er den eneste referansen til Sandungen som er funnet for dette paret. De ble nemlig brukere på naboplassen Hakloa, hvor de er nevnt allerede 1738 og deretter regelmessig frem til og med manntallet 1762, hvoretter sønnen Tore Olsen ser ut til å ha overtatt. Denne familien er nærmere omtalt under Hakloa. 1740 fikk Erik Kristoffersen og Anne Hansdtr (hennes
fornavn litt utydelig) sønnen Ole på Sandungen.
1741 fikk Tosten Hansen
tvillingene Marte og Ingeborg på Sandungen. Tosten Hansen (før 1706-ett.1762) er senere (1762) registrert
som gm. Ingeborg Fredriksdtr (før 1706-ett.1762), og da dette ekteparet i 1762 hadde en sønn ved navn
Fredrik født omkring 1735 er det rimelig å anta at Ingeborg Fredriksdtr var hans mor, og at ekteskapet
dermed varte mange år. Begges opphav er ukjent. Det kan altså se ut som om Tosten Hansen var på Sandungen i perioden
1741-1752. Denne familien kan gjenfinnes som leilendinger på halvgården Gaustad
i Vestre Aker (gr.nr. 52) ved
manntallet 1762. Tosten Hansen og
hans kone Ingeborg Fredriksdtr [Friederichsdtr i manntallet] var altså leilendinger, i tillegg nevnes sønnen
Fredrik [Friederich] Tostensen som var soldat. Det er da rimelig å anta at Tosten Hansen og Ingeborg
Fredriksdtr iallfall hadde følgende barn; 1746-1747 ser det ut som om Harald Haraldsen
c.1723-1763 nevnes til Sandungen (litt uklart) ifm. forlovelsen/vielsen
med Rønaug Jørgensdtr. Ekteparet var 1748 på Aamodt,
1753 på Melum u/Voksen og 1759 til 1763
på Ødegaarden u/Voksen i
Sørkedalen. Fra 1762 var det de tidligere brukerne
på naboplassen i sør - Fyllingen - som har
overtatt som oppsittere på Sandungen.
Ole Olsen (ukjent opphav) og
Berte Arnesdtr c.1717-, enke etter
Anders Pedersen og
Kristoffer Karlsen Fyllingen (og datter av Arne Olsen
Løkeberg
i Sørkedalen) nevnes som oppsittere på Sandungen v/manntallet 1762. De
var på Fyllingen så sent som tidligere samme år da sønnen Arne ble
født. Samtidig som Ole og Berte flyttet til Sandungen overtok
Bertes datter fra 1.ekteskap - Guri Andersdtr 1741-1813 og hennes
ektemann Anders Olsen
1736-c.1788, samme år Fyllingen samme år. De nevnes altså til
Fyllingen v/manntallet 1762. Ved en rekke anledninger i de etterfølgende årene
(fram til 1781) nevnes flere medlemmer i "storfamilien" til Ole Olsen og
Berte Arnesdtr til Sandungen; -1763: Berte Arnesdtrs datter fra 1.ekteskap - Berte
Andersdtr blir gift og i den forbindelse nevnt til Sandungen Ole Olsen og
Berte Arnesdtrs barn er redegjort for under Fyllingen.
Det ser altså ut som familien var der fra minst 1763 (trolig 1762) til
1781. Også andre personer nevnes imidlertid til Sandungen i den
perioden hvor Ole og Bertes familie var på plassen. Det gjelder bl.a. Anne Pedersdtr 1754-1826 som ble
konfirmert fra Sandungen 15 år gml. våren 1771, og som også bodde på
Sandungen da hun 1773 (18 år gml.) ble gm. Peder Jordsen 1747-1832. Peder Jordsen
var som nevnt over 18 år v/konf. 1766 fra Sandungen - og fetter av
Berte Arnesdtr Sandungen (deres felles bestefar var trolig Nils Gjerdsen (Jordsen) på
Brenna i Sørkedalen, se kommentar
om slektskap). Ekteparet Anne Pedersdtr og Peder Jordsen flyttet året etter til naboplassen
Hakloa
hvor de ble i mange år og fikk mange etterkommere. Om etterkommere av Peder Paalsen fra Lunner i
Hadeland som kom til nordmarksplassene Hakloa, Sandungen, Fyllingen og
Trehørningen Torill Lund Karlsvik har denne familien
blant sine aner og har derfor gjort en del undersøkelser i den
forbindelse. Hun har bl.a. sjekket kirkebøkene for Lunner
(Jevnaker) og funnet at minst 3 av barna til Peder Paalsen (Povelsen)
fra Håkenstad og Store Løken i Lunner kom til plasser i Oslo
nordmark eller fikk barn som gjorde det. Det gjelder; Torill Lund Karlsvik mener for øvrig at det
er indikasjoner for
at Sandungen-referansene 1771 og 1773 (Anne Pedersdtr) faktisk
gjaldt Hakloa. Altså slik at Hakloa i perioder ble regnet som et
underbruk av Sandungen. Det samme antydes i "Nordmarksfolk"
hvor det står at Hakloa i 1739 nevnes som underbruk av Sandungen
(men uten referanse til kilde) Som nevnt over kom Halvor
Pedersen 1756-ett.1842 og Ingeborg Hansdtr c.1756-før 1834 til Sandungen
omkring 1797. De var bl.a. oppsittere på Sandungen v/folketellingen
1801, og var på plassen til minst 1814 (ifølge Collett Aabels bok
"Nordamarksfolk"). Trolig var de der lenger. Ved manntallene 1834 og 1841-42 var Halvor Pedersen hhv. 79 og 85 år og livøremann hos sønnen Peder m/familie på nedre Kirkeby i Maridalen. Halvor og
Ingeborg hadde i hvert fall de følgende barna ... Paal
Halvorsen 1797- (sønn av forrige bruker) var gm. Mari Hansdtr
c.1801-, datter av Hans Larsen 1761- bruker på Nord-Myrer i Hakadal
1794 til 1833 og kona Anne Lisbet Hansdatter 1771-1841. Paal og Mari var oppsittere på Sandungen
i mange år, bl.a. v/manntallet 1841-42. Kirkebøkene for Aker (Digitalarkivet) viser
ellers at Paal Halvorsen
og Mari Hansdtr bodde på Sandungen 1830 og 1832 da 3 av barna ble
født. Hans kalles husmann i 1830, hvilket nok betyr at han var bruker
på selve Sandungen. NB! Collett
Aabel skriver i "Nordmarksfolk" at Paal Halvorsen var født
c.1780 og var gm. Dortea Borgersdtr fra Mago. Det stemmer ikke med
manntallet 1841-42 eller andre kilder. Trolig
har "Nordmarksfolk" blandet sammen Paal Halvorsen med
storebroren Peder Halvorsen som 1813 ble gm. nettopp Dorte[a]
Børgersdtr [Borgersdtr] fra Mago! Ifølge FSW (mormonerne) ble Paal [Poul] Halvorsen og Mari
Hansdtr viet 29.desember 1823 i Nittedal. Det stemmer bra med deres egen
(og barnas) alder og er trolig korrekt. Paal Halvorsen var tømmerdriver
for Wedel Jarlsberg. Av den grunn bodde trolig familien på Sandungen
om vinteren og på Myrer om sommeren (hos svigerforeldrene). Omkring
1840 slo Paal og Mari seg ned på Nord-Myrer i
Hakadal for godt. Det ble da holdt takst over gården: 700
dlr. for jordvegen, 150 for skogen og 100 for husene. Om barna ble født
på Sandungen eller Myrer avhang altså av om de ble født på sommeren
eller vinteren. De hadde v/manntallet 1841-42 følgende barn som bodde hjemme (det var trolig flere); [mer informasjon kommer senere] |