Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Røa | |||
| Røa Røa nordre Røa søndre Røa mellem [Melum] Røa ødegaard Røa Sag Holtet [Holtesaga] Svingen Luggerud Plasser fra 1800-tallet Kart over Røa og omegn fra c.1800
|
Røa er sett fra Sørkedalen et sørlig utkantområde. I snever forstand regnes Sørkedalen fra Bogstad-vannet og nordover, og da faller Røa - og til dels Voksen - utenfor. I en en større sammenheng er det imidlertid naturlig å regne Røa-Sørkedalen som et område, det er dessuten praktisk av historiske årsaker, kanskje spesielt siden forbindelsene til Bogstad og Voksen var så tette, men også fordi området i gamle dager til tider ble regnet til Sørkedalen. Røa har grense til Lysakerelven i vest (grensen til Bærum) og er dermed nabo til Bærumsgårdene Grini og Eik. I sør ligger Ullern og i øst Huseby, samt en del plasser under Hoff. I nord ligger Voksen. Sollied skriver i "Akersgårder" at Rød allerede i middelalderen var delt i flere bruk. I Akershus-registeret (Nonneseter kloster) finnes det bl.a. et stadfestelsesbrev fra kong Magnus på et gavebrev fra "Ragnhild, Benedikt Kjøbmanns datter" på "Rud" i Sørkedal. Ifølge Røde bok fra 1396 eide Nonneseter kloster 10 øresbol (hele skylden) på den ene av Rød-gårdene, og i 1422-23 finnes et kjøpebrev fra Hovedø kloster på Nørsterud (Nordre Rød). Røa-gårdene - da under navnene Synsterud, Medelrud og Nørsterud nevnes i lensregnskapene 1557-57. De lå da under Ullern og Voksen. Andreas Holmsen skriver i sin artikkel "Ødegaarder i Oslo-herrad" at dette var hhv. Røa søndre-, mellom- og- nordre. Navnet betyr for øvrig "rudene", altså rydningene. Les også om navnet Røa eller Rød i O.Ryghs "Norske gaardnavne". Formen Rød eller Røed er klart de mest brukte i kildematerialet, men også Røa og Rør forekommer en del ganger. Gårdene er trolig ryddet i perioden 1050-1350 i følge Holmsen, men lå som resten av Sørkedalen, med unntak av Voksen, øde i omkring 250 år etter svartedauen. Røa var klassifisert som Ødegård, dvs. 1/4-skatt (en fjerdedels takst) ift. en fullgård. De samme 3 Rød-plassene nevnes i skattematrikkelen av 1647. Sønsterud og Meddelroe lå da under Bestum, mens Nøesterud var drevet som eget bruk (ødegaard) og eid av kongen. Leilendingen het Halvor; Haldvord Nøesterud. Ko. Ma. allennne raader bøxselen, och schylder 8 lb. miell. Jngen medeyer. 3 mark i skatt (standard for ødegaarder). Nordre Røa var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen. 1659 får han pantebrev på Mellom Rød og 9.april 1663 skjøte på både Mellom Rød og Søndre Rød. Morten Lauritsen solgte Søndre Rød 18.desember 1715 og gården har etter den tid hatt mange forskjellige eiere. Eierne bodde i perioden 1754-1872/1926 stort sett på gården og vil i den sammenheng bli nærmere omtalt nedenfor. For detaljer om eiendomshistorien på Søndre Rød se ellers Sollieds "Akersgårder", som her er kilden for eiendomsinformasjonen. Manntallet 1663/64 lister 2 oppsittere på Røa, mens manntallet 1666 kun har en oppsitter (med en navngitt sønn). Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister 1 oppsitter + en "dragon"-familie på Røa. Dette var nordre Røa. Ifølge matrikkelen 1723 var det 1 oppsitter på ødegården Røed (gnr. 90) og følgende husdyr: "1 hæst, 6 creaturer, 5 souer". Ingen husmenn. På rydningsplassen Søndre Mellem Røed (gnr.186) var det 1 oppsitter og 1 husmann, men ingen husdyr er nevnt! Manntallet 1762 og husmannstellingen 1771 gir mangelfull og til dels forvirrende informasjon om brukerne på Røa. Manntallet 1762 har følgende informasjon for Røa-gårdene;
Ved husmannstellingen 1771 nevnes under gnr. 90 Røed [dvs. Røa nordre] kun én husmannsplass, nemlig Luggerud. Det er litt merkelig da Luggerud trolig var en plass under Røa søndre! De mangelfulle data skyldes for nordre Røas del trolig den litt uklare situasjonen som underbruk av Bogstad-godset. Det samme gjelder en del andre Bogstad-plasser i Sørkedalen som Aarnes og Pinslie. Under gnr. 186 Røed [dvs. Røa søndre mellem] så er det ikke oppført noen husmannsplasser i 1771. Ekstraskattene 1770 og 1772 lister en oppsitter med hustru Røa nordre, men ingen på søndre i 1770. I 1772 betaler "enken" på Røa søndre skatten Uansett status med hensyn til antall plasser og bruk i 1762/1771 (uklart) så økte imidlertid befolkning og bruksdeling/nyetablering på Røa-gårdene kraftig i siste halvdel av 1700-tallet. Ved folketellingen 1801 var det 2 gårdsbruk på Røa søndre (13 personer) og 1 gårdsbruk på Røa nordre (9 personer). Under Røa nordre var det i tillegg følgende plassfolk, 1 enke m/barn med status Jordbruker, 1 husmann m/jord, 2 jordbrukere og sagmestere og 2 husmenn m/jord og sagmestere (29 personer). Til sammen 51 personer fordelt på 3 gårdsbruk og 6 underliggende plasser, altså c. 5,7 personer i snitt pr. bruksenhet. Som det framgår av plassfolkenes yrke (som gjengitt ovenfor) var det primært Lysakerelven med sagbruk (og senere møller) som var hovedårsaken til befolkningsøkningen. Dette fortsatte utover 1800-tallet og det ble etter hvert mange personer på Røa som ble involvert i industrirelatert virksomhet. Møller, sagbruk, teglverk og veiearbeid. Fra begynnelsen av 1900-tallet begynte så forstadsbebyggelsen å bre seg og Røa gikk etter hvert over fra å være landsbygd til å bli en forstad til Kristiania/Oslo. Den største utbyggingen skjedde på 1930/40-tallet.
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt Klikk her for bilde fra nordre Røa (ref. Ullern historielag)
|
Røa nordre (1647- ) Røa nordre (gml. matrikkelnr. 90) var Ødegaard, dvs. taksert/verdsatt til 1/4 av en fullgård. I Sørkedalen var Voksen eneste fullgård, Bogstad eneste halvgård og Røa nordre, Strøm, Tangen, Ringerike, Aamodt og Tømte-Brenna ødegaarder. De andre gårdene i dalen var rydningsplasser (1/8 skatt). Også Røa søndre/mellem var rydningsplass. Ved manntallene 1663/64 og 1666 var det kun folk på ødegaarden "Røe", altså Røa nordre. Den første kjente bruker på nordre Røa var den Halvor Nøesterud [født før 1609] som nevnes i skattemanntallet 1647 [Nøesterud = Nordre Røa og ikke noe familienavn]. Halvor var da fortsatt kongens leilending, men det endret seg 1649 da Morten Lauritsen overtok gården. Halvor ser ut til å ha fortsatt som leilending på plassen, han nevnes nemlig som oppsitter på "Røe" ved fogdemanntallet 1663/64; "Halffuor Røe" under klassen "Ødde gaarder". Som det er redegjort for nedenfor hadde trolig Halvor en datter som ble gm neste bruker;
Det er mulig at neste bruker på Røa var svigersønn av Halvor. Anders Pedersen c.1627-1716 kalles bare Anders da han listes som oppsitter på "Røe" sammen med Halvor i 1664. Ved manntallet 1666 var Anders eneste oppsitter. Farsnavnet eller hans alder nevnes ikke, men sønnen blir nevnt; "Halvor Andersøn 7 aar". Det tyder jo klart på slektskap far-svigersønn-barnebarn. Anders Røe nevnes ellers som lagrettsmann ved finnemanntallet 1686. En begravelsesinnførsel fra Aker kirkebok 1716 hvor hans kones navn også gjengis gjør det sannsynlig at han var svigersønn av Halvor; "1716, begr. 3 nov. Anders Pedersen, 89 år og 2 mnd, og Anne Halvorsdatter, 87 år og 3 mnd. Ektepar fra Røe". Dvs. fødselsår c.1627 og 1629. Tror altså at Anders kone Anne Halvorsdtr c.1629-1716, kan ha vært datter av den forrige brukeren på Røa - Halvor. I tillegg er det grunn til å anta at neste bruker på Røa nordre - Engebret Andersen - var sønn av Anders og Anne (se diskusjon nedenfor). Barn;
Det er rimelig å anta (men ikke verifisert) at neste bruker på Røa nordre, Engebret Andersen c.1670[?]-1748, var sønn av forrige bruker Anders Pedersen. Det er aldersangivelsene for Engebret som skaper usikkerhet. Engebret Andersen Røa døde 1748 hele 96 år gml ifølge Aker kirkebok. Det stemmer definitivt ikke med opplysninger fra 1727 da han i en militærrulle sies å være 40 år gml. og egentlig heller ikke med manntallet 1666 da han ikke er nevnt sammen med faren og broren på Røa. Spesielt pga Anders Pedersens kone - Anne Halvorsdtrs - alder (se begravelsesinnførselen over), kan hun ikke være Engebrets mor om militærmanntallet er korrekt. Hun ville i så fall ha vært 58-59 år da han ble født. En formulering i ekstraskatten 1711 om "hans gamle fader a moder" som bor på Røa i Engebrets hushold styrker imidlertid ideen om at de allikevel var hans foreldre. Anders var som nevnt ovenfor oppsitter på Røa 1666 hvor sønnen Halvor Andersen 7 år også nevnes (men altså ingen Engebret). Hvis far-sønn så bør Engebret altså være født etter 1666. Foreslår derfor c.1670 som et rimelig fødselsanslag for Engebret. Engebret Rød nevnes ellers 1712, 1721, 1726 og 1728. Ved alle anledninger som bevitner ved skifter i Sørkedalen. Engebret Andersen Røed, 40 år (!), er listet som oppsitter på Røa i Aggerske Lif-Compagnies militære rulle fra 1727. Sønnen Peder Engebretsen Røa var 20 år og soldat samme sted 1732. To av døtrene nevnes dessuten til Røa 1736 og 1740. Engebrets kone Mari Pedersdtr c.1683-1739 (ukjent opphav) døde 56 år gml. på Røa 1739. Skiftet etter Mari ble holdt på Røa mars 1741, og viser bl.a. at Engebret og Mari hadde følgende barn;
Peder Engebretsen c.1711-1780, sønn av de forrige brukerne, overtok som oppsitter på nordre Røa. Tidspunktet er litt usikkert men det skjedde trolig i sammenheng med skiftet etter Peders mor i 1741, og Peders giftemål samme år med Maria Kristiansdtr c.1720-1759 (ukjent opphav). Det er dog nærliggende å spekulere i om det kan være noen forbindelse mellom Maria Kristiansdtr og Holm Kristiansen, som kjøpte og brukte søndre Rød fra 1754. Men foreløpig finnes det ingen indikasjoner på det, bortsett fra farsnavnet, som faktisk er litt uvanlig på denne tiden. Det var varianten Kristen (ikke Kristian) som dominerte. Peder og Maria var oppsittere på Røa nordre fram til Maria døde sommeren.1759, bare 39 år gml. Den yngste datteren var da bare 1/2 år gml. Skiftet etter Maria Kristiansdtr ble holdt på Røa sep.1759, boet var på brutto ca. 104 rdl. og netto ca. 68 rdl. Peder og Maria hadde følgende barn;
Etter at den første kona døde 1759 ble Peder Engebretsen Røa i 1760 gm. Marte Larsdtr (ukjent opphav og ukjent fødselsår, men hun må være født 1740 eller tidligere). Ekteparet nevnes til Røa nordre ved ekstraskattene 1770 og 1772. Peder Engebretsen døde på Røa 74 år gml. i 1780 og det var skifte etter ham på Røa 1780, boet var brutto på c.138 rdl. og netto på c.88 rdl. Peder Engebretsen og Marte Larsdtr hadde følgende barn;
Kristian Pedersen 1751-1812, sønn av forrige bruker Peder Engebretsen og hans første kone Maria Kristiansdtr, overtok som oppsitter etter foreldrene. Kristian var gm. Else Iversdtr 1759-c.1799, datter av Iver Hansen på Røa ødegaarden. Det er litt uklart når Kristian og Else overtok plassen, men iallfall var Kristian enkemann og gårdbruker på nordre Røa ved folketellingen 1801. Else døde en gang mellom 1797 og 1801. Det ser ut som Kristian forble enkemann, for ved skiftet etter ham på nordre Røa 1812-1813 (han døde 51 år gml. på Røa i 1812) så nevnes kun Else som (avdød) ektefelle. De hadde følgende barn som er kjent;
[mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt
|
Røa mellem [Melum] ( - ) [mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt
|
Røa ødegaarden (1737 - ) Dette er en gammel plass som fra et tidspunkt (ev. hele tiden) bestod av 2 plasser, søndre og nordre. Ifølge Oslo byleksikon er både søndre- og nordre Ødegaarden skilt ut fra Røa nordre som sagmesterplasser. Geografisk ligger Ødegaardsplassene og Mellemplassene (Røa Mellem) mellom nordre- og søndre Røa, altså litt sør for dagens Røa sentrum (krysset Grini-veien / Vækerø-veien). Se følgende kart som angivelig skal være fra c.1800 (nederste høyre hjørne). Det er mulig at Røa ødegaarden og Røa mellem har samme opprinnelse, iallfall i den forstand at de lå på gamle Medalrud [midtre Røa] sin grunn. Navnene antyder jo det samme; Ødegaarden at det tidligere lå en gård på plassen, og Røa mellem gir seg jo selv. Familien som bodde på Røa ødegaarden 1759-1764 er ved manntallet 1762 listet som eneste familie under gårdsnr. 186 "Synder eller mellem Røed" (Rydningsplass) og kalles i tillegg for selveiere. Det viser jo hvor sammenfiltret begrepene/benevnelsene var. Merk at det finnes flere "ødegårder" i Sørkedalen og at det derfor er en risiko for sammenblanding. Den viktigste - mest kjente - er det gamle Voksen-eiet Ødegaarden, som er nevnt så tidlig som 1759. Ødegaarden u/Voksen ligger mellom Zinober og Ringerike nord for Bogstad-vannet. I tillegg nevnes ved en anledning - i 1763 - Bogstad-ødegaarden. Røa ødegaarden er så langt funnet nevnt i kildene fra 1737 og deretter regelmessig fremover til vår tid. Det er flere hendelser som kan knyttes til Røa ødegaarden dette året (1737). Den ene er 17½ år gamle Hans Torbjørnsen fra Røa ødegaarden som ble konfirmert i Aker kirke høsten 1737. Han var trolig sønn av Torbjørn Hansen c.1690-1775 i dennes første ekteskap. Som beskrevet lenger ned var Torbjørn Hansen på Røa Ødegaard i 1739 og det er grunnlaget for koblingen. Barn av Torbjørn Hansen og NN;
Torbjørn Hansen ble i hht. Asker kirkebok den tredje juledag 1726 i Haslum kirke gift for (trolig) 2.gang. Bruden het Anne Jonsdtr. Da det faktisk var en Anne Jonsdtr c.1658-1737 [ukjent opphav] som døde 79 år gml. på Røa (i hht. Aker kirkebok), så anser jeg det som sannsynlig at dette var den samme Anne. Hun var i tilfelle minst 30 år eldre enn Torbjørn. Kanskje Torbjørn Hansen kom fra Bærum til Røa Ødegaard ved å gifte seg med enken (Anne Jonsdtr) på plassen? Torbjørn Hansen ble etter at Anne døde kort tid etter forlovet/gift i Haslum kirke i 1737/38. Bruden var Signe [Synni/Sønni/Sigri] Andersdtr c.1700-1770 [ukjent opphav]. Forlovere var Jens [Mikkelsen] Fossum og Hans [Olsen] Dæli. Torbjørn og Signe var på Røa ødegaarden i 1739 da datteren Ellen [Eli] ble født. Siden navneoppkalling ikke var uvanlig i dette området så indikerer det kanskje at Torbjørns 1.kone het Ellen [Eli]? Datterens faddere var "Zachris Grottum, Engebret Roa, Gulbrand Holtet, Aase Fossum og Marthe Isachsdtr". Det er selvfølgelig fristende å spekulere i mulige slektssammenhenger med fadderne Engebret Andersen Røa nordre og Zacharias Andersen Grøttum (selv om grunnlaget er litt tynt). Imidlertid så hadde ikke Engebret Andersen og Signe Andersdtr (eller Zacharias Andersen) felles mor ifølge skiftet etter Engebrets mor i 1741. Forbindelsen kan imidlertid være via Zacharias Andersens kone - Marte Hansdtr c.1684-1764 - hvis far trolig het Hans Torbjørnsen (ikke verifisert, men se kommentar under Grøttum). Mao. en trolig søster av Torbjørn Hansen Røa ødegaarden! Torbjørn og Signe var på Røa Ødegaarden også 1741, men flyttet deretter (trolig 1742, senest 1745) til Nordby-plassen Ila i Østre Bærum. De - eller deres barn er nevnt til Nordby-eie eller Ila - skrevet både Jilen og Ilen i kirkebøkene - en rekke ganger. Torbjørn og Signe døde begge på Nordby-eie, etter all sannsynlighet Ila u/Nordby hvor sønnen Anders Torbjørnsen på den tiden var bruker (ref. bl.a. husmannstellingen for Østre Bærum 1771). Barn av Torbjørn Hansen og Signe [Synni/Sønni/Sigri] Andersdtr;
Den andre hendelsen på Røa Ødegaard 1737 var en begravelse tidligere samme år, da Anne, Peder Kristensens barn (3 år gml.) ble begravet i hht. Aker kirkebok. Peder Kristensen 1717-ett.1752 ble i feb.1736 i Haslum kirke i Østre Bærum gm Marte Isaksdtr (før 1714-ett.1747). De hadde imidlertid tjuvstartet samværet og Marte måtte i 1735 i Haslum kirke til offentlig skrifte for "leiermaal" (utenomekteskapelig samleie) med samme Peder Kristensen. Også Peder måtte skrifte offentlig men det skjedde først i 1736. Årsaken var altså at sønnen Hans ble født utenfor ekteskap i okt.1735 (han døde for øvrig bare 14 dager gml). Har ennå ikke funnet dåpen til den Anne som døde 3 år gml i 1737 hverken i Asker eller Aker, og det er jo litt merkelig. Peders opphav er ikke helt verifisert, men siden han bodde på Oksenøya i østre Bærum da sønnen Hans ble født høsten 1735, er det sannsynlig at han var sønn av Kristen Arnesen, opprinnelig fra Strøm i Sørkedalen. Kristen Arnesen hadde nemlig en sønn ved navn Peder Kristensen (f.1717) som var i live så sent som ved skiftet etter Kristen Arnesen på Oksenøya i 1752 (for koblingen Strøm - Oksenøya se skifte på Grini 1752). I tillegg kommer forloverne ved vielsen 1736, som var Jon [Arnesen] Grini og Ole Larsen Solberg i Aker. Jon Arnesen var Peder Kristensen fra Strøm sin onkel og Ole Larsen var gm. Martes søster Ingeborg Isaksdtr. Marte Isaksdtrs opphav er heller ikke helt avklart, men hun var meget sannsynlig søster av Nils Isaksen Hadeland (senere Tømte), Ingeborg Isaksdtr Solberg og Anne Isaksdtr Vestre Hullet u/Aamodt. Disse personene går igjen i hverandres barns dåp og nevnes dessuten alle til Hadeland i Sørkedalen på et eller annet tidspunkt (bortsett fra Ingeborg), så slektskap er temmelig sannsynlig. Et poeng ifm Martes opphav er ellers at hun bodde på Ballerud i østre Bærum 1735/36. Oppsitteren på Ballerud 1715 til 1736 (ref. Bærum bygdebok og kirkebøker) og 1733 (fadder i barnedåp) het nemlig Isak. Kanskje Marte (og dermed også de antatte søsknene Isaksen/Isaksdtr) var barn av Isak Ballerud (som trolig het Isak Torkelsen og hans kone Berte Hansdtr? (se kommentarer under Gullbakken og Ballerud). Peder og Marte nevnes ellers til Røa ødegaarden 1737, 1738, 1740 og 1742 (men 1738 var de på Oksenøy og 1740 på Hadeland i Sørkedalen, så de var nok inderster på Ødegaarden 1737-38). 1745 og 1747 var de på Voksen-eie. Deretter "forsvinner" de fra kildene, så de har antagelig flyttet utenbygds. Barn som er kjent, det kan ha vært flere;
Har altså ikke funnet informasjon om foreldre og barn etter 1747, og det tyder nok på at de flyttet fra Aker. Men Peder var i all fall i live ved skiftet etter onkelen på Grini 1752. Merk ellers mangelen på navneoppkalling av barnaBør undersøkes nærmere. I 1747/48 finner vi et nytt navn på plassen. Det var Iver Hansen c.1727-1764. Iver ble konfirmert fra Røa ødegården høsten 1750, 22 år gml. Kjenner ikke hans opphav, men det er mulig at han var beslektet med Ingeborg Hansdtr og Olea Hansdtr som begge nevnes til Røa ødegaarden i 1757. Årsaken til at Iver blir omtalt i Aker kirkebok 1747/48 er at han ble oppgitt som far til en datter - Marte - født utenfor ekteskap. Barnemoren het Gunnhild Tronsdtr og hun måtte gjennomgå offentlig skrifte i 1748. Fra Martes dåp 1747: "NB: d: Uægteb. Marte. Gunil Tronsdr Røaødegaarden, besvan av Iver Hanss. Røaødegaarden, som ej er confirm: NB: dette er hands 4de Lejermaal. - Faddere er: Anne hos Ole Smestad, Maria Jaensdr; Christen Torbjørns:" Informasjonen ved Gunnhilds skrifte 1748 var ikke helt sammensvarende når det gjaldt leiermålsfrekvensen; "Gunil Tronsdr for lejermaal med Iver Hanss. Røaødegaarden. NB: hendes 4de lejermaal. Drengen har ej været til confirmation. vid: 141." Altså; var det Iver eller Gunnhild som for 4.gang hadde begått leiermål? Legg merke til at også Gunnhild Tronsdtr nevnes til Røa ødegaarden i 1747-48. Hun er for øvrig kanskje identisk med den Gunnild Tronsdtr (litt uklart farsnavn) som ved manntallet 1762 var gm. husmann Arne Torkelsen på Holmen-eie i Vestre Aker? Neste gang Iver Hansen nevnes til Røa ødegaarden var i 1750 (konfirmasjon), deretter i 1759 og da som gift mann og ifm. eget barns dåp. Vet ikke om han var på plassen i hele den mellomliggende perioden. I 1757 var det imidlertid en barnedåp på Røa ødegaarden som kanskje berørte en søster av Iver; "Peder. uægteb. Moderen Ingebor Hansdr nu værende i Røeødegaard; bekjender sig at være besvangret paa Stabech i tjeneste hos Hans Holst, av Ole Jenssen, som nå skal tjene hos [..?] paa Ringerige i Nordrhaug. Marte Hansdr. HovsEjer, Olea Hansdr Røeødg: NB: Asker". Nå var selvfølgelig Hansdtr et meget vanlig farsnavn og dermed nesten umulig å bygge på i en slik sammenheng. Uansett slektskap eller ei, så var det altså 2 stykk Hansdtr, Ingeborg Hansdtr og Olea Hansdtr, på Røa ødegaarden dette året. Iver Hansen ble i 1758 gm. Kirsti Aslaksdtr 1729-før 1789. Kirsti var datter av Aslak Larsen og Malene Eriksdtr og var født på Mysen i Enebakk [Mysen søndre ifølge Enebakk bygdebok]. Kirsti ble konfirmert i Enebakk 17 år gml. våren 1747. Hennes foreldre flyttet fra Enebakk til Sollerud-eie i Vestre Aker mellom 1747 og 1751. Kirstis søster Dorte Aslaksdtr ble for øvrig i 1752 gm. Holm Kristiansen og de kjøpte 1754 Røa søndre. Jon Aslaksen på Røa-eie, senere Jarbakken u/Voksen, samt Erik Aslaksen og Rasmus Aslaksen (i Østre Bærum) var brødre av Kirsti og Dorte. I tillegg til opplysninger i Enebakks kirkebøker er det skiftet etter moren Malene Eriksdtr c.1700-1781 på Sollerud-eie i 1781 som bekrefter slektskapet. Iver Hansen og Kirsti Aslaksdtr nevnes til Røa ødegaarden fra 1759 til 1764, da Iver døde 42 år gml. Ved manntallet 1762 er Iver og Kirsti faktisk oppført som selveiere under gårdsnummer 186 (rydningsplass); "Synder eller mellem Røed". Det var skifte etter Iver Hansen på Røa des.1764, enke var Kirsti Aslaksdtr og arvingene deres 3 felles barn. Gjelden var imidlertid på hele 71 rdl. og det var derfor ingenting å arve. Barn;
Etter at ektemannen døde 1764 giftet Kirsti seg med Jon Iversen 1741-1821, trolig sønn av Iver Pedersen Kjelsaas u/Lyse. Jon vokste opp hos moren og stefaren på Ringerike i Sørkedalen. Jon og Kirsti var på Røa ødegaarden 1768 (barnedåp), 1774 og 1776. Røa ødegaard nevnes imidlertid ikke ved ekstraskattene 1770 og 1772 (for liten skatteevne?). Fra 1777 var de på Strøm i Sørkedalen og der bodde de til minst 1783. Jon Iversen var enkemann da han ble gift på nytt i 1789 med Marte Nilsdtr Pinslie, så Kirsti døde trolig før den tid. Jon Iversen og Kirsti Aslaksdtr hadde følgende barn som er kjent;
[mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt
|
Holtet [Holtesaga] (1793 - ) Holtet var en sagmesterplass og ble skilt ut fra Røa nordre ifølge Olso byleksikon. Plassen nevnes ikke i manntallet 1762 eller husmannstellingen 1771. Geografisk virker det litt merkelig at Holtet ble skilt ut fra Røa nordre og ikke Røa søndre, siden beliggenheten er helt nede ved Røa idrettsplass (v/Lysakereleven), og dermed blant de sørligste av Røa-plassene. Nærmeste naboplasser var Luggerud og Røa søndre. Vær oppmerksom på mulig sammenblanding med andre Holtet [Holte] gårder og plasser i Aker. Spesielt Holtet u/Bogstad i Sørkedalen som ligger ved Aarnes (altså nord for Bogstad). Som Utskilt fra Røa nordre (Bogstad-plass) var jo også Holtet u/Røa Bogstad-eie. Første gang som Holtet er nevnt, er så langt kjent ifm. en konfirmasjon høsten 1793; Søren Larsen "Holte under Røed" - 15½[?] år. Har ikke mer informasjon om Søren. Neste gang plassen er funnet nevnt er ifm. en vielse i Asker sogn år 1800, hvor Ole Kristoffersen fra "Holte i Ager sogn" var forlover. Siden brudgommen var Holm Larsen på Røa [søndre] så virker forbindelsen klar (ref. også informasjon om Ole Kristoffersen nedenfor). Bruden var Berte Kristoffersdtr fra Stabekk. Ole
Kristoffersen c.1765-c.1803 ser ut til å ha vært første
bruker på Holtet. Han var gm. Kari Kristensdtr c.1751-c.1805. Ved
folketellingen 1801 var han husmann m/jord og sagmester på en av Røa
nordre plassene. Ole var ungkar da han i 1793 ble gm. enken Kari
Kristiansdtr på Røa-eie [forlovelse 02.01.1791, vielse 12.02.1791 Ole Christophersen ungk. Enken Karen Kristiansdtr Røed-ejer. Caut. John Larsen, Kristian
Petersen]. Det stemmer ikke helt med 1801-tellingen for Røa nordre
da både Ole Kristoffersen 36 år og kona Kari Kristensdtr (ikke
Kristiansdtr) 50 år var i sitt 1.ekteskap. Det kan vanskelig være
andre enn ekteparet som ble gift 1793. Vielsen 1791 passer også bra med
at de i 1801 hadde datteren Kristine på 7 år (samt at en sønn ble
født og døde på Røa-eie 1792). Har ikke funnet ut av hvem Kari
Kristensdtr hadde vært gm. tidligere, og heller ikke hvor Ole eller
Kari kom fra. Ved å kontrollere navn, bosted og alder mot Robert Chr.
Skoglys avskrifter av konfirmasjoner fra Aker [ref. Digitalarkivet]
så virker det ikke som om Kari var fra Aker. For Oles vedkommende
finnes det imidlertid en passende kandidat, nemlig Ole Kristoffersen
født 1766 på Stubberud i Sørkedalen. Den Ole var sønn av Kristoffer
Olsen Stubberud-eie og ble konfirmert fra Stubberud "ved 20
år" høsten 1784. Men med tanke på Røas nærhet til Bærum bør
nok den muligheten undersøkes nærmere før man trekker noen
konklusjoner. I mars 1805 var det skifte på ”Rød i Aker, plass
Holtet” etter Karen Christensdtr (død) gm. Ole
Christophersen også han død.
[mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt
|
Svingen (1799 - ) Plassen Svingen under Røa nordre ligger mellom Griniveien og T-banen, like ved Lysakerelva, der veien gjør en skarp sving (mer markert på gamle kart enn i dag). Uten at det er verifisert er det derfor nærliggende å anta at plassen har fått navnet pga. beliggenheten ved denne svingen. Plassen Svingen har gitt navn til den lille veien som går opp fra Griniveien, nemlig nettopp Svingen Terrasse. I Svingen terrasse 1 ligger et gammelt hus (se bilde fra 2003 hentet fra Ullern historielags web-sider) som trolig er det gamle plasshuset. Ifølge omtalen av Svingen på Ullern historielags web-sider "kan de som bor der nå fortelle at dette har vært boligen til mølleren på Grini mølle". Vær oppmerksom på at det også finnes en Svingen plass u/Munkebråten i Østre Aker (Ekeberg/Ryen-området). Første gang som plassen Svingen u/Røa så langt er funnet nevnt er i 1799. Svingen er f.eks. ikke listet i husmannstellingen 1771 eller manntallet 1762, men det er det jo uansett få av Røa-plassene som er. Det er skiftet etter den angivelig første brukeren som skjedde på Svingen u/Røa i 1799. Det var Anders Pedersen c.1756-c.1799, sønn av Peder Engebretsen Røa nordre som det ble skiftet etter. Anders var gm. Mari Engebretsdtr c.1753-1810, datter av Engebret Jensen fra Borgen i Vestre Aker. Anders' halvbror Ole Pedersen ble gm. Maris søster Inger Engebretsdtr og er nærmere omtalt under Strømsbraaten. Enken Mari bodde 1801 på en av Røa nordre brukene som "Jordbruker" (litt uklar status) sammen med barna. Hun døde 58 år gml. på Bogstad-eie 1810 (som godt kan innebære Røa eller Røa-eie). Anders og Mari hadde følgende barn som alle listes i skiftet 1799;
Det er uklart om enken Mari Engebretsdtr ble boende på Svingen etter at Anders døde. Det er selvfølgelig også mulig at de faktisk ikke bodde på Svingen, men at enken først flyttet dit etter at mannen døde og at skiftet derfor ble holdt der. Ut fra det ovenstående vet vi iallfall at de var på Røa-eie 1796 og Røa 1799. Etter at Anders og Mari forsvinner ut av bildet omkring 1800, er det en lang periode hvor det (så langt) mangler informasjon om hvem som bodde på Svingen. Først ved manntallene på 1830-tallet blir det klarere. Jon [Johan] Axelsen 1794-ett.1865, sønn av sagmester Axel Danielsen på Braaten u/Voksen (som i parantes bemerket var en av Svingens nærmeste naboplasser), listes som bruker på Svingen ved manntallene 1832, 1834 og 1836, samt i 1861 og 1865 (informasjon fra 1843 mangler). Jon m/familie var på Røa/Røa-eie allerede fra 1823 (kanskje Svingen). Yrkestittelen varierer en smule ved manntallene (Husmann, Saugmester, Saugmester v/Røed Sag, Sagmester, Husmann og form.v/sagene) men det er liten tvil om at Jon var sagmester, sannsynlig ved Røa Sag (ref. 1836-manntallet). I 1829 (v/datteren Anne Maries dåp) kalles han også Saugmester i kirkeboken, men da oppgis bosted bare til Røa-eie, selv om det nok var Svingen da også. Jon Axelsen var gm. Ingeborg Hansdtr c.1798- fra Asker prestegjeld, dvs. Asker og Bærum. Hennes opphav er foreløpig ukjent, men hun bodde på Skjelme-Stabekk i Østre Bærum ved vielsen 1821. Jons navn er ved manntallene 1836 og 1861 tolket som Johan. Jon og Ingeborg hadde minst 7 barn;
[mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt |
Røa søndre (1754 - ) Som beskrevet ovenfor i innledningen om Røa-gårdene er Røa søndre en gammel gård, som i middelalderen og fram til 1600-tallet ble kalt Synsterud eller Sønsterud. Som alle andre gårder i Sørkedalen (med unntak av Voksen) ble gården imidlertid lagt øde fra omkring 1350 og fram til 1600-tallet. Ekstraskatten 1711 (skoskatten) har ingen opplysninger om Røa søndre. Faktisk er det ikke sikkert at gården var bebodd før omkring 1723, da matrikkelen nevner en oppsitter og en husmann på gnr.186 "Rødningsplass" Røa mellem søndre. Merkelig nok var det ingen husdyr på plassen(!) noe som virker litt mistenkelig (allikevel ubebodd?). I 1617 og 1647 ble gården brukt under Bestum og ved manntallene 1664 og 1666 nevnes det kun brukere på "ødegaarden Røe", dvs. Røa nordre. Merk at Røa søndre var Rydningsplass (laveste skatteklasse, opprinnelig skattefritatt deretter satt lik 1/8 av en fullgård) mens Røa nordre altså var ødegaard (nivået over = 1/4 skatt). Røa mellem og søndre ble ervervet av Morten Lauritsen (eier av Bogstad) i 1663, men ulikt nesten alle andre gårder i Sørkedalen, solgte senere Bogstad-godsets eiere søndre Røa. Det skjedde i 1715 og kjøperen var general Hausmann. Fram til 1754 skiftet eierne flere ganger og et fellestrekk var at de selv ikke bodde på plassen. Faktisk så er brukerne på søndre Røa ukjent fram til 1754, da gården ble kjøpt av Holm Kristiansen som selv tok gården i bruk. I 1735 (fadder i barnedåp på Langlia) og 1755 (egen begravelse, 54 år gml. i Christi kirke) nevnes en Cornelius Røed, men det er ikke trolig at dette var Røed/Røa i Sørkedalen. Holm Kristiansen c.1726-1760, var sannsynligvis sønn av Aase Hansdtr fra Stolbustad u/Østenbøl i Enebakk i Aases 1.ekteskap (eller eventuelt så ble han født utenfor ekteskap). Holm er ikke funnet døpt i Enebakk, så moren Aase hadde vel allerede flyttet fra bygda. Holm ble konfirmert i Aker våren 1745, men alder og bosted er ikke oppgitt i kirkeboken. Han var bare 33 år da han døde i 1760 ifølge kirkeboken. Aase Hansdtrs far het Hans Holmsen og det gir vel en indikasjon på opphavet til Holm-navnet. Ved skiftet etter Aase Hansdtr på Aarnes i 1741 (død feb.1739, 40 år gml.) var enkemann Paal Aslaksen (de ble gift 1729 i Aker) og arvinger barna Ragnhild og Anne. Holm Kristiansen nevnes ikke. Imidlertid så var han trolig eldste halvbror av Anne Paalsdtr, datter av ovennevnte ektepar. Det fremgår av et skifte på Røa i 1766 etter Anne Paalsdtr [Poulsdtr]; Røa i Aker [s.149b] 9.9.1766 Boet var på ca.40 rdl. brutto og ca.4 rdl. netto. Enkemannen Jon Aslaksen flyttet for øvrig kort tid etter til Voksen der han ble husmann på Jarbakken. Arving 1 var samme Randi [=Ragnhild] som sammen med Anne var arving ved skiftet etter Aase Hansdtr 1741, mens arving 3-6 var barn av Paal Aslaksen Aarnes 1.ekteskap med Ragnhild Torgersdtr (død c.1729, ref. skifte samme år på Aarnes). Tolkningene av disse opplysningene er ikke enkle! Det skyldes først og fremst at Paal Aslaksens barn fra 1.ekteskap var født fra c.1700-c.1709, noe som innebærer at de altså må være eldre enn Holm Kristiansen. Hans angivelige mor - Aase Hansdtr var født c.1698 og Holm må altså være født mellom c.1716 og 1733. Hvorfor nevnes han så først i skiftet? Holm Kristiansen ble 1751 i Aker forlovet og 1752 gm. Dorte Aslaksdtr 1725-1793. Dortes var datter av Aslak Larsen og Malene Eriksdtr og var født på Mysen i Enebakk [Mysen søndre ifølge Enebakk bygdebok]. Kirsti ble konfirmert i Enebakk 16 år gml. våren 1741. Hennes foreldre flyttet fra Enebakk til Sollerud-eie i Vestre Aker mellom 1747 og 1751. Dortes søster Kirsti Aslaksdtr ble for øvrig i 1758 gm. Iver Hansen på naboplassen Røa ødegaarden. Jon Aslaksen på Røa-eie, senere Jarbakken u/Voksen, samt Erik Aslaksen og Rasmus Aslaksen (i Østre Bærum) var brødre av Kirsti og Dorte. I tillegg til opplysninger i Enebakks kirkebøker er det skiftet etter moren Malene Eriksdtr c.1700-1781 på Sollerud-eie i 1781 som bekrefter slektskapet. I 1753 var ekteparet Holm og Dorte på Lysaker i Østre Bærum (men dåpen er registrert i Aker kirkebok så Lysaker innebærer kanskje Sollerud?) da sønnen Hans ble døpt. 24.september 1754 kjøpte så Holm Kristiansen Røa søndre og flyttet med familien dit. Da Holm døde i 1760 ble gården i hht. skiftet 1.mars 1760 på "Ødegaarden Søndre og Mellom Røed" delt mellom enken Dorte Aslaksdtr og sønnene Hans og Aslak. Arvepartene i gården var med landskyld 48 skilling til Dorte og 24 til hver av sønnene. Boet var på brutto ca.1589 rdl. og netto ca.1056 rdl. "Heri medregnet jord i Søndre Røed for 800 rdl. Det må regnes som meget bra og skyhøyt over de verdier som de fleste sørkedøler satt med (Voksen-folkene selvfølgelig unntatt). Det ville være interessant å vite hvor midlene til kjøpet av Søndre Røa kom fra! Dorte Aslaksdtr døde 70 år gml. på Røa i 1793. Holm og Dorte hadde i hvert fall følgende barn;
Etter at Holm Kristiansen døde i 1760 giftet enken Dorte Aslaksdtr seg kort tid etter med Lars Larsen c.1726-1771. Lars Larsen var enkemann ved vielsen med bosted Vækerø i Vestre Aker. Et skifte på 02.04.1766 på husmannsplassen Moen under Josstua-Bjørset i Elverum sokn etter avdøde Lars Andersen (d. 26.10.1765) viser at 2 av hans barn (Mari og Lars) var på Vækkerø i Aker. Det er vel gode muligheter for at dette er riktig Lars, spesielt siden skiftet viser at han var yngre enn 47 år i 1747 og at søsteren (ref. skiftet) var gm Per Embretsen (= Peder Engebretsen på Røa nordre). Han døde "ved" 45 års alder på Røa høsten 1771. Lars og Dorte ble gift høsten 1760 etter kongelig bevilgning, og var på Røa søndre fra minst 1762 og frem til Lars døde 1771. Røa søndre står oppført med "ingen" personer ifm ekstraskatten 1770 (og det er jo litt merkelig), mens "enken" nevnes ved ekstraskatten 1772. Det er mulig Lars Larsen arbeidet for Bogstad-godsets eiere, eller på en eller annen måte hadde en forbindelse med dem. Både ved vielsen 1760 og ved en av barnas dåp 1766 nevnes han nemlig til Vækerø (som var Bogstad-eie og lastested). I tillegg kommer at ved døtrenes dåp i 1764 og 1766 var det usedvanlig mange "fine folk", bla. Morten Leuch selv (se under). Skiftet etter Lars ble holdt på Røa søndre 1.9.1772 og boet var på brutto ca.694 rdl. og netto ca.487 rdl. Den halve gårdparten Dorte satt med (landskyld 48 skilling) ble da delt slik at Dorte beholdt 24 skilling og sønnen Holm fikk 12 og døtrene Matea [Marte] og Siri 6 skilling hver. Dorte og Lars hadde følgende barn ...;
Ifølge Sollieds "Akersgårder" (som generelt er kilden til eiendomsinformasjonen om Røa søndre) overtok Dorte Aslaksdtr og sønnen Holm Larsen arvedelene som Matea- og Siri Larsdtr satt med i gården. Dette må ha skjedd som arv ifm at døtrene døde mener Sollied. Dorte fikk 93/5 og Holm Larsen 22/5. Dorte satt deretter med 333/5 og Holm med 142/5 av gården, til sammen en landskyld på 48 skilling (en halvdel) av Røa søndre. Dortes sønn fra 1.ekteskap - Hans Holmsen (Holm Larsens halvbror) satt også med 48 skilling, altså halve gården. Man må vel derfor anta at Dorte Aslaksdtr drev gården fram til hun 4.juni 1789 solgte sine parter i gården på 333/5 til sønnen fra 2.ektskap - Holm Larsen - som dermed ble eier av halve gården. Fra nå av (om ikke tidligere) ble Røa søndre drevet som 2 bruk. Se bruk 1 og bruk 2. Holm Larsen 1762-c.1829, sønn av Lars Larsen og Dorte Aslaksdtr på Røa søndre, ble 22.1.1790 i Asker prestegjeld gm. Helvig Jonsdtr (død c.1799). Kilden for vielsen er så langt FSW (mormonernes web-sider) og bør derfor verifiseres ift. Asker kirkebok. Informasjonen er antagelig riktig da Holm faktisk var gm. Helvig Jonsdtr. Det bekreftes bl.a. av datteren Mateas dåp 1792 og av skiftet etter Helvig 1799-1800. Skiftet ble holdt på Røa søndre og boet var på brutto ca.1351 rdl. og netto ca. 673 rdl. "Heri medregnet jord: i Rød 48 s.[skilling] penge for 1000 rdl.". Skiftet viste at de bare hadde ett barn;
Holm Larsen giftet seg på nytt høsten 1800. Bruden var den unge Berte [Birte] Kristofefrsdtr c.1781-1832. Bertes opphav er ukjent men FSW har registrert en datter av Kristoffer Hansen og Kari Jensdtr f. i Asker sogn og døpt 25.11.1781, hvilket stemmer meget bra med vielsen 1800 som er registrert i Asker kirkebok. Der oppgis Bertes [Birtes] bosted ved vielsen til Stabekk. Et ektepar på øvre Stabekk i Bærum - med samme navn som over - var begge 67 år i 1801 og var trolig Bertes foreldre. Holm og Berte ble på Røa søndre fram til Holm døde omkring 1829. Det var skifte etter Holm Larsen på Røa "søndre og mellom" 1829. Enke var Berte og arvinger hans datter Matea [her kalt Marthe!] fra 1.ekteskap og hele 10 barn fra ekteskapet med Berte. Boet var brutto på 1220 spd. 29 s. Netto 1032 spd. 34 s. Heri medregnet jord: i søndre og mellom Rød matr.nr.186 for 1000 spd. Berte Kristoffersdtr 1781-1832 var gårdbrukerenke på denne delen av Røa søndre ved manntallet 1832, men må ha dødd samme år. Fra oktober 1832 til mars 1833 var det nemlig skifte etter enken Berte Kristoffersdtr på Røa søndre. Det var 9 barn (arvinger). Boet var brutto på 568 spd. 77 s. Netto 423 spd. 2 s. Heri medregnet jord: i søndre eller melom Rød ¼ part for 440 spd. Holm og Berte hadde følgende barn som er kjent;
Kristoffer Holmsen c.1811-før 1861 overtok etter moren Berte Kristoffersdtr som bruker på denne delen av Røa søndre i 1832. Ved manntallene 1834 og 1836 var han "Selveier" på søndre Røed og ugift. Sammen med ham bodde flere av søsknene, bl.a. brødrene Hans og Jens som begge var skomakere. I Aker kirke 1840 ble Kristoffer gm. Ellen Marie Hansdtr c.1811-ett.1865 (ukjent opphav, men fra Østre Aker ifølge folketellingen 1865). Kristoffer og Ellen Marie var selveiere på Røa søndre 1843. Hele 4 av Kristoffers søsken bodde da som inderster hos han og kona på Røa søndre; Jens og Hans som var skomakere, Søren som var skredder og Kristine (20 år) som var "ugift". Kristoffer Holmsen døde en gang mellom 1851 og 1861, ved manntallet 1861 var nemlig kona enke og yngste barn var 10 år;
Kristoffer Holmsens enke - Ellen Marie Hansdtr c.1811-ett.1865 - var ved manntallet 1861 og folketellingen 1865 gårdbrukerenke på Røa søndre. Det ser ikke ut til at noen av sønnene overtok gården etter henne, men her mangler informasjon for perioden 1865-1900 så det kan godt hende at de ha drevet gården i deler av den perioden. [mer informasjon kommer senere] Hans Holmsen c.1759-c.1809, sønn av Holm Kristiansens Røa søndres 1.ekteskap med Dorte Aslaksdtr, ble 1796 gm. Ingeborg Paalsdtr c.1778- fra Ullern i Vestre Aker (Røa søndres nærmeste nabo i sør). Ingeborg bodde på Ullern både ved konfirmasjonen 1794 og ved vielsen 1796. Ekteparet var gårdbrukere på Røa søndre bl.a. ved folketellingen 1801, og til Hans døde c.1809. Skiftet etter Hans Holmsen ble holdt på Røa søndre i 1809. Boet var på c.2595 rdl. brutto og c.2520 rdl. netto. Det var 3 barn (arvinger);
Enken Ingeborg Paalsdtr Røed ble året etter (1810) gm. ungkaren Hans Olsen c.1786-1849 i Aker kirke. Hans Olsens opphav er så langt ukjent (mange kandidater!, ref. bl.a. 1801-folketellingen). Ifølge Sollieds "Akersgårder" solgte Hans Olsen sin fjerdepart i Røa søndre (dvs. konas fjerdepart) til stesønnen Aslak Hansen i 1816, men kjøpte senere (i 1828) tilbake hele Aslaks del, slik at han da ble eier av halve Røa søndre. Hans og Ingeborg fikk iallfall 3 barn før Ingeborg døde (mellom 1815 og 1824) og Hans giftet seg på nytt;
Enkemannen Hans Olsen Røa (34 år) ble 1822 i Haslum kirke i Østre Bærum gift med "pigen" Marte Knutsdtr (25 år). Forlovere var Anders Vold og Kristen Grav (altså fra Bærumsgårdene med samme navn). Dette er eneste gang jeg har funnet dette ekteparet nevnt! Ved barnedåp 1830 og 1833 og ved manntallene 1832 og senere så var Hans Olsen Røa søndre nemlig gm. Marte Hansdtr c.1794-c.1845 (ukjent opphav). Det kan ha vært 2 koner, eller alternativt en feilskriving av Martes farsnavn ifm. vielsen 1822. Har registrert 5 barn av Hans Olsen og Marte Hansdtr født i Aker 1824-1835;
Parallelt med Hans Olsen var hans stesønn Aslak Hansen (sønn av Hans Holmsen) bruker på Røa søndre. Trolig fra 1816 til 1875. Da det bruket Aslak bodde på imidlertid ble kalt Røa ØSTRE i 1861 og senere, er Aslak og hans familie derfor omtalt nærmere der. [mer informasjon kommer senere]
|
|||
|
[hovedmeny Røa] Kronologisk
brukeroversikt |
Røa østre (Røa søndre) (1861- ) Som omtalt ovenfor under Røa søndre [bruk 2] var første bruker på Røa østre, tidligere på en av brukene på Røa søndre. Det gjelder Aslak Hansen 1798-1875, sønn av Hans Holmsen Røa søndre. Det er vel trolig at ØSTRE bare var en ny betegnelse for å skille de mange Røa søndre brukene fra hverandre. Aslak kjøpte ut sine søskens arvedeler (av den ene halvdelen) av Røa søndre og i 1816 også morens (stefarens) del, slik at han da eide halve Røa søndre. I 1828 solgte Aslak ¼-parten tilbake til stefaren Hans Olsen og satt altså igjen med en tilsvarende part selv. Aslak ble 1828 gm. Anne Kristine Jakobsdtr 1810-, datter av Jakob Evensen fra Belset i Vestre Bærum. Aslak og Anne Kristine var på Røa søndre ved manntallene 1832, 1834. 1836 og 1843 og altså på Røa østre ved manntallet 1861 og folketellingen 1865. Aslak er nevnt bl.a. i Oslo byleksikon ifm. Aslakveien på Røa som er oppkalt etter ham. Byleksikonet opplyser at han levde fra 1798-1875 og var gårdbruker på Røa søndre. Aslak og Anne Kristine hadde iallfall følgende barn;
Etter 1875 (da faren døde) overtok trolig de 3 brødrene Aslaksen denne delen av Røa søndre (som kalles Røa østre 1861, 1865 og 1900). Brødrene var alle ugifte ved folketellingen 1900, og da hadde de allerede passert 50 år. Ved folketellingen 1900 drev brødrene sammen og var også alle deleiere (de kalles "Gårdbruger og selveier"). Johan Aslaksen c.1845- var den eldste av brødrene, mens de to andre var tvillingene Olavus Aslaksen c.1849- og Hans Aslaksen c.1849-. Brødrene skal etter hvert visstnok ha blitt betraktet som litt sære! Ifølge Sollieds "Akersgårder" ble den ¼-parten av Røa søndre som brødrene var eiere av, solgt ut av familien i 1926.
|
|||
