Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Ringerike   
  Ringerike før delingen + samlet brukeroversikt
[bruk 1]
[bruk 2]
Bjelkerud

Ringerike ligger på øst-siden av Sørkedalselven, overfor Solberg og Aarnes. Gården består i dag av en nordre- og søndre del. Delingen av gården skjedde allerede på 1600-tallet, men betegnelsen nordre og søndre forekommer aldri (?) i kirkebøker eller manntall på 16/17/1800-tallet. Har derfor valgt å ikke bruke disse navnene. Ringerike ser ikke ut til å hatt mer enn en husmannsplass, nemlig Bjelkerud. Den nærliggende plassen Holen (eller Hole) under Voksen ser imidlertid ut til (iallfall i perioder) å ha hatt ganske nær forbindelse med Ringerike, men det skyldes sikkert det geografiske naboskapet. 

Ringerike med plassene Bjelkerud og Hole ødegaard var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen.

Ringerike var ellers en av gårdene i Sørkedalen hvor det tidligst kom folk etter den lange ødetiden etter svartedauen. Allerede i 1613 og 1647 nevnes det folk til Ringerike (se lenger ned). Ringerike hadde for øvrig to oppsittere allerede ved manntallene 1664 og 1666 (men ingen husmenn).

Ifm skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - så nevnes kun én oppsitter på Ringerike, men også - i motsetning til 1663/1666 - en husmann.

Ved matrikkelen 1723 var situasjonen igjen forandret og gården nok en gang oppført med to oppsittere og ingen husmenn. Det var i 1723 "2 hæster, 8 creaturer, 4 souer og 4 gieder" på gården. Husmannsplassen Bjelkerud fantes jo allerede i 1649 (se over) men var åpenbart ikke bebodd i 1666 eller 1723 i hht. disse kildene, men 1711 antyder muligens noe annet. Mer om det under Bjelkerud.

Også ved manntallet 1762 var det 2 oppsittere (leilendinger) på Ringerike. Husmannsplassen Bjelkerud nevnes da for seg selv sammen med mange av de andre småplassene i Sørkedalen.

Ifm ekstraskatten 1770 listes 2 oppsittere med hustruer på Ringerike, men ingen husmenn. Bjelkerud nevnes ikke.

Ved husmannstellingen 1771 nevnes Bjelkerud som eneste husmannsplass under Ringerike.

Ifm ekstraskatten 1772 listes de samme 2 oppsitterne (med hustruer) som i 1770. Ingen husmenn. Heller ikke nå nevnes Bjelkerud.

Folketellingen 1801 viser at det det da bodde 24 personer på Ringerike, hvilket omfattet 2 leilendingefamilier og en husmannsfamilie (underforstått på Bjelkerud, selv om ikke plassen er navngitt). Begge leilendingefamiliene hadde 2 tjenestefolk hver. De hadde også begge inderster (hhv. en blind gammel kone, og en enke og hennes voksne sønn som var dagarbeider). Om enken står det at hun "nyder ophold af gaarden". Årsaken var at hun hadde vært gm. den tidligere leilendingen på denne delen av Ringrerike. Man kan derfor anta at hun inngikk en livøre/forsørgelsesavtale med den nye leilendingen. Husmannsfamilien på Bjelkerud hadde ingen tjenestefolk, men derimot en inderst, også dette en enke (yrke: "Arbeider") med en datter

Bogstad-godsets leilendingeoversikt fra 1828 lister (som en skattemessig enhet ut fra grunnnummer/matrikkel) to Ringeriks-plasser samt "pladsen" Bjelkerud . Brukene er også listet for seg selv med egen skyld og husdyrbeholdning. Skatten til eier var 1828; Ringerike (1)v24 spd. 10 skilling, Ringerike (2) 24 spd. 10 skilling og "Pladsen" Bjelkerud 8 spd.

Husdyrbeholdningen på Ringerike + Bjelkerud i 1723, 1828 og 1875;

Bruk 1723 1828 1875
Ringerike 1 hest, 4 kuer, 4 sauer/geiter 2 hester, 5 kuer, 6 sauer/geiter 2 hester, 7 kuer, 1 kalv, 6 sauer, 1 gris
Ringerike 1 hest, 4 kuer, 4 sauer/geiter 2 hester, 4 kuer, 1 kalv, 7 sauer/geiter 3 hester, 1 okse, 7 kuer, 5 sauer, 2 griser
Bjelkerud [ingen] 2 kuer, 3 sauer/geiter 2 kuer, 1 kalv, 4 sauer
Sammenlagt 2 hester, 8 kuer, 8 sauer/geiter (18 dyr) 4 hester, 11 kuer, 1 kalv, 17 sauer/geiter (33 dyr) 5 hester, 1 okse, 16 kuer, 2 kalver, 15 sauer, 3 griser (42 dyr)

Om navnet Ringerike (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Navnet er et oppkallingsnavn - etter landskapet

 

 
 

[hovedmeny Ringerike]


Kronologisk brukeroversikt

Før delingen?
Hans 1613,
Arne 1647,
Lars 1666,
Tjøstel Hansen 1666-1672,
Knut 1672-1698,
Anders Knutsen 1712-1741,
Tore Knutsen 1727-1743,
Ole Engebretsen 1732-1746/48,

[Bruk 1]
Peder Nilsen 1747-1773,
Hans Axelsen 1775-1787,
Kristoffer Olsen 1787-1804,
Ole Kristoffersen 1828-1836,
Iver Hansen 1843-1868,
Ole Gulbrandsen 1874-1878,
Petter Pedersen 1886-1888,
Karen R. Kristoffersdtr 1891-1907, enke,
Peder [Per] Pedersen 1908-1935 

[Bruk 2]
Arne Eriksen 1746-1784,
Paal Gulbrandsen 1776-1785,
Paal Andersen ?,
Gulbrand Jensen 1795-1820,
Axel Hansen 1820-1831,
Jens Gulbrandsen 1832-1843,
Gulbrand Jensen 1861,
Anne Zachariasdtr 1865, enke,
Ole Olsen 1875-1893,
Gustav Olsen 1900-1922 





 

 

Ringerike (1613 - )


Den første bruker som kjennes på Ringerike er Hans. Han nevnes i 1613 ifm. rettsaken som ble initiert av Sivert Aamodts klage på sitt dødsleie. Mer vet man ikke om ham.

Ifm. skattematrikkelen av 1647 nevnes " Arne Ringerike. Ko. Ma. eyger och byger, schylder 1 fiering maltt. Skatt = 1/2 dr. 1/2 mark". Det er vel rimelig å anta at Arne var oppsitteren på Ringerike. Arne er ellers et ubeskrevet blad.

Neste gang vi får navnet på noen brukere på Ringerike er ifm. manntallene 1663/64 og 1666. Da nevnes 2 oppsittere, Lars [Laurits] og Tjøstel [Tøstøll] - begge 50 år i 1666 - og deres sønner Børge Larsøn 6 år, Hans Tøstølson 10 år og Reyer Tøstølson 6 år. Dette samsvarer bra med et skifte på Ringerike 18.desember 1672 hvor den avdøde var Tjøstel Hansen c.1616-1671 gm. Augin Armandsdtr. Arvinger var Hans (kalles "vanvittig" i skiftet), Peder 12 år og Mari 13 år. Tjøstel Ringerike døde i januar 1671 ifølge Aker kirkebok

Det er vel ikke utenkelig at Reyer og Peder er varianter (eller feilskriving) av samme navn? Peder fra skiftet 1672 stemmer i all fall aldersmessig meget bra med Reyer fra manntallet 1666.

1672, 1675, 1677, 1680, 1687, 1688, 1692, 1695, 1696, 1698 nevnes en Knut Ringerike c.1634-ett.1695. Det er ved dåp av egne barn og som bevitner ifm. skifter. 1672 var han imidlertid selv arving og kalles "mandens fader" og hovedarving ved skiftet etter Erik Knudsen på Solberg i Sørkedalen. 1687 nevnes han ifm. et Aker-ting sammen med mange andre Akersbønder. Ved rettsaken om Heggeliskogen 1695 nevnes en Knut Ringerike, 60 år som var født på Toten [i Oppland] og hadde vært 34 år i Sørkedalen. Det må jo nesten være den samme Knut! Kanskje Knut giftet seg med enken etter Tjøstel Hansen Ringerike? Det var for øvrig en Knut blant oppsitterne på Solberg i 1666-manntallet. En Tjøstel Knutsen bodde på Pinslie 1732-1738. Han kan muligens være oppkalt etter Tjøstel Hansen Ringerike? En slik oppkalling kan f.eks. forklares med at Knut Ringerike ble gm. Tjøstel Hansens enke Augin Armandsdtr (i 1672) og at de fikk sønnen Tjøstel (korrekt oppkalt etter morens 1.ektemann) 2-4 år senere. Tjøstel Knutsen var født ca.1676 ifølge aldersangivelsen ved begravelsen. MEN, dette er naturligvis bare spekulasjon og foreløpig er ikke noen slik vielse funnet i Aker kirkebok... Se nedenfor (under Anders Knutsen) for en teori om Knut Ringerike som opphavsmann for slekten "Færden" på gården av samme navn på Ringerike i Buskerud. Knut Ringerike fikk ifølge Aker kirkebok barn i 1675, 1677, 1680, 1682 og 1688, men kirkeboken lister ikke barnas (eller morens) navn. Mulige barn av Knut Ringerike er;
  • Erik Knutsen før 1652-c.1672, Knud Ringerike kalles hans far ved skiftet etter Erik på Solberg 1672. Etterlot seg kun enken Mari Ellefsdtr. Aldersmessig må Knut Ringerike ha vært en ung far hvis alderen angitt 1695 (60 år) er korrekt
  • Tore Knutsen c.1667-1750, slektskap med Knut Ringerike ikke bevist, men farsnavnet og overtakelsen av gården antyder en sammenheng.
  • Tjøstel Knutsen c.1676-1738, slektskap med Knut Ringerike ikke bevist, men Knut kan ha kommet til Ringerike ved å gifte seg med enken etter Tjøstel Hansen Ringerike - Augin Armandsdtr - og Tjøstel passer da meget bra aldersmessig og i hht oppkallingsregler som Augins første sønn med sin nye ektemann Knut. Tjøstel Knutsen nevnes i 1730-årene til Pinslie
  • Anders Knutsen c.1680-1769, slektskap med Knut Ringerike ikke bevist, men det hevdes i boken om "Færden-familien" nevnt nedenfor at Anders var hans sønn

Tore [Torer] var oppsitter på Ringerike i 1711 ifølge skoskatten (en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig). Han hadde kone og 2 barn, samt en mor og hennes sønn (antageligvis Tores bror/halvbror) boende som en del av husholdet. I tillegg listes en navnløs husmann med hustru og (litt uklart) en kvinne som inderst hos husmannsfolket. Denne Torer [Tore] må være identisk med den Tore Knutsen [Tore Ringerike] c.1667-1750 som (foruten 1711) er nevnt  1727, 1729, 1740 og 1743. I den militære rullen for Aggerske LIF Compagnie fra 1727 nevnes Tore Knutsen, 61 år, som oppsitter på den ene delen av Ringerike. Det er rimelig å anta at Tore Knutsen var sønn av forrige bruker Knut Ringerike og halvbror av Anders Knutsen Ringerike (se under) og kanskje også Tjøstel Knutsen I 1743 døde kona Marte Pedersdtr (c.1662-1743, ukjent opphav) 81 gml. på Ringerike. Tore Knutsen selv døde 81 år gml. på Østern i Østre Bærum i 1750, hvilket er den samme plassen som hans angivelige svigersønn Ole Engebretsen da bodde på og drev. Tore og Marte hadde trolig en datter - Malene - men i tillegg viser skoskatten 1711 at de hadde minst 2 barn på det tidspunktet. I tillegg til Malene (se nedenfor) er det en mulighet for at den Margrete Toresdtr som døde 44 år gml på Aamodt i Sørkedalen 1741 var datter av dette ekteparet, men det er foreløpig bare en teori. Barn;

  • Malene Toresdtr c.1706-1743, som ble gm. Ole Engebretsen Tømte c.1706-1791. De overtok som brukere på Ringerike etter hennes foreldre. Se under. (men som nevnt ovenfor; det er ikke bekreftet at Malene Toresdtr faktisk var Tore Ringerikes datter).

1712, 1729, 1733, 1741 er en Anders Knutsen [Anders Ringerike] c.1690- nevnt ifm. barnedåp og skifter. Den mest informative kilden så langt er imidlertid den militære rullen for Aggerske LIF Compagnie fra 1727 hvor det står at Anders Knutsen, 36 år, var oppsitter på den ene delen av Ringerike. Det behøver strengt tatt ikke være samme person ved alle anledninger, men det er vel rimelig å anta at det var samme mann. Har ikke klart å identifisere noen kone eller barn.

Men Knut Ringerike og hans etterfølger (og mulige sønn) Anders Knutsen Ringerike har kanskje en forbindelse utenbygds;

Store norske leksikon nevner i en artikkel om slekten "Færden" - som har sitt navn fra gården Færden på Ringerike - at denne slektens første kjente medlem var en Knut Ringerike fra Sørkedalen. Knut Ringerikes sønn - Anders Knutsen f.ca.1680 kjøpte gården Bure (nå Burud) i Norderhov på Ringerike. Dennes sønnesønn Anders Olsen kjøpte Færden osv. Tore Vigerust har i sitt "Leksikon over slekter i Norge" på www.vigerust.net mye av den samme informasjonen om denne familien, men nevner også at Anders Knutsen levde fra ca.1680 til 1769. Vigerust oppgir kilden; "Sverre Sandberg: Ringeriksslekten Færden (1963)."

Anders Knutsen Buruds alder stemmer ikke helt overens med "vår" Anders Knutsen Ringerike. En nærmere undersøkelse er derfor nødvendig for å finne ut om dette var samme mann

Ole Engebretsen c.1706-1791 var på Ringerike minst 1732-1746 (ev.til 1748). Han var første gang gm. Malene Toresdtr c.1706-1743, trolig datter av forrige bruker, Tore Knutsen. Malene var 36 1/2 år da hun døde januar 1743. Ole Engebretsen var sønn av Engebret Mortensen Tømte. [Vær for øvrig oppmerksom på at det også fantes en annen - omtrent jevngammel - Ole Engebretsen i Sørkedalen, så langt funnet omtalt ved to anledninger; ved et skifte på Kjelsaas i Sørkedalen 1726 og ved et skifte på Stubberudskogen i Sørkedalen i 1728]. Ved skiftet etter Engebret Mortensen på Tømte i 1732 står det imidlertid at sønnen Ole bodde på Ringerike, og dermed må koblingen anses som klar. Etter at Malene døde 1743 ble Ole senere samme år gift på nytt (med Kirsti Hansdtr - se omtale lenger ned), og flyttet etter noen år til Østern i Østre Bærum. Ole Engebretsen og Malene Toresdtr fikk i hvert fall 5 barn, men hele 3 av barna døde i ung alder;

  • Peder Olsen c.1728-1806, konfirmert fra Ringerike 17 år gml. høsten 1745. Flyttet antagelig til Østern med faren og stemoren omkring 1748 og ble 1760/61 oppsitter på Dæli i Østre Bærum. På samme tid ble han gm. Kari Gulbrandsdtr c.1730-ett.1806. Kari var datter av Gulbrand Olsen og Mari Eriksdtr på Voksen-eie/Stubberud-eie i Sørkedalen. Hennes morfar var Erik Arnesen Pinslie. Ved skiftet etter konas mor Mari Eriksdtr på Voksen-eie 1765 så er det nevnt at Kari Gulbrandsdtr var gm. Peder Olsen. De fikk for øvrig eldstedatteren Malene allerede i 1756 - hele 4 år før de faktisk ble gift! Peder Olsen var 68 år ved skiftet etter faren på Østern i Østre Bærum 1795 og bodde da merkelig nok på Østern. Ved folketellingen 1801 var han sammen med kona Kari Gulbrandsdtr imidlertid tilbake på Dæli, men nå som livørefolk hos datteren Malene Pedersdtr og hennes 2.ektemann Anders Jensen. Var 84 år da han døde 1806 på Dæli. I Bærum bygdebok står det for øvrig at Peder Olsen og Kristoffer Arnesen (begge morsomt nok fra Sørkedalen) fikk bygsel på hver sin del av Dæli i 1770. Kristoffer Arnesen var sønnesønn av Erik Arnesen Pinslie og altså fetter av Peders kone, og i tillegg var han fetter med Peder gjennom sin mor Mari Engebretsdtr, søster av Peders far Ole Engebretsen. Slektskoblingene er imidlertid ikke slutt med det, da Peders stemor Kirsti Hansdtr var søster av Hans Hansen Dæli, far til Kristoffer Arnesens kone Kari Hansdtr. Peder Olsen og kona Kari opplevde for øvrig - som mange andre i samme distrikt - et forferdelig år i 1773. Da døde nemlig 4 av deres 5 barn i alderen 12 til 5 år..., kun eldstebarnet overlevde.
    • Malene Pedersdtr 1756-1827, født utenfor ekteskap på Østern. Malene var på Dæli da hun 1781 i Tanum kirke ble gm.1) Jens Kristoffersen c.1756-1787 [ukjent opphav] som ved vielsen bodde på Øverlands-eie i Østre Bærum. De fikk 4 barn hvorav 2 døde unge og 2 bodde med moren og stefaren på Østern i 1801. 4 år etter at første ektemann døde ble Malene gm.2) Anders Jensen 1762-1827 fra Butterud i Vestre Bærum. Malene og Anders fikk minst 5 barn (hvor 2 døde som små) og overtok som oppsitterer på den ene halvdelen av Dæli etter hennes far Engebret Olsen
    • Tore Pedersen 1761-1773, født og død på Dæli
    • Engebret Pedersen 1763-1773, født og død på Dæli
    • Marte Pedersdtr 1765-1773, født og død på Dæli
    • Erik Pedersen 1768-1773, født og død på Dæli
  • Ragnhild [Randi] Olsdtr 1733-før 1742, født på Ringerike, trolig død før 1742 da en søster med samme navn ble født
  • Engebret Olsen 1737-1741, født og død på Ringerike. Ble begravet samtidig med lillebroren Tore 31.mars 1741
  • Tore Olsen 1739-1741, født på Ringerike, hvor han også døde 1½ år gml. Ble begravet samtidig med storebroren Engebret 31.mars 1741
  • Ragnhild [Randi] Olsdtr 1742-før 1795, født på Ringerike. Trolig identisk med den Randi Olsdtr som ble konfirmert 1760 fra Nordby i Haslum kirke i Østre Bærum. Har foreløpig ikke annen informasjon om Ragnhild enn at hun ved skiftet etter faren på Østern i 1795 var død og etterlot seg en sønn - Ole Thomassen - som da bodde hos Ragnhilds halvbror Engebret Olsen på Østern. Oles far het Thomas Elisen? (litt uklart i skiftet). Har for øvrig ikke funnet den riktige Ole Thomassen i 1801-folketellingen

Ole Engebretsen ble 1743 gift på nytt i Haslum kirke i Østre Bærum. Bruden het Kirsti Hansdtr c.1716-1778, og var etter all sannsynlighet datter av Hans Knutsen Nordby i Østre Bærum (den eneste fornuftige kandidat i Bærum og dessuten fra nabolaget). Ekteparet ble på Ringerike til 1746 (ev.1748) da de flyttet til Østern i Østre Bærum. Det finnes dessverre ikke mye informasjon om familien i Bærum bygdebok, som fra siste halvdel av 1700-tallet generelt er mangelfull for gårdene i Sørkedalens grenseområder. Skiftene etter ektefellene på Østern i 1778 og 1795 gir imidlertid mye bra informasjon om barna; bla. ble sønnen Hans Olsen ble gm. Kristine Jakobsdtr Venner og yngstesønnen Lars Olsen med Kari Hansdtr, enken etter Kristoffer Arnesen Dæli og altså morens brorsdatter. Som nevnt ovenfor ifm. Peder Olsen fra Ole Engebretsens første ekteskap var Kristoffer Arnesen Ole Engebretsens nevø (sønn av Oles søster Mari og hennes ektemann Arne Eriksen Tømte/Ringerike)! Barna til Ole Engebretsen og Kirsti Hansdtr;

  • Kari [Karen Malene] Olsdtr 1744-, født på Ringerike. I kirkeboken står det Karen og deretter Malene på linjen under. Altså (i all fall delvis) oppkalt opp etter farens forrige kone - Malene Toresdtr. Trolig identisk med den Kari Olsdtr Østern som ble konfirmert 1760 i Haslum kirke. På Østern i 1776 ble Kari gm. Lars Arnesen 1748-1804 [sønn av Arne Jørgensen] fra Østerns nabogård Eik i Østre Bærum. Lars Arnesens far var for øvrig søskenbarn av en hel serie med sørkedøler! (se Strøm for forklaring). Lars og Kari overtok som oppsittere på den ene halvdelen av Eik etter hans foreldre og var leilendinger der så sent som ved folketellingen 1801.
  • Engebret Olsen 1746-1818, født på Ringerike. Var på Østern da han i 1777/78 ble forlovet/gm. Mari Gulliksdtr 1748-1793, datter av Gullik Kristensen fra Isi i Vestre Bærum. Mari døde allerede 1793 og det var skifte etter henne på Østern 1795. Engebret overtok som oppsitter på halve Østern etter faren Ole Engebretsen. Ved folketellingen 1801 var han enkemann på Østern med 4 hjemmeværende barn. Han døde 1818 og det var skifte etter ham 1818/19 på Østern;
    • Kirsti Engebretsdtr 1779-1846, født på Østern. På Østern også 1795 og 1801. Kirsti ble 1804 gm. Kristen Borgersen [Børgersen] 1772-1829, sønn av Borger [Børger] Gulbrandsen og Malene Olsdtr Østern, Kirstis tante. Kirsti og Kristen var altså søskenbarn (Kristen er omtalt lenger ned). De ble husmannsfolk på Østern-eie (plassnavn ukjent) og fikk 5 barn der. Ekteparet døde begge på Østern-eie, i hhv. 1829 og 1846.
    • Anne Malene Engebretsdtr 1780-, født på Østern. På Østern også 1795 og 1801. Ble 1802 gm. Kristen Larsen c.1773-, sønn av Lars Kristensen Aas i Østre Bærum. Kristen og Anne Malene overtok etter hvert som brukere på (halve) Aas etter Kristens foreldre.
    • Ingeborg Engebretsdtr 1783-, født på Østern. På Østern også 1795 og 1801. Ved skiftet etter faren 1818/19 er det oppgitt at hun var gm. smed Hans Hansen Ørakerplassen (må undersøkes nærmere for mer informasjon)
    • Ole Engebretsen 1786-1849, født på Østern. På Østern også 1795 og 1801. Ole ble forlovet 1812 og 1813 gm. Haakina Jakobsdtr c.1789-1868, datter av Jakob Tostensen fra den andre halvdelen av Østern! Ekteparet Ole og Haakina fikk hele 12 barn (hvorav 4 døde som små) og ble oppsittere på Østern slik deres foreldre også hadde vært ...
    • Gullik Engebretsen 1788-1788, født og død på Østern
  • Malene Olsdtr 1748-før 1778, født på Østern og konfirmert fra samme plass 1763. Malene ble 1770 gm. Borger [Børger] Gulbrandsen [ukjent opphav]. Mangler en del informasjon om denne familien, men skiftet etter Malenes foreldre på Østern 1778 og 1795 gir en del opplysninger. Malene var død allerede før 1778 og i 1795 var sønnen Ole Borgersen 27 år og på Fossum-eie, Kristen 25 år og hos Lars Eik, Engebret var 22 år og på Bogstad, Hans var 20 år og hos Lars Eik slik som broren Kristen
    • Ole Borgersen 1770-1833, var 1795 på Fossum-eie. Da var han allerede gm. Marte Olsdtr 1771-1811, datter av Ole Knutsen og Mari Gulbrandsdtr fra Kraaka u/Fossum (skiftet etter Ole på Kraaka 1812 viste at datteren var død, men hadde vært gm. Ole Borgersen Kraaka og hadde 3 barn i live). Ole Knutsen og Mari Gulbrandsdtr var fra Sørkedalen og er nærmere omtalt under Slaktern og Kjelsaas. Faktisk - siden Kari var datter av Gulbrand Eriksen og Marte Eriksdtr nedre Lyse - så betyr det at hun var søskenbarn av f.eks. Kristoffer Arnesen Dæli. Ekteparet Ole Borgersen og Marte Olsdtr var 1801 på Fossum bruk (verk) men ble altså kort tid etter brukere på Kraaka u/Fossum (på vestsiden av Bogstad-vannet), en plass hvor mange med tilknytning til Sørkedalen var brukere opp gjennom årene. Etter at Marte døde 1811, ble Ole Borgersen i 1812 gm. Kari Larsdtr c.1789-1848, datter av Lars Kristensen Aas i Østre Bærum. Altså en søster av Kristen Larsen gm. Malene Engebretsdtr nevnt ovenfor. Som ikke det var nok ble Kari Larsdtr som enke i 1834 gm. 2) med Nils Arnesen c.1812-ett.1875, sønn av Arne Jonsen Braaten - senere Solberg - i Sørkedalen. Nils giftet seg i sin tur for 2.gang i 1849 med Anne Pedersdtr 1825-ett.1900, datter av Peder Andersen Aamodt nordre i Sørkedalen og fikk minst 6 barn med henne. De var brukere på Kraaka minst 1865-1875. Nevner dette fordi det viser hvor sammenviklet koblingene etter hvert ble..
    • Kristen Borgersen 1772-1829, var 1795 og 1804 på Eik, 1801 dagarbeider på Østern. Kristen ble 1804 gm. sitt søskenbarn Kirsti Engebretsdtr 1779-1846, datter av Engebret Olsen Østern. Kristen og Kirsti ble husmannsfolk på Østern-eie (plassnavn ukjent) og fikk 5 barn der. Ekteparet døde begge på Østern-eie, i hhv. 1829 og 1846.
    • Engebret Borgersen 1774-1774
    • Engebret Borgersen 1775-1844, var 1795-1802 hos Lars Arnesen og morens søster Kari Olsdtr på Eik (se omtale av Kari Olsdtr ovenfor). Ble 1802 gm. Marte Olsdtr c.1776-1838 fra Vestre Bærum [ukjent opphav]. Engebret og Marte overtok som brukere på denne delen av Eik etter hans tante og hennes mann. De fikk minst 6 barn.
    • Hans Borgersen 1777-ett.1842. Var 1795-1801 på Bogstad, hvor han sikkert traff sin tilkommende kone, Anne Jonsdtr 1778-ett.1842, som jobbet samme sted. Hun var datter av Arne Jonsen Braaten - senere Solberg - i Sørkedalen. Ekteparet Hans og Anne kom tidlig til Øvre Kirkeby i Maridalen i Vestre Aker hvor de var brukere så sent som 1842. De fikk minst 4 barn, hvorav datteren Malene m/familie overtok som brukere der etter dem.
  • Hans Olsen 1750-1750, født og død på Østern
  • Hans Olsen 1751-ett.1801, bodde på Østern da han i 1774 ble gm. enken Kristine Jakobsdtr Venner 1736-1795, datter av Jakob Kristensen Haslum, senere Stubberud og Holmen-eie i Vestre Aker, og enke etter Anders Gudmundsen Venner. Kristine og Hans var brukere på den ene delen av Venner fra 1773-1795. Etter at Kristine døde ble Hans snart erstattet (frivillig?) som bruker på Venner av Kristines sønn fra ekteskapet med Anders Gudmundsen - Jakob Andersen. I 1800 giftet Hans Olsen Venner seg på nytt. Bruden var enken Marte Andersdtr Aamodt, det vil trolig si Marte Andersdtr 1759-ett.1801, datter av Anders Svendsen Dølebraaten og enke etter Lars Toresen (men det er vanskelig å få bekreftet at dette er den riktige Marte). Hans Olsen og Marte Andersdtr var ved folketellingen 1801 husmannsfolk på Voksen-eie i Sørkedalen (ukjent plass). Hva som skjedde deretter er så langt ikke funnet. Med Kristine Jakobsdtr hadde Hans Olsen datteren;
    • Anne Hansdtr 1776-1827, født på Venner. Bodde også på Venner ved vielsen 1793 med Gulbrand Paalsen 1763-c.1808, sønn av Paal Gulbrandsen Ringerike i Sørkedalen. Paal og Anne ble brukere på Øvre Lyse og er nærmere omtalt der. Som enken ble Anne Hansdtr 1809 gift på nytt med Nils Olsen 1789-1854, sønn av Ole Eriksen og Kirsti Gulbrandsdtr fra Gran u/Aamodt. Anne og Nils var på Lyse til minst 1818, men flyttet deretter til Fossum-eie i Østre Bærum hvor begge døde, hhv. 1827 og 1854.
  • Ingeborg Olsdtr 1756-, født på Østern, ved skiftet etter faren 1795 så nevnes det at hun vat gm. Torkel Hansen (mangler ytterligere informasjon).
  • Lars Olsen 1759-1850, født på Østern. Var ved skiftet 1795 etter faren 35 år og bosatt på på Holen i Aker sogn (Holen i Sørkedalen?). Det virker merkelig da han fra Dæli i 1786 ble gm. Kari Hansdtr Dæli. Hun kalles i den anledning "pige" (dvs. ikke tidligere gift) i kirkeboken, mens Bærum bygdebok sier dette var enken Kari Hansdtr - tidligere gm. Kristoffer Arnesen Dæli. Enkestatusen bekreftes av skiftet etter Kari Hansdtr på Dæli 1801, hvor det fremgår at Kari tidligere hadde vært gm. Kristoffer Arnesen, mens nåværende ektemann (enkemann) var Lars Olsen. Ved folketellingen 1801 var Lars Olsen oppsitter og enkemann på den ene delen av Dæli. Året etter (1802) giftet han seg på nytt, nå med Mari Larsdtr c.1776-1845, datter av Lars Helgesen fra Skotta i Østre Bærum. Lars og Mari fortsatte som oppsittere på den ene halvdelen av Dæli fram til de døde i hhv. 1850 og 1845. De hadde 7 barn.

Fra 1746-1748 er det på nytt mulig å identifisere to leilendingsfamilier på Ringerike. Se bruk 1 og bruk 2 nedenfor

[Bruk 1]

Det ble den unge Peder Nilsen c.1726-1773 og enken Marte Nilsdtr c.1695-1775 som overtok på den ene delen av Ringerike. Peder var sønn av Nils Rejersen Langlia og Marte datter av Nils Gjerdsen Brenna. Ekteparet Peder og Mari ble lenge på Ringerike, og nevnes bl.a. som leilendinger ved manntallet 1762. Ved Aggerske Lif Compagnies ruller fra 1749 og 1756 er Peder Nilsen Ringerige listet. Han var da hhv. 26 år, gift og med 1 års tjenestetid og 33 år, gift, og med 8 års tjenestetid. Det spesielle med Peder Nilsen og Marte Nilsdtr var aldersforskjellen. Han var, ut i fra et slags snitt av aldersangivelser ved konfirmasjonen 1746 (19 år), mannskapsrullene 1749 (26 år),- 1756 (33 år) og begravelsen 1773 (43 år), temmelig ung (kanskje bare omkring 20 år) ved forlovelsen/vielsen 1746/47, mens Marte derimot var enke og drøyt 50 år. Flere av hennes barn fra 1.ekteskap var faktisk eldre enn Peder! Martes 1.ektemann var Iver Pedersen Kjelsaas som døde i den samme drukningsulykken våren 1745 som tok livet av bl.a. Zacharias Andersen Grøttum. Kjelsaas ble 1746-47 overtatt av Marte Nilsdtrs eldste sønn Peder Iversen. Hvordan (eller hvorfor) den unge Peder og enken Marte kunne overta den ene halvdelen av Ringerike er et spørsmål i seg selv; Hva var tilknytningen? - eller var det kanskje penger med i bildet? Marte var for øvrig søster av blant andre Ole Nilsen Brenna og Gulbrand Nilsen Lyse og kom slik sett fra en av de "tydelige" familiene i dalen (om de også var relativt velstående er ikke så lett å avgjøre).

Peder Nilsen døde 1773 og Marte Nilsdtr 1775. Ekteskapet var naturligvis barnløst. Det er ved skiftet etter Peder på Ringerike 1774 det kommer frem at han var sønn av Nils Rejersen (på det tidspunkt gm. enken etter Ole Gulbrandsen Gran, Dorte Mikkelsdtr ) og bror av Ole Nilsen Lyse (hvor faren og stemoren bodde). Anne Nilsdtr gm. Kristoffer Siversen (Syversen) Aarnes var en annen av hans søsken. Dette er et eksempel på at registerkortene Riksarkivet har utarbeidet for skiftene, ikke alltid inneholder all relevant informasjon om arvingene og deres bosted. Registerkortet inneholder i dette tilfellet kun navnene til søsknene til Peder (ikke deres bosted) og mangler også opplysningene om faren og stemoren, samt andre personer som nevnes i skiftet. 

De neste brukerne ser ut til å ha vært Hans Axelsen 1752-1787 og Maria Arnesdtr 1751-1801. De ble gift 1774 (forlovet 1773) og nevnes til Ringerike første gang i 1775. Hans var sønn av Axel Hansen Venner og Dorte Pedersdtr (fra øvre Lyse) og født på Voksen-eie, trolig Vassbakken hvor familien bodde 1747-1756. Maria var yngst av Arne Eriksens og Mari Engebretsdtrs 13 barn. Foreldrene var først på Tømte og deretter - fra 1746 - leilendinger på den andre Ringerike-gården. Hans Axelsen døde på Ringerike på nyåret 1787, bare 34 år gml. Skiftet etter Axel ble holdt samme sted mai 1787. Hans og Maria hadde iallfall følgende barn (hvis det var flere var uansett kun 3 i live ved skiftet etter Hans i 1787 og 2 i live ved skiftet etter Maria 1801);

  • Axel Hansen 1775-1776, født på Ringerike våren 1775 og død samme plass 3/4 år gml. januar 1776. Oppkalt etter farfaren Axel Hansen
  • Axel Hansen 1776-1831, født i "Sørkedalen". Konfirmert fra Ringerike 15 1/2 år gml våren 1792. Nevnt til Ringerike ved skiftet etter faren 1787. Bodde ved folketellingen 1801 fortsatt hjemme hos foreldrene. Axel ble 1820 gm. Mari Jensdtr 1775-før 1831, enke etter brukeren på den "andre delen" av Ringerike - Gulbrand Jensen. Mari var datter av Jens Gulbrandsen fra Vestre Hullet u/Aamodt. Axel og Mari vil bli omtalt nærmere under den andre delen av Ringerike
  • Arne Hansen 1778-1779, født på Ringerike høsten 1778, hvor han også døde 1/2 år gml. våren 1779. Oppkalt etter morfaren Arne Eriksen
  • Marie Hansdtr c.1781-, var 6 år ved skiftet etter faren på Ringerike 1787. Marie [også kalt Maren/Mari] ble konfirmert fra Ringerike 16 år gml. høsten 1796. Var 20 år ved skiftet etter moren på Ringerike 1801 og også bosatt på Ringerike (hos moren og stefaren) ved folketellingen 1801. Ellers ukjent
  • Anne Hansdtr 1785-før 1801, født på Ringerike. Anne var 2 år ved skiftet etter faren på Ringerike 1787, men nevnes ikke ved skiftet etter moren 1801 (eller ved folketellingen samme år). Må derfor antas å være død før 1801.

Enken Maria Arnesdtr ble deretter - dvs. i 1787, samme år som hennes første ektemann døde - gift på nytt med ungkaren Kristoffer Olsen. Kristoffer Olsen 1758-c.1833 og Maria Arnesdtr var leilendinger på denne delen av Ringerike fra 1787 til Maria døde i 1801. De nevnes bl.a. som oppsittere på Ringerike ved folketellingen 1801. Kristoffer var trolig sønn av Ole Olsen og Berte Arnesdtr fra Fyllingen (Sandungen fra 1762). Kristoffer og Maria fikk trolig kun et barn;

  • Brynild [Brynnel] Kristoffersen 1788-1856, født på Ringerike, hvor han også bodde ved folketellingen 1801 og ved skiftet etter moren samme sted og år. Denne Brynild er trolig identisk med "løskaren" Brynnel som omtales i Holtvedts "Sørkedalshistorier" og som bl.a. deltok i svenskekrigene rundt 1810. Brynild Kristoffersen fra Ringerike ble ganske riktig aldri gift og var som godt voksen inderst og daglønner i 1830- og 40-årene på hjemplassen Ringerike og senere også på Aarnes og Skuggen. Dødsår i hht. FSW (mormonernes web-sider) og må derfor bekreftes 

Etter at Maria Arnesdtr døde 50 år gml. i 1801 (skifte samme år på Ringerike, hvor arvingene var de 2 gjenlevende barna fra 1.ekteskap og sønnen fra 2.ekteskap), ble enkemannen Kristoffer Olsen kort tid etter gift med Anne Halvorsdtr 1774-1831. Anne var datter av Halvor Kristensen Solberg og var 1801 fosterdatter hos Peder Olsen på Pinslie. Foreldrene bodde da på Fossum-eie i Østre Bærum. Anne var også på Pinslie da hun ble konfirmert i 1790. Kristoffer og Anne fikk minst 5 barn, men de 2 eldste døde som små og ett var dødfødt. Pga. stor aldersforskjell mellom 2 av barna (født hhv. c.1806 og 1812) så kan de ha hatt flere barn. Det var skifte etter "livørekone" Anne Halvorsdtr på Ringerike i 1831. Enkemann var Kristoffer og arvingene deres 2 gjenlevende barn;

  • Halvor Kristoffersen 1803-1803, hjemmedøpt, døde bare 8 dager gml. på Ringerike juni 1803
  • Hans Kristoffersen 1804-1804, døde bare én dag gml. på Ringerike i august 1804
  • Ole Kristoffersen 1806-1870, født på Ringerike. Ole ble neste bruker på plassen. Han var oppsitter på den denne delen av Ringerike ved husmannstellingen 1828, og var ellers leilending på Ringerike 1832, 1834 og 1836. Ole ble 1827 gm. Marte Nilsdtr 1800-, trolig identisk med Nils Eriksens datter fra Bakk u/Bogstad (ikke verifisert). Se nærmere omtale av ekteparet nedenfor
  • [dødfødt pikebarn] 1812-1812, "Christopher Olsen Ringeriges dødfødte pigebarn" står det i kirkeboken ifm begravelsen feb.|812
  • Hans Kristoffersen 1814-1900, født på Ringerike. Hans ble 1838 gm. Dorte Arnesdtr 1816-1878, trolig datter av Arne Ellingsen fra Åsa i Norderhov (Norderhov bekreftet, men Åsa og foreldreangivelsen må sjekkes nærmere). De var husmannsfolk på Holen u/Voksen i perioden 1843-1850, men flyttet deretter (før 1855) til Ødegaarden u/Voksen, hvor de ble livet ut.

Ole Kristoffersen 1806-1870 ble altså neste bruker. Han ble 1827 i Aker gm. Marte Nilsdtr 1800-. Da Oles mor kalles livørekone ved skiftet 1831 drev han sikkert gården allerede da. Ole og Marte bodde også på Ringerike da datteren Anne Marie ble døpt 1829 (født des.1828). Marte var trolig datter av Nils Eriksen og Marte Larsdtr og født på Bogstad-eie i 1800 (familien bodde etter alt og dømme på Bakk). Martes mor, Marte Larsdtr, var fra Hadeland i Sørkedalen. At "denne" Marte Nilsdtr gm. Ole Kristoffersen Ringerike var deres datter støttes av at en Marte Larsdtr i 1832, 1834 og 1843 var inderst/legdekone på Strømsbraaten og 1836 på Ringerike. På Strømsbraaten bodde Nils Eriksen og Marte Larsdtrs datter Maria m/familie og på Ringerike altså datteren Marte m/familie. Marte og Ole var leilendinger på Ringerike ved manntallene 1832, 1834 og 1836. I 1843 var de av en eller annen grunn blitt husmannsfolk på Ødegaarden u/Voksen. Altså etter alt og dømme en nedgang i status/livberging. Ole Kristoffersen var 1861 og 1865 enkemann og inderst på Ringerike, og det var han også da han 1870 døde på Melum u/Voksen. Årsaken til at de forlot Ringerike til fordel for den mer marginale husmannsplassen Ødegaarden er ukjent. Datteren Anne Marie Olsdtr (f.1828) er for øvrig sannsynligvis identisk med den Anne Marie Olsdtr som 1861 og 1865 var gm. Lars Olsen fra Asker og bodde på husmannsplassen Bjerke u/Voksen.

  • Anne Marie Olsdtr 1828-, født på Ringerike og konfirmert i Aker 1843. Bodde ved manntallene 1832, 1834 og 1836 hos foreldrene på Ringerike og 1843 på Ødegaarden hvor de da var flyttet. Var også på Ødegaarden 1842 i hht. skoleprotokollen. Anne Marie bodde på Fossum i Østre Bærum da hun 1857 ble gm. Lars Olsen 1825-, sønn av Ole Hansen fra Grav-eie i Østre Bærum. De bodde først på Grav-eie før de flyttet til Bjerke u/Voksen hvor de også er nærmere omtalt
  • [Johannes Olsen] 1830-1831?, meget usikker informasjon. Opplysningene om Johannes er funnet på FSW (mormonernes web-sider) men bekreftes ikke av f.eks. Skoglys dåpsavskrifter på Digitalarkivet
  • Mari Olsdtr 1833-, født på Ringerike. Bodde ved manntallene 1834 og 1836 hos foreldrene på Ringerike og 1843 på Ødegaarden hvor de da var flyttet. Var også på Ødegaarden 1842 og 1846 i hht. skoleprotokollen. Ikke i Sørkedalen 1861 eller 1865. Ellers ukjent
  • Ole Olsen 1835-1835?, usikker informasjon. Opplysningene om Ole er funnet på FSW (mormonernes web-sider). I tilfelle trolig død før manntallet 1836 da han ikke nevnes (heller ikke nevnt v/manntallet 1843)
  • Kristine Olsdtr 1841-1842?, usikker informasjon. Opplysningene om Kristine er funnet på FSW (mormonernes web-sider). I tilfelle trolig død før manntallet 1843 hvor hun ikke nevnes

De som overtok som leilendinger på denne delen av Ringeriket var Iver Hansen 1808-1878 og Inger Jakobsdtr 1809-1868. Iver var sønn av Maria Kristensdtr (faren ukjent) fra nordre Røa, men vokste opp på Tangen da moren omkring 1811 giftet seg med enkemannen Nils Tollefsen Tangen. Iver hadde minst 6 halvsøsken i tillegg til stefarens eldste datter Kristine, som Nils Tollefsen hadde med sin 1.kone. Her er det nemlig en forbindelse; Kristine Nilsdtr ble gm. Haagen Jakobsen fra Østern i Ø.Bærum og de overtok som leilendinger på Tangen etter Nils Tollefsen. Iver Hansen ble så i 1836 gm. Inger Jakobsdtr, søster av samme Haagen Jakobsen Østern. Iver og Inger var leilendinger på Ringerike fra 1843 (eller tidligere) til Inger døde 1868. Iver levde deretter sine siste år som inderst på Bakk i Sørkedalen, der han også døde i 1878. Det var eldstedatteren Anne Marie Iversdtr og hennes ektemann Thorvald Fredriksen som fra ca.1870 var husmannsfolk på Bakk. Av Iver og Ingers øvrige barn (minst 7) så ble sønnen Jakob Iversen gm. Elmine M. Holmsdtr, datter av Holm Olsen fra nordre Lyse. De var inderster på Ringerike i 1870 og husmannsfolk på Holen u/Voksen i 1875.

De neste brukerne var Ole Gulbrandsen c.1843- og Marte Tobiasdtr c.1843 fra Jevnaker på Hadeland. De kom fra Jevnaker til Aker omkring 1867/68 og var leilendinger på Ringerike minst 1874-1878 (ev. lenger). Kjenner ikke nærmere detaljer angående deres opphav eller hvor de ble av etter oppholdet på Ringerike.

I 1888 døde leilending Petter Pedersen på Ringerike. Han ble bare 47 år. Petter (eller Peter som han også blir kalt i kildene) var gm. Karen Regine Kristoffersdtr. Petter var sønn av Peder Nilsen fra Stubberud-eie og Karen av Kristoffer Rolfsen fra Østre Hullet. De hadde 1870-1882 vært husmannsfolk på Melum u/Voksen. Etter at Petter døde drev Karen Regine (også kalt Gina) plassen videre som enke. Hun nevnes som bruker både i 1891 og 1900. 1917 og 1922 bodde hun også på plassen men da var den drevet av sønnen og hans kone.

Peder [Per] Pedersen f.1873-, sønn av de forrige brukerne og gm. Ingeborg Andreasdtr f.1875- (datter av Andreas Pedersen Tangen), ble altså de neste brukerne. De nevnes som leilendinger på Ringerike både 1917 og 1922. 

[Bruk 2]

De første brukerne på denne delen av Ringerike etter at det på nytt ble 2 bruk omkring 1746, ble ekteparet Arne Eriksen c.1706-1784 og Mari Engebretsdtr c.1709-1772. Arne var sønn av Erik Arnesen Pinslie og Mari datter av Engebret Mortensen Tømte. Arne og Mari hadde 1732-1744 vært brukere på Tømte før de altså fra 1746 kom til Ringerike. Der ble de livet ut. Arne Eriksen og Mari Engebretsdtr hadde mange barn, hvorav påfallende mange døde mens de var i 20-årene ...

  • Erik Arnesen c.1729-1751, "Erich. Arne Ericksen Ringeriges søn i Sørkedalen, 22 aar" står det i Aker kirkebok ifm. begravelsen oktober 1751. Navnet antyder at han var den førstefødte sønnen (oppkalt etter farfar Erik Arnesen Pinslie). Erik Arnesen Ringerike ble konfirmert våren 1748 (alder ikke oppgitt)
  • Engebret Arnesen c.1731-1742, død på Tømte 11 år gml. i 1742. Ifm. begravelsen er aldersangivelsen litt uklar. Det er derfor en svak mulighet for at han døde bare drøyt 1 år gml. Han må da i tilfelle ha vært tvilling med Mari som døde 6 uker gml. høsten 1741. I og med at han var oppkalt etter morfaren Engebret Mortensen Tømte er det sannsynlig at han var nest eldste sønn. 
  • Kari Arnesdtr 1733-før 1772, født på Tømte. Nevnt 1755 - Karen Arnesdtr Ringerike - sammen med søsteren Ragnhild som fadder i barnedåp på Huseby-eie i Vestre Aker. Død før 1772 da hun ikke nevnes ved skiftet etter moren (og heller ikke v/skiftet etter faren 1784). Oppkalt etter farmoren Kari Torbjørnsdtr Pinslie.
  • Ragnhild Arnesdtr 1735-1795, født på Tømte. Konfirmert 17 år gml. fra Ringerike 2.nyttårsdag 1752. Der bodde hun også 1755 (fadder i barnedåp) og ved vielsen 1758 med Kristoffer Jensen c.1730- (ukjent opphav). Ekteparet var 1759 på Ringerike, ved manntallet 1762 på Pipenhus og fra 1765-1795 på ett av brukene på Solberg nordre. Ragnhild ble oppkalt etter mormoren Ragnhild [Randi] Olsdtr Tømte
  • Kristoffer Arnesen 1736-c.1785, født i Aker 1736 ifølge FSW (mormonernes web-sider) og konfirmert fra Ringerike 17 år gml. våren 1755 ifølge Aker kirkebok (samtidig med søsteren Ingeborg). Var 1759-60 soldat i Aggerske Lif Compagnie, 23 år, gms (gaardsmandsøn) og bosatt "i Districtet hos foreldrene paa gaarden Ringeriget". Kristoffer ble 1760 gm. Kari Hansdtr c.1737-1800 i Haslum kirke i Østre Bæum. Karis opphav er foreløpig ukjent. Kristoffer og Kari kom til Dæli i Østre Bærum og var der allerede fra 1761 og helt til Kristoffer døde c.1785. Skifte på Dæli 1786. Ved skiftene etter foreldrene på Ringerike 1772 og 1784 står Kristoffer Arnesen ved begge anledninger oppført som "boende" på Dæli i Østre Bærum. Etter Kristoffers død giftet enken Kari seg 1786 med den 22 år yngre Lars Olsen 1759-1850. Lars Olsen var sønn av Ole Engebretsen Østern i Østre Bærum. Siden Ole Engebretsen var sønn av Engebret Mortensen Tømte i Sørkedalen, betyr det at Lars Olsen var fetter av Kristoffer Arnesen. Av Kristoffer og Karis 9 barn (4 døde som små) ble Mari Kristoffersdtr 1769-1800 gm. Tosten Andersen; Gjennom datteren Berte Tostensdtr som ble gm. Isak Andersen fra Nordre Aamodt i Sørkedalen har de mange etterkommere. Kristoffer og Karis datter Anne Kristoffersdtr c.1771-ett.1813 ble gm. enkemannen Aasmund Andersen Slaktern, mens datteren Aleth (Alles) Kristoffersdtr 1778-1849 i 1802 ble gm. Arne Hansen. De bodde på Østern-eie i Østre Bærum.
  • Ingeborg Arnesdtr 1738-1779, født på Tømte. Konfirmert fra Ringerike 16 år gml. våren 1755. Ringerike også ved vielsen 1761 med Kristen Gulbrandsen c.1738-ett.1784 fra Fossum i Østre Bærum. Kristen var sønn av Gulbrand Mikkelsen Fossum-eie (død på Oset u/Fossum 1752). Farfaren var Mikkel Fossum, leilending på selv Fossum i første halvdel av 1700-tallet. Kristen Gulbrandsen og Ingeborg Arnesdtr var 1762 inderster på Ringerike da eldstesønnen ble født. Allerede året etter kom de imidlertid til Pipenhus i Sørkedalen, hvor de var fram til 1766. På Aamodt-plassen Pipenhus mistet de sine 3 eldste barn. Familien og barna er for øvrig omtalt nærmere under Pipenhus. De flyttet deretter til Fossum-eie hvor de var fra 1767 til Ingeborg døde i 1779. Skiftet etter Ingeborg ble holdt på Fossum-plassen "Kalbakken" i 1779. Ved skiftet etter faren Arne Eriksen på Ringerike 1784 står det ganske riktig at Ingeborg var død. Hennes 2 gjenlevende barn overtok arvedelen. Enkemannen Kristen Gulbrandsen ser ut til å ha flyttet tilbake til Aamodt i Sørkedalen etter Ingeborgs død (fra 1780). 
  • Jens Arnesen 1740-1784, født på Tømte. Konfirmert 18 år gml. fra Ringerike våren 1759. Jens var 1759-60 soldat i "Aggerske Lif Compagnie", han var 18 år, gms (gaardsmandsøn) og med kommentaren "i Districtet hos foreldrene paa gaarden Ringeriget". Også 1762-1765 hos foreldrene på Ringerike. Ble 1766 forlovet (viet 1767) med Kirsti Gulbrandsdtr c.1740-1819 (ukjent opphav). Ekteparet bodde 1766-1769 på Ringerike før de fra 1775 nevnes til Østre Hullet. Der var de til Jens døde i 1784. Kona giftet seg deretter i 1785 med den 15-år yngre enkemannen Kristoffer Mortensen 1756-1817 (sønn av Morten Zachariassen Grøttum) som dermed overtok som oppsitter på Østre Hullet..  
  • Mari Arnesdtr 1741-1741, "Mari. Arne Eriksens barn fra Sørkedalen 6 uger" står det i Aker kirkebok ifm. begravelsen november 1741
  • Marte Arnesdtr 1743-1766, født på Tømte. Konfirmert 16 år gml. fra Ringerike våren 1759. Bodde hos foreldrene på Ringerike ved manntallet 1762. Var også på Ringerike da hun 1764 ble gm. Nils Pedersen 1739-ett.1801, sønn av  Peder Jørgensen Pinslie. Marte døde allerede forsommeren 1766 på Pinslie. Har ikke registrert noe barn fra dette ekteskapet.
  • Anne Arnesdtr 1744-1767, født i "Sørkedalen" (ikke nærmere spesifisert). Konfirmert 16 år gml. fra Ringerike våren 1761. Bodde hos foreldrene på Ringerike ved manntallet 1762 da hun 1764 ble gm. Halvor Kristensen 1735-1807, sønn av Kristen Halvorsen på Solberg nordre. Høsten 1765 fikk de sønnen Kristen på Solberg. Anne døde imidlertid bare 24 år gml. våren 1767. Ved skiftet etter henne på Nordre Solberg samme år, var det ingen barn som var i live. Arven ble isteden delt mellom hennes far Arne Eriksen og 2 av mannens søstre - Gunnhild- og Ellen Kristensdøtre. Hvorfor ikke Annes egne søsken arvet virker jo merkelig ...
  • Malene Arnesdtr 1746-1801, født på Ringerike. Var ved manntallet 1762 "pige" hos søsteren Ragnhild og hennes ektemann på Pipenhus. Konfirmert 16 1/4 år gml. fra Ringerike våren 1763. Var også på Ringerike da hun 1771 ble gm. Hans Nilsen 1745-ett.1801, sønn av Nils Isaksen Hadeland og Tømte. 1772 nevnes det unge ekteparet både til Solberg (hvor Hans' mor Kirsti Hansdtr og stefaren da bodde) samt til Tangen. Fra 1776 ser det ut som de ble brukere på Ringerike-plassen Bjelkerud, hvor de også er nærmere omtalt. De var på Bjelkerud til minst 1793. Ved folketellingen 1801 var de på Nordmarksplassen Langlia
  • Aase Arnesdtr 1749-1764, født på Ringerike og død samme sted 16 år gml. april 1764. Konfirmert fra Ringerike 15 år gml. våren 1764 ("efter paaske"). Hun må altså ha dødd kort tid etter konfirmasjonen.. Bodde ellers hos foreldrene på Ringerike ved manntallet 1762
  • Maria Arnesdtr 1751-1801, født på Ringerike, hvor hun også bodde v/konfirmasjonen våren 1766 (15 1/2 år gml.) og ved forlovelsen/vielsen 1773/1774. Maria ble gm. Hans Axelsen 1752-1787, sønn av Axel Hansen Venner (tidligere Vasbakken u/Voksen). Hans og Maria bodde på Ringerike. De overtok trolig som leilendinger på den andre delen av Ringerike etter at brukeren der - Peder Nilsen - døde 1773 (skifte 1774).

Mari Engebretsdtr døde 1772 på Ringerike. I den forbindelse overlot trolig enkemannen Arne Eriksen (død 1784 på Ringerike) gården til sin nevø Paal Gulbrandsen Tangen 1733-1785, sønn av Gulbrand Eriksen Tangen. Paal var gm. Anne Nilsdtr 1742-1812, datter av Nils Isaksen Hadeland -> Tømte. Paal og Anne hadde fra de ble gift 1763 vært på Tangen, fra c.1766 etter alt og dømme som leilendinger på Nordre Tangen. De var på Tangen så sent som 1773 og er nevnt til Ringerike fra 1776. De ble på Ringerike til Paal døde 1785. Paal Gulbrandsen og Anne Nilsdtr hadde følgende barn..

  • Gulbrand Paalsen 1764-1809, født på Tangen. Konfirmert fra Ringerike 16 år gml. våren 1781. Ble 1793 gm. Anne Hansdtr 1776-1827, datter av Hans Olsen og Kristine Jakobsdtr Venner. Gulbrand og Anne ble fra c.1796 brukere på øvre Lyse og nevnes bl.a. som oppsittere der ved folketellingen 1801.
  • Berte Paalsdtr 1766-, født på Tangen og konfirmert fra Ringerike 15 år gml. våren 1781. Ellers ukjent
  • Mari Paalsdtr 1769-før 1832, født på Tangen. Konfirmert fra Ringerike 15 1/2 år gml. våren 1784, hvor hun også bodde ved forlovelsen m/Axel Abrahamsen Venner i 1791. De ble gift 1792. De kom til Venner søndre, hvor de blant annet var leilendinger ved folketellingen 1801.
  • Kari Paalsdtr 1771-1772, født og død på Tangen
  • Kirsti Paalsdtr 1773-, født på Tangen, men bodde på Ringerike høsten 1787 da hun ble konfirmert 15 år gml. 10 år senere - i 1797 - får hun en datter - Anne - født utenfor ekteskap på Ringerike. Hun oppga Lars Jensen (ukjent) som far til barnet. Har ikke funnet Kirsti i 1801-folketellingen 
  • Nils Paalsen 1776-, født på Ringerike hvor han også bodde v/konfirmasjonen 1792 (16 år). Ved folketellingen 1801 var han 25 år og dagarbeider og bodde sammen med moren som da var inderst på Ringerike. Nils Paalsen ble 1811 gm. Anne Engebretsdtr 1775-, datter av Engebret Mortensen Tangen. Deres videre liv er lite kjent, men de var iallfall på Bogstad-eie da sønnen Paal Nilsen ble født i 1816. Samme Paal ble konfirmert fra Bogstad-eie 1831 og er trolig (men ikke verifisert) identisk med den Paal Nilsen som 1847 ble gm. Marte Karine Gulbrandsdtr c.1825-, og som 1848-1858 var på Fossum-eie og 1865 på Voksen mølle som forpakter
  • Aase Paalsdtr 1779-, født på Ringerike. Også konfirmert fra Ringerike som 16-åring høsten 1794.
  • Isak Paalsen 1781-1782, født og død på Ringerike
  • Kari Paalsdtr 1783-, født på Ringerike. Ellers ukjent.

Anne Nilsdtr blir etter ektemannens død gm.2) ungkaren Paal Andersen c.1759-. Det skjedde 1786. Paal Andersen var trolig fra Fyllingen i Nordmarka (sønn av Anders Olsen og Berte Andersdtr). Det ser ut til å ha vært "noe" spesielt med dette ekteskapet, i hvert fall var Anne i 1801 gift og inderst på Ringerike men uten tilstedeværende ektemann. Ektemannen finner vi trolig på Fyllingen, hvor Paal Andersen (gift mann, men uten tilstedeværende kone) var inderst hos broren Anders Andersen! Har ikke funnet noen barn fra dette ekteskapet, men det er kanskje ikke så merkelig da Anne var 44 år ved vielsen. Anne Nilsdtr døde 70 år gml. i 1812 på Venner. Hun bodde på det tidspunkt sikkert hos datteren Mari Paalsdtr som var gm. Axel Abrahamsen på Søndre Venner. Ifm. begravelsen står det "Anne Nilsdtr Paal Andersens kone paa Wenner 70 aar". Kanskje levde ekteparet Paal Andersen og Anne Nilsdtr som separerte?

Fra omkring 1795 ser Gulbrand Jensen 1769-1820 og Mari Jensdtr 1775- ut til å ha overtatt som leilendinger på denne delen av Ringerike. De var bl.a. 1 av 2 leilendingefamilier på Ringerike ved folketellingen 1801. Gulbrand var sønn av Jens Arnesen fra Østre Hullet og dermed sønnesønn av de tidligere brukerne på Ringerike, Arne Eriksen og Mari Engebretsdtr. Mari var datter av Jens Gulbrandsen fra Vestre Hullet (u/Aamodt). Da Gulbrand døde omkring 1820 (det var skifte etter ham på Ringerike det året), ble Mari Jensdtr gift på nytt med Axel Hansen 1776-1831, sønn av Hans Axelsen fra "den andre" Ringerike-gården. Axel Hansen døde ca.1831 da det var skifte etter ham på Ringerike.

Neste bruker var Gulbrand og Mari's sønn Jens Gulbrandsen 1805-1873 var gm.1) Anne Marie Larsdtr c.1802-c.1832 [ukjent opphav] og 2) med Pauline Axelsdtr 1809-, datter av Axel Danielsen fra Voksen-Braaten. Jens var leilending på Ringerike 1832-1843, mens kona drev plassen alene i 1861. Jens var imidlertid ikke død - han var på "Slaveriet" (!) hvilket betød fengselet på Akershus. Ved folketellingen 1865 finner vi blant 418 straffanger på Akershus Jens Gulbrandsen Ringerige f.1806 i Agger, gift mand. Kona Pauline bodde derfor alene i 1861 og 1865 som inderst/livøre på Ringerike, men også Jens kom hjem til slutt. Han døde på Ringerike i 1873 som "fødeaadsmann". Hva kan Jens ha gjort? Drap? I 1865 kalles han "Straffange livsfange" som en del andre av fangene, men i motsetning til flertallet som ble kalt "Aarsfange". 

Det var Jens Gulbrandsens sønn fra første ekteskap - Gulbrand Jensen 1828-c.1863, som overtok som leilending etter Jens. Gulbrand Jensen var leilending på Ringerike 1861. 1865 var han død og kona Anne Zachariasdtr 1832-1893 var enke og leilending. Anne var datter av Zacharias Jensen Grøttum. Anne ble ca.1866 gift på nytt med Ole Olsen 1836-1893 fra Holen u/Voksen (naboplass til Ringerike). Ole var sønn av Ole Kristensen og Mari Jensdtr fra Holen. Moren Mari var søster av en tidligere bruker på gården - Jens Gulbrandsen Ringerike (som på denne tiden fortsatt var på "slaveriet"). Anne Zachariasdtr og Ole Olsen var på Ringerike til de begge døde 1893.

Gården ble så overtatt av deres sønn Gustav Olsen 1867- gm. Hanna K. Martiniusdtr 1872- [ukjent opphav]. De var på Ringerike fra minst 1900 til 1922.

 

 
 

[hovedmeny Ringerike]


Kronologisk brukeroversikt
Ole Arnesen 1696?,
Bottolf Henriksen 1738-1752,
Rasmus Eriksen 1740-1741,
Lars Arnesen 1753,
Torkel Larsen [Olsen] 1762-1766,
Hans Kristoffersen 1771,
Hans Nilsen 1776-1793,
Nils Hansen 1797-1801,
Ole Olsen 1818-1836,
Ole Olsen 1843-1845,
Hans Gulbrandsen 1861-1875,
Martin Hansen 1887-1935 

 

Bjelkerud (1649) (1696?/1738 - )


Bjelkerud ble som plass under Ringerike ervervet av Morten Lauritsen i 1649. Plassen var da trolig ubebodd, da den heller ikke er nevnt ved manntallene 1663/1664 og 1666 (og Ringerike hadde da 2 oppsittere med ingen husmenn). Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister en oppsitter og en husmann på Ringerike. Husmannen kan bety Bjelkerud, men også det "andre" Ringeriksbruket. Ifølge matrikkelen av 1723 var det som i 1666 heller ikke da husmenn under Ringerike (men altså nok en gang 2 oppsittere). Bjelkerud listes imidlertid som eneste plass under Ringerike ved husmannstellingen 1771. Ved ekstraskattene 1770 og 1772 er det kun oppsitterne på Ringerike som nevnes. Folketellingen 1801 viser at det da var kun 1 plass under de 2 Ringerike brukene, da riktignok ikke navngitt, men helt klart Bjelkerud ut fra andre kilder.

I 1696 var det skifte på plassen Pilterud i Sørkedalen. Det viser seg imidlertid ved nærmere kontroll av originalskiftet, at det like sannsynlig står Bilkerud. Det innebærer at Bjelkerud u/Ringerike blir en sannsynlig kandidat. Avdøde var Tore Efuensdtr [Evensdtr] gm. Ole Arnesen. Dette skiftet og Ole Arnesens familie (han var gift 2 ganger) er omtalt nærmere under Kjelsaas u/Lyse.  

De første sikre brukerne på Bjelkerud er først notert i 1738, da Erik Bottolfsen ble født. Foreldrene var Bottolf [Botel] Henriksen og Mari Eriksdtr. Bottolf Henriksen eller Bottolf Bjelkerud m/familie blir også nevnt til Bjelkerud 1741, 1743, 1745 samt 1752, hvilket var samme år som han døde 62 år gml. på Bjelkerud. Kona Mari Eriksdtr bodde ved manntalet 1762 på en plass under Strøm, sammen med barna Marte og Erik. Erik Bottolfsen ble senere (1769) gm.1) Marte Olsdtr, datter av Ole Nilsen Brenna og (1790/91) gm.2) Lisbet Jakobsdtr Holmen-eie. Det var skifte etter Erik Bottolfsen på Hagen u/Holmen år 1800. Bottolf og Maris sønn Peder ble gm. Berte Larsdtr, datter av Lars Arnesen Hadeland. Eldstedatteren Marte Bottolfsdtr var først gm. Hans Johansen og deretter med Syver Olsen. De bodde dels på Voksen-eie dels på Strøm. Som nevnt under Hadeland var Botttolf Henriksen kanskje sønn av Henrik Hadeland og Berte Bottolfsdtr.

Omtrent samtidig bodde det trolig et annet ektepar på Bjelkerud. 1740 fikk Rasmus Eriksen c.1705-1741 og Malene Markusdtr på Bjelkerud (litt uklart) en sønn som de kalte Erik. Et ektepar med samme navn giftet seg 1733 og da ser hans (begges?) bosted ut til å være Hadland, men det er en uklar innførsel og kan være feiltolket. Merkelig nok blir så Rasmus Eriksen og Malene Mortensdtr viet des.1735 i Aker kirke med referanse til en forlovelse nov.1734. Ekteparet Rasmus Eriksen og Malene Mortensdtr var 1737 på Voksen-eie da datteren Kari ble født. Imidlertid døde Rasmus Eriksen på Bielkerud i 1741, 36 år gml. slik at tilknytningen til Bjelkerud må anses som klar nok. Vet ikke hvor Rasmus kom fra. Malene Markusdtr kan alders- og navnemessig passe bra til å være datter av Markus Larsen Holtet (se Holtet u/Bogstad). Det er som antydet også mulig at Malene Markusdtr egnetlig het Mortensdtr. Bl.a. bodde det ved manntallet 1762 en Malene Mortensdtr gm. Kristoffer Andersen på Ullevål-eie, og sammen med dem (dvs. etter dem i manntallet) nevnes en Erik Rasmussen (ref. sønnen Erik over). 

En ny kobling til Hadeland kommer i 1753 da Lars Arnesen og Ingeborg Larsdtr fikk sønnen Ole mens de bodde på Bjelkerud. De kommer året etter til Hadeland.

Neste sikre informasjon er fra manntallet 1762. Da var Torkel Olsen og Ingeborg Pedersdtr på Bjelkerud. Sammen med dem bodde indersten Marte Arnesdtr.

En Torkel Larsen døde 70 år gml. på Bjelkerud i 1766. Det er sikkert samme mann som ble kalt Olsen (må sjekke kilden på nytt!)

Ved husmannstellingen 1771 ble Hans Kristoffersen listet som husmann på Bjelkerud u/Ringerike. Muligens den samme Hans Kristoffersen som v/manntallet 1762 ble nevnt som husmann på en av Voksen-plassene (gm. Berte Andersdtr).

Det går deretter omkring 10 år (1766-1776) før Bjelkerud nevnes på nytt i kirkebøkene. Det var Hans Nilsen 1745-, sønn av Nils Isaksen Hadeland (senere Tømte) som da brukte plassen. Hans var gm. Malene Arnesdtr 1746-1801, datter av Arne Eriksen Tømte, senere Ringerike, hvor Malene ble født kort tid etter at familien flyttet dit. Hans og Malene er 1772 nevnt både til Solberg og Tangen før de fra 1776 (ev. tidligere) kom til Bjelkerud hvor de ble til minst 1793. De flyttet på 1790-trallet og fra 1796-1801 finner vi igjen familien på Langlia i Nordmarka. De hadde følgende barn;

  • Nils Hansen 1772-1809, født på Solberg og konfirmert fra Bjelkerud 15 1/4 år gml. våren 1787. Oppkalt etter farfaren Nils Isaksen Hadeland/Tømte. Nils Hansen ble 1796 gm. Mari Engebretsdtr 1767-c.1840, datter av Ragnhild [Randi] Aslaksdtr fra Aarnes. Maris far var Engebret Mortensen fra Strøm som senere ble bruker på Tangen. Mari vokste opp hos moren på Aarnes. Nils og Mari overtok først som brukere på Bjelkerud og er omtalt nærmere nedenfor. De var fra 1801-1809 på Aarnes
  • Erik Hansen 1774-, født på Ringerike i Sørkedalen og konfirmert fra Sørkedalen våren 1790, 15 1/2 år gml. Ellers ukjent
  • Isak Hansen 1777-, født på Bjelkerud og konfirmert fra Huseby i Vestre Aker høsten 1792, 16 år gml. Ikke funnet på landsomfattende søk i 1801-folketellingen. Ellers ukjent
  • Arne Hansen 1780-1786, født i "Sørkedalen" og død bare 6 år gml. på Bjelkerud
  • Hans Hansen 1782-, født på Ringerike-eie (hvilket normalt betyr Bjelkerud) og konfirmert fra Langlia 16 år gml. høsten 1796. Var 19 år og på Langlia hos foreldrene ved folketellingen 1801
  • Jens Hansen 1784-c.1864, født på Bjelkerud og konfirmert fra Langlia 15 år gml. høsten 1800. Var 17 år og på Langlia hos foreldrene ved folketellingen 1801. Tvillingbror av Kirsti Hansdtr. Jens ble 1815 i Aker gm. Ragnhild Tostensdtr 1792-ett.1865, datter av Tosten Andersen fra Hen-eie, Ådalen i Norderhov (men hun var født på Flaskerud-eie i Norderhov). Jens og Ragnhild var 1821-1830 på Langlia, før de flyttet til (kjøpte) Støverentangen, Soknedalen i Norderhov.
  • Kirsti Hansdtr 1784-1785, født på Bjelkerud og død samme sted 3/4 år gml. Tvillingsøster av Jens Hansen

Da Nils Hansen 1772-1809 (sønn av de forrige brukerne) høsten 1796 ble gift, overtok han trolig som bruker på Bjelkerud etter foreldrene. Nils ble gm. Mari Engebretsdtr 1767-c.1840 fra Aarnes. Mari var født utenfor ekteskap av Ragnhild [Randi] Aslaksdtr Aarnes. Faren var Engebret Mortensen fra Strøm, som senere kom til Tangen. Mari vokste opp hos moren og stefaren Ole Olsen på Aarnes. Hun hadde tidligere (men bare i 2-3 måneder!) vært gm. Gulbrand Knutsen c.1771-1795 (ukjent opphav). De ble gift desember 1794, sønnen Ole døpt i januar 1795 og Gulbrand begravet i mars 1795! Mari og Gulbrand er også omtalt under Aarnes. Nils Hansens mor var kusine av Mari Engebretsdatters far Engebret Mortensen, og ekteparet Nils og Mari var dermed altså tremenninger. Det ser ut som om Nils Hansen og Mari Engebretsdtr flyttet til Aarnes i 1801 (de nevnes ved folketellingen til Ringerike-eie = Bjelkerud), men får senere samme år sønnen Hans på Aarnes. I 1809-1810 var det skifte etter Nils Hansen (enke Mari Engebretdtr) på Aarnes. De og deres barn vil bli nærmere omtalt under Aarnes.

Neste brukerpar på Bjelkerud var Ole Olsen c.1771- [ukjent opphav] og Anne Olsdtr 1780-c.1840. De nevnes første gang til Bjelkerud ifm. skiftet etter Annes bror Erik Olsen på Fossum Jernverk i Østre Bærum i 1818-1819. Gjennom dette skiftet får vi bekreftet at Anne var datter av Ole Eriksen og Kirsti Gulbrandsdtr. Familien til Anne bodde på Gran i Sørkedalen fra 1773 til minst 1803. Ektemannen Ole Olsen er trolig ikke identisk med den Ole Olsen (sønn av Ole Olsen og Ragnhild Aslaksdtr, ovennevnte Mari Engebretsdtrs mor) som ble født på Aarnes 1776, da aldersangivelsene ifm. senere manntall antyder at Ole Olsen Bjelkerud var minst 3 - 8 år eldre. Navnelikheten og koblingene Aarnes/Bjelkerud og slektsforbindelsen med forrige brukerpar kunne ellers gjøre dette til en god mulighet. Ole Olsen og Anne Olsdtr var husmannsfolk på Bjelkerud til minst 1836.

I 1843 hadde sønnen Ole Olsen c.1814- overtatt. Som sin far var Ole Olsen den yngre murer og husmann. Denne Ole var gm. Mari Gulbrandsdtr 1809-, kanskje datter av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr Gran (de hadde en datter med samme navn og i passende alder). At hun var fra Gran styrkes av at neste bruker etter Ole og Mari i tilfelle var hennes bror.

Denne familien ser ut til å ha flyttet fra Sørkedalen en gang mellom 1843 og 1861. Vet foreløpig ikke hvor de ble av.

1861 - 1890 var det Hans Gulbrandsen 1820-1890 gm. Sørine Gulbrandsdtr som var husmenn på Bjelkerud. Hans var yngste sønn av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra Gran (og dermed trolig yngre bror av forrige brukers kone - Mari Gulbrandsdtr). Sørine var datter av Gulbrand Pedersen fra Dølebraaten.

Deres sønn Martin Hansen 1862-1954 overtok Bjelkerud omkring 1890. Han ble lenge på plassen. I 1935 ble han i tillegg den første oppsitter/leilending/husmann på Løvenskiolds eiendommer i Sørkedalen som kjøpte plassen fri. Martin Hansen var først gm. Anna Berthea Johansdtr fra Nes på Romerike 1856-1915 [ukjent opphav], deretter med Bolette Emilie Hansen 1873-1961 [ukjent pikenavn og opphav] fra Høland i Akershus.