Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Pinslie | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Pinslie
Bruk 1 Bruk 2 |
Pinslie er en relativt liten gård. Gården har tidligere som oftest blitt regnet som et underbruk til Bogstad og er nevnt i den sammenheng bl.a. så tidlig som 1617 og 1647. I en landskattoversikt for 1621 over ødegårder som Oslo-borgere eier i Aker, står det om Pinslie at "Boye Fredrichsßen" betaler full skatt av "Prindtzling öde". Samme mann betalte på det tidspunkt full skatt av mange ødegårder i Aker. I 1659 fikk Morten Lauritsen pant fra kronen på bl.a. skogstykkene Pinslie og Hadeland. Gården ble overtatt fra kronen av samme Morten Lauritsen 9.april 1663. Hverken ved matrikkelen 1723 eller husmannstellingen 1771 er Pinslie nevnt. I 1723 kan plassen muligens være en av 2 husmannsplasser under Bogstad, men fraværet i 1771 virker merkelig. Det samme fraværet gjelder også andre Bogstad-plasser som Aarnes, Holtet, Bakk og Braaten så det er vel trolig en glipp i tellingen. Manntallet 1762 viser at det da bodde 2 familier på Pinslie. Ved 1801-folketellingen listes beboerne på 2 bruk (navnet Pinslie nevnes ikke) som husmenn under nabogården Hadeland. Dette var ikke reelt da begge plasser var eid av Bogstad-godset. Uansett hva slags status gården kan ha hatt (navnegård, leilendingsbruk, husmannsplass) har alle brukere helt opp til midten av 1900-tallet vært leilendinger eller husmenn under Bogstad-godset. Både betegnelsen leilending og husmann forekommer. Om navnet Pinslie (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Jeg har valgt å standardisere på navneformen Pinslie da den er mest brukt. Merk at navnet Pinsle/Pinsla forekommer en del steder rundt om i landet (Sande i Vestfold, Fiskum i Øvre Eiker, Nore i Buskerud etc.). Forklaringen Rygh gir på navnet er imidlertid den samme for alle; det må opprinnelig ha blitt gitt i en nedsettende betydning (men uten at han kan gi en årsak). Det fantes for øvrig en plass under vestre Gaustad ved navn "Pina" ved nordvestbredden av Sognsvann Brukere Pinslie ble tidlig bebodd. Ved 1666-manntallet nevnes rydningsplassen Printzlie, som vanskelig kan være noe annet sted enn Pinslie i Sørkedalen. Oppsitter 1666 var Ole [Pindzlie] 36 år. Også hans sønn Lauritz [Lars] Olssøn 3 år nevnes. Ole Pinslie ble i årene 1664, 1666, 1668, 1670, 1673, 1676 og 1679 far til først 4 guttebarn og deretter 3 jentebarn (barna ikke navngitt). Ref. Torill Lund Karlsviks avskrifter av dåp fra Aker kirkebok 1660-1688. I 1688 var Ole Pinslie fadder i dåp på Grøttum og samme år var Gulbrand Pinslie fadder i dåp på Solberg. De samme personene som nevnes ved manntallet 1666 og ved kirkebokinnførslene 1664-1688 finner vi etter alt og dømme igjen på Pinslie i 1691. Da var det nemlig skifte etter Olle Pindzlies kone Ingeborg Ifuersdtr [Iversdtr]. Skiftet ble holdt 18.juli 1691 på Pindzlie i Sørkedalen. Skiftet viser at Ole og Ingeborg hadde 7 barn som var i live 1691, hvilket stemmer relativt godt med årstall for dåpsinnførslene over (samt fordelingen mellom kjønnene - først 4 gutter, deretter 3 jenter i dåpsavskriften, mens først 3 gutter og deretter 4 jenter i skiftet). Ekteparet er en viktig "opphavsfamilie" i Sørkdalen og jeg har registrert ca.1320 etterkommere pr. 18-10-2006. Deres barn;
Ifm. rettsaken om Heggeliskogen i 1695 får vi vite litt mer om Ole Pinslie. Han var vitne i saken; "Olle Pindslie 54 år, født i Fron i Gudbrandsdalen, har vært 40 år i Sørkedalen" står det opplyst om Ole. Det stemmer aldersmessig ikke helt overens med Ole Pinslie fra manntallet 1666 (36 år), forskjellen er om lag 11 år. Det er klart i overkant av hva som kan forventes av feil i den forbindelse. Hvis det ikke var samme Ole blir spørsmålet imidlertid; hvem kan dette ellers være? Mener opplysningene som er gjengitt over tross alt tyder på en sammenheng, altså at det er og samme familie. Anser det derfor som mer sannsynlig at de 2 informasjonselementene som ikke "stemmer", dvs. aldersforskjellen 1666 og 1695 (11 år), samt dåpsinnførslene fra kirkeboken som forteller om 4 gutter og 3 jenter (i motsetning til skiftet 1691 som har 3 gutter og 4 jenter), faktisk er feil i kildene. Skiftet etter Ingeborg Iversdtr på Pinslie 1691 gir også en kobling til et annet skifte,
nemlig skiftet etter Iver Olsen
på Lyse i 1741. Der var arvingene Ivers søsken.
Disse søsknene passer perfekt med arvingene ved skiftet på Pinslie
1691. Det er
altså samme familie;
Neste brukere var sønn avl de forrige brukerne. Gulbrand Olsen c.1668-c.1696 var gm. Kari Torbjørnsdtr (før 1672-c.1709). De ble trolig gift 1691/92 og hadde 3 små barn i alderen fra 1/2 til 4 år, da var skifte etter Gulbrand Olsen på Pinslie 1696. I skifteteksten står det blant annet om Gulbrand at han bodde og døde på Pinslie. Gulbrand og Kari hadde følgende barn;
Enken Kari ble kort tid etter (c.1697) gift på nytt. Ektemann nr. 2) het Jens Aslaksen (død 1698) og var sønn av Aslak Olsen Aarnes og kona Berte Jensdtr. Jens' foreldre døde samme år som Jens (1698), men tidligere på året. Ved det samtidige skiftet etter dem på Aarnes i februar 1698 så står det blant annet at sønnen Jens var gift og "boende" på Pinslie. Kari Torbjørnsdtr og Jens Aslaksen rakk altså bare å være gift i omkring 1-2 år. I september 1698 var det nemlig skifte etter Jens Aslaksen på Pinslie. Arving var deres datter Gunnhild, som bare var 6 mnd. gml. da skiftet ble holdt;
Enken Kari Torbjørnsdtr ble kort tid etter gm. 3) Erik Arnesen. Erik Arnesen 1674-c.1712 var ifølge et skifte på Grini i Østre Bærum 1752 bror av Jørgen Arnesen på Eik i Østre Bærum, Jon Arnesen Grini i Østre Bærum (som var den det var skifte etter), Kristoffer Arnesen Strøm, Lars Arnesen Strøm og Kristen Arnesen på Lille Oksenøy i Østre Bærum. Bærum bygdebok mener de var sønner av Arne Gulbrandsen, bruker på Grini i Østre Bærum i siste halvdel av 1600-tallet. Det er det vanskelig å få bekreftet! Mer sannsynlig var de sønner av Arne, bruker på Strøm i Sørkedalen fra minst 1674 til 1698. En mulighet er at Arne Gulbrandsen på Grini flyttet til Strøm og ble Arne Strøm. Slektskap og familieforhold er nærmere diskutert under Strøm. Jon Arnesen døde barnløs på Grini i 1752 og hans søsken arvet. Da de var gamle og mange allerede døde, ble det isteden deres barn (Jons nevøer og nieser) som arvet. Dette skiftet gir derfor god informasjon om mange i Sørkedalen. Skiftets opplysninger om arvinger er gjengitt under Strøm. Erik Arnesen døde omkring 1712 da det var skifte etter ham på Pinslie 1/10-1712 til 25/1-1713. Kari Torbjørnsdtr må ha dødd omkring 1708-1709, da deres yngste barn ble født på den tiden. Flere av barna til Erik Arnesen og Kari Torbjørnsdtr fikk for øvrig mange etterkommere (har pr. 18-10-2006 registrert 2100 etterkommere). Deres barn;
Har så langt registrert omkring 1670 etterkommere etter Kari Torbjørnsdtr og ca.1650 etter Erik Arnesen (Kari var jo gift flere ganger). Enkemannen Erik Arnesen ble deretter gm. 2) Jøran Mikkelsdtr c.1687-ett.1719. De må ha blitt gift omkring 1709 og rakk å få 2 barn. Jørans far var Mikkel Mortensen fra Østre Hullet (opprinnelig fra Grøttum). Han omtales i skiftet etter Erik Arnesen som "..enkens fader Michel Hullet..". Erik Arnesen og Jøran Mikkelsdtrs barn;
Enken Jøran Mikkelsdtr c.1687-ett.1719 ble deretter omkring 1713/14 gm. Kristen Pedersen (før 1692-ett.1719, ukjent opphav). De nevnes til Pinslie i perioden 1715-1719. Faktisk hele 3 ganger i 1715, deretter i 1716, 2 x 1717, 1718 og 1719. De er i tillegg også nevnt 1719 ifm. et skifte på Jørans hjemplass Østre Hullet, men da uten bostedsangivelse. Mangler en del informasjon om denne perioden, og det er derfor godt mulig at de var lenge på Pinslie. Kun 3 barn er så langt kjent fra dette ekteskapet;
Etter 1719 mangler det foreløpig informasjon om familien til Kristen Pedersen og Jøran Mikkelsdtr som bodde på Pinslie minst 1715-1719. Vet altså ikke hva som skjedde med familien. Fra 1730-årene var det 2 brukerfamilier på Pinslie De er aldri skilt med nord/sør, store/lille eller lignende, men nevnes alltid bare til Pinslie. De er mao. vanskelig å holde fra hverandre! Det kan imidlertid se ut som om den ene plassen opprinnelig var hovedbruket, og at det gradvis ble 2 bruk. Det følgende er et forsøk på å sette opp brukeroversikter på disse plassene. Neste bruker som vi hører om på Pinslie er Tjøstel Knutsen c.1676-1738 (navnet også skrevet Kjøstol/Kjøstøl). Han nevnes til Pinslie 1732, 1733, 1735 og 1738. Fra senere kilder - spesielt et skifte på Vækkerø i 1758 etter Mari Tjøstelsdtr - vet vi at Berte Bendiksdtr (som døde på Holte? i Sørkedalen 1760, 68 år gml.) var mor til Mari, samt hennes søsken Ingeborg Tjøstelsdtr og Knut Tjøstelsen. Det blir da rimelig å anta at hun var gm. Tjøstel Knutsen. En Mari Tjøstelsdtr Pinslie - 16 år - ble konfirmert i Aker kirke våren 1740. Sikkert den samme Mari. Ingeborg Tjøstelsdtr ble som "pige" gm. enkemannen Morten Zachariassen Grøttum i 1761, men døde allerede året etter 43 år gml. Knut Tjøstelsen bodde på Hadeland i Sørkedalen da han ble konfirmert 17 år gml. i 1747. Ved folketellingen 1801 var han 70 år og ved sin død 1803 76 år. Mao. født omkring 1730. Det gjør at han var for ung til å overta plassen da faren døde. Knut Tjøstelsen kom imidlertid "tilbake" til Pinslie i 1757 da han ble gm. enken etter forrige bruker - Kirsti Pedersdtr. Peder Jørgensen c.1709-1755 og Kirsti Pedersdtr c.1701-1764 var de neste brukerne. De er nevnt til Pinslie fra 1741. Kirsti Pedersdtr bodde på Bakk i Sørkedalen allerede 1729 og også omkring 1733 da hennes 1.ektemann - Nils Pedersen Bakk - døde. Peder Jørgensen ble gm. enken Kirsti Pedersdtr Bakk i 1735. De bodde på Bakk til minst 1739. Kirsti var datter av Peder Hansen på nedre Lyse mens Peders opphav er ukjent. Peder Jørgensen døde 1755, da det var skifte etter ham på Pinslie. Peder og Kirsti hadde følgende barn;
Enken Kirsti Pedersdtr gifter seg altså på nytt i 1757 med den betydelig yngre Knut Tjøstelsen Pinslie. Knut var altså etter all sannsynlighet sønn av forrige bruker før Peder og Kirsti. Knut Tjøstelsen var ca.27 år ved vielsen, mens enken Kirsti var ca.30 år eldre. Hennes eldste barn med 1.ektemann Nils Pedersen, var på Knuts alder. Det ble naturlig nok et barnløst ekteskap... Kirsti Pedersdtr døde ca.1764 da det er skifte etter henne på Pinslie. Enkemannen Knut Tjøstelsen beholdt ikke gården. Det ble isteden Kirstis sønn fra ekteskapet med Peder Jørgensen - Nils Pedersen c.1738-ett.1801 (for øvrig oppkalt etter hennes 1.ektemann) - som overtok plassen. Knut giftet seg på nytt allerede 1766 (forlovelse 1765) med enken Lisbet Andersdtr. Lisbet var etter alt og dømme identisk med Anders Pedersens datter som ble født på Fyllingen i 1717. Hun var tidligere gm. Arne Olsen Løkeberg (død 1762) og var 1744-1758 på Løkeberg og ved manntallet 1762 enke og inderst på Aamodt. Vet ikke hvor Knut og Lisbet bodde frem til 1773. I 1773 var de trolig på Bakk og der døde også Lisbet 60 år gml. i 1778. Altså enda en kobling mellom Pinslie og Bakk. Nils Pedersen ble altså neste bruker da moren døde 1765. Han var gift minst 4 ganger. Første kone var Marte Arnesdtr fra Ringerike (nr.5 av Arne Eriksens 9 døtre). Hun døde allerede sommeren 1766, 1 1/2 år etter vielsen. Ingen barn. Nils giftet seg deretter 1767 (forlovelse 1766) med Gunnhild Kristensdtr (datter av Kristen Halvorsen Solberg). De fikk minst 4 barn fram til Gunnhild døde 1774 (skifte 1776 på Pinslie). Nils Pedersens neste vielse var allerede i 1776 (forlovelse 1775). Bruden var Inger Knutsdtr. De fikk 2 barn før Inger døde i barsel 1777. Datteren overlevde fødselen men døde bare 8 uker gml. i begynnelsen av 1778. Samme år ble så Nils forlovet på nytt (vielse 1779). Bruden var enken Ellen (Eli) Kristoffersdtr. Ellen var trolig datter av Kristoffer Henriksen fra Kampen i Lommedalen i Vestre Bærum (opprinnelig fra Trulsby i Lommedalen). Da Kristoffer døde 1761 er det i den forbindelse nevnt at sønnen Anders og datteren Ellen var i Sørkedalen. Dette i hht. en av Bærum historielags skrifter fra 1960-tallet (glemte å notere nummeret!). Før hun ble gm. Nils Pedersen Pinslie var Ellen gm. Johannes Svendsen (sønn av Svend Eriksen Dølebraaten). De hadde bodd flere steder i Sørkedalen, bl.a. Slora, Kjelsaas og Aasen under Østre Hullet. Det er vanskelig å få verifisert at det var den samme Ellen som ble gm. Nils Pedersen som tidligere hadde vært gm. Johannes Svendsen. Det virker imidlertid sannsynlig. Ved skiftet etter Mari[e] Henriksdtr på Venner 1789 opplyses det at avdødes eldste datter - Dorte Pedersdtr 1784- var hos Nils Pedersen Pinslie. Ellen Kristoffersdtr døde 66 år gml. på Pinslie i 1797. Nils Pedersen er ved folketellingen 1801 livøremann hos sønnen Kristen Nilsen. Kristen Nilsen ble gm. Malene Pedersdtr i 1793. De overtok trolig plassen da stemoren Ellen Kristoffersdtr døde 1797. De bodde på Pinslie fra vielsen 1793 til det var skifte etter mannen 1828 og var bl.a. husmenn på Pinslie ved 1801-folketellingen (av en eller annen grunn listet under Hadeland) og i 1810 (ref. inntektsskatten for Aker). Malene var livørekone på Pinslie 1832 og 1836. Malene bodde på Berger u/Venner i Sørkedalen da hun ble gm. Kristen i 1793. Det samme gjorde søsteren Ellen ved sin vielsen noen år tidligere. Moren Anne Isaksdtr døde på Venner-eie 1797. Har altså gjort noen antagelser om slektskap. Tror Malene var datter av Peder Jensen og Anne Isaksdtr som bodde på Vestre Hullet u/Aamodt i mange år. Se også kommentar under Berger. Plassen ble overtatt av deres sønn Peder Kristensen. Han var gm. Ingeborg Johannesdtr (ukjent opphav). De var leilendinger på det ene Pinslie-bruket i 1828, 1832 og 1836. Deretter skjer det noe! I skoleprotokollene for 1842 og manntallet 1843 finner vi igjen familien som inderster og Peder som daglønner på Venneraasen i Sørkedalen. Det bodde hele 3 familier på Venneraasen 1843, en plass som ikke var av de største. I 1861 var ikke Ingeborg (eller noen av de 6 barna som nevnes i 1843), i Sørkedalen. Peder var imidlertid kanskje til stede, som "fattiglem" på Holtet, forsørget av fattigkassen. Det er ikke sikkert dette var den samme Peder Kristensen, men aldersmessig stemmer det bra. Uansett status 1861, så må det ha vært en betydelig sosial og livbergingsmessig nedtur å forlate tilværelsen som leilending på Pinslie (1836), med et yrke som daglønner og inderst på en liten plass som Venneraasen (1843). Det finnes sikkert en årsak... Bruket var 1843 overtatt av Kristian Andersen og Eli (Ellen) Jensdtr. Kristian var etter alt og dømme sønn av Anders Andersen fra Fyllingen i Nordmarka (faren kalles Anders Andersen ifm. vielsen med Eli 1833), mens Eli var datter Jens Mortensen Grøttum. De bodde som inderster på Grøttum i 1836. Kristian og Eli var på Pinslie fra 1843 til de døde i hhv. 1887 og 1878. Deres sønn Andreas Kristiansen overtok etter foreldrene. Han var gm. Ingeborg Kristensdtr, datter av Kristen Mikkelsen Brenna. De var leilendinger på Pinslie 1891. Ved folketellingen 1900 er det kun et bruk på Pinslie. Det er Albert Ingvaldsen og Nikoline Nilsdtr fra hhv. Kongsvangskog og Sandungen i Nordmarka som er leilendinger på Pinslie i 1900. De overtok 1899 og var på Pinslie også ved manntallene 1917 og 1922. De første brukerne på den andre Pinslie-plassen hadde en interessant bakgrunn! Ole Pedersen Bergman (før 1695-1747) var nemlig desertør fra Sverige og hadde også vært i Danmark før han kom til Norge og etter hvert Sørkedalen med familien. Fra Tore Vigerust sine web-sider [vigerust.net] "Eksaminasjon av svenske personer i Aker og Follo fogderi, 14 september 1734". Her finner vi følgende innførsel...; Ole Pedersen Bergman og Hustrue Jngebor Andersdatter / 1720 / Boer udj een Platz kaldet Pintzlie under Gaarden Bogstad / arbeider hos Bønderne for dagløn / Siger at have Disserteret fra Sverrig med Hæst og Mundering, fordj hand havde slaget sin under Officeer da hand med hannem var ude at Faudraisere / ingen Concession / Aflagt sin Allerunderdanigste Troeskabs Eed udj Kiøbenhavn hvor hand til Militien var antaget, som af hr. Augustus von Holsteins Pass, dat: 23de Novembr. 1720, kand erfares. Kolonneoverskriftene mangler i det ovenstående, men opplysningene er i hht. et fast skjema (gjengitt hos Vigerust). 1720 står for "hvad aar de her indkommen", men om det betyr til Aker, Norge eller kongeriket Danmark-Norge er ikke lett å se. Denne familien ble værende på Pinslie og nevnes dit en rekke ganger på 1730- og 1740-tallet. Ole Pedersen (navnet Bergman har jeg aldri støtt på siden) døde 1747. Det var skifte etter ham på Pinslie 1752. Hans kone - Inger Arnesdtr c.1684-1766 døde 82 år gml. i 1766 (hun er ikke ofte nevnt etter 1734, men ved sin egen begravelse og skiftet etter mannen er hun kalt Inger og ikke Ingeborg). Ole Pedersen ble ved forhøret 1734 kalt dagarbeider på Pinslie, og altså ikke oppsitter eller husmann. Alt tyder imidlertid på at det var tilfelle senere, så det er vel mer et spørsmål om når det skjedde. Ole og Inger hadde barna;
Jon Larsen c.1725-1749, sønn av Lars Andersen fra nedre Grøttum ble 1747/48 forlovet/gm. Mari Olsdtr c.1724-1805, datter av forrige bruker. De var trolig brukere på Pinslie 1747-1749. De bodde på Pinslie 1749 da datteren Inger ble født og da Jon Larsen døde. Mari ble kort tid etter (1750/51) forlovet/gm. Ole Nilsen Slora og flyttet deretter til Slora med sine 2 døtre fra ekteskapet med Jon; Barbro og Inger. Ole Nilsen og Mari Olsdtr ble for øvrig på Slora til de døde i hhv.1791 og 1805 (Mari døde på Bergendal hos datteren Inger Jonsdtr);
Eldste sønn av Ole Pedersen og Inger Arnesdtr - Peder Olsen c.1721-1804 - ble 1751 forlovet og 1752 gm. Siri Pedersdtr c.1728-1764 fra Lyse. Peder ble med dette sikkert bruker på plassen. Siri var trolig datter av Peder Nilsen øvre Lyse. Peder og Siri var brukere på denne delen av Pinslie til Siri døde i barsel 1764. Ekteparet nevnes bl.a. som en av to brukerfamilier på Pinslie ved manntallet 1762. Det var skifte etter Siri på Pinslie 1764. Har kun registrert 3 barn fra dette ekteskapet, hvor det store oppholdet mellom nr.2 og 3 antyder at det kan ha vært flere. Imidlertid må disse barna ev. ha dødd i ung alder da de ikke nevnes ved skiftet etter moren 1764;
Peder Olsen ble samme år som Siri døde (1764) gift på nytt med Inger Axelsdtr 1742-1767, datter av Axel Hansen Venner (tidligere Vasbakken u/Voksen). Inger Axelsdtrs stemor (Axel Hansens 2.kone) var Dorte Pedersdtr fra øvre Lyse. Dorte Pedersdtr var sannsynligvis søster av Peder Olsen Pinslies første kone - Siri Pedersdtr. Inger Axelsdtr døde allerede 1767, bare 24 år gml. - trolig som følge av fødselskomplikasjoner. Datteren Gunnhild ble nemlig døpt noen uker etter begravelsen av Inger.
Peder innledet 1767 sin 3. forlovelse (vielse 2.januar 1768) med Anne Johannesdtr 1738-, trolig datter av Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr Solberg. Faren Johannes døde allerede 1739 og moren ble 2) gm. Nils Andersen fra Melum. Nils Andersen døde 1746 på Solberg og moren ble deretter gift med Hans Gjermundsen. De flyttet fra Solberg og bodde 1752 på Aarnes-eie (ref. skiftet etter Jon Arnesen Grini, gjengitt over) og ved manntallet 1762 på Bakk u/Bogstad. Peder Olsen og Anne Johannesdtr var inderster på Pinslie ved folketellingen 1801. Anne var da 63 år gml. og det stemmer bra med fødselsår lik 1738. Peder var 80 år. Peder Olsen og Anne Johannesdtr fikk trolig bare 1 barn, sønnen ...
Kanskje det var fordi så få av Peder Olsens barn som overlevde, at den nye brukeren ikke kom fra Peders eller Annes nærmeste familie? Neste bruker het Lars Pedersen 1761-c.1835 og var ikke sønn av Peder Olsen Pinslie (til tross for navnet). Lars var muligens sønn av Peder Larsen som ble gm. enken Anne Henriksdtr på Melum u/Voksen i 1761. De fikk desember samme år en sønn Lars Pedersen. Det stemmer aldersmessig bra med den Lars Pedersen som var 39 år og husmann på Pinslie ved folketellingen 1801. Et interessant poeng i den sammenheng er at Peder Larsen Melum ble gift på nytt i 1784 med "pigen" Marte Nilsdtr Pinslie. Det er vanskelig å identifisere hvilken Marte dette kan være, men en kandidat er Anne Johannesdtrs halvsøster, født på Solberg i 1741 (dvs. fra ekteskapet mellom Aase Kristoffersdtr og hennes 2.ektemann Nils Andersen, som pussig nok også var fra Melum). Marte Nilsdtr bodde kanskje på Pinslie i 1784 fordi søsteren var gift der? Marte Nilsdtr bodde også på Pinslie 1789 da hun ble gift på nytt med enkemannen Jon Iversen (Peder Larsen døde allerede 1785 på Melum). Marte Nilsdtr og Jon Iversen var 1801 på Fossum-eie i Østre Bærum. Et poeng ifm. koblinger mellom familiene er også at Marte Nilsdtrs stefar, Hans Gjermundsen, døde på Pinslie i 1771. Lars Pedersen var gm. Ingeborg Mattisdtr c.1765-1795, datter av Mattis Arnesen og Birgit Olsdtr fra Gladhus, Øygardene i Gol i Hallingdal [ref. Gol bygdebok bind VII-A s.360]. Ifølge Gol bygdebok skulle Lars være enkemann da han ble gm. Ingeborg i 1791. Det stemmer imidlertid ikke med folketellingen 1801, hvor Lars oppgis å være i sitt 2.ekteskap (Ingeborg døde 1795 da det også var skifte etter henne på Pinslie og Lars var 1801 gift på nytt). Lars Pedersen og Ingeborg Mattisdtr hadde følgende barn som er kjent;
Lars Pedersen ble omkring 1796 gift på nytt med Berte Hovelsdtr c.1754-c.1840 (ukjent opphav). De var husmannsfolk på Pinslie ved folketellingen 1801. 1797 fikk de et dødfødt barn på Pinslie og 1801 sønnen Peder samme sted. Har ikke funnet spor av dem etter dette, før de i 1832 (ifølge manntallet) var på Sønober - dvs. Zinober - en av plassene under Bogstad i Sørkedalen. Der bodde Berte også 1836 som fattig enke. Har altså kun registrert et barn fra dette ekteskapet (så langt);
Har så langt ikke noen god oversikt over hvem som var på denne delen av Pinslie fra omkring 1801 til neste familie "dukker opp" i 1810. Peder Nilsen 1771-c.1835, sønn av Nils Pedersen på Pinslie "bruk 1" (og bror av Kristen Nilsen som også ble bruker der) var bruker på Pinslie i 1810 (ref. inntektsskatten for Aker). Peder Nilsen var på Gran i Sørkedalen fra 1795 til 1801 (det var der sønnen Nils ble født år 1800). Peder Nilsen var gift 2 ganger, 1 gang med Anne Olsdtr c.1766- og 2.gang med Berte Eriksdtr (død c.1831, ref.skifte). Begge hustruers opphav er så langt ukjent. Med Anne Olsdtr hadde Peder Nilsen minst følgende barn;
I 1823 nevnes Nils Pedersen og Kari Gulbrandsdtr for første gang. Nils var sønn av forrige bruker Peder Nilsen Pinslie, og dermed nevø og sønnesønn av to tidligere brukere på det "andre" Pinslie-bruket; Kristen Nilsen og Nils Pedersen som var brukere der fra 1764 til 1828. Faren var livøremann hos Nils på Pinslie 1832. Nils' kone Kari Gulbrandsdtr var datter av Gulbrand Jensen fra Ringerike i Sørkedalen. Nils Pedersen og Kari Gulbrandsdtr ble på Pinslie til de døde i hhv. 1870 og omkring 1863. Bruket ble deretter overtatt av deres sønn Peder Nilsen gm. Pauline Jensdtr. De var leilendinger på Pinslie bl.a. ved manntallene 1875 og 1891. Pauline var datter av Jens Olsen og Marte Johansdtr på Jordsbraaten u/Voksen. Ekteparet Peder og Pauline var ikke i Sørkedalen 1900. Fra 1899 (?) var det igjen bare et bruk på Pinslie (se bruk 1).
|