Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Pinslie   
  Pinslie


Før delingen
Ole [Pinslie] 1664-1695,
Gulbrand Olsen c.1692-c.1696,
Jens Aslaksen c.1697-1698,
Erik Arnesen c.1699-c.1712,
Kristen Pedersen 1716-1719
 

Bruk 1
Tjøstel Knutsen,
Peder Jørgensen,
Kirsti Pedersdtr enke,
Knut Tjøstelsen,
Nils Pedersen,
Kristen Nilsen,
Peder Kristensen,
Kristian Andersen,
Andreas Kristiansen,
Albert Ingvaldsen,

Bruk 2
Ole Pedersen [Bergman] 1734-1747,
Jon Larsen 1747-1749,
Peder Olsen 1751-1804,
Lars Pedersen 1791-1801,
Peder Nilsen,
Nils Pedersen,
Peder Nilsen,

Pinslie er en relativt liten gård. Gården har tidligere som oftest blitt regnet som et underbruk til Bogstad og er nevnt i den sammenheng bl.a. så tidlig som 1617 og 1647.

I en landskattoversikt for 1621 over ødegårder som Oslo-borgere eier i Aker, står det om Pinslie at "Boye Fredrichsßen" betaler full skatt av "Prindtzling öde". Samme mann betalte på det tidspunkt full skatt av mange ødegårder i Aker.

I 1659 fikk Morten Lauritsen pant fra kronen på bl.a. skogstykkene Pinslie og Hadeland. Gården ble overtatt fra kronen av samme Morten Lauritsen 9.april 1663.

Hverken ved matrikkelen 1723 eller husmannstellingen 1771 er Pinslie nevnt. I 1723 kan plassen muligens være en av 2 husmannsplasser under Bogstad, men fraværet i 1771 virker merkelig. Det samme fraværet gjelder også andre Bogstad-plasser som Aarnes, Holtet, Bakk og Braaten så det er vel trolig en glipp i tellingen. Manntallet 1762 viser at det da bodde 2 familier på Pinslie.

Ved 1801-folketellingen listes beboerne på 2 bruk (navnet Pinslie nevnes ikke) som husmenn under nabogården Hadeland. Dette var ikke reelt da begge plasser var eid av Bogstad-godset. Uansett hva slags status gården kan ha hatt (navnegård, leilendingsbruk, husmannsplass) har alle brukere helt opp til midten av 1900-tallet vært leilendinger eller husmenn under Bogstad-godset. Både betegnelsen leilending og husmann forekommer.

Om navnet Pinslie (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Jeg har valgt å standardisere på navneformen Pinslie da den er mest brukt. Merk at navnet Pinsle/Pinsla forekommer en del steder rundt om i landet (Sande i Vestfold, Fiskum i Øvre Eiker, Nore i Buskerud etc.). Forklaringen Rygh gir på navnet er imidlertid den samme for alle; det må opprinnelig ha blitt gitt i en nedsettende betydning (men uten at han kan gi en årsak). Det fantes for øvrig en plass under vestre Gaustad ved navn "Pina" ved nordvestbredden av Sognsvann

Brukere

Pinslie ble tidlig bebodd. Ved 1666-manntallet nevnes rydningsplassen Printzlie, som vanskelig kan være noe annet sted enn Pinslie i Sørkedalen. Oppsitter 1666 var Ole [Pindzlie] 36 år. Også hans sønn Lauritz [Lars] Olssøn 3 år nevnes.

Ole Pinslie ble i årene 1664, 1666, 1668, 1670, 1673, 1676 og 1679 far til først 4 guttebarn og deretter 3 jentebarn (barna ikke navngitt). Ref. Torill Lund Karlsviks avskrifter av dåp fra Aker kirkebok 1660-1688. I 1688 var Ole Pinslie fadder i dåp på Grøttum og samme år var Gulbrand Pinslie fadder i dåp på Solberg. 

De samme personene som nevnes ved manntallet 1666 og ved kirkebokinnførslene 1664-1688 finner vi etter alt og dømme igjen på Pinslie i 1691. Da var det nemlig skifte etter Olle Pindzlies kone Ingeborg Ifuersdtr [Iversdtr]. Skiftet ble holdt 18.juli 1691 på Pindzlie i Sørkedalen. Skiftet viser at Ole og Ingeborg hadde 7 barn som var i live 1691, hvilket stemmer relativt godt med årstall for dåpsinnførslene over (samt fordelingen mellom kjønnene - først 4 gutter, deretter 3 jenter i dåpsavskriften, mens først 3 gutter og deretter 4 jenter i skiftet). Ekteparet er en viktig "opphavsfamilie" i Sørkdalen og jeg har registrert ca.1320 etterkommere pr. 18-10-2006. Deres barn; 

  • Lars Olsen 1664-før 1741, trolig identisk med Lauritz 3 år i manntallet 1666 for Pinslie. Ved skiftet etter moren 1691 på Pinslie, var han 1.arving og omtales som "gift mand og fuldmyndig" (dvs. over 25 år). Har ingen opplysninger om Lars før ved skiftet etter broren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Lars var da død. Han hadde vært gm. Tale Nilsdtr (ukjent opphav) og deres 2 døtre overtok Lars' arvedel;
    • Marte Larsdtr, var ved skiftet etter onkelen 1741 gift med Anders Pedersen (ukjent opphav) og bosatt på Blindern-eie i Aker (litt uklart, det ser ut som det står noe mellom Blindern og "ejer")
    • Ingeborg Larsdtr, død før 1741. I skiftet etter onkelen på Lyse 1741 står det at hun var død, men hadde vært gm. Nikolai Andersen "i Christiania", og at hennes 3 barn overtok hennes arvedel; Anders Nikolaisen c.1729-, Lars Nikolaisen c.1733- og Ingeborg Nikolaisdtr c.1735-
  • Iver Olsen 1666-1740, var 26 år og nest eldste sønn ved skiftet etter moren på Pinslie 1691. Han døde barnløs på Lyse i 1740, 76 år gml. Enke var Kirsti Arnesdtr som døde 70 år gml. - som enke - på Lyse i januar 1744. Iver var på Lyse så tidlig som 1712 og nevnes også dit 1719 og 1721. Med fullt navn er han nevnt til Lyse 1727 og ved sin død 1740. Skiftet etter Iver Olsen ble holdt på Lyse 1741 og inneholder et vell av navn! De omtalte personene skiftet er listet under Lyse
  • Gulbrand Olsen 1668-c.1696, ble omkring 1692 gm. Kari Torbjørnsdtr (død c.1709, ukjent opphav). De overtok trolig som brukere på Pinslie etter Gulbrands far, i all fall opplyses det i skiftet etter Gulbrand på Pinslie 1696 at han "bodde og døde" på Pinslie. Enken Kari giftet seg c.1697 for 2.gang. Ektemann nr.2 het Jens Aslaksen (død c.1698) og var sønn av Aslak Olsen Aarnes. c.1699 giftet hun seg for 3.gang, denne gang med Erik Arnesen 1674-c.1712, trolig sønn av Arne Strøm. Karis  ektemenn var trolig alle oppsittere på Pinslie. Se under.
  • Ambjør (Anbiør) Olsdtr 1670-før 1741, var 20 år ved skiftet etter moren på Pinslie 1691. Mangler opplysninger om henne før ved skiftet etter boren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Hun var da død, og hadde kun 1 arving; datteren Berte Halvorsdtr gm. Nils Olsen Slora. Ambjørs ektemann (Bertes far) nevnes ikke.
  • Marte Olsdtr 1673-før 1741, var 18 år ved skiftet etter moren på Pinslie 1691. Har ingen informasjon om henne før ved skiftet etter broren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Da opplyses det at hun var død, men hadde vært gm. Hans Jakobsen. Hennes 2 døtre m/Hans arvet i hennes sted; 
    • Ingeborg Hansdtr c.1710-, bodde 1741 i Tistedalen ved Friedrichshald (dvs. Halden). Var da 30 år gammel og gift ifølge skiftet.
    • Marte Hansdtr c.1712-, var 1741 gift og 28 år. Mannens navn nevnes ikke. Hvis vi antar at Marte holdt seg i Sørkedalen, kan hun kanskje være identisk med den Marte Hansdtr "hos Engebret Tømte" som 3.juli 1729 ble gm. Erik Mikkelsen Stubberud c.1695-1740, sønn av Mikkel Mortensen Østre Stubberud (dvs. Østre Hullet). Bortsett fra navnelikheten kan det faktum at hun v/vielsen var hos Engebret Tømte (dvs. Engebret Mortensen) antyde en forbindelse. Engebret Mortensen Tømte var nemlig gm. Martes moster Ragnhild Olsdtr! Erik Mikkelsen var på sin side brorsønn av samme Engebret Mortensen, så de var ikke i slekt. Imidlertid; siden Erik Mikkelsen døde i 1740 (begravet 26.desember) så må Marte ev. ha blitt gift på nytt meget kjapt, skiftet etter Iver Olsen ble nemlig holdt avholdt 19.januar 1741....
  • Ragnhild (Randi) Olsdtr 1676-1746, ble gm. Engebret Mortensen c.1676-c.1732, sønn av finnen Morten Mortensen Grøttum. Ragnhild og Engebret kom til Tømte i Sørkedalen hvor de ble oppsittere (leilendinger). De fikk mange etterkommere! Ved skiftet skiftetetter broren på Lyse 1741 var Ragnhild den eneste av søsknene som var i live. Hun kalles da "enke paa gaarden Tømte i Aggers herred".
  • Mari Olsdtr 1679-før 1741, var 12 år ved skiftet etter moren på Pinslie 1691. Ikke nevnt ved skiftet etter broren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Må derfor antas å være død før den tid. Hadde ikke livsarvinger i 1740.

Ifm. rettsaken om Heggeliskogen i 1695 får vi vite litt mer om Ole Pinslie. Han var vitne i saken; "Olle Pindslie 54 år, født i Fron i Gudbrandsdalen, har vært 40 år i Sørkedalen" står det opplyst om Ole. Det stemmer aldersmessig ikke helt overens med Ole Pinslie fra manntallet 1666 (36 år), forskjellen er om lag 11 år. Det er klart i overkant av hva som kan forventes av feil i den forbindelse. Hvis det ikke var samme Ole blir spørsmålet imidlertid; hvem kan dette ellers være? Mener opplysningene som er gjengitt over tross alt tyder på en sammenheng, altså at det er og samme familie. Anser det derfor som mer sannsynlig at de 2 informasjonselementene som ikke "stemmer", dvs. aldersforskjellen 1666 og 1695 (11 år), samt dåpsinnførslene fra kirkeboken som forteller om 4 gutter og 3 jenter (i motsetning til skiftet 1691 som har 3 gutter og 4 jenter), faktisk er feil i kildene.

Skiftet etter Ingeborg Iversdtr på Pinslie 1691 gir også en kobling til et annet skifte, nemlig skiftet etter Iver OlsenLyse i 1741. Der var arvingene Ivers søsken. Disse søsknene passer perfekt med arvingene ved skiftet på Pinslie 1691. Det er altså samme familie;

Personer nevnt i skiftet etter Ingeborg Iversdtr på Pinslie 1691;

Fornavn Farsnavn Rolle Alder Kommentar
Ingeborg Ifuersdtr Avdøde    
Olle "Pindzlie" Ektefelle    
Lars Olsen Barn Gift mand og fuldmyndig Var død ved skiftet etter broren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Etterlot seg kone og 2 døtre, hvorav den ene datteren var død (med 3 barn i alderen 7 til 12 som bodde hos faren v/Christiania?) og den andre gift og bosatt på Blindern-eie?
Ifuer Olsen Barn 26 år Bodde på Lyse og nevnes dit 1712, 1719, 1721, og ved sin begravelse 1740. Var barnløs da han døde. Var ved sin død gm. Kirsti Arnesdtr. Se skifte etter Iver på Lyse 1741.
Gulbrand Olsen Barn 22 år Neste bruker på Pinslie. Døde allerede 1696 da det er skifte etter ham på Pinslie. Etterlot enken Kari Torbjørnsdtr og 3 barn. Kun sønnen Ole Gulbrandsen vet vi noe mer om. Han kom til Gran der han døde 1739. Skifte 1741 på Gran. 
Anbiør Olsdtr Barn 20 år Ved skiftet etter broren Iver Olsen Lyse i 1741 får vi vite at Ambjør var død og at hennes datter Berte Halvorsdtr var gm. Nils Olsen Slora
Marte Olsdtr Barn 18 år Var død ved skiftet etter broren Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Hadde vært gm. Hans Jakobsen og hadde 2 døtre med ham. Den ene datteren var 30 år, gift og bosatt ved Tistedalen ved Halden. Den yngste datteren (Marte Hansdtr) var 28 år og gift. Kanskje den samme Marte Hansdtr som 1729 ble gm. Erik Mikkelsen Stubberud (Østre Hullet)?. Erik døde 1740.
Randi Olsdtr Barn 15 år Randi - eller Ragnhild - Olsdtr var den eneste av søsknene som var i live 1741. Hun var da enke på Tømte i Sørkedalen. Hun er identisk med den Ragnhild Olsdtr som var gm. Engebret Mortensen Tømte (egentlig fra Grøttum). De har en stor etterslekt. Se Tømte
Mari Olsdtr Barn 12 år Nevnes ikke ved skiftet etter Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Hun må altså "allerede" være død og uten livsarvinger,

Neste brukere var sønn avl de forrige brukerne. Gulbrand Olsen c.1668-c.1696 var gm. Kari Torbjørnsdtr (før 1672-c.1709). De ble trolig gift 1691/92 og hadde 3 små barn i alderen fra 1/2 til 4 år, da var skifte etter Gulbrand Olsen på Pinslie 1696. I skifteteksten står det blant annet om Gulbrand at han bodde og døde på Pinslie. Gulbrand og Kari hadde følgende barn;

  • Ingeborg Gulbrandsdtr c.1692-før 1741, var 4 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1696. Var 28 år ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Ikke nevnt ved skiftet etter onkelen Iver_Olsen_på_Lyse_1741 (i motsetning til broren Ole og en rekke halvsøsken) og må derfor antas å være død før den tid.
  • Ole Gulbrandsen c.1694-1739, var 2 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1696. Ole ble 1719 gm. Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782, datter av Mikkel Mortensen Østre Hullet. Det bekreftes bl.a. av et skifte på Østre Hullet 1719 hvor det står at arvingen Dorte Mikkelsdtr var gm. Ole Gulbrandsen, og av skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720, hvor Ole var 25 år, soldat og bosatt på Østre Stubberud (=Østre Hullet). Ole og Dorte bodde 1738-1741 på Gran i Sørkedalen. Ole døde riktignok allerede 1739, men skiftet ble først avholdt i januar 1741. Ole er omtalt som død i skiftet etter onkelen Iver_Olsen_på_Lyse_1741. Hans barn med Dorte Mikkelsdtr listes som arvinger i hans sted.
  • Mari Gulbrandsdtr c.1696-før 1720, var 1/2 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1696. Ikke nevnt sammen med søsknene og halvsøsknene ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720, hvilket tyder på at hun var død før den tid.

Enken Kari ble kort tid etter (c.1697) gift på nytt. Ektemann nr. 2) het Jens Aslaksen (død 1698) og var sønn av Aslak Olsen Aarnes og kona Berte Jensdtr. Jens' foreldre døde samme år som Jens (1698), men tidligere på året. Ved det samtidige skiftet etter dem på Aarnes i februar 1698 så står det blant annet at sønnen Jens var gift og "boende" på Pinslie. Kari Torbjørnsdtr og Jens Aslaksen rakk altså bare å være gift i omkring 1-2 år. I september 1698 var det nemlig skifte etter Jens Aslaksen på Pinslie. Arving var deres datter Gunnhild, som bare var 6 mnd. gml. da skiftet ble holdt; 

  • Gunnhild Jensdtr 1698-1720, var altså 6 mnd. gml. ved skiftet etter faren i sep.1698. Gunnhild døde 23 år gml. på Aarnes i 1720, og det ble holdt skifte etter henne på Aarnes samme år. Oppsitteren på Aarnes - Paal Aslaksen - var farens bror og trolif hennes verge. Det var sikkert årsaken til at hun bodde på Aarnes og at skiftet ble holdt på der. Gunnhilds foreldre var jo døde på det tidspunkt. Gunnhild selv var fortsatt ugift da hun døde, og arvingene var derfor hennes halvsøsken fra morens 1.- og 3.ekteskap med hhv. Gulbrand Olsen og Erik Arnesen.

Enken Kari Torbjørnsdtr ble kort tid etter gm. 3) Erik Arnesen. Erik Arnesen 1674-c.1712 var ifølge et skifte på Grini i Østre Bærum 1752 bror av Jørgen Arnesen på Eik i Østre Bærum, Jon Arnesen Grini i Østre Bærum (som var den det var skifte etter), Kristoffer Arnesen Strøm, Lars Arnesen Strøm og Kristen Arnesen på Lille Oksenøy i Østre Bærum. Bærum bygdebok mener de var sønner av Arne Gulbrandsen, bruker på Grini i Østre Bærum i siste halvdel av 1600-tallet. Det er det vanskelig å få bekreftet! Mer sannsynlig var de sønner av Arne, bruker på Strøm i Sørkedalen fra minst 1674 til 1698. En mulighet er at Arne Gulbrandsen på Grini flyttet til Strøm og ble Arne Strøm. Slektskap og familieforhold er nærmere diskutert under Strøm. Jon Arnesen døde barnløs på Grini i 1752 og hans søsken arvet. Da de var gamle og mange allerede døde, ble det isteden deres barn (Jons nevøer og nieser) som arvet. Dette skiftet gir derfor god informasjon om mange i Sørkedalen. Skiftets opplysninger om arvinger er gjengitt under Strøm.

Erik Arnesen døde omkring 1712 da det var skifte etter ham på Pinslie 1/10-1712 til 25/1-1713. Kari Torbjørnsdtr må ha dødd omkring 1708-1709, da deres yngste barn ble født på den tiden. Flere av barna til Erik Arnesen og Kari Torbjørnsdtr fikk for øvrig mange etterkommere (har pr. 18-10-2006 registrert 2100 etterkommere). Deres barn; 

  • Gulbrand Eriksen c.1700-1773, oppkalt etter morens 1.ektemann Gulbrand Olsen Pinslie. Var 12 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 og 19 år og tjener på Strøm ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Gulbrand Eriksen ble 1728 gm. Mari Paalsdtr, datter av Paal Aslaksen Aarnes. De kom til Tangen allerede 1729, og overtok som leilendinger fra 1735 eller ev. tidligere. 
  • Jens Eriksen c.1702, død før 1752. Oppkalt etter morens 2.ektemann Jens Aslaksen Aarnes (senere Pinslie). Var 10 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 og 17 år og tjener på Tangen ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Ellers ukjent. Må være død før 1752 (uten livsarvinger), da han i motsetning til sine søsken ikke nevnes i skiftet etter onkelen Jon Arnesen på Grini 1752.
  • Mari Eriksdtr c.1704-c.1765, var 8 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 og 16 år ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Mari ble c.1726 gm. Gulbrand Olsen c.1703-1773 (ukjent opphav). De ble brukere på et av Stubberud "eiene" og er også nevnt minst en gang til Voksen-eie. De fikk minst 5 barn.
  • Arne Eriksen c.1706-1784, oppkalt etter farfaren Arne [Gulbrandsen] Strøm. Selv om han var sønn nr.3 så var begge hans eldre brødre oppkalt etter morens tidligere ektemenn (alt etter "reglene"!). Han var 6 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 og 13 år og tjener på (..uleselig navn..) i Østre Bærum ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Arne ble c.1729 gm. Mari Engebretsdtr, datter av Engebret Mortensen Tømte. Arne og Mari var først oppsittere på Tømte 1732-1744 og deretter på Ringerike i Sørkedalen (fra 1746).
  • Marte Eriksdtr c.1708-1771, Var 4 1/2 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 og 12 år ved skiftet etter halvsøsteren Gunnhild Jensdtr på Aarnes 1720. Mari ble 1728 gm. Gulbrand Nilsen c.1697-1768, sønn av Nils Gjerdsen (Jordsen) Brenna. Gulbrand og Mari ble leilendinger på nedre Lyse

Har så langt registrert omkring 1670 etterkommere etter Kari Torbjørnsdtr og ca.1650 etter Erik Arnesen (Kari var jo gift flere ganger). 

Enkemannen Erik Arnesen ble deretter gm. 2) Jøran Mikkelsdtr c.1687-ett.1719. De må ha blitt gift omkring 1709 og rakk å få 2 barn. Jørans far var Mikkel Mortensen fra Østre Hullet (opprinnelig fra Grøttum). Han omtales i skiftet etter Erik Arnesen som "..enkens fader Michel Hullet..". Erik Arnesen og Jøran Mikkelsdtrs barn;

  • Kari Eriksdtr c.1711-1719, oppkalt etter farens 1.hustru, Kari Torbjørnsdtr Pinslie. Alder ikke oppgitt ved skiftet etter faren 1712/13. Kristen Pinslies datter Kari 7 1/2 år døde feb.1719. Det var nok "denne" Kari. Kristen [Pedersen] Pinslie var morens neste ektemann og dermed Karis stefar.   
  • Erik Eriksen c.1712-før 1716, oppkalt sin egen far som døde før han ble født. Det står i skiftet etter faren på Pinslie 1712/13 at Erik ble født under skiftet, altså mellom 1.okt.1712 og 25.1.1713. Trolig død før 1716 da moren og stefaren fikk en ny sønn ved navn Erik, men uansett død før 1752 og uten livsarvinger, da han ikke nevnes ved skiftet etter farens bror - Jon Arnesen - på Grini i Østre Bærum 1752. Faren var død så han var arveberettiget (ref. halvsøsknene fra farens 1.ekteskap som arvet). 

Enken Jøran Mikkelsdtr c.1687-ett.1719 ble deretter omkring 1713/14 gm. Kristen Pedersen (før 1692-ett.1719, ukjent opphav). De nevnes til Pinslie i perioden 1715-1719. Faktisk hele 3 ganger i 1715, deretter i  1716, 2 x 1717, 1718 og 1719. De er i tillegg også nevnt 1719 ifm. et skifte på Jørans hjemplass Østre Hullet, men da uten bostedsangivelse. Mangler en del informasjon om denne perioden, og det er derfor godt mulig at de var lenge på Pinslie. Kun 3 barn er så langt kjent fra dette ekteskapet;

  • Anders Kristensen 1715-, født på Pinslie. Kan muligens være identisk med den Anders Kristensen som på 1740/50-tallet var bruker på en av Venner-plassene i Sørkedalen. Den Anders var gift minst 2 ganger, men kun hans 2.kone, Ellen Zachariasdtr fra Grøttum er så langt kjent. En Anders Kristensen døde på Venner-eie 80-90 år gml. i 1795. Anders Kristensen og Ellen Zachariasdtr fikk bl.a. en datter med det relativt sjeldne navnet Jøran (Joran). Det styrker teorien om at det var "denne" Anders som kom til Venner, siden hans mor het Jøran Mikkelsdtr. 
  • Erik Kristensen 1716-1717, født på Pinslie des.1716. Trolig oppkalt etter morens forrige ektemann Erik Arnesen Pinslie og/eller sin halvbror Erik Eriksen. Døde på Pinslie bare 17 uker gml. våren 1717.
  • Gunnhild Kristensdtr 1718-, født på Pinslie. Kan være identisk (primært ut fra alder, navn og knytning til Sørkedalen) med den Gunnhild Kristensdtr som 1739 ble viet med Hans Jensen (han eller ev. begge nevnes til Aamodt ifm. vielsen). Kausjonister var Arne Tømte og Gulbrand Aamodt. Det kan faktisk gi mening da Arne [Eriksen] - opprinnelig fra Pinslie - faktisk var "denne" Gunnhilds stebror (hans far var gm. hennes mor) og Gulbrand [Engebretsen] var hennes mors søskenbarn (han var sønn av Engebret Mortensen Tømte, som var bror av Gunnhilds morfar Mikkel Mortensen Østre Hullet)

Etter 1719 mangler det foreløpig informasjon om familien til Kristen Pedersen og Jøran Mikkelsdtr som bodde på Pinslie minst 1715-1719. Vet altså ikke hva som skjedde med familien.

Fra 1730-årene var det 2 brukerfamilier på Pinslie  De er aldri skilt med nord/sør, store/lille eller lignende, men nevnes alltid bare til Pinslie. De er mao. vanskelig å holde fra hverandre! Det kan imidlertid se ut som om den ene plassen opprinnelig var hovedbruket, og at det gradvis ble 2 bruk. Det følgende er et forsøk på å sette opp brukeroversikter på disse plassene.

[Bruk 1]

Neste bruker som vi hører om på Pinslie er Tjøstel Knutsen c.1676-1738 (navnet også skrevet Kjøstol/Kjøstøl). Han nevnes til Pinslie 1732, 1733, 1735 og 1738. Fra senere kilder - spesielt et skifte på Vækkerø i 1758 etter Mari Tjøstelsdtr - vet vi at Berte Bendiksdtr (som døde på Holte? i Sørkedalen 1760, 68 år gml.) var mor til Mari, samt hennes søsken Ingeborg Tjøstelsdtr og Knut Tjøstelsen. Det blir da rimelig å anta at hun var gm. Tjøstel Knutsen. En Mari Tjøstelsdtr Pinslie - 16 år - ble konfirmert i Aker kirke våren 1740. Sikkert den samme Mari. Ingeborg Tjøstelsdtr ble som "pige" gm. enkemannen Morten Zachariassen Grøttum i 1761, men døde allerede året etter 43 år gml. Knut Tjøstelsen bodde på Hadeland i Sørkedalen da han ble konfirmert 17 år gml. i 1747. Ved folketellingen 1801 var han 70 år og ved sin død 1803 76 år. Mao. født omkring 1730. Det gjør at han var for ung til å overta plassen da faren døde. Knut Tjøstelsen kom imidlertid "tilbake" til Pinslie i 1757 da han ble gm. enken etter forrige bruker - Kirsti Pedersdtr.

Peder Jørgensen c.1709-1755 og Kirsti Pedersdtr c.1701-1764 var de neste brukerne. De er nevnt til Pinslie fra 1741. Kirsti Pedersdtr bodde på Bakk i Sørkedalen allerede 1729 og også omkring 1733 da hennes 1.ektemann - Nils Pedersen Bakk - døde. Peder Jørgensen ble gm. enken Kirsti Pedersdtr Bakk i 1735. De bodde på Bakk til minst 1739. Kirsti var datter av Peder Hansen på nedre Lyse mens Peders opphav er ukjent. Peder Jørgensen døde 1755, da det var skifte etter ham på Pinslie. Peder og Kirsti hadde følgende barn;

  • Berte Pedersdtr c.1736-, nevnt i skiftene etter foreldrene på Pinslie 1755 og 1764, hvor hun var hhv. 19 og 28 år. Ellers ukjent.
  • Nils Pedersen 1739-ett.1801, født på Bakk. Nevnt i skiftene etter foreldrene på Pinslie 1755 og 1764. Var 16 år ved skiftet 1755. Konfirmert fra Pinslie 18 år gml. våren 1758. Bodde hos moren og stefaren på Pinslie v/manntallet 1762. Nils ble 1764 gm. 1) Marte Arnesdtr 1743-1766, datter av Arne Eriksen Ringerike. Marte døde etter kort tid og Nils ble gift på nytt. Hele 4 ekteskap opplevde han til sammen! Nils overtok plassen etter moren og stefaren og er nærmere omtalt som bruker nedenfor.
  • Hans Pedersen 1741-1755, født på Pinslie. Nevnt i skiftet etter faren på Pinslie 1755, men døde samme høst (kort tid etter skiftet) bare 14 år gml.
  • Anne Pedersdtr 1743-1744, født på Pinslie og død samme sted bare 1 år gml.
  • Mari Pedersdtr 1745-, født på Pinslie. Nevnt i skiftene etter foreldrene på Pinslie 1755 og 1764. Var 8 år ved skiftet 1755. Bodde hos moren og stefaren på Pinslie v/manntallet 1762. Ellers ukjent

Enken Kirsti Pedersdtr gifter seg altså på nytt i 1757 med den betydelig yngre Knut Tjøstelsen Pinslie. Knut var altså etter all sannsynlighet sønn av forrige bruker før Peder og Kirsti. Knut Tjøstelsen var ca.27 år ved vielsen, mens enken Kirsti var ca.30 år eldre. Hennes eldste barn med 1.ektemann Nils Pedersen, var på Knuts alder. Det ble naturlig nok et barnløst ekteskap... Kirsti Pedersdtr døde ca.1764 da det er skifte etter henne på Pinslie.

Enkemannen Knut Tjøstelsen beholdt ikke gården. 

Det ble isteden Kirstis sønn fra ekteskapet med Peder Jørgensen - Nils Pedersen c.1738-ett.1801 (for øvrig oppkalt etter hennes 1.ektemann) - som overtok plassen. Knut giftet seg på nytt allerede 1766 (forlovelse 1765) med enken Lisbet Andersdtr. Lisbet var etter alt og dømme identisk med Anders Pedersens datter som ble født på Fyllingen i 1717. Hun var tidligere gm. Arne Olsen Løkeberg (død 1762) og var  1744-1758 på Løkeberg og ved manntallet 1762 enke og inderst på Aamodt. Vet ikke hvor Knut og Lisbet bodde frem til 1773. I 1773 var de trolig på Bakk og der døde også Lisbet 60 år gml. i 1778. Altså enda en kobling mellom Pinslie og Bakk.

Nils Pedersen ble altså neste bruker da moren døde 1765. Han var gift minst 4 ganger. Første kone var Marte Arnesdtr fra Ringerike (nr.5 av Arne Eriksens 9 døtre). Hun døde allerede sommeren 1766, 1 1/2 år etter vielsen. Ingen barn. Nils giftet seg deretter 1767 (forlovelse 1766) med Gunnhild Kristensdtr (datter av Kristen Halvorsen Solberg). De fikk minst 4 barn fram til Gunnhild døde 1774 (skifte 1776 på Pinslie). 

Nils Pedersens neste vielse var allerede i 1776 (forlovelse 1775). Bruden var Inger Knutsdtr. De fikk 2 barn før Inger døde i barsel 1777. Datteren overlevde fødselen men døde bare 8 uker gml. i begynnelsen av 1778. Samme år ble så Nils forlovet på nytt (vielse 1779). Bruden var enken Ellen (Eli) Kristoffersdtr. Ellen var trolig datter av Kristoffer Henriksen fra Kampen i Lommedalen i Vestre Bærum (opprinnelig fra Trulsby i Lommedalen). Da Kristoffer døde 1761 er det i den forbindelse nevnt at sønnen Anders og datteren Ellen var i Sørkedalen. Dette i hht. en av Bærum historielags skrifter fra 1960-tallet (glemte å notere nummeret!). Før hun ble gm. Nils Pedersen Pinslie var Ellen gm. Johannes Svendsen (sønn av Svend Eriksen Dølebraaten). De hadde bodd flere steder i Sørkedalen, bl.a. Slora,  Kjelsaas og Aasen under Østre Hullet. Det er vanskelig å få verifisert at det var den samme Ellen som ble gm. Nils Pedersen som tidligere hadde vært gm. Johannes Svendsen. Det virker imidlertid sannsynlig. Ved skiftet etter Mari[e] Henriksdtr på Venner 1789 opplyses det at avdødes eldste datter - Dorte Pedersdtr 1784- var hos Nils Pedersen Pinslie. Ellen Kristoffersdtr døde 66 år gml. på Pinslie i 1797. Nils Pedersen er ved folketellingen 1801 livøremann hos sønnen Kristen Nilsen. 

Kristen Nilsen ble gm. Malene Pedersdtr i 1793. De overtok trolig plassen da stemoren Ellen Kristoffersdtr døde 1797. De bodde på Pinslie fra vielsen 1793 til det var skifte etter mannen 1828 og var bl.a. husmenn på Pinslie ved 1801-folketellingen (av en eller annen grunn listet under Hadeland) og i 1810 (ref. inntektsskatten for Aker). Malene var livørekone på Pinslie 1832 og 1836. Malene bodde på Berger u/Venner i Sørkedalen da hun ble gm. Kristen i 1793. Det samme gjorde søsteren Ellen ved sin vielsen noen år tidligere. Moren Anne Isaksdtr døde på Venner-eie 1797. Har altså gjort noen antagelser om slektskap. Tror Malene var datter av Peder Jensen og Anne Isaksdtr som bodde på Vestre Hullet u/Aamodt i mange år. Se også kommentar under Berger.

Plassen ble overtatt av deres sønn Peder Kristensen. Han var gm. Ingeborg Johannesdtr (ukjent opphav). De var leilendinger på det ene Pinslie-bruket i 1828, 1832 og 1836. Deretter skjer det noe! I skoleprotokollene for 1842 og manntallet 1843 finner vi igjen familien som inderster og Peder som daglønner på Venneraasen i Sørkedalen. Det bodde hele 3 familier på Venneraasen 1843, en plass som ikke var av de største. I 1861 var ikke Ingeborg (eller noen av de 6 barna som nevnes i 1843), i Sørkedalen. Peder var imidlertid kanskje til stede, som "fattiglem" på Holtet, forsørget av fattigkassen. Det er ikke sikkert dette var den samme Peder Kristensen, men aldersmessig stemmer det bra. Uansett status 1861, så må det ha vært en betydelig sosial og livbergingsmessig nedtur å forlate tilværelsen som leilending på Pinslie (1836), med et yrke som daglønner og inderst på en liten plass som Venneraasen (1843). Det finnes sikkert en årsak...

Bruket var 1843 overtatt av Kristian Andersen og Eli (Ellen) Jensdtr. Kristian var etter alt og dømme sønn av Anders Andersen fra Fyllingen i Nordmarka (faren kalles Anders Andersen ifm. vielsen med Eli 1833), mens Eli var datter Jens Mortensen Grøttum. De bodde som inderster på Grøttum i 1836. Kristian og Eli var på Pinslie fra 1843 til de døde i hhv. 1887 og 1878.

Deres sønn Andreas Kristiansen overtok etter foreldrene. Han var gm. Ingeborg Kristensdtr, datter av Kristen Mikkelsen Brenna. De var leilendinger på Pinslie 1891.

Ved folketellingen 1900 er det kun et bruk på Pinslie.

Det er Albert Ingvaldsen og Nikoline Nilsdtr fra hhv. Kongsvangskog og Sandungen i Nordmarka som er leilendinger på Pinslie i 1900. De overtok 1899 og var på Pinslie også ved manntallene 1917 og 1922.

[Bruk 2]

De første brukerne på den andre Pinslie-plassen hadde en interessant bakgrunn! Ole Pedersen Bergman (før 1695-1747) var nemlig desertør fra Sverige og hadde også vært i Danmark før han kom til Norge og etter hvert Sørkedalen med familien. Fra Tore Vigerust sine web-sider [vigerust.net] "Eksaminasjon av svenske personer i Aker og Follo fogderi, 14 september 1734". Her finner vi følgende innførsel...;

Ole Pedersen Bergman og Hustrue Jngebor Andersdatter / 1720 / Boer udj een Platz kaldet Pintzlie under Gaarden Bogstad / arbeider hos Bønderne for dagløn / Siger at have Disserteret fra Sverrig med Hæst og Mundering, fordj hand havde slaget sin under Officeer da hand med hannem var ude at Faudraisere / ingen Concession / Aflagt sin Allerunderdanigste Troeskabs Eed udj Kiøbenhavn hvor hand til Militien var antaget, som af hr. Augustus von Holsteins Pass, dat: 23de Novembr. 1720, kand erfares.

Kolonneoverskriftene mangler i det ovenstående, men opplysningene er i hht. et fast skjema (gjengitt hos Vigerust). 1720 står for "hvad aar de her indkommen", men om det betyr til Aker, Norge eller kongeriket Danmark-Norge er ikke lett å se.

Denne familien ble værende på Pinslie og nevnes dit en rekke ganger på 1730- og 1740-tallet. Ole Pedersen (navnet Bergman har jeg aldri støtt på siden) døde 1747. Det var skifte etter ham på Pinslie 1752. Hans kone - Inger Arnesdtr c.1684-1766 døde 82 år gml. i 1766 (hun er ikke ofte nevnt etter 1734, men ved sin egen begravelse og skiftet etter mannen er hun kalt Inger og ikke Ingeborg). Ole Pedersen ble ved forhøret 1734 kalt dagarbeider på Pinslie, og altså ikke oppsitter eller husmann. Alt tyder imidlertid på at det var tilfelle senere, så det er vel mer et spørsmål om når det skjedde. Ole og Inger hadde barna;

  • Signe Olsdtr før 1720-c.1750, bodde på Pinslie da hun 1744 ble forlovet med soldat Mads Andersen. Mads var sønn av Anders Pedersen Fyllingen. De ble gift 1745. 1745 og 1748 fikk de datteren Mari mens de bodde på Stubberud-eie. Stubberud-eiet var etter alt og dømme Falla, fordi en Signe Falla nevnes 1748, samme år som ektemannen Mads døde (kort tid før yngstedatteren ble født). Datteren  døde på Falla 1749 før enken Signe Olsdtr Falla (Falla igjen!) i 1750 ble gm. Gulbrand Markussen. Det kan vanskelig være andre enn "denne" Signe. Ved skiftet etter faren Ole Pedersen på Pinslie 1752 står det om Signe i selve skifteteksten (min tolkning, skriften er ikke lett); "Signe Olsdtr været gift med Mads Andersen paa Woxen ejer, men nu død..? og efterlater sig en søn med navn Anders Madsen 5 aar boende hos sin fader broder Peder Andersen paa Riis Ejer". Dette tyder på at Signe (og også Mads) allerede var døde. Det samme gjelder datteren Mari, mens vi altså får vite at de også hadde en sønn Anders Madsen c.1747-. Dette er trolig den samme Anders Madsen som 1771 ble gm. Berte Pedersdtr 1744-, datter av Peder Jensen på Vestre Hullet
  • Peder Olsen c.1721-1804, konfirmert 21 år gml. fra Pinslie høsten 1744. Peder ble trolig bruker på Pinslie fra ca.1750 (se under). Han var gift 3 ganger.
  • Mari Olsdtr c.1724-1805, konfirmert fra Pinslie 17 1/2 år gml. høsten 1743. Mari var også på Pinslie da hun 1747 ble forlovet (gift 1748) med Jon Larsen c.1725-1749, sønn av Lars Andersen nedre Grøttum. De bodde på Pinslie 1747-1749 da Jon døde. Mari ble 1751 forlovet (gift 1752) med Ole Nilsen Slora. Hun flyttet da til Slora med sine to døtre, Barbro og- Inger Jonsdtr, fra ekteskapet med Jon Larsen. Se nærmere omtale under.
  • Arne Olsen c.1727-, var 18 år da han ble konfirmert våren 1747, bosted Pinslie. Var 25 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1752 og var da fortsatt på Pinslie. Muligens tvillingbror av Lisbet Olsdtr.
  • Lisbet Olsdtr c.1728-, bodde på Pinslie da hun ble konfirmert 17 år gml. i 1746. Var 25 år ved skiftet etter faren på Pinslie 1752, var da ugift og hjemme hos moren. Muligens tvillingbror av Arne Olsen.

Jon Larsen c.1725-1749, sønn av Lars Andersen fra nedre Grøttum ble 1747/48 forlovet/gm. Mari Olsdtr c.1724-1805, datter av forrige bruker. De var trolig brukere på Pinslie 1747-1749. De bodde på Pinslie 1749 da datteren Inger ble født og da Jon Larsen døde. Mari ble kort tid etter (1750/51) forlovet/gm. Ole Nilsen Slora og flyttet deretter til Slora med sine 2 døtre fra ekteskapet med Jon; Barbro og Inger. Ole Nilsen og Mari Olsdtr ble for øvrig på Slora til de døde i hhv.1791 og 1805 (Mari døde på Bergendal hos datteren Inger Jonsdtr);

  • Barbro Jonsdtr 1747-, fødested ikke oppgitt (oppkalt etter farmoren Barbro Jonsdtr nedre Grøttum). Konfirmert fra Slora 16 1/2 år gml. våren 1765. Barbro var på Slora da hun 1777/78 ble forlovet/gm. Hans Andersen 1757-1796, sønn av Anders Svendsen Dølebraaten. Hans og Barbro var 1777-1796 på Dølebraaten, hvor de vil bli omtalt nærmere. Barbro og den 10-årige sønnen Svend var ved folketellingen 1801 inderster på en Venner-plass hos hennes halvbror Nils Olsen fra Slora (Venner-plassen var etter alt og dømme Dølebraaten) 
  • Inger Jonsdtr 1749-ett.1801, født på Pinslie (oppkalt etter mormoren Inger Arnesdtr Pinslie). Konfirmert fra Slora 17 år gml. våren 1766. Var "pige" på Slora da hun 1773 gm. Iver Nilsen c.1735-ett.1801, trolig sønn av Nils Olsen Slora og dermed bror av Ingers stefar Ole Nilsen! Inger og Iver bodde på flere plasser i Sørkedalen, men hovedsaklig Gran og Slora, før de fra 1796 etablerte seg på Bergendal.

Eldste sønn av Ole Pedersen og Inger Arnesdtr - Peder Olsen c.1721-1804 - ble 1751 forlovet og 1752 gm. Siri Pedersdtr c.1728-1764 fra Lyse. Peder ble med dette sikkert bruker på plassen. Siri var trolig datter av Peder Nilsen øvre Lyse. Peder og Siri var brukere på denne delen av Pinslie til Siri døde i barsel 1764. Ekteparet nevnes bl.a. som en av to brukerfamilier på Pinslie ved manntallet 1762. Det var skifte etter Siri på Pinslie 1764. Har kun registrert 3 barn fra dette ekteskapet, hvor det store oppholdet mellom nr.2 og 3 antyder at det kan ha vært flere. Imidlertid må disse barna ev. ha dødd i ung alder da de ikke nevnes ved skiftet etter moren 1764; 

  • Anne Pedersdtr 1752-c.1840, født på Pinslie og konfirmert derfra 16 år gml. våren 1769. 11 år ved skiftet etter moren 1764. Var også på Pinslie da hun 1776 ble gm. Zacharias Mortensen 1751-1851, sønn av Morten Zachariassen fra Grøttum. Zacharias og Anne bodde noen år på Grøttum/Grøttum-eie før de kom til Tømte omkring 1784. Der var de leilendinger fram til Zacharias døde 1813. Anne var på sine gamle dager enke og livørekone hos sønnen Jens Zachariassen med familie på Tømte
  • Ole Pedersen 1756-1789, født på Pinslie og konfirmert derfra 16 år gml. våren 1772. 8 år ved skiftet etter moren 1764. I 1782 ble Ole Pedersen Pinslie far til en datter født utenfor ekteskap. Datteren het Lisbet (ref. farens søster) og døde bare 8 dager gml. Barnemoren het Guro Olsdtr (ukjent opphav) og ble besvangret på Pinslie av Ole, men fødte barnet på Røa-eie. Ole Pedersen døde på Pinslie 33 år gml. 1789.
  • Arne Pedersen 1764-1764, født og død på Pinslie. Ble hjemmedøpt og levde bare 1 1/2 dag. Ordet "Abortus" er brukt i kirkeboken og det forklarer vel muligens også hvorfor moren døde omtrent bare 3 uker etter.

Peder Olsen ble samme år som Siri døde (1764) gift på nytt med Inger Axelsdtr 1742-1767, datter av Axel Hansen Venner (tidligere Vasbakken u/Voksen). Inger Axelsdtrs stemor (Axel Hansens 2.kone) var Dorte Pedersdtr fra øvre Lyse. Dorte Pedersdtr var sannsynligvis søster av Peder Olsen Pinslies første kone - Siri Pedersdtr. Inger Axelsdtr døde allerede 1767, bare 24 år gml. - trolig som følge av fødselskomplikasjoner. Datteren Gunnhild ble nemlig døpt noen uker etter begravelsen av Inger.

  • Gunnhild Pedersdtr 1765-c.1766, født på Pinslie, må ha dødd før søsteren med samme navn ble født 1767. Nevnes heller ikke i skiftet etter moren på Pinslie 1767. Oppkalt etter mormoren Gunnhild Andersdtr Vasbakkenu/Voksen.
  • Gunnhild Pedersdtr 1767-1773, fødested bare oppgitt som Sørkedalen i kirkeboken, men da moren døde på Pinslie kort etter (eller ifm.) å ha født Gunnhild er saken allikevel klar. Døde 6 år gml. på Pinslie 1773. Hun nevnes som eneste barn (i live) ved skiftet etter moren på Pinslie 1767.

Peder innledet 1767 sin 3. forlovelse (vielse 2.januar 1768) med Anne Johannesdtr 1738-, trolig datter av Johannes Larsen og Aase Kristoffersdtr Solberg. Faren Johannes døde allerede 1739 og moren ble 2) gm. Nils Andersen fra Melum. Nils Andersen døde 1746 på Solberg og moren ble deretter gift med Hans Gjermundsen. De flyttet fra Solberg og bodde 1752 på Aarnes-eie (ref. skiftet etter Jon Arnesen Grini, gjengitt over) og ved manntallet 1762 på Bakk u/Bogstad. Peder Olsen og Anne Johannesdtr var inderster på Pinslie ved folketellingen 1801. Anne var da 63 år gml. og det stemmer bra med fødselsår lik 1738. Peder var 80 år. Peder Olsen og Anne Johannesdtr fikk trolig bare 1 barn, sønnen ...

  • Johannes Pedersen 1768-1789, født og død på Pinslie bare 21 år gml. i 1789. For øvrig samme år som Peders sønn Ole, fra ekteskapet med Siri Pedersdtr, døde 33 år gml. på Pinslie. Dermed var begge Peder Olsens sønner døde. Johannes ble konfirmert fra Pinslie 15 år gml. våren 1782.

Kanskje det var fordi så få av Peder Olsens barn som overlevde, at den nye brukeren ikke kom fra Peders eller Annes nærmeste familie?

Neste bruker het Lars Pedersen 1761-c.1835 og var ikke sønn av Peder Olsen Pinslie (til tross for navnet). Lars var muligens sønn av Peder Larsen som ble gm. enken Anne Henriksdtr på Melum u/Voksen i 1761. De fikk desember samme år en sønn Lars Pedersen. Det stemmer aldersmessig bra med den Lars Pedersen som var 39 år og husmann på Pinslie ved folketellingen 1801. Et interessant poeng i den sammenheng er at Peder Larsen Melum ble gift på nytt i 1784 med "pigen" Marte Nilsdtr Pinslie. Det er vanskelig å identifisere hvilken Marte dette kan være, men en kandidat er Anne Johannesdtrs halvsøster, født på Solberg i 1741 (dvs. fra ekteskapet mellom Aase Kristoffersdtr og hennes 2.ektemann Nils Andersen, som pussig nok også var fra Melum). Marte Nilsdtr bodde kanskje på Pinslie i 1784 fordi søsteren var gift der? Marte Nilsdtr bodde også på Pinslie 1789 da hun ble gift på nytt med enkemannen Jon Iversen (Peder Larsen døde allerede 1785 på Melum). Marte Nilsdtr og Jon Iversen var 1801 på Fossum-eie i Østre Bærum. Et poeng ifm. koblinger mellom familiene er også at Marte Nilsdtrs stefar, Hans Gjermundsen, døde på Pinslie i 1771.

Lars Pedersen var gm. Ingeborg Mattisdtr c.1765-1795, datter av Mattis Arnesen og Birgit Olsdtr fra Gladhus, Øygardene i Gol i Hallingdal [ref. Gol bygdebok bind VII-A s.360]. Ifølge Gol bygdebok skulle Lars være enkemann da han ble gm. Ingeborg i 1791. Det stemmer imidlertid ikke med folketellingen 1801, hvor Lars oppgis å være i sitt 2.ekteskap (Ingeborg døde 1795 da det også var skifte etter henne på Pinslie og Lars var 1801 gift på nytt). Lars Pedersen og Ingeborg Mattisdtr hadde følgende barn som er kjent;

  • Anne Larsdtr 1791-1791, født og død på Pinslie bare 4 uker gml.
  • Berte [Maria] Larsdtr 1793-, født på Pinslie. Var 2 1/2 år ved skiftet etter moren på Pinslie 1795 og 9 år ved folketellingen 1801 da hun også bodde hos foreldrene på Pinslie. Ifølge Olaf Raabe [pr. nov.2003] ble Berte Maria Larsdtr (opprinnelig fra Pinslie) 18.9.1816 gm. Fredrik Johansen Rudstad 1782-1833, husmannssønn fra Mellom-Rustad på Toten. Berte Maria var ved vielsen 1816 bosatt i Lakkegata. Fredrik drev som brennevinshandler i Store Strandgade 1 i Christiania. De fikk 5 barn. Olaf Raabe er en av deres etterkommere og har mye informasjon om etterslekten. Det er folketellingene for 1865 og 1875 som forteller at hhv. Berte Larsdtr Rustad 74 år (marketenterske) og Berte Rustad (f.1792, "har brendevinsrettighed") var født i Sørkedalen. Selv om det ikke er gitt at det var Berte Maria fra Pinslie, så finnes det (så langt!) ingen andre passende kandidater. Det må derfor regnes som sannsynlig at dette er samme person. 
  • Anne Larsdtr 1794-1801, født på Pinslie. Var 1 1/2 år ved skiftet etter moren 1795 og 8 år ved folketellingen 1801, da hun bodde hos foreldrene på Pinslie. Døde okt.1801 bare 8 år gml. på Pinslie.

Lars Pedersen ble omkring 1796 gift på nytt med Berte Hovelsdtr c.1754-c.1840 (ukjent opphav). De var husmannsfolk på Pinslie ved folketellingen 1801. 1797 fikk de et dødfødt barn på Pinslie og 1801 sønnen Peder samme sted. Har ikke funnet spor av dem etter dette, før de i 1832 (ifølge manntallet) var på Sønober - dvs. Zinober - en av plassene under Bogstad i Sørkedalen. Der bodde Berte også 1836 som fattig enke. Har altså kun registrert et barn fra dette ekteskapet (så langt);

  • [dødfødt barn] 1797 på Pinslie
  • Peder Larsen 1801-, født på Pinslie sommeren 1801, ikke nevnt i folketellingen samme år. Ellers ukjent

Har så langt ikke noen god oversikt over hvem som var på denne delen av Pinslie fra omkring 1801 til neste familie "dukker opp" i 1810. Peder Nilsen 1771-c.1835, sønn av Nils Pedersen på Pinslie "bruk 1" (og bror av Kristen Nilsen som også ble bruker der) var bruker på Pinslie i 1810 (ref. inntektsskatten for Aker). Peder Nilsen var på Gran i Sørkedalen fra 1795 til 1801 (det var der sønnen Nils ble født år 1800). Peder Nilsen var gift 2 ganger, 1 gang med Anne Olsdtr c.1766- og 2.gang med Berte Eriksdtr (død c.1831, ref.skifte). Begge hustruers opphav er så langt ukjent. Med Anne Olsdtr hadde Peder Nilsen minst følgende barn;

  • Gunnhild Pedersdtr 1790-1790, døde på Pinslie 8 dager gml. Har ikke funnet dåpsinnførselen så det er ikke verifisert at hun var Peder og Annes datter
  • Gunnhild Pedersdtr 1795-etter 1865, født på Gran i Sørkedalen. Ble gm. Elling Andersen, sønn av Anders Ellingsen Solberg. De overtok som brukere på Solberg nordre etter hans foreldre
  • Anne Pedersdtr  1798-, født på Gran i Sørkedalen. Ukjent etter 1801
  • Nils Pedersen 1800-1870, født på Gran i Sørkedalen. Ble gm. Kari Gulbrandsdtr 1800-c.1863, datter av Gulbrand Jensen Ringerike. Overtok som bruker på Pinslie etter foreldrene. Se omtale lenger ned.
  • Peder Pedersen c.1802-c.1835, [ikke verifisert som sønn]

I 1823 nevnes Nils Pedersen og Kari Gulbrandsdtr for første gang. Nils var sønn av forrige bruker Peder Nilsen Pinslie, og dermed nevø og sønnesønn av to tidligere brukere på det "andre" Pinslie-bruket; Kristen Nilsen og Nils Pedersen som var brukere der fra 1764 til 1828. Faren var livøremann hos Nils på Pinslie 1832. Nils' kone Kari Gulbrandsdtr var datter av Gulbrand Jensen fra Ringerike i Sørkedalen. Nils Pedersen og Kari Gulbrandsdtr ble på Pinslie til de døde i hhv. 1870 og omkring 1863.

Bruket ble deretter overtatt av deres sønn Peder Nilsen gm. Pauline Jensdtr. De var leilendinger på Pinslie bl.a. ved manntallene 1875 og 1891. Pauline var datter av Jens Olsen og Marte Johansdtr på Jordsbraaten u/Voksen. Ekteparet Peder og Pauline var ikke i Sørkedalen 1900.

Fra 1899 (?) var det igjen bare et bruk på Pinslie (se bruk 1).