Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Østre Hullet | ||||
Østre Hullet
|
Østre Hullet kalles i dag Elveli og Øverli. Gården har aldri vært en egen matrikkel- eller navnegård, men er allikevel ofte nevnt i kildene. Østre Hullet har gjennom tidene hatt mange betegnelser, og er ved ulike anledninger listet under forskjellige gårder: Stubberud Øvre (1649,
1771, 1828) I tillegg kommer Vestre Hullet eller Hullet u/Aamodt som også er en gammel plass (nevnt allerede 1645). Som for Østre Hullet er ofte brukere på den plassen bare referert til som Hullet/Holle/Hollet. På 16/1700-tallet er det ofte vanskelig å skille hvilken Hullet-plass som menes. Det hele kompliseres også av at selve Stubberud (som Østre Hullet ved de fleste anledninger er koblet mot, se over) på mesteparten av 16/1700-tallet var underlagt Voksen. F.eks. Voksen med Stubberud ved matrikkelen 1723. Henning Sollied skriver i sin bok "Akersgårder" om Stubberud, at Østre Stubberud ble skilt fra Stubberud da Morten Lauritsen ved kongelig skjøte av 13.januar 1649 erverver mange av gårdene i Sørkedalen, deriblant Øvre Stubberud [=Østre Stubberud]. Østre Stubberud følger fra den tid Bogstad-godset og ble tidlig slått sammen med Grøttum, mens Stubberud fulgte Voksen som ødegaard helt til eierne av Voksen solgte Stubberud til Halvor Blindern i 1768. Landskylden på Stubberud og Øvre Stubberud var forøvrig den samme i 1649, nemlig 1 ort på begge plasser. Østre/øvre Stubberud eller Østre Hullet hører altså fra 1649 sammen med Grøttum. Det var imidlertid kun en formalitet da begge gårder uansett var eid av Bogstad-godset. Både ved matrikkelen 1723 og ved 1762-manntallet listes Grøttum med Østre Hullet. 1762; "Grøttum med Øster Stubberud" og ved matrikkelen 1723 "Grøttum og øfre Stuberud". I 1723 var det 2 oppsittere, "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 4 gieder". Etter alt og dømme var det derfor bare 1 oppsitter på Grøttum og 1 på Østre Hullet (og ingen husmannsplasser). Hvor mange av husdyrene som hørte til på Østre Hullet er naturligvis umulig å vite. Også ved husmannstellingen 1771 finner vi at Østre Hullet er listet sammen med Grøttum: "Grøttum (herunder Stubberud, Øvre) med husmannsplassen Nedre Grøttum". MEN, samtidig nevnes det en gård med (nr.192, nesten sist - lav skatteklasse) v/navn Hollet som har en husmannsplass som kalles Aasen (husmann Johannes Svendsen). Det var trolig Aasen u/Østre Hullet. Ved folketellingen 1801 ser det imidlertid ut som om Østre Hullet er ført opp under Brenna. Leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828, viser at Østre Hullet da ble gruppert under Grøttum og kalt "Øvre Stubberud". Men det står også en kommentar om at "Under Stubberud/Hullet ligger den nå ubebodde pladsen Aasen". Ved samme anledning får vi informasjon om husdyrene på plassen Østre Hullet; 2 hester, 4 "stort fæe", 6 "smaa kreaturer". Med det siste menes trolig sauer og geiter. Avgiften til eier var på "11 spd. 16*", dvs. 11 spesidaler og 16 skilling. Om gårder med navn Hullet står det mye i O.Ryghs "Norske gaardnavne", men Hullet-brukene i Sørkedalen er ikke omtalt. Betydningen ser imidlertid generelt ut til å være betegnelse på en plass som ligger lavt i terrenget (som f.eks. også Grav), eventuelt et nedsettende navn. Rygh skriver at Hullet er et mye brukt navn på småplasser fra nyere tid. Østre Hullet passer meget bra til sitt navn, plassen ligger nemlig nede ved Langlielevens østbredde, like nord for åmotet Langlielva-Heggelielva som danner Sørkedalselva. Det er bratte åser på begge sider. Alle som har startet sin skitur i Nordmarka fra Elveli (Østre Hullet) vet dessuten at dette er en meget kald plass, et riktig kuldehøl. Landskapsbetraktningen "Hullet" er vel derfor mest sannsynlig her opphav til navnet.
|
||||
[hovedmeny Østre Hullet] Kronologisk brukeroversikt
|
Østre Hullet (1649) (1666 - ca.1920) Østre Hullet er trolig identisk med den rydningsplassen i 1666-manntallet som kalles Stuberud Hulle[d?]. Oppsitteren der 1666 het Erik og var 50 år. Det er alt som er kjent om ham. Den neste familien som nevnes til Østre Hullet er Ole Knudsen og Anne Bendsdtr. Det er skifte etter Ole på Østre Stubberud i 1692. Det nevnes 3 barn ved skiftet 1692;
Mikkel Mortensen c.1667-ett.1737, sønn av Morten Mortensen Grøttum, ble altså bruker på Østre Hullet etter Ole Knutsen. Han ble i Aker kirke høsten 1686 gm. Ole Knutsens datter Dorte Olsdtr c.1666-1687 og nevnes deretter gjennom 3 ekteskap til Østre Hullet (Østre Stubberud / Holle / Hulle / Stubberud) i perioden 1692-1737. Siste gang ifm. et "offentlig skriftemål" 1737. Det er etter min mening trolig at Mikkel var på østre Stubberud (= Østre Hullet) hele perioden 1692-1737. Hans 3.kone Margrete Villumsdtr (ukjent opphav) døde på "Hollet" i 1741 og det styrker teorien. 1737 er altså siste gang vi hører om Mikkel Mortensen. Da er det skifte på Stubberud. Ikke fordi noen var død, men fordi Mikkel hadde begått leiermål med Ingeborg Ottesdtr "og forbrudt sin eiendom mot kongen". Det høres jo strengt ut! Mikkel Mortensen måtte altså avgi offentlig skrifte ifm. leiermålet: "Michel Mortensøn een Ægtemand over 80 aar gl: boende paa østre Stubberud i Sørkedalen for sit leyermaal med Ingebor Othosdatter" står det i Aker kirkebok. Merk at alderen trolig er feil, Mikkel var riktignok født før 1667 men ut fra foreldrenes og søsknenes alder var han neppe mer enn 60-70 år i 1737. 80 år hadde da også vært en usedvanlig høy alder for "leiermål" (samleie utenfor ekteskapet). Hans far Morten Mortensen Grøttum var dessuten født ca.1638 og må således ha vært under 20 år da Mikkel ble født. Ved skiftet 1737 nevnes for øvrig også hans daværende kone - Margrete Villumsdtr. Det var skifte på Stubberud østre (altså Østre Hullet) i 1719. Skiftet var etter Mikkel Mortensen (!), og begge hans koner oppgis å være døde. Dette var altså feil, Mikkel levde i beste velgående og ble året etter gift for 3.gang. Skiftet ble etter alt og dømme initiert på bakgrunn av at Mikkels 2.kone - Anne Olsdtr - døde 1718. Mikkel Mortensens barn med Dorte Olsdtr c.1666-c.1698, datter av Ole Knutsen fra Østre Hullet;
Mikkel ble c.1699 gift for 2.gang, denne gang med Anne Olsdtr c.1662-1718, datter av finnen Ole Olsen fra Venner. Anne døde 56 år gml. på Stubberud ("Michel Mortensen Stubberud, hans qv. Anne Olsdatter, 56 år") i 1718. Som nevnt ovenfor ble nok skiftet på Østre Stubberud (Østre Hullet) 1719 avholdt ifm. Annes død. Mikkel Mortensen og Anne Olsdtr hadde kun et barn som var i live 1719, det kan ha vært flere (som døde unge) men de er i tilfelle ikke kjent.
I sitt 3.ekteskap (de ble gift 1720) med enken Margrete Villumsdtr c.1671-1741 (ukjent opphav) ser det ikke ut som Mikkel fikk noen barn. Naturlig nok ut fra Margretes alder ved tidspunktet for vielsen (ca.50 år 1720). Har merkelig nok ikke funnet Mikkel Mortensens begravelsesinnførsel i Aker kirkebok men det var altså etter. Det neste brukerparet er et interessant tilfelle! Det gjelder Iver [Gjerd/Jord] Nilsen c.1700-1755 og Margrete Larsdtr c.1708-1780. De bodde på Østre Hullet 1738-1755, og det kan mao. virke som de kom til plassen omtrent samtidig som forrige bruker flagget ut. Margrete Larsdtr var datter av Lars Olsen Solberg (som opprinnelig var fra Venner, og dermed bror av Mikkel Mortensen Østre Hullets 1.kone Anne Olsdtr). Slektskapet er bekreftet gjennom skiftet etter mannen på Østre Hullet 1755. Da kalles Ole Larsen Solberg for barnas morbroder. Både Ole Larsen og Margrete Larsdtr er nevnt som arvinger og barn ved skiftet etter Lars Olsen på Solberg søndre i 1729. Iver [Gjerd/Jord] Nilsens opphav er derimot ikke helt avklart, men en mulig teori er redegjort for nedenfor. Kortversjonen er at han trolig het JORD (alternativ skrivemåte GJERD). Iver blir da en "fornorskning" av et i disse trakter ganske uvanlig svensk navn. Iver [Gjerd/Jord] og Margrete hadde barna;
Iver [Gjerd/Jord] Nilsen døde 55 år gml. på Østre Hullet 1755. Kona var 1762 fortsatt enke og da oppført som en av leilendingene på Solberg (der broren Ole Larsen var en av de andre leilendingene). Sammen med henne bodde sønnene Nils og Peder. Angående Iver /Jord / Gjerd Nilsen og hans opphav og etterkommere;
Videre i brukeroversikten .... I perioden 1755 til 1761 er brukersituasjonen vedrørende Østre Hullet en smule uklar. Følgende kirkebokinnførsler er registrert som mer eller mindre sikkert kan kobles til Østre Hullet; 1758: Marte Tostensdtr 80 år og enke fra
Holle begraves (Sørkedalen?) Ved manntallet 1762 var det Lars Asbjørnsen og
Mari Olsdtr som var på Østre Stubberud. Mari var trolig datter av Ole
Larsen Solberg (de bodde vekselvis på Solberg
og østre Hullet i tiden rundt 1760). Det er noe usikkerhet ang. dette
da en Maren (Mari) Solberg var fadder i dåp i Sørkedalen 1759, 1761 og
1762! Det er uvisst hvem Maren Solberg skulle være om det ikke var Ole
Larsens datter Mari Olsdtr. Det som er sikkert er at de bodde på
Solberg da sønnen Ole ble født 1760. Anders Olsen som nevnes 1761 og 1762 var gm. Guri Andersdtr fra Fyllingen. De ble brukere på Fyllingen i 1762 og nevnes til Fyllingen ifm. manntallet det året. De var trolig inderster på Hullet (uklart om det var vestre eller østre). I perioden 1763 til 1775 er det få referanser i kirkebøker og andre kilder til Hullet / Østre Hullet. Ett unntak er Erik Gulbrandsen Hullet som nevnes som fadder i en barnedåp i Sørkedalen 1767. Har ikke klart å identifisere Erik nærmere. Erik Gulbrandsen fra nedre Lyse var på Sandbraaten på denne tiden og andre kandidater mangler! Fra 1775 til sin død 1784 var det Jens Arnesen 1740-1784 fra Ringerike som var på Østre Hullet. Jens var sønn av Arne Eriksen og født på Tømte, men familien flyttet omkring 1746 til Ringerike. Jens Arnesen ble 1767 (forlovet 1766) gm. Kirsti Gulbrandsdtr c.1740-1819 (ukjent opphav). De var inderster (?) på Ringerike noen år før de kom til Østre Hullet. Jens og Kirsti hadde minst 7 barn;
Generelt er det viktig å merke seg at flere av barna har samme navn og omtrent samme alder som Jens Gulbrandsen og Dorte Olsdtrs barn fra Vestre Hullet. Det er derfor fort gjort å blande disse personene sammen. Enken Kirsti Gulbrandsdtr ble 1785 gift på nytt med den 15-år yngre Kristoffer Mortensen 1756-1817, sønn av Morten Zachariassen Grøttum. Ekteskapet var barnløst. De bodde på Østre Hullet til Kristoffer døde 1817. Fra omkring 1801 hadde Kristoffer Mortensen og Kirsti Gulbrandsdtr selskap av Kirstis datter fra 1.ekteskap, Kari Jensdtr 1778- og hennes ektemann Rolf Kristensen c.1777-c.1845 (ukjent opphav). Begge familier ble listet under Brenna ved folketellingen 1801. Rolf og Kari var inderster 1801 men overtok etter hvert plassen. Enten 1817 eller også tidligere. Rolf og Kari nevnes som leilendinger/oppsittere på Østre Hullet bl.a. 1828, 1832, 1834, 1836, 1843 og da Rolf Kristensen døde 1845. De hadde mange barn og det finnes en stor etterslekt.
Ved manntallet 1861 var Østre Hullet delt i et leilendingebruk og en husmannsplass. Disse plassene fikk etter hvert egne navn Elveli og Øverli (se under). Når dette skjedde er uklart, men jeg har valgt å bruke betegnelsene fra 1850-tallet.
|
||||
[hovedmeny Østre Hullet] Kronologisk
brukeroversikt
|
Elveli (1875 - ) Navnet Elveli benyttes første (?) gang ifm. manntallet 1875. Det er ut fra sammenhengen helt klart at det er det tidlige leilendingbruket (hovedbølet) på Østre Hullet som blir kalt Elveli. Øverli blir samtidig navnet på husmannsplassen. Kristoffer Rolfsen 1813-ett.1891, sønn av de forrige brukerne ble 1847 gm. 1) Berte Kristine Kristiansdtr 1818-1855 (ukjent opphav) og 1859 gm. 2) Gunnhild Johanne Nilsdtr 1828-1875, datter av Nils Pedersen Pinslie. Kristoffer var på Østre Hullet (Eliveli) allerede på 1850-tallet, kanskje tidligere. Merk at kone 2 - Gunnhild Johanne - var hele 15 år yngre en ham. Kristoffers første kone døde 26.desember 1855, 1½ dag etter at sønnen [Bernt] Julius ble født. I sitt 2.ekteskap var Kristoffer på Østre Hullet (Elveli) helt til kona Gunnhild Johanne døde i 1875. Kristoffer Rolfsen var ved manntallet 1891 fortsatt på samme plass, nå som enkemann og bosatt hos sønnen Julius Kristoffersen som da hadde overtatt som bruker. Kristoffer døde 1896 på Kjelsaas i Sørkedalen. Kristoffer Rolfsen 1813-1896 og hans 1.kone Berte Kristine Kristiansdtr 1818-1855 hadde barna ...
Kristoffer Rolfsen 1813-1896 og hans 2.kone Gunnhild Johanne Nilsdtr 1828-1875 hadde barna ...
Etter at Kristoffer Rolfsen døde i 1886 er det litt uklart hvem som drev plassen i årene frem til 1891, da Kristoffers sønn Julius Kristoffersen overtok. Trolig var det Johan Reinhardt Jørgensen 1859-ett.1917, sønn av Jørgen Rasmussen Tangen, senere Svartorsæter som var oppsitter på bruket i disse årene. Johan R. Jørgensen var gm. Oline Endresdtr 1858-1913 fra Nes i Hallingdal. Oline var datter av Endre Olsen og Kari Olsdtr, og bodde 1865 hos foreldrene på gården Kaste i Kvareteig, Dokken skoledistrikt, i Nes i Hallingdal. Johan og Oline nevnes som leilendingsfolk til Hullet i 1888 og 1890. Det er ikke sikkert det var Østre Hullet (Elveli), men det ser ut til å passe bra. Johan R. Jørgensen og Oline overtok senere som leilendinger på Svartorsæter etter hans far Jørgen Rasmussen, og var der fra minst 1891 til 1917. Deres familie vil bli omtalt nærmere under Svartorsæter. Kristoffer Rolfsens sønn Julius Kristoffersen 1855-1918, gm. Maren Andersdtr 1856-1938 fra Bærum Verk, blir neste bruker på Østre Hullet (Elveli). De overtok trolig plassen omkring 1890. De er nevnt til Østre Hullet (Elveli) fra minst 1891 og til Julius døde i 1918. I perioden før bodde de imidlertid andre plasser; i 1878 på Nordal i Sørkedalen, og i årene 1880-1889 var de utenbygds, dvs. et annet sted i Aker (ref. bl.a. senere folketellinger og manntall), men ikke i Ullern sogn (ref. Ullern kirkebok hvor de av barna som ble født i denne perioden ikke er innført). Noen ord om Maren Andersdtr. Hun var altså fra Bærums Verk og hennes far het Anders Tostensen. Anders Tostensen var barn av faren Tosten Andersens 2.ekteskap. Tosten Andersen bodde i sitt første ekteskap med Mari Kristoffersdtr fra Dæli i Østre Bærum (datter av Kristoffer Arnesen fra Tømte i Sørkedalen - leilending på Dæli) på Røa-eie, Dæli og Fossum i Østre Bærum i slutten av 1700-tallet. Der ble de bla. foreldre til Berte Tostensdtr som ble gm. Isak Andersen, en av sønnene på Aamodt nordre i Sørkedalen. At Maren Andersdtr (og søsteren Anette som ble gm. Johan Edvard Andersen på Venner) fra Bærum Verk kom til Sørkedalen kan derfor være eksempel på hvordan gamle kontakter og gammelt slektskap kunne "revitaliseres" i senere generasjoner. For ordens skyld; det er knyttet en liten usikkerhet til om den Tosten Andersen som kom til Bærum verk i begynnelsen av 1800-tallet, var samme mann som tidligere bodde på Dæli, Røa-eie og Fossum. Forbindelsen er med andre ord ikke verifisert. Julius og Maren hadde barna;
Det ser ut som de fleste av "barna" valgte Kristoffersen som familienavn og ikke Juliussen/dtr. Flere av sønnene var gode skiløpere. Johan Kristoffersen til og med på nasjonalt nivå. Han konkurrerte (nesten) jevnt med Lauritz Bergendal og var over flere år en av landets beste skiløpere. Som nevnt ovenfor overtok Martin Kristoffersen 1892-1978 og Karen D. Johansdtr 1896-1949, datter av Johan Reinhardt Jørgensen Svartorseter (tidligere Østre Hullet) som leilendinger etter hans foreldre Julius Kristoffersen og Maren Andersdtr. De var bl.a. gårdbrukere på Elveli 1935.
|
||||
[hovedmeny Østre Hullet] Kronologisk
brukeroversikt
|
Øverli (1875 - ) Navnet Øverli benyttes første (?) gang ifm. manntallet 1875. Også ved manntallet 1891 brukes dette navnet. Av de to bruk på "gamle" Østre Hullet er det husmannsplassen som blir kalt Øverli, mens leilendingsbruket (hovedbølet) får navnet Elveli. Det 2.bruket på Østre Hullet ser for øvrig ut til først å nevnes ved manntallet 1861. Første brukerfamilie på dette 2.bruket på Østre Hullet (før det fikk navnet Øverli) var Rasmus Jensen og Anne Marie Jensdtr. Rasmus var sønn av Jens Rolfsen (som var bror av leilendingen på Østre Hullet 1861 - Kristoffer Rolfsen), mens Anne Marie var datter av Jens Gulbrandsen Ringerike. Rasmus og Anne Marie bodde på den samme plassen i 1861 (manntallet), 1865 (folketellingen) og da Rasmus døde 1867. 1875 hadde Ingebret (Engebret) Kristensen fra Brenna (sønn av Kristen Mikkelsen) og hans kone Julie Andersdtr (datter av Anders Gulbrandsen Tømte) overtatt. Fra omkring 1886 var det så Ingebrets bror Anders Kristensen som drev plassen med sin kone Anette Andersdtr - søster av brorens kone! Altså to søskenpar som ble gift med hverandre.
|
||||
[hovedmeny Østre Hullet] Kronologisk
brukeroversikt
|
Aasen (c.1748-c.1793) Plassen Aasen (senere også kalt Åsløkka eller Åslia) i Sørkedalen er kun nevnt et fåtall ganger i kirkebøkene. I perioden 1748 til 1793 har det så langt bare blitt registrert 11-12 hendelser. Plassen lå høyt opp i "Øståsen" ovenfor Tømte-Brenna og Østre Hullet. Aasen må etter alt og dømme ha hatt dårlige jordbruksforhold og må følgelig også ha gitt et dårlig grunnlag for livberging. Det er litt uklart om plassen skal plasseres under Østre Hullet, Tømte eller Brenna, men både ved husmannstellingen 1771 og Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 er Aasen listet under Østre Hullet. Det er også viktig å være oppmerksom på mulig sammenblanding med storgården Aasen ved Akerselva. Aasen var (med Voksen som nr.2) den gården i Aker som hadde flest husmannsplasser ved folketellingen 1801. Det betyr at det er en sann vrimmel av Aasen og Aasen-eie innførsler i kirkebøkene for Aker. Oversikten under bygger imidlertid bare på innførsler hvor det framkommer at det gjelder Aasen i Sørkedalen. Den første vi hører om er Ole Olsen (både for og etternavn utydelig) fra "Aasen i Sørkedalen, plass under Tømte" som døde bare 24 år gml. og ble begravet 1748. I 1755 var en Hans Hansen på Aasen da datteren Randi døde bare 3 dager gml. Hans Hansen (før 1715-ett.1762) og Kirsti Larsdtr (før 1723-ett.1762) ble forlovet/gift i 1753/54 og hun nevnes da til Braaten. Ved manntallet 1762 var de på Løkeberg u/Lyse. Kirsti var kanskje datter av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad. Hans var enkemann ved vielsen 1753/54. Tror det er en god mulighet for at han var identisk med den Hans Hansen som 1753 var enkemann ved skiftet etter Ragnhild Olsdtr på Strøm. De hadde da en sønn - Ole Hansen 14 år (kanskje identisk med den Ole Hansen som 1760 blir gm. Anne Zachariasdtr fra Grøttum?). Dette stemmer bra med at en Ole Hansen 22 år våren 1759 ble konfirmert fra Aasen i Sørkedalen. I 1751 døde Hans, Hans Hansens sønn på Aamodt 15 år gml. Noen barn fra Hans Hansens ekteskap med Kirsti Larsdtr er ikke kjent bortsett fra datteren Ragnhild (sikkert oppkalt etter Hans Hansens første kone!) som altså døde bare 3 dager gammel her på Aasen i 1755. Hans Hansen var faktisk ikke noe vanlig navn i Sørkedalen og de ovennevnte koblinger er derfor ikke urimelig å anta. I 1758 døde en gammel kvinne ved navn Berte Mattisdtr [Mathiesdtr] 78 år gml. på Aasen. Ved manntallet 1762 var det Erik Brynildsen c.1728-1801 og Berte Larsdtr 1720-1784 som var på Aasen. De var fra 1753-1756 inderster på Kjelsaas u/nedre Lyse, og flyttet 1765 videre til Aspeskogen u/øvre Lyse. Erik Brynhildsens opphav er ikke kjent, men Berte Larsdtr var datter av Lars Andersen på nedre Grøttum og hadde tidligere vært gm. Nils Arnesen fra Løkeberg. De hadde bodd flere plasser i Sørkedalen, men 1751-1752 (da Nils døde) var de på Svartorseter. Det er mye som tyder på at Erik Brynildsen og Berte Larsdtr også var på Aasen i 1760 og i 1764, altså fra 1760-1764. I 1760 var Erik Holle fadder i barnedåp i Sørkedalen (Aasen var en plass under Østre Hullet) og 1764 ble Lars Nilsen Aasen konfirmert. Lars Nilsen 1748- var sønn av Nils Arnesen og Berte Larsdtr. I 1765 var Knut Olsen c.1734- og Marte Gulbrandsdtr c.1727-1777 på Aasen da sønnen Anders ble født. Marte var datter av Gulbrand Olsen og Mari Eriksdtr (som bodde på Stubberud-eie / Voksen-eie) og dermed datterdatter av Erik Arnesen Pinslie. Knut og Marte var 1769 på Grøttum (trolig inderster) og senere på Stubberud-eie. Husmannstellingen 1771 for Aker nevner plassen Aasen med husmann Johannes Svendsen under gård nr.192 Hollet. Det kan vanskelig være andre enn Aasen u/[Østre] Hullet i Sørkedalen. Johannes Svendsen c.1729- og Ellen Kristoffersdtr c.1731-1797 var på 1760-tallet først på Slora, deretter i flere år på Kjelsaas i Sørkedalen. Johannes var sønn av Svend Eriksen Dølebraaten. Ellen kan ha vært datter av Kristoffer Henriksen Trulsby -> Kampen i Lommedalen i Østre Bærum. De eneste brukerne som ser ut til å ha bodd på Aasen over lenger tid er Ole Kristiansen (før 1755-) og Mari Nilsdtr (før 1755-). De fikk iallfall 3 barn mens de bodde på Aasen; i 1775, 1777 og 1782. Har ikke klart å spore opp deres aner eller hvor de ble av.
Den eldste datteren het altså Siri, og det er kanskje hun som i Reidar Holtvedts bok "Sørkedalshistorier" fra 1945 (s.20-21), kalles Siri Aasen. Siri Aasen fikk den tvilsomme æren å få et nidvers diktet om seg med hennes påståtte mangelfulle vasking som tema. Mannen Knut Aasen ble heller ikke pent beskrevet: Knud Aasen den Gab Holtvedt skriver at Knut og Siri var de siste brukerne på Aasen (som han også refererer til som Åsløkka). Mannen bak diktet var visstnok en maler som malte et skap på Aasen, og diktet ble derfor skrevet på skapet. Knut og Siri var åpenbart ikke lesekyndige! Våren 1784 ble Kirsti Kristensdtr (c.1769-ett.1809) konfirmert 15 år gml. fra Aasen under Bogstad. Den samme Kirsti Kristensdtr nevnes også til Aasen i Sørkedalen da hun 1792/93 blir forlovet og deretter viet med Ole Kristensen Lønaas. Ole Kristensen 1766-ett.1809 var sønn av Kristen Olsen Lønaas u/Stubberud. Etter at de ble gift flyttet Ole og Kirsti til Lønaas, hvor de etter hvert fikk mange barn. Kirsti Kristensdtrs opphav er ikke kjent. Man kan spekulere i hva kan forbindelsen være? Det er vel f.eks. sannsynlig at hennes foreldre var på plassen når hun ble nevnt til Aasen både 1784 og 1792/93, altså slik at hun var datter/fosterdatter på plassen og ikke tjenestepike? Ole og Kirstis barn kan gi et hint, eldste sønn fikk navnet Kristen (naturlig nok siden begge deres fedre het Kristen), nest eldste sønn fikk derimot navnet Knut ... og det er ikke fullt så opplagt. Ingen av Ole Kristensens kjente slektninger het faktisk Knut, hvilket da kan antyde at det var på Kirstis side at navnet hadde tradisjon. Kan det være etter hennes bror, som da i tilfelle muligens kunne tenkes å være Siri Olsdtr Aasens senere ektemann - Knut Aasen? Uansett, så er det litt merkelig at ikke navnet på Kirstis (og ev. Knuts) foreldre er kjent. Kristen NN ... Det er uklart når plassen ble lagt ned, men det var i all fall før 1828. Fra leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra dette året står det nemlig følgende kommentar under Øvre Stubberud (dvs. Østre Hullet); "Under Stubberud/Hullet ligger den nå ubebodde pladsen Aasen". Så vet man altså det.
|