Plasser og brukere:

Lyse består av 2 hoveddeler som fra "gammel tid" har vært matrikulert. Øvre og Nedre Lyse med en rekke underliggende plasser og bruk. Første gang Lyse nevnes er i 1636 ifm. bygslingen av Øvre Lyse skog. Gården kan naturligvis være eldre. "Liusseschoug" nevnes også ifm. skattematrikkelen 1647 og er da listet under Voksen.

Om navnet Lyse (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne")

Lyse Øvre med tilhørende plasser Slora og Aspeskogen, og Lyse nedre med tilhørende plasser Løkeberg, Bergendal og Kjelsaas var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen overtok fra kronen 13.januar 1649.

Ved manntallet 1666 var det oppsittere på begge Lyse-gårdene; På Lyse (underforstått nedre Lyse) var Erik oppsitter. Han var 40 år. På Øfre Lyse var den 50 år gamle Lars oppsitter. Ingen sønner, husmenn eller tjenestegutter nevnt. Det tyder jo på at de underliggende plassene Slora, Aspeskogen, Bergendal, Kjelsaas og Løkeberg ikke var bebodd på denne tiden (finner de heller ikke i manntallet som oppført under eget navn).

Det er ofte vanskelig i kildene å skille mellom øvre og nedre Lyse, samt Lyse-eie som også benyttes en del. Ved de fleste anledninger ble både folk fra øvre og nedre Lyse kun nevnt til Lyse. Det finnes imidlertid såpass mange unntak at det går an å danne seg et mønster.

Ved rettsaken om Heggeliskogen i 1695 kunne en av vitnene, Nils Larsen fra Hauger-eie på Jevnaker (Hadeland), fortelle at hans far Lauritz Pouelssen bodde på Liusse for 42 år siden. Merk at sønnen kalles Larsen, mens faren het Lauritz. Det viser bl.a. at Lars og Lauritz var samme navn. Dette betyr altså at Lyse var bebodd så tidlig som 1653.

Skoskatten 1711 lister en bruker på Øvre Lyse og to husmenn, samt en bruker på Nedre Lyse, samt en eller to husmenn.

Matrikkelen av 1723 viser at det var følgende husdyr på gårdene; "1 hæst, 2 creaturer, 2 souer, 2 gieder" på Øfre Lyse og "1 hæst, 6 creaturer, 4 souer" på nedre Lyse. Merk at nedre Lyse hadde 2 oppsittere og at ingen av gårdene hadde husmannsplasser. Det siste virker merkelig og kan vanskelig stemme. Det er personer som er nevnt til både Kjelsaas - som var Lyse nedre eie - allerede i 1702 samt 1712, 1720 og 1726, og til øvre Lyse-plassen Slora 1721-22. 

Det er interessant - men selvfølgelig ikke uventet - at det ved husmannstellingen 1771 finnes nøyaktig de samme 5 plasser under øvre- og nedre Lyse som det gjorde i 1649.

Både Lyse nedre og øvre ble klassifisert som rydningsplasser (laveste kategori) både i 1666, 1723 og 1762.

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Lars 1661-1686,
Arne 1681-1693,

Peder Nilsen 1711-1746,
Nils Pedersen 1745-1803,
Gulbrand Paalsen 1795-1809,
Nils Olsen 1809-1818,
Kristen Gulbrandsen 1828-1861,
Abraham Kristensen 1865-1866,
Kristen Hansen 1875-1883,
Hans Kristensen 1883-1917,
Kristian Hansen 1917-1947,

Lyse øvre (1636) (1661 - )

Første (sikre) bruker på øvre Lyse var Lars c.1616-ett.1686. Han nevnes som oppsitter ved manntallet 1666 og var da 50 år. En Lars får i årene 1661, 1668 og 1671 barn på Lyse ifølge Aker kirkebok. Det er naturlig å anta at dette var samme Lars som i 1666.

En Lars (Laurids) Lyse nevnes også ved finnemanntallet 1686. Ifølge finnemanntallet var "Laurids Lysse" født i N.Bergslagen i Sverige og kom til Norge ca.1656, dvs. Sørkedalen siden han alltid hadde bodd der. Men det er usikkert om Lars fra 1666-manntallet er samme mann. Det skyldes at finnemanntallet forteller at Laurids kun hadde bodd 15 år på den plassen han nå var, altså Lyse. Finnemanntallets "Laurids Lysse" hadde en svensk kone og de hadde 1686 2 døtre og 1 sønn. Informasjonen om barna er en interessant opplysning fordi de barna som Lars Lyse døpte i 1661, 1668 og 1671 (se over), nettopp var 1 gutt og 2 jenter. Det gjør det etter min mening sannsynlig at "finnen" Lars Lyse (ref. 1686) allikevel var samme mann som Lars øvre Lyse ved manntallet 1666, men det er naturligvis for lite informasjon til å komme med noen sikre påstander.

Fra Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686"; 

"Laurids Lysse, Føed i Suerrig i Nørder begsslaug i Norestad Sogen, hafuer Suensch Konne, hafuer Thou Døttere som er hiemme og Een Søn som er reserve under lif Compagniet hafuer verit her i 30 Aar och Altied boed i Sørchedahlen, dog paa Denn pladz hand Nu beboer ichon 15. Det er et SKoug stycke Peder Nielssen Løg Eyer, schylder 1 *En dr. som hand Suarer landschyld Saaledes aarlig till landherren hafuer intet Gifuen i bøxel, men er det Saaviedt bevilget at *oprye de Noget som Kand Komme Nøtig saa hand nu Kand saae, 4 'a 5 kv. Koern oc Aufle Nogle læs høe, er ey Nogen till fortrengssell bethaler Aarlig Dend thiende som Kand *tillholde Af det Ringe der Aufles Søeger Kircken og tinget under thieden, bruger intedt Skiøtte eller fischerie, landherren bethaler SKatten for ham, Mens denne Suaher Arbeide till Slottet liige ved Andre huussmend"

Aker tingbok for 1687 har en innførsel om Ellen Larsdtr Lyse, som har begått "Lejermål" med en finne (Gustav?) som har forsvunnet til Sverige og hun ligger syk i største elendighet. Kanskje Ellen var en av Lars' døtre som altså var "hjemme" året før (1686)?

I 1681, 1683, 1685 og 1688 bar en Arne Lyse 4 barn til dåpen (derav 3 jenter). Det framgår ikke om det var øvre eller nedre Lyse, men sett i sammenheng med en opplysning fra 1693 så var det trolig på øvre Lyse. 

1693 var nemlig Arne øvre Lyse en av debitorene ved boet etter Bogstad-godsets eier - Peder Leuch. Har ingen flere opplysninger om Arne. Han kan ha vært sønn (eller svigersønn) av Lars på øvre Lyse, men det blir ren spekulasjon. Neste brukers kone på Nedre Lyse het Kirsti Arnesdtr c.1674-1744, noe som gjør det til en mulighet for at Kirsti var datter av Arne.

Peder Nilsen c.1684-1746 øvre Lyse nevnes (med fullt navn og bostedsangivelse) 1725, 1733 og 1746 (og som Peder Nilsen Lyse i 1730), men allerede i 1711 (Skoskatten) er en Peder nevnt som oppsitter på Øvre Lyse (gift men uten barn), og i 1715 er Peder Øvre Lyse nevnt som fadder i barnedåp i Sørkedalen. Ved matrikkelen 1723 listes Peder nok en gang som bruker på Øvre Lyse, men Nedre Lyse har to brukere, Iver og Hans. I de militære rullene fra 1726 og 1727 listes ikke Øvre Lyse, men ved begge anledninger isteden to brukere på Nedre Lyse (Iver Olsen og Hans Pedersen). Peder Lyse nevnes også 1714, 1717 og 1719,  men da det også var en Peder på nedre Lyse omtrent på samme tid, så gjelder ikke uten videre de innførslene "denne" Peder. Peder [Hansen] nedre Lyse døde imidlertid c.1721 og derfor kan man anta at en Peder Lyse nevnt 1728 henspeiler på Peder Nilsen øvre Lyse. Hans Pedersen på det "mindre" nedre Lyse bruket var sønn av Peder Hansen nedre Lyse. På 1730/40-tallet kan vi ut fra forskjellige opplysninger se at det bodde en Peder på Lyse. Noen ganger kalt Peder Nilsen og noen ganger nevnt til øvre Lyse eller Lyse spesielt (f.eks. Peder øvre Lyse i 1743). Det finnes også konfirmasjons- og vielsesinnførsler på barn med Pedersen/dtr som farsnavn på Lyse fra denne perioden. Peder Nilsen Lyse døde 63 år gml. i 1746. 

Har ikke med sikkerhet klart å identifisere noen hustru, men det er imidlertid trolig at hun het Anne Olsdtr c.1685-1759. Anne øvre Lyse nevnes nemlig som fadder i barnedåp i Sørkedalen ved 2 anledninger 1720. I tillegg kommer det faktum at Peder Nilsens 3 antatte barn (slektskapet er ikke verifisert, men meget sannsynlig), alle hadde Anne som navn på sine førstefødte jenter. Navneoppkalling sto ganske sterkt i Sørkedalen og Anne ville da være i hht. "reglene". En enke ved navn Anne Olsdtr døde 78 år gml. på Lyse 1759. Litt for høy alder ift. de trolige barna, men ikke mer enn 3-5 år unna en relativt normal situasjon.

Som omtalt under Brenna mener jeg det er en god sjanse for at Peder Nilsen var en av sønnene til Nils Gjerdsen (Jordsen) Brenna. Har videre gjort antagelsen om at følgende personer var barn av Peder og Anne;

• Nils Pedersen c.1719-1803, ble konfirmert 17 år gml. fra Lyse høsten 1737. Også på Lyse ved vielsen med 1.kone Ellen Jensdtr c.1726-1760 (ukjent opphav) i 1745/46. Nils ble neste bruker på øvre Lyse (se under).
• Johannes Pedersen c.1722-?, kun funnet nevnt en gang og det er som ungt Mandskap i Aggerske Kompagnis rulle fra 1726. Var da 2 år. Det er ikke klart at Johannes var sønn av Peder Nilsen Øvre Lyse (kun en mulighet)
• Dorte Pedersdtr c.1726-1778, var 16 1/2 år ved konfirmasjonen våren 1744. Hun bodde da på Lyse. Der var Dorte også da hun som ung og ugift i 1746 fikk datteren Berte (utenfor ekteskap) med Gulbrand Markussen fra Holtet Holtet. Dorte var fortsatt på Lyse da hun 1747 ble gm.1) enkemannen Axel Hansen c.1708-1771 på  Vasbakken u/Voksen. De var 1747-1756 på Vasbakken og 1761-1771 på Venner. Dorte og Axel fikk minst 7 barn. Som enke etter Axel ble Dorte 1771 gm.2) Gjerlov Kristiansen 1716-1790. De bodde på Venner 1771-1778. 
• Siri [Sigri] Pedersdtr c.1728-1764, ble konfirmert fra Lyse våren 1745. Bodde også på Lyse da hun 1752 (forlovet 1751) ble gm. Peder Olsen Pinslie. De fikk minst 3 barn mens de bodde på Pinslie 1752-1764. Siri døde i barsel 1764.

Disse 3 søsknene (ikke bekreftet!) nevnes alle til Lyse eller Lyse øvre enten ved konfirmasjon og/eller ved vielse, og er også senere faddere ved hverandres barnedåp o.l. Anser slektskapet som relativt sikkert.

Nils Pedersen c.1719-1803, trolig sønn av forrige bruker - Peder Nilsen - ble 1745/56 forlovet/gm. Ellen Jensdtr c.1726-1760 og de ble de neste brukerne på Øvre Lyse. Kjenner ikke Ellens opphav, men både hun og ektemannen ble nevnt til Lyse ved forlovelsen/vielsen 1756/46. Nils og Ellen ble på øvre Lyse helt til Ellen døde 1760. De fikk minst 5 barn;

• Anne Nilsdtr 1748-1748, død på Lyse bare 7 uker gml. Ved dåpen er bosted ikke angitt.
• Peder Nilsen c.1750-1777, var 9 år gml. ved skiftet etter moren Ellen Jensdtr på øvre Lyse 1760. Ble konfirmert fra "Sørkedalen" våren 1768, 17 år gml. Bodde ved manntallet 1762 hos foreldrene på Lyse (han var altså minst 12 år på det tidspunkt). Døde 26 år gml. på Lyse i 1777.
• Jens Nilsen 1754-1838, født på øvre Lyse. Var 6 år gml. ved skiftet etter moren Ellen Jensdtr på Lyse 1760. Konfirmert fra "Sørkedalen" 15 år gml. våren 1768. Ble gm. Katrine Larsdtr 1755-1819, trolig datter av Lars Andersen Eik i Østre Bærum og Kari Gulbrandsdtr fra Tangen. Katrine ble født på Tangen 1755. Jens og Katrine var først inderster på øvre Lyse, kom deretter til Sandbraaten og så senere til Brenna, 
• Anne Nilsdtr c.1756-1819, var 4 år gml. ved skiftet etter moren Ellen Jensdtr på Lyse 1760. Konfirmert fra Lyse 16 1/2 år gml. våren 1773. Anne var også på Lyse da hun 1780/81 ble forlovet/gm. Haagen Kristoffersen c.1751- (ukjent opphav) og etter hvert kom til Fossum-eie i Østre Bærum hvor mannen var Sagmester ved folketellingen 1801. De fikk minst 4 barn;
  • Hans Haagensen c.1781-
  • Ellen Haagensdtr c.1786-
  • Kristoffer Haagensen c.1791-
  • Nils Haagensen 1800- (alle sammen med referanse til folketellingen 1801) 
• Mari Nilsdtr 1759-1801, var 1 1/2 år gml. ved skiftet etter moren Ellen Jensdtr på Lyse 1760. Konfirmert 15 år gml. fra Lyse våren 1773. Nevnt til øvre Lyse da hun 1781/82 ble forlovet/gm. Nils Eriksen 1756-c.1840, sønn av Erik Brynildsen som da var på Aspeskogen. Nils og Mari kom til Aspeskogen.

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Erik 1660-1695?,


[Bruk 1]
Iver Olsen 1711-1740,
Gulbrand Nilsen 1733-1768,
Iver Gulbrandsen 1769-1813,
Lars Iversen 1801-1822,
Gulbrand Olsen 1822-1843,
Ole Knutsen 1861-1865,
Ole Hansen 1875,
Johan Gulbrandsen 1891-1914,
Johan Skogen 1917-1940+

[Bruk 2 = Lyse nordre?]
Peder Hansen c.1704-1721,
Hans Pedersen 1723 - 1727,
Gulbrand Pedersen 1733-1755,
Ole Nilsen 1756-c.1794,
Nils Olsen 1795-1809,

Lyse nedre (1649) (1660 - )

Bruker på Lyse nedre i 1666 var ifølge manntallet Erik, 40 år. Det står kun Lyse i manntallet, men da Øfre Lyse er nevnt spesielt i manntallet så gir det seg selv. Erik Lyse får 1660, 1683 og 1686 barn i hht. Aker kirkebok (stort tidsspenn - samme mann?), og det er naturlig å anta at det er samme Erik Lyse som ved manntallet 1666. 

Også i 1693 nevnes en Erik Lyse. Som så mange andre sørkedøler var han da en av debitorene etter Peder Leuch, eier av Bogstad-godset. Mer utfyllende informasjon kommer ifm. rettsaken om Heggeliskogen 1695, da Erich Liusse 72 år, var en av vitnene. Han var født i Hølland og hadde "vered her" i Sørkedalen 5 år. Bortsett fra det siste punktet om at han hadde vært her i 5 år, så kunne dette vært samme mann hele veien igjennom fra 1660 til 1695! 

Dette betyr at for nedre Lyse må man enten a) anta at det var samme Erik (c.1625-) fra 1660 til og med 1695 eller b) ta opplysningene om fra 1695 om "5 år i Sørkedalen" på alvor, hvilket også gjør det uklart om sistnevnte Erik faktisk var på nedre Lyse (han kan jo ha vært på øvre).

Fra omkring 1711 kan det identifiseres 2 brukerfamilier på nedre Lyse. Det kan godt ha vært tilfelle tidligere også, men det er foreløpig vanskelig å få verifisert. Det er for øvrig uklart om det var 2 familier på én gård som delte bolig og driftsbygninger, eller om det faktisk var 2 bruk med egne hus og driftsbygninger. Fra 1832 ser det ut som det ene bruket [bruk 2] på Lyse nedre kalles Lyse Nordre, men det var tilfellet også i en miltær legdsrulle fra 1726. Kanskje det først var på 1830-tallet at brukene ble separate gårder?

[Lyse nedre - Bruk 1]

Iver Olsen c.1666-1740, sønn av Ole Pinslie, var trolig neste bruker på denne delen av nedre Lyse. Han var gm. Kirsti Arnesdtr c.1674-1744. Kirstis opphav er ukjent, men det er mulig at hun var datter av Arne - bruker på øvre Lyse minst 1681 - 1693. En annen mulighet er at hun kan ha vært datter av Arne Strøm. De neste brukerne på Nedre Lyse var nemlig Marte Eriksdtr (gm Gulbrand Nilsen) barnebarn av Arne Strøm, og altså muligens Kirsti Arnesdtrs niese. Har ikke registrert noen barn fra ekteskapet mellom Iver Olsen og Kirsti Arnesdtr, hvilket er bekreftet 1711 (ingen barn står det i en liste i Fogderegnskapet) og ved skiftet etter Iver 1741.

Iver var (hoved)bruker på Nedre Lyse ifølge Skoskatten 1711 (den andre kalles husmann). I 1712 var Iver Lyse (ikke Iver Olsen Lyse) bevitner i skifter både på Brenna, Pinslie og Venner! I 1714, 1715, 1718 og 1719 var samme Iver Lyse fadder i flere barnedåp i Sørkedalen, og i 1721 bevitner i skifte på nedre Lyse. Matrikkelen 1723 nevner Iver og Hans som brukere på Nedre Lyse og Peder på Øvre Lyse.

Først ifm. miltære ruller fra 1726 (Aggerske Kompagnis hovedrulle) og 1727 (Det Aggerske Lif Compagnies) får vi vite at Iver Olsen (61 år) var oppsitter på Lyse. I samme "lægd" som Iver Olsen Lyse, listes også Hans Pedersen som oppsitter på neder (ev. norder) Lyse. Øvre Lyse nevnes merkelig nok ikke.

Neste gang Iver Olsen Lyse nevnes ved fullt navn og bostedsangivelse var ved begravelsen nov.1740 (han ble 76 år). Året etter -1741- var det skifte etter Iver Olsen på Lyse.

Skiftet etter Iver Olsen på Lyse 19.januar 1741 er meget interessant. Iver var nemlig barnløs og det var dermed hans søsken som arvet. Pga. høy alder var imidlertid de fleste søsknene døde og således ble det deres barn og barnebarn som delte arven. I tabellen under listes arvingene ved dette skiftet. Arvingene (søsknene) er de samme som søsknene til Iver Olsen ved skiftet etter deres felles mor Ingeborg Iversdtr på Pinslie 1691. Det er mao. samme familie!

Den ene familien på Lyse nedre fra begynnelsen av 1730-årene var Gulbrand Nilsen c.1697-1768, sønn av Nils Gjerdsen Brenna, som 1728 ble gm. Marte Eriksdtr c.1708-1771, datter av Erik Arnesen Pinslie. De ble altså gift 1728 og var på Lyse nedre fra minst 1733 og til de døde i hhv. 1768 og 1771. Det var skifte etter Gulbrand Nilsen på nedre Lyse 12.12.1768. Sammen med sine barn er Gulbrand og Marte nevnt en rekke ganger til Lyse og Lyse nedre i perioden 1733-1768. De fikk minst 6 barn, som alle stiftet egen familie og fikk tildels mange barn. De har derfor et betydelig antall etterkommere (har registrert ca.880);

• Nils Gulbrandsen c.1729-1802, oppkalt etter farfaren Nils Gjerdsen Brenna. Konfirmert fra Lyse 17 år gml. våren 1747. Var 40 år ved skiftet etter faren på Lyse nedre 1768 og 70 eller 76 år ved sin egen begravelse 1802. Var tømmermann i Aggerske Lif Compagnie 1756 og kalles da Nils Gulbrandsen Bogstad 27 år, med 5 års tjenestetid. Fødselsåret er derfor litt usikkert, men da foreldrene ble gift des.1728 så er vel 1729 et passende år. Nils ble 1754 gm. Marte Larsdtr Tangen c.1731-1803, datter av Lars Pedersen Tangen (som var født på nedre Lyse og på 1730-tallet bodde på Holtet u/Bogstad). Nils' yngre bror Iver Gulbrandsen ble 1758 gm. Marte's lillesøster Signe Larsdtr. Nils og Marte bodde i de 10 første årene av ekteskapet på ulike plasser i Sørkedalen, primært deres respektive hjemplasser nedre Lyse og Tangen, samt Aarnes der de var oppsittere på det ene bruket bl.a. ved manntallet 1762. Fra omkring midten av 1760-tallet overtok de den Tangen-plassen som Martes far - Lars Pedersen (død 1764) - tidligere var oppsitter.
• Erik Gulbrandsen c.1732-før 1801, oppkalt etter morfaren Erik Arnesen Pinslie. Konfirmert fra Lyse våren 1748 (alder ikke oppgitt). Ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1768 opplyses det at han var 36 år gml. og bosatt på Sandbraaten. Erik var på Lyse da han 1756 ble gm. Anne Olsdtr Solberg 1734-1788, datter av Ole Larsen Solberg. Ekteparet Erik og Anne bodde 4-5 år sine hjemplasser Lyse og Solberg før de 1760 kom til Sandbraaten u/Venner. Der var de bl.a. som oppsittere ved manntallet 1762 og der ble de værende til Anne døde 1788. Merk for øvrig at det kan være lett å forveksle Erik Gulbrandsen Lyse nedre (senere Sandbraaten) med navnebrødre fra Tangen og Stubberud-eie født c.1731 og 1734. Disse 3 jevngamle "Erik Gulbrandsen" var søskenbarn, med Erik Arnesen Pinslie som felles bestefar.
• Iver Gulbrandsen 1736-1813, født på Lyse og konfirmert fra Lyse 17 år gml. høsten 1754. Ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1768 opplyses det at han var 32 år gml. og bosatt på Kjelsaas i Sørkedalen. Iver ble 1758 gm. Signe Larsdtr 1735-ett.1801, datter av Lars Pedersen nedre Lyse, som først kom til Holtet u/Bogstad og deretter Tangen. I de første årene av ekteskapet var de på sine hjemplasser Tangen og nedre Lyse, før de 1764-1768 var oppsittere på Kjelsaas u/Lyse. Fra 1769 var de igjen tilbake på nedre Lyse der de overtok som leilendinger etter hans foreldre (se under).
• Marte Gulbrandsdtr 1739-1772, født på Lyse. Ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1768 opplyses det at hun var gm. Iver Nilsen og bosatt på Slora. Var på Lyse ved vielsen med Iver Nilsen c.1735-ett.1801, sønn av Nils Olsen Slora, i 1765. Deres eldste barn Gulbrand ble imidlertid født utenfor ekteskap på Lyse allerede høsten 1764. Trolig identisk med den Marthe Gulbrandsdtr 16 1/2 år som ble konfirmert fra Lyse våren 1759. Alderen stemmer jo ikke helt, men hvem andre kan det være? En mulighet er at den Marte som ble født 1739 døde tidlig og at det er en navnesøster (med samme foreldre) født ca.1741 som er omtalt fra og med konfirmasjonen? Uansett, Iver og Marte var 1767 på Bogstad-eie, 1769 på Slora og 1771-1773 på Gran. Marte ble begravet 1.nyttårsdag 1773. To av Iver og Martes tre barn døde senere samme år. 
• Kari Gulbrandsdtr 1743-1820, født på Lyse. Var ved manntallet 1762 tjenestejente hos broren Nils Gulbrandsen på Aarnes. Nevnt til Lyse ved vielsen med ungkar Ole Knutsen i 1764. Ole Knutsen 1737-1812, var trolig sønn av Knut Hansen Tangen som senere kom til Venner. Ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1768 opplyses det at Marte var gm. Ole Knutsen og bosatt på Nordre Blindern-eie. Dette innebærer trolig Slaktern (se kommentar der) hvor de var i perioden 1765-1768. Fra 1775-1785 var de på Kjelsaas u/Lyse (hvor de og deres barn er omtalt nærmere) og ved folketellingen 1801 (og senere) på Fossum-eie, trolig Kraaka u/Fossum som i 1812.
• Kirsti Gulbrandsdtr 1746-ett.1819, født på Lyse og konfirmert fra samme plass våren 1763 17 år gml. Der bodde hun også ved manntalet 1762 og ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1768, hvor det opplyses det at hun var ugift og hjemme hos moren. Også i 1769 var hun på Lyse da hun ble gm. Ole Eriksen c.1744-. Ole's opphav er ukjent men han var trolig fra Ringerike i Buskerud (altså landskapet). Ifm. vielsen er det nemlig en merknad i Aker kirkebok om at han var frigjort fra et ekteskapsløfte der. Ole og Kirsti var 1771 på Kjelsaas u/Lyse før de fra 1773 kom til Gran. Der ble de til minst 1802. Det er imidlertid uklart om det var Gran øvre eller nedre... De fikk minst 6 barn og familien vil etter hvert bli nærmere omtalt under Gran.

Det ble Gulbrand og Martes yngste sønn Iver Gulbrandsen 1736-1813 som overtok som leilending på nedre Lyse fra 1769. Iver ble 1758 gm. Signe Larsdtr 1735-ett.1801, datter av Lars Pedersen fra nedre Lyse (se over under innledningen for Lyse nedre). Hun ble imidlertid født på Holtet u/Bogstad der familien bodde på 1730-tallet før de flyttet til Tangen. Iver og Signe var leilendinger på Lyse nedre fra c.1770 til så sent som 1801. Iver Gulbrandsen døde 84 år gml. på Lyse i 1813. Legg for øvrig merke til at alderen er oppgitt 7 år for høyt ved begravelsen, hvilket faktisk ikke var uvanlig. Iver og Signe fikk minst 7 barn. Det kan ha vært flere, men de er foreløpig ikke funnet. Det er spesielt spranget mellom 1762 og 1767, samt 1769 og 1776 som antyder det.

• Gulbrand Iversen 1758-1780, født på Tangen, og konfirmert fra Lyse 16 år gml. våren 1775. Gulbrand døde bare 20 år gml. på Lyse i 1780 ifølge Aker kirkebok (han var faktisk 21, nesten 22)
• Gunnhild Iversdtr 1761-, født på Tangen, og konfirmert fra Lyse 16 år gml. høsten 1777. Gunnhild var fortsatt på Lyse og "pige" (altså tidligere ugift) da hun 1795 i Aker kirke ble gm. ungkar Ole Simensen Haarum. Kausjonister var Kristoffer Gulbrandsen og Lars Nilsen. Haarum [Hårum] er en storgård i Hole (eller rettere sagt flere gårder), på vestsiden av Steinsfjorden rett nord for Steinsletta. Haarum/Hårum i Hole ble skrevet Hurum i mange sammenhenger, bl.a. ved folketellingen 1801, og da var det faktisk en Ole Simonsen (30 år) som var gårdbruker på en av "Hurum"-gårdene i Hole. Hans kone het Gunnild Nilsdtr og var 40 år. Sammen med dem bodde barna Maria 3 år og Simon 1 år, samt hans mor Ambjør Olsdtr og Ole Simonsens søsken Olea, Nils og Peder. Bortsett fra Gunnhilds farsnavn passer dette meget bra! Sett i sammenheng med informasjonen som gjengis nedenfor anser jeg det derfor som sannsynlig at dette faktisk var Gunnhild Iversdtr fra Lyse i Sørkedalen (men det bør verifiseres, så jeg håper noen sitter med informasjon om dette). Det finnes flere innførsler på FSW (mormonernes web-sider) om Ole Simensen (født, dvs. døpt 22.1.1771 på Hurum i Hole) og hans foreldre (faren het Simen Nilsen) og søsken, samt 4 barn med Ole Simensen og Gunnhild Iversdtr som foreldre fra Hurum i Hole i Buskerud i perioden 1795-1800. Navn, fødselsdato og sted er der listet for alle; 
  • Simen Olsen 26.07.1795 på Hurum i Hole, trolig død før 1801
  • Maria Olsdtr 23.10.1796 på Hurum i Hole, trolig død før 1801
  • Inger Marie [Maria] Olsdtr 25.03.1798 på Hurum i Hole
  • Simen Olsen 26.12.1800 på Hurum i Hole
• Marte Iversdtr 1762-1762, født på Lyse høsten 1762 og død samme sted bare 3 uker gml.
• Marte Iversdtr 1767-, bosted ved dåpen bare oppgitt som "Sørkedalen". Trolig identisk med den Marte Iversdtr 15 1/4 år som våren 1783 ble konfirmert fra Stubberud. "Pigen" Marte Iversdtr fra Lyse ble 1791 gm. ungkar Lars Larsen c.1769- (ukjent opphav). De fikk barn på Stubberud 1791 og 1793, Lyse-eie 1797 og 1802 og Lysebraaten 1799 og 1804. Martes søsken var ved ofte blant fadderne. Ved folketellingen 1801 var ekteparet husmannsfolk på en av plassene under nedre Lyse, trolig på Lysebraaten hvor de sannsynligvis ble de første brukerne.
• Kirsti Iversdtr 1769-, født på Lyse, og konfirmert fra nedre Lyse 16 år gml. høsten 1785. Nevnt til Lyse ved vielsen med Peder Haraldsen c.1769- fra Waker [Vaker] i Norderhov i 1791. Ekteparet Peder og Kirsti var 1801 på gården Haug (i Haugsbygd) i Norderhov på Ringerike. Der var Peder "Bonde og gaardbeboer" hvilket muligens betyr leilending og ikke selveier (?). De hadde da 3 barn (alle født i Norderhov ifølge innførsler på Familiy Search Web [FSW], mormonernes web-sider;
  • Gulbrand Pedersen c.1794-, født i Norderhov, var 1801 7 år og hos foreldrene på Haug i Norderhov.
  • Olia Pedersdtr c.1797-, født i Norderhov, var 1801 4 år og hos foreldrene på Haug i Norderhov
  • Anders Pedersen c.1799-, født i Norderhov, var 1801 2 år og hos foreldrene på Haug i Norderhov
• Berte Iversdtr 1776-1853, født på Lyse og konfirmert fra "Sørkedalen" 15 år gml. høsten 1790. Berte ble des.1798/jan.1799 forlovet/gm. Gulbrand Kristensen c.1777-c.1833 (ukjent opphav). De var 1799 på Hullet, 1800-1801 på Pipenhus og fra 1802 leilendinger på øvre Gran, hvor de vil bli omtalt nærmere.
• Lars Iversen 1778-1822, født på Lyse, ble 16 år gml. konfirmert fra nedre Lyse høsten 1778. Lars ble 1798 gm. Kari Jensdtr 1778-ett.1843, datter av Jens Gulbrandsen fra Vestre Hullet u/Aamodt. De overtok plassen etter Lars' foreldre og er nærmere omtalt nedenfor.

Kort tid etter 1801 overtok sønn av de forrige brukerne, Lars Iversen 1778-1822 som leilending på denne delen av nedre Lyse. Lars ble 1798 gm. Kari Jensdtr 1778-ett.1843 datter av Jens Gulbrandsen fra Vestre Hullet u/Aamodt (som var sønn av Gulbrand Pedersen på det andre Lyse nedre bruket). Karis farfar Gulbrand Pedersen var bror av Lars' morfar Lars Pedersen, og Lars Iversen og Kari Jensdtr var derfor tremenninger. Lars og Kari fikk minst 8 barn, trolig flere ...

• Sille Maria Larsdtr 1799-1876
• Dorte Larsdtr 1802-før 1861
• Jens Larsen 1805-
• Inger Larsdtr 1812-
• Marte Larsdtr c.1814-
• Gulbrand Larsen 1816-
• Karen [Kari] Larsdtr 1819-
• Ole Larsen 1822-

Etter at Lars Iversen døde 1822 ble enken Kari deretter gm. Gulbrand Olsen c.1787-1878, som var fra Hakadal ifølge 1865-folketellingen. Alderen er anslått ut fra manntallene 1832-1843 og folketellingene 1861-1865. Ved begravelsen 1868 blir hans alder uvanlig nok faktisk satt for lavt (til 70 år). Gulbrands opphav er ellers ukjent, og ved folketellingen 1801 var det få i Nittedal (som Hakadal var en del av) som passer til å være "denne" Gulbrand Olsen. Imidlertid var det nettopp på nedre Lyse i Sørkedalen (hos Nils Olsen på det andre bruket) en tjenestegutt på 9 år som het Gulbrand Olsen og som høsten 1805 ble konfirmert fra Lyse 14 1/2 år gml. Kanskje samme person? Trolig var "den" Gulbrand Olsen identisk med Ole Gulbrandsen Aarnes' sønn f.1792 (Ole Gulbrandsen var dessuten sønn av Gulbrand Pedersen nedre Lyse og dermed halvbror av den Nils Olsen som var på nedre Lyse 1801). 

Uansett, Kari og Gulbrand var leilendinger på nedre Lyse 1828-1843. Ut fra leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 var Gulbrand Olsen på Nedre Lyse faktisk den oppsitteren i Sørkedalen som betalte mest skatt (avgift) til eieren av Bogstad-godset. Det er imidlertid mulig at det skjuler seg 2 bruk bak dette, nemlig den plassen som fra 1832 ble kalt Lyse NORDRE i tillegg til selve Lyse nedre (altså begge de gamle Lyse nedre brukene). Ekteskapet til Gulbrand og Kari var trolig barnløst, men det er ikke verifisert. Hvis de fikk barn, døde de trolig som små da de ikke er nevnt ved manntallene på 1830-tallet.

1861 og 1865 var det Lars Iversen og Kari Jensdtrs datter Karen Larsdtr 1819-, gm. Ole Knutsen (ukjent opphav) som hadde overtatt som leilendinger. 

Ole Hansen og Maren Iversdtr var leilendinger i 1875. Ole var sønn av Hans Jensen fra Vestre Hullet u/Aamodt og Maren var datter av Iver Andersen Kjelsaas.

I perioden 1891 til 1914 var det Johan Gulbrandsen og Birgitte Eriksdtr som var leilendinger på Lyse nedre. Johan var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Melum u/Voksen -> Venner. Johan var for øvrig tippoldebarn etter brukerne på siste halvdel av 1700-tallet, Iver Gulbrandsen og Signe Larsdtr. Birgitte var fra Østre Bærum.

De siste brukerne jeg har opplysninger om er Johan Skogen og hans kone Kaia fra Vestre Bærum. De var leilendinger på nedre Lyse fra 1917 til minst 1940.

[Lyse nedre - Bruk 2]

Den første familien vi kan regne til bruk 2 på Lyse nedre var på Lyse allerede 1704-1707. Det var Peder Hansen (før 1670-c.1721) og Signe Olsdtr (før 1670-c.1729). Det er det "Aggerske Lif Compagnies" militære ruller fra året 1733, som gir informasjonen om at dette ekteparet var på Lyse omkring 1704-1707. Peder og Signes sønner Lars Pedersen 29 år og Gulbrand Pedersen 26 år er der nemlig begge oppført med Lyse i Agger som fødested. Peder Lyse nevnes ellers som fadder ved barnedåp i Sørkdalen 1714, 1717 og 1719. Det var riktignok samtidig en Peder på Øvre Lyse, men det er allikevel grunn til å anta at det gjaldt Peder fra nedre Lyse. I 1720 nevnes også Peder Hansen Lyse (fadder) med fullt navn. Ved skoskatten 1711 listes Iver som bruker på Lyse, men også en husmann ved Peder nevnes (gift og med 1 datter). Antallet barn stemmer ikke med Peder Hansen, men hvem kan det ellers være?

Viktige kilder til informasjon om familien er to skifter i 1721 og 1729. Skiftene 1721 og 1729 har samme hovedperson, nemlig den avdøde Peder. Han blir kalt Jensen i 1721 og Hansen i 1729. Hansen er nok riktig ut fra navneoppkalling, og støttes også av opplysningen (se over) om at Peder Hansen Lyse i 1720 var fadder ved en dåp i Sørkedalen. Enken Signe Olsdtr og arvingene (barna) var de samme ved begge skifter, men alderen på barna er justert slik at det stemmer ift. tiden som har gått mellom skiftene. Opplysningene om barna er også på andre måter oppdatert mellom skiftene. Ved en nærmere kikk på 1729-skiftet så kan det se faktisk ut som dette skiftet ble holdt etter begge ektefeller. Formuleringen i skiftet er omtrent slik (vanskelig skrift); "..."afgangne ektefolk ved nafn Peder Hansen og hustrue Signe Olsdtrs imellom ..?.. seg aflede ..?.. børn 3 søner og 3 døtre ...". 

Deres barn er også nevnt flere ganger til Lyse på 1710/20-tallet; Hans Pedersen Lyse i 1718 som fadder ved broren Ole Pedersens datter Signes dåp, Mari Pedersdtr nedre Lyse ved sin vielse 1725, Kirsti Pedersdtr under Lyse ved sin vielse samme år. I en militær rulle for det Aggerske Lif Compagnie for året 1727 er Hans Pedersen og Iver Olsen (som trolig var på Øvre Lyse) oppført som de 2 oppsitterne på Lyse.

Ekteparet Peder og Signe hadde 7 barn som nevnes i skiftet 1721, opprinnelig var det muligens flere (merk spesielt avstanden mellom nr. 3 og 4). Flere av barna kom til gårder og plasser i Sørkedalen og Nordmarka og fikk mange etterkommere (pr. april 2022 har jeg registrert ca.1835 personer). Deres barn;

• Ole Pedersen c.1690-ett.1730, fikk en datter (Signe) på Voksen 1718, og en sønn Ole i 1720 (bosted ikke nevnt). Bodde på Stubberud-eie ved skiftet 1721 og på Falla (eller Holla) i 1729. 1730 nevnes han imidlertid tydelig til Falla ifm. broren Gulbrands vielse. Se Falla u/Stubberud for mer informasjon.
• Mari Pedersdtr c.1691-før 1738, var 30 år ved skiftet 1721. Hun bodde på nedre Lyse da hun 1725 ble gm. Peder Hemmingsen Langlia. Ved skiftet 1729 opplyses det ganske riktig at hun var gm. Per Hemmingsen og bodde på Langlia. Hun må ha dødd før 1738 da Peder Hemmingsen det året gifter seg på nytt. Ingen barn er kjent fra dette ekteskapet.
• Hans Pedersen c.1693-c.1728, var 28 år og soldat ved skiftet 1721. Han nevnes ikke ved skiftet 1729 og må derfor anses å være død før den tid. Hans Pedersen Lyse er imidlertid nevnt allerede 1718. Hans må ha overtatt som bruker på nedre Lyse etter faren, for 1727 blir han listet som oppsitter på nedre Lyse i en militær rulle. Se under for mer info.
• Kirsti Pedersdtr c.1701-c.1764, var 20 år ved skiftet etter faren 1721. Hun var 1725 på "under" Lyse da hun ble gm. Nils Pedersen, tjener på Bogstad. Det bekreftes av skiftet 1729 gm. Nils Buch, hvilket ser ut  til å stemme bra med Nils Pedersen Bakk. Kirsti ble gift 3 ganger og flyttet omkring 1738 fra Bakk til Pinslie. Har registrert omkring 460 etterkommere pr. nov.2005.
• Gulbrand Pedersen c.1704-1755, født på Lyse. Var 17 år ved skiftet etter faren 1721. I en militær rulle for Det Aggerske Lif Compagnie ble han 1727 oppført som "bondesønn" og 20 år gml. Ved skiftet 1729 var han "fullmyndig soldat", mens han i militærullen for 1733 ble kalt "bondesønn", 26 år og leilending på det ene av Lyse nedre brukene. Gulbrand ble 1730 gm. Anne Arnesdtr c.1708-1743, trolig datter av Arne Olsen Løkeberg u/Lyse. Har registrert omkring 925 etterkommere pr. nov.2005. Mer om Gulbrand nedenfor.
• Lars Pedersen c.1707-1764, født på Lyse. Var 14 år ved skiftet etter faren 1721. I en militær rulle for Det Aggerske Lif Compagnie ble han 1727 oppført som "bondesønn" og 20 år gml. Ved skiftet 1729 var han hjemme på Lyse og 22 år. I en miltær rulle fra 1733 er han oppgitt som født på Lyse og 26 år gml. Lars Pedersen var gift 3 ganger og kom først til Holtet og deretter til Tangen. Han var 1730 soldat da han gm. Gunnhild Paalsdtr c.1707-1737, datter av Paal Aslaksen Aarnes. Omkring 1175 etterkommere pr. nov.2005.
• Ingeborg Pedersdtr c.1709-, var 12 år ved skiftet etter faren 1721 og 20 år (og ugift) ved skiftet 1729. Ellers ukjent.

De to skiftene i 1721 og 1729 utgjør et problem. Selv om fadder-opplysningen fra 1720, samt navneoppkalling klart antyder at Peder på Lyse nedre het HANSEN og ikke Jensen (slik det står i 1721-skiftet), så gjenstår spørsmålet om hvem som døde når. Min antagelse er at det var Peder Hansen som døde c.1721, og at Signe døde c.1729. Det betyr at Signe kanskje giftet seg på nytt etter 1721 (eller ev. at det var derfor skiftet ble holdt). Navnet på denne eventuelle ektemannen er ikke kjent (og heller ikke nevnt i skiftet 1729). På denne tiden skal det ifølge 1723-matrikkelen være to oppsittere på nedre Lyse, og 1 på øvre Lyse, og det stemmer brukbart med at det fra ca.1733 er mulig å registrere 2 brukerfamilier på nedre Lyse. Men når ble det 2 bruk?

Hans Pedersen c.1693-c.1728 var sønn av forrige bruker - Peder Hansen - og ser ut til å ha overtatt  bygselen etter faren. Om dette skjedde umiddelbart etter skiftet 1721, eller senere, er ikke klart. Kilden til at Hans var bruker er en militær rulle fra "Det Aggerske Lif Compganie" 1727. Der nevnes han som 1 av 2 oppsittere på Lyse sammen med Iver Olsen (Iver var trolig på Øvre). Hans Pedersen er ikke nevnt ved skiftet etter foreldrene i 1729 og må derfor antas å være død omkring 1728. Skiftet 1729 har ingen opplysninger om at hans barn arver i hans sted, og det er vel derfor trolig at han ikke hadde noen livsarvinger. Hans Pedersen Lyse er ellers nevnt ved fullt navn 1718 og ved skiftet 1721 da han var soldat og 28 år gml. Som leilending må han nesten ha vært gift, men hans kone er altså ikke kjent.

Neste bruker på denne delen av Lyse nedre var Gulbrand Pedersen c.1704-1755, bror til forrige bruker og altså også en av sønnene til Peder Hansen og Signe Olsdtr på Lyse nedre. Han overtok ganske sikkert plassen etter broren Hans Pedersen eller ev. etter moren. Vi finner Gulbrand på nedre Lyse fra 1721 til han dør 52 år gml. i 1755. Gulbrand ble første gang gift 1730 med Anne Arnesdtr c.1708-1743, død 35 år gml. på Lyse nedre i februar 1743 (en teori om hennes opphav er redegjort for lenger ned) og andre gang i 1743 med Signe [Synne] Jensdtr c.1714-1794 (ukjent opphav). Vet altså ikke med sikkerhet hvor hans 2 koner kom fra, men Synne Jensdtr var enke og hadde vært gm. Hans Andersen og bosatt på Voksen-eie 1740-1742 (2 døtre Sissel og Mari[e], hvorav Mari[e] senere - i 1782 - ble gm. Kristoffer Mortensen, sønn av Morten Zachariassen Grøttum). Mer informasjon om Signe [Synne] Jensdtr lenger ned. Fra Aggerske Lif Compagnies ruller 1733 vet vi at Gulbrand Pedersen var soldat fra minst 1726-1733, at han var født på Lyse, samt at han hadde "bøxels-gaard" i 1733 (dvs. Lyse) og da var gift. Militærrullen fra 1733 lister Gulbrand under Taasen legd i Vestre Aker, samme sted som han er nevnt til ifm. vielsen 1730. Trolig bodde han ikke på Taasen men hele tiden på Lyse. Gulbrand hadde følgende barn med Anne Arnesdtr som er kjent, det kan ha vært flere, men da må de ha dødd før 1755 uten livsarvinger;

• Peder Gulbrandsen, 1733-, født på Lyse. Var 22 år ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1755. Trolig identisk med den ungkar Peder Gulbrandsen som 1757 ble gm. Sissel Larsdtr Løkeberg 1736-, trolig datter av Lars Pedersen Fyllingen, senere Voksen-eie og Stubberud-eie. Peder og Sissel var et par år på Løkeberg u/Lyse (hvor Sissels tante og onkel var oppsittere), bl.a. da sønnen Gulbrand Pedersen ble født 1758, før de ved manntallet 1762 var en av svært mange husmannsfamilier under Frogner i Vestre Aker. Familien er omtalt nærmere under Løkeberg. En Peder Gulbrandsen var forøvrig soldat i 1759 og listes da i Aggerske Lif Compagnies ruller (i samme legd som mange fra Sørkedalen) som gårdmandssønn, 29 år gml. og bruker plass under Grimelund (i Vestre Aker). Det var nok "denne" Peder, da Peder Gulbrandsen og Sissel Larsdtr i 1760 fikk sønnen Lars mens de bodde på Grimelund-eie. 
• Berte Gulbrandsdtr c.1736-, "Berte. Gulbrand Lyses barn" døde 12 år gml. i 1748. Hun er omtalt ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1755 som datter av første ekteskap, men altså avdød.
• Hans Gulbrandsen 1739-før 1801, født på Lyse. Var 17 år ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1755. En Hans Gulbrandsen var forøvrig soldat i 1759 og listes da i Aggerske Lif Compagnies ruller (i samme legd som mange fra Sørkedalen) som gårdmandssønn, 21 år gml. og tjener på Fyllingen. Det bekreftes ved at en Hans Gulbrandsen Fyllingen var fadder på en barnedåp der 1760. Trolig identisk med den ungkar Hans Gulbrandsen som 1764 ble gm. Kari [Karen] Engebretsdtr Mælum c.1720-ett.1801 (søster av Amund Engebretsen Brenna og trolig fra Ringerike i Buskerud). De fikk datteren Anne på Langlia i 1767 og er nevnt til Langlia 1767-1792. Hans Gulbrandsen Langlia er også omtalt i Nittedal og Hakadal bygdebok, hvor det står at han var gm. Kari Hansdtr [sic!] og brukte Elnes i Hakadal fra 1783-1789. Han ga visstnok 1400 daler for Elnes og solgte 1789 Elnes til svigersønnen Kristoffer Larsen som 1784 ble gm. datteren Anne. Broren Peders sønn - Gulbrand Pedersen 1757-, ble for øvrig konfirmert fra Langlia 16 år gml. våren 1773.

Ut fra "bevegelsesmønsteret" til sønnene Peder og Hans kan det være fristende å anta at det var et slektskap med de innbyrdes nært beslektede familiene på Løkeberg og Fyllingen. Det mest nærliggende er da å anta at Gulbrand Pedersens kone Anne Arnesdtr c.1708-1743 kan ha vært datter av Arne Olsen og Berte Nilsdtr på Løkeberg? Deres datter Berte Arnesdtr ble gift til Fyllingen og var kone der 1738-1762. 

Gulbrand Pedersens ekteskap nr.2 med Signe [Synne] Jensdtr c.1714-1794 varte i 12 år. Gulbrand og Signe [Synne] ble gift 1743, samme år som deres respektive ektefeller døde. Deres eldste sønn - Jens - og den yngste sønnen Even, døde som spebarn, men sønnene Jens "den andre" (f.1746) og Ole (f.1748) har satt tydelige spor etter seg. Jens Gulbrandsen kom til Vestre Hullet u/Aamodt, der hans etterkommere ble boende fram til sluttet av 1800-tallet, og Ole Gulbrandsen kom til Aarnes. Begge fikk mange barn. Signe [Synne] Jensdtr hadde tidligere - som nevnt ovenfor - vært gm. Hans Andersen (død 1743). Ved vielsen med Hans Andersen nevnes hun, eller ev. begge, til Ullern [i Vestre Aker]. Kausjonister (forlovere) var Lars Sollerud og Lars Øraker, og det kan jo muligens antyde noe om deres opphav (både Ullern, Sollerud og Øraker ligger i det sør-vestre hjørnet av Aker). I ekteskapet med Hans Andersen bodde hun 1740-40 på Voksen-eie. Signe Jensdtrs fornavn er et eget tema for seg, pga. mange varianter. Har derfor valgt å skrive navnet på formen Signe [Synne]. Det skyldes at hun er registrert i kirkebøker, skifter etc. med følgende varianter; Signe, Synne, Sønni, Sørri, Synnøv, Sønnouv, Sønnef! Synnøve er derfor også en mulig "normert" tolkningsvariant. Det kan i den forbindelse noteres at sønnen Nils Olsen Lyses eldste datter (åpenbart oppkalt etter Signe/Synne) ble døpt Sønnie (1801), og senere omtalt som Sørine (1805) og Sønnu (1809). Barn fra ekteskapet mellom Gulbrand Pedersen og Signe [Synne] Jensdtr;

• Jens Gulbrandsen 1745-1745, født på Lyse og død samme sted 5 uker gml.
• Jens Gulbrandsen 1746-1796, født på Lyse hvor han også bodde hos moren og stefaren ved manntallet 1762. Jens var 9 1/2 år ved skiftet etter faren på nedre Lyse 1755. Konfirmert fra Lyse 17 år gml. våren 1763. Jens ble 1774 gm. Dorte Olsdtr 1752-c.1835, datter av Ole Nilsen Brenna. De kom samme år til Vestre Hullet u/Aamodt hvor de var til Jens døde 1796. I 1789 kjøpte han 3 plasser i Nittedal-delen av Nordmarka fra eieren av Elnes i Hakadal, som pussig nok var hans halvbror Hans Gulbrandsen Langlia!. Kjøpesummen var 299 daler og plassene var [Mago]braaten, Elvika og [Jordbær]bakken.
• Ole Gulbrandsen 1748-1796, var 7 år ved skiftet etter faren på Lyse nedre 1755. Var også på Lyse nedre hos moren og stefaren ved manntallet 1762. Konfirmert fra Solberg 17 år gml. våren 1766. Kalt Ole Gulbrandsen Ornes [=Aarnes] ved skiftet etter halvsøsteren Mari Hansdtr på Tømte 1783. Ole ble omkring 1781 gm. Else Eriksdtr c.1750-1788 (ukjent opphav) og var minst 1783-1796 bosatt på Aarnes. Etter at Else døde ble Ole 1790 gm.2) Ingeborg Paalsdtr [Pedersdtr?]. Ole hadde minst 7 barn i sine 2 ekteskap.
• Even Gulbrandsen 1752-1753, født på Lyse og død på nedre Lyse bare 1 år gml.

Da Gulbrand Pedersen døde 1755 var det altså ingen av hans barn som overtok. Enken Signe [Synne] Jensdtr c.1714-1794 som da altså var drøyt 40-år (ut fra alder ved begravelsen 1794), giftet seg 1756 med Ole Nilsen c.1728-ett.1783. Ole var sønn av Nils Rejersen som blant annet bodde på Langlia i Nordmarka på 1740-tallet, og dermed bror av bl.a. Peder Nilsen Ringerike og Anne Nilsdtr Langlia, senere Aarnes. Ole Nilsen og Synne/Signe var leilendinger på nedre Lyse fra 1756 og til de døde. Har ikke funnet Ole Nilsens begravelsesinnførsel, men han ser ikke ut til å være i Sørkedalen 1801. Ole og Signe [Synne] nevnes bl.a til nedre Lyse ved manntallet 1762 (som oppsittere på det ene av de to brukene). Signe [Synne] og Ole fikk 3 barn;

• Nils Olsen 1757-1809, født på Lyse og konfirmert fra samme plass 16 1/4 år gml. våren 1774. Ungkaren Nils Olsen fra under Lyse ble 1795 gm. 1) pigen Mari Halvorsdtr 1771-1805, datter av Halvor Kristensen Solberg nordre. Mari's mor var Ellen Kristoffersdtr, og dermed datterdatter av Nils Rejersen fra Langlia. Nils Olsen var dermed fetter av Mari Halvorsdtrs mor... Nils og Mari overtok som brukere på denne delen av nedre Lyse etter hans foreldre og er omtalt nærmere nedenfor.
• Gulbrand Olsen 1760-1803, tvilling med Mari og født på Lyse. Konfirmert fra Lyse 16 1/2år gml. våren 1778. Gulbrand kom til Brenna.
• Mari Olsdtr 1760-c.1840, tvilling med Gulbrand og født på Lyse. Konfirmert fra nedre Lyse 18 år gml. våren 1779. Mari var på under Lyse da hun 1787 ble gm. Kristoffersen Larsen c.1763-. De var husmannsfolk på Slora 1801-1804 Senere - som enke på 1830-tallet - var hun livørekone hos sønnen Ole Kristoffersen på Lyse nordre. Kristoffer var trolig sønn av Lars Andersen Eik i Østre Bærum og Kari Gulbrandsdtr Tangen. Moren døde c.1765 og Kristoffer vokste derfor trolig opp hos den barnløse tanten Aase Gulbrandsdtr gm. Nils Pedersen på øvre Lyse

Det var Ole Nilsen og Signe [Synne] Jensdtrs eldste sønn Nils Olsen 1757-1809 som overtok plassen. Nils ble 1795 gm. 1) Mari Halvorsdtr 1771-1805, datter av Halvor Kristensen Solberg nordre. De hadde minst 6 barn (samt 1 dødfødt) men 4 av barna døde som småbarn. Heller ikke Nils og Mari ble særlig gamle. Mari døde bare 34 år gml. i 1805, trolig som følge av komplikasjoner ifm. tvillingfødselen dette året. Begge tvillingene døde bare 5 uker gamle og ble begravet 1 måned etter moren. Det ble holdt skifte etter Mari Halvorsdtr på Lyse fra 19.12.1805 til 18.7.1808, altså over 2 1/2 år! Ukjent hvorfor det trakk slik ut. Nils rakk å gifte seg igjen (se lenger ned) men døde bare 4 år etter sin første kone Mari. Deres to gjenværende barn (Halvor og Sørine/Sønni) ble dermed foreldreløse i ung alder. Nils og Mari hadde barna...

• Ole Nilsen 1795-før 1801, født på Lyse, trolig død før 1801 da han ikke nevnes i folketellingen, og heller ikke i skiftene etter foreldrene 1805-1808 og 1809. Oppkalt etter farfaren Ole Nilsen Lyse.
• Halvor Nilsen 1797-ett.1875, født på Lyse, var 4 år og hos foreldrene på nedre Lyse ved folketellingen 1801. Ved skiftet etter moren 1805-1808 var han 8 år og ved skiftet etter faren 1809 var han 12 år. Oppkalt etter morfaren Halvor Kristensen Solberg. Halvor var tjenestegutt da han 22 år gml. i 1820 flyttet til Asker prestegjeld. Der - nærmere bestemt i Tanum kirke i Vestre Bærum - ble han 3 år senere gm. Mari Larsdtr c.1799-ett.1875 [ukjent opphav, men fra Vestre Bærum]. Begge bodde da på Løken i V.Bærum. Halvor og Mari fikk minst 7 barn og bodde i de neste 50 årene på forskjellige plasser i Bærum; Hauger (-eie) og Løkke-eie i Vestre Bærum, samt Garløs, Avløs og Haslum i Østre Bærum. Deres barn;
  • Nils Halvorsen 1823-, født på Hauger i Vestre Bærum, hvor han også bodde ved manntallet 1835. Nils ble 1858 i Haslum kirke gm. Kristine Eliasdtr 1839-, datter av Elias Kristensen og født på Avløs i Østre Bærum. Familien bodde ulike steder, på Hosle-eie, Nes-eie og Nadderud-eie, alle i Østre Bærum. De fikk minst 4 barn, men to av de døde bare 2 og 4 år gamle i en tragisk ulykke i 1861: "I Forældrenes fraværelse var Stuen bleven fuld af Røg og ved Moderens Hjemkomst fandtes Børnene bevedsløse og nesten qvalt af Røg" står det i Asker kirkebok ifm begravelsene. Nils Halvorsen var enkemann og kjørekar på Rikshospitalet i Kristiania ved folketellingen 1900 (f.1821 i Vestre Bærum står det i folketellingen).
  • Lars Halvorsen 1826-, født på Løkke-eie i Vestre Bærum, hvor han også bodde ved manntallet 1835. Ellers ukjent.
  • Paal [Paul] Halvorsen 1829-, født på Hauger-eie i Vestre Bærum, hvor han også bodde ved manntallet 1835. Ellers ukjent.
  • Martin Halvorsen 1833-, født på Avløs i Østre Bærum, hvor han også bodde ved manntallet 1835. Ellers ukjent.
  • Karl Halvorsen 1836-etter 1900, født på Avløs i Østre Bærum. Karl ble 1859 i Haslum kirke gm. Oline Johannesdtr 1834-før 1900, datter av Johannes Olsen og født på Jar-eie i Østre Bærum. De fikk minst 8 barn og bodde på plasser under Høvik og Stabekk i Østre Bærum. Karl var 1875 tømmermann og eide et hus på Stabek. Ved folketellingen 1900 var Karl enkemann og bosatt på "Vestli" (v/Sollerud i Aker) ved utløpet av Lysakerelva. Han arbeidet da som "Blylodder og snedker ved fabr."
  • Randine Halvorsdtr 1840-, født på Haslum-eie i Østre Bærum. Randine ble 1866 gm. Martin Eriksen 1838- fra Hole i Buskerud. De bodde først på Garløs og Skollerud før de etter hvert kom til Høvik glassverk i Østre Bærum. De fikk minst 6 barn, deriblant Gundborg Martinsdtr 1864-. Gundborg er en av anene til Bjørnar Tuftin som har mye informasjon om denne familien og deres etterkommere.
  • Olava Halvorsdtr
  1842-, født på Haslum-eie i Østre Bærum. Var 1865 tjenestejente på gården "Brække og Berger" i Vestre Bærum. Ellers ukjent.
• NN Olsen 1800-1800, født og død på Lyse, nevnt ifm. begravelsen mai 1800 som Nils Olsen Lyses dødfødte (?) barn (ikke navngitt)
• Sørine [Sønni] Nilsdtr 1801-1876, født på Lyse, var 4 år ved skiftet etter moren 1805-1808 og 8 år ved skiftet etter faren 1809. Døpenavn Sønnie, men kalles Sørine ved skiftet 1805-1808 og Sønnu ved skiftet 1809. Oppkalt etter farmoren Signe [Sønni, Synne, Sønnef etc] Jensdtr Lyse. Sørina Nilsdtr, pige, 26 år - født i Sørkedalen og bosatt på Haga - ble 1829 i Asker sogn gm. Erik Holmsen 1796-1871, da ungkar og inderst, 36 år og bosatt på Nadderud-eie. Han var født i Modum i Buskerud og var sønn av Holm Eriksen fra Østre Bærum, og dermed sønnesønn av Ellen [Eli] Holmsdtr som var søster av Halvor Holmsen på Bjerke u/Voksen (deres far igjen var Holm Eriksen på Sollerud-eie i Vestre Aker). Erik og Sørine [Sønni] bodde i årene fram til Erik døde 85 år gml. i 1871 på mange ulike plasser i Østre Bærum; Nadderud-eie, Øvre Stabekk, Skotta-eie, Haga-eie og Madserud u/Haga. Sørine bodde sine siste år (1875-76) hos sønnen Hans Eriksen som da var inderst på Eik i Østre Bærum. Erik Holmsen og Sørine [Sønni] Nilsdtr hadde minst 6 barn;
  • Hans Eriksen 1830-, født på Nadderud-eie i Østre Bærum. Hans ble 1854 gm. svenske Kerstin Persdotter c.1825- før 1865 fra Eda, Värmland i Sverige (ukjent opphav). Kerstin kalles senere ved egne barns dåp i Asker kirkebok for Kristine/Christine Pedersdtr! Det forteller jo en del om hvor lite standardisert skrivemåten av navn fortsatt var på denne tiden. Familien var 1854 husmannsfolk på Ballerud-eie i Østre Bærum og 1856-1859 husmannsfolk på Fossum-eie. I 1865 var Hans enkemann (med 3 hjemmeværende sønner) og husmann uten jord på Østre Oppsal i Østre Aker. Ved manntallet 1875 var han inderst og jordbruksarbeider på Eg (Eik) i Østre Bærum og fortsatt enkemann. Sammen med ham bodde da sønnen Ole Halsten Hansen og moren Sørine Nilsdtr
  • Maren Kristina Eriksdtr 1833-, født på Nadderud-eie i Østre Bærum. Ellers ukjent
  • Ellen [Elen] Karine Eriksdtr 1835-, født på Nadderud-eie i Østre Bærum. Hun bodde ved folketellingen 1865 som inderst hos broren på Madserud u/Haga, samme år som hun fikk en datter (Oline) født utenfor ekteskap. Barenfaren var Peder Nilsen fra Gyssestad i Vestre Bærum. I 1875 bodde hun og datteren fortsatt som inderster hos broren Kristian, da på plassen Toppen u/Hosle i Østre Bærum. Hun arbeidet i 1875 som "Vasker og Bagepige"
  • Kristian Olaus Eriksen 1838-, født på øvre Stabekk i Østre Bærum. Kristian var skomaker og 1865 forpakter (uten jord) på Madserud u/Haga i Østre Bærum. Også foreldrene og 2 av søsknene bodde da på plassen. Skomaker var han også i 1872 da han i Haslum kirke ble gm. Maren Paulsdtr [Paalsdtr] 1852-, datter av Paul [Paal] Larsen og født på Haug-eie i Østre Bærum. Kristian og Maren var 1873-1877 på Hosle-eie, trolig Toppen u/Hosle hvor de bodde i 1875. De hadde minst 3 barn
  • Maren Torine Eriksdtr 1843-, født på Skotta-eie i Østre Bærum. Ellers ukjent
  • Ole Eriksen 1846-, født på Skotta-eie i Østre Bærum. Ole bodde 1865 som inderst hos broren Hans på Madserud u/Haga. I 1871 i Haslum kirke ble han gm. Sofie Martinsdtr 1847- (trolig datter av Martin Hansen) og født på Kongsvinger. Hun bodde på Haga-eie ved vielsen og kalles "pige". Han var også på Haga-eie og ungkar og husmann. I 1872 var de husmannsfolk på Haga-eie, men de i 1874 hadde flyttet til Eik i Østre Bærum hvor Ole var "Arbeider". Ved manntallet 1875 finner vi dem som inderster på Lille Østern i østre Bærum. Ole arbeidet da som Møllekjører. Han var "kjører" året etter og bosted var da Østern. De hadde minst 3 barn.
• Ole Nilsen 1804-c.1804, født på Lyse, trolig død før 1805 da han ikke nevnes i skiftene etter foreldrene 1805-1808 og 1809. Oppkalt etter farfaren og den eldre broren med samme navn som døde som barn.
• Ellen Nilsdtr 1805-1805, født på Lyse og død samme plass bare 5 uker gml. Trolig oppkalt etter mormoren Ellen Kristoffersdtr
• Gulbrand Nilsen 1805-1805, født på Lyse og død samme plass bare 5 uker gml. Trolig oppkalt etter farens bror Gulbrand Olsen Brenna som døde året før.

Enkemannen Nils Olsen ble gift for 2.gang våren 1809. Altså c. 3 1/2 år etter at den første kona døde. Uvanlig lang tid, men skiftet etter den første kona ble da også først avsluttet sommeren 1808, over 2 1/2 år etter at det ble påbegynt. Merkelig nok giftet Nils seg også denne gang med en av døtrene til Halvor Kristensen Solberg nordre;  Kristine Halvorsdtr 1779-. Kristine var for øvrig tjenestejente hos søsteren Mari og Nils på nedre Lyse i 1801. Hun må ha vært gravid da de giftet i mars 1809 (forlovelse i januar) da datteren ble født på forsommeren samme år. De fikk et meget kort samliv da Nils Olsen Lyse døde 1809. Det ble holdt skifte etter ham på nedre Lyse juni 1809. Datteren Mari[e] var bare et par uker gammel da Nils døde (ev. da skiftet ble holdt). Hverken Kristine eller datteren Mari[e] var i Sørkedalen 1832. Nils og Kristine rakk altså bare å få et barn;

• Mari [Marie] Nilsdtr 1809-, var 14 dager gml. da skiftet etter faren ble holdt på nedre Lyse juni 1809. Ikke i Sørkdalen 1832. Oppkalt etter farens første kone, hennes tante Mari Halvorsdtr. Ellers ukjent.

Fra 1832 var det bare et bruk på Lyse nedre. Imidlertid har det dukket opp en gård (leilendingebruk) ved navn Lyse nordre. Dette er trolig samme plassen som den gamle "bruk 2" på Lyse nedre, altså denne plassen. Se derfor Lyse nordre.

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Ole Kristoffersen,
Holm Olsen,
Kristian Holmsen,
Johan G. Gulbrandsen

Lyse nordre (1649?) (1827 - )

Som nevnt ovenfor er trolig Lyse nordre identisk med det gamle "bruk nr.2" på Lyse nedre. Da betegnelsen "nordre" imidlertid ikke benyttes før 1827 virker det feil å kalle plassen ved det navnet i perioden før 1827.

Første familie på Lyse nordre nevnes 1827. Det var Ole Kristoffersen og Matea Holmsdtr. De ble gift 1810 og var da og 1812 på Slora. På Lyse nordre bodde ved manntallene 1832 og 1836 også livørekonen og enken Mari Olsdtr. Mari Olsdtr var søster av forrige (siste?) bruker av "bruk 2" på Lyse nedre, Nils Olsen. Mari og mannen Kristoffer Larsen var rundt 1800 (1801-1804) bosatt på Slora, der sønnen Ole Kristoffersen vokste opp. Matea Holmsdtr var datter av Holm Larsen fra Røa søndre. 

Fra 1861 var det deres sønn Holm Olsen gm. Katrine Zachariasdtr fra Grøttum (datter av Zacharias Jensen Grøttum) som drev plassen.

1891 og 1900 var det så deres sønn Kristian Holmsen gm. Karen Andersdtr (datter av Anders Olsen Pipenhus -> Aspeskogen) som var på Lyse nordre.

1907 og fremover til 1941 (minst) drev Johan G. Gulbrandsen og Ingerborg Kristiansdtr Lyse nordre. Ingeborg var datter av forrige bruker Kristian Holmsen, mens Johan var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Lønaas, senere Venner. Johan var altså barnebarn av "Lønaas-skredderen" Gulbrand Gulbrandsen, som døde i koleraepedemien 1853 og som er omtalt i et kapittel i Holtvedts "Sørkedalshistorier".

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Anders Hansen 1731-1747,
Nils Olsen 1737-1749,
Ole Nilsen 1750-1791,
Kristoffer Larsen 1801-1804,
Ole Kristoffersen 1812,
Mikkel Iversen 1822-1838,
Nils Mikkelsen 1840-1856,
Larine Haagensdtr 1861-1872
Daniel Børresen 1875-1891,
Karelius Olsen 1897-1907,
Harald Johansen 1917,
Johan K. Olsen 1922 

Slora (1649) (1721 - 19??)

Slora og naboplassen Aspeskogen var fra gammel tid de eneste plassene under Øvre Lyse. Sammen med øvre Lyse ble begge plasser i 1649 overført fra kronen til Morten Lauritsen. Slora var trolig ikke bebodd på denne tiden, plassen nevnes nemlig ikke ved 1666-manntallet og det var heller ikke listet noen husmannsplasser under øvre Lyse. Det samme er tilfelle ifm. matrikkelen av 1723, hvor det var en oppsitter på øvre Lyse, men ingen husmenn.

Her er det imidlertid en konflikt med andre kilder. I rettssaken mot Markus Larsen Holtet i 1721-1722 var nemlig hele 3 mann fra Slora vitner; det var Johannes Eriksen, Erik Hansen og Lars Andersen. Informasjonen om rettssaken mot Markus Larsen Holtet (med tilhørende vitner) stammer for øvrig fra en sekundærkilde (Holtvedts "Fra Nordmarka og Krokskogen") og er ikke sjekket mot tingebøkene for Aker (første gang tatt opp på tinget 20.mai 1722).

De første brukere som er funnet i kirkebøkene er Anders Hansen c.1700-1754 og Anne Olsdtr c.1705-1735. Anders Hansen "S. i Slora" [sønn?, soldat?] var forlover for Berte Eriksdtr Stubberud ved vielsen med Thomas Pedersen i 1731. Anders og Anne fikk en datter på Slora i 1733. Anne Olsdtr "Anders Hansens quinde fra Slora" døde så 30 år gml. i 1735. Har ikke funnet ut noe om Annes eller Anders bakgrunn. Har registrert et barn, det kan ha vært flere; 

• Kari Andersdtr 1733-, født på Slora. Ikke nevnt v/skiftet etter faren på Solberg 1759, men det ble heller ikke farens 4 barn fra 2.ekteskap (som alle levde så sent som 1752).

Anders ble samme år som hans 1.kone Anne Olsdtr døde - 1735 - gift med Mari Sifrisdtr c.1703-1751. Forlovelsen var i Norderhov kirke og vielsen i Aker (fra Aker kirkebok). Anders og Mari er nevnt til Slora 1738, 1742 og 1747 (deres eldste barn er født ca.1736). 1740 ser det ut som de bodde på Aspeskogen. Maris farsnavn ble også skrevet Sigfredsdtr. Mari er trolig ikke datter av Sifri Olsen Venner, en av sønnene til Ole Olsen (ref.skifter på Venner 1712 og 1715) som var født ca.1674 og som det finnes ikke andre spor etter i Sørkedalen, men var trolig fra Åsa på Ringerike. Mari Sifrisdtr døde 50 år gml. i 1751 på Solberg i Sørkedalen og det ble holdt skifte etter henne samme sted året etter. Hun var trolig litt yngre enn 50 da hun døde, da yngstebarnet var født så sent som 1747. 

• Ingeborg Andersdtr c.1736-, var 16 år ved skiftet etter moren på Solberg 1751, men bare 15 år ved det kombinerte skiftet etter den barnløse tanten Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Det stemmer altså ikke helt! Nevnes ikke (som sine søsken) i skiftet etter faren på Solberg 1759.
• Hans Andersen 1738-, født på Slora, var 13 år ved skiftet etter moren på Solberg 1751 og 17 år ved det kombinerte skiftet etter den barnløse tanten Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Nevnes ikke (som sine søsken) i skiftet etter faren på Solberg 1759.
• Ole Andersen 1740-1742, født på Aspeskogen, død på Slora
• Ole Andersen 1744-, født på Slora, var 7 år ved skiftet etter moren på Solberg 1751 og 12 år ved det kombinerte skiftet etter den barnløse tanten Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Nevnes ikke (som sine søsken) i skiftet etter faren på Solberg 1759.
• Anne Andersdtr 1747-, født på Slora, var 5 år ved skiftet etter moren på Solberg 1751 og 9 år ved det kombinerte skiftet etter den barnløse tanten Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen 1756. Nevnes ikke (som sine søsken) i skiftet etter faren på Solberg 1759.

Mari Sifrisdtr døde altså på Solberg 1751. Det betyr at ekteparet må ha flyttet til Solberg en gang mellom 1747 og 1751. Enkemannen Anders Hansen ble 1751/52 gift på nytt og får 1753 et barn på Solberg med sin nye kone. Anders døde 1754 på Solberg, men skiftet ble først holdt 1759. Til tross for 3 ekteskap og minst 7 barn nevnes hverken ektefeller eller barn. Var alle døde? Anders Hansen 3.kone og barn er nærmere under Solberg.

Om Mari Sifrisdtr finnes for øvrig en del informasjon gjennom det kombinerte skiftet etter søsteren Marte Sifrisdtr og hennes ektemann Svend Halvorsen på Holen u/Voksen i 1756. Marte Sifrisdtr (ved andre anledninger faktisk kalt både Søfresdtr og Siversdtr) ble som "pige" 1743/44 forlovet/gm. enkemannen Svend Halvorsen på Voksen-eie. Da hun døde i 1756 var hun 60 år. Svend og Marte hadde ingen felles barn og hun ingen livsarvinger, og det ble derfor hennes 4 søsken Samuel, Ole, Mari og Margrete som arvet henne. De var imidlertid alle sammen døde og dermed ble det søsknenes til sammen 12 barn som overtok arvedelene. 

Omtrent samtidig med Anders Hansen og Anne Olsdtr / Mari Sifrisdtr finner vi imidlertid en annen familie på Slora. 

Det var Nils Olsen c.1681-1749 og Berte Halvorsdtr c.1694-1777. Da de ble værende på Slora etter at Anders og Mari flyttet til Solberg, så antar jeg at de var husmannsfolk, mens Anders og Anne/Mari var inderster? Vanskelig å si ...men det åpner for en interessant mulighet om at Anders og Anne/Mari faktisk bodde på Aspeskogen hele tiden (se under Aspeskogen).

Uansett, Nils og Berte nevnes flere ganger til Slora fra 1737 til Nils dør 66 år gml. i januar 1749. Det er en mulighet for at Nils Olsen Slora var sønn av Ole Knutsen Østre Hullet, og at han således er identisk med den Nils Olsen 12 år som nevnes ved skiftet etter Ole Knutsen på Østre Hullet 1692. Alder og navn passer bra, men navnet er jo ikke direkte sjeldent. En av anledningene da Nils og Berte nevnes til Slora er ved skiftet etter Iver Olsen på [øvre] Lyse i 1741. Av skiftet fremgår det at Berte Halvorsdtr var gm. Nils Olsen Slora og at hun var datter av avdødes [like] døde søster Ambjør Olsdtr (faren nevnes ikke). Bertes mor og søsken var fra Pinslie. Se skifter etter mormoren Ingeborg Iversdtr på Pinslie 1691 og etter morbroren Gulbrand Olsen samme sted 1696. Det ser ikke ut som Berte Halvorsdtr giftet seg på nytt etter at ektemannen døde (selv døde hun 90 år gml. på Slora 1777 - for øvrig trolig en 5 til 10 år for høy aldersangivelse). Nils Olsen og Berte Halvorsdtr hadde trolig de følgende barna (men det kan ha væt flere) ...

• Ole Nilsen c.1725-1791, var 19 år da han ble konfirmert fra Slora våren 1746 (men 70 år da han døde samme sted 1791). Ble 1750 forlovet (viet 1751) med enken Mari Olsdtr Pinslie c.1724-1805, datter av Ole Pedersen Pinslie. Ole forlovet seg typisk nok bare året etter at faren døde i 1749 og overtok dermed etter alt og dømme Slora.
• Johannes Nilsen c.1731-, var 23 år da han ble konfirmert fra Slora våren 1754. Kalles Johannes Nilsen Slora ved forlovelsen/vielsen 1754/55 med Signe Nilsdtr fra Pinslie c.1730-. Signe var datter av Nils Pedersen Bakk, men moren Kirsti Pedersdtr ble senere gm. Peder Jørgensen (og deretter Knut Tjøstelsen) og var på Pinslie fra omkring 1740. Ekteparet Johannes og Signe bodde 1755-1762 på Pinslie, Slora, Øvre Lyse, Aspeskogen og så Slora igjen. Siden de flyttet så mye hadde de trolig ikke en egen plass, men var inderster. Mangler informasjon om dem etter 1762 så de har trolig flyttet. De hadde i all fall barna Kirsti 1757-før 1760,  Nils 1757-1757, Kirsti 1760- og Halvor 1762-.
• Ambjør Nilsdtr 1737-, født på Slora. Åpenbart oppkalt etter mormoren Ambjør Olsdtr Pinslie (se over). Konfirmert fra Aamodt [da kalt Anbjør] etter nyttår 1757, 18 1/2 år gml. Ikke funnet i 1762-manntallet for Aker. Ellers ukjent.
• Iver Nilsen c.1738-ett.1801, konfirmert fra Slora 19 år gml. våren 1758. Bodde også på Slora da sønnen Gulbrand ble født utenfor ekteskap på Lyse i 1764. Barnemoren var Marte Gulbrandsdtr Lyse 1739-1772. Hun var datter av Gulbrand Nilsen nedre Lyse. Iver og Marte ble gift 1765 og bodde 1765-1769 på ulike plasser, Slora - Lyse - Bogstad-eie, før Iver Nilsen ved husmannstellingen 1771 nevnes som husmann på Nedre Gran. Der var de også 1772 og 1773 da Marte Gulbrandsdtr og barna Gulbrand og Berte alle døde. Iver Nilsen ble 1773 forlovet (viet 1774) med Inger Jonsdtr Slora 1749-, stedatter av broren Ole Nilsen på Slora. Iver og Inger bodde først på Gran, deretter på Slora og Voksen-eie, så igjen på Gran før de fra slutten av århundret ser ut til å "lande" på Bergendal.

Det var altså sønnen Ole Nilsen c.1725-1791 som ble neste bruker på Slora. Han ble 1750/51 forlovet/gm. den unge enken Mari Olsdtr c.1724-1805 (hennes 1.ektemann het Jon Larsen og var fra nedre Grøttum, men de hadde bodd et par år på hennes hjemplass Pinslie hvor de er nærmere omtalt). Mari var datter av den svenske desertøren Ole Pedersen (Bergman) som hadde vært på Pinslie siden 1730-årene. Med seg til Slora hadde hun sine 2 døtre fra første ekteskap - Barbro Jonsdtr f.1747 og Inger Jonsdtr f.1749. Barbro ble senere gm. Hans Andersen Dølebraaten og Inger med Iver Nilsen, som trolig var bror av hennes stefar Ole Nilsen. Ole Nilsen og Mari Olsdtr ble på Slora til de døde i hhv.1791 og 1805 (Mari døde på Bergendal hos datteren Inger Jonsdtr). Ole Nilsen og Mari Olsdtr hadde i hvertfall følgende barn ..

• Nils Olsen 1751-, født på Slora. Ble konfirmert fra Slora 18 år gml. våren 1770. Nevnt i skiftet etter faren Ole Nilsen på Slora 1792. Kanskje identisk med den Nils Olsen som 1782 ble fra til en datter - Kristine - født på Sandbraaten av enken Berte Pedersdtr (ev. Iversdtr, skriften er uklar). Han kan også være den Nils Olsen som 1787/88 ble forlovet/gift med enken Berte Pedersdtr Sandbraaten! Samme Berte? En kobling av et eller annet slag må det være, da Nils Olsen 50 år (i 1.ekteskap) og Berte Pedersdtr 61 år (i 2.ekteskap), med datteren Kristine Nilsdtr 19 år var husmannsfolk på en av Venner-plassene (trolig Dølebraaten). Jeg tror det er en god mulighet for at dette var Nils Olsen fra Slora 1751- og Berte Maria Pedersdtr 1744- datter av Peder Jensen Vestre Hullet, og 1.gang gm. Anders Madsen i 1771. Datteren Kristine Nilsdtr gm. Gulbrand Pedersen ble brukere på Dølebraaten etter dem.
• Ole Olsen 1754-, født på Slora. Nevnt i skiftet etter faren Ole Nilsen på Slora 1792. Ble gm. Tollina Nilsdtr c.1755-, trolig datter av Nils Svendsen på Aamodt i Lommedalen i Vestre Bærum. Ved skiftet etter moren Mari[e] Larsdtr på Aamodt i Lommedalen 1777 står det nemlig at barn nr.6 - Tollina Nilsdtr - var gm. Ole Olsen. Ole og Tollina bodde på en lang rekke ulike plasser i Sørkedalen fra 1779-årene og fram til 1801, da de var på Aamodt-eie og Ole var dagarbeider. De fikk minst 7 barn, hvorav sønnen Jon Olsen 1784- trolig er identisk med den senere husmannen på det ene Grøttumsbraaten-bruket
• Berte Olsdtr 1756-, født på Slora. Konfirmert våren 1773 fra Slora 16 år gml. Nevnt i skiftet etter faren Ole Nilsen på Slora 1792. Berte fikk i 1777 på Slora sønnen Arne utenfor ekteskap, barnefaren var Johannes Hansen (ukjent opphav). Berte Olsdtr Slora ble 1783 gm. ungkar Hans Arnesen c.1747- (ukjent opphav). De var ved folketellingen 1801 på Aamodt-eie hvor Hans arbeidet som dagarbeider. De hadde minst 3 barn, alle døtre.
• Signe Olsdtr 1758-1759, født og død på Slora
• Arne Olsen 1760-1765, født og død på Slora
• Gulbrand Olsen 1763-, født på Slora. Konfirmert fra Slora 16 år gml. våren 1780. Nevnt i skiftet etter faren Ole Nilsen på Slora 1792. Gulbrand Olsen Slora ble 1792 forlovet og 1793 viet med Ragnhild Pedersdtr Gran, trolig identisk med Peder Aslaksen og Margrete Axelsdtrs datter f.1767 og konfirmert 15 år gml. fra Gran i 1782. Margrete Axelsdtr var fra Gran øvre hvor hennes far Axel Amundsen var leilending i en årrekke. Gulbrand og Ragnhild fikk datteren Ragnhild på Grøttum-eie 1797. De var ikke i Sørkedalen 1801.
• Anne Olsdtr 1765-1773, født og død på Slora
• Kirsti Olsdtr 1767-, født på Slora. Konfirmert fra Slora høsten 1784. Ikke nevnt i skiftet etter faren Ole Nilsen på Slora 1792 og derfor trolig død før den tid.

Etter Ole Nilsens død 1791 er det litt uklart hvem som drev Slora i en periode. Sønnen Gulbrand Olsen nevnes til Slora ved forlovelsen/vielsen med Randi Pedersdtr Gran i 1792/93. 1800 var Gulbrand Gulbrandsen og Ellen Johannesdtr på Slora, men allerede året etter på Grøttum-eie.

Først ved folketellingen 1801 finner vi det neste ekteparet som med sikkerhet kan kalles brukere på plassen. Kristoffer Larsen og Mari Olsdtr. De ble gift 1787 og Mari bodde da på hjemplassen "under" Lyse (hun var datter av Ole Nilsen Lyse nedre). Kristoffers aner er ikke så klarlagt, men han var trolig sønn av Lars Andersen og Kari Gulbrandsdtr (datter av Gulbrand Eriksen Tangen). Moren døde da yngstebarnet Kristoffer var 1-2 år (ref. skifte etter mormoren Mari Paalsdtr på Tangen 1766, hvor Kristoffer var 2 år). Faren bodde da på Eik i Østre Bærum. 1779 ble den 15-årige Kristoffer Larsen fra Øvre Lyse konfirmert. Det gjør det etter min mening sannsynlig at Kristoffer vokste opp (som fosterbarn?) hos den barnløse morens søster - Aase Gulbrandsdtr på øvre Lyse. Kristoffer og Mari nevnes til Slora flere ganger mellom 1801 og 1804. Har etter det ikke mer informasjon om ekteparet, før enken Mari Olsdtr i 1832 og 1836 gjenfinnes som livørekone hos sønnen Ole Kristoffersen på Lyse nordre.

Deres sønn Ole Kristoffersen gm. Matea Holmsdtr (se Lyse nordre) bodde imidlertid på Slora da deres eldste sønn ble født 1812 (ifølge sønnens konfirmasjonsinnførsel fra 1827, som også kan fortelle at de 1827 bodde på nordre Lyse).

De neste brukerne kom fra Norderhov. Det var Mikkel Iversen 1754-1838 og Ingeborg Nilsdtr c.1762-1858. Mikkel var sønn av Iver Mikkelsen fra Ro, Øygardane i Gol i Hallingdal. Han ble 1787 gm. Ingeborg Nilsdtr i Norderhov (ukjent opphav). På Frog-eie i Norderhov bodde de bl.a. ved folketellingen 1801 (på en av svært mange ikke navngitte husmannsplasser). Mikkel og Ingeborg er omtalt på side 401 (bind VII - A) i "Boka om Gol". Der står det: "Mekkel Ivarson f.1754 d.etter 1822, g.1787 i Norderhov m. Ingeborg Nilsdtr Frok, Norderhov; i 1801 bor dei på ein plass under Frok, dei var husmannsfolk og hadde 2 søner. I 1779 er Mekkel nemd i ei militærliste, 63 1/2 t. høg, held då til på Frok på Ringerike, heiter det. Han heter Hverven i 1787 då han gifta seg, og er kalla "Slora" i skifte 1819-1822 etter Ola Halvorsen Domhølt. Han og fam. flytte med attest 1824 til Sørkedalen i Aker, skreiv seg da for Håkonstad. Der budde dei på ein plass som heiter Slora. Sonen Iver døydde på Slora i 1829". Den Ola Halvorsen Domhølt som omtales over var brorsønn av Mikkel. 

Mikkel og Ingeborg var godt voksne da de kom til Slora (enten allerede i 1822 eller i 1824, ref. de motstridende opplysningene over). Samtidig kom noen av deres voksne barn. Flere av barna giftet seg i løpet av kort tid og bosatte seg på ulike steder i Sørkedalen. De fikk også mange etterkommere, har pr. 18-10-2006 registrert ca. 615 personer;

• Barbro Mikkelsdtr 1789-før 1799?, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). En søster ved samme navn ble født 1799. Da hun i tillegg ikke var hos foreldrene ved 1801-folketellingen er det trolig at hun var død før den tid
• Nils Mikkelsen 1791-før 1801?, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Ikke hos foreldrene ved 1801-folketellingen og derfor trolig død før den tid
• Iver Mikkelsen 1794-1829, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Var 9 år og hos foreldrene ved 1801-folketellingen. Døde 1829 på Slora i Sørkedalen ifølge "Boka om Gol" (se referanse ovenfor)
• Anders Mikkelsen 1796-1868, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Var 5 år og hos foreldrene ved 1801-folketellingen. Ble 1823 i Aker gm. Sille Maria Larsdtr 1799-1876, datter av Lars Iversen fra Lyse nedre. De bodde først som inderster på Lyse, og deretter som inderster på Slora (1824-1831), før de fra 1832 kom til Langlia i Nordmarka (i Norderhov). Der var de til Anders døde i 1868.
• Barbro Mikkelsdtr 1799-før 1801?, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Ikke hos foreldrene ved 1801-folketellingen og derfor trolig død før den tid
• Kristen Mikkelsen 1800-1886, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Var 2 år og hos foreldrene ved 1801-folketellingen. Ble 1824 gm. Anne Olsdtr 1800-1888 fra Østre Bærum (trolig datter av Ole Halvorsen og Kari Olsdtr fra Jar-eie). De kom allerede 1826 til Brenna hvor de siden var leilendinger.
• Anne Karine Mikkelsdtr 1803-1882, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Ble 1826 i Aker gm. Iver Andersen 1801-1880, sønn av Anders Pedersen på nordre Aamodt. De kom allerede 1827 til Kjelsaas u/Lyse som leilendinger, og der ble de boende resten av livet. 
• Nils Mikkelsen 1805-før 1861, født i Norderhov ifølge FSW (mormonernes web-sider). Ble 1831 im Aker gm. Larine Haagensdtr fra Norderhov 1807-1880, datter av Haagen Borgersen. De overtok som leilendinger på Slora da Nils' far Mikkel Iversen døde i 1838 (se under).

Mikkel Iversen og Ingeborg Nilsdtr var leilendinger på Slora både 1832 og 1836. Mikkel døde 1838. 

Deretter overtok yngstesønnen Nils Mikkelsen Slora (se omtale over). Han døde en gang før 1861 og 1861 og 1865 var det derfor hans enke Larine Haagensdtr som var leilending på Slora.

I perioden 1875 til 1891 var det datteren Anne Nilsdtr gm. Daniel Børresen (eller Bergersen) fra Norderhov, som var leilendinger på Slora. Kjenner ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

I 1900 og 1907 var Karelius Olsen og Oline Matiasdtr fra hhv. Brandval i Hedmark og Skedsmo i Akershus på Slora. 

De var i 1917 erstattet av Harald Johansen og hans kone Karen (begge fra Bærum) som desember samme år flyttet videre til Berg.

1922 var Johan K. Olsen og kona Borghild M. Olsen leilendinger på Slora.

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Anders Hansen 1740?,
Johannes Nilsen 1760-1762,
Erik Brynildsen 1765-1801,
Nils Eriksen 1789-1812,
Lars Jensen 1821-1836,
Jens Larsen 1843-1849,
Anders Olsen 1851-1857,
Ingeborg K. Pedersdtr 1861,
Anders Eriksen 1865-1875,
Johan Andersen 1891-1907,
Anton Johansen 1917-1922,

Aspeskogen (1649) (1740 - 19??)

Sammen med den noe større naboplassen Slora var Aspeskogen fra gammel tid de eneste plassene under Øvre Lyse. Som tilhørende øvre Lyse ble begge plasser i 1649 overført fra kronen til Morten Lauritsen. Aspeskogen var trolig ikke bebodd på denne tiden, plassen nevnes nemlig ikke ved 1666-manntallet og det var heller ikke listet noen husmannsplasser under øvre Lyse. Det samme er tilfelle ifm. matrikkelen av 1723, hvor det var en oppsitter på øvre Lyse, men ingen husmenn.

Aspeskogen er ofte skrevet Ospeskogen i kirkebøker og andre kilder. Plassen er ikke omtalt i Ryghs verk om norske gårdsnavn, men har vel et relativt selvforklarende navn!

1740 er det året hvor Aspeskogen for første gang er nevnt i kirkebøkene. Anders Hansen og Mari Sifrisdtr blir da nevnt dit ifm. en barnefødsel. Stedsnavnet er riktignok svært utydelig så det ikke sikkert det faktisk står Aspeskogen. Anders Hansen og Mari Sifrisdtr er omtalt under Slora hvor de bodde både før og etter 1740 (fra 1751 var de på Solberg).

Neste brukerpar dukker først opp i 1760. Oppholdet på 20 år virker merkelig, men 1740-innførselen kan jo som antydet være en feil-avskrift! En annen mulighet er kanskje at Anders Hansen og hans 2 koner Anne Olsdtr (død 1735 på Slora) og deretter Mari Sifrisdtr faktisk bodde på Aspeskogen hele tiden - også de årene Anders nevnes til Slora (dvs. fra 1731 til 1747). Det vil i så fall bety at Aspeskogen i disse tidlige årene var et slags Slora-eie. Det kan gi mening da ekteparet Anders og Mari var samtidig på Slora med ekteparet Ole Nilsen og Berte Halvorsdtr. 

Brukere i 1760 var Johannes Nilsen c.1731- og Signe Nilsdtr c.1730-. De var også på Aspeskogen ved manntallet 1762. Johannes var sønn av Nils Olsen Slora og Signe datter av Nils Pedersen Bakk. Johannes og Signe ble forlovet 1754. Signe bodde på denne tiden hos sin mor Kirsti Pedersdtr på Pinslie. Der ble også deres Kirsti født 1755 (uken før de ble gift). Merk oppkallingen etter Signes mor, det tradisjonelle ville vært etter farmor, men siden de bodde hos mormor veide det tydeligvis tyngre). 1757 nevnes paret både til øvre Lyse og til Slora (Slora var øvre Lyse-eie), og 1762 (i manntallet) til Aspeskogen, men samme år (juni) også til Slora ifm. en barnefødsel. Etter 1762 er de ikke nevnt ifm. Sørkedalen. Vet ikke hvor de ble av.  Johannes og Signe hadde minst 4 barn ...

• Kirsti Johannesdtr 1755-før 1760, født på Pinslie, trolig død før 1760 da en søster med samme navn ble født
• Nils Johannesen 1757-1757, født på Lyse og død bare noen uker gml. på øvre Lyse samme år
• Kirsti Johannesdtr 1760-, født på Aspeskogen. Muligens identisk med den Kirsti Johanisdtr Tangen - 17 år - som ble konfirmert høsten 1780 i Aker kirke
• Halvor Johannesen 1762-, født på Slora. Ikke funnet konfirmert i Aker, men familien flyttet kanskje fra Aker?

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Ole Arnesen 1702-1712,
Engebret Olsen 1702-1726,
Arne Olsen 1712 og 1720,
Iver Pedersen 1733-1745,
Peder Iversen 1746-1752,
Erik Brynildsen 1753-1756,
Morten Zachariassen 1754-1758,
Anders Larsen 1762,
Iver Gulbrandsen 1764-1768,
Johannes Svendsen 1764-1766,
Ole Eriksen 1771,
Ole Knutsen 1775-1785,
Hans Olsen 1785-1788,
Vegger Olsen 1791-1794,
Ole Andersen 1796-1801,
Engebret Tollefsen 1803-1823?,
Iver Andersen 1827-1875,
Peder Iversen 1878-1900,
Oline Andersdtr enke, 1900-1907,
Iver Pedersen 1908-1941,

Kjelsaas (1649) (1702 - )

Kjelsaas ligger høyt, drøyt 300 moh. i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i Sørkedalen. Det er 1-2 km til de nærmeste naboplassene (Aamodt-plassene Haga og Pipenhus i sør og Bergendal i sør-vest) etter at Løkeberg ble nedlagt for drøyt 200 år siden. Som Løkeberg og Bergendal er Kjelsaas nevnt som plass under nedre Lyse allerede i 1649 da disse plassene ble overtatt av Morten Lauritsen. Plassen var da trolig ikke bebodd. Ved manntalet 1666 nevnes ingen husmannsplasser under Lyse (hverken øvre eller nedre).

1723 -matrikkelen kan fortelle at det heller ikke da var noen husmenn under Lyse-plassene, men det var riktignok 2 brukere på nedre Lyse. Dette stemmer nok ikke helt, da det finnes mange bevis på at Lyse-plasser som Kjelsaas og Slora var bebodd før 1723.

For Kjelsaas er det nemlig indikasjoner på at det var folk på plassen så tidlig som 1702/1703, og i 1712 finnes en dobbel bekreftelse via 2 kilder. 

Ole Arnesen (før 1645-ett.1712) og sønnen Arne Olsen c.1684-1762 ble nemlig i skifter på hhv. Brenna og Venner i 1712, nevnt til Kjelsaas i Sørkedalen. Arne Olsens mor var fra Venner og skiftet på Venner 1712 var etter morfaren Ole Olsen Venner - hvor Arne var en av arvingene bl.a. sammen med 2 brødre (moren Berte Olsdtr var død og faren ble kalt Ole Arnesen Kjelsaas). Skiftet på Brenna 1712 var etter Berte Nilsdtrs far Nils Gjerdsen. Ved skiftet står det at datteren Berte var gm. Arne Olsen Kjelsaas. 

Ole Arnesen Kjelsaas er trolig identisk med den Ole Arnesen som 1696 var enkemann ved skiftet etter Tore Evensdtr på Bielkerud (ev.Pielkerud, altså uklart) i Sørkedalen. Skal trolig være Bjelkerud u/Ringerike. I skifteteksten står det en formulering som tyder på at kona døde 10 år tidligere. Fra ekteskapet med Tore Evensdtr (trolig død 1682) hadde Ole Arnesen følgende barn som var i live ved skiftet 1696;

• Ole Olsen (før 1670-), fullmyndig og soldat ved skiftet etter moren 1696. Ellers ukjent. Navn og alder gjør imidlertid at det er teoretisk mulig at han kan være identisk med f.eks. Ole Olsen Venner (men den Ole Olsen var mer sannsynlig sønn av Ole Olsen Venner "den eldre").
• Halvor Olsen (før 1671- ett.1715), fullmyndig og soldat ved skiftet etter moren 1696. En Halvor Olsen Lyse får i des.1714 en datter, Dortea. Fadder var bl.a. Maren Jakobsdtr, broren Engebret Olsens kone. I 1715 var Halvor Olsen fadder i dåp hos halvbroren Arne Olsen på Braaten, også denne gang var Maren Jakobsdtr en av fadderne.
• Engebret Olsen c.1680- ett.1726, var 16 år ved skiftet etter moren 1696. Hans sønn Ole Engebretsen ble ifølge en militær rulle fra 1733 (Aggerske Lif Compagnie) født på Kjelsaas 1702/03. Engebret selv mangler det ellers informasjon om, bortsett fra ifm. skiftet etter kona Mari Jakobsdtr på Kjelsaas 1726. Mer om Engebret under.

I sitt 2.ekteskap (de ble forlovet/gift 1682 i Aker) med Berte Olsdtr c.1658-før 1712, datter av Ole Olsen Venner, fikk Ole Arnesen minst 3 barn. De bodde kanskje på Bjelkerud siden skiftet trolig på holdt der drøyt 10 år senere. I ekteskapet med Berte Olsdtr hadde Ole Arnesen 3 barn som var i live 1712...

• Arne Olsen c.1684-1762, ble gm. Berte Nilsdtr c.1682-1744 en gang før 1712. De var 1712 på Kjelsaas og 1715-1720 på Braaten i Sørkedalen, før de senere i 1720 på nytt nevnes til Kjelsaas. Senere kom de til Løkeberg u /Lyse hvor Berte døde 62 år gml. 1744. For flere opplysninger om Arne Olsen og hans familie, se Løkeberg u/Lyse. 
• Anders Olsen c.1692-, var ifølge skiftet på Venner 1712 20 år og tjener hos Anders Ringerige
• Ole Olsen c.1694-, var ifølge skiftet på Venner 1712 18 år og tjener på Stubberud

I 1726 var det skifte på Kjelsaas i Sørkedalen. Avdøde var Maren Jacobsdtr, og enkemann var Engebret Olsen c.1680-ett.1726 Maren (Mari) etterlot seg 3 barn i alderen 14 til 24 år. De samme barna ble 2 år senere arvinger etter morens søster Marte Jakobsdtr, som døde barnløs. Det var skifte etter Marte Jakobsdtr (enkemann Thomas Pedersen) på Stubberudskogen 1728. Engebret Olsen og Mari Jakobsdtr bodde trolig på Kjelsaas i mange år. I tillegg til skiftet 1726 på Kjelsaas er deres sønn Ole Engebretsens fødested oppgitt til Kjelsaas i Aker i en militær rulle fra 1733. Problemet er at det ikke finnes informasjon om dem fra den mellomliggende perioden! Engebret og Mari hadde i hvert fall de følgende barna som er kjent;

• Ole Engebretsen c.1702-, var 24 år ved skiftet etter moren 1724, også nevnt ved skiftet etter mosteren Marte Jakobsdtr på Stubberudskogen 1728, var da soldat. Det bekreftes av en militær rulle for Det Aggerske Lif Compagnie 1733, da Ole Engebretsen 29 år, soldat i 8 år (siden 1725) og husmann, sier å være født på Kjelsaas i Aker.
• Ellen Engebretsdtr c.1705-, var 21 år ved skiftet etter moren 1726 og 22 år ved skiftet etter mosteren Marte Jakobsdtr på Stubberudskogen 1728
• Kari Engebretsdtr c.1712-, var 14 år ved skiftet etter moren 1726 og 16 år ved skiftet etter mosteren Marte Jakobsdtr på Stubberudskogen 1728. Hun var da tjener for Jens [Kristensen] Stubberud

Den neste familien på Kjelsaas vet vi mer om. Det var Iver Pedersen c.1683-1745 gm. Marte Nilsdtr c.1695-1775. Ivers opphav er ukjent, men Marte var datter av Nils Gjertsen Brenna. De bodde på Kjelsaas fra 1733-1745 (understøttet av mange kilder). Våren 1745 skjedde en ulykke;  Iver Kjelsaas (62 år), Zacharias Grøttum (61 år), dennes sønn Jens Zachariassen (22 år), samt Peder Halvorsen fra Hakadal Verk druknet "paa en gang" under tømmerfløting i Sørkedalselven. Det var skifte etter Iver Pedersen på Ringerike i 1747. Da var kona allerede forlovet med Peder Nilsen på Ringerike i Sørkedalen og hadde åpenbart allerede flyttet til Ringerike siden skiftet ble holdt der. De ble gift 3 uker etter skiftet. I skiftet står det at eldste sønn og arving Peder Iversen var bonde på Kjelsaas. Iver og Marte hadde iallfall de følgende barna som er funnet i kirkebøkene, eller var i live ved skiftet 1747 (det kan ha vært flere);

• Peder Iversen c.1721-1804, en Peder Iversen Kjelsaas ble konfirmert 16 1/2 år gml. våren 1741, det kan ha vært denne Peder. Peder Iversen ble 1746 gm. Marte Mikkelsdtr Haslum 1725-1794, datter av Mikkel Hansen Haslum. De var 1746 til 1750 brukere på Kjelsaas (se nedenfor) og fra 1752 leilendinger på Aamodt nordre, der det finnes mer informasjon om dem og deres barn. Det er litt vanskelig å fastslå Peders fødselsår med sikkerhet. Konfirmasjonen antyder fødselsår 1724, begravelsen (85 år i jan.1804) fødselsår 1719, skiftet etter faren på Ringerike 1747 (da Peder Iversen var "bonde på Kjelsaas" og 27 år) fødselsår 1720 og folketellingen 1801 (81 år) fødselsår 1720. 1721 kan derfor virke som et fornuftig kompromiss...
• Nils Iversen c.1724-ett.1776, konfirmert fra Kjelsaas våren 1745 (alder ikke angitt). Var 23 år og hos moren på Ringerike ved skiftet etter faren 1747. Nils Iversen var 1758-1767 på Aamodt (leilending på 1 av 3 bruk ifølge 1762-manntallet) og fra 1770 på Pipenhus. Nils var gm. Sissel Pedersdtr (ukjent opphav) ved manntallet 1762.
• Dorte Iversdtr c.1729-1798, konfirmert fra Kjelsaas våren 1745 (alder ikke oppgitt). Var 20 år ved skiftet etter faren på Ringerike i Sørkedalen 1747. Bodde på Ringerike hos moren og stefaren da hun 1754 ble forlovet (gift 1755) med ungkar Kristen Olsen c.1724-1784 (ukjent opphav). Ved skiftet etter moren 1776 er det opplyst at hun var gm. Kristen Olsen. Dorte Iversdtr var 65 og bosatt på Stubberud-eie da hun døde 1798. Kristen og Dorte var i "alle" år på  Stubberud-eie, trolig Lønaas som de (eller primært barna) nevnes til ved flere anledninger.
• Kirsti Iversdtr 1733-1773, født på Kjelsaas. Var 12 år ved skiftet etter faren 1747. Konfirmert fra Ringerike 17 år gml. 2.nyttårsdag 1752. Ved skiftet etter moren 1776 var hun død og hennes 3 barn overtok derfor hennes arvedel. Kirsti var hos moren og stefaren på Ringerike bl.a. ved manntallet 1762, men på Aamodt (trolig hos brødrene Peder eller Nils) ved forlovelsen/vielsen 1764/65 med enkemannen Tosten Larsen c.1719-ett.1776 fra Grøttum. Hun var da allerede over 30 år og altså en relativt gammel brud. Tosten var sønn av Lars Arnesen Strøm, og ble som ung mann i 1746 gm. den gamle enken etter Zacharias Andersen - Marte Hansdtr - på Grøttum. Marte døde 1764 og Tosten kastet altså ikke bort tiden da han giftet seg på nytt. Tosten og Kirsti var på Grøttum 1765-1769, da deres 4 barn Marte, Iver, Lars og Morten ble født. Ved husmannstellingen 1771 var de på Slaktern og da Kirsti døde 40 år gml. i 1773 er hun kun nevnt til "Sørkedalen". Tosten (og antagelig deres 3 gjenlevende barn) var på Bogstad-eie ved skiftet etter Kirstis mor 1776. 
• Søren Iversen 1737-1813, født på Kjelsaas (litt utydelig skrift). Var 10 år og på Aamodt ved skiftet etter faren 1747 (tjener?). Søren ble oppgitt å være 16 år ved konfirmasjonen fra Ringerike våren 1756. Var hos moren og stefaren på Ringerike bl.a. ved manntallet 1762. Han ble 1763/64 forlovet/gm. Mari Andersdtr c.1740- fra Tømte (ukjent opphav). Søren og Mari var 1763-1765 på Tømte, men fra 1767 på Aamodt, trolig som leilendinger på Aamodt Søndre. Der var de så sent som ved folketellingen 1801, men da med livørestatus; "nyder ophold af gaarden" står det. I 1801 oppgis han for øvrig å være 68 år (altså født c.1733!), hvilket tydelig viser hvor mye aldersangivelsene kunne variere i begge retninger ..., ref. dåp og konfimasjon
• Jon Iversen 1740-c.1741, født på Kjelsaas. Trolig død som spebarn da en yngre bror med samme nevn ble født året etter.
• Jon Iversen 1741-1821, født på Kjelsaas. Var 6 år ved skiftet etter faren 1747. Var hos moren og stefaren på Ringerike bl.a. ved manntallet 1762. Jon giftet seg omkring 1766 med Kirsti Aslaksdtr (før 1738-, ukjent opphav) enke etter Iver Hansen på Røa ødegaarden. Jon og Kirsti var på Røa ødegaarden fra minst 1768 til 1776. Fra 1777-1783 var de på Strøm. I 1789 ble så enkemannen Jon Iversen gm. enken Marte Nilsdtr Pinslie 1741-1823 (som tidligere hadde vært gm. Peder Larsen på Melum u/Voksen). Jon Iversen (dagarbeider) og Marte Nilsdtr var 1801 på Fossum verk i Østre Bærum. De døde på Fossum-eie hhv. 1821 og 1823. Det kan ha vært "noen andre" men jeg anser ikke det som trolig. Marte Nilsdtr var født på Solberg som datter av Nils Andersen fra Melum u/Voksen gm. enken Aase Kristoffersdtr på Solberg nordre.

Peder Iversen Kjelsaas c.1721-1804 ble 1746 gm. Marte Mikkelsdtr 1725-1794 i Haslum kirke i Østre Bærum. Peder Iversens kone Marte Mikkelsdtr var datter av Mikkel Hansen og Ragnhild Pedersdtr fra Haslum i Østre Bærum, og utgjør et interessant bindeledd til slektene på de store gårdene i Aker og Bærum. Disse slektene er omtalt f.eks. i Sollieds "Akersgårder" og Bærum bygdebok. Se mer om koblingene til noen kjente slekter i Aker og Bærum under Aamodt nordre hvor Peder og Marte fra 1752 var leilendinger. Der er også familien nærmere omtalt, inkludert deres barn. Peder Iversen og Marte Mikkelsdtr var på Kjelsaas fra 1746 til minst 1750.

Neste gang Kjelsaas nevnes er i 1753 ved vielsen mellom enken Berte Larsdtr Kjelsaas 1720-1784 og ungkaren Erik Brynildsen c.1728-1801. Berte (trolig datter av Lars Andersen Grøttum nedre) var tidligere gm. Nils Arnesen og bodde 1751-1752 på Svartorsæter. Se også kommentar under Løkeberg u/Lyse for mannen Nils Arnesen. Berte Larsdtr og Erik Brynildsen bodde på Kjelsaas også i 1756. De var deretter på Hullet i 1760, Aasen u/Østre Hullet ved manntallet 1762 samt 1764, og på Aspeskogen - der de og deres barn er nærmere omtalt - i mange år fra 1765.

Samtidig med Berte og Erik bodde fra 1754 Morten Zachariassen c.1724-1801 og hans 1.kone Anne Rasmusdtr c.1714-1761 på Kjelsaas. De nevnes til Kjelsaas en rekke ganger fra 1754 til 1758. Morten var sønn av Zacharias Andersen Grøttum, mens Annes opphav er ukjent. Etter at Morten og Anne ble gift 1748 var de 1748-1751 på Holmen-eie i Vestre Aker. Fra 1759 var de leilendinger på Grøttum hvor de og deres barn er nærmere omtalt.

Ved manntallet 1762 bodde Anders Larsen og Ragnhild Olsdtr på Kjelsaas. Vet ikke hvem de var eller hvor de ble av, hvis da ikke Anders er identisk med den Anders Larsen som døde 78 år gml. i 1775 på Aamodt?

1764, 1767 og 1768 var ekteparet Iver Gulbrandsen 1736-1813 og Signe Larsdtr 1735-ett.1801 på Kjelsaas. Iver var sønn av Gulbrand Nilsen nedre Lyse (egentlig fra Brenna) og Signe var datter av Lars Pedersen (som egentlig var fra nedre Lyse, men som senere kom til Holtet og deretter til Tangen). Iver og Signe ble senere - fra omkring 1770 - brukere på nedre Lyse hvor de og deres barn er nærmere omtalt.

Samtidig - 1764, 1765, 1766 - nevnes Johannes Svendsen c.1729-før 1778 og Ellen Kristoffersdtr c.1731-1797 til Kjelsaas. Johannes var sønn av Svend Eriksen Dølebraaten. Ellen kan ha vært datter av Kristoffer Henriksen fra Kampen øverst i Lommedalen i Vestre Bærum. Denne Kristoffer hadde iallfall en datter ved samme navn som var i Sørkedalen på denne tiden. Anser det som trolig at Johannes og Ellen var inderster på Kjelsaas. Johannes Svendsen var ifølge husmannstellingen 1771 husmann på Aasen u/Hullet, hvor de og deres barn også vil bli nærmere omtalt.

1771 nevnes Ole Eriksen c.1744-før 1819 og Kirsti Gulbrandsdtr 1746-ett.1819 til Kjelsaas da sønnen Erik blir født der. De ble gift i Aker 1769 og var 1771 trolig inderster hos Kirstis søster Kari og hennes ektemann Ole Knutsen (se under). Ole Eriksen og Kirsti Gulbrandsdtr var fra omtrent 1773 på Gran (trolig Gran nedre) hvor de ble fram til minst 1802, og hvor de og deres barn også er nærmere omtalt. Kirsti var datter av Gulbrand Nilsen nedre Lyse (og altså søster av Iver Gulbrandsen som var på Kjelsaas 1764-1768 og Kari Gulbrandstr som var på Kjelsaas 1771-1785). Har ikke funnet ut eksakt hvor Ole Eriksen kom fra, men det var trolig Ringerike i Buskerud (altså landskapet) da vielsesinnførselen i Aker kirke fra 1769 har en opplysning om at Ole Eriksen var fri fra ekteskapsløfte derfra.

Kirstis eldre søster Kari Gulbrandsdtr 1743-1820 som 1764 ble gm. Ole Knutsen 1737-1812, var allerede på Kjelsaas 1771 (nevnt v/husmannstellingen 1771). De bodde 1765 og 1768 på hhv. Blindern-sæter og Blindern-eie, noe som mest sannsynlig indikerer Slaktern. Ole Knutsen var trolig sønn av Knut Hansen Tangen (senere Venner), mens Kari var datter av Gulbrand Nilsen nedre Lyse (og - som nevnt ovenfor - dermed søster av Iver Gulbrandsen som var på Kjelsaas 1764-1768 og Kirsti Gulbrandstr som var på Kjelsaas 1771). Kari og Ole var på Kjelsaas fra 1771-1785, kanskje lenger. Ved folketellingen 1801 finner vi ekteparet på Fossum-eie i Østre Bærum. Ole var da tømmermann. Ole Knutsen døde på Fossum i 1812 og skiftet etter ham ble holdt på Fossum-eiet Kraaka i Østre Bærum. Også skiftet etter den ene datteren - Marte - ble holdt på Kraaka, det skjedde i 1811. Kraaka er for øvrig den plassen i Bærum som ligger nærmest Sørkedalen og har en lang tradisjon for å være bebodd av sørkedøler. Familiens tilknytning til Fossum-eie / Fossum bruk / Kraaka er altså klar nok. Men eksakt når de flyttet fra Kjelsaas til Fossum - eller årsaken - er ikke kjent. Heller ikke om de bodde på Kraaka hele tiden mens de var på Fossum. Kari Gulbrandsdtr døde som enke på Fossum-eie i 1820. Ole og Kari hadde ialfall følgende barn;

• Hans Olsen 1765-, født på "Blindern Sæter" og konfirmert fra Kjelsaas 15 1/2 år gml. våren 1781. Hans Olsen ble 1785 gm. Ragnhild [Randi] Andersdtr 1759-. Hun, ev. begge, nevnes til Kjelsaas ved vielsen, hvor forloverne var Hans' onkel Iver Gulbrandsen Lyse og tremenningen Mikkel Pedersen fra nordre Aamodt. Ragnhilds farnavn og opphav er ikke helt avklart, men antagelig var hun datter av Anders Larsen fra nedre Grøttum. Ved vielsen, 2 barnedåp, samt ved folketellingen 1801 er farsnavnet nemlig tolket ulikt (Arnesdtr/Amundsdtr/Andreasdtr/Andersdtr). Mer om Hans Olsen og Ragnhild Andersdtr lenger ned siden de trolig overtok som brukere på Kjelsaas en periode etter Hans' forldre.
• Gulbrand Olsen 1768-1768, født på Blinder-eie og død samme sted bare 14 dager gml.
• Marte Olsdtr 1771-1811, født i Sørkedalen (samme år som foreldrene nevnes til Kjelsaas ifm husmannstellingen) og konfirmert fra Kjelsaas i Sørkedalen 15 år gml. høsten 1786. Marte ble gm. Ole Borgersen 1770-1833, sønn av Borger Gulbrandsen fra Østre Bærum. Ole Borgersens mor - Malene Olsdtr - var datter av Ole Engebretsen Østern i Østre Bærum, som opprinnelig var fra Tømte i Sørkedalen og på 1730/40-tallet bruker på Ringerike i Sørkedalen. Ole Borgersen og Marte Olsdtr bodde på Fossum-eie der Ole v/folketellingen 1801 var dagarbeider på Fossum bruk. De var på Fossum også senere, nærmere bestemt til Kraaka u/Fossum som Ole er nevnt til i 1812, men da var Marte allerede død og Ole gift på nytt m/Kari Larsdtr c.1789-1848, datter av Lars Kristensen fra Aas i Østre Bærum. Kjenner til følgende barn av Ole Borgersen og Marte Olsdtr;
  • Ole Olsen c.1794-, bodde v/folketellingen 1801 hos foreldrene på Fossum bruk. Nevnt ved skiftet etter moren og morfaren på Kraaka i hhv. 1811 og 1812. Ellers ukjent
  • Gulbrand Olsen c.1797-, bodde v/folketellingen 1801 hos foreldrene på Fossum bruk. Nevnt ved skiftet etter moren og morfaren på Kraaka i hhv. 1811 og 1812. Ellers ukjent
  • Malene Olsdtr 1800-, bodde v/folketellingen 1801 hos foreldrene på Fossum bruk. Nevnt ved skiftet etter moren og morfaren på Kraaka i hhv. 1811 og 1812. Ellers ukjent
• Mari Olsdtr 1776-1848, født på Kjelsaas. Ikke med sikkerhet funnet konfirmert i Aker (mange kandidater). Var ved folketellingen 1801 tjenestejente på Fossum i Østre Bærum, og ble senere samme år gm. Hammersmed Paal [Paul] Jensen c.1776-1864. Marte og ektemannen nevnes bl.a. ved skiftet etter Maris far Ole Knutsen på Kraaka i 1812. De ble værende på Fossum[-eie] i Østre Bærum helt til de døde, hun av tæring og han av "alder". Paal kalles faktisk fortsatt "arbeider" ved sin død i alder av 88 år! Har ikke ennå undersøkt om de fikk barn i Bærum
• Ingeborg Marie Olsdtr 1777-, født i Aker av foreldre Ole Knudsen og Kari Gulbrandsdtr (ref. FSW - mormonernes web-sted). Dette er de eneste opplysningene om henne som så langt er kjent og opplysningene er derfor usikre. Ikke funnet konfirmert i Aker. Må ev. være død før 1812 da hun ikke er nevnt ved skiftet etter faren på Kraaka
• Ragnhild Olsdtr 1779-, født i Aker av foreldre Ole Knudsen og Kari Gulbrandsdtr (ref. FSW - mormonernes web-sted). Dette er de eneste opplysningene om henne som så langt er kjent og opplysningene er derfor usikre. Ikke funnet konfirmert i Aker. Må ev. være død før 1812 da hun ikke er nevnt ved skiftet etter faren på Kraaka

1785-1788 var så Hans Olsen 1765-, og Ragnhild [Randi] Andersdtr 1759- [ev. Andreasdtr eller Amundsdtr] på Kjelsaas. Hans var sønn av forrige bruker på Kjelsaas, Ole Knutsen, og det er ikke helt avklart om Hans og Ragnhild var inderster eller husmannsfolk på plassen i perioden. Hele Hans Olsens familie (inkludert foreldre og søsken) ser nemlig ut til å ha flyttet til Fossum bruk [eller "Forrom J. Wærk" som det feilaktig kalles i 1801-tellingen] i Østre Bærum en gang på 1780/90-tallet. Hans og Ragnhild [Randi] ble gift i Aker 1785. Ragnhild [Randi] Andersdtr (farsnavnet tolket ulikt ifm. avskrifter) var trolig datter av Anders Larsen fra nedre Grøttum, men det er altså ikke verifisert (se under nedre Grøttum for mer informasjon). Mellom 1788 og 1801 er det uklart hvor ekteparet holdt til. I 1801 var de altså på Fossum bruk i Østre Bærum, hvor Hans arbeidet som tømmermann. Som nevnt ovenfor bodde også Hans' far Ole Knutsen på Fossum i 1801 og også han var tømmermann. Mangler sikker informasjon om dem etter 1801. Kjenner kun til 3 barn av dette ekteparet;

• Kari Hansdtr 1786-, født på Kjelsaas. Var ved folketellingen 1801 14 år og bosatt hos foreldrene på Fossum-eie i Østre Bærum
• Anne Hansdtr 1788-, født på Kjelsaas. Var ved folketellingen 1801 12 år og bosatt hos foreldrene på Fossum-eie i Østre Bærum
• Hans Hansen c.1791-, var ved folketellingen 1801 10 år og bosatt hos foreldrene på Fossum-eie i Østre Bærum

Vegger [Wegger/Wigger] Olsen 1755-c.1794 og Ingerborg Iversdtr c.1767- var på Kjelsaas 1791 og i 1794, da det var skifte etter Vegger. Vegger og Ingeborg ble gift i Norderhov i Buskerud sommeren 1787. Både Vegger og Ingeborg var fra Ringerike [Norderhov]. Vegger var sønn av Ole Ellingsen fra Blakstvedt i Ådal, mens Ingeborg var datter av Iver Amundsen fra Thoen i Haug sogn på Ringerike. Det er Nils Elsrud som driver web-stedet (http://www.slekt.elsrud.com/) som har disse opplysningene om ekteparets opphav. Følg denne linken for ytterligere informasjon om deres aner. I hht. folketellingen 1801 var Ingeborg da 36 år, men siden foreldrene ikke giftet seg før i 1766, var hun trolig et par år yngre. Skiftet etter Vegger i 1794 viste ellers at kun ett av deres barn da fortsatt var i live;

• Ole Veggersen c.1788-, var 6 år ved skiftet etter faren på Kjelsaas 1794. Ved folketellingen 1801 var han 13 år og bosatt hos moren og stefaren på Lyse nedre-eie (meget sannsynlig Kjelsaas) i Sørkedalen
• Rønaug Veggersdtr c.1790-1791, døde 1 år gml på Kjelsaas u/Aamodt des.1791. Kjelsaas var for øvrig Lyse-eie og ikke Aamodt-eie, men ligger geografisk nærmere Aamodt-gårdene enn Lyse-gårdene, noe som kanskje er årsaken til at Kjelsaas ved noen anledninger ble regnet som Aamodt-eie. Både Lyse og Ammodt var jo uansett en del av Bogstad-godset

Fra senest 1803 finner vi Engebret Tollefsen c.1778- gm. Ingeborg Johannesdtr på Kjelsaas c.1780- (ukjent opphav). De ble gift i Aker 1801 og var på Kjelsaas til minst 1823, og trolig noen år lenger (neste familie kom i 1826/27). Engebret var eldste sønn av Tollef Engebretsen og Mari Nilsdtr (gift 1775 i Norderhov) som bodde på Stubberud-eie på 1780/90-tallet og fra slutten av 1790- årene på Aamodt-eie (se Falla u/Stubberud for nærmere informasjon). Engebret hadde mange søsken som kom til forskjellige plasser i Sørkedalen; Nils kom til Tangen og ble leilending der, Erik kom til nedre Gran, Guro ble gm. Johannes Iversen og kom til Bergendal, mens Lars kom til Vennerhagen. Ifølge Astrid Kjelsaas [2001], bosatt på Kjelsaas, så bodde det en Engebretsen-familie på Kjelsaas før Iver Andersen og Anne Karine Mikkelsdtr kom dit i 1826/27. Kona døde imidlertid og Engebret og barna ("en hel skokk") flyttet, men det er altså - så langt - ukjent hvor de ble av. Kjenner til følgende barn av Engebret og Ingeborg;

• Mari Engebretsdtr 1796-, født på Aamodt-eie (kanskje Haga hvor farens foreldre trolig bodde). Ellers ukjent
• Berte Engebretsdtr 1803-1809, født på Kjelsaas. Død samme sted sensommeren 1809 og begravet samme dag (27/8) som sin 4 år gamle bror Tollef.
• Tollef Engebretsen c.1805-1809, døde 4 år gammel på Kjelsas i Sørkedalen høsten 1809. Begravet samme dag (27/8) som sin 6 år gamle søster Berte.
• Arne Engebretsen 1806-1806, hjemmedøpt, døde bare noen dager gml. på Kjelsaas i Sørkedalen våren 1806
• Anne Engebretsdtr 1807-, født på Kjelsaas, men kilden er FSW (mormonernes web-sider) og bør derfor sjekkes nærmere. Ellers ukjent
• Lars Engebretsen 1809-, konfirmert i Aker våren 1823. Fødested ble da oppgitt til Kjelsaas. Ellers ukjent.
• Berte Engebretsdtr 1812-1813, døde bare 3 mnd. gml. på Kjelsaas i Sørkedalen februar 1813.
• Tollef Engebretsen c.1813-, konfirmert 15 1/2 år gml. våren 1829 i Aker, fødested da oppgitt som Aamodt (Kjelsaas oppfattet som Aamodt-eie?). Ellers ukjent.
• Anders Engebretsen 1815-, født i Sørkedalen ifølge dåpsinnførselen i kirkeboken (men Kjelsaas i Sørkedalen ifølge konfirmasjonen i Aker våren 1830, da han var 15 år gml). Anders ble 1843 gm. Randi Maria Knutsdtr c.1819- (datter av Knut Svendsen? - uklart - men født i Sørkedalen ifølge vielsesinnførselen). Også ifm. vielsen (som v/dåpen) oppgis Engebrets fødested bare til Sørkedalen. Har ingen informasjon om hvor det ble av dette ekteparet, med unntak av at begge bodde på Bjølsen-eie i Vestre Aker ved vielsen 1843.
• Nils Engebretsen 1823-, født i Sørkedalen, ellers ukjent.

Den neste familien kom til Kjelsaas 1826/27 og ble lenge på plassen, omkring 50 år. Dagens brukere er for øvrig direkte etterkommere av dette ekteparet. Det var Iver Andersen 1801-1880 og Anne Karine Mikkelsdtr 1803-1882 som da flyttet til Kjelsaas. Iver var sønn av Anders Pedersen fra Aamodt nordre og dermed sønnesønn av Peder Iversen (bruker på Kjelsaas 1746-1750) og sønnesønns sønn av Iver Pedersen (bruker på Kjelsaas 1733-1745). Anne Karine var datter av Mikkel Iversen Slora. Men hun var som sine søsken født i Norderhov i Buskerud. Hennes far - Mikkel Iversen - var opprinnelig fra Gol i Hallingdal. Det eksisterer noen "myter" om dette ekteparet og Kjelsaas. I Trygve Christensens bok om "Sørkedalsvassdraget" blir det f.eks. nevnt at de første brukerne på Kjelsaas skal ha vært en Iver og Anne Karine, han fra Aamodt og hun fra Slora, men opprinnelig fra Hallingdal. Det stemmer meget bra, bortsett fra når det gjelder "de første brukerne". Som det fremgår ovenfor var det brukere på Kjelsaas i hvert fall i 100 år før Iver og Anne Karines tid. Iver Andersen og Anne Karine Mikkelsdtr ble på Kjelsaas til de døde.  Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 viser at Iver Andersen da betalte 8 spesidaler i årlig leie, og at det var 1 hest, 2 kuer og 4 sauer eller geiter ("smaa kreaturer") på Kjelsaas. Til sammenligning hadde de i 1875 1 hest, 4 kuer, 2 kalver, 10 sauer og 1 gris på Kjelsaas. En ganske markert økning! Iver og Anne Karine hadde minst 8 barn og fikk mange etterkommere, har pr. mars 2005 registrert 370 personer. Et påfallende poeng er for øvrig at av alle deres barn som ble gift (6 stykker), så ble alle gift med slektninger! Fra søskenbarn til femmenninger. Et annet poeng i den forbindelse er at Nils Gjerdsen og Dordi Gulbrandsdtr på Brenna omkring år 1700, var felles aner for alle Iver og Anne Karines barn og barnas ektefeller! Dette viser om ikke annet at Sørkedalen er en liten dal og at innbyggerne hadde tette releasjoner med hverandre, iallfall i perioden 1800-1900..

Iver Pedersen 1878-1959, sønn av de forrige brukerne, var leilending på Kjelsaas fra 1908 til 1940-41 da gården ble kjøpt fri fra Løvenskiold og de altså ble selveiere. Iver ble c.1899 gm. Anna Karoline Juliusdtr [Kristoffersen] 1878-1962, datter av Julius Kristoffersen på Elveli (Østre Hullet). Eldstesønnen Paul ble født på Annas hjemplass Hullet i 1900, men allerede samme år (ved folketellingen) var de kommet til Kjelsaas. Der var de noen år som inderster før de altså overtok som leilendinger i 1908. Familien tok etter hvert i bruk Kjelsås som familienavn. Allikevel ble alle sammen - voksne som barn - kalt Iversen så sent som ved manntallet 1917. Iver og Anna Karoline hadde følgende barn;

• Paul Kjelsås 1900-, født på Hullet (trolig morens hjemplass Elveli). Bodde ved manntallet 1917 hos foreldrene på Kjelsaas. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1935. Emigrerte visstnok til USA
• Julius Kjelsås 1902-, bodde ved manntallet 1917 hos foreldrene på Kjelsaas. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1935
• Olga Marie Kjelsås 1904-1977, bodde ved manntallet 1917 hos foreldrene på Kjelsaas. Hun var fortsatt på Kjelsaas da hun i 1924 ble gm. Ivar Peter Pedersen [eller Petersen, eller Ringerike] 1901-, sønn av Peder Pettersen som også ved enkelte anledninger er kalt Petter Pedersen!. Se vielsesinnførselen fra Ullern kirkebok. De ble etter hvert bosatt på Ringerike i Sørkedalen. Ekteparet var ikke i Sørkedalen ved manntallet 1935.

• Ingvald Kjelsås 1906-1993, bodde ved manntallene 1917 og 1935 hos foreldrene på Kjelsaas.

• Albert Kjelsås 1909-1995, bodde ved manntallene 1917 og 1935 hos foreldrene på Kjelsaas. Albert ble gm. Ragnhild Bergendahl 1915-1996, datter av Nils Petter Bergendahl [Kristiansen]

• Ragnhild Oline Kjelsås 1912-1994, bodde ved manntallene 1917 og 1935 hos foreldrene på Kjelsaas. Ragnhild ble gm. Sigmund Magnesholen 1904-1996 fra Nord-Odal i Hedmark. De overtok etter hvert som brukere på Kjelsaas etter hennes foreldre. Deres sønn Paul Kjelsås 1944- er pr. dato (2005) gårdbruker på Kjelsaas

• Ingrid Alfhild Kjelsås 1914-1996, bodde ved manntallet 1917 hos foreldrene på Kjelsaas. Ikke i Sørkedalen v/manntallet 1935

• Kristian Kjelsås 1918-1985, bodde ved manntallet 1935 hos foreldrene på Kjelsaas. Kristian ble gm Gunvor Margaret Haga 1925-, datter av Bjarne Kristiansen fra Kjelsaas' naboplass Haga

• Martin Kjelsås 1920-, bodde ved manntallet 1935 hos foreldrene på Kjelsaas

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Arne Olsen 1737-1758,
Peder Gulbrandsen 1757-1758,
Hans Hansen 1762,
Nils Jordsen 1770-1783 

Løkeberg (1649) (1737 - 1784)

Løkeberg er en plass det er knyttet litt mystisk uklarhet til i en del sammenhenger. Det skyldes nok at plassen ble lagt ned ganske tidlig (trolig rundt 1800) og at det visstnok senere skal ha vært noen finner på plassen (som det så langt ikke har vært mulig å finne spor av). Ref. bl.a. Holtvedts "Sørkedalshistorier", hvor det også står at den siste bruker skal ha vært en "Jord" som flyttet til Voksen og ga navn til plassen Jordsbraaten (hvilket godt kan være tilfelle, se kommentar under). Det vi kan være sikre på er at det er en gammel plass, den ble jo nevnt allerede i 1649 selv om den da trolig var ubebodd eller øde. 

1666-manntallet har ingen husmannsplasser under Lyse-gårdene og da heller ikke 1723 matrikkelen nevner husmenn på Lysegårdene, så må man vel anta at plassen også da lå øde. Kort tid etter må den imidlertid ha blitt tatt i bruk.

Har funnet Løkeberg i Sørkedalen i kirkebøkene i 1737, 1738, 1739, 1741, 1744 og deretter regelmessig frem til (foreløpig?) siste anledning som er i 1784. Løkeberg er bla. listet i manntallet 1762 og ved husmannstellingen 1771 som plass under nedre Lyse

Den første familien på Løkeberg ser ut til å være Arne Olsen c.1685-1762 fra Kjelsaas og Berte Nilsdtr c.1682-1744 fra Brenna. Arne Olsen var sønn av Ole Arnesen og begge (far og sønn) ble ved skifter på hhv. Venner og Brenna i 1712, nevnt til Kjelsaas i Sørkedalen. Arne Olsens mor var fra Venner og skiftet på Venner 1712 var etter morfaren Ole Olsen Venner - hvor Arne var en av arvingene bl.a. sammen med 2 brødre (moren Berte Olsdtr var død og faren kalles Ole Arnesen Kjelsaas). Skiftet på Brenna 1712 var etter Berte Nilsdtrs far Nils Gjertsen. Ved skiftet står det at datteren Berte var gm. Arne Olsen Kjelsaas. I 1715 var Arne Olsen med familie på Braaten i Sørkedalen da sønnen Nils ble født. De var de også i 1720 da Arne Olsen Braaten nevnes som fadder i barnedåp i Sørkedalen. Allerede senere samme år nevnes de imidlertid til Kjelsaas da sønnen Lars ble født. 

Det er ikke verifisert at det var denne familien som bodde på Løkeberg i hele perioden 1737-1758, men det virker sannsynlig. 1737/38 blir pigen Berte Arnesdtr Løkeberg forlovet/gift med enkemannen Anders Pedersen fra Fyllingen i Nordmarka. Forlovere var Lars Strøm og Gulbrand Lyse (sistnevnte var bror av Berte Nilsdtr Løkeberg). 1739 dør Dorte Arnesdtr (litt utydelig farsnavn) Løkeberg 15 år gml. 1741 blir Karen Andersdtr Løkeberg konfirmert 17 år gml (farsnavnet er dobbeltsjekket). 1744 dør så Berte Nilsdtr 62 år gml. på Løkeberg. Det passer aldersmessig meget godt med skiftet på Brenna 1712 (da hun var 30 år). 1745 (forlovelse 1744) blir enkemannen Arne Olsen Løkeberg gm. "pigen" Lisbet Andersdtr. 1746 nevnes Lisbet Andersdtr Løkeberg ifm. barnedåp hos Nils Arnesen på Hollet (Lisbet var etter alt og dømme datter av Anders Pedersen Fyllingen, Nils var Arne Olsens eldste sønn). Neste antatte familiemedlem som nevnes er i 1748 da pigen Karen Arnesdtr (ref. konfirmasjon for Karen Andersdtr 1741) fra Løkeberg blir gm. ungkaren Henrik Kristoffersen. De bodde også på Løkeberg 1752 da datteren Mari ble født. Karen og Henrik var fra 1757 og nesten 50 år fremover på Svartorsæter i Sørkedalen. 1758 er Lisbet Løkeberg fadder i barnedåp i Sørkedalen. Også Anne Arnesdtr c.1708-1743 fra nedre Lyse har en mulig tilknytning til Løkeberg/Fyllingen, og kan derfor muligens være datter av Arne og Berte. Anne Arnesdtr var gm. Gulbrand Pedersen nedre Lyse og hadde barna Peder, Berte og Hans med ham. Berte døde ung, mens Peder Gulbrandsen og Hans Gulbrandsen var knyttet til hhv. Løkeberg og Fyllingen. Peder ble gm. niesen til Arne Olsen Løkebergs 2.kone, Lisbet Andersdtr fra Fyllingen, og bruker (ev. inderst) på Løkeberg (se under). Hans Gulbrandsen var 1759-60 på Fyllingen som tjener (hos Berte Arnesdtr, som var datter av Arne Olsen Løkeberg og dermed ev. hans tante), og ble senere bruker på Langlia.

Har derfor gjort antagelsen at Anne Arnesdtr (c.1708-1743), Berte Arnesdtr (c.1717-ett.1762)-, Karen Arnesdtr (c.1723-1804)- og Dorte Arnesdtr (c.1724-1739) var søstre, og altså døtre av Arne Olsen og Berte Nilsdtr. Det betyr at Arne Olsen og Berte Nilsdtr  i hvert fall hadde de følgende barna;

• Anne Arnesdtr c.1708-1743, ble 1730 ble gm. Gulbrand Pedersen c.1704-1755, sønn av Peder Hansen nedre Lyse. Gulbrand og Anne bodde på nedre Lyse og der døde Anne 35 år gml. i feb.1743. NB! Det er ikke verifisert at Anne var datter av Arne Olsen og Berte Nilsdtr. Som forklart ovenfor er det primært sønnene Peder og Hans' tilknytning til Løkeberg, Fyllingen og Langlia som antyder at det kan være tilfelle. Med hensyn til navnoppkalling så burde eldste datter hatt navnet Berte eller Dorte og ikke Anne, så det er altså et argument i mot denne teorien.
• Nils Arnesen 1715-1752, ble født på Braaten i Sørkedalen. Han ble 1745 gm. Berte Larsdtr 1720-1784 fra nedre Grøttum (trolig datter av Lars Andersen, selv om hun bodde på Lyse ved vielsen). Nils og Berte bodde på Hollet i 1746 og på Svartorsæter i Sørkedalen 1751-1752 (der Nils og den 1 år gamle sønnen Gulbrand døde omtrent samtidig i 1752). Skiftet etter Nils ble imidlertid holdt på Brenna (hos morbroren Ole Nilsen). Nils og Berte hadde barna Arne, Lars og Gulbrand. Enken Berte Larsdtr bodde på Kjelsaas da hun samme dag som skiftet etter Nils Arnesen, ble gift med Erik Brynildsen i 1753. På Kjelsaas ble de boende noen år før de kom til Aasen i 1762 og senere (fra 1767) var mange år på Aspeskogen.
• Berte Arnesdtr c.1717-ett.1762, var "pige" og bodde på Løkeberg da hun 1737 ble forlovet (viet 1738) med enkemannen Anders Pedersen på Fyllingen i Nordmarka. De var på Fyllingen til Anders døde 1744. Berte ble 1745 gm.2) Kristoffer Karlsen c.1720-1751 (ukjent opphav) og deretter i 1753 med Ole Olsen (f. før 1733, ukjent opphav). Berte Arnesdtr var på Fyllingen fra 1737 til 1762, da hun og ektemann nr.3, Ole Olsen, ser ut til å ha flyttet til Sandungen. Datteren Guri Andersdtr fra 1.ekteskap gm. Anders Olsen overtok da som oppsittere på Fyllingen
• Lars Arnesen 1720-1758, ble født på Kjelsaas i Sørkedalen. Han ble 1748 gm. Ingeborg Larsdtr c.1720-1798, datter av Lars Arnesen Strøm. De bodde på Bjelkerud 1753 og på Hadeland i Sørkedalen fra 1754 til Lars døde 1758. Kona blir 1760 gift på nytt med Lars Olsen fra Brenna og de ble på Hadeland i 35-40 år. Lars Arnesen og Ingeborg Larsdtr hadde barna Ole, Berte og Arne. Lars Arnesen, Ingeborg Larsdtr og hennes 2.ektemann Lars Olsen er omtalt nærmere under Hadeland.
• Kari Arnesdtr c.1723-1804, konfirmert fra Løkeberg 17 år gml. våren 1741. Bodde også på Løkeberg 1748 ved vielsen med Henrik Kristoffersen c.1719-1806. Henriks opphav er ukjent. De var også på Løkeberg 1752, før de fra 1757 etablerte seg på Svartorseter. Der ble de i nesten 50 år ..
• Dorte Arnesdtr c.1724-1739, døde 15 år gml. våren 1739 på Løkeberg

Arne Olsen ble altså som 60 åring gift på nytt med den ca.33 år yngre Lisbet Andersdtr 1717-1778. Lisbet var etter all sannsynlighet datter av Anders Pedersen Fyllingen, og hun var dermed datter av Arnes svigersønn! Arnes datter Berte var nemlig gm. Lisbets far Anders Pedersen som ble dermed Lisbets stemor... Se også kommentar under Fyllingen. Lisbet Løkeberg var 1756 fadder i barnedåp på Kjelsaas og i 1758 på Fyllingen. Arne Olsen døde som fattiglæm i 1762, 82 år gml. hos svogeren Ole Nilsen Brenna. Det samme året finner vi igjen Lisbet Andersdtr i manntallet som enke og inderst på en av Aamodt-plassene. Arne og Lisbet fikk minst 1 barn ...

• Anders Arnesen 1745-, født på Løkeberg høsten 1745 og konfirmert fra Fyllingen 16 år gml. våren 1763. Pga. de sterke koblingene mellom Løkeberg og Fyllingen er det god grunn til å regne det som sannsynlig at dette var Anders fra Løkeberg. Slektskapsforholdene var som nevnt over litt spesielle og ikke minst intrikate. De var faktisk slik at konen på Fyllingen 1763 var hans niese og tante (i en og samme person!). Guri Andersdtr Fyllingen var datter av Anders' 28 år eldre halvsøster Berte Arnesdtr, men også hans mors 24 år yngre halvsøster!! Anders Arnesen ble 1769 gm. Ingeborg Evensdtr Voksen-eie. Ingeborg 1741- var datter av Even Hansen Braaten u/Voksen. Det er ikke verifisert at det var Anders Arnesen fra Løkeberg-Fyllingen som ble gm. Ingeborg i 1769, men det er sannsynlig da det ikke finnes andre kandidater i Aker. Anders og Ingeborg var 1769-1770 på Voksen-eie, 1773 på Ringerike i Sørkedalen, 1777 på Stubberud-eie, 1781 på Storbraaten u/Stubberud og ved folketellingen 1801 på Huseby-eie i Vestre Aker. I 1801 var Anders 58 år og husmann uten jord, mens Ingeborg var 61 år. Sammen med dem bodde den ugifte datteren Elisabet (Lisbet) på 30 år. Anders og Ingeborg hadde i hvert fall følgende barn; Lisbet 1769-, Even 1773-, Arne 1777- og Ole 1781-.

Enken Lisbet Andersdtr fra Løkeberg er trolig identisk med enken Lisbet Andersdtr som 1765/66 ble forlovet/gm. enkemannnen Knut Kjøstelsen Pinslie. Hun døde 60 år gml. på Bakk 1778. Lisbet, Anders Pedersens datter fra Fyllingen, var født 1717 på Fyllingen og det passer derfor bra. Hun nevnes ifm. alder også 1738 ved skiftet etter moren på Fyllingen (da 20 år gml.). Det er for øvrig få andre "kandidater" i Sørkedalen.

Neste brukere (eller muligens bare inderster) på Løkeberg var Peder Gulbrandsen 1733- og Sissel Larsdtr 1736-. I 1755 ble en Sifrie Larsdtr 20 år fra Løkeberg i Sørkedalen konfirmert. 2 år senere ble så Sissel Larsdtr Løkeberg i Sørkedalen gm. Peder Gulbrandsen. Sissel og Peder fikk des.1757 - døpt 1.1.1758 - sønnen Gulbrand på Løkeberg. Har gjort antagelsen at Sifrie Larsdtr nevnt 1755 kan være identisk med Sissel fra 1757-58, alternativt at de var søstre? Har en mistanke om at Sifri/Sissel/Signe/Siri/Sigri mfl. blandes en del. Sissel Larsdtr var trolig datter av Lars Pedersen og Kirsti Andersdtr - og ble i tilfelle født 1736 på Fyllingen. Kirsti Andersdtr var datter av oppsitteren på Fyllingen - Anders Pedersen - samme mann som etter at kone 1 døde 1737 ble gift på nytt med Berte Arnesdtr fra nettopp Løkeberg. Peder Gulbrandsen er trolig identisk med Gulbrand Pedersen fra nedre Lyse sin sønn Peder, i tilfelle født 1733 på Lyse. Han nevnes bl.a. ved skiftet etter faren 1755. Peder Gulbrandsen og Sissel Larsdtr var 1759-1760 på Grimelund-eie i Vestre Aker, og ved manntallet 1762 en av mange husmannsfamilier på Frogner i Vestre Aker. Som redegjort for ovenfor (ifm. Arne Olsen Løkebergs familie) er det mulig at Peder Gulbrandsens mor - Anne Arnesdtr c.1708-1743 - var datter av Arne Olsen Løkeberg. Peder blir i så tilfelle dattersønn av Arne Olsen mens hans kone Sissel var brordatter av Arnes 2.kone Lisbet Andersdtr! Det gir jo i og for seg mening ... 2 barn av Peder og Sissel er kjent, men det kan godt ha vært flere, da de tydeligvis ble boende utenfor Sørkedalen;

• Gulbrand Pedersen 1757-, født på Løkeberg i Sørkedalen og døpt 1.januar 1758 i Aker kirke. Trolig identisk med den Gulbrand Pedersen som ble konfirmert fra Langlia våren 1773, 16 år gml. Langlia var på den tiden drevet av Gulbrands onkel Hans Gulbrandsen. Ellers ukjent.
• Lars Pedersen 1760-, født på Grimelund-eie i Vestre Aker. Familien var 1762 på Frogner-eie i vestre Aker. Ellers ukjent.

Neste brukere er nevnt til Løkeberg ved manntallet 1762. Hans Hansen (før 1715-ett.1762) og Kirsti Larsdtr (før 1723-ett.1762). De ble forlovet/gift i 1753/54 og hun nevnes da til Braaten. Kirsti var derfor kanskje datter av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad. Hans var enkemann ved vielsen 1753/54. Tror det er en god mulighet for at han var identisk med den Hans Hansen som 1753 var enkemann ved skiftet etter Ragnhild Olsdtr på Strøm. De hadde da en sønn - Ole Hansen 14 år (kanskje identisk med den Ole Hansen som 1760 blir gm. Anne Zachariasdtr fra Grøttum?). I 1751 døde Hans, Hans Hansens sønn på Aamodt 15 år gml. Barn fra Hans Hansens ekteskap med Kirsti Larsdtr er ikke kjent bortsett fra datteren Ragnhild (sikkert oppkalt etter Hans Hansens første kone!) som døde bare 3 dager gammel på Aasen i Sørkedalen i 1755. Hans Hansen var faktisk ikke noe vanlig navn i Sørkedalen og de ovennevnte koblinger er derfor ikke urimelig å anta.

Neste brukerpar var ganske lenge på Løkeberg, de nevnes ved flere anledninger fra 1770 til 1783. Det dreier seg om Nils Jordsen [Iversen] 1738-1804 og Kirsti Nilsdtr c.1740-ett.1801 (ukjent opphav). De ble gift 1766, og kirkeboken oppgir kun navnene.

Men, det er altså et spørsmål om Nils' farsnavn skal være JORDSEN eller IVERSEN? Ved vielsen 1766 (Jöersen) og flere barnefødsler på Løkeberg i Sørkedalen kalles faren Nils Jordsen og moren Kirsti Nilsdtr, bortsatt fra ved 2 tilfeller hvor det i avskriftene er notert Olsen! Den ene Olsen-innførselen i 1772 er dobbeltsjekket med kilden. Det står Olsen. Man må altså holde muligheten for 2 familier åpen, selv om jeg her har gjort antagelsen at det var en og samme familie. For å gjøre forvirringen større så bodde Nils Iversen og Kirsti Nilsdtr på Voksen-eie ifølge folketellingen 1801. Det stemmer igjen bra med at Nils Jordsen døde 67 år gml. på Voksen-eie i 1804. Jordsen er nok et så uvanlig navn at det lett kan forveksles med f.eks. Iversen. Nils Jorsen og Kirsti Nilsdtr fikk 1767 en datter Dorte. En Dorte Nilsdtr 35 år (og ugift) bodde i 1801 på en av Voksen-plassene sammen med foreldrene Nils Iversen og Kirsti Nilsdtr. I perioden 1787-1804 bodde de på Voksen-eie. Deres sønn Jöer Nilsen ble født på Løkeberg under Lyse i 1783 og døde 11 år gml. på Voksen-eie i 1794.

Ved husmannstellingen 1771 listes Niels Iversen som husmann på Løgeberg u/Aamodt. 

Ifm. en barnedåp i 1779 så dukker Nils Jordsen opp på nytt; "Anne. Uægte barn af Maren Steeners(?)dtr, besv? på Bergendal i Sørkedalen af enkemand Nils Jöersen fra pladsen Løcheberg og givet? barsel? paa Bergendal. Faddere: Nils Eriksen, Abraham? Knudsen, Randi Arnesdtr [Andersdtr?], Ane Arnesdtr [Andersdtr?]". Her er imidlertid avskriften usikker, da tolkningen av navnene ikke er uproblematisk. Hvis det var Nils Jordsen Løkeberg så kalles han altså enkemann og det virker jo unektelig merkelig ...? 

Problemstillingen knyttet til sammenblandingen Iversen/Jorsen gjelder flere enn bare Nils Iversen/Jorsen på Løkeberg. Utgangspunktet er familien til Iver (Jord) Nilsen og Margrete Larsdtr på Østre Hullet i perioden 1738-1755, som Nils Iversen/Jordsen trolig var en del av. I tillegg kommer at faren Iver/Jord Nilsen trolig var yngste sønn til Nils Gjerdsen og Dordi Gulbrandsdtr på Brenna. Denne sønnen kalles Gjerd Nilsen - 12 år - ved skiftet etter faren på Brenna 1712. En eldre søster het Gjertrud Nilsdtr og de var altså begge navngitt med utgangspunkt i farfaren Gjerd. Spørsmålet er om Gjerd ved senere anledninger kan ha blitt kalt Iver/Joer! Se mer om dette under Østre Hullet.  Nils Jordsen [Iversen] og Kirsti Nilsdtr hadde følgende barn som er kjent;

• Dorte Nilsdtr 1767-, født i "Sørkedalen" med Nils Olsen (!) og Kirsti Nilsdtr som foreldre. Jeg har altså gjort antagelsen at presten har feiltolket farens navn. Konfirmert fra Løkeberg 15 ½ år gml. høsten 1782. Trolig identisk med den Dorte Nilsdtr 35 år, som ved folketellingen 1801 var ugift og bosatt hos foreldrene Nils Iversen og Kirsti Nilsdtr på en av Voksen-plassene.
• Haakina Nilsdtr 1769-1770, Ifm. begravelsen står det i kirkeboken; "Haagina. Niels Jorssen Løkebergs barn af Sørchedalen ½ år"
• Haakina Nilsdtr 1771-1796, Ifm. dåpen står det i kirkeboken: "Haachinna. Nils Jorsen og Kirsti Nilsdatter fra Løcheberg i Sørchedalen". Ifm. begravelsen 1791; "Haagina Nilsdtr 25 aar datter av Nils Olsen Woxen-eje". Det kan mao. være 2 personer! Hun ble konfirmert 16 år gml. våren 1787 fra Voksen-eie. Normalt ville det naturligvis vært merkelig å spekulere på en sammenheng, men - som forklart ovenfor - er det mye rot med navnene i denne familien.
• Maria Nilsdtr 1772-1772, Ifm. begravelsen står det i kirkeboken; "Maria, Niels Olsens hjemmedøbte barn fra Løkeberg 7 dager". Altså nok en gang Olsen som farens farsnavn! 2 familier på Løkeberg?
• Marte Nilsdtr 1774-, Ifm. dåpen står det i kirkeboken: "Marthe. Nils Jordsen og Kirsti Nilsdtr Løcheberg i Sørkedalen". Konfirmert fra Voksen-eie høsten 1789 15 år gml.
• Berte Nilsdtr 1777-, Ifm. dåpen står det i kirkeboken: "Berthe. Nils Olsen og Kirsti Nilsdatter Løcheberg". Olsen - Jordsen - Iversen? Farens navn endres stadig.. Berte Nilsdtr ble konfirmert 17 år gml. fra Voksen-eie høsten 1794. Kan muligens være identisk med den Berte Nilsdtr 24 år som var tjenestepige og "tjener for løn" på Øraker i Vestre Aker ved folketellingen 1801.
• Margrete Nilsdtr 1780-, Ifm. dåpen står det i kirkeboken: "Margrethe. Nils Jöersen [Jöensen?] og Kirsti Nilsdatter fra Sørkedalen". Ikke funnet konfirmert i Aker.
• Jord Nilsen 1783-1794, Ifm. dåpen står det i kirkeboken: Jöer. Nils Jöersen, Kirsti Nilsdtr fra Løcheberg under Lyse". Ifm. begravelsen står det i kirkeboken; "Jöer Nilsen Woxen-eie 11 1/2 aar".

Et poeng er for øvrig at om Nils Iversen/Jordsen Løkeberg var sønn av Gjerd [Jord/Iver] Nilsen, så betyr det at Nils var nevø av Arne Olsen Løkebergs 1.kone - Berte Nilsdtr, altså slektskap, noe som ofte var av betydning når man overtok en plass. 

Dette leder til kommentaren i innledningen om den JORD fra Løkeberg som ble opphavet til Voksen-plassen Jordsbraaten. Jord Nilsen 1783-1794 var det åpenbart ikke, hvis da ikke foreldrene nettopp ga plassen navn etter ham? De hadde 8 barn, hvorav 7 jenter (2-3 av de døde som små). Jord var altså deres eneste sønn (som er funnet så langt). Kanskje det ble grunnlag for oppkallingen?

Den siste personen som er funnet nevnt til Løkeberg er Anne Andersdtr. Hun ble gm. ungkar Lars Olsen i 1784. Har ikke klart å "spore opp" Anne eller Lars i andre sammenhenger.

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt

Knut Halvorsen 1745-1756,
Nils Knutsen 1758-1762,
Nils Haagensen 1771,
Kristoffer 1789-1790,
Iver Nilsen 1796-1801,

[Bruk 1]
Johannes Iversen 1815-1847,
Iver Johannesen 1849-1851,
Amund Nilsen 1855-1875,
Anders Amundsen 1883-1890,
Hans Olsen 1891,
Martin Olsen 1900,
Martin Larsen 1907-1935,

[Bruk 2]
Fredrik Eriksen 1828,
Anders Fredriksen 1832-1843,
Jens Nilsen 1843-1875,
Lars Nilsen 1891-1922

Bergendal (1649) (1745 - )

Som plass under nedre Lyse ble Bergendal sammen med Kjelsaas og Løkeberg solgt fra kronen til Morten Lauritsen i 1649. Plassen var da sannsynligvis ikke bebodd, noe som støttes av at det ikke nevnes husmannsplasser under nedre Lyse ved manntallet 1666 eller ved matrikkelen 1723. Plassnavnet er noen ganger på 1700-tallet skrevet Bergdahl[en] eller Berdal. Bergendal ligger 1 km nord-øst for nedre Lyse gård med Aamodt plassen Vestre Hullet (nå Berg) som nærmeste nabo. Har ikke funnet Bergendal nevnt ifm kirkebøker og skifter før på 1740-tallet, men likefullt kan jo plassen ha vært i bruk en stund.

Den første bruker vi støter på er Knut Halvorsen c.1708-1756 som 1748 ble gm. Marte Olsdtr før 1725-ett.1762. Knut nevnes til Bergendal ved vielsen. Forlovere var Gulbrand Pedersen Lyse [på nedre Lyse] og Anders Wenner [dvs. Anders Kristensen Venner]. Imidlertid er ikke vielsen i 1748 første gang Knut og Marte var sammen. Allerede i 1745 fikk de nemlig datteren Anne utenfor ekteskap "Anne. Uægte b. Moderen Marte Olsdtr Wenner udlægger Knud Halvorsen Berdal for fader" står det i kirkeboken. Marte bodde altså på Venner i 1745 mens Knut allerede da var på Bergendal. Teoretisk er det selvfølgelig mulig at det var en annen Marte Olsdtr som Knut fikk barn med i 1745, enn den Marte han da giftet seg med 3 år senere, men det virker lite sannsynlig. Datteren Anne nevnes dessuten ved skiftet etter Knut i 1758 uten noen spesiell anmerkning. Hvorfor de ventet 3 år med å gifte seg etter å ha fått barn virker imidlertid merkelig! Ekteparet Knut og Marte er nevnt en rekke ganger til Bergendal mellom 1748 og 1758. Knut døde 48 år gml. i 1756 og det var skifte etter ham på Bergendal 2 år etter - i 1758 (da Marte ble gift for 2.gang). Har ikke klart å finne ut noe sikkert om Knut eller Martes opphav, men siden Marte nevnes til Venner i 1745 kan det være fristende å anta at hun kan ha vært datter av Ole Olsen Venner c.1663-1742. Navnet Marte Olsdtr er imidlertid for vanlig til å kunne gjøre noen antagelser. Det kan jo være verdt å merke seg at i 1753 døde en Marte Knutsdtr (c.1673-1753) 80 år gml. på Bergendal. Kanskje Knuts mor? En Knut Halvorsen "husmannssønn" og 12 år var 1727 ført opp i det Aggerske Lif Compagnies ruller for det "unge mandskab" i lægden som bl.a. omfattet Lyse, Venner og Aamodt. Trolig er vel dette den samme Knut som senere kom til Bergendal selv om alderen ikke stemmer helt. Knut og Marte hadde iallfall 8 barn;

• Anne Knutsdtr 1745-, født utenfor ekteskap, trolig på Venner der moren bodde. Nevnt i skiftet etter faren på Bergendal 1758, var da 12 år. Var også på Bergendal ved manntallet 1762. Ellers ukjent
• Nils Knutsen c.1748-, nevnt i skiftet etter faren på Bergendal 1758, var da 10 år. Kan muligens - men det er naturligvis usikkert - være identisk med den Nils Knutsen som ble konfirmert fra Disen i Aker 15 år gml. høsten 1762. Nils Knutsen på Disen var tjenestedreng på Disen ved manntallet 1762. Interessant nok er Nils Knutsen [Niels Knudsen] et sjeldent navn i Aker. I Skoglys konfirmasjonsavskrifter fra Aker (dekker 1749-1805) er det faktisk bare 2 andre som har dette navnet (deriblant hans kommende stefar som trolig er den Nils Knutsen som ble konfirmert fra Aamodt som 20-åring i 1758). Ellers ukjent
• Marte Knutsdtr 1751-før 1758, født på Bergendal. Trolig død før 1758 da hun ikke nevnes ved skiftet etter faren (kanskje før 1755 da en søster med samme navn ble født)
• Ingeborg [Inger] Knutsdtr 1752-1753, født på Bergendal. Tvillingsøster av Kari. Døde 1/2 år gml. på Bergendal ved årsskiftet 1752/53. Navnet skrevet Ingebor ved dåpen og Inger ved begravelsen.
• Kari Knutsdtr 1752-, født på Bergendal. Tvillingsøster av Ingeborg. Nevnt i skiftet etter faren på Bergendal 1758, var da 6 år. Kanskje identisk med den Kari Knutsdtr 16 år og fra Sørkedalen, som ble konfirmert i Aker våren 1769? Ellers ukjent
• Nils Knutsen 1754-1754, født på Bergendal og døde samme plass bare 3 mnd gml. Dette er en av de sjeldne tilfellene i Sørkedalen hvor man finner at en yngre bror er oppkalt etter en eldre bror som fortsatt var i live
• Ingeborg Knutsdtr 1755-, født på Bergendal. Tvillingsøster av Marte. Nevnt i skiftet etter faren på Bergendal 1758, var da 3 år. Ellers ukjent
• Marte Knutsdtr 1755-, født på Bergendal. Tvillingsøster av Ingeborg. Nevnt i skiftet etter faren på Bergendal 1758, var da 3 år. Nevnes også til Bergendal i manntallet 1762, selv om hun ikke var 12 år. Ellers ukjent

[hovedmeny Lyse]

Kronologisk brukeroversikt
Lars Larsen c.1797-c.1807,
Nils Eriksen 1828-1836,
Amund Nilsen 1843-1850,
Nils Nilsen 1860-1875,
Nils Nilsen1883-1922
Karl Nilsen1924-

Lysebraaten (1799 - )

Det ser ut som de første brukerne på Lysebraaten var Lars Larsen c.1769- (ukjent opphav) og Marte Iversdtr 1767-, datter av Iver Gulbrandsen Lyse nedre. "Pigen" Marte Iversdtr fra Lyse ble 1791 gm. ungkar Lars Larsen c.1769-. De fikk barn på Stubberud 1791 og 1793, Lyse-eie 1797 og 1802 og Lysebraaten 1799 og 1804. Martes søsken/familie var ved flere anledninger blant fadderne. Ved folketellingen 1801 var ekteparet husmannsfolk under nedre Lyse. Når Lysebraaten og Lyse-eie var bosted om hverandre i perioden 1797-1804 er det trolig at de var på Lysebraaten (som var Lyse-eie) hele denne perioden. Ved datteren Larines dåp 1807 er bosted bare oppgitt som Sørkedalen. Etter 1807 mangler det informasjon om denne familien og det ser ikke ut som hverken barn eller foreldre var i Sørkedalen 1832. De flyttet trolig, men det er foreløpig ukjent hvor de tok veien. Lars og Marte hadde minst 6 (7) barn ...

• Ole Larsen 1791-, født på Stubberud, var 1801 tjenestegutt hos forpakter Ole Engebretsen på Stubberud i Sørkedalen. Konfirmert fra Stubberud 15 år gml. våren 1805. Ellers ukjent.
• Ingeborg Larsdtr 1793-1809, født på Stubberud. Var 1801 8 år og hos foreldrene på Lyse nedre-eie (trolig Lysebraaten) og kalles da "vanfør". Døde på Lysebraaten 15 år gammel høsten 1809 og ble begravet samme dag (3/9) som lillesøsteren Marte.
• Iver Larsen 1797-, født på Lyse-eie. Var 1801 5 år og hos foreldrene på Lyse nedre-eie (trolig Lysebraaten). Kanskje identisk med den Iver Larsen som ved ved skiftet etter Gulbrand Kristensen på Aamodt nordre oppgis å være gm. Gulbrands datter Ingeborg Gulbrandsdtr c.1803-?
• Ragnhild [Randi / Signe?] Larsdtr 1799-, født på Lysebraaten. Var 1801 2 år og hos foreldrene på Lyse nedre-eie (trolig Lysebraaten). Det er ved folketellingen 1801 navneforvirringen oppstår! Ved dåpen 1799 ble hun kalt Randi, mens hun 2 år gml. i 1801 har fått navnet Signe i folketellingen. En yngre søster med navn Randi ble født året etter, så "denne" Randi døde trolig 1801/1802.
• Ragnhild [Randi] Larsdtr 1802-, født på Lyse. Ellers ukjent.
• Marte Larsdtr 1804-1809, født på Lysebraaten. Død samme sted 5 år gammel høsten 1809. Begravet samme dag (3/9) som sin søster Ingeborg.
• Larine [Larina] Larsdtr 1807-, født på Lyse. Ellers ukjent.

I perioden fra 1808 til 1827 mangler det foreløpig sikker informasjon om Lysebraaten. 
En konfirmasjonsinnførsel fra 9.okt.1831 har riktignok en opplysning om at Kristine Gulbrandsdtr Lyse 1796-, som var datter av Gulbrand Paalsen øvre Lyse, nyttårsaften 1816 fikk en sønn Paal Olsen på Lysebraaten. Samme Paal bodde også (ifølge samme innførsel) på Lysebraaten da han ble konfirmert. Paal Olsens far var Ole Paalsen, som trolig var sønn av Paal Aslaksen Aarnes og Marte Mortensdtr Falla som engang før 1801 flyttet til Dæli-eie i Østre Bærum.

Den neste brukeren på Lysebraaten finner vi derfor først ved Bogstad-godsets leilendingsoversikt 1828, og ved manntallene 1832, 1834 og 1836. Det var husmannen Nils Eriksen 1756-c.1840, sønn av Erik Brynildsen Aspeskogen. Nils Eriksen var først gm. Mari Nilsdtr 1759-1801, datter av Nils Pedersen øvre Lyse. De ble gift 1781 og var husmannsfolk på Aspeskogen fram til Mari døde 1801. Nils ble deretter gm. Marte Amundsdtr c.1778-ett.1843 (ukjent opphav) og fortsatte som husmann på Aspeskogen i hvert fall frem til 1812. Senere nevnes han 1818 og 1821 til Lyse-eie, men det kan jo både gjelde Aspeskogen og Lysebraaten. Nils Eriksens barn med Mari Nilsdtr og Marte Amundsdtr er omtalt under Aspeskogen.

Ved manntallet 1843 var Nils Eriksen død og Marte Amundsdtr var enke og livørekone hos sønnen Amund Nilsen 1810-1899 og hans kone Karen Andersdtr 1818-1876, datter av Anders Fredriksen Bergendal. Amund Nilsen og Karen Andersdtr ble gift 1841 og var fra minst 1843 til 1852 husmannsfolk på Lysebraaten. De flyttet deretter (trolig i 1855) til Bergendal hvor de drev det ene Bergendal-bruket fram til Karen døde i 1876. De og deres famile er nærmere omtalt under Bergendal.

Lysebraaten ble omtrent samtidig som Amund Nilsen og Karen Anderstr flyttet, overtatt av Amunds bror Nils Nilsen 1812-1900. Nils var i 1842 blitt gm. Ingeborg Jonsdtr 1814-1905, datter av Jon Olsen Hadeland i Sørkedalen. Nils og Ingeborg kom til Lysebraaten mellom 1855 og 1860. I 1842 og ved manntallet 1843 var de inderster på Slora hvor Nils var arbeider/daglønner. Sønnen Martin ble født på Grøttum-eie? (litt uklart) i 1849 og Nils kalles da husmann. Da noen av barna i tillegg nevnes til Grøttum i skoleprotokollen for årene 1850 og 1855, tyder det på at familien bodde der på den tiden. Grøttum-eie betyr enten Grøttumsbraaten eller Smedstua og da er Smedstua det trolige alternativet. Der mangler det nemlig opplysninger om andre brukere i samme periode. I 1860 nevnes Nils og Ingeborg første gang til Lysebraaten, og der var de deretter som brukere/livørefolk til de døde i hhv. 1900 og 1905, altså i 40-50 år. Kjenner til 6 barn av dette ekteparet;

• Lars Nilsen 1842-ett.1935, født på Slora hvor han også listes listes som udøpt (og navnløs) hos foreldrene v/manntallet 1843. Nevnes til Grøttum i skoleprotokollen for Sørkedalen 1850 og 1855. Var dreng på Hadeland i Sørkedalen 1861 men ikke i Sørkedalen 1865. Lars var tjenestedreng på Aarnes da han i 1874 ble far til en sønn - Martin - trolig født utenfor ekteskap. Han giftet seg samme år med barnets mor - Anne Karine Mikkelsdtr [el. Mikaelsdtr] 1850- ett.1922 [ukjent opphav, men født i Aker og fosterbarn hos Tor Eriksen på nedre Gran i 1861]. Lars og Anne Karine bodde først på Nordal, før de kom til Skansebakken (minst 1879-1887) og deretter til Bergendal (fra senest 1891) som husmannsfolk.
• Johan Nilsen 1845-, nevnt til Grøttum i skoleprotokollen 1855 og bodde hos foreldrene på Lysebraaten ved manntallet 1861. Var ikke i Sørkedalen 1865. Ellers ukjent
• Martin Nilsen 1849-1922, født på Grøttum-eie (litt uklart). Nevnt til Lysebraaten i skoleprotokollen for 1860 og var også på Lysebraaten ved manntallet 1861. Tjenestedreng på Kjelsaas i Sørkedalen 1865. Ble ifølge Nittedal og Hakadal bygdebok (s.50 under Åneby i Hakadal) i 1887 gm. Anna Maria Nilsdtr 1856-1932, datter av Nils Jakobsen fra Bråtan u/Åneby. De overtok Bråtan i Hakadal (frikjøpt fra Åneby i 3 runder, bl.a. 1847 og 1870) etter konas foreldre. Sønnen Nils Martinsen overtok etter dem igjen i 1922. Kalles i bygdeboka for Martin Nilsen Solberg fra Lysebråtan i Sørkedalen 1849-1922 og det står også at de tok over i 1894 for 800 kr. + 450 kr. for løsøret.
• Nils Nilsen [Lysebraaten] 1852-1931, nevnt til Lysebraaten i skoleprotokollen for 1860 og 1864 og var også hos foreldrene på Lysebraaten ved manntallet 1861 og folketellingen 1865. I 1875 var han tjenestedreng på Sandbraaten. Nils ble omkring 1882 gm. Anne Nilsdtr 1862-1957, datter av Nils Kristensen som var inderst på Brenna, og overtok omtrent samtidig som husmann på Lysebraaten etter faren. Se mer informasjon nedenfor.
• Marte Nilsdtr 1855-1923, nevnt til Lysebraaten i skoleprotokollen for 1864. Var også hos foreldrene på Lysebraaten ved manntallet 1861 og 1875 samt folketellingen 1865. Marte ble ca.1882 gm. Gulbrand Gulbrandsen 1854-1931, sønn av " Lønaas-skredderen" Gulbrand Gulbrandsen. De var 8-10 år som inderster på Solberg før de ble leilendinger på nordre Venner, der de etterhvert vil bli omtalt nærmere
• Olaus Nilsen 1859-, var hos foreldrene på Lysebraaten ved manntallene 1861 og 1875 og folketellingen 1865. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1891. Ellers ukjent