Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Langlia | |||||
| Langlia Kronologisk brukeroversikt
|
Langlia (Langlien) ble tidligere ofte kalt "Aagaardslien" og kan noen ganger gjenfinnes i kildene med navnevarianter av dette som f.eks. "Agudslie" eller "Augustlien". Beliggenheten var ved nordenden av Langlivannet. Langlia eksisterer ikke lenger da plassen ble nedlagt som bosetting i 1940 ifm. at Langlivannet ble demmet opp. Flere av de gamle hustuftene ligger i dag under vann. Collett Aabel nevner i sin bok "Nordmarksfolk" at navnet Aagardslien (ifølge en av de siste beboerne på plassen - Konrad Langlien) kan ha hatt sin opprinnelse i at 3 bekker rant over jordene på plassen. Langlia ligger i Ringerike kommune (Norderhov), men brukerne av plassen har ofte (stort sett?) forholdt seg til Aker. Det skyldes at plassen ligger nærmere Sørkedalen og til dels også Aker enn Ringeriksbygdene med Norderhov kirke. En annen sak er at sognegrensene overhodet ikke var særlig klare så sent som på slutten av 1600-tallet. I rettsaken om Heggeliskogen i 1695 var dette en av stridsspørsmålene. Eieren av Langlia - Mats Trugelsen - hadde papirer på at eiendommen sognet til Norderhov, mens motparten - Morten Leuch - hadde papirer på at hans eiendom Heggeli (som vitterlig ligger nærmere Ringerike enn Langlia) sognet til Aker. Vitnene var imidlertid nærmest samstemmig enig om at Langlia og Heggeli begge tilhørte Norderhov. Plassen er også dokumentert i rettslige kilder på 1600-tallet. I forbindelse med rettsaken om grensene til naboeiendommen "Heggeli skogstykke" i 1695 la den saksøkte part - eieren av Langlia (og Langlia skogstykke som selvfølgelig var det som var interessant) - Mats Trugelsen - fram det ene dokumentet etter det andre vedrørende eiendommen;
Også når det gjelder brukere er Langlia en relativt gammel plass og det nevnes folk dit i all fall 3 ganger på 1600-tallet;
Kommentar om koblinger Langlia - Østre Hullet - Grøttum - Heggeli;
Det er for øvrig viktig å merke seg at de følgende opplysningene vesentlig er basert på kirkebøkene for Aker. Det er ikke usannsynlig at det også finnes mye informasjon i kirkebøkene for Norderhov (samt skifter mm. for samme område), men de er altså ennå ikke sjekket. Setter pris på tilbakemeldinger fra alle som har noe informasjon om dette. Så går det altså noen år hvor det mangler informasjon. I 1723 dukker imidlertid en person opp som nevnes til Langlia helt frem til 1744.. Per [Peder] Hemmingsen c.1684-1744 var ifølge Asbjørn Fossen (i hans bok om "Skogfinnene i Norge") oppsitter på Langlia i 1723. Det samme skriver Kristian Østberg og Trygve Christensen i sine bøker om "skogfinnene". Vet ikke hvilken kilde Fossen og de andre bygger på, men opplysningen bekreftes uansett av annen informasjon; I 1725 ble Peder Hemmingsen Langli gm. Mari Pedersdtr c.1691-før 1738 nedre Lyse i Aker kirke, og ved skiftet etter ekteparet Peder Hansen og Signe Olsdtr på nedre Lyse i Sørkedalen i 1729, opplyses det at datteren Maren (Mari) Pedersdtr var gift med Peder Hemmingsen og bodde på Langlien. Om Mari Pedersdtr vet vi (fra et skifte 1721) at hun var født ca.1691 og at hun døde før 1738. Ingen barn er kjent fra ekteskapet mellom Peder og Mari. Det er vel ikke usannsynlig at det var noen! 1738 ble så Peder Hemmingsen Langlia forlovet med-, og i 1739 gift med-, Ingeborg Kristensdtr [før 1718-etter 1744, ukjent opphav ]. De fikk først en datter som var dødfødt (begravet jan.1739 i Aker) og deretter en datter - Mari - på Langlia i 1741. Mari ble altså oppkalt etter farens forrige kone - Mari Pedersdtr fra nedre Lyse. Har ikke funnet noe om Ingeborgs opphav. I 1744 døde Peder Hemmingsen, 60 år fra Aagaats-lien i Sørkedalen (Aagatslien = Aagaardslien = Langlia). Dermed får vi slått fast at Peder Hemmingsen levde fra c.1684-1744. Sommeren 1744 blir så Peder Hemmingsen og Ingeborg Kristensdtrs datter Marte født. Det står en kommentar i Aker kirkebok ifm. dåpen; "NB: faderen er død for en maaneds tid siden". Har ikke klart å tyde bostedet, men det står "i Sørkedalen". 1733 var en Johannes (litt uklart) Langlien fadder i en barnedåp hos Gulbrand Pedersen på Lyse i Sørkdalen. Gulbrand Pedersen var bror av Peder Hemmingsens første kone Mari Pedersdtr. 1733 og 1735 nevnes Marte Hemmingsdtr (kanskje søster av Peder Hemingsen?) til Langlien i Aker kirkebok ifm. at hun får barn utenfor ekteskap. I 1733 nevnes ikke barnets navn, men barnefaren blir oppgitt til Ole Larsen (utydelig). I 1735 var barnefaren Hans Iversen Solberg (men her er tolkningen av barnefarens navn usikker, skriften er vanskelig). Martes barn i 1735 fikk navnet Mari og døde bare 1 1/2 år gml. På Svartorsæter i Sørkedalens østre utkant var det 1735 og 1736 to andre hendelser knyttet til personer med navn Hemmingsdtr; 1735 døde enken Mari Hemmingsdtr 36 år gml. på Svartorsæter og 1736 ble Eli (Ellen) Hemmingsdtr Svartorsæter gm. Lars Markussen. De var på Svartorsæter til minst 1739. Lars Markussen nevnes også senere til Svartorsæter, bl.a. ved barnefødsel med ny kone 1748 - de ble gift 1745). Kommentar om Hemming og hans etterkommere;
Neste familie som kan identifiseres til Langlia er Nils Rejersen. I oktober 1746 ble "Nils Rejersen Langeliens hustru" (navn og alder ikke angitt) begravet 23.10.1746 ifølge Aker kirkebok. Nils Rejersen [eller Reiersen, begge varianter er brukt i kildene] levde fra c.1688-1775. Som enkemann og enke inngikk Nils Rejersen og Dorte Michelsdtr Gran forlovelse i januar 1747 og deretter vielse i juli 1747. Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782 var datter av Mikkel Mortensen fra Østre Hullet og var enke etter etter Ole Gulbrandsen Gran som døde i 1739. Dorte hadde 7 barn som var i live i 1747 hvorav den yngste var 8-9 år gml., men det er uklart hvor mange av barna som flyttet med moren til Langlia. Nils Rejersen var for øvrig på Langlia allerede våren 1746. Da ble nemlig den 17-årige Ole Nilsen fra Langlia konfirmert. Ole var sønn av Nils (men det bekreftes først ved et skifte på Ringerike i Sørkedalen i 1774! - se omtale lenger ned). Året etter (altså i 1747) fikk Nils Rejersen og Dorte Mikkelsdtr en sønn på Langlia - Rejer - døpt desember 1747. Rejer Nielsen Aagaardslien [=Langlia] døde 1/2 år gml. og ble begravet i juni 1748 ifølge Aker kirkebok. Ved Rejers dåp var for øvrig alle faddere fra samme familie, nærmere bestemt dåpsbarnets voksne halvbror Peder Nilsen Ringerike og Peders kone og stebarn. Selv om Nils Rejersens familie (ved datteren Anne og ektemann) var på Langlia fra minst 1752 til 1762, så er det uklart hvor lenge Nils og Dorte ble der. Nils Rejersen kan faktisk bare kobles til Langlia i årene 1746-1748. Ved manntallet 1762 nevnes ekteparet Nils og Dorte til en av Voksen-eiene (trolig Stubberud-eie) i Sørkedalen. Nils Rejersen har iallfall etterlatt seg ganske mange etterkommere, har registrert ca.605 personer pr. 18-10-2006. Skiftet 1774 som nevnes ovenfor var etter nettopp Peder Nilsen Ringerike (gm. Marte Nilsdtr som tidligere var gm. Peder Iversen Kjelsaas, for øvrig Langlias nærmeste nabo i Sørkedalen). Skiftet viser at Peder Nilsen var sønn av Nils Rejersen. Siden Peder Nilsen og Marte Nilsdtr (som var 30-35 år eldre enn ham!) ikke hadde barn, ble det Peders søsken som arvet. Skiftet viser at minst 2 av hans søsken bodde i Sørkedalen; Anne på Aarnes (gm. Kristoffer Siversen) og Ole på Lyse (gm. Synne Jensdtr, enke etter Gulbrand Pedersen nedre Lyse). I tillegg er det mulig at en 3.bror - Anders Nilsen - var identisk med den Anders Nilsen som 1756-1759 bodde på Solberg i Sørkedalen, men det kommer ikke frem i skiftet. Også faren var i live, han bodde hos sønnen Ole Nilsen på nedre Lyse sammen med sin kone fra 1747 - Dorte Mikkelsdtr - enke etter Ole Gulbrandsen fra Gran i Sørkedalen. Vi kan derfor sette opp en familieoversikt med barn av Nils Rejersen og NN;
Navnet på Nils Rejersens kone (barnas sannsynlige mor som døde i 1746) er ikke kjent. "Nils Rejersen Langeliens hustru" står det bare i Aker kirkebok ifm begravelsen 23.10.1746, navn og alder altså ikke oppgitt. Med Dorte Mikkelsdtr hadde Nils Rejersen kun ett barn;
Neste brukere på Langlia ble Nils Rejersens datter Anne Nilsdtr c.1716-1776 og ektemannen Kristoffer Syversen c.1718-1790 (eller Siversen, begge varianter er brukt i kildene). De ble trolovet i mai 1750 i Jevnaker og bodde da begge på Kleggerud i Jevnaker (like ved grensen til Ringerike/Norderhov). "Copuleret" (viet) i oktober 1750. Senere samme flyttet de til Gjørud-eie på Ringerike (nabogård av Kleggerud og like ved grensen til Jevnaker) der de bodde da datteren Ellen ble døpt i nov.1750. Kristoffer, som var soldat ved trolovelsen 1750, og Anne flyttet kort tid etter til Langlia som de nevnes til i Akers kirkbøker 1752, 1754, 1759, 1761 og også ved manntallet 1762. Fra 1767 og framover var de på Aarnes i Sørkedalen. Kristoffers opphav er så langt ukjent, men det er vel naturlig å anta et opphav i Norderhov/Jevnaker framfor Aker. Kristoffer Syversen [Siversen] c.1718-1790 (død 72 år gml. på Aarnes og skifte samme år på Bogstad, plass Aarnes) og Anne Nilsdtr c.1716-1776 hadde barna;
I 1767 var Hans Gulbrandsen 1739-før 1801, trolig sønn av Gulbrand Pedersen fra nedre Lyse, og gm. Kari Engebretsdtr c.1720-ett.1801 (søster av Amund Engebretsen Brenna, se der for mer informasjon) på Langlia da deres datter Anne ble født. Hans og Kari [Karen] ble gift 1764 i Aker kirke, og Kari nevnes da til Mælum (under Voksen eller Røa?). Hun var altså søster av Amund Engebretsen Brenna, som var gm. Kari Zachariasdtr, enken etter Ole Nilsen Brenna. Det er skiftet etter Amund på Brenna i 1792, hvor søsknene arvet, som gir informasjon om dette. Amund og Kari Brenna var for øvrig faddere ved dåpen på Langlia 1767 og det viser jo i tillegg at familiene hadde samkvem. Hans Gulbrandsen var også på Langlia i 1781 (forlover i vielse på Fyllingen) og i 1790 da han nevnes i et regnskap fra Bogstad-godset. I 1782 ble datteren Anne Hansdtr konfirmert fra Langlia og i 1784 ble Anne nevnt til Langlia da hun ble gm. Dragon Kristoffer Larsen fra Egeberg i Gjerdrum (på Romerike). I tillegg kommer at en Gulbrand Pedersen ble konfirmert fra Langlia 16 år gml. i 1773. Det passer bra med Hans Gulbrandsen fra nedre Lyses brorsønn født 1758. Videre er Hans Gulbrandsen Langlia nevnt som Kari Engebretsdtrs ektefelle ved skiftet etter Amund Engebretsen på Brenna 1792. Det er altså grunn til å anta at Hans Gulbrandsen var på Langlia fra minst 1767 til 1792. Kun et barn av ekteparet Hans Gulbrandsen og Kari Engebretsdtr er kjent, men det er kanskje ikke så merkelig da Kari allerede var langt opp i 40-årene da datteren ble født;
Nittedal og Hakadal bygdebok har en del informasjon om Hans Gulbrandsen Langlia Det står at han var gm. Kari Hansdtr [sic!] (altså ikke Engebretsdtr) og var bruker og eier/deleier på Elnes i Hakadal fra 1783-1789! Altså i samme periode hvor mye tyder på at han var på Langlia. Hans Gulbrandsen Langlia kjøpte Elnes for 1400 daler i 1783. 3 år etter solgte han halve gården for 699 daler og 3 år etter det igjen solgte han (resten?) for 299 daler til svigersønnen Kristoffer Larsen (se over). Samme år - altså 1789 - solgte så "de to" Elnes-plassene Bråtan, Elvika og Jordbærbakken for 299 daler (alle plassene ligger mellom Elvann og Nordvann i Nordmarka, ved grensen til Aker). Kjøperen var ingen ringere enn Jens Gulbrandsen fra Holle i Sørkedalen! Altså Hans Gulbrandsen halvbror Jens Gulbrandsen 1746-1796 fra nedre Lyse som fra 1774 var bruker på Vestre Hullet u/Aamodt. Jens Gulbrandsen døde i 1796 og noen år etter (1807) delte for øvrig konas nye ektemann - Jan [Jon] Pedersen - eiendommene og solgte delene til sine stesønner (altså Jens' sønner) Gulbrand Jensen og Ole Jensen for 200 daler hver. Et interessant spørsmål er selvfølgelig hvor i all verden Hans Gulbrandsen i 1783 fikk 1400 daler fra? Som en av flere sønner av en leilending på en halv rydningsplass (halve nedre Lyse) og med en mor som trolig var datter av en husmann under samme plass (Løkeberg u/nedre Lyse), så var det vel neppe egen arv som dannet grunnlaget? I hans tid som oppsitter på skogsplassen Langlia var det vel heller ikke mye å hente av inntekter? Kanskje det derfor var kona - Kari Engebretsdatter - som brakte med seg pengene? Hun var søster av Amund Engebretsen Brenna og hadde (ifølge skiftet etter Amund på Brenna 1792) mesteparten av sine søsken i Haugsbygd på Ringerike. Hun var også betydelig eldre enn Hans (ifølge alder ved folketellingen 1801) og ser ikke ut til ha vært gift tidligere (kalles "p" ved vielsen, altså "pige"). At hun het Engebretsdtr og ikke Hansdtr vitner for øvrig folketellingen 1801 om. Da bodde nemlig Kari Embretsdtr 82 år som "inderst, Enke efter 1te ægteskab og Wilkaarskone" hos Torer Gulbrandsen og Anne Hansdtr på Elnes i Hakadal. Det kan vanskelig være andre enn Hans Gulbrandsens enke. Hans Gulbrandsen hadde for øvrig også en familiær tilknytning til Rejersen-familien, de forrige brukerne på Langlia (Nils Rejersen bruker 1746-48 og hans datter Anne Nilsdtr gm. Kristoffer Syversen, som var brukere 1750-1762). Hans Gulbrandsens stemor Synne [Signe] Jensdtr nedre Lyse, ble nemlig 1756 gm. Ole Nilsen, sønn av Nils Rejersen Langlia. Ole Nilsen overtok deretter som leilending på den ene delen av nedre Lyse. Kanskje bare en tilfeldighet? 1796-1801 var Hans Nilsen 1745- og Malene Arnesdtr 1746-1801 på Langlia. Hans var sønn av Nils Isaksen Hadeland i Sørkedalen og Malene datter av Arne Eriksen Tømte, senere Ringerike i Sørkedalen. De var tidligere (minst 1776-1793) husmannsfolk på Bjelkerud u/Ringerike i Sørkedalen. Eldstesønnen Nils Hansen overtok Bjelkerud en gang på 1790-tallet, trolig omkring 1795/96 da han sannsynligvis ble gift. At Hans Nilsen m/familie var på Langlia fra 1796-1801 vet vi pga. sønnene Hans og Jens som ble konfirmert fra Langlia hhv. 1796 og 1800. Det viktigste "vitnemålet" er imidlertid folketellingen 1801, da familien listes som husmannsfolk på Langlia. Sammen med foreldrene bodde av barna (se omtale under Bjelkerud) nettopp Hans Hansen 19 år og Jens Hansen 17 år. Også sønnedatteren Malene Nilsdtr 4 år var hos besteforeldrene på Langlia (datter av eldstesønnen Nils Hansen). Tjenestepike var Berte Pedersdtr 29 år. Har gjort antagelsen at den Malene Arnesdtr 55 år fra Bogstad-eie, som døde 1801, er identisk med Malene fra Bjelkerud -> Langlia, selv om familien altså er ført opp under Langlia ved folketellingen samme år. I perioden mellom 1801 og 1821 (!) mangler det foreløpig informasjon om hvem som var på Langlia. Imidlertid er det ikke urimelig å anta at den samme familien var der også i de 20 årene etter 1801. Det var nemlig Jens Hansen 1784-c.1843, en av sønnene til Hans Nilsen (bruker på Langlia i 1801) som nevnes til Langlia i 1821 ifm. en barnedåp. Jens ble i 1815 i Aker gm. Ragnhild Tostensdtr [eller Randi Torste(i)nsdtr] 1792-ett.1865, datter av Tosten Andersen og Ingeborg Amundsdtr på Hen-eie i Ådalen i Norderhov [Ringerike]. Ragnhild ble født på Flaskerud-eie i Norderhov (trolig Flaskerud i Ådalen) men familien flyttet senere (før 1801) til Hen-eie, der de også bodde da hun flyttet til Sørkedalen i 1815. ifm. vielsen 1815 nevnes hun (ev. begge) til Bogstad-eie. Jens og Ragnhild var husmannsfolk på "Langlien Nordmarken" i 1821 og også i 1828 da stedet kalles "Langlien under Bogstad". Det viser jo hvor vanskelig stedsplasseringen kan være! Instinktivt tenker man jo på Bogstad-eie som husmannsplassene i nærheten av selve Bogstad gård (som Himstad, Skuggen, Braaten etc), men her vises det tydelig at geografisk nærhet ikke var avgjørende; Fra Bogstad gård til Langlia er det nemlig omkring 10 km. i luftlinje, i tillegg krysser man kommunegrensen mellom Aker og Norderhov (i dag Oslo og Ringerike). Så kanskje Bogstad ved vielsen 1815 faktisk var Langlia? Flere av Jens' bror Nils Hansen sine barn var for øvrig faddere ved barnedåp hos Jens, noe som styrker antagelsen om at det var samme familie. Siste gang Jens og Ragnhild var på Langlia var trolig sommeren 1830 da datteren Karen Oline ble "fød på Langlie" ifølge Norderhov kirkebok. Kirkeboken forteller videre at familien da var gårdsfolk på Støverentangen i Norderhov. Jens Hansen kjøpte Støverentangen, Soknedal i Norderhov for 600 spd. allerede i 1825 (plassen ligger mellom Veme og Sokna ved elven Sogna eller Sokna). Selger var Anders Tostensen. Det er imidlertid litt merkelig at neste bruker på Langlia - Anders Mikkelsen - var på plassen så tidlig som 1828 (ref. leilendingsoversikten til Bogstad-godset), og altså samme år som Jens og Ragnhild fikk et barn på Langlia. Anders Mikkelsen m/kone var på Slora 1826 men altså på Langlia fra minst 1828 og helt fram til 1868, og dermed også i 1830 da Jens og Ragnhild fikk et barn til på Langlia. Kan det ha vært en form for samarbeid mellom disse familiene? Jens og Ragnhild var på Støverentangen til Jens døde, hvilket trolig skjedde i 1843 da det ble holdt skifte etter ham. Matrikkelen av 1838 viser at Jens Hansen da eide Støverentangen som hadde en skyld på 2 Lispund (1 daler 1 ort og 22 skilling). Det var altså ingen storgård. Skiftet 1843 utla eiendommen til enken med takst 700 spd. I 1851 ble "oppgivelsesskiftet" ift deres sønn Hans Jensen avsluttet for takst 650 spd. + 350 spd. i livøre og i 1852 ble det opprettet en livørekontrakt til Ragnhild. Sønnen Jens døde imidlertid omkring 1864 og ved folketellingen 1865 bodde derfor livørekonen Ragnhild på plassen sammen med svigerdatteren og 2 barnebarn. Kjenner til følgende barn av Jens og Ragnhild;
[mer informasjon kommer senere]
|