Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Langlia  
  Langlia

Kronologisk brukeroversikt
Henning 1665, 
Henrik 1672,
Mikkel 1686,
Hemming (?),
Peder Hemmingsen 1723-1744,
Nils Rejersen 1746-1748,
Kristoffer Siversen 1752-1762,
Hans Gulbrandsen 1767-1792,
Hans Nilsen 1796-1801,
Jens Hansen 1821-1830,
Anders Mikkelsen 1828-1868,

 

 


 

 

 

 

 

 

Langlia (Langlien) ble tidligere ofte kalt "Aagaardslien" og kan noen ganger gjenfinnes i kildene med navnevarianter av dette som f.eks. "Agudslie" eller "Augustlien". Beliggenheten var ved nordenden av Langlivannet.  Langlia eksisterer ikke lenger da plassen ble nedlagt som bosetting i 1940 ifm. at Langlivannet ble demmet opp. Flere av de gamle hustuftene ligger i dag under vann.

Collett Aabel nevner i sin bok "Nordmarksfolk" at navnet Aagardslien (ifølge en av de siste beboerne på plassen - Konrad Langlien) kan ha hatt sin opprinnelse i at 3 bekker rant over jordene på plassen. 

Langlia ligger i Ringerike kommune (Norderhov), men brukerne av plassen har ofte (stort sett?) forholdt seg til Aker. Det skyldes at plassen ligger nærmere Sørkedalen og til dels også Aker enn Ringeriksbygdene med Norderhov kirke. En annen sak er at sognegrensene overhodet ikke var særlig klare så sent som på slutten av 1600-tallet. I rettsaken om Heggeliskogen i 1695 var dette en av stridsspørsmålene. Eieren av Langlia - Mats Trugelsen - hadde papirer på at eiendommen sognet til Norderhov, mens motparten - Morten Leuch - hadde papirer på at hans eiendom Heggeli (som vitterlig ligger nærmere Ringerike enn Langlia) sognet til Aker. Vitnene var imidlertid nærmest samstemmig enig om at Langlia og Heggeli begge tilhørte Norderhov.

Plassen er også dokumentert i rettslige kilder på 1600-tallet. I forbindelse med rettsaken om grensene til naboeiendommen "Heggeli skogstykke" i 1695 la den saksøkte part - eieren av Langlia (og Langlia skogstykke som selvfølgelig var det som var interessant) - Mats Trugelsen - fram det ene dokumentet etter det andre vedrørende eiendommen;

  • 1650, 20.desember, Bygselsseddel utstedt av fogd over Ringerike - Hans Rasmussen - til Olle Bendtsen
  • 1663, 24.juli, kopi av en "besiktigelse" som av Laurids Boiessen, sorenskriver, er "forretted paa Aagaardlie og Langelieschouge"
  • 1666, 18.juli "Adkomstdokumenter", kongelig skjøte på Aagaardslie (lagt frem av Mats Trugelsen)
  • 1680, 6-7.juli, dom angående delet mellom "sahl (avdøde) her etatsraad Lunds og Mads Trugelsens schouger" (lagt frem av Mats Trugelsen)
  • 1685, 8.august og 19.september, "Supplikasjon" til det kongelige rentekammer om forklaring angående Aagardsliesskogs skyld, med svar fra rentekammeret

Også når det gjelder brukere er Langlia en relativt gammel plass og det nevnes folk dit i all fall 3 ganger på 1600-tallet;

  • 1665: Henning "finne" var oppsitter (ref. Collett Aabels "Nordmarksfolk")
  • 1672: Henrik "finne" var oppsitter og Ole "finne" var inderst (ref. Østbergs "Skogfinnene i Norge")
  • 1686: Mikkel, med kone og 5 barn nevnes som oppsitter på "Agudslie" i Norderhov (ref. finnemanntallet)

Kommentar om koblinger Langlia - Østre Hullet - Grøttum - Heggeli;

Den Mikkel som var på Langlia i 1686 skal bl.a. ifølge Odd Arnstorp, i en artikkel i "På stubben" nr.24 (Sørkedalen historielags tidsskrift), senere ha flyttet til "Hølet" i Sørkedalen og blitt erstattet som bruker på Langlia av broren Hemming. Vet ikke hva Arnstorp bygger slektskapsforbindelsen på, men trolig er det fortellingen om gravferden til Hemming (Henning) finne fra Langlia (se forklaring under) som er opphavet. 

Uansett hva grunnlaget for koblingen Langlia - Hullet er, så bør holdbarheten så langt det er mulig undersøkes. Faktum er at en Mikkel (Mortensen) faktisk var bruker på Østre Hullet (Hølet) i Sørkedalen allerede i 1692 og deretter i minst 45 år. Altså trolig i den perioden hvor dette skal ha funnet sted. Mikkel Mortensen var sønn av Morten Mortensen som ifølge finnemanntallet 1686 var på Grøttum i Sørkedalen og hadde vært der siden 1678 (5 barn i 1686 hvorav 1 var tjener og 4 hjemme). Kan Mikkel og Hemming ha vært sønner av Morten Mortensen Grøttum (hvis far for øvrig var på Heggeli på Krokskogen på 1650/60/70-tallet, se Grøttum for informasjon)? 

Noe som taler i mot dette er at ved skiftet etter Morten Mortensens kone i 1695 (Ellen Mikkelsdtr) så nevnes 5 barn (som ved finnemanntallet 1686), der i blant Mikkel, men ingen Hemming. Mikkel Mortensen må  - hvis han var identisk med Mikkel på Langlia 1686 - i tilfelle ha ha vært gift en gang tidligere før han ble gift med Dorte Olsdtr (en gang før 1687 da deres eldste datter ble født, og kona kun var 20-21 år ifølge skiftet etter hennes far Ole Knudsen på Østre Hullet 1692). I tilfelle må Mikkel Mortensen ha rukket å få 5 barn med denne "første" kona, siden han med Dorte Olsdtr kun hadde 3 barn i alderen 11 til 2 1/2 år som var i live ved skiftet etter Dorte 1698 på Østre Hullet... 

En annen mulighet er at Hemming var halvbror av Mikkel. Altså slik at de hadde samme far men forskjellig mor. Det vil forklare hvorfor ikke Hemming nevnes ved skiftet 1696.

En tredje mulighet er at de angivelige brødrene Mikkel og Hemming var brødre av Morten Mortensen Grøttum (og ikke hans sønner). Det vil imidlertid være en smule merkelig ift. at Mikkel kom til "Hølet" i Sørkedalen (hvor hans "nevø" Mikkel også befant seg og dermed også Mikkels svigerforeldre). 

Et annet mulig poeng ifm. koblingen til Hullet er at Anne Bentsdtr, enke etter Ole Knudsen på Østre Hullet i 1692, kanskje var søster av Barbro Bentsdtr (som ifølge finnemanntallet 1686 var gm. Mattis Heggeli)? Det er imidlertid ingen annen begrunnelse for dette enn navnelikheten.

Det er for øvrig viktig å merke seg at de følgende opplysningene vesentlig er basert på kirkebøkene for Aker. Det er ikke usannsynlig at det også finnes mye informasjon i kirkebøkene for Norderhov (samt skifter mm. for samme område), men de er altså ennå ikke sjekket. Setter pris på tilbakemeldinger fra alle som har noe informasjon om dette. 

Så går det altså noen år hvor det mangler informasjon. I 1723 dukker imidlertid en person opp som nevnes til Langlia helt frem til 1744..

Per [Peder] Hemmingsen c.1684-1744 var ifølge Asbjørn Fossen (i hans bok om "Skogfinnene i Norge") oppsitter på Langlia i 1723. Det samme skriver Kristian Østberg og Trygve Christensen i sine bøker om "skogfinnene". Vet ikke hvilken kilde Fossen og de andre bygger på, men opplysningen bekreftes uansett av annen informasjon; I 1725 ble Peder Hemmingsen Langli gm. Mari Pedersdtr c.1691-før 1738 nedre Lyse i Aker kirke, og ved skiftet etter ekteparet Peder Hansen og Signe Olsdtr på nedre Lyse i Sørkedalen i 1729, opplyses det at datteren Maren (Mari) Pedersdtr var gift med Peder Hemmingsen og bodde på Langlien. Om Mari Pedersdtr vet vi (fra et skifte 1721) at hun var født ca.1691 og at hun døde før 1738. Ingen barn er kjent fra ekteskapet mellom Peder og Mari. Det er vel ikke usannsynlig at det var noen!

1738 ble så Peder Hemmingsen Langlia forlovet med-, og i 1739 gift med-, Ingeborg Kristensdtr [før 1718-etter 1744, ukjent opphav ]. De fikk først en datter som var dødfødt (begravet jan.1739 i Aker) og deretter en datter - Mari - på Langlia i 1741. Mari ble altså oppkalt etter farens forrige kone - Mari Pedersdtr fra nedre Lyse. Har ikke funnet noe om Ingeborgs opphav. I 1744 døde Peder Hemmingsen, 60 år fra Aagaats-lien i Sørkedalen (Aagatslien = Aagaardslien = Langlia). Dermed får vi slått fast at Peder Hemmingsen levde fra c.1684-1744. Sommeren 1744 blir så Peder Hemmingsen og Ingeborg Kristensdtrs datter Marte født. Det står en kommentar i Aker kirkebok ifm. dåpen; "NB: faderen er død for en maaneds tid siden". Har ikke klart å tyde bostedet, men det står "i Sørkedalen".

1733 var en Johannes (litt uklart) Langlien fadder i en barnedåp hos Gulbrand Pedersen på Lyse i Sørkdalen. Gulbrand Pedersen var bror av Peder Hemmingsens første kone Mari Pedersdtr. 

1733 og 1735 nevnes Marte Hemmingsdtr (kanskje søster av Peder Hemingsen?) til Langlien i Aker kirkebok ifm. at hun får barn utenfor ekteskap. I 1733 nevnes ikke barnets navn, men barnefaren blir oppgitt til Ole Larsen (utydelig). I 1735 var barnefaren Hans Iversen Solberg (men her er tolkningen av barnefarens navn usikker, skriften er vanskelig). Martes barn i 1735 fikk navnet Mari og døde bare 1 1/2 år gml.

Svartorsæter i Sørkedalens østre utkant var det 1735 og 1736 to andre hendelser knyttet til personer med navn Hemmingsdtr; 1735 døde enken Mari Hemmingsdtr 36 år gml. på Svartorsæter og 1736 ble Eli (Ellen) Hemmingsdtr Svartorsæter gm. Lars Markussen. De var på Svartorsæter til minst 1739. Lars Markussen nevnes også senere til Svartorsæter, bl.a. ved barnefødsel med ny kone 1748 - de ble gift 1745). 

Kommentar om Hemming og hans etterkommere;

Ut fra opplysningene over tyder alt på at det på et tidspunkt var en Hemming på Langlia, og at 2 av hans barn, Peder Hemmingsen c.1684-1744 og Marte Hemmingsdtr (ut fra barnefødsler antatt født mellom 1695 og 1713), var på plassen etter ham (i perioden 1723-1744). I tillegg kommer trolig Ellen Hemmingsdtr (f. før 1716) og Mari Hemmingsdtr c.1699-1735 som begge er nevnt til Svartorsæter på midten av 1730-tallet. Navnet Hemming (Henning) var og er sjeldent i dette området og denne sterke konsentrasjonen tyder på en sammenheng.
  • Peder Hemmingsen c.1684-1744
  • Marte Hemmingsdtr (f. mellom 1695 og 1713)
  • Mari Hemmingsdtr c.1699-1735
  • Ellen Hemmingsdtr før 1715-

Om Hemming på Langlia finnes det en historie som fortelles i mange varianter. Hvor historien stammer fra er uklart - i all fall for meg - men kanskje også for de forfatterne som nevner historien, da de heller ikke opplyser om opphavet. Om fortellingen har en historisk korrekt ramme er diskutert ovenfor. Her følger historien - slik den er gjengitt henholdsvis av Kristian Østberg i boken "Finnskogene i Norge" og av Trygve Christensen i boken "Skogfinner og finnskoger". Christensen poengterer for øvrig at historien finnes i mange varianter;

Østberg; 
"Ellers er det ennu i nyere tid blandt folk der borte fortalt følgende om en Hemming finne i Langlia"; "Nær Ågårdslien ligger det en svær sten som kalles Hemmingstenen, efter Hemming finne. Da Hemming finne var død og skulde begraves, orket likhesten ikke kisten lengere enn til Hemmingstenen; der blev den stående som fjetret, ingen av likfølget kunde få den av flekken. Men så snart enken fikk vite dette, sa hun: "Som Hemming vilde ikke ut av verden; men som nok skal allikevel!" Derpå tok hun et ris og slo tre ganger på kisten med det; da gikk det igjen". Østberg skriver også at ...."Dette som i begynnelsen av setningene var almindelig når eldre hjemmelsmenn i Bærum, Sørkedalen og Ringerike skulle gjengi uttalelser av de gamle finnene. Man brukte alltid denne måten til å betegne den fremmede sprogføring".

Christensen;
"Henning finne i Langlia skal ha vært 'en slem og ondskapsfull mann', og historien om Hennings gravferd er gjenfortalt og publisert i mange utgaver. Kona hans ville helst tro det beste om ferden hans til det hinsidige og sa: 'Han Henning blev nok salig; thi Guds engler satt i badstugluggen og gol som korper da han døde'. Således tolket hun hun besøket av de tre ravnene hun hadde sett på gården like etter dødsfallet. Finnene i Langlia sognet til Norderhov kirke, og da Henning skulle gravlegges, måtte han slepkjøres dit med hest over Krogskogen. Broren Mikkel bodde nede i Sørkedalen og hadde ikke nådd fram til Langlia, da likfølget ga seg i vei. Ved den store steinen langs Svartenveien, der Henning pleide å ofre hver søndag, nekta hesten å gå et skritt videre. Enka skjønte at broren hadde fjetra hesten, men '' at han ikke var kommet lenger enn litt ovenfor Kjelsås, den øverste gården i Sørkedalen etter Langliveien, og sa: 'Ta tre orekvister og slå på Hennings kiste, så går nok Hennings heste'. Som sagt, så gjort, og kirkeferden kunne fortsette. Henningsteinen ligger der den dag i dag, like ved skiløypa mellom Langlia og Svarten."

Grunntemaet i gjengivelsene kan vel sies å være det samme, men sannelig er det forskjeller!

Neste familie som kan identifiseres til Langlia er Nils Rejersen. I oktober 1746 ble "Nils Rejersen Langeliens hustru" (navn og alder ikke angitt) begravet 23.10.1746 ifølge Aker kirkebok.

Nils Rejersen [eller Reiersen, begge varianter er brukt i kildene] levde fra c.1688-1775. Som enkemann og enke inngikk Nils Rejersen og Dorte Michelsdtr Gran forlovelse i januar 1747 og deretter vielse i juli 1747. Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782 var datter av Mikkel Mortensen fra Østre Hullet og var enke etter etter Ole Gulbrandsen Gran som døde i 1739. Dorte hadde 7 barn som var i live i 1747 hvorav den yngste var 8-9 år gml., men det er uklart hvor mange av barna som flyttet med moren til Langlia.

Nils Rejersen var for øvrig på Langlia allerede våren 1746. Da ble nemlig den 17-årige Ole Nilsen fra Langlia konfirmert. Ole var sønn av Nils (men det bekreftes først ved et skifte på Ringerike i Sørkedalen i 1774! - se omtale lenger ned). Året etter (altså i 1747) fikk Nils Rejersen og Dorte Mikkelsdtr en sønn på Langlia - Rejer - døpt desember 1747. Rejer Nielsen Aagaardslien [=Langlia] døde 1/2 år gml. og ble begravet i juni 1748 ifølge Aker kirkebok. Ved Rejers dåp var for øvrig alle faddere fra samme familie, nærmere bestemt dåpsbarnets voksne halvbror Peder Nilsen Ringerike og Peders kone og stebarn. Selv om Nils Rejersens familie (ved datteren Anne og ektemann) var på Langlia fra minst 1752 til 1762, så er det uklart hvor lenge Nils og Dorte ble der. Nils Rejersen kan faktisk bare kobles til Langlia i årene 1746-1748. Ved manntallet 1762 nevnes ekteparet Nils og Dorte til en av Voksen-eiene (trolig Stubberud-eie) i Sørkedalen. Nils Rejersen har iallfall etterlatt seg ganske mange etterkommere, har registrert ca.605 personer pr. 18-10-2006. 

Skiftet 1774 som nevnes ovenfor var etter nettopp Peder Nilsen Ringerike (gm. Marte Nilsdtr som tidligere var gm. Peder Iversen Kjelsaas, for øvrig Langlias nærmeste nabo i Sørkedalen). Skiftet viser at Peder Nilsen var sønn av Nils Rejersen. Siden Peder Nilsen og Marte Nilsdtr (som var 30-35 år eldre enn ham!) ikke hadde barn, ble det Peders søsken som arvet. Skiftet viser at minst 2 av hans søsken bodde i Sørkedalen; Anne på Aarnes (gm. Kristoffer Siversen) og Ole på Lyse (gm. Synne Jensdtr, enke etter Gulbrand Pedersen nedre Lyse). I tillegg er det mulig at en 3.bror - Anders Nilsen - var identisk med den Anders Nilsen som 1756-1759 bodde på Solberg i Sørkedalen, men det kommer ikke frem i skiftet. Også faren var i live, han bodde hos sønnen Ole Nilsen på nedre Lyse sammen med sin kone fra 1747 - Dorte Mikkelsdtr - enke etter Ole Gulbrandsen fra Gran i Sørkedalen. Vi kan derfor sette opp en familieoversikt med barn av Nils Rejersen og NN;

  • Anne Nilsdtr c.1716-1776, ble 1750 gm. Kristoffer Siversen [Syversen] c.1718-1790 [ukjent opphav]. De ble de neste brukere på Langlia (se under for detaljer) og var på plassen fra minst 1752-1762. Før de kom til Langlia var de på Kleggerud i Jevnaker og på Gjørud-eie på Ringerike (nabogårder ved grensen mellom Ringerike/Norderhov og Jevnaker). De flyttet senere fra Langlia til Aarnes. Anne og Kristoffer fikk mange etterkommere, har foreløpig registrert ca.275 personer.
  • Peder Nilsen c.1726-1773, ble som meget ung i 1746 forlovet med enken etter Iver Pedersen Kjelsaas - Marte Nilsdtr c.1695-1775. De ble gift året etter. Marte Nilsdtr var datter av Nils Gjertsen Brenna. En Peder Nilsen Lyse (fornavnet litt uklart) ble som 19-åring konfirmert våren 1746. Det var trolig samme mann. Ved Aggerske Lif Compagnies ruller fra 1748 og 1756 listes bl.a. hhv. Peder Nilsen Ringerige 26 år gift mann (1748) og Peder Nilsen Ringerige 33 år og gift mann (1756). Ved begravelsen oktober 1773 ble Peders alder oppgitt til 43 år. Peder Nilsen og Marte Nilsdtr var leilendinger på det ene Ringerike-bruket fra 1746 til 1773. Aldersforskjellen er i dette tilfelle usedvanlig stor! Det var riktignok vanlig at enker/enkemenn på leilendingsbruk giftet seg på nytt med yngre personer, men her var aldersforskjellen altså påfallende. Men de ble trolig allikevel slått av enken Marte Hansdtr Grøttum (hvis 1.ektemann  Zacharias Andersen Grøttum for øvrig døde i samme fløtningsulykke som Marte Nilsdtrs 1.ektemann Iver Pedersen), som 1745 ble gm. den ca. 35 år yngre Tosten Larsen Strøm. På denne tiden var det et krav at man skulle være gift for å kunne være leilending, det var en av de største forskjellene på selveiere og leilendinger.
  • Ole Nilsen c.1729-ett.1783, ble 1756 gm. enken Synne [Signe] Jensdtr på nedre Lyse. Gjennom sine 3 barn med Synne [Signe], Nils og tvillingene Gulbrand og Mari, fikk Ole en ganske stor etterslekt (har registrert minst 360 personer). Ole og Synne [Signe] og deres familie er nærmere omtalt under nedre Lyse
  • Anders Nilsen før 1735-ett.1773, bodde 1756-1759 på Solberg i Sørkedalen. Han var gm. Mari Nilsdtr og fikk sønnene Nils 1756- og Peder 1759-. Finner ikke familien i manntallet 1762. Ved skiftet etter broren Peder på Ringerike 1774 klarer jeg ikke å tyde kommentaren som er knyttet til Anders. Koblingen mellom Anders Nilsen i skiftet 1774 og Anders Nilsen på Solberg bekreftes langt på vei ifm. sønnenes dåp. Da Anders Nilsen Solbergs sønner ble døpt var nemlig fadderne enten hans søsken eller på annen måte tilknyttet hans familie (f.eks. var Kristoffer [Olsen] Stubberud fadder, han var sønn av Dorte Mikkelsdtr, stemoren til Anders Nilsen)
  • Jens Nilsen ?-ett.1774, ved skiftet 1774 så ser det ut som det står "oppholdene? sig ved Bragernes?", men det er meget uklart. Ellers ukjent.

Navnet på Nils Rejersens kone (barnas sannsynlige mor som døde i 1746) er ikke kjent. "Nils Rejersen Langeliens hustru" står det bare i Aker kirkebok ifm begravelsen 23.10.1746, navn og alder altså ikke oppgitt. Med Dorte Mikkelsdtr hadde Nils Rejersen kun ett barn;

  • Rejer Nilsen 1747-1748, født på Langlia og død på Aagardslien! (dvs. Langlia, begge navn brukes som forklart i innledningen om hverandre).

Neste brukere på Langlia ble Nils Rejersens datter Anne Nilsdtr c.1716-1776 og ektemannen Kristoffer Syversen c.1718-1790 (eller Siversen, begge varianter er brukt i kildene). De ble trolovet i mai 1750 i Jevnaker og bodde da begge på Kleggerud i Jevnaker (like ved grensen til Ringerike/Norderhov). "Copuleret" (viet) i oktober 1750. Senere samme flyttet de til Gjørud-eie på Ringerike (nabogård av Kleggerud og like ved grensen til Jevnaker) der de bodde da datteren Ellen ble døpt i nov.1750. Kristoffer, som var soldat ved trolovelsen 1750, og Anne flyttet kort tid etter til Langlia som de nevnes til i Akers kirkbøker 1752, 1754, 1759, 1761 og også ved manntallet 1762. Fra 1767 og framover var de på Aarnes i Sørkedalen. Kristoffers opphav er så langt ukjent, men det er vel naturlig å anta et opphav i Norderhov/Jevnaker framfor Aker. Kristoffer Syversen [Siversen] c.1718-1790 (død 72 år gml. på Aarnes og skifte samme år på Bogstad, plass Aarnes) og Anne Nilsdtr c.1716-1776 hadde barna;

  • Ellen Kristoffersdtr 1750-1816, født på Gjørud-eie på Ringerike (ved grensen til Jevnaker) og døpt i Norderhov kirke. Bodde v/konfirmasjonen 1767 på Aarnes og var da 16 år. Var 25 år ved skiftet etter moren 1776. Ellen ble 1771 gm. enkemannen Halvor Kristensen 1735-1807 fra Solberg nordre. De fikk minst 5 barn. Halvor og Ellen bodde på Solberg nordre fram til minst 1790 og er omtalt nærmere der. I 1801 var de imidlertid trolig på Fossum-eie i Østre Bærum hvor mannen var dagarbeider. Begge døde på Fossum-eie i hhv. 1807 og 1816 (73 og 68 år gamle). Alderen v/folketellingen 1801 er riktignok satt altfor høyt for begge, men ifm. begravelsene stemmer det ganske bra. 1801 bodde yngstedatteren Kari Halvorsdtr f.1782 sammen med dem på Fossum (21 år ifølge folketellingen)
  • Nils Kristoffersen 1752-, født på Langlia, bodde på Aarnes v/konfrmasjonen 1769 og vielsen 1777 med enken Ragnhild (Randi) Gulbrandsdtr 1741-, datter av Gulbrand Eriksen Tangen. Ragnhilds 1.ektemann - Isak Nilsen 1739-1775 døde på Kraaka u/Fossum i Østre Bærum, hvor de hadde bodde siden 1767/8. Fra omkring 1786 finner vi Nils og Ragnhild på Solberg nordre. Der var de også som 1 av 2 leilendingsfamilier ved folketellingen 1801 og også så sent som 1815. Mer informasjon under Solberg nordre.
  • Syver [Siver] Kristoffersen 1754-1764, født på Langlia.
  • Mari Kristoffersdtr 1757-1773, født på Langlia, død 16 år gml. på Aarnes, hvor hun også bodde da hun ble konfirmert våren 1772, 15 1/2 år gml.
  • Ragnhild Kristoffersdtr 1759- , født på Langlia. Bodde 1788 på Aarnes da hun fikk en sønn - Arne - utenfor ekteskap. Barnefaren het Kristen Arnesen. Ragnhild var på Aarnes også i 1790.
  • Peder Kristoffersen 1761- , født på Langlia, ble 1793 gm. Anne Axelsdtr c.1758-, datter av Axel Hansen Venner. Peder og Anne var 1793 på Venner og 1797 og 1801 på Grøttum-eie. Peder var da soldat og dagarbeider. Anne Axelsdtr var 1832-1843 i sitt 2.ekteskap (med Gulbrand Karlsen, kalt "Kalsern") på Stubberudberget i Sørkedalen. Det kan vanskelig være noen annen "Anne Axelsdtr" da det aldersmessig passer bra, og dessuten kommer det faktum at hennes sønn Kristoffer Pedersen (fra 1.ekteskap med Peder Kristoffersen) også var husmann på Stubberudberget (eller Nord-Stubberud) nettopp i den perioden. 

I 1767 var Hans Gulbrandsen 1739-før 1801, trolig sønn av Gulbrand Pedersen fra nedre Lyse, og gm. Kari Engebretsdtr c.1720-ett.1801 (søster av Amund Engebretsen Brenna, se der for mer informasjon) på Langlia da deres datter Anne ble født. Hans og Kari [Karen] ble gift 1764 i Aker kirke, og Kari nevnes da til Mælum (under Voksen eller Røa?). Hun var altså søster av Amund Engebretsen Brenna, som var gm. Kari Zachariasdtr, enken etter Ole Nilsen Brenna. Det er skiftet etter Amund på Brenna i 1792, hvor søsknene arvet, som gir informasjon om dette. Amund og Kari Brenna var for øvrig faddere ved dåpen på Langlia 1767 og det viser jo i tillegg at familiene hadde samkvem.

Hans Gulbrandsen var også på Langlia i 1781 (forlover i vielse på Fyllingen) og i 1790 da han nevnes i et regnskap fra Bogstad-godset. I 1782 ble datteren Anne Hansdtr konfirmert fra Langlia og i 1784 ble Anne nevnt til Langlia da hun ble gm. Dragon Kristoffer Larsen fra Egeberg i Gjerdrum (på Romerike). I tillegg kommer at en Gulbrand Pedersen ble konfirmert fra Langlia 16 år gml. i 1773. Det passer bra med Hans Gulbrandsen fra nedre Lyses brorsønn født 1758. Videre er Hans Gulbrandsen Langlia nevnt som Kari Engebretsdtrs ektefelle ved skiftet etter Amund Engebretsen på Brenna 1792. Det er altså grunn til å anta at Hans Gulbrandsen var på Langlia fra minst 1767 til 1792. Kun et barn av ekteparet Hans Gulbrandsen og Kari Engebretsdtr er kjent, men det er kanskje ikke så merkelig da Kari allerede var langt opp i 40-årene da datteren ble født;

  • Anne Hansdtr 1767-1846, født på Langlia og konfirmert fra samme plass 15 1/4 år gml. høsten 1782. Nevnes også til Langlia da hun som "pige" 2 dager før nyttårsaften 1784, ble viet (lysning samme dag!) med Dragon og ungkar Kristoffer Larsen Egeberg fra Gjerdrum på Romerike. De ble viet etter kongelig bevilgning (fordi hun var såpass ung?). Anne og Kristoffer ble brukere og deleiere på Elnes, Hakadal i Nittedal, fra 1786-1799 da Kristoffer døde. Kristoffer var ifølge Nittedal og Hakadal bygdebok bror av Amund Larsen på Sandum i Gjerdrum. Kristoffer og Anne hadde minst 5 barn; Marte Kristoffersdtr c.1787-, Hans Kristoffersen 1789-, Lars Kristoffersen 1791-, Kari Kristoffersdtr 1794-før 1814, Helene Kristoffersdtr c.1797- og Mari Kristoffersdtr 1799-c.1814. Etter at Kristoffer Larsen døde 1799, ble Anne 1800 gm. 2) Torer Gulbrandsen 1771-1840 (fra Kapelsrud i Hakadal ifølge bygdeboka), og fikk minst 4 barn med ham på Elnes; Berte Toresdtr 1801-, Anne Toresdtr 1804-, Gulbrand Toresen 1808- og Kristoffer Toresen 1810-. 

Nittedal og Hakadal bygdebok har en del informasjon om Hans Gulbrandsen Langlia  Det står at han var gm. Kari Hansdtr [sic!] (altså ikke Engebretsdtr) og var bruker og eier/deleier på Elnes i Hakadal fra 1783-1789! Altså i samme periode hvor mye tyder på at han var på Langlia. Hans Gulbrandsen Langlia kjøpte Elnes for 1400 daler i 1783. 3 år etter solgte han halve gården for 699 daler og 3 år etter det igjen solgte han (resten?) for 299 daler til svigersønnen Kristoffer Larsen (se over). Samme år - altså 1789 - solgte så "de to" Elnes-plassene Bråtan, Elvika og Jordbærbakken for 299 daler (alle plassene ligger mellom Elvann og Nordvann i Nordmarka, ved grensen til Aker). Kjøperen var ingen ringere enn Jens Gulbrandsen fra Holle i Sørkedalen! Altså Hans Gulbrandsen halvbror Jens Gulbrandsen 1746-1796 fra nedre Lyse som fra 1774 var bruker på Vestre Hullet u/Aamodt. Jens Gulbrandsen døde i 1796 og noen år etter (1807) delte for øvrig konas nye ektemann - Jan [Jon] Pedersen - eiendommene og solgte delene til sine stesønner (altså Jens' sønner) Gulbrand Jensen og Ole Jensen for 200 daler hver. 

Et interessant spørsmål er selvfølgelig hvor i all verden Hans Gulbrandsen i 1783 fikk 1400 daler fra? Som en av flere sønner av en leilending på en halv rydningsplass (halve nedre Lyse) og med en mor som trolig var datter av en husmann under samme plass (Løkeberg u/nedre Lyse), så var det vel neppe egen arv som dannet grunnlaget? I hans tid som oppsitter på skogsplassen Langlia var det vel heller ikke mye å hente av inntekter? Kanskje det derfor var kona - Kari Engebretsdatter - som brakte med seg pengene? Hun var søster av Amund Engebretsen Brenna og hadde (ifølge skiftet etter Amund på Brenna 1792) mesteparten av sine søsken i Haugsbygd på Ringerike. Hun var også betydelig eldre enn Hans (ifølge alder ved folketellingen 1801) og ser ikke ut til ha vært gift tidligere (kalles "p" ved vielsen, altså "pige"). At hun het Engebretsdtr og ikke Hansdtr vitner for øvrig folketellingen 1801 om. Da bodde nemlig Kari Embretsdtr 82 år som "inderst, Enke efter 1te ægteskab og Wilkaarskone" hos Torer Gulbrandsen og Anne Hansdtr på Elnes i Hakadal. Det kan vanskelig være andre enn Hans Gulbrandsens enke.

Hans Gulbrandsen hadde for øvrig også en familiær tilknytning til Rejersen-familien, de forrige brukerne på Langlia (Nils Rejersen bruker 1746-48 og hans datter Anne Nilsdtr gm. Kristoffer Syversen, som var brukere 1750-1762). Hans Gulbrandsens stemor Synne [Signe] Jensdtr nedre Lyse, ble nemlig 1756 gm. Ole Nilsen, sønn av Nils Rejersen Langlia. Ole Nilsen overtok deretter som leilending på den ene delen av nedre Lyse. Kanskje bare en tilfeldighet?

1796-1801 var Hans Nilsen 1745- og Malene Arnesdtr 1746-1801 på Langlia. Hans var sønn av Nils Isaksen Hadeland i Sørkedalen og Malene datter av Arne Eriksen Tømte, senere Ringerike i Sørkedalen. De var tidligere (minst 1776-1793) husmannsfolk på Bjelkerud u/Ringerike i Sørkedalen. Eldstesønnen Nils Hansen overtok Bjelkerud en gang på 1790-tallet, trolig omkring 1795/96 da han sannsynligvis ble gift. At Hans Nilsen m/familie var på Langlia fra 1796-1801 vet vi pga. sønnene Hans og Jens som ble konfirmert fra Langlia hhv. 1796 og 1800. Det viktigste "vitnemålet" er imidlertid folketellingen 1801, da familien listes som husmannsfolk på Langlia. Sammen med foreldrene bodde av barna (se omtale under Bjelkerud) nettopp Hans Hansen 19 år og Jens Hansen 17 år. Også sønnedatteren Malene Nilsdtr 4 år var hos besteforeldrene på Langlia (datter av eldstesønnen Nils Hansen). Tjenestepike var Berte Pedersdtr 29 år. Har gjort antagelsen at den Malene Arnesdtr 55 år fra Bogstad-eie, som døde 1801, er identisk med Malene fra Bjelkerud -> Langlia, selv om familien altså er ført opp under Langlia ved folketellingen samme år.

I perioden mellom 1801 og 1821 (!) mangler det foreløpig informasjon om hvem som var på Langlia. Imidlertid er det ikke urimelig å anta at den samme familien var der også i de 20 årene etter 1801. Det var nemlig Jens Hansen 1784-c.1843, en av sønnene til Hans Nilsen (bruker på Langlia i 1801) som nevnes til Langlia i 1821 ifm. en barnedåp. Jens ble i 1815 i Aker gm. Ragnhild Tostensdtr [eller Randi Torste(i)nsdtr] 1792-ett.1865, datter av Tosten Andersen og Ingeborg Amundsdtr på Hen-eie i Ådalen i Norderhov [Ringerike]. Ragnhild ble født på Flaskerud-eie i Norderhov (trolig Flaskerud i Ådalen) men familien flyttet senere (før 1801) til Hen-eie, der de også bodde da hun flyttet til Sørkedalen i 1815. ifm. vielsen 1815 nevnes hun (ev. begge) til Bogstad-eie. Jens og Ragnhild var husmannsfolk på "Langlien Nordmarken" i 1821 og også i 1828 da stedet kalles "Langlien under Bogstad". Det viser jo hvor vanskelig stedsplasseringen kan være! Instinktivt tenker man jo på Bogstad-eie som husmannsplassene i nærheten av selve Bogstad gård (som Himstad, Skuggen, Braaten etc), men her vises det tydelig at geografisk nærhet ikke var avgjørende; Fra Bogstad gård til Langlia er det nemlig omkring 10 km. i luftlinje, i tillegg krysser man kommunegrensen mellom Aker og Norderhov (i dag Oslo og Ringerike). Så kanskje Bogstad ved vielsen 1815 faktisk var Langlia? Flere av Jens' bror Nils Hansen sine barn var for øvrig faddere ved barnedåp hos Jens, noe som styrker antagelsen om at det var samme familie. Siste gang Jens og Ragnhild var på Langlia var trolig sommeren 1830 da datteren Karen Oline ble "fød på Langlie" ifølge Norderhov kirkebok. Kirkeboken forteller videre at familien da var gårdsfolk på Støverentangen i Norderhov. Jens Hansen kjøpte Støverentangen, Soknedal i Norderhov for 600 spd. allerede i 1825 (plassen ligger mellom Veme og Sokna ved elven Sogna eller Sokna). Selger var Anders Tostensen. Det er imidlertid litt merkelig at neste bruker på Langlia - Anders Mikkelsen - var på plassen så tidlig som 1828 (ref. leilendingsoversikten til Bogstad-godset), og altså samme år som Jens og Ragnhild fikk et barn på Langlia. Anders Mikkelsen m/kone var på Slora 1826 men altså på Langlia fra minst 1828 og helt fram til 1868, og dermed også i 1830 da Jens og Ragnhild fikk et barn til på Langlia. Kan det ha vært en form for samarbeid mellom disse familiene? Jens og Ragnhild var på Støverentangen til Jens døde, hvilket trolig skjedde i 1843 da det ble holdt skifte etter ham. Matrikkelen av 1838 viser at Jens Hansen da eide Støverentangen som hadde en skyld på 2 Lispund (1 daler 1 ort og 22 skilling). Det var altså ingen storgård. Skiftet 1843 utla eiendommen til enken med takst 700 spd. I 1851 ble  "oppgivelsesskiftet" ift deres sønn Hans Jensen avsluttet for takst 650 spd. + 350 spd. i livøre og i 1852 ble det opprettet en livørekontrakt til Ragnhild. Sønnen Jens døde imidlertid omkring 1864 og ved folketellingen 1865 bodde derfor livørekonen Ragnhild på plassen sammen med svigerdatteren og 2 barnebarn.  Kjenner til følgende barn av Jens og Ragnhild;

  • Hans Jensen 1821-c.1864, født på Langlia. Overtok Støverentangen i Norderhov etter moren i 1851 og drev plassen til han døde omkring 1864. Hans ble gm. Aase Nilsdtr c.1829- [ukjent opphav] fra Norderhov. De fikk iallfall barna;
    • Jens Hansen c.1858-, født i Norderhov, bodde hos moren og farmoren på Støverentangen ved folketellingen 1865
    • Anders Hansen c.1863-, født i Norderhov, bodde hos moren og farmoren på Støverentangen ved folketellingen 1865
  • Maren Torine Jensdtr 1828-, født på Langlia. Ellers ukjent, hvis hun da ikke er identisk med den Maren Thorine Jensdtr 38 år (født i Norderhov) som ved folketellingen 1865 var gm. vognmann Ola Andreassen i Hønefoss?
  • Karen Oline Jensdtr 1830-, født på Langlia, men bodde på Støverentangen i Norderhov ved dåpen. Ellers ukjent
  • Inger Marie Jensdtr 1832-, født på Støverentangen, Soknedal i Norderhov. Inger Marie ble 1857 gm. Lars Halgrimsen 1824-, sønn av Halgrim Knutsen og født på Aure-eie, Soknedal i Norderhov. Lars bodde på Gunbjørnrud u/Veme, Soknedal i Norderhov ved vielsen. Høsten 1858 fikk de sønnen Hans mens de bodde på Gunbjørnrud u/Veme. De kalles da selveiere. Denne familien er ikke funnet ved landsomfattende søk i 1865-folketellingen. Lars' bror Ole Halgrimsen m/familie var da på Gunbjørnrud [Gundbjørud]. Det er ellers en god mulighet for at Lars og Inger Marie på et tidspunkt utvandret til Amerika (ikke verifisert). Informasjonen om denne familien er nemlig skaffet til veie av Jens Petter Nielsen i Drammen på vegne av en nordmann i USA.

[mer informasjon kommer senere]