Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Grøttum | ||||
Grøttum Grøttum nedre Grøttumsbraaten Grøttum-eie Smedstua
|
Grøttum ligger et stykke opp i
dalsiden på østsiden av Sørkedalselven, litt sør-øst for åmotet
Langlielva - Heggelielva. Grøttum [Grjotheimr] betyr trolig noe sånt som
Steingården og er fra folkevandringstiden eller vikingtiden. Grøttum er
for øvrig ett av Oslos få "heim"-navn og en av de eldre gårdene i
Sørkedalen. Gården er også en av de få
gårdene i Sørkedalen som er nevnt i middelalderen, nærmere bestemt i Biskop Eysteins
"Røde bok" fra 1396 hvor Grøttum
(i Østre Bærum) listet fordi Nonneseter kloster eide 6 øresbol i gården Grøttum. Mer om navnet Grøttum
(hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). Den "moderne" tid begynner imidlertid med at Morten Lauritsen og Ole Bentsen 14.oktober 1645 erverver Grøttum ved makeskifte med kronen. Fra 1658 var Lauritsen eneeier. Morten Lauritsen grunnla Bogstad-godset på midten av 1600-tallet, hvorav den største delen kom til i 1649. Det har aldri vært mange bruk eller plasser under Grøttum. På store deler av 1700-tallet var det kun to bruk. Familien på det ene bruket ble da alltid referert til (nevnt til) Grøttum, mens familien på det andre bruket enten ble nevnt til Grøttum eller noen ganger til nedre Grøttum. Betegnelsen nedre Grøttum opphører før 1800 og avløses litt senere av dagens 2 underbruk Grøttumsbråten og Smedstua. Som for flere gårder i Sørkedalen er bildet en smule uklart når det gjelder hvilke bruk og plasser som hørte til gården til ulike tider. Som alle gårder i Sørkedalen (unntatt Voksen) lå Grøttum øde etter svartedauen. En Iver Grøttum betalte landskyld til Nonneseter i 1635, men gården er derimot ikke listet i skattematrikkelen for 1647, noe som kan tyde på at den da var ubebodd. Ved manntallet 1666 var det bare 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmenn. Ved finnemanntallet 1686 var Grøttum blitt en "finneplass" og det nevnes 2 familier; hvorav den ene brukeren ser ut til å ha vært oppsitter og den andre husmann. To brukere - som listes hver for seg - var det også ved ekstraskatten 1711 (skoskatten), men uten at status (oppsitter/husmann) nevnes. Både ved matrikkelen 1723 og ved 1762-manntallet listes Grøttum med Østre Hullet, hvilket ikke var tilfelle i 1711 da Østre Stubberud (=Østre Hullet) listes separat. Ved matrikkelen 1723 står det "Grøttum og øfre Stuberud". Det var 1723 2 oppsittere, "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 4 gieder". Altså bare 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmannsplasser. Ved manntallet 1762 bli gården kalt "Grøttum med Øster Stubberud". Ved manntellet 1762 var det 2 leilendingsfamilier på Grøttum og 1 leilendingsfamilie på Østre Hullet, men ingen husmannsplasser. Derimot hele 3 inderstfamilier, 1 hos hver av Grøttum-familiene og 1 på Østre Hullet. Ved husmannstellingen 1771 finner vi Grøttum (herunder Stubberud, Øvre) listet med husmannsplassen "Nedre Grøttum". Ved folketellingen 1801 var bildet annerledes. Da var det kun en leilendingsfamilie (altså et hovedbruk), men 2 husmannsfamilier og 2 dagarbeiderfamilier, til sammen 25 personer. Den ene husmannen var for øvrig uten jord. I 1801 er trolig ikke Østre Hullet tatt med under Grøttum, men isteden sannsynligvis listet under Brenna. Inntektsskatten 1810 lister mange oppsittere og husmenn på navngitte bruk i Sørkedalen, men på Grøttum er det kun oppsitteren som nevnes. Trolig var husmennene/dagarbeiderne på Grøttum for dårlig stilt til å måtte betale denne skatten. Østre Hullet er også denne gang listet separat. Ifm. leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 viser det seg at Grøttum hadde 3 hester, 9 stort fe og 11 småfe. Avgiften til eier var også stor, kun nedre Lyse betalte mer, selv om husdyrbeholdningen der var mindre. Husmannsplassene (denne gang kun 2 Grøttumsbraaten-plassser) hadde bare ett storfe hver. I 1875 hadde Grøttum det største antall husdyr i Sørkedalen (bortsett fra Bogstad som hadde langt flere - 23 hester og 78 kuer! - og Voksen som ikke er tatt med i tellingen). Hele 38 dyr var det på Grøttum; 2 hester, 1 okse, 10 kuer, 7 kalver, 17 sauer og 1 gris. Da er ikke de 2 Grøttumsbraaten-plassene og Smedstua medregnet (på disse 3 plassene var det til sammen 6 kuer og 2 sauer). Plassen Østre Hullet eller Østre Stubberud ble - spesielt på 1700-tallet - ofte koblet til Grøttum. Plassen kalles bl.a. Grøttum Hullet, Brenna Hullet eller (som nevnt) Østre Stubberud. Østre Hullet ble utover på 1800-tallet regnet som et eget leilendingsbruk, med egen husmannsplass, og plassene der kalles fra slutten av 1800-tallet for hhv. Elveli og Øverli. Se Østre Hullet for mer informasjon. Ifølge Sollieds "Akersgårder" ble Østre Stubberud (=Østre Hullet), så tidlig som i 1649 skilt ut fra Stubberud og lå etter den tid under Grøttum. Utskillelsen skjedde ifm. Morten Lauritsens store "ervervelse" av kongelig eiendom 13.januar 1649.
|
||||
[hovedmeny Grøttum] Kronologisk brukeroversikt |
Grøttum (1635 - ) Den første bruker vi hører om på Grøttum er i 1635. Da nevner jordeboken for det gamle Nonneseter kloster at "Iver Grøttum" betaler en 1/2 daler i landskyld. Har ikke funnet Grøttum omtalt i skattematrikkelen av 1647, hvilket åpner for muligheten av at Iver i 1635 ikke bodde på Grøttum, men isteden brukte gården fra en annen plass. Uansett er dette så langt alt som er kjent om Iver. Ifm. en barnedåp i Aker 1660 nevnes en Svend Grøttum. Han er ellers ukjent. Noen år senere så listes Grøttum i 1666-manntallet som rydningsplass. "Oppsitter" var da Joen. Jon Grøttum c.1616-1672 var ifølge manntallet 50 år gml. i 1666. De neste opplysningene om Jon er fra Aker kirkebok; Joen Grøttums "quinde" ble ifølge kirkeboken begravet 2.januar 1672 og omkring 2 måneder senere døde Joen Grøttum selv. Han ble gravlagt 18.mars 1672. Ellers ukjent. En Rasmus Mortensen nevnes muligens til Grøttum (uklart) i Aker kirkebok 1676 ifm at en datter begraves 6.aug.1676. Kanskje Rasmus var i slekt med Morten Mortensen som nevnes lenger ned? Han må i tilfelle uansett ha vært på Grøttum samtidig med andre (se lenger ned) Ytterligere informasjon om disse tidligere brukernes liv og familie er ellers ukjent. Avskriftene fra Akers tidlige kirkebøker er for øvrig gjort av Torill Lund Karlsvik. Den første bruker på Grøttum som det finnes litt mer informasjon om er finnen Peder Henriksen c.1606-ett.1686. Peder Henriksen, eller bare Peder, nevnes i Aker kirkebok til Grøttum ved flere anledninger i årene 1672, 1675 og 1678 (ref. bl.a. avskrifter av dåpsinnførsler). Peder Henriksen Grøttum bærer des.1672 en datter til dåpen og i feb.1678 døper Peder Grøttum en datter. Trolig samme mann, spesielt siden det også finnes noen begravelsesinnførsler fra kirkeboken som stemmer bra overens med dette; Peder Grøttum begraver i feb.1672 en av sine barn (en jente). Også i 1675 må Peder Henriksen Grøttum følge et av sine barn til graven, denne gang et dødfødt guttebarn. Disse opplysningene, som altså stammer fra dåp og begravelser, stemmer ganske bra overens med informasjon fra finnemanntallet fra 1686. Som husmann med smedarbeid under Mangen i Aurskog på Romerike (i de store skogene inn mot svenskegrensen) finner vi nemlig den 80-årige Peder Henriksen. Han kom ifølge manntallet fra Sørkedalen for 7 år siden, altså omkring 1679. Han hadde i 16 år bodd på Pilterud i Modum (ved Holsfjorden, den delen av Tyrifjorden som går ned mot Lier) og siden i Sørkedalen hvor han altså hadde bodd før han kom til Mangen. Anser det som en god mulighet at han er identisk med den Peder Henriksen som nevnes til Grøttum i Akers kirkebøker i 1672, 1675 og 1678. NB! Denne Peder Henriksen kan imidlertid ikke være identisk med den Peder Henriksen som 1680 nevnes to ganger i Aker kirkebok til Sandungen i Nordmarka. Peder Henriksen Sandungen ble nemlig drept (!) i 1683 av en Anders Paalsen [Poulsøn]. Det er ifm. at saken omtales i Aker tingbok 01-12-1684, sak nr.107 at dette kommer frem (ref. de søkbare tingbøkene i Dokumentasjonsprosjektet). Peder Henriksen på Mangen-eie i Aurskog [pr.1686] var født i "Friβdahlen" i Sverige (det vil vel trolig si Fryksdalen i Värmland) og var kommet til landet for "..Førgetiuge Aar Siden..", hva nå det skal bety? førr + tjue = 60? eller kanskje 47? Alderen til Peder (80 år i 1686) virker jo i utgangspunktet veldig høy for å få barn i perioden 1672-1680, men det er jo som kjent ikke umulig. Dessuten kan alderen som er oppgitt i manntallet være feil. Finnemanntallet forteller også at Peder i 1686 var gift med en søster av finnen Peder Sifreβøn som var oppsitter på Mangen der Peder var husmann [Sifri / Sigfrid / Sevald var et relativt vanlig finnenavn i norsk-svensk form, ref. bl.a. finnen Ole Olsen Venners kone Kari Sifrisdtr / Sevaldsdtr]. Peder Henriksen hadde i 1686 to gutter og en datter boende hjemme. Om Peder Henriksen på Mangen fra Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686"; "Hafuer tvende Huuβmænder [om Peder Siffreβøn Mangen], dend Eene Peder henrichβøn Er 80 aar gammel, Er fød i Sverig i Friβdahlen, Og for Førgetiuge Aar Siden kommen her Jind J Landet, Og faaet denne Peder Mangens Søster til Echte, Hafuer werit paa Pilterud i Modembs Præstegield i 16 aar, og boet der og siden i Sørchedahlen, til for 7 aar siden hand er kommen hid til Mangen, har 2 drenge og en pige hiemme his sig Nærer sig med hans Smedehandverch, Og har Jngen brug vdj Schougen, Smeder for dennem som boer paa Gaarden for Huuβleien;" Ved finnemanntallet 1686 får vi også de første sikre opplysninger om en familie som mange i Sørkedalen har blant sine aner (har registrert ca.1250 etterkommere pr. februar 2007). Morten Mortensen c.1638-ett.1696, født av finske foreldre i Nya Kopparberg i Sverige (i Bergslagen), og hans norske kone Ellen Mikkelsdtr (før 1647-c.1696) fra "Vogne" på Ringerike (distriktet) og deres 5 barn. De hadde 1686 bodd 8 år på Grøttum. Om Morten og familien fra Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686"; "Morten Grøtten, Kommen fra Nye Kopperberg i Suerig, det første hand hiidkom, var hand lieden Kom hiid med hans forældre, som der fra formedelst Dend bessuehrlige tiid Der veret hafuer, Sig hiidbegifuet som Prestens Attest hannem med Deelt Dateret 8 martij 52 udviiser, hafuer Norsch Koene føed paa Vogne paa Ringerige, der er hand fæst og vied, hafuer 5 børn, Eet tienner, 4 hiemme boer paa Grøttem, Peder Nielssen Eyer, boed der i 8te Aar, det er Een Rødnings Pladz schylder aarlig 1/2 rdr. bruger det till Loetters, Morten Bruger ald Aggeren, Jmod hand suarer Slodz Arbeidt, Men landherren hafuer Endeel af Engen imod hand betahler ald Skatten oc ej Gifuer viidere landschyld hafuer Jngen bøxssell udgifuit, er ey nogen af Naeboeerne till fortrengssell, hafuer ey tagit pladssen i bøxel, gifuer ingen landschyld formedelst det bruges til laatters, Sckatten Suarer Peder Nielsøn bethaler Sin thieder, formedelst lang og bessuerlig wej, bruger indtet Skiøte eller fiescherie, hafuer ej Giort Noegen schade med schoug hugst, Mens huad hand hafuer brugt hafuer hand Rødet till Agger og Eng, at det nu er nøttigt hafuer thiendt for Soldat i half tolfte Aar" Morten Grøttum nevnes også ved tiendemanntallene 1687 og 1688 og i 1693 da han var en av mange leilendinger i Sørkedalen med gjeld til boet etter avdøde Peder Leuch (daværende eier av Bogstad-godset). Samme år listes han også som oppsitter ifm en militærrulle. Ved en rettsak om Heggeliskogen i 1695 var Morten Grøttum en av vitnene. Hans alder blir da oppgitt til 57 år. Ifm. samme sak avgir Morten Grøttum vitneutsagn om at hans far hadde ryddet plassen (dvs. Heggelia på Krokskogen) og tatt den i "bevilgning" av salig Hans Nielsen, forrige fogd på Ringerike. Men på forespørsel innrømte han at han ikke kunne bevise dette overfor retten. Morten sa videre at hans far senere "gaf nogle aar rettighed" til fogden Hans Nielsen (på Ringerike), men siden til salig Morten Lauritzen og Peder Leuch (de sistnevnte var hhv. Morten Leuchs morfar og far, og forgjengere som eiere av Bogstad-godset). Hvis Morten vitnet sant kan det gi en indikasjon på når Mortens far (som også het Morten, ref. et skifte 1696 gjengitt under) var på Heggeli. Ifølge finnemanntallet 1686 kom altså Morten Mortensen Grøttum til Norge i 1652. Det samme (ev. tidligere, men ikke senere) bør da også gjelde hans far Morten. Morten Lauritzen [Ugle] døde 1665 etter å ha etablert Bogstad-godset omkring 1650. Peder [Nilsen] Leuch overtok som eier i 1673 og beholdt kontrollen til sin død 1693. Det skulle bety at Morten Grøttums far - Morten "Heggeli" - ryddet plassen en gang etter 1652 og var der til etter 1673. Et vitne i rettsaken fra 1695 hevdet at for 40 år siden (= c.1655) fantes ikke plassen Heggeli. Egil Collett Aabel nevner i boken "Nordmarksfolk" at Morten "finne" var på Heggeli 1662. En Morten "finne" 30 år var husmann under Ringeriksgården "Wiger" (storgården Vaker?) ved manntallet 1664 (Norderhov sogn). Kanskje samme mann? Kristian Østberg skriver i boken "Finnskogene" at Morten "finne" var på Heggeli 1672 og at neste bruker (fra 1674) var Mattis Raat (usikkert etternavn). Det stemmer med finnemanntallet 1686 hvor Mattis og hans kone Barbro Bentsdtr var på plassen og opplyser at de hadde bodd der i c.11 år (uten bygselseddel men med tillatelse fra eieren). 7.mars 1682 er Morten Heggeli en av mange bønder som ikke møter opp på Ringerike lagting, til tross for stevning om manglende betaling til kongens tidligere fogd for årene 1671-1675 (ref. Ringerike historielags avskrift av tingboken). Kanskje fordi han da allerede var flyttet til Grøttum? Trolig betyr dette at Morten Mortensens far (Morten Grøttum d.e) ryddet Heggeli på Krogskogen i Norderhov på slutten av 1650-tallet og var der til ca.1674. Det ble holdt skifte etter Ellen Mikkelsdtr på Grøttum i 1696. Enkemann var Morten Mortensen og arvingene deres 5 felles barn. Dette er eneste gang Morten Grøttums farsnavn blir "avslørt". Har ellers registrert mange etterkommere etter ekteparet Morten og Ellen, pr. 18-10-2006 ca.1250 personer. Deres barn;
Etter 1696 er informasjonen om Morten Mortensen og hans barn ifm. Grøttum mangelfull, men det er generelt lite informasjon tilgjengelig fra 1696 til 1711 (kirkebøkene for perioden mangler). Morten Mortensen før 1670-etter 1711, sønn av Morten Mortensen Grøttum er trolig identisk med brukeren på Grøttum 1711. Ifm. skoskatten 1711 (ekstraskatten) nevnes det 2 brukere på Grøttum; Morten m/kvinne og 3 barn og Anders m/kvinne og 3 barn (om Anders se under Grøttumsbraaten). Uten at farsnavnet til Morten nevnes er det selvfølgelig vanskelig å anta for mye, men det er vel ikke urimelig at en av sønnene overtok som leilending på Grøttum etter faren, spesielt siden brødrene Mikkel og Engebret overtok driften av nabogårdene Østre Hullet og Tømte... Trolig var han kun på plassen til senest 1714 (død eller flyttet?) da neste bruker første gang nevnes. Vet ikke hvem Morten var gift med og ikke navnene på hans 3 barn pr. 1711. Tidlig i 1719 døde imidlertid en 15-årig jente ved navn Elen [Ellen] Mortensdtr på Brenna i Sørkedalen. Et rimelig scenario er kanskje at dette var Mortens datter som da bodde hos onkelen Engebret Mortensen? Zacharias Andersen c.1683-1745 og Marte Hansdtr c.1684-1764. Det er uklart hvor tidlig de kom til Grøttum, men de var i all fall på plassen i 1714 (men det kan ha vært nedre Grøttum/Grøttumsbraaten). I 1723 var Zacharias oppsitter ifølge matrikkelen. Deres opphav er heller ikke fastslått med sikkerhet, men det finnes en del indikasjoner! For Zacharias er det naturligvis fristende å se [skape] en forbindelse til finnen Zacharias [Zachris] som var på Grøttums[braaten] minst 1668-1686, men det er ikke rett frem å slå fast hvordan denne forbindelsen ev. skulle være. Også muligheten for slektskap mellom Zacharias Andersen og Lars Andersen på nedre Grøttum er interessant. De var brukere på hver sin del av Grøttum fra minst 1732 til 1745. Anser det som en god mulighet at de og en tredje Andersen, Johannes, som nevnes til Grøttum i 1718-1720 ifm egen vielse, og barns dåp og begravelse, faktisk var brødre eller halvbrødre. I tilfelle er det ekteparet Birgitte Zachariasdtr Grøttum og ektemannen Anders Larsen som er aktuelle som foreldre. Birgitte Zachariasdtr var trolig datter av finnen Zachris på Grøttums[braaten]. Anders Larsen ble 1687/88 forlovet/gm. Birgitte Zachariasdtr Grøttum, og fikk høsten 1688 en sønn på Grøttum. Denne Anders Larsen Grøttum er trolig identisk med den Anders Grøttum hvis 11-årige sønn ble begravet i Aker 1714. Anders Grøttum var en av 3 brukere på Grøttum i 1711. For Zacharias Andersens del er det kanskje like sannsynlig at han er identisk med den sønnen Birgitte Zachariasdtr fikk utenfor ekteskap i 1683. Se her for nærmere kommentar om disse slektskapsmulighetene. Når det gjelder Marte Hansdtr var hun ifølge en kommentar i skiftet etter mannen Zacharias på Grøttum i 1748, søskenbarn av Gulbrand Eriksen Tangen og Marte Eriksdtr nedre Lyse. Da kommentaren i skiftet gjelder Gulbrand Eriksen Tangen og Gulbrand Nilsen Lyses [Marte Eriksdtrs ektemann] relasjon til barna som hhv. "deres moders søskende barn" og ”moderens søskende barns mand”, så er det vel klart at slektskapet går via Gulbrand Eriksen og Marte Eriksdtrs foreldre, Erik Arnesen og Kari Torbjørnsdtr Pinslie. Da Erik Arnesens søsken var for unge til å være kandidater som Martes far, og heller ikke het Hans (og den eneste søsteren trolig var gm. Finn Olsen Tangen), så er det sannsynlig at det var Kari Torbjørnsdtr som hadde en bror som var far til Marte Hansdtr. Denne broren - Marte Hansdtrs far - het da trolig Hans Torbjørnsen. Det åpner for muligheten om at Torbjørn Hansen på Røa ødegaarden (ref. hans datters barnedåp der 1739) var en bror av Marte. Zachris Grottum var nemlig en av fadderne ved den dåpen. Siden det er relativt langt fra Grøttum til Røa Ødegaarden kan det tyde på en familiær tilknytning. Zacharias og Marte - dvs. stort sett Zacharias - er nevnt til Grøttum i 1714, 1715, 1718, 1719, 1723, 1727, 1730 og fra 1733 og nesten årlig fram til Zacharias døde 61 år gml. i 1745. I 1727 listes han i rullene til "Aggerske Lif Compagnie" som 52 år gml. og oppsitter på Grøttum. Zacharias druknet i en fløtningsulykke i mai/juni 1745, som også tok livet av 3 andre, deriblant deres 23 år gamle sønn Jens Zachariassen. Det var skifte etter Zacharias Andersen på Grøttum 1748. Zacharias og Marte fikk minst 9 barn og 35 barnebarn (og har omkring 1500 etterkommere pr. 18-10-2006). Kun 2 av barna ser imidlertid ut til å fått særlig etterslekt i Sørkedalen. Det gjelder brukeren fra omkring 1759, Morten Zachariassen (ca.770 etterkommere) og datteren Kari Zachariasdtrs barn med Ole Nilsen Brenna (ca.930 etterkommere). Et pussig poeng er for øvrig at ingen av Zacharias og Martes sønner har navn etter bestefedrene Anders og Hans. Navneoppkalling sto ganske sterkt i Sørkedalen, så kanskje årsaken er at Zacharias og Martes første barn døde i ung alder? Heller ikke Zacharias trolige mor Birgitte [Berte] er oppkalt. Deres tidligste barn som er kjent ble født i 1714 og da var de begge allerede omkring 30 år. Det er altså ikke urimelig å regne med at det i utgangspunktet har vært flere barn. En oversikt over de av deres barn som er kjent;
Ved finnemanntallet 1686 nevnes også en annen finne på Grøttum; Zachris, "som boer paa en braatte ..." (se under), det høres mao. ut som det senere Grøttumsbraaten. Det er fristende å forsøke å "etablere" en forbindelse mellom Zacharias Andersen Grøttum og finnen Zachris som nevnes på Grøttum(braaten) ved finnemanntallet 1686. MEN, det er ikke lett å se (ut fra det vi i dag vet) hvordan sammenhengen i så fall skulle være? Det er som nevnt over også mulig å spekulere i om Zacharias Andersen og Lars Andersen (se nedre Grøttum / Grøttumsbraaten) som var parallelle brukere på hver sin del av Grøttum fra minst 1714 til 1745 - faktisk var brødre eller ev. halvbrødre. Se her for flere opplysninger som kanskje kan kaste lys over saken... Fra muligens allerede i 1714 (eller tidligere) til 1745 var det altså Zacharias Andersen 1683-1745 og Marte Hansdtr c.1684-1764 som var oppsittere (leilendinger) på Grøttum. Det var i størstedelen av denne perioden også en annen brukerfamilie på Grøttum, men de er omtalt under nedre Grøttum. Etter at Zacharias og deres eldste sønn Jens ble drept i en drukningsulykke i Sørkedalselven våren 1745 (sammen med Iver Pedersen Kjelsaas og Peder Halvorsen fra Hakadals Verk), giftet enken Marte Hansdtr seg året etter med ungkaren Tosten Larsen 1719-ett.1776. Tosten var sønn av Lars Arnesen Strøm. Ekteskapet var naturligvis barnløst, da Marte var over 60 år gml. da hun ble gm. Tosten i 1746. Tosten var faktisk yngre enn hennes eldste datter! Aldersforskjellen var altså c.35 år. Tosten Larsen 29 år, født på Strøm, gift med 1 barn, var 1749 oppført som soldat for "Lægden" bestående av gårdene Strøm, Røa og Øraker. Det står i "rullene" at Tosten hadde vært soldat i 7 år og at han hadde 1/16 dels gård. Det henspeiler nok på Grøttum som i samme "rulle" nettopp er ført opp som 1/16 gård (1/16 av en full eller hel gård). Tosten og Marte drev Grøttum til minst 1759. Det året kom Martes sønn Morten Zachariassen tilbake til Grøttum etter i 10-11 år ha bodd på Holmen-eie i Vestre Aker og deretter på Kjelsaas i Sørkedalen. Ved manntallet 1762 var nemlig Tosten og Marte ikke oppsittere/leilendinger eller husmenn på Grøttum, men inderster eller livørefolk (litt uklart). Marte døde sommeren 1764. Enkemannen Tosten giftet seg kort tid etter (forlovelse des.1764, vielse april 1765) med Kirsti Iversdtr 1733-1773. Kirsti var datter av Iver Pedersen Kjelsaas u/Lyse. Tosten og Kirsti fikk 4 barn mens de bodde på Grøttum 1765-1769. De var trolig inderster på Grøttum i denne perioden. Ved husmannstellingen 1771 for Aker er imidlertid Tosten Larsen oppført som husmann på Slaktern u/Øvre Blindern. Vet ikke hvor lenge familien var på Slaktern. Kirsti Iversdtr døde allerede 1773 (bosted ved begravelsen bare oppgitt som Sørkedalen). Ved skiftet etter Kirstis mor Marte Nilsdtr på Ringerike i 1776, blir det oppgitt at enkemannen (og barna?) bodde på Bogstad-eie.(som kan bety nesten hva som helst - men faktisk ikke Slaktern!). Tosten Larsen og Kirsti Iversdtr hadde ifølge kirkebøker og skiftet 1776 følgende barn;
Neste bruker ble altså Morten Zachariassen c.1724-1801, sønn av Zacharias Andersen og Marte Hansdtr. Han var den ene av to leilendinger på Grøttum fra omkring 1759. Fra omkring 1771 trolig eneste leilending (ref. nedre Grøttum). Han ble 1748 (forlovelse 1747) gm. Anne Rasmusdtr c.1714-1761 (ukjent opphav). De hadde til sammen minst 9 barn, hvorav 5 døde som spebarn. Den siste tvillingfødselen førte også til Annes død. Familien bodde 1748-1751 på Holmen-eie i Vestre Aker og fra 1754-1758 på Kjelsaas u/Lyse i Sørkedalen. Morten og Annes barn;
Allerede samme vår som kona døde (1761) ble Morten Zachariassen forlovet og deretter om sommeren gift (for 2.gang) med Ingeborg Tjøstelsdtr c.1719-1762, datter av Tjøstel Knutsen fra Pinslie. Ingeborg døde imidlertid allerede året, 43 år gml. våren 1762. De rakk ikke å få noen barn. I 1763 (forlovelse 1762) ble Morten så gift for 3. gang, nå med Kari Larsdtr. c.1728-c.1809. Kari var trolig datter av Lars Andersen fra nedre Grøttum. Den Kari var 4 år ved skiftet etter moren på Grøttum 1732 og 18 år v/konfirmasjonen fra Grøttum 1746. Det passer bra med aldersangivelsen fra folketellingen 1801 (74 år). Morten og Kari fikk barna;
Jens Mortensen 1767-ett.1845 overtok å som leilending på Grøttum etter faren. Ved folketellingen 1801 var faren faktisk husmann på en av Grøttum-eiene, mens Jens var "Bonde og gaardbeboer", altså leilending. Jens Mortensen ble 1791 gm. Marte Nilsdtr 1767-1845, datter av Nils Pedersen Pinslie. De var på Grøttum helt til Marte døde 1845. Flere av deres barn har mange etterkommere;
Fra 1828 eller eventuelt tidligere var det sønnen Zacharias Jensen 1796-1854 som drev Grøttum. Han var gm. Ellen Jensdtr 1795-, datter av Jens Nilsen fra Sandbraaten (egentlig fra øvre Lyse). De var leilendinger på Grøttum til minst 1843. Ekteparet er nevnt til Grøttum allerede 1820 og også senere i 1820-årene, men det er altså litt usikkert når de overtok som leilendinger.
Grøttum ble overtatt av eldste sønn av de forrige brukerne.
Jens
Zachariassen 1827-ett.1900, sønn av Zacharias Jensen og Ellen Jensdtrs og gm.
Karen Mathea
Jensdtr 1833-ett.1900, datter av Jens Olsen Jordsbraaten
u/Voksen. De var leilendinger på Grøttum fra 1861 til c.1874. Deretter
flytter de fra Sørkedalen. Vi finner de igjen i Kristiania i 1885 og
1900. I 1885 var de i Tøyengata 28 (Tøiengaden) hvor Jens hadde arbeid
som "vedskjærer", mens de ved
folketellingen 1900 bodde i Gunerusgate
15. I 1900 er begge "Uden Erhverv og Indtægt
(fattigunderst.)". Sammen med foreldrene bor i 1900 den 37 år gamle
sønnen Zacharias som er dagarbeider. Det sto med andre ord ikke særlig
bra til. Det er uklart hvorfor de forlot Grøttum, for det virker jo som
de rykket nedover på den sosiale rangstigen? Med denne familien ender
uansett en lang
slektstradisjon på Grøttum. Deres barn;
Grøttum har som nevnt ovenfor hatt en familiær kontinuitet på brukersiden som ikke er alminnelig. Fra Zacharias Andersen og Marte Hansdtr nevnes første gang på Grøttum i 1716 (eller tidligere), til Jens Zachariassen - deres tippoldebarn - forlater gården omkring 1874, hadde altså samme familie bodd der i nesten 160 år. Men også brukeren fra 1874 - Anders Isaksen 1823-1898 hadde en familietilknytning til de gamle familiene på Grøttum. Anders Isaksen var nemlig tipp-tipp-oldebarn av Morten Mortensen, bruker på Grøttum ca.1678 til etter 1696! Anders Isaksen ble 1855 i Aker gm. Ingeborg Torsdtr 1823-1901. Før de kom til Grøttum hadde Anders Isaksen og Ingeborg Torsdtr i nærmere 20 år vært leilendinger på Braaten u/Bogstad. Braaten ble nedlagt da de flyttet og jordene lagt inn under Tangen. Anders var sønn av Isak Andersen, eldste sønn av Anders Pedersen på nordre Aamodt. Anders' far Isak kom til Braaten omkring 1818 og drev plassen fram til midten av 1850-tallet da Anders og Ingeborg overtok. Ingeborg var datter av Tor Gundersen og Katrine Andreasdtr fra Eidsberg i Østfold. Har en del informasjon om hennes aner i Østfoldbygdene Eidsberg, Askim, Skiptvet, Marker og Rødenes hvis noen skulle være interessert. En av hennes tidligst kjente aner var storbonden Asgaut på Skog i Skiptvet. Han eide på begynnelsen av 1600-tallet nærmere 25 gårder eller parter av gårder, vesentlig i Østfold. Deretter gikk det nedover, slik at Ingeborgs far (en av Asgauts etterkommere 7 generasjoner etter) som var gårdmannssønn av fødsel, ble husmann og deretter "lottebruker", som var en slags forpakterstilling. [Det finnes et fotografi av Anders og Ingeborg (sammen med eldstesønnen Emil) fra omkring 1858, samt et par fotografier av Anders og Ingeborg som gamle (trolig fra 1890-tallet). Fotografiene er kopiert/gjengitt med tillatelse fra Ester Grøttum]. Anders og Ingeborg hadde barna ...
2 av Anders og Ingeborgs 4 barn døde altså bare 3-4 år gamle, begge i juni 1869 mens familien fortsatt bodde på Braaten. Emil Herman Andersen overtok Grøttum etter foreldrene mens broren Karl fra 1891 altså var leilending på Aamodt nordre. Begge brødrene tok Grøttum som familienavn. Dette er et interessant poeng i seg selv, da det viser hvor tilfeldig det foregikk da folk rundt forrige århundreskifte for alvor begynte å ta i bruk et fast etternavn (og ikke bare gårdsnavnet som en beskrivelse av bosted). Faren - Anders Isaksens - familie hadde dype røtter i Sørkedalen og deres aner hadde de siste 200-250 år bodd på "de fleste" av plassene i dalen, Grøttum, Braaten, Brenna, Hadeland, Pinslie, Tømte, Østre Hullet, Aamodt, Kjelsaas, Solberg, Tangen, Aarnes og Voksen, i tillegg til andre gårder og plasser i Aker og Bærum. Så vidt meg bekjent er det kun etterkommerne til brødrene Emil og Karl som har Grøttum-navnet fra Sørkedalen (men det finnes Grøttum-gårder andre steder i landet også, bl.a. i Nord-Trøndelag). Emil [Andersen] Grøttum 1857-1931 ble gm. Anne Jensdtr 1856-1946, datter av Jens Larsen fra Aspeskogen som senere kom til søndre Venner, og overtok gården etter foreldrene. De var på Grøttum resten av livet. De hadde barna ...
Deres sønn Isak [Emilsen] Grøttum 1892-1971, som 1924 ble gm. Margit Kristine Martinsdtr [Andersen] 1903-1994, datter av Martin Andersen Sandbraaten, overtok som leilending på Grøttum etter foreldrene. De hadde barna ...
Sønnen Arne Grøttum 1929-1999 gm. Ester Marie Wik 1938- ble neste "bruker". Anførselsestegnene rundt "bruker" er satt fordi gården på det tidspunkt var frikjøpt fra Løvenskiold (dvs. bare husene og noen få mål eiendom), men altså uten jordveien, som ble beholdt av Løvenskiold. Gårdsbruket opphørte altså som egen driftsenhet. Dette var imot Grøttum-familiens ønske
|
||||
[hovedmeny Grøttum] Kronologisk
brukeroversikt
Anders Gulbrandsen
1811, |
Grøttum nedre (1733 - 1771/1782) / Grøttumsbraaten (1668-1714 og 1811- ) Som nevnt over under Grøttum bodde det ved finnemanntallet 1686 en Zacharias [Zachris] på en bråte under Grøttum. Det ligner selvfølgelig mye på Grøttumsbraaten. Her følger opplysningene om Zacharias fra finnemanntallet i hht. Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686"; "Zacharias Grøtten, Kommen fra Suerrig og der føed i Søer Kiøping, begifuen Siig hiid for dend dyre tiid da var i Suerig, hafuer Norsch Koene hafuer 3 børn, hafuer verit her i høyden i 14 Aars tied og i samme 14 Aar boed udj Een braatte paa Grøttum Ejer, som hannem af Landherren Peder Nielssen Er bevilget at optage Stubber, og Giøre same braatte Slett, huor Jimod hand forsaadan hans Arbejde schulle Nyede det frit foruden Nogen AfGift hans Lifs tiid, hafuer Saaviedt forbeedrit det til Agger land at der Nuu Kand Saaes 3 kv. hafre, hafuer intet Gifuen i bøxel, Suahrer indtet till landherren uden Noglee Arbeidz Dage, thj hand er bevilget Pladssen frj for at Røede og forbeedre dend, Denne Suarer thiende som det Kand falde, Søeger Kircken og tinget under tiiden er Gammel og Orcher liidet bruger Jintet Skiøtte eller fische, hafuer ej giort nogen schaede paa SKoufuen Men alt Næhret Sig med Skind at beReede Suahrer Slodz arbeide lige ved Andre huusMænd" Imidlertid benyttes ikke navnet Grøttumsbraaten (eller Braaten u/Grøttum) i kirkebøker, skifter etc. før på 1800-tallet. Det virker derfor "feil" å benytte dette navnet i den mellomliggende perioden. Opplysningene fra finnemanntallet kan suppleres med informasjon fra de eldste kirkebøkene for Aker (som i parentes bemerket er meget vanskelige å lese). Zachris [Zacharias] Grøttum er nevnt i Aker kirkebok ved følgende anledninger...
Dessverre opplyser ikke Aker kirkebok på denne tiden om barnas navn og heller ikke hvem som var barnas mor. Et interessant poeng med det ovenstående er ellers at finnemanntallets opplysning om at han hadde i "høyden" vært på Grøttum en 14 års tid altså ikke var korrekt. Zacharias hadde altså vært der minst 18 år. Men siden han ikke nevnes til Grøttum ved manntallet 1666 så var det vel i 1667/68 han kom til plassen. Merk også at han hele tiden nevnes til Grøttum og ikke Grøttumsbraaten el.l. Hans første kone som døde i 1675 er så langt ikke kjent, og det mangler også bakgrunnsinformasjon om hans 2.kone, den "norske" Ingeborg Larsdtr [Lauritsdtr]. Kun en av barna (fra første ekteskap) - datteren Birgitte [Berte] - er kjent med navn. Birgitte Zachrisdtr ble i 1683 mor til en sønn født utenfor ekteskap (døpt juni 1683). Bosted ikke oppgitt. Det er derfor ikke sikkert at denne Birgitte var fra Grøttum. Men, det finnes andre opplysninger; I 1685 begår en Birgitte Zachariasdtr fra Sørkedalen leiermål med Halvor Larsen Voksen og 2 år senere ble Birgitte Zachrisdtr Grøttum (3.juledag 1687) forlovet med Anders Larsen Holle(?) og viet 2.2.1688. Enten var det 2 stykk Birgitte Zachariasdtr i Aker eller så var det samme person og dermed trolig en datter av Zacharias Grøttum. En annen av Zacharias' barn var etter alt og dømme den Hans Zachariassen Grøttum som er nevnt som innrullert i Akerske Lif Companie 1688 og 1693. Han var 1693 soldat for legd 3 bestående av fullgårdene Huseby og Bestum. Har ikke funnet andre spor etter Hans. Zacharias Grøttum nevnes i tiendemanntallet for Aker 1687 og 1688 og også 1700.
I hele den perioden som betegnelsen "nedre Grøttum" ble benyttet var det samme familie som bodde på plassen. Det er uklart om "nedre" var et eget bruk med egne gårdsbygninger, eller om nedre Grøttum og Grøttum delte bygninger. Opplysninger fra dagens Grøttum-beboere med ref. til eldre, nå avdøde slektninger, forteller bl.a. om rester av husfundamenter nedenfor selve Grøttum. Det kan jo antyde egne bygninger. Om 1700-talls betegnelsen "nedre Grøttum" i virkeligheten er den samme plassen som det senere Index er også et spørsmål. Har kun registrert 3 anledninger (1733, 1735 og 1771) hvor navnet nedre Grøttum er brukt, ved alle anledninger knyttet til Lars Andersen eller sønnen Anders Larsen (se under). Betegnelsen "under" Grøttum er i tillegg benyttet om sønnen Anders Larsen i 1751. Anders Larsen før 1664-ett.1714, var gift med Birgitte Zachariasdtr før 1663- fra Grøttum, etter all sannsynlighet datter av forrige bruker - finnen Zacharias [Zachris] Grøttum. De ble forlovet/gift i Aker kirke 1687/88 "forlovet 27.12.1687, viet 02.02.1688 And. Lars. Holle? [uklart] Birgitte Zachrisdat. Grøtum". Før ekteskapet med Anders Larsen hadde Birgitte i 1683 fått et barn (gutt) utenfor ekteskap i hht. Aker kirkebok, men hverken barnefaren eller barnets navn er oppgitt (kan være en annen Birgitte). Hun hadde også fått en bot får leiermål (samleie uten å være gift) med Halvor Larsen Voksen i 1685. Anders Larsen er ellers funnet nevnt til Grøttum kun ved to anledninger; i 1688 som Anders Grøttum, og i 1714 som Anders Larsen Grøttum. Han ble i 1688 far til en sønn (hvis navn ikke oppgis) i hht. Aker kirkebok. I 1688 er han også listet i Akershusiske Infanteriregiment som Anders Larsen Grøttum. Også den trolige svigerbroren Hans Zachariassen Grøttum listes. I 1714 begraver så Anders Larsen Grøttum sin 11-årige sønn. Barnets navn er heller ikke oppgitt ved begravelsen. At Anders Larsen var på Grøttum stemmer også bra med opplysninger fra skoskatten 1711 (ekstraskatten) hvor Anders m/kvinne og 3 barn var en av 2 familier på Grøttum. Som den oppmerksomme leser vil se er han heller aldri nevnt til nedre Grøttum eller for den sakens skyld Grøttumsbraaten. Se kommentar her for hvordan dette muligens kan henge sammen, men kortversjonen er at Anders som trolig svigersønn til Zacharias Grøttum (ref. finnemanntallet 1686) og trolig far til Lars- og Johannes Andersen (men ikke nødvendigvis Zacharias Andersen?) som alle var på Grøttum fra 1710-tallet og utover. Følgende mulige rekke med barn må dermed tas med en stor klype salt ...;
Lars Andersen 1688-1771 var altså bruker på nedre Grøttum da vi først hører om "neder" Grøttum i 1733. Lars Grøttum nevnes imidlertid allerede 1714 som fadder i barnedåp hos Zacharias Grøttum. Lars Andersen fikk dessuten datteren Berte på Grøttum 1720, og var også en av vitnene i rettsaken mot Markus Larsen Holtet i 1722. Det er for øvrig sannsynlig at Lars Andersen var sønn av Anders Larsen Grøttum (se over) og bror eller halvbror av den samtidige brukeren på Grøttum - Zacharias Andersen. Se kommentar om temaet under Grøttumsbraaten. Har ellers registrert mange etterkommere etter Lars Andersen (og hans 2 koner), pr. 18-10-2006 ca. 1065 personer. I 1732 ble det holdt skifte på Grøttum etter Lars Andersens 1.kone Barbro [Barbara] Jonsdtr (før 1696-c.1732, ukjent opphav). Lars og Barbro hadde følgende barn som var i live ved skiftet 1732;
Lars må ha giftet seg på nytt ganske fort, for det er ifm. hans sønn Peders dåp at han nevnes allerede i 1733. Hans 2.kone het Anne Pedersdtr[?] c.1693-1766 (ukjent opphav, i tillegg kommer at farsnavnet faktisk er litt uklart i de kildene jeg har undersøkt). Som beskrevet ovenfor var Lars Andersen leilending på Grøttum i 1762 og ikke husmann. Dette går igjen hele veien og også for Lars' barn. De nevnes altså aldri til Grøttum-eie. Det betyr sannsynligvis at "nedre" Grøttum var et av 2 bruk på Grøttum. Lars Andersen og Anne Pedersdtr(?) hadde barna;
Anders Larsen 1735- er trolig identisk med den Anders Grøttum som omtales i Yngvar Hauges bok "Bogstad 1649-1771" fra 1955. Der fortelles det i kapittelet om "Morten Leuch og Sørkedalen" at Morten Leuch (som eide/drev Bogstad 1756-1768), likte å dra på fisketur med Anders Grøttum eller Nils Lyse. Videre at da den nye stuen på Grøttum sto ferdig i 1762 (Leuch satte opp mange nye bygninger på gårdene sine i Sørkedalen) var Bogstad-folkene med på gildet. Anders Grøttum nevnes også ifm. at han brakk benet under tømmerkjøring, benet ble spjelket men grodde skjevt slik at det måtte brytes opp. Det ble gjort av doktor Rist på Bogstad. Anders skal ha holdt ut dette uten å kny, og det ga ham visstnok en høy stjerne hos Morten Leuch. Anders ble forlovet/gm. Inger Eriksdtr (før 1735-) i Aker 1755/56. Ingers opphav er så langt ukjent, men hun bodde på Aamodt ved forlovelsen 1755. Familien til Anders og Inger bodde altså på nedre Grøttum i mange år. Anders Larsen nevnes som husmann på Nedre Grøttum (u/Grøttum) ved husmannstellingen 1771. Siste gang vi hører om Anders Larsen (m/familie) er imidlertid i 1782. De har trolig flyttet, men uten at det har lykkes å finne spor av dem (foreløpig!) Anders Larsen 1735- og Inger Eriksdtr hadde barna ...
Som nevnt over er Nedre Grøttum listes som husmannsplass under Grøttum ved husmannstellingen 1771. Merk også at det ifølge 1723-matrikkelen på det tidspunkt bare var 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmannsplasser. Etter 1771/72 ser det ut til bare å ha vært ett hovedbruk på Grøttum, før det rundt 1800 på nytt blir flere plasser. Første gang navnet Grøttumsbraaten dukker opp (bortsett fra i avledet form 1686) er i 1811, deretter i 1820, 1822 osv. I 1811 er det Anne Zachariasdtr 1781- (datter av Zacharias Mortensen fra Grøttum som senere ble bruker på Tømte) og hennes ektemann Anders Gulbrandsen c.1780- (ukjent opphav), som nevnes til Grøttumsbraaten ifm. sønnen Mortens dåp. De bodde imidlertid mange forskjellige steder før de omkring 1815 kom til Svartorsæter. Der ble de i hvert fall til 1836 og de og deres barn er nærmere omtalt der. Den første familien som over lengre tid (minst 1820-1825) bodde på Grøttumsbraaten var Hans Jensen c.1786-1872 og Gunnhild Madsdtr c.1785-før 1861 (han, og kanskje også henne, var fra Ringerike i Buskerud). De flyttet etter noen år på Grøttumsbraaten til Haga u/Aamodt, hvor de var fra minst 1828 til 1843 (og Hans som enkemann helt til 1872). Dette ekteparet og deres barn vil bli nærmere omtalt under Haga. Ekteparet var kanskje på Grøttumsbraaten tidligere enn 1825, de nevnes nemlig til Grøttum-eie allerede i 1815. Plassen Grøttumsbraaten var som jordbruk betraktet av de mer beskjedne i Sørkedalen. Ifølge leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 hadde de to husmennene på Grøttumsbraaten bare 1 ku hver! Det var deres eneste husdyr... I 1875 var det også to brukerfamilier på Grøttumsbraaten, men nå var husdyrbeholdningen fordoblet; de hadde altså 2 kuer hver. Heller ikke det kunne vel gi et godt livbergingsgrunnlag, selv om oversikten fra 1875 også viser at de dyrket litt bygg, havre og poteter. Brukerne på Grøttumsbraaten har derfor etter alt og dømme hatt andre inntektskilder (primært skogsarbeid). Dette i motsetning til f.eks. leilendingsgården Grøttum som hadde langt flere husdyr (hele 38 hester, kuer, kalver og sauer i 1875) og også betydelig større avlinger; 5 ganger så mye poteter, 14 ganger så mye havre og 6 ganger så mye bygg. Bygdesamfunnet Sørkedalen var nok ikke så "likeverdig" som statusen som leilendinger/husmenn under stort sett samme "landherre" (Bogstad-godset) ellers kunne antyde. De to brukene opprettholdes gjennom mesteparten av 1800-tallet (to bruk ved manntallet 1891, mens det i 1900 kun er ett). Fra 1828 eller ev. tidligere var det altså to brukerfamilier på husmannsplassen Grøttumsbraaten. De delte etter alt å dømme bygningene. [Bruk 1] Kristen Gulbrandsen 1799- og Mari Pedersdtr c.1802- var fra 1828 det ene brukerparet på Grøttumsbraaten. De ble gift i Aker 1827 og var på Grøttumsbraaten til minst 1843. Kristen var trolig (men det er ikke verifisert) sønn av Gulbrand Kristensen på øvre Gran. Antok tidligere at Kristen var sønn av Gulbrand Kristensen på nordre Aamodt, men mener altså nå at det er mer sannsynlig at han var fra Gran (se Gran for mer informasjon ang. dette spørsmålet. Mari Pedersdtrs opphav er så langt ukjent, bortsett fra at hennes fødested blir oppgitt som Hadeland (landskapet) i 1865-folketellingen. I 1865 bodde for øvrig Kristen og Mari sammen med sønnen Peder på husmannsplassen Lybæk u/Holmen i Huseby skolekrets i vestre Aker. De hadde da 1 ku og 1 sau, en liten byggåker og en havreåker, samt et potetland. Kjenner til følgende barn av Kristen Gulbrandsen og Mari Pedersdtr;
Hans Jensen 1820-1880, sønn av Jens Zachariassen fra Tømte og gm. Kristen Gulbrandsens datter Gunnhild Marie Kristensdtr 1829-ett.1900 overtok plassen etter hennes foreldre. Hans skadet seg alvorlig i en ulykke noen år før han døde. Episoden er beskrevet i Holtvedts "Sørkedalshistorier" og skjedde ifm. at ble overrasket av en binne med unger da han plukket bær på Portåsen nord for Fyllingen. Binna fulgte etter ham og for å komme unna heiv han seg utfor en bratt skråning, men skadet seg altså i fallet. Han ble sengeliggende lenge og kom seg aldri helt skriver Holtvedt. Holtvedt har også flere historier om Hans og kona Gunnhild, bl.a. forteller han at Gunnhild var meget sterk; hun kunne bære en 100 kilos rugmelssekk mellom armene. Hans og Gunnhild hadde barna ...
Deres sønn Peder Hansen 1862-1950 overtok Hans' og Gunnhilds del av Grøttumsbraaten da Hans døde 1880, og fra 1900 drev Peder Hansen begge brukene på Grøttumsbraaten. Peder ble 1892 gm. Julie Iversdtr 1872-1934 (ukjent opphav, men født i Aker). Deres mest kjente barn var verdensmester og olympisk mester på ski - Johan Pedersen - bedre kjent som Johan Grøttumsbråten. Også Peder selv var en dyktig skiløper - han vant Husebyrennet i 1889 og 1890 (kongepokal) og var utvilsomt en av landets beste skiløpere på den tiden. Peder Grøttumsbraaten var ellers kjent som Per Bråtan - ubestridt sjef og fløterbas ifm. den årlige fløtningen av Nordmarksgodsets tømmer ned Sørkedalsvassdraget. Peder og Julie hadde barna ...
Fra 1900, eller rettere sagt en gang mellom 1891 og 1900, ble det nok en gang bare et bruk på Grøttumsbraaten. Peder Hansen og Julie Iversdtr var brukere. [Bruk 2] Jon Olsen 1784- og Anne Trondsdtr c.1779- nevnes som brukere på det ene Grøttumsbraaten allerede 1828. De var på Grøttumsbraaten i årene 1828-1843. Imidlertid var de på Grøttum-eie også før 1828, så det er mulig de var på Grøttumsbraaten tidligere enn 1828. Jon Olsen var sønn av Ole Olsen Slora og Tollina Nilsdtr, som bodde på en rekke forskjellige plasser i Sørkedalen; Dølebraaten, Slora, Aamodt-eie og Ringerike-eie. Anne Trondsdtrs opphav er ukjent, men hun var ikke i Sørkedalen 1801. Jon og Anne hadde muligens flere barn enn de som er listet under, men i tilfelle hadde de flyttet før manntallene på 1830-tallet;
I tillegg hadde Jon Olsen og Anne Trondsdtr fostersønnen Fredrik Olsen c.1816-. Han bodde hos fosterforeldrene på Grøttumsbraaten 1830-1843. I perioden 1834 til 1843 bodde også Siri Hansdtr 1792- som inderst hos Jon Olsens familie på Grøttumsbraaten. Sammen med Siri bodde datteren Berte Marie Hansdtr 1831-. Siris sønn Hans Andersen 1823- var 1834-36 legdebarn hos Ole Kristoffersen på Lyse nordre, og 1843 dreng på Vestre Hullet. I 1832 bodde Siri som inderst med begge barna på Skrubsdal. Både datteren og sønnen var født utenfor ekteskap, datteren på Slora i 1831. Barnefaren het Hans Torgersen. Siri Hansdtrs foreldre var Hans Arnesen (ev. Andersen, ukjent opphav) og Berte Olsdtr datter av Ole Nilsen Slora. Det forklarer nok også hvorfor hun havnet hos Jon Olsen på Grøttumsbraaten, de var nemlig søskenbarn gjennom hennes mor og hans far. Ole Jonsen 1820- og Karen Rolfsdtr 1821- overtok denne delen av Grøttumsbraaten etter hans foreldre. De var på plassen fra de ble gift i 1843 til minst 1875, men det er litt uklart når de overtok som brukere. Etter 1875 er de ikke funnet nevnt til Sørkedalen (gjelder også barna), de har mao. etter all sannsynlighet flyttet. Ole var altså sønn av Jon Olsen Grøttumsbraaten, men Karen var datter av Rolf Kristensen fra Østre Hullet. Ole og Karen hadde muligens flere barn enn de som er nevnt under (pga. aldersspredningen), men da må de enten ha flyttet tidlig hjemmefra eller dødd i ung alder ...
Fra 1879 til minst 1891 var så Ingebret Daniel Jensen 1853-, sønn av Jens Amundsen fra Vestre Hullet husmann på den ene Grøttumsbraaten-bruket. Han ble 1877 gm. Maren Lovise Amundsdtr 1855-, datter av Amund Nilsen Bergendal. En gang mellom 1891 og 1900 flyttet de, og ved folketellingen 1900 finner vi denne familien igjen i Kristiania - Ole Vigs gt.13 på Fagerborg/Majorstua - hvor Ingebret arbeidet som "snekkerarbeider". De hadde minst 5 barn, men det kan naturligvis ha vært flere ...
Ved folketellingen 1900 nevnes det kun 1 husmann på Grøttumsbraaten. Det var Peder Hansen (se bruk 1 over). Dette "bruket" ser altså ut til å være nedlagt en gang mellom 1891 og 1900.
|
||||
[hovedmeny Grøttum]
|
Grøttum-eie (1781- ) Grøttum-eie er naturligvis ikke navnet på en gård, men en fellesbetegnelse på plasser under Grøttum. Betegnelsen er bare brukt en 5-6 ganger i kirkebøkene i perioden 1781 til 1809 men også senere ved enkelte anledninger, f.eks. i 1829, 1830 og 1834 (i 1830 trolig om Grøttumsbraaten og 1834 om Smedstua). Har 1781 - 1809 ikke klart å finne ut hvilke(n) plass(er) det dreide seg om.
|
||||
[hovedmeny Grøttum] Kronologisk
brukeroversikt |
Smedstua (1875 - ) / Grøttum øvre (1861 - 1865) Smedstua nevnes første gang ved manntallet 1875. Plassen er imidlertid lett å skille ut også tidligere og ble ved manntallene 1861 og 1865 kalt Grøttum øvre. Anser det som sannsynlig at plassen ble etablert allerede på 1830-tallet, selv om navnet Smedstua eventuelt kom til senere. Plassen har temmelig sikkert sin opprinnelse og navn etter Morten Jensen, sønn av Jens Mortensen Grøttum. Morten Jensen var - ja nettopp - smed og bodde på Grøttum med kone og barn fra minst 1829 til 1843. Smed oppgis som yrke ved manntallene 1832, 1836 og 1843. Morten Jensen c.1803-ett-1875 ble 1828 gm. Eli Knutsdtr c.1796-ett.1875, datter av sagmester Knut Knutsen på Grini-saga i Østre Bærum. Familien nevnes i årene 1828 til 1843 til Grøttum eller Grøttum-eie. I årene 1846-1850 var de imidlertid på Tømte (3 av barna nevnes dit i skoleprotokollen for Sørkedalen skole i disse årene). Det er imidlertid uklart om de var leilendinger eller inderster. Morten Jensen var leilending på nedre Nordby i Østre Bærum ved folketellingen 1865 og da er det vel kanskje sannsynlig at de faktisk var leilendinger på Tømte i perioden 1846-1850. Nedre Nordby var nemlig en ganske stor gård med 4 hester, 12 kuer, 10 sauer og 1 svin i 1865. I tillegg ble det dyrket bygg, rug, erter og poteter. En overgang fra en ev. indersttilværelse på Tømte til leilending på en såpass stor gård var vel kanskje uvanlig (selv om det ligger noen år imellom). Det er uklart hvor mye penger det var mulig å legge opp som smed i et utkantstrøk som Sørkedalen. Familien nevnes til Nordby allerede 1860 og var også 1875 leilendinger på Nordby. Morten Jensen og Eli Knutsdtr hadde barna ...
I 1861 har det kommet en annen familie til Smedstua, Johannes Jensen og Ingeborg Andersdtr. Johannes var sønn av Jens Zachariassen Tømte og altså bror av den samtidige brukeren på Grøttumsbraaten - Hans Jensen. Ingeborg Andersdtr var datter av Anders Mikkelsen Langlia. Sønnen Peder (Per) Johannesen overtok Smedstua en gang i 1890-årene. [mer informasjon kommer senere]
|