Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Grøttum  
  Grøttum
Grøttum nedre
Grøttumsbraaten
Grøttum-eie

Smedstua

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

Grøttum ligger et stykke opp i dalsiden på østsiden av Sørkedalselven, litt sør-øst for åmotet Langlielva - Heggelielva. Grøttum [Grjotheimr] betyr trolig noe sånt som Steingården og er fra folkevandringstiden eller vikingtiden. Grøttum er for øvrig ett av Oslos få "heim"-navn og en av de eldre gårdene i Sørkedalen. Gården er også en av de få gårdene i Sørkedalen som er nevnt i middelalderen, nærmere bestemt i Biskop Eysteins "Røde bok" fra 1396 hvor Grøttum (i Østre Bærum) listet fordi Nonneseter kloster eide 6 øresbol i gården Grøttum. Mer om navnet Grøttum (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne").

Den "moderne" tid begynner imidlertid med at Morten Lauritsen og Ole Bentsen 14.oktober 1645 erverver Grøttum ved makeskifte med kronen. Fra 1658 var Lauritsen eneeier. Morten Lauritsen grunnla Bogstad-godset på midten av 1600-tallet, hvorav den største delen kom til i 1649.

Det har aldri vært mange bruk eller plasser under Grøttum. På store deler av 1700-tallet var det kun to bruk. Familien på det ene bruket ble da alltid referert til (nevnt til) Grøttum, mens familien på det andre bruket enten ble nevnt til Grøttum eller noen ganger til nedre Grøttum. Betegnelsen nedre Grøttum opphører før 1800 og avløses litt senere av dagens 2 underbruk Grøttumsbråten og Smedstua. Som for flere gårder i Sørkedalen er bildet en smule uklart når det gjelder hvilke bruk og plasser som hørte til gården til ulike tider. 

Som alle gårder i Sørkedalen (unntatt Voksen) lå Grøttum øde etter svartedauen. En Iver Grøttum betalte landskyld til Nonneseter i 1635, men gården er derimot ikke listet i skattematrikkelen for 1647, noe som kan tyde på at den da var ubebodd. Ved manntallet 1666 var det bare 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmenn. Ved finnemanntallet 1686 var Grøttum blitt en "finneplass" og det nevnes 2 familier; hvorav den ene brukeren ser ut til å ha vært oppsitter og den andre husmann. To brukere - som listes hver for seg - var det også ved ekstraskatten 1711 (skoskatten), men uten at status (oppsitter/husmann) nevnes. Både ved matrikkelen 1723 og ved 1762-manntallet listes Grøttum med Østre Hullet, hvilket ikke var tilfelle i 1711 da Østre Stubberud (=Østre Hullet) listes separat. Ved matrikkelen 1723 står det "Grøttum og øfre Stuberud". Det var 1723 2 oppsittere, "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 4 gieder". Altså bare 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmannsplasser. Ved manntallet 1762 bli gården kalt "Grøttum med Øster Stubberud".

Ved manntellet 1762 var det 2 leilendingsfamilier på Grøttum og 1 leilendingsfamilie på Østre Hullet, men ingen husmannsplasser. Derimot hele 3 inderstfamilier, 1 hos hver av Grøttum-familiene og 1 på Østre Hullet. 

Ved husmannstellingen 1771 finner vi Grøttum (herunder Stubberud, Øvre) listet med husmannsplassen "Nedre Grøttum".

Ved folketellingen 1801 var bildet annerledes. Da var det kun en leilendingsfamilie (altså et hovedbruk), men 2 husmannsfamilier og 2 dagarbeiderfamilier, til sammen 25 personer. Den ene husmannen var for øvrig uten jord. I 1801 er trolig ikke Østre Hullet tatt med under Grøttum, men isteden sannsynligvis listet under Brenna.

Inntektsskatten 1810 lister mange oppsittere og husmenn på navngitte bruk i Sørkedalen, men på Grøttum er det kun oppsitteren som nevnes. Trolig var husmennene/dagarbeiderne på Grøttum for dårlig stilt til å måtte betale denne skatten. Østre Hullet er også denne gang listet separat.

Ifm. leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 viser det seg at Grøttum hadde 3 hester, 9 stort fe og 11 småfe. Avgiften til eier var også stor, kun nedre Lyse betalte mer, selv om husdyrbeholdningen der var mindre. Husmannsplassene (denne gang kun 2 Grøttumsbraaten-plassser) hadde bare ett storfe hver.

I 1875 hadde Grøttum det største antall husdyr i Sørkedalen (bortsett fra Bogstad som hadde langt flere - 23 hester og 78 kuer! - og Voksen som ikke er tatt med i tellingen). Hele 38 dyr var det på Grøttum; 2 hester, 1 okse, 10 kuer, 7 kalver, 17 sauer og 1 gris. Da er ikke de 2 Grøttumsbraaten-plassene og Smedstua medregnet (på disse 3 plassene var det til sammen 6 kuer og 2 sauer).

Plassen Østre Hullet eller Østre Stubberud ble - spesielt på 1700-tallet - ofte koblet til Grøttum. Plassen kalles bl.a. Grøttum Hullet, Brenna Hullet eller (som nevnt) Østre Stubberud. Østre Hullet ble utover på 1800-tallet regnet som et eget leilendingsbruk, med egen husmannsplass, og plassene der kalles fra slutten av 1800-tallet for hhv. Elveli og Øverli. Se Østre Hullet for mer informasjon. Ifølge Sollieds "Akersgårder" ble Østre Stubberud (=Østre Hullet), så tidlig som i 1649 skilt ut fra Stubberud og lå etter den tid under Grøttum. Utskillelsen skjedde ifm. Morten Lauritsens store "ervervelse" av kongelig eiendom 13.januar 1649

 

 
 

[hovedmeny Grøttum]


Kronologisk brukeroversikt 
Iver 1635,
Svend 1660,
Jon 1666-1672,
Peder Henriksen 1672-1678,
Morten Mortensen d.e. 1678-1696,
Morten Mortensen d.y. 1711,
Zacharias Andersen 1714-1745,
Tosten Larsen 1746-1769,
Morten Zachariassen 1759-1801,
Jens Mortensen 1791-1810,
Zacharias Jensen 1820-1843,
Jens Zachariassen 1861-1872,
Anders Isaksen 1874-1898
[bilde 1], [bilde 2]
Emil Andersen [Grøttum] 1880-1931,
Isak Emilsen [Grøttum] 1931-1971,
Arne Grøttum

 

Grøttum (1635 - )


Den første bruker vi hører om på Grøttum er i 1635. Da nevner jordeboken for det gamle Nonneseter kloster at "Iver Grøttum" betaler en 1/2 daler i landskyld. Har ikke funnet Grøttum omtalt i skattematrikkelen av 1647, hvilket åpner for muligheten av at Iver i 1635 ikke bodde på Grøttum, men isteden brukte gården fra en annen plass. Uansett er dette så langt alt som er kjent om Iver.

Ifm. en barnedåp i Aker 1660 nevnes en Svend Grøttum. Han er ellers ukjent.

Noen år senere så listes Grøttum i 1666-manntallet som rydningsplass. "Oppsitter" var da Joen. Jon Grøttum c.1616-1672 var ifølge manntallet 50 år gml. i 1666. De neste opplysningene om Jon er fra Aker kirkebok; Joen Grøttums "quinde" ble ifølge kirkeboken begravet 2.januar 1672 og omkring 2 måneder senere døde Joen Grøttum selv. Han ble gravlagt 18.mars 1672. Ellers ukjent.

En Rasmus Mortensen nevnes muligens til Grøttum (uklart) i Aker kirkebok 1676 ifm at en datter begraves 6.aug.1676. Kanskje Rasmus var i slekt med Morten Mortensen som nevnes lenger ned? Han må i tilfelle uansett ha vært på Grøttum samtidig med andre (se lenger ned)

Ytterligere informasjon om disse tidligere brukernes liv og familie er ellers ukjent. Avskriftene fra Akers tidlige kirkebøker er for øvrig gjort av Torill Lund Karlsvik.

Den første bruker på Grøttum som det finnes litt mer informasjon om er finnen Peder Henriksen c.1606-ett.1686. Peder Henriksen, eller bare Peder, nevnes i Aker kirkebok til Grøttum ved flere anledninger i årene 1672, 1675 og 1678 (ref. bl.a. avskrifter av dåpsinnførsler). Peder Henriksen Grøttum bærer des.1672 en datter til dåpen og i feb.1678 døper Peder Grøttum en datter. Trolig samme mann, spesielt siden det også finnes noen begravelsesinnførsler fra kirkeboken som stemmer bra overens med dette; Peder Grøttum begraver i feb.1672 en av sine barn (en jente). Også i 1675 må Peder Henriksen Grøttum følge et av sine barn til graven, denne gang et dødfødt guttebarn. Disse opplysningene, som altså stammer fra dåp og begravelser, stemmer ganske bra overens med informasjon fra finnemanntallet fra 1686. Som husmann med smedarbeid under Mangen i Aurskog på Romerike (i de store skogene inn mot svenskegrensen) finner vi nemlig den 80-årige Peder Henriksen. Han kom ifølge manntallet fra Sørkedalen for 7 år siden, altså omkring 1679. Han hadde i 16 år bodd på Pilterud i Modum (ved Holsfjorden, den delen av Tyrifjorden som går ned mot Lier) og siden i Sørkedalen hvor han altså hadde bodd før han kom til Mangen. Anser det som en god mulighet at han er identisk med den Peder Henriksen som nevnes til Grøttum i Akers kirkebøker i 1672, 1675 og 1678.

NB! Denne Peder Henriksen kan imidlertid ikke være identisk med den Peder Henriksen som 1680 nevnes to ganger i Aker kirkebok til Sandungen i Nordmarka. Peder Henriksen Sandungen ble nemlig drept (!) i 1683 av en Anders Paalsen [Poulsøn]. Det er ifm. at saken omtales i Aker tingbok 01-12-1684, sak nr.107 at dette kommer frem (ref. de søkbare tingbøkene i Dokumentasjonsprosjektet).

Peder Henriksen på Mangen-eie i Aurskog [pr.1686] var født i "Friβdahlen" i Sverige (det vil vel trolig si Fryksdalen i Värmland) og var kommet til landet for "..Førgetiuge Aar Siden..", hva nå det skal bety? førr + tjue = 60? eller kanskje 47? Alderen til Peder (80 år i 1686) virker jo i utgangspunktet veldig høy for å få barn i perioden 1672-1680, men det er jo som kjent ikke umulig. Dessuten kan alderen som er oppgitt i manntallet være feil. Finnemanntallet forteller også at Peder i 1686 var gift med en søster av finnen Peder Sifreβøn  som var oppsitter på Mangen der Peder var husmann [Sifri / Sigfrid / Sevald var et relativt vanlig finnenavn i norsk-svensk form, ref. bl.a. finnen Ole Olsen Venners kone Kari Sifrisdtr / Sevaldsdtr]. Peder Henriksen hadde i 1686 to gutter og en datter boende hjemme. Om Peder Henriksen på Mangen fra Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686";

"Hafuer tvende Huuβmænder [om Peder Siffreβøn Mangen], dend Eene Peder henrichβøn Er 80 aar gammel, Er fød i Sverig i Friβdahlen, Og for Førgetiuge Aar Siden kommen her Jind J Landet, Og faaet denne Peder Mangens Søster til Echte, Hafuer werit paa Pilterud i Modembs Præstegield i 16 aar, og boet der og siden i Sørchedahlen, til for 7 aar siden hand er kommen hid til Mangen, har 2 drenge og en pige hiemme his sig Nærer sig med hans Smedehandverch, Og har Jngen brug vdj Schougen, Smeder for dennem som boer paa Gaarden for Huuβleien;"

Ved finnemanntallet 1686 får vi også de første sikre opplysninger om en familie som mange i Sørkedalen har blant sine aner (har registrert ca.1250 etterkommere pr. februar 2007). Morten Mortensen c.1638-ett.1696, født av finske foreldre i Nya Kopparberg i Sverige (i Bergslagen), og hans norske kone Ellen Mikkelsdtr (før 1647-c.1696) fra "Vogne" på Ringerike (distriktet) og deres 5 barn. De hadde 1686 bodd 8 år på Grøttum. Om Morten og familien fra Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686";

"Morten Grøtten, Kommen fra Nye Kopperberg i Suerig, det første hand hiidkom, var hand lieden Kom hiid med hans forældre, som der fra formedelst Dend bessuehrlige tiid Der veret hafuer, Sig hiidbegifuet som Prestens Attest hannem med Deelt Dateret 8 martij 52 udviiser, hafuer Norsch Koene føed paa Vogne paa Ringerige, der er hand fæst og vied, hafuer 5 børn, Eet tienner, 4 hiemme boer paa Grøttem, Peder Nielssen Eyer, boed der i 8te Aar, det er Een Rødnings Pladz schylder aarlig 1/2 rdr. bruger det till Loetters, Morten Bruger ald Aggeren, Jmod hand suarer Slodz Arbeidt, Men landherren hafuer Endeel af Engen imod hand betahler ald Skatten oc ej Gifuer viidere landschyld hafuer Jngen bøxssell udgifuit, er ey nogen af Naeboeerne till fortrengssell, hafuer ey tagit pladssen i bøxel, gifuer ingen landschyld formedelst det bruges til laatters, Sckatten Suarer Peder Nielsøn bethaler Sin thieder, formedelst lang og bessuerlig wej, bruger indtet Skiøte eller fiescherie, hafuer ej Giort Noegen schade med schoug hugst, Mens huad hand hafuer brugt hafuer hand Rødet till Agger og Eng, at det nu er nøttigt hafuer thiendt for Soldat i half tolfte Aar"

Morten Grøttum nevnes også ved tiendemanntallene 1687 og 1688 og i 1693 da han var en av mange leilendinger i Sørkedalen med gjeld til boet etter avdøde Peder Leuch (daværende eier av Bogstad-godset). Samme år listes han også som oppsitter ifm en militærrulle.

Ved en rettsak om Heggeliskogen i 1695 var Morten Grøttum en av vitnene. Hans alder blir da oppgitt til 57 år. Ifm. samme sak avgir Morten Grøttum vitneutsagn om at hans far hadde ryddet plassen (dvs. Heggelia på Krokskogen) og tatt den i "bevilgning" av salig Hans Nielsen, forrige fogd på Ringerike. Men på forespørsel innrømte han at han ikke kunne bevise dette overfor retten. Morten sa videre at hans far senere "gaf nogle aar rettighed" til fogden Hans Nielsen (på Ringerike), men siden til salig Morten Lauritzen og Peder Leuch (de sistnevnte var hhv. Morten Leuchs morfar og far, og forgjengere som eiere av Bogstad-godset). 

Hvis Morten vitnet sant kan det gi en indikasjon på når Mortens far (som også het Morten, ref. et skifte 1696 gjengitt under) var på Heggeli. Ifølge finnemanntallet 1686 kom altså Morten Mortensen Grøttum til Norge i 1652. Det samme (ev. tidligere, men ikke senere) bør da også gjelde hans far Morten. 

Morten Lauritzen [Ugle] døde 1665 etter å ha etablert Bogstad-godset omkring 1650. Peder [Nilsen] Leuch overtok som eier i 1673 og beholdt kontrollen til sin død 1693. Det skulle bety at Morten Grøttums far - Morten "Heggeli" - ryddet plassen en gang etter 1652 og var der til etter 1673. Et vitne i rettsaken fra 1695 hevdet at for 40 år siden (= c.1655) fantes ikke plassen Heggeli. Egil Collett Aabel nevner i boken "Nordmarksfolk" at Morten "finne" var på Heggeli 1662. En Morten "finne" 30 år var husmann under Ringeriksgården "Wiger" (storgården Vaker?) ved manntallet 1664 (Norderhov sogn). Kanskje samme mann? Kristian Østberg skriver i boken "Finnskogene" at Morten "finne" var på Heggeli 1672 og at neste bruker (fra 1674) var Mattis Raat (usikkert etternavn). Det stemmer med finnemanntallet 1686 hvor Mattis og hans kone Barbro Bentsdtr var på plassen og opplyser at de hadde bodd der i c.11 år (uten bygselseddel men med tillatelse fra eieren). 7.mars 1682 er Morten Heggeli en av mange bønder som ikke møter opp på Ringerike lagting, til tross for stevning om manglende betaling til kongens tidligere fogd for årene 1671-1675 (ref. Ringerike historielags avskrift av tingboken). Kanskje fordi han da allerede var flyttet til Grøttum?

Trolig betyr dette at Morten Mortensens far (Morten Grøttum d.e) ryddet Heggeli på Krogskogen i Norderhov på slutten av 1650-tallet og var der til ca.1674.

Det ble holdt skifte etter Ellen Mikkelsdtr på Grøttum i 1696. Enkemann var Morten Mortensen og arvingene deres 5 felles barn. Dette er eneste gang Morten Grøttums farsnavn blir "avslørt". Har ellers registrert mange etterkommere etter ekteparet Morten og Ellen, pr. 18-10-2006 ca.1250 personer. Deres barn;

  • Mikkel Mortensen før 1667-etter 1737, ble 1) gm. Dorte Olsdtr c.1666-c.1698, datter av Ole Knutsen på Østre Hullet (hun var 26 år ved skiftet etter faren 1692). Deres eldste barn ifølge skiftet 1698 ble født c.1687 og det indikerer at Mikkel selv ble født en gang før 1667. Skifteopplysningen styrkes av en barnedåp i Aker 1687 hvor Mikkel Grøttum fikk en datter. Mikkel og Dorte overtok Østre Hullet etter hennes foreldre og de er omtalt nærmere der. Mikkel var for øvrig gift minst 3 ganger. Han er også nevnt til Grøttum i en militærrulle fra 1688 som Mikkel, Morten Grøttums sønn.
  • Morten Mortensen før 1670-etter 1711, Alder ikke oppgitt ved skiftet 1696, men han var eldre enn den 20-årige broren Engebret. Da søstrene var hhv. 24 og 22 var han derfor trolig eldre enn 26 år. Trolig identisk med neste bruker [ikke bekreftet]. Han er også nevnt til Grøttum i en militærrulle fra 1688 som Morten, Morten Grøttums sønn.
  • Marte Mortensdtr c.1672-, var 24 år ved skiftet. Ellers ukjent
  • Karen Mortensdtr c.1674-, var 22 år ved skiftet. Ellers ukjent
  • Engebret Mortensen c.1676-c.1732, var 20 år ved skiftet etter moren i 1696. En Engebret Mortensen listes 1706 som soldat i "Capitain Kossis Compagnie" [Kaptein Koss' kompani] med tjenestetid siden 1698. Legdegården var Taasen i Vestre Aker, men det er allikevel en god mulighet for at dette var "vår" Engebret; Soldatene behøvde nemlig ikke bo på legdegårdene de stilte for. Engebret ble gm. Ragnhild Olsdtr c.1677-1746, datter av Ole "Pinslie". Ekteparet ble leilendinger på nabogården Tømte hvor de er nærmere omtalt. Antagelig kom de allerede på begynnelsen av 1700-tallet til Tømte. Sønnene Gulbrand og Ole (født c.1703 og c.1706) er nemlig begge listet som født på Tømte i Aker i Aggerske Liff Compagnies "rulle" fra 1733.

Etter 1696 er informasjonen om Morten Mortensen og hans barn ifm. Grøttum mangelfull, men det er generelt lite informasjon tilgjengelig fra 1696 til 1711 (kirkebøkene for perioden mangler).

Morten Mortensen før 1670-etter 1711, sønn av Morten Mortensen Grøttum er trolig identisk med brukeren på Grøttum 1711. Ifm. skoskatten 1711 (ekstraskatten) nevnes det 2 brukere på Grøttum; Morten m/kvinne og 3 barn og Anders m/kvinne og 3 barn (om Anders se under Grøttumsbraaten). Uten at farsnavnet til Morten nevnes er det selvfølgelig vanskelig å anta for mye, men det er vel ikke urimelig at en av sønnene overtok som leilending på Grøttum etter faren, spesielt siden brødrene Mikkel og Engebret overtok driften av nabogårdene Østre Hullet og Tømte... Trolig var han kun på plassen til senest 1714 (død eller flyttet?) da neste bruker første gang nevnes. Vet ikke hvem Morten var gift med og ikke navnene på hans 3 barn pr. 1711. Tidlig i 1719 døde imidlertid en 15-årig jente ved navn Elen [Ellen] Mortensdtr på Brenna i Sørkedalen. Et rimelig scenario er kanskje at dette var Mortens datter som da bodde hos onkelen Engebret Mortensen?

Zacharias Andersen c.1683-1745 og Marte Hansdtr c.1684-1764. Det er uklart hvor tidlig de kom til Grøttum, men de var i all fall på plassen i 1714 (men det kan ha vært nedre Grøttum/Grøttumsbraaten). I 1723 var Zacharias oppsitter ifølge matrikkelen. Deres opphav er heller ikke fastslått med sikkerhet, men det finnes en del indikasjoner! For Zacharias er det naturligvis fristende å se [skape] en forbindelse til finnen Zacharias [Zachris] som var på Grøttums[braaten] minst 1668-1686, men det er ikke rett frem å slå fast hvordan denne forbindelsen ev. skulle være. Også muligheten for slektskap mellom Zacharias Andersen og Lars Andersen på nedre Grøttum er interessant. De var brukere på hver sin del av Grøttum fra minst 1732 til 1745. Anser det som en god mulighet at de og en tredje Andersen, Johannes, som nevnes til Grøttum i 1718-1720 ifm egen vielse, og barns dåp og begravelse, faktisk var brødre eller halvbrødre. I tilfelle er det ekteparet Birgitte Zachariasdtr Grøttum og ektemannen Anders Larsen som er aktuelle som foreldre. Birgitte Zachariasdtr var trolig datter av finnen Zachris på Grøttums[braaten]. Anders Larsen ble 1687/88 forlovet/gm. Birgitte Zachariasdtr Grøttum, og fikk høsten 1688 en sønn på Grøttum. Denne Anders Larsen Grøttum er trolig identisk med den Anders Grøttum hvis 11-årige sønn ble begravet i Aker 1714. Anders Grøttum var en av 3 brukere på Grøttum i 1711. For Zacharias Andersens del er det kanskje like sannsynlig at han er identisk med den sønnen Birgitte Zachariasdtr fikk utenfor ekteskap i 1683. Se her for nærmere kommentar om disse slektskapsmulighetene.

Når det gjelder Marte Hansdtr var hun ifølge en kommentar i skiftet etter mannen Zacharias på Grøttum i 1748, søskenbarn av Gulbrand Eriksen Tangen og Marte Eriksdtr nedre Lyse. Da kommentaren i skiftet gjelder Gulbrand Eriksen Tangen og Gulbrand Nilsen Lyses [Marte Eriksdtrs ektemann] relasjon til barna som hhv. "deres moders søskende barn" og ”moderens søskende barns mand”, så er det vel klart at slektskapet går via Gulbrand Eriksen og Marte Eriksdtrs foreldre, Erik Arnesen og Kari Torbjørnsdtr Pinslie. Da Erik Arnesens søsken var for unge til å være kandidater som Martes far, og heller ikke het Hans (og den eneste søsteren trolig var gm. Finn Olsen Tangen), så er det sannsynlig at det var Kari Torbjørnsdtr som hadde en bror som var far til Marte Hansdtr. Denne broren - Marte Hansdtrs far - het da trolig Hans Torbjørnsen. Det åpner for muligheten om at Torbjørn Hansen på Røa ødegaarden (ref. hans datters barnedåp der 1739) var en bror av Marte. Zachris Grottum var nemlig en av fadderne ved den dåpen. Siden det er relativt langt fra Grøttum til Røa Ødegaarden kan det tyde på en familiær tilknytning.

Zacharias og Marte - dvs. stort sett Zacharias - er nevnt til Grøttum i 1714, 1715, 1718, 1719, 1723, 1727, 1730 og fra 1733 og nesten årlig fram til Zacharias døde 61 år gml. i 1745. I 1727 listes han i rullene til "Aggerske Lif Compagnie" som 52 år gml. og oppsitter på Grøttum. Zacharias druknet i en fløtningsulykke i mai/juni 1745, som også tok livet av 3 andre, deriblant deres 23 år gamle sønn Jens Zachariassen. Det var skifte etter Zacharias Andersen på Grøttum 1748. Zacharias og Marte fikk minst 9 barn og 35 barnebarn (og har omkring 1500 etterkommere pr. 18-10-2006). Kun 2 av barna ser imidlertid ut til å fått særlig etterslekt i Sørkedalen. Det gjelder brukeren fra omkring 1759, Morten Zachariassen (ca.770 etterkommere) og datteren Kari Zachariasdtrs barn med Ole Nilsen Brenna (ca.930 etterkommere). Et pussig poeng er for øvrig at ingen av Zacharias og Martes sønner har navn etter bestefedrene Anders og Hans. Navneoppkalling sto ganske sterkt i Sørkedalen, så kanskje årsaken er at Zacharias og Martes første barn døde i ung alder? Heller ikke Zacharias trolige mor Birgitte [Berte] er oppkalt. Deres tidligste barn som er kjent ble født i 1714 og da var de begge allerede omkring 30 år. Det er altså ikke urimelig å regne med at det i utgangspunktet har vært flere barn. En oversikt over de av deres barn som er kjent;

  • Kari Zachariasdtr 1714-1714, født på Grøttum og døpt 22.mai 1714. Døde samme plass bare 1 mnd gml. og ble begravet 24.juni 1714
  • Inger Zachariasdtr 1715-før 1748, født på Grøttum. Må være død før 1748 da det var skifte etter faren og hun ikke nevnes... 
  • Kari Zachariasdtr c.1718-1802, oppkalt etter søsteren med samme navn som døde 1714. Kari ble 1738 gm.1) enkemannen Ole Nilsen c.1691-1762, sønn av Nils Gjerdsen [Jordsen] Brenna. De ble brukere på Brenna. Etter Oles død 1762 ble hun samme år gm.2) Amund Engebretsen c.1731-1792 [ukjent opphav, men trolig fra Haugsbygd på Ringerike]. Kari bodde på sin første ektemanns hjemplass - Brenna - fra 1738 til minst 1792. På sine gamle dager bodde hun hos datteren Dorte på Vestre Hullet. Karis fødselsår er litt vanskelig å bestemme nøyaktig, men hun var 84 år ved folketellingen 1801 og 77 år (!) da hun døde 1802. Hun ble altså gift 1738 og var eldste søster i live 1748 (ref. skiftet etter faren) hvilket gjør det trolig at hun var eldre enn brødrene f. des.1719 og c.1721. Tenåringsbruder var ikke så vanlig på denne tiden ..
  • Kristoffer Zachariassen 1719-før 1748, født på Grøttum. Død før 1748 da det var skifte etter faren og han ikke nevnes... 
  • Jens Zachariasen c.1722-1745, konfirmert 19 år gml. fra Grøttum våren 1742. Jens døde 23 år gml. våren 1745 i den samme drukningsulykken (ifm. tømmerfløtning), som også tok livet av faren og to andre.
  • Anne Zachariasdtr c.1724-, konfirmert fra Grøttum våren 1745, alder ikke oppgitt. Anne var 24 år ved skiftet etter faren i 1748. Hun var da tjener på Holmen-eie i Vestre Aker, hvor broren Morten for øvrig var husmann. Hun var på Grøttum da hun i 1754 fikk en sønn utenfor ekteskap med Gulbrand Markussen, sønn av Markus Larsen Holtet. Gulbrand ble flere ganger far til barn født utenfor ekteskap, bl.a. ved to anledninger samme år som Anne's sønn Jens ble født!
    • Jens Gulbrandsen 1754-, født på Grøttum og konfirmert fra Brenna 18 år gml. våren 1773 (morens søster Kari Zachariasdtr var 1773 husmor på Brenna). Jens er trolig identisk med den Jens Gulbrandsen som ble gm. Katrine Evensdtr 1751-, datter av Even Hansen Braaten u/Voksen. Jens og Katrine var 1778-1783 på Voksen-eie, trolig Vasbakken, og vil bli nærmere omtalt der
    Anne var fortsatt "pige" - dvs. tidligere ugift - da hun i 1760 (36-37 år gml.) ble gm. ungkaren Ole Hansen (muligens sønn av Hans Hansen Aasen og i tilfelle født c.1739). Ole og Anne flyttet tidlig fra Sørkedalen (de var 1762 på Huseby-eie i Vestre Aker) og kom trolig senere til Holmen-eie i Vestre Aker. De fikk minst 2 barn;
    • Zacharias Olsen 1761-1761, født og død på Grøttum våren 1761. Oppkalt etter morfaren Zacharias Andersen Grøttum
    • Zacharias Olsen 1762-, født på Huseby-eie i Vestre Aker. Konfirmert fra Holmen-eie i Vestre Aker 15½ år gml. høsten 1777. Trolig identisk med den Zacharias Olsen fra Holmen i Aker som 1782 i Tanum kirke i Vestre Bærum ble gm. Margrete Mikkelsdtr fra Dæli i Østre Bærum. Ingen av de er å finne i 1801-folketellingen.
  • Morten Zachariassen 1724/5-1801, født på Grøttum og konfirmert fra samme plass våren 1745, alder ikke oppgitt. Var 23 år og bosatt på Holmen-eie ved skiftet etter faren på Grøttum 1748. Var da samme år blitt gm. Anne Rasmusdtr c.1714-1761 [ukjent opphav]. Samme år ble han også innrullert som soldat i "Aggerske Liff Compagnie" hvor han var i all fall var fram til 1756. I rullene for året 1749 oppgis han å være født på Grøttum og alder 33 år! I 1756 nevnes ikke fødested, men alder var 32 år og tjenestetiden var 8 år. Såvel 1749 som 1756 listes han som soldat for Ris i Vestre Aker (gårdene måtte mønstre soldater, men de behøvde ikke bo på plassen). Mortens alder varierer ved ulike anledninger. I tillegg til det som nevnes over kan det nevnes at han oppgis å være 77 år ved folketellingen 1801, men hele 81 år i kirkeboken da han døde samme år! Mortens fødselsår er trolig 1724 eller 1725. Morten og Anne var 1748-1751 husmannsfolk på Holmen-eie i Vestre Aker og 1754-1758 husmannsfolk på Kjelsaas i Sørkedalen. De overtok Grøttum etter Mortens mor og stefar omkring 1759. Se nærmere omtale lenger ned 
  • Marte Zachariasdtr c.1727-, konfirmert fra Grøttum våren 1748, alder ikke oppgitt. Var 21 år og hjemme hos moren på Grøttum ved skiftet etter faren 1748. Marte ble 1760 forlovet (og 1761 gm.) Lars ?..sen. For en forklaring til spørsmålstegnet i ektemannens navn mm. klikk her
  • Ellen Zachariasdtr c.1729-, konfirmert fra Grøttum våren 1748, alder ikke oppgitt. Var 19 år og hjemme hos moren på Grøttum ved skiftet etter faren 1748. Ellen var også på Grøttum da hun i 1753/54 ble forlovet/gm. Anders Kristensen 1715-1795, trolig sønn av Kristen Pedersen Pinslie. De var etter alt å dømme 1753-1758 leilendinger på ett av de to Venner-brukene, før de flyttet fra Sørkedalen i 1758/59. I perioden 1759-1771 var de på minst 4 forskjellige plasser i Vestre Aker; Hoff-eie, Smedstadbraaten, Frogner-eie og Langaas u/Bakke

Ved finnemanntallet 1686 nevnes også en annen finne på Grøttum; Zachris, "som boer paa en braatte ..." (se under), det høres mao. ut som det senere Grøttumsbraaten. Det er fristende å forsøke å "etablere" en forbindelse mellom Zacharias Andersen Grøttum og finnen Zachris som nevnes på Grøttum(braaten) ved finnemanntallet 1686. MEN, det er ikke lett å se (ut fra det vi i dag vet) hvordan sammenhengen i så fall skulle være? Det er som nevnt over også mulig å spekulere i om Zacharias Andersen og Lars Andersen (se nedre Grøttum / Grøttumsbraaten) som var parallelle brukere på hver sin del av Grøttum fra minst 1714 til 1745 - faktisk var brødre eller ev. halvbrødre. Se her for flere opplysninger som kanskje kan kaste lys over saken...

Fra muligens allerede i 1714 (eller tidligere) til 1745 var det altså Zacharias Andersen 1683-1745 og Marte Hansdtr c.1684-1764 som var oppsittere (leilendinger) på Grøttum. Det var i størstedelen av denne perioden også en annen brukerfamilie på Grøttum, men de er omtalt under nedre Grøttum

Etter at Zacharias og deres eldste sønn Jens ble drept i en drukningsulykke i Sørkedalselven våren 1745 (sammen med Iver Pedersen Kjelsaas og Peder Halvorsen fra Hakadals Verk), giftet enken Marte Hansdtr seg året etter med ungkaren Tosten Larsen 1719-ett.1776. Tosten var sønn av Lars Arnesen Strøm. Ekteskapet var naturligvis barnløst, da Marte var over 60 år gml. da hun ble gm. Tosten i 1746. Tosten var faktisk yngre enn hennes eldste datter! Aldersforskjellen var altså c.35 år. Tosten Larsen 29 år, født på Strøm, gift med 1 barn, var 1749 oppført som soldat for "Lægden" bestående av gårdene Strøm, Røa og Øraker. Det står i "rullene" at Tosten hadde vært soldat i 7 år og at han hadde 1/16 dels gård. Det henspeiler nok på Grøttum som i samme "rulle" nettopp er ført opp som 1/16 gård (1/16 av en full eller hel gård). Tosten og Marte drev Grøttum til minst 1759. Det året kom Martes sønn Morten Zachariassen tilbake til Grøttum etter i 10-11 år ha bodd på Holmen-eie i Vestre Aker og deretter på Kjelsaas i Sørkedalen. Ved manntallet 1762 var nemlig Tosten og Marte ikke oppsittere/leilendinger eller husmenn på Grøttum, men inderster eller livørefolk (litt uklart). Marte døde sommeren 1764.

Enkemannen Tosten giftet seg kort tid etter (forlovelse des.1764, vielse april 1765) med Kirsti Iversdtr 1733-1773. Kirsti var datter av Iver Pedersen Kjelsaas u/Lyse. Tosten og Kirsti fikk 4 barn mens de bodde på Grøttum 1765-1769. De var trolig inderster på Grøttum i denne perioden. Ved husmannstellingen 1771 for Aker er imidlertid Tosten Larsen oppført som husmann på Slaktern u/Øvre Blindern. Vet ikke hvor lenge familien var på Slaktern. Kirsti Iversdtr døde allerede 1773 (bosted ved begravelsen bare oppgitt som Sørkedalen). Ved skiftet etter Kirstis mor Marte Nilsdtr på Ringerike i 1776, blir det oppgitt at enkemannen (og barna?) bodde på Bogstad-eie.(som kan bety nesten hva som helst - men faktisk ikke Slaktern!). Tosten Larsen og Kirsti Iversdtr hadde ifølge kirkebøker og skiftet 1776 følgende barn;

  • Marte Tostensdtr 1765-, født på Grøttum. Nevnt i skiftet etter mormoren 1776. Ikke funnet konfirmert i Aker (ref. Skoglys avskrifter på Digitalarkivet). Har ikke med sikkerhet funnet hvor det ble av Marte. Ut fra navn, alder og geografi kan 36-årige Marte Tostensdtr (ref. folketellingen 1801) på Fossum i Østre Bærum være en passende kandidat. Ektemannen het Jon Jansen, han var dagarbeider og døde 34 år gml. samme år på Fossum. De ble gift 1792 og hadde 1801 barna Jan, Kari, Johanne og Anne.
  • Iver Tostensdtr 1766-, født på Grøttum. Nevnt i skiftet etter mormoren 1776. Var fadder i barnedåp hos Isak Andersen på Aamodt nordre (morens nevø) i 1787, men uten at bosted nevnes. Ikke funnet i 1801-tellingen og ikke funnet konfirmert i Aker (ref. Skoglys avskrifter på Digitalarkivet).
  • Lars Tostensen 1768-1768, født på Grøttum og død samme sted bare 5 uker gml.
  • Morten Tostensen 1769-, født på Grøttum. Nevnt i skiftet etter mormoren 1776. Konfirmert fra Aamodt 16 år gml. våren 1786. Han var "Nasjonal grenader" 1801 og bodde da fortsatt på Aamodt, nå på søndre Aamodt. Morens brødre Peder- og Søren Iversen var begge på Aamodt, så det kan jo forklare hvorfor han kom dit. Morten ble 1803 gm. Marte Pedersdtr c.1778- (ukjent opphav). De har - gjennom datteren Kirstine Mortensdtr f.1803 - en stor etterslekt (se blant annet Østre Portstue u/Bogstad og Nord-Stubberud/Stubberudberget).

Neste bruker ble altså Morten Zachariassen c.1724-1801, sønn av Zacharias Andersen og Marte Hansdtr. Han var den ene av to leilendinger på Grøttum fra omkring 1759. Fra omkring 1771 trolig eneste leilending (ref. nedre Grøttum). Han ble 1748 (forlovelse 1747) gm. Anne Rasmusdtr c.1714-1761 (ukjent opphav). De hadde til sammen minst 9 barn, hvorav 5 døde som spebarn. Den siste tvillingfødselen førte også til Annes død. Familien bodde 1748-1751 på Holmen-eie i Vestre Aker og fra 1754-1758 på Kjelsaas u/Lyse i Sørkedalen. Morten og Annes barn; 

  • Zacharias Mortensen 1748-c.1750, født på Holmen-eie i Vestre Aker. Trolig død før 1751 da en yngre bror med samme navn ble født
  • Marte Mortensdtr 1749-, født på Holmen-eie og konfirmert fra Grøttum 19 år gml. våren 1769. Marte ble 1788 gm. Thomas Pedersen c.1760- (ukjent opphav). De bodde i Sørkedalen noen år men flyttet deretter til Fossum Verk i Østre Bærum. Der var de ved folketellingen 1801 hvor Thomas arbeidet som dagarbeider. Har ikke funnet familien i kirkebøkene for Bærum (Asker) etter 1801 så de har trolig flyttet videre. Thomas og Marte hadde minst 2 barn;
    • Anne Thomasdtr 1789-1798, født på Grøttum høsten 1789 og død på Grøttum-eie våren 1798 9 år gml.
    • Ellen [Eli] Thomasdtr c.1793-, var ved folketellingen 1801 8 år og bosatt hos foreldrene på Fossum Verk i Østre Bærum. Ellers ukjent
  • Zacharias Mortensen 1751-1813, født på Holmen-eie (ikke funnet konfirmert i Aker!). Zacharias ble 1776 gm. Anne Pedersdtr 1752-c.1840, datter av Peder Olsen Pinslie. Zacharias og Anne kom til Tømte som leilendinger omkring 1784 og ble der til de døde. Deres sønn Jens Zachariassen overtok Tømte etter dem.
  • Rasmus Mortensen 1754-1754, født på Kjelsaas i Sørkedalen og død samme plass bare 18 uker gml.
  • Inger Mortensdtr 1755-1755, født på Kjelsaas i Sørkedalen og død samme plass bare 15 uker gml.
  • Kristoffer Mortensen 1756-c.1817, født på Kjelsaas i Sørkedalen og konfirmert fra Grøttum 20 år gml. våren 1776. Kristoffer ble 1782 gm.1) Mari Hansdtr 1742-1783, datter av Hans Andersen og Synne Jensdtr fra Voksen-eie. Mari's mor ble senere gm. Gulbrand Pedersen Lyse nedre og deretter med Ole Nilsen som ble bruker samme sted. Mari var morens eldste barn (med arv i vente?), og kanskje det forklarer at den 26-årige Kristoffer giftet seg med en 14 år eldre "pige". Mari døde imidlertid allerede året etter vielsen, i 1783. Kristoffer ble 1785 på nytt gift med en kvinne som var eldre enn han selv; denne gang var bruden den 45-årige enken Kirsti Gulbrandsdtr c.1740-1819 på Østre Hullet (enke etter Jens Arnesen). Ekteskapet var barnløst. De bodde på Østre Hullet.
  • Inger Mortensdtr 1759-1794, født på Grøttum og konfirmert fra samme plass 17 år gml. våren 1776. Inger ble 1787 gm. Anders Aasmundsen c.1756-1813, sønn av Aasmund Andersen Slaktern. Inger og Anders ble selv brukere på Slaktern. De hadde minst 3 barn, hvorav datteren Anne Andersdtr c.1791, kanskje er identisk med den Anne Andersdtr som i Haslum kirke 1827 ble gm. Rasmus Jørgensen 1800-, sønn av Jørgen Rasmussen Tangen. Foruten navnelikheten og passende alder (36 år i 1827), begrunnes antagelsen med Annes fødested i hht. vielsesinnførselen - Blindern-eie i Aker (Slaktern var Blindern-eie). Navnet er imidlertid vanlig og det er vanskelig å verifisere. 
  • Peder Mortensen 1761-1761, født på Grøttum, tvillingbror av Anders. Døde på Grøttum bare ca.4 uker gml. Moren døde rett etter fødselen som også tvillingbroren
  • Anders Mortensen 1761-1761, født på Grøttum, tvillingbror av Peder. Anders døde kort tid etter at han ble født og ble gravlagt sammen med moren som heller ikke overlevde fødselen

Allerede samme vår som kona døde (1761) ble Morten Zachariassen forlovet og deretter om sommeren gift (for 2.gang) med Ingeborg Tjøstelsdtr c.1719-1762, datter av Tjøstel Knutsen fra Pinslie. Ingeborg døde imidlertid allerede året, 43 år gml. våren 1762. De rakk ikke å få noen barn.

I 1763 (forlovelse 1762) ble Morten så gift for 3. gang, nå med Kari Larsdtr. c.1728-c.1809. Kari var trolig datter av Lars Andersen fra nedre Grøttum. Den Kari var 4 år ved skiftet etter moren på Grøttum 1732 og 18 år v/konfirmasjonen fra Grøttum 1746. Det passer bra med aldersangivelsen fra folketellingen 1801 (74 år). Morten og Kari fikk barna;

  • Gulbrand Mortensen 1763-1796, født på Grøttum, og konfirmert fra samme plass våren 1779. Gulbrand ble 1787 gm. Barbro [Barbara] Eriksdtr, datter av Erik Brynildsen Aspeskogen (men Barbro var født på Østre Hullet). Gulbrand og Barbro kom til Venner. Gulbrand døde på Venner bare 33 år gml. i 1796.
  • Anders Mortensen 1765-c.1809, født på Grøttum og konfirmert fra samme plass 21 år gml. våren 1786. Anders ble 1796 gm. Ambjørg Jensdtr c.1775- (ukjent opphav, men trolig fra Fossum-området i Østre Bærum). Anders og Ambjør var v/folketellingen 1801 inderster hos Anders bror Jens på Grøttum. Anders  døde omkring 1809 da det ble holdt skifte etter ham på Grøttum samtidig med skiftet etter moren. Anders og Ambjørg hadde bare en datter - Marie - som var født 1801. Anders ble 1790 far til en sønn - Anders - født utenfor ekteskap. Moren var Haakina Aasmundsdtr fra Slaktern (søster av halvsøsteren Ingers ektemann Anders Aasmundsen).
  • Jens Mortensen 1767-etter 1845, konfirmert fra Grøttum 15 ¼ år gml. våren 1782. Han ble 1791 gm. Marte Nilsdtr 1767-1845, datter av Nils Pedersen Pinslie. Jens og Marte overtok Grøttum etter Jens far (se neste bruker)

Jens Mortensen 1767-ett.1845 overtok å som leilending på Grøttum etter faren. Ved folketellingen 1801 var faren faktisk husmann på en av Grøttum-eiene, mens Jens var "Bonde og gaardbeboer", altså leilending. Jens Mortensen ble 1791 gm. Marte Nilsdtr 1767-1845, datter av Nils Pedersen Pinslie. De var på Grøttum helt til Marte døde 1845. Flere av deres barn har mange etterkommere; 

  • Gunnhild Jensdtr 1792-1839, født på Grøttum og også på Grøttum ved folketellingen 1801. Konfirmert 15 år gml. fra Grøttum høsten 1805. Gunnhild ble 1815 gm. Erik Nilsen 1789-, sønn av Nils Eriksen Aspeskogen. Gunnhild og Erik kom til Slaktern
  • Anne Jensdtr 1793-c.1840, født på Grøttum og også på Grøttum ved folketellingen 1801. Anne ble 1814 gm. Lars Jensen c.1784-c.1840, sønn av Jens Nilsen Lyse øvre som kom til Sandbraaten og senere Brenna. Annes bror Zacharias var for øvrig gm. hennes ektemanns søster Ellen [Eli]. Anne og Lars bodde først som inderster på Grøttum og ble senere husmannsfolk på Aspeskogen
  • Zacharias Jensen 1796-1854, født på Grøttum og også på Grøttum ved folketellingen 1801. Konfirmert 15 år gml. fra Grøttum høsten 1810. Zacharias ble gm. Ellen [Eli] Jensdtr 1795-1876, datter av Jens Nilsen Lyse øvre som kom til Sandbraaten og senere Brenna. Ellen [Eli] Jensdtrs bror Lars Jensen var altså gm. Anne, søster av Zacharias Jensen. Zacharias og Ellen [Eli] ble de neste brukerne på Grøttum (se under). 
  • Kari Jensdtr 1799-, født på Grøttum og også på Grøttum ved folketellingen 1801. Ellers ukjent
  • Morten Jensen 1803-, som var smed - ble 1828 gm. Eli Knutsdtr c.1796-, datter av Knut Knutsen, sagmester på Grini-saga i Østre Bærum. Morten og Eli ble de første brukerne på Smedstua u/Grøttum. 
  • Ellen [Eli] Jensdtr 1803-1878 ble gm. Kristian Andersen 1801-1887, sønn av Anders Andersen Fyllingen. Ellen og Kristian kom til Pinslie.

Fra 1828 eller eventuelt tidligere var det sønnen Zacharias Jensen 1796-1854 som drev Grøttum. Han var gm. Ellen Jensdtr 1795-, datter av Jens Nilsen fra Sandbraaten (egentlig fra øvre Lyse). De var leilendinger på Grøttum til minst 1843. Ekteparet er nevnt til Grøttum allerede 1820 og også senere i 1820-årene, men det er altså litt usikkert når de overtok som leilendinger.

  • Katrine Zachariasdtr 1820-, ble gm. Holm Olsen, sønn av Ole Kristoffersen Slora -> Lyse nordre. Katrine og Holm overtok Lyse nordre etter hans foreldre og var der i perioden 1861-1875. De ser ut til å ha flyttet fra Sørkedalen en gang etter 1875. Katrines yngre søster Karen ble gm. ektemannens bror Ole Olsen.
  • Marte Zachariasdtr 1822- før 1825
  • Marte Zachariasdtr 1825-, født på Grøttum hvor hun også bodde ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843, samt ved vielsen med Andreas [Anders] Hansen 1824-, sønn av Hans Jonsen på Nordre Venner. Ekteparet fikk 1850 sønnen Hans på Venner, men har i løpet av 1850-årene trolig flyttet fra Sørkedalen. Foreløpig ukjent hvor de ble av.
  • Jens Zachariassen 1827-ett.1900, ble 1858 gm. Karen Matea Jensdtr 1833-ett.1900, datter av Jens Olsen Jordsbraaten u/Voksen. Jens og Karen Matea ble de neste brukerne på Grøttum (se under)
  • Karen Zachariasdtr 1830-1894, ble gm. Ole Olsen 1827-1900?, sønn av Ole Kristoffersen Lyse nordre (og bror av søsteren Katrines ektemann Holm Olsen). Karen og Ole var husmannsfolk på Dølebraaten fra minst 1861 til 1894 da Karen døde. 
  • Anne Zachariasdtr 1832-1893, ble gm. Gulbrand Jensen 1828-c.1863, sønn av Jens Gulbrandsen Ringerike. Anne og Gulbrand var leilendinger på Ringerike 1861. 1865 var Anne leilendingsenke på Ringerike. Kort tid etter ble hun gm. "gårdsgutten" på Ringerike 1865 - Ole Olsen 1836-1893, sønn av Ole Kristensen fra Holen u/Voksen. De ble værende på Ringerike som leilendinger til de begge døde 1893.
  • Kristian Zachariassen 1835-1920, ble gm. Nikoline Pedersdtr 1840-1939, datter av Peder Nilsen fra Bygningen u/Stubberud (senere Stubberudbraaten, hvor familien vil bli nærmere omtalt). Kristian og Nikoline med familie utvandret til Amerika omkring 1879. De hadde 11 barn.

Grøttum ble overtatt av eldste sønn av de forrige brukerne. Jens Zachariassen 1827-ett.1900, sønn av Zacharias Jensen og Ellen Jensdtrs og gm. Karen Mathea Jensdtr 1833-ett.1900, datter av Jens Olsen Jordsbraaten u/Voksen. De var leilendinger på Grøttum fra 1861 til c.1874. Deretter flytter de fra Sørkedalen. Vi finner de igjen i Kristiania i 1885 og 1900. I 1885 var de i Tøyengata 28 (Tøiengaden) hvor Jens hadde arbeid som "vedskjærer", mens de ved folketellingen 1900 bodde i Gunerusgate 15. I 1900 er begge "Uden Erhverv og Indtægt (fattigunderst.)". Sammen med foreldrene bor i 1900 den 37 år gamle sønnen Zacharias som er dagarbeider. Det sto med andre ord ikke særlig bra til. Det er uklart hvorfor de forlot Grøttum, for det virker jo som de rykket nedover på den sosiale rangstigen? Med denne familien ender uansett en lang slektstradisjon på Grøttum. Deres barn;

  • Martine Jensdtr c.1858-, bodde hos foreldrene på Grøttum 1861 og 1865. Ellers ukjent
  • Elise Jensdtr c.1861-, bodde hos foreldrene på Grøttum 1861 og 1865. Hos foreldrene i Tøyengata i Kristiania 1885. Ellers ukjent
  • Zacharias Jensen c.1863-, bodde hos foreldrene på Grøttum 1865. Hos foreldrene i Tøyengata i Kristiania 1885. Var ugift dagarbeider og fortsatt bosatt hos foreldrene ved folketellingen 1900. De bodde da i Guneriusgate 15 på Vaterland i Kristiania
  • Josefine Jensdtr 1866-, født på Grøttum. Muligens hos foreldrene i Tøyengata i Kristiania 1885 (tvil fordi fødselsår ved folketellingen er angitt til 1875, altså mulig yngre søster). Ellers ukjent
  • Johan Jensen 1869-, født på Grøttum. Ellers ukjent
  • Julius Jensen 1871-, født på Grøttum. Ellers ukjent

Grøttum har som nevnt ovenfor hatt en familiær kontinuitet på brukersiden som ikke er alminnelig. Fra Zacharias Andersen og Marte Hansdtr nevnes første gang på Grøttum i 1716 (eller tidligere), til Jens Zachariassen - deres tippoldebarn - forlater gården omkring 1874, hadde altså samme familie bodd der i nesten 160 år.

Men også brukeren fra 1874 - Anders Isaksen 1823-1898 hadde en familietilknytning til de gamle familiene på Grøttum. Anders Isaksen var nemlig tipp-tipp-oldebarn av Morten Mortensen, bruker på Grøttum ca.1678 til etter 1696! Anders Isaksen ble 1855 i Aker gm. Ingeborg Torsdtr 1823-1901. Før de kom til Grøttum hadde Anders Isaksen og Ingeborg Torsdtr i nærmere 20 år vært leilendinger på Braaten u/Bogstad. Braaten ble nedlagt da de flyttet og jordene lagt inn under Tangen. Anders var sønn av Isak Andersen, eldste sønn av Anders Pedersen på nordre Aamodt. Anders' far Isak kom til Braaten omkring 1818 og drev plassen fram til midten av 1850-tallet da Anders og Ingeborg overtok. Ingeborg var datter av Tor Gundersen og Katrine Andreasdtr fra Eidsberg i Østfold. Har en del informasjon om hennes aner i Østfoldbygdene Eidsberg, Askim, Skiptvet, Marker og Rødenes hvis noen skulle være interessert. En av hennes tidligst kjente aner var storbonden Asgaut på Skog i Skiptvet. Han eide på begynnelsen av 1600-tallet nærmere 25 gårder eller parter av gårder, vesentlig i Østfold. Deretter gikk det nedover, slik at Ingeborgs far (en av Asgauts etterkommere 7 generasjoner etter) som var gårdmannssønn av fødsel, ble husmann og deretter "lottebruker", som var en slags forpakterstilling. [Det finnes et fotografi av Anders og Ingeborg (sammen med eldstesønnen Emil) fra omkring 1858, samt et par fotografier av Anders og Ingeborg som gamle (trolig fra 1890-tallet). Fotografiene er kopiert/gjengitt med tillatelse fra Ester Grøttum]. Anders og Ingeborg hadde barna ...

  • Ida Kristine Andersdtr 1856-1856, døde bare 13 dager gml. på Braaten i Sørkedalen. Dødsårsaken var "kramper" ifølge Vestre Aker kirkebok
  • Emil Herman Andersen 1857-1931, ble 1880 gm. Anne Jensdtr 1856-1946, datter av Jens Larsen fra Aspeskogen som senere kom til søndre Venner. De ble de neste brukerne på Grøttum (fra slutten av århundret).
  • Karl Alfred Andersen 1859-1931, ble 1891 gm. Inga Matilde Pedersdtr 1872-1905, datter av Peder Hansen Solberg (som var fra Vestre Hullet). De var leilendinger på nordre Aamodt fra 1891.
  • Johan Bernhard Andersen 1864-1869, døde 4½ år gml. på Braaten ifølge graverprotokollen til Sørkedalen kirke. Søsteren Elise døde uken før. Kalles leilendingssønn ifm begravelsen
  • Elise Mathilde Andersdtr 1866-1869, døde 2¾ år gml. på Braaten ifølge graverprotokollen til Sørkedalen kirke. Broren Johan døde uken etter. Kalles leilendingsdatter ifm begravelsen.

2 av Anders og Ingeborgs 4 barn døde altså bare 3-4 år gamle, begge i juni 1869 mens familien fortsatt bodde på Braaten.

Emil Herman Andersen overtok Grøttum etter foreldrene mens broren Karl fra 1891 altså var leilending på Aamodt nordre. Begge brødrene tok Grøttum som familienavn. Dette er et interessant poeng i seg selv, da det viser hvor tilfeldig det foregikk da folk rundt forrige århundreskifte for alvor begynte å ta i bruk et fast etternavn (og ikke bare gårdsnavnet som en beskrivelse av bosted). Faren - Anders Isaksens - familie hadde dype røtter i Sørkedalen og deres aner hadde de siste 200-250 år bodd på "de fleste" av plassene i dalen,  Grøttum, Braaten, Brenna, Hadeland, Pinslie, Tømte, Østre Hullet, Aamodt, Kjelsaas, Solberg, Tangen, Aarnes og Voksen, i tillegg til andre gårder og plasser i Aker og Bærum. Så vidt meg bekjent er det kun etterkommerne til brødrene Emil og Karl som har Grøttum-navnet fra Sørkedalen (men det finnes Grøttum-gårder andre steder i landet også, bl.a. i Nord-Trøndelag). Emil [Andersen] Grøttum 1857-1931 ble gm. Anne Jensdtr 1856-1946, datter av Jens Larsen fra Aspeskogen som senere kom til søndre Venner, og overtok gården etter foreldrene. De var på Grøttum resten av livet. De hadde barna ...

  • Ingeborg Emilsdtr 1882-1970, født på Grøttum. Ingeborg ble gm. Andreas Aubert 1881-1932, sønn av Nordmarksgodsets skogforvalter Kristian Aubert, som bodde på Solberg. Fra 1905 til 1916 fikk Ingeborg og Andreas minst 8 barn. Familien bodde i Vestre Aker
  • Arnt Kornelius Emilsen [Grøttum] 1884-1969, født på Grøttum. Arnt ble gm. Anna Karoline Ødegaard (visstnok fra Røa) 1892-1976. De fikk minst 8 barn fra 1915 til 1931 da de bodde på Fagerholt i Sørkedalen. Arnt arbeidet som jordbruks- og skogsarbeider, senere arbeidsvognmann og så disponent (1921).
  • Karl Johan Emilsen [Grøttum] 1886-1972, født på Grøttum. Var på Grøttum bl.a. 1900, 1917, 1921, 1924 og 1935. Var ugift i denne perioden. Jordbruks- og skogsarbeider 1900, tjenestegutt 1917, skogsarbeider 1921 og gårdsarbeider 1924 og 1935. Ble boende på Grøttum hele livet, fra 1930-tallet av som "inderst" hos broren Isak m/familie
  • Isak Emilsen [Grøttum] 1892-1971, født på Grøttum. Konfirmert i Ullern sogn 1906. Isak ble 1924 gm. Margit Kristine Martinsdtr [Andersen] 1903-1994, datter av Martin Andersen Sandbraaten. Se vielsesinnførselen fra UIlern kirkebok. De overtok som leilendinger på Grøttum etter Isaks foreldre og er nærmere omtalt nedenfor. 
  • Vilhelm Einar Emilsen [Grøttum] 1894-1976, født på Grøttum. Var skogsarbeider og bodde på Grøttum. Vet ellers kun at han hadde en datter - Reidun - som ble født 20.februar 1933 og døde 2.september samme år.

Deres sønn Isak [Emilsen] Grøttum 1892-1971, som 1924 ble gm. Margit Kristine Martinsdtr [Andersen] 1903-1994, datter av Martin Andersen Sandbraaten, overtok som leilending på Grøttum etter foreldrene. De hadde barna ...

  • Synnøve Grøttum 1926-1933
  • Arne Grøttum 1929-1999
  • Alfhild Synnøve Grøttum 1934-
  • Helge Grøttum 1936-

Sønnen Arne Grøttum 1929-1999 gm. Ester Marie Wik 1938- ble neste "bruker". Anførselsestegnene rundt "bruker" er satt fordi gården på det tidspunkt var frikjøpt fra Løvenskiold (dvs. bare husene og noen få mål eiendom), men altså uten jordveien, som ble beholdt av Løvenskiold. Gårdsbruket opphørte altså som egen driftsenhet. Dette var imot Grøttum-familiens ønske

 

 
 

[hovedmeny Grøttum]


Kronologisk brukeroversikt

Zacharias [Zachris] 1668-1688,
Anders Larsen 1688-1714,
Lars Andersen 1714-1771,
Anders Larsen 1755-1772,

Anders Gulbrandsen 1811,
Hans Jensen [Haga],
Kristen Gulbrandsen [bruk 1],
Jon Olsen [bruk 2],
Hans Jensen [bruk 1],
Ole Jonsen [bruk 2],
Peder Hansen [bruk 1 + 2 fra 1900],
Ingebrigt D. Jensen [bruk 2],

 

Grøttum nedre (1733 - 1771/1782) / Grøttumsbraaten (1668-1714 og 1811- )


Som nevnt over under Grøttum bodde det ved finnemanntallet 1686 en Zacharias [Zachris] på en bråte under Grøttum. Det ligner selvfølgelig mye på Grøttumsbraaten. Her følger opplysningene om Zacharias fra finnemanntallet i hht. Kjeldeskriftfondets bok "Finnemanntallet 1686";

"Zacharias Grøtten, Kommen fra Suerrig og der føed i Søer Kiøping, begifuen Siig hiid for dend dyre tiid da var i Suerig, hafuer Norsch Koene hafuer 3 børn, hafuer verit her i høyden i 14 Aars tied og i samme 14 Aar boed udj Een braatte paa Grøttum Ejer, som hannem af Landherren Peder Nielssen Er bevilget at optage Stubber, og Giøre same braatte Slett, huor Jimod hand forsaadan hans Arbejde schulle Nyede det frit foruden Nogen AfGift hans Lifs tiid, hafuer Saaviedt forbeedrit det til Agger land at der Nuu Kand Saaes 3 kv. hafre, hafuer intet Gifuen i bøxel, Suahrer indtet till landherren uden Noglee Arbeidz Dage, thj hand er bevilget Pladssen frj for at Røede og forbeedre dend, Denne Suarer thiende som det Kand falde, Søeger Kircken og tinget under tiiden er Gammel og Orcher liidet bruger Jintet Skiøtte eller fische, hafuer ej giort nogen schaede paa SKoufuen Men alt Næhret Sig med Skind at beReede Suahrer Slodz arbeide lige ved Andre huusMænd"

Imidlertid benyttes ikke navnet Grøttumsbraaten (eller Braaten u/Grøttum) i kirkebøker, skifter etc. før på 1800-tallet. Det virker derfor "feil" å benytte dette navnet i den mellomliggende perioden. 

Opplysningene fra finnemanntallet kan suppleres med informasjon fra de eldste kirkebøkene for Aker (som i parentes bemerket er meget vanskelige å lese).

Zachris [Zacharias] Grøttum er nevnt i Aker kirkebok ved følgende anledninger...

  • 1668, 8 november ved dåpen av en datter.
  • 1672, 28 januar ved dåpen av tvillingdøtre
  • 1672, 18 februar ved begravelse av en sønn
  • 1674, 3 mai ved dåpen av en sønn
  • 1674, 18 oktober ved begravelsen av en sønn
  • 1675, 9 mai ved begravelsen av en datter
  • 1675, 24 mai begraves Zacharias Grøttums kone.
  • 1676, 13 februar forloves han med Ingeborg Lauritzdatter [Larsdtr]. De vies 11 juni 1676

Dessverre opplyser ikke Aker kirkebok på denne tiden om barnas navn og heller ikke hvem som var barnas mor. Et interessant poeng med det ovenstående er ellers at finnemanntallets opplysning om at han hadde i "høyden" vært på Grøttum en 14 års tid altså ikke var korrekt. Zacharias hadde altså vært der minst 18 år. Men siden han ikke nevnes til Grøttum ved manntallet 1666 så var det vel i 1667/68 han kom til plassen. Merk også at han hele tiden nevnes til Grøttum og ikke Grøttumsbraaten el.l. Hans første kone som døde i 1675 er så langt ikke kjent, og det mangler også bakgrunnsinformasjon om hans 2.kone, den "norske" Ingeborg Larsdtr [Lauritsdtr]. Kun en av barna (fra første ekteskap) - datteren Birgitte [Berte] - er kjent med navn. Birgitte Zachrisdtr ble i 1683 mor til en sønn født utenfor ekteskap (døpt juni 1683). Bosted ikke oppgitt. Det er derfor ikke sikkert at denne Birgitte var fra Grøttum. Men, det finnes andre opplysninger; I 1685 begår en Birgitte Zachariasdtr fra Sørkedalen leiermål med Halvor Larsen Voksen og 2 år senere ble Birgitte Zachrisdtr Grøttum (3.juledag 1687) forlovet med Anders Larsen Holle(?) og viet 2.2.1688. Enten var det 2 stykk Birgitte Zachariasdtr i Aker eller så var det samme person og dermed trolig en datter av Zacharias Grøttum. En annen av Zacharias' barn var etter alt og dømme den Hans Zachariassen Grøttum som er nevnt som innrullert i Akerske Lif Companie 1688 og 1693. Han var 1693 soldat for legd 3 bestående av fullgårdene Huseby og Bestum. Har ikke funnet andre spor etter Hans. Zacharias Grøttum nevnes i tiendemanntallet for Aker 1687 og 1688 og også 1700.

Om koblingen mellom Zacharias Grøttum fra finnemanntallet og de senere Andersene og Zachariassene på Grøttum;

En del gamle kilder fra Aker har opplysninger som kaster litt lys over forbindelsen; 

I tillegg til barnedåpen fra juni 1683 hvor moren er en ugift Birgitte Zachariasdtr, så nevnes en kvinne med samme navn og fra Sørkedalen også i Aker tingbok 01-12-1685 (sak 46): "Halfuor Larsen besofuet Birgitte Zachariesdatter, Hand er dragen af || bøigden efter hand war stefnt, leensm/anden/ er derom advaret at paa||agte naar hand igien komer der da kand faaes noget hos han/nem/ - || Hun mødte for retten oc beklaget sig, ey at vere noget eigende". I tingboken nøyaktig ett år senere (01-12-1686) står fortsettelsen; "Lensmanden Hans Nielsen bestoed for retten at hafue betalt til || Ko/ngelig/ Ma/yestets/ foeged lejermaalsbøeder for Halfuor Larsen Woxsen som hafr || besofuedt Birgitte Zacharisdatter i Sørkedahlen, penge,, 8 rdr: ||"

Om det er den samme Birgitte er ikke lett å si men det er i hvert fall ikke usannsynlig. Om det ble barn av forholdet er ikke kjent. Har for øvrig ikke klart å "koble" Halvor Larsen Voksen til noen familier, men det er jo interessant at boten ble betalt av lensmannen (!), men det er kanskje bare en uttrykksmåte som indikerer pengenes vandring fra den bøtelagte Halvor via lensmannen til statskassen.

I Aker 27.12.1687 (vielse 02.02.1688) ble And. Lars. Holle(?) forlovet med Birgitte Zachrisdat. Grøtum.

01.11.1688 ble Anders Grøttums sønn døpt i Aker kirke. Faddere var "Morten Grøttum" [=Morten Mortensen d.e eller d.y], "Ole Pinsli's quinde" [=Ingeborg Iversdtr] og "Dorthe Brenna" [=Dordi/Dorte Gulbrandsdtr]. Barnets navn nevnes ikke. Samme år er Anders Larsen og Hans Zachariassen listet under Grøttum som soldater i Akershusiske infanteriregiment.

Dette gjør det trolig at Birgitte Zachariasdtr og Anders Grøttum kan være det "manglende mellomleddet" mellom finnemanntallets Zacharias Grøttum og de senere brukerne på Grøttum og nedre Grøttum, hhv. Zacharias Andersen c.1683-1745 og Lars Andersen c.1685-1771. For Zacharias Andersens del er det (pga 2 aldersangivelser som antyder f. hhv. 1675 og 1684) like sannsynlig at han var identisk med den sønnen Birgitte Zachariasdtr fikk utenfor ekteskap i 1683.

Anders Larsen var altså sannsynligvis svigersønn av Zacharias Grøttum. At det faktisk var en Anders på Grøttum på tidlig 1700-tall bekreftes også av senere kirkebokinnførsler, samt av skoskatten (ekstraskatten) 1711;

Skoskatten 1711: Anders m/kone og 3 barn nevnes som en av to brukere på Grøttum (Morten m/kone og 3 barn var den andre brukeren)
Kirkebokinnførsler;

22.05.1714: Zacharias Grøttums pikebarn Karen blir døpt (hun døde 1 mnd senere)
26.08.1714: Anders Larsen Grøttums drengebarn begraves 11 år gml.
03.06.1715: Zacharias Grøttums pikebarn Inger blir døpt
27.11.1718: Trolovelse mellom Johannes Andersen Grøttum og Kirsten på Solberg
06.01.1720: Johannes Andersen Grøttums datter Berte døpes
21.01.1720: Johannes Andersen Grøttums datter Berte dør bare 14 dager gml.

Det var altså minst én Anders på Grøttum på denne tiden, og det var i hvertfall 3 voksne Anders-sønner samme plass; Zacharias-, Lars-, og Johannes. Det gir helt klart grunnlag for å anta at Zacharias-, Lars- og Johannes Anders-sønner på Grøttum alle var sønner av Anders Larsen Grøttum (for Zacharias se kommentar ovenfor). At Johannes Andersen i 1720 får en datter ved navn Berte [=Birgitte] gir også god mening om Johannes var sønn Anders Larsen og Birgitte Zachariasdtr. Også Lars Andersen Grøttums eldste datter (ref. skiftet etter Lars' kone Barbro Jensdtr på Grøttum i 1732) het Berte.

En pussighet er (om det ovenstående nå er korrekt) er hvorfor Zacharias Andersen ble bruker på Grøttum og ikke bare nedre Grøttum / Grøttumsbraaten? Overtok han kanskje etter den tredje av Morten Mortensens sønner på Grøttum - Morten Mortensen d.y. - som det ikke er funnet spor av etter skiftet etter moren 1696 bortsett muligens fra skoskatten 1711 (hvor Morten var en av 2 brukere på Grøttum)? De andre sønnene til Morten Mortensen d.e., Mikkel og Engebret, kom til naboplasser av Grøttum, hhv. Østre Hullet og Tømte. Alternativt kan Zacharias Andersen 1.gang ha vært gm. en av Morten Mortensens døtre, Marte eller Kari (men de må da ha vært 10-12 år eldre enn ham)?

I hele den perioden som betegnelsen "nedre Grøttum" ble benyttet var det samme familie som bodde på plassen. Det er uklart om "nedre" var et eget bruk med egne gårdsbygninger, eller om nedre Grøttum og Grøttum delte bygninger. Opplysninger fra dagens Grøttum-beboere med ref. til eldre, nå avdøde slektninger, forteller bl.a. om rester av husfundamenter nedenfor selve Grøttum. Det kan jo antyde egne bygninger. Om 1700-talls betegnelsen "nedre Grøttum" i virkeligheten er den samme plassen som det senere Index er også et spørsmål. Har kun registrert 3 anledninger (1733, 1735 og 1771) hvor navnet nedre Grøttum er brukt, ved alle anledninger knyttet til Lars Andersen eller sønnen Anders Larsen (se under). Betegnelsen "under" Grøttum er i tillegg benyttet om sønnen Anders Larsen i 1751.

Anders Larsen før 1664-ett.1714, var gift med Birgitte Zachariasdtr før 1663- fra Grøttum, etter all sannsynlighet datter av forrige bruker - finnen Zacharias [Zachris] Grøttum. De ble forlovet/gift i Aker kirke 1687/88 "forlovet 27.12.1687, viet 02.02.1688 And. Lars. Holle? [uklart] Birgitte Zachrisdat. Grøtum". Før ekteskapet med Anders Larsen hadde Birgitte i 1683 fått et barn (gutt) utenfor ekteskap i hht. Aker kirkebok, men hverken barnefaren eller barnets navn er oppgitt (kan være en annen Birgitte). Hun hadde også fått en bot får leiermål (samleie uten å være gift) med Halvor Larsen Voksen i 1685. Anders Larsen er ellers funnet nevnt til Grøttum kun ved to anledninger; i 1688 som Anders Grøttum, og i 1714 som Anders Larsen Grøttum. Han ble i 1688 far til en sønn (hvis navn ikke oppgis) i hht. Aker kirkebok. I 1688 er han også listet i Akershusiske Infanteriregiment som Anders Larsen Grøttum. Også den trolige svigerbroren Hans Zachariassen Grøttum listes. I 1714 begraver så Anders Larsen Grøttum sin 11-årige sønn. Barnets navn er heller ikke oppgitt ved begravelsen. At Anders Larsen var på Grøttum stemmer også bra med opplysninger fra skoskatten 1711 (ekstraskatten) hvor Anders m/kvinne og 3 barn var en av 2 familier på Grøttum.  Som den oppmerksomme leser vil se er han heller aldri nevnt til nedre Grøttum eller for den sakens skyld Grøttumsbraaten. Se kommentar her for hvordan dette muligens kan henge sammen, men kortversjonen er at Anders som trolig svigersønn til Zacharias Grøttum (ref. finnemanntallet 1686) og trolig far til Lars- og Johannes Andersen (men ikke nødvendigvis Zacharias Andersen?) som alle var på Grøttum fra 1710-tallet og utover. Følgende mulige rekke med barn må dermed tas med en stor klype salt ...;

  • Zacharias Andersen 1683-1745, nevnt til Grøttum fra 1714 og utover. Var da allerede gm. Marte Hansdtr c.1684-1764. Zacharias og Marte ble brukere på hovedbruket på Grøttum og er nærmere omtalt der [NB! Det er navn og geografi som tilsier at Zacharias kan ha vært sønn av Anders Larsen og Birgitte Zachariasdtr Grøttum. Zacharias alder både ved LIf-kompaniets mannskapsrulle fra 1727 (52 år) og ved begravelsen 1745 (61 år) stemmer imidlertid ikke med Anders Larsens forlovelse/vielse med Birgitte Zachariasdtr i 1687/88. En mulighet er derfor at han er identisk med den sønnen Birgitte Zachariasdtr fikk utenfor ekteskap i 1683, altså 5 år før hun ble gm. Anders Larsen ...]
  • Lars Andersen 1688-1771, nevnt til Grøttum fra 1714 og utover. Var allerede da - eller ble kort tid etter - gm. Barbro Jonsdtr før 1696-c.1732. Lars og Barbro ble brukere på nedre Grøttum og er nærmere omtalt nedenfor. Lars døde 86 år gml. i mars 1771. Det er vel ikke usannsynlig (selv med noe års forskjell i aldersangivelsene) at Lars er identisk med den sønnen Anders Grøttum fikk i 1688 omkring 9 måneder etter vielsen med Birgitte Zachariasdtr. Faddere i 1688 var "Morten Grøttum" [=Morten Mortensen Grøttum], "Ole Pinsli's quinde" [=Ingeborg Iversdtr] og "Dorthe Brenna" [=Dordi/Dorte Gulbrandsdtr]. Barnets navn nevnes ikke  [NB! Det er ikke verifisert at Lars var sønn av Anders Larsen Grøttum]
  • Johannes Andersen før 1698-ett.1720, nevnt til Grøttum ved tre anledninger. 27.11.1718 da Johannes Andersen Grøttum ble trolovet med "Kirsten på Solberg". I januar 1720 ble så Johannes Andersen Grøttums datter Berte døpt og bare 2 uker senere begravet. Hun ble altså kun 14 dager gml. Vet ikke hva som skjedde med Johannes og Kirsti etter dette og har enn så lenge ikke funnet spor av dem senere [NB! Det er ikke verifisert at Johannes var sønn av Anders Larsen Grøttum]
  • NN Andersen c.1703-1714, kun funnet nevnt en gang og det var ved hans begravelse 26.08.1714. Anders Larsen Grøttums (navnløse) "drengebarn" ble bare 11 år gml. ifølge Aker kirkebok

Lars Andersen 1688-1771 var altså bruker på nedre Grøttum da vi først hører om "neder" Grøttum i 1733. Lars Grøttum nevnes imidlertid allerede 1714 som fadder i barnedåp hos Zacharias Grøttum. Lars Andersen fikk dessuten datteren Berte på Grøttum 1720, og var også en av vitnene i rettsaken mot Markus Larsen Holtet i 1722. Det er for øvrig sannsynlig at Lars Andersen var sønn av Anders Larsen Grøttum (se over) og bror eller halvbror av den samtidige brukeren på Grøttum - Zacharias Andersen. Se kommentar om temaet under Grøttumsbraaten. Har ellers registrert mange etterkommere etter Lars Andersen (og hans 2 koner), pr. 18-10-2006 ca. 1065 personer. I 1732 ble det holdt skifte på Grøttum etter Lars Andersens 1.kone Barbro [Barbara] Jonsdtr (før 1696-c.1732, ukjent opphav). Lars og Barbro hadde følgende barn som var i live ved skiftet 1732;

  • Gulbrand Larsen c.1717-, 16 år ved skiftet 1732, ble høsten 1736 konfirmert 19 år gml. og blir da kalt "søn fra Grøttum". Ellers ukjent.
  • Berte Larsdtr 1720-1784, født på Grøttum. Om det er korrekt at faren Lars Andersen var sønn av Anders Larsen og Birgitte Zachariasdtr så må Berte være oppkalt etter farmoren Birgitte Zachariasdtr [Berte=Birgitte]. Berte var 12 år ved skiftet etter moren på Grøttum 1732.  Hun er trolig identisk med den Berte Larsdtr som ble gm.1) Nils Arnesen 1715-1752, sønn av Arne Olsen og Berte Nilsdtr Løkeberg u/Lyse (Berte var datter av Nils Gjerdsen [Jordsen] Brenna). Antagelsen om at det var Berte fra Grøttum som ble gm. Nils Arnesen styrkes av at flere av hennes søsken fra Grøttum, samt andre med tilknytning til Grøttum, ofte var faddere ved deres barns dåp. Nils og Berte bodde 1746 på Hullet, 1748 på Aamodt (som kan bety Hullet u/Aamodt) og 1751-52 på Svartorsæter, der Nils og yngstesønnen Gulbrand begge døde 1752. Dagen etter at skiftet etter Nils ble avholdt på Brenna 9.4.1753 ble Berte gm.2) Erik Brynildsen. De var på Kjelsaas i Sørkedalen 1753-56, på Østre Hullet 1760, på Aasen u/Østre Hullet ved manntallet 1762 og i 1764, og fra 1765 på Aspeskogen u/Øvre Lyse. Berte døde 64 år gml. på Aspeskogen 1784.
  • Jens Larsen c.1721-1755, 10 år ved skiftet 1732, ble 1744 gm. Kirsti Olsdtr 1720-c.1756, datter av Ole Johannesen Gran og Gjertrud Nilsdtr (datter av Nils Gjertsen Brenna). Det betyr at Jens og søsteren Berte begge ble "gift inn" i den store "slekten" som etterkommerne til Nils Gjertsen Brenna utgjorde (Ole Nilsen Brenna, Gulbrand Nilsen Lyse nedre, Peder Nilsen Lyse øvre - ikke verifisert -, Marte Nilsdtr Kjelsaas - senere Ringerike, og Jens og Bertes ektefellers mødre Berte Nilsdtr Løkeberg - tidligere Kjelsaas og Gjertrud Nilsdtr Gran øvre, samt trolig også Gjerd/Jord/Iver Nilsen på Østre Hullet). Jens og Kirsti var på Aamodt-eie på begynnelsen av 1750-tallet, trolig Pipenhus (som var Aamodt-eie) da skiftet etter begge to ble holdt der i årene 1755-1759. Se Pipenhus for mer informasjon.
  • Jon Larsen c.1725-1749, 5 år ved skiftet 1732, var 20 år og bodde på Grøttum da han ble konfirmert våren 1746. Også nevnt til Grøttum ved forlovelsen/vielsen 1747/48 med Mari Olsdtr, datter av Ole Pedersen Pinslie. Ekteskapet ble imidlertid kort; Jon Larsen døde på Pinslie bare 24 1/2 år gml. sommeren 1749. Hans unge enke ble året etter forlovet - senere gm. - Ole Nilsen Slora og flyttet ditt med sine to døtre fra ekteskapet med Jon; Barbro (Barbara) Jonsdtr 1747- og Inger Jonsdtr 1749-. Barbro ble senere gm. Hans Andersen Dølebraaten og Inger med Iver Nilsen Slora (de bodde mange plasser før de til slutt kom til Bergendal).
  • Kari Larsdtr c.1728-1809, 4 år ved skiftet 1732 og 18 år og bosatt på Grøttum ved konfirmasjonen våren 1746. Kari er trolig identisk med den Kari Larsdtr som ble Morten Zachariassen c.1724-1801 (fra "hovedbruket" på Grøttum) sin 3.kone i 1762 (forlovelse 1762). Se Grøttum for mer informasjon.

Lars må ha giftet seg på nytt ganske fort, for det er ifm. hans sønn Peders dåp at han nevnes allerede i 1733. Hans 2.kone het Anne Pedersdtr[?] c.1693-1766 (ukjent opphav, i tillegg kommer at farsnavnet faktisk er litt uklart i de kildene jeg har undersøkt). Som beskrevet ovenfor var Lars Andersen leilending på Grøttum i 1762 og ikke husmann. Dette går igjen hele veien og også for Lars' barn. De nevnes altså aldri til Grøttum-eie. Det betyr sannsynligvis at "nedre" Grøttum var et av 2 bruk på Grøttum. Lars Andersen og Anne Pedersdtr(?) hadde barna;

  • Peder Larsen 1733-, født på Grøttum nedre, kan muligens være identisk med den (ungkar) Peder Larsen som i 1761 blir gm. enken Anne Henriksdtr på Melum u/Voksen. Men dette er vanskelig å verifisere. Se Melum for mer informasjon.
  • Anders Larsen 1735-, født på Grøttum, bodde også på Grøttum 1751 og v/konfirmasjonen 1753 (18 år), samt ved forlovelsen/vielsen 1755/56 med Inger Eriksdtr fra Aamodt (ukjent opphav). Anders hadde imidlertid gjort seg bemerket allerede i 1751 da han knapt 16 år gml. ble far til en gutt - Johannes - født utenfor ekteskap. Barnemoren var den 18-19 årige Anne Olsdtr, datter av Ole Nilsen Brenna. Anders Larsen og Inger Eriksdtr overtok nok i praksis som brukere på nedre Grøttum allerede fra de ble forlovet/gift i 1755/1756 (faren var da allerede omkring 70 år), selv om Anders' far Lars Andersen formelt står oppført som leilending ved 1762-manntallet. 

Anders Larsen 1735- er trolig identisk med den Anders Grøttum som omtales i Yngvar Hauges bok "Bogstad 1649-1771" fra 1955. Der fortelles det i kapittelet om "Morten Leuch og Sørkedalen" at Morten Leuch (som eide/drev Bogstad 1756-1768), likte å dra på fisketur med Anders Grøttum eller Nils Lyse. Videre at da den nye stuen på Grøttum sto ferdig i 1762 (Leuch satte opp mange nye bygninger på gårdene sine i Sørkedalen) var Bogstad-folkene med på gildet. Anders Grøttum nevnes også ifm. at han brakk benet under tømmerkjøring, benet ble spjelket men grodde skjevt slik at det måtte brytes opp. Det ble gjort av doktor Rist på Bogstad. Anders skal ha holdt ut dette uten å kny, og det ga ham visstnok en høy stjerne hos Morten Leuch. Anders ble forlovet/gm. Inger Eriksdtr (før 1735-) i Aker 1755/56. Ingers opphav er så langt ukjent, men hun bodde på Aamodt ved forlovelsen 1755. Familien til Anders og Inger bodde altså på nedre Grøttum i mange år. Anders Larsen nevnes som husmann på Nedre Grøttum (u/Grøttum) ved husmannstellingen 1771. Siste gang vi hører om Anders Larsen (m/familie) er imidlertid i 1782. De har trolig flyttet, men uten at det har lykkes å finne spor av dem (foreløpig!)

Anders Larsen 1735- og Inger Eriksdtr hadde barna ...

  • Ragnhild [Randi] Andersdtr 1759-, født på Grøttum. Kan være identisk med den Randi Andersdtr som 1785 blir gm. Hans Olsen 1765-, sønn av Ole Knutsen og Kari Gulbrandstr fra Kjelsaas u/Lyse. Randi og Hans fikk barna Kari og Anne i 1786- og 1788- mens de bodde på Kjelsaas. Da tolkningene av Ragnhild/Randis farsnavn imidlertid varierer ved vielse og barnedåp mfl. mellom Amundstr, Andreasdtr, Andersdtr og Arnesdtr!! bør nok kildene sjekkes på nytt... Uansett, en familie bestående av tømmermann Hans Olsen 35 år, Ragnild Andersdtr 43 år (begge i sitt 1.ekteskap) og døtrene Kari 14 år og Anne 12 år, samt sønnen Hans 10 år, bodde v/folketellingen 1801 på Fossum verk i Østre Bærum. Det ser ut til å stemme bra med denne familien! Hans Olsens foreldre - Ole Knutsen og Kari Gulbrandsdtr - bodde for øvrig i 1801 også på Fossum, og som sønnen var faren tømmermann.
  • Marte Andersdtr 1761-, født på Grøttum
  • Mads Andersen 1763-1763, født- og død på Grøttum bare 11 uker gml.
  • Erik Andersen 1765-, født på Grøttum. Kan være identisk med Erik Andersen 38 år på Voksen-eie v/folketellingen 1801. Den Erik var gm. Ambjør Kristoffersdtr og bodde på Bogstad-eie 1796- og 1799- da barna Anders og Kristoffer ble født, og på Voksen-eie da tvillingene Anne Maria og Marte Karine ble født 1801. Noen av fadderne til barna het i all fall det samme som noen av Erik Andersens søstre fra Grøttum.
  • Jon Andersen 1768-, født på Grøttum hvor han også bodde som 15-åring v/konfirmasjonen 1782. Kan være identisk med den "logerende" Jon Andersen 35 år som ved folketellingen 1801 bodde hos Morten Zachariassen på Grøttum.
  • Jørgen Andersen 1770-1770, døde 2 timer gml. på Grøttum høsten 1770.
  • Jøran Andersdtr 1772-, født på Grøttum hvor hun også bodde da hun ble konfirmert som 15-åring våren 1787. Muligens identisk med den Jøran Andersdtr 29 år, som ved folketellingen 1801 var gm. Mads Danielsen, sagmester på Jar [Jaer] i Østre Bærum

Som nevnt over er Nedre Grøttum listes som husmannsplass under Grøttum ved husmannstellingen 1771. Merk også at det ifølge 1723-matrikkelen på det tidspunkt bare var 1 oppsitter på Grøttum og ingen husmannsplasser.

Etter 1771/72 ser det ut til bare å ha vært ett hovedbruk på Grøttum, før det rundt 1800 på nytt blir flere plasser.

Første gang navnet Grøttumsbraaten dukker opp (bortsett fra i avledet form 1686) er i 1811, deretter i 1820, 1822 osv. I 1811 er det Anne Zachariasdtr 1781- (datter av Zacharias Mortensen fra Grøttum som senere ble bruker på Tømte) og hennes ektemann Anders Gulbrandsen c.1780- (ukjent opphav), som nevnes til Grøttumsbraaten ifm. sønnen Mortens dåp. De bodde imidlertid mange forskjellige steder før de omkring 1815 kom til Svartorsæter. Der ble de i hvert fall til 1836 og de og deres barn er nærmere omtalt der.

Den første familien som over lengre tid (minst 1820-1825) bodde på Grøttumsbraaten var Hans Jensen c.1786-1872 og Gunnhild Madsdtr c.1785-før 1861 (han, og kanskje også henne, var fra Ringerike i Buskerud). De flyttet etter noen år på Grøttumsbraaten til Haga u/Aamodt, hvor de var fra minst 1828 til 1843 (og Hans som enkemann helt til 1872). Dette ekteparet og deres barn vil bli nærmere omtalt under Haga. Ekteparet var kanskje på Grøttumsbraaten tidligere enn 1825, de nevnes nemlig til Grøttum-eie allerede i 1815.

Plassen Grøttumsbraaten var som jordbruk betraktet av de mer beskjedne i Sørkedalen. Ifølge leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 hadde de to husmennene på Grøttumsbraaten bare 1 ku hver! Det var deres eneste husdyr... I 1875 var det også to brukerfamilier på Grøttumsbraaten, men nå var husdyrbeholdningen fordoblet; de hadde altså 2 kuer hver. Heller ikke det kunne vel gi et godt livbergingsgrunnlag, selv om oversikten fra 1875 også viser at de dyrket litt bygg, havre og poteter. Brukerne på Grøttumsbraaten har derfor etter alt og dømme hatt andre inntektskilder (primært skogsarbeid). Dette i motsetning til f.eks. leilendingsgården Grøttum som hadde langt flere husdyr (hele 38 hester, kuer, kalver og sauer i 1875) og også betydelig større avlinger; 5 ganger så mye poteter, 14 ganger så mye havre og 6 ganger så mye bygg. Bygdesamfunnet Sørkedalen var nok ikke så "likeverdig" som statusen som leilendinger/husmenn under stort sett samme "landherre" (Bogstad-godset) ellers kunne antyde.

De to brukene opprettholdes gjennom mesteparten av 1800-tallet (to bruk ved manntallet 1891, mens det i 1900 kun er ett).

Fra 1828 eller ev. tidligere var det altså to brukerfamilier på husmannsplassen Grøttumsbraaten. De delte etter alt å dømme bygningene.

[Bruk 1]

Kristen Gulbrandsen 1799- og Mari Pedersdtr c.1802- var fra 1828 det ene brukerparet på Grøttumsbraaten. De ble gift i Aker 1827 og var på Grøttumsbraaten til minst 1843. Kristen var trolig (men det er ikke verifisert) sønn av Gulbrand Kristensen på øvre Gran. Antok tidligere at Kristen var sønn av Gulbrand Kristensen på nordre Aamodt, men mener altså nå at det er mer sannsynlig at han var fra Gran (se Gran for mer informasjon ang. dette spørsmålet. Mari Pedersdtrs opphav er så langt ukjent, bortsett fra at hennes fødested blir oppgitt som Hadeland (landskapet) i 1865-folketellingen. I 1865 bodde for øvrig Kristen og Mari sammen med sønnen Peder på husmannsplassen Lybæk u/Holmen i Huseby skolekrets i vestre Aker. De hadde da 1 ku og 1 sau, en liten byggåker og en havreåker, samt et potetland. Kjenner til følgende barn av Kristen Gulbrandsen og Mari Pedersdtr;

  • Gunnhild Marie Kristensdtr 1829-ett.1900, ble 1848 gm. Hans Jensen 1820-1880, sønn av Jens Zachariassen fra Tømte (og for øvrig oldebarn av Zacharias Andersen Grøttum). Hans og Gunnhild ble de neste brukerne på Grøttumsbraaten (se under) 
  • Ingeborg Sofie Kristensdtr 1830-, bodde hos foreldrene på Grøttumsbraaten 1832-1843
  • Pauline Kristensdtr c.1833-c.1840?, hos foreldrene på Grøttumsbraaten 1834 og 1846 men nevnes ikke siden. Døde muligens tidlig, men det er ikke verifisert
  • Peder Kristensen 1840-, bodde 1843 hos foreldrene på Grøttumsbraaten og 1865 hos foreldrene på Lybæk u/Holmen i Vestre Aker.

Hans Jensen 1820-1880, sønn av Jens Zachariassen fra Tømte og gm. Kristen Gulbrandsens datter Gunnhild Marie Kristensdtr 1829-ett.1900 overtok plassen etter hennes foreldre. Hans skadet seg alvorlig i en ulykke noen år før han døde. Episoden er beskrevet i Holtvedts "Sørkedalshistorier" og skjedde ifm. at ble overrasket av en binne med unger da han plukket bær på Portåsen nord for Fyllingen. Binna fulgte etter ham og for å komme unna heiv han seg utfor en bratt skråning, men skadet seg altså i fallet. Han ble sengeliggende lenge og kom seg aldri helt skriver Holtvedt. Holtvedt har også flere historier om Hans og kona Gunnhild, bl.a. forteller han at Gunnhild var meget sterk; hun kunne bære en 100 kilos rugmelssekk mellom armene. Hans og Gunnhild hadde barna ...

  • Jens Hansen 1848-1917/18, født på Grøttumsbraaten, hvor han også bodde 1860-1865. Jens ble c.1875 gm. Anna Marie Hansdtr fra Eidsberg i Østfold (d.1902 i Orrock, Minnesota). I 1875 flyttet Jens og Anna Marie til Gresvik i Onsøy (Østfold). De 3 første barna ble født i Onsøy før de emigrerte til USA i 1881. Til sammen ble det født 8 barn. men bare 6 vokste opp. I 1891 flyttet de fra Badger Mills til Stanley (begge i Wisconsin). Jens gjorde det ganske bra som tømrer/snekker og bygde seg et stort hus i Stanley. Elaine Melby Ayre har mye informasjon om etterslekten i USA/Kanada. Hun kan bl.a. fortelle at Jens' familie i USA/Kanada hadde tett kontakt med søsteren Maren Kristines familie som emigrerte omtrent samtidig (se under).
  • Maren Kristine Hansdtr 1853-, bodde 1860-1861 hos foreldrene på Grøttumsbraaten. 1865 var hun barnepike på søndre Venner. I 1872 får hun sønnen Johan Olsen på Grøttumsbraaten. Johan ble født utenfor ekteskap og faren het Ole Torgersen (ukjent opphav). 4 år senere - 1876 - ble Maren Kristine gm. Ole Torkildsen 1842-1929 fra Sjølia, Åstebøl, Eidskog i Hedmark. 8 dager før vielsen sommeren 1876 ble sønnen Emil Olsen født på Grøttumsbraaten. Ole Torkildsen bodde for øvrig i 1875 som logerende skomaker på Grøttumsbraaten hos Maren Kristines familie. De emigrerte 1880 til USA. I USA hadde de tett kontakt med Marens eldre bror Jens Hansen og hans familie som emigrerte omtrent samtidig.
  • Karl Petter [Peder/Peter] Hansen 1855-, bodde 1861-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten. Karl Petter (navnet også skrevet Karl Peter/Peder) ble 1878 gm. Maren Sofie Johannesdtr 1857-, datter av farens bror Johannes Jensen fra Smedstua, og altså hans kusine. Karl Petter og Maren var inderster på Grøttumsbraaten da de eldste barna ble født 1878 og 1881. I perioden 1883-1893 bodde de i Vestre Aker (ref. FSW - mormonernes web-sider som har registrert dåpsinnførsler fra Vestre Aker), men uten at plassen er kjent. Det kan ha vært Frønsvollen i Nordmarka hvor de var ved folketellingen 1900. Karl Petter var da husmann uten jord og tømmerhugger. Det var 5 hjemmeværende barn i 1900, med navn og fødselsår som stemmer med informasjonen ovenfor. Husmannen på Frønsvollen ved folketellingen 1865 - Hans Andersen - hadde imidlertid også en sønn som het KARL Hansen som til og med var født samme år som Karl Peter fra Grøttumsbraaten, altså 1855. Var kanskje Karl Peter Hansen på Frønsvollen 1900 sønn av Hans Andersen på Frønsvollen 1865? Faktisk utgjør også konas navn i 1900-tellingen - Maren Kristiansdtr c.1856- (født i Aker) et problem! Kan dette være en feilskriving av etternavnet til Maren Sofie Johannesdtr? Ved barnas dåp 1878-1893 ble hun kalt Maren eller Maren Sofie og farsnavnet ble skrevet Johannesdtr eller Johansdtr. Barna på Frønsvollen 1900 ser ut til å være deres felles barn. Mener det er sannsynlig at Maren Kristiansdtr (1900) er identisk med Maren Johannesdtr. Men altså mye usikkerhet om identifiseringen. Deres barn;
    • Johanne Marie Karlsdtr 1878-, født på Grøttumsbraaten
    • Hans Karlsen 1881-, født på Grøttumsbraaten. Var 1900 tømmerhugger og på Frønsvollen hos foreldrene
    • Marie Karlsdtr 1883-, født i Vestre Aker
    • Ingeborg Karlsdtr 1886-, født i Vestre Aker, var 1900 på Frønsvollen hos foreldrene
    • Johan Martinius Karlsen 1888-, født i Vestre Aker, var 1900 på Frønsvollen hos foreldrene
    • Haakine Karoline Karlsdtr 1890-, født i Vestre Aker, var 1900 på Frønsvollen hos foreldrene
    • Kristian Karlsen 1893-, født i Vestre Aker, var 1900 på Frønsvollen hos foreldrene
  • Ingeborg Sofie Hansdtr 1860-1886, døde som "pike og fattiglem" på Grøttumsbraaten, hvor hun også bodde 1861-1865. 1875 var hun tjenestepike på Øvre Gran.
  • Peder Hansen 1862-1950, ble 1892 gm. Julie Iversdtr. De ble de neste brukerne på plassen (se under)
  • Martin Hansen 1865-1948, bodde 1865-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten, og 1891 samme sted som inderst hos broren Peder. Var "dagarbeider" 1891. Det er mulig at han er identisk med den Martin Hansen f.1865 som 1900 var "Dagarbeider, væsentlig muring og forskjelligt" og bosatt på Lillevandsbråten [Lillevannsbraaten] i Voksenkollen. NB! Ikke verifisert, navnet er ikke uvanlig og det finnes åpenbart mange alternative kandidater. Martin Hansen på Lillevandsbråten 1900 var gm. Julie Agathe Hansdtr c.1868- (født i Holmestrand) og hadde 4 hjemmeværende barn. De ble gift i Vestre Aker kirke i 1893 ifølge FSW (mormonerenes web-sider);
    • Gustav Hagebart Martinsen 1894-, født i Aker og var 1900 hos foreldrene på Lillevannsbraaten.
    • Ludvig Martinsen c.1898-, født i Kristiania og var 1900 hos foreldrene på Lillevannsbraaten.
    • Martin Julius Martinsen 1898-, født i Kristiania og var 1900 hos foreldrene på Lillevannsbraaten.
    • NN Martinsen 1900-, navnløst "pikebarn" i tellingen 1900. Var ifølge samme kilde født i Kristiania og var samme år - 1900 - hos foreldrene på Lillevannsbraaten.
  • Haagine Hansdtr 1868-, født på Grøttumsbraaten hvor hun også bodde 1875. Ellers ukjent
  • Kristian Hansen 1871-, født på Grøttumsbraaten hvor han også bodde 1865-1875 hos foreldrene, og 1891-1900 som inderst hos broren Peder. Var "dagarbeider" 1891 og veiarbeider 1900. I 1935 var han ugift og bosatt på 1 rom ("Løvenskiolds hytte" Grøttumsbraaten) står det i manntallet.

Deres sønn Peder Hansen 1862-1950 overtok Hans' og Gunnhilds del av Grøttumsbraaten da Hans døde 1880, og fra 1900 drev Peder Hansen begge brukene på Grøttumsbraaten. Peder ble 1892 gm. Julie Iversdtr 1872-1934 (ukjent opphav, men født i Aker). Deres mest kjente barn var verdensmester og olympisk mester på ski - Johan Pedersen - bedre kjent som Johan Grøttumsbråten. Også Peder selv var en dyktig skiløper - han vant Husebyrennet i 1889 og 1890 (kongepokal) og var utvilsomt en av landets beste skiløpere på den tiden. Peder Grøttumsbraaten var ellers kjent som Per Bråtan - ubestridt sjef og fløterbas ifm. den årlige fløtningen av Nordmarksgodsets tømmer ned Sørkedalsvassdraget. Peder og Julie hadde barna ...

  • Gina Hansine Pedersdtr [Grøttumsbraaten] 1893-, født på Gøttumsbraaten, hvor hun også bodde 1900 og 1917
  • Iver Karelius Pedersen [Grøttumsbraaten] 1894-, født på Gøttumsbraaten, hvor han også bodde 1900 og 1917. Han var skogsarbeider 1917. 1935 var han gm Matilde Fredriksen 1898-1968, datter av Kristian Fredriksen Skuggen, og bodde på Myhrvold i Zinoberveien i Sørkedalen. Han var da arbeider på Holmenkollbanen. To sønner 1935; Jørgen 1921-, og Peder Kristian 1924-
  • Petra Jensine Pedersdtr [Grøttumsbraaten] 1896-, født på Gøttumsbraaten, hvor hun også bodde 1900
  • Marie Nikoline Pedersdtr [Grøttumsbraaten] 1898-, født på Gøttumsbraaten, hvor hun også bodde 1900
  • Johan Grøttumsbraaten 1899-1983, født på Gøttumsbraaten, hvor han også bodde 1900 og 1917. Var skogsarbeider 1917. Johan Grøttumsbråten ble på 1920-tallet en av verdens aller beste langrenns- og kombinertløpere og vant flere OL og VM-gull. Hadde i all fall et barn, datteren Liv, gift Eckhoff.
  • Yngvar Grøttumsbraaten 1901-1972, ble gm. Borghild Berntsen 1904-200, datter av Kristian Berntsen fra Sør-Odal i Hedmark. Borghilds familie flyttet til Sørkedalen allerede 1906. Yngvar var født på Gøttumsbraaten, hvor han også bodde 1900 og 1917 (skogsarbeider) og m/kone og barn 1935. Minst 3 barn; Gerd Johanne 1931-, Kai Willy 1932-1993, Aage Eilev 1934-
  • Einar Grøttumsbraaten 1905-1940, bodde 1917 og 1935 på Grøttumsbraaten (var snekker i 1935). Var som sin bror Johan en god skiløper. Einar deltok i kamphandlingene våren 1940 og falt i kamp i Bagn i Valdres 24.april..
  • Dagmar Grøttumsbraaten 1907-1977, bodde 1917 på Grøttumsbraaten. Ble gm. Gunnar Bråthen 1901-1977. De bodde 1935 som inderster hos hennes far på Grøttumsbraaten. De hadde minst 1 barn, datteren Eva.
  • Reidar Grøttumsbraaten 1912-1979, bodde 1917 og 1935 på Grøttumsbraaten (var 1935 bygningsarbeider). Ble senere gm. Solveig 1917-1990 og fikk minst 1 barn, datteren Elisabet
  • Gunvor Grøttumsbraaten 1916-, bodde 1917 på Grøttumsbraaten, ellers ukjent

Fra 1900, eller rettere sagt en gang mellom 1891 og 1900, ble det nok en gang bare et bruk på Grøttumsbraaten. Peder Hansen og Julie Iversdtr var brukere.  

[Bruk 2]

Jon Olsen 1784- og Anne Trondsdtr c.1779- nevnes som brukere på det ene Grøttumsbraaten allerede 1828. De var på Grøttumsbraaten i årene 1828-1843. Imidlertid var de på Grøttum-eie også før 1828, så det er mulig de var på Grøttumsbraaten tidligere enn 1828. Jon Olsen var sønn av Ole Olsen Slora og Tollina Nilsdtr, som bodde på en rekke forskjellige plasser i Sørkedalen; Dølebraaten, Slora, Aamodt-eie og Ringerike-eie. Anne Trondsdtrs opphav er ukjent, men hun var ikke i Sørkedalen 1801. Jon og Anne hadde muligens flere barn enn de som er listet under, men i tilfelle hadde de flyttet før manntallene på 1830-tallet;

  • Karin Jonsdtr c.1812-1813, døde på Grøttum-eie
  • Ole Jonsen 1820-ett.1875, bodde på Grøttumsbraaten hos foreldrene 1828-1843. Ble 1843 gm. Karen Rolfsdtr, datter av Rolf Kristensen Østre Hullet. De overtok plassen etter Ole foreldre og er nærmere omtalt nedenfor

I tillegg hadde Jon Olsen og Anne Trondsdtr fostersønnen Fredrik Olsen c.1816-. Han bodde hos fosterforeldrene på Grøttumsbraaten 1830-1843.

I perioden 1834 til 1843 bodde også Siri Hansdtr 1792- som inderst hos Jon Olsens familie på Grøttumsbraaten. Sammen med Siri bodde datteren Berte Marie Hansdtr 1831-. Siris sønn Hans Andersen 1823- var 1834-36 legdebarn hos Ole Kristoffersen på Lyse nordre, og 1843 dreng på Vestre Hullet. I 1832 bodde Siri som inderst med begge barna på Skrubsdal. Både datteren og sønnen var født utenfor ekteskap, datteren på Slora i 1831. Barnefaren het Hans Torgersen. Siri Hansdtrs foreldre var Hans Arnesen (ev. Andersen, ukjent opphav) og Berte Olsdtr datter av Ole Nilsen Slora. Det forklarer nok også hvorfor hun havnet hos Jon Olsen på Grøttumsbraaten, de var nemlig søskenbarn gjennom hennes mor og hans far.

Ole Jonsen 1820- og Karen Rolfsdtr 1821- overtok denne delen av Grøttumsbraaten etter hans foreldre. De var på plassen fra de ble gift i 1843 til minst 1875, men det er litt uklart når de overtok som brukere. Etter 1875 er de ikke funnet nevnt til Sørkedalen (gjelder også barna), de har mao. etter all sannsynlighet flyttet. Ole var altså sønn av Jon Olsen Grøttumsbraaten, men Karen var datter av Rolf Kristensen fra Østre Hullet. Ole og Karen hadde muligens flere barn enn de som er nevnt under (pga. aldersspredningen), men da må de enten ha flyttet tidlig hjemmefra eller dødd i ung alder ...

  • Johan [Jon] Olsen 1843-, født på Grøttumsbraaten, som han også nevnes til i skoleprotokollen 1850 og 1855. Var 1861 tjener på Sandbraaten og 1865 tjener på Grøttum.
  • Karl Anton Olsen 1849-1850, født på Grøttumsbraaten hvor han også bare ½ år gml.
  • Karl Anton Olsen 1851-, født på Grøttumsbraaten, bodde 1860-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten (nevnt bl.a. i skoleprotokollen for 1860). Var skogsarbeider 1875. Åpenbart oppkalt etter sin eldre bror som døde året før han ble født
  • Rasmus Olsen c.1854-, bodde 1861-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten 
  • Olaus Olsen c.1860-, bodde 1861-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten
  • Anne Katrine Olsdtr c.1863-, bodde 1865-1875 hos foreldrene på Grøttumsbraaten
  • Torvald Olsen 1867-1870, født og død på Grøttumsbraaten. Ble kalt "fattiglæm" i graverprotokollen for Sørkedalen kirke, da han døde bare 2 år gml. Kanskje et tegn på at det ikke sto særlig bra til med familien?

Fra 1879 til minst 1891 var så Ingebret Daniel Jensen 1853-, sønn av Jens Amundsen fra Vestre Hullet husmann på den ene Grøttumsbraaten-bruket. Han ble 1877 gm. Maren Lovise Amundsdtr 1855-, datter av Amund Nilsen Bergendal. En gang mellom 1891 og 1900 flyttet de, og ved folketellingen 1900 finner vi denne familien igjen i Kristiania - Ole Vigs gt.13 på Fagerborg/Majorstua - hvor Ingebret arbeidet som "snekkerarbeider". De hadde minst 5 barn, men det kan naturligvis ha vært flere ...

  • Karoline Augusta Ingebretsdtr 1877-, født på Vestre Hullet
  • Helga Josefine Ingebretsdtr 1879-, født på Grøttumsbraaten
  • Anton Ingebretsen 1882-, født på Grøttumsbraaten. Bodde hos foreldrene i Kristiania 1900 og var da malerlærling 
  • Johanne Kristine Ingebretsdtr 1885-, født på Grøttumsbraaten. Bodde hos foreldrene i Kristiania 1900
  • Johan Marinius Ingebretsen 1888-, født på Grøttumsbraaten. Bodde hos foreldrene i Kristiania 1900

Ved folketellingen 1900 nevnes det kun 1 husmann på Grøttumsbraaten. Det var Peder Hansen (se bruk 1 over). Dette "bruket" ser altså ut til å være nedlagt en gang mellom 1891 og 1900.

 

 
 

[hovedmeny Grøttum]


 

 

Grøttum-eie (1781- )


Grøttum-eie er naturligvis ikke navnet på en gård, men en fellesbetegnelse på plasser under Grøttum. Betegnelsen er bare brukt en 5-6 ganger i kirkebøkene i perioden 1781 til 1809 men også senere ved enkelte anledninger, f.eks. i 1829, 1830 og 1834 (i 1830 trolig om Grøttumsbraaten og 1834 om Smedstua). Har 1781 - 1809 ikke klart å finne ut hvilke(n) plass(er) det dreide seg om.

 

 
 

[hovedmeny Grøttum]


Kronologisk brukeroversikt
Morten Jensen,
Johannes Jensen,
Per Johannesen

 

Smedstua (1875 - ) / Grøttum øvre (1861 - 1865)


Smedstua nevnes første gang ved manntallet 1875. Plassen er imidlertid lett å skille ut også tidligere og ble ved manntallene 1861 og 1865 kalt Grøttum øvre. Anser det som sannsynlig at plassen ble etablert allerede på 1830-tallet, selv om navnet Smedstua eventuelt kom til senere.

Plassen har temmelig sikkert sin opprinnelse og navn etter Morten Jensen, sønn av Jens Mortensen Grøttum. Morten Jensen var - ja nettopp - smed og bodde på Grøttum med kone og barn fra minst 1829 til 1843. Smed oppgis som yrke ved manntallene 1832, 1836 og 1843. Morten Jensen c.1803-ett-1875 ble 1828 gm. Eli Knutsdtr c.1796-ett.1875, datter av sagmester Knut Knutsen på Grini-saga i Østre Bærum. Familien nevnes i årene 1828 til 1843 til Grøttum eller Grøttum-eie. I årene 1846-1850 var de imidlertid på Tømte (3 av barna nevnes dit i skoleprotokollen for Sørkedalen skole i disse årene). Det er imidlertid uklart om de var leilendinger eller inderster. Morten Jensen var leilending på nedre Nordby i Østre Bærum ved folketellingen 1865 og da er det vel kanskje sannsynlig at de faktisk var leilendinger på Tømte i perioden 1846-1850. Nedre Nordby var nemlig en ganske stor gård med 4 hester, 12 kuer, 10 sauer og 1 svin i 1865. I tillegg ble det dyrket bygg, rug, erter og poteter. En overgang fra en ev. indersttilværelse på Tømte til leilending på en såpass stor gård var vel kanskje uvanlig (selv om det ligger noen år imellom). Det er uklart hvor mye penger det var mulig å legge opp som smed i et utkantstrøk som Sørkedalen. Familien nevnes til Nordby allerede 1860 og var også 1875 leilendinger på Nordby. Morten Jensen og Eli Knutsdtr hadde barna ...

  • Kristian Mortensen 1829-1860, døde 29 år gml. av "gevext i halsen" på Nordby i Østre Bærum.
  • Herman Mortensen 1830-, ble 1868 gm. Olava Jonsdtr 1846-, datter av Jon Olsen fra Hauger i Vestre Bærum. De hadde i hvert fall følgende barn Kristian 1868-, Agnes 1873-, Martin 1875-, og Elise 1876-, Johan 1878-, Karoline 1883-, Mathilde 1886- og Henriette 1889-. Fra omkring 1875 nevnes Herman som leilending på Nordby. I 1868 og 1873 kalles han inderst ifm. barnas dåp. Herman og Olava var også leilendinger på nedre Nordby ved folketellingen 1900. Alle barna bodde da fortsatt hjemme hos foreldrene.
  • Martine Mortensdtr 1832-, bodde hos foreldrene på hhv. Grøttum-eie (Smedstua) 1832-1843, Tømte 1846 og Nordby i Østre Bærum 1865.
  • Johan Mortensen 1834-, bodde hos foreldrene på hhv. Grøttum-eie (Smedstua) 1834-1843, Tømte 1846-1850 og Nordby i Østre Bærum 1865-1875. Så sent som i 1875 står det under yrke "Hjælper faderen". Ved folketellingen 1900 bodde han fortsatt på nedre Nordby, men nå som inderst hos broren Herman m/familie. Han var fortsatt ugift og hadde "Intægt av formue".
  • Andreas Mortensen 1836-, bodde hos foreldrene på Grøttum-eie (Smedstua) 1836-1843, han var på Tømte 1846-1850, Svartorseter 1855 og Nordby i Østre Bærum 1865-1875. Så sent som i 1875 står det under yrke "Hjælper faderen". Mao. var både han og broren riktig treige med å komme seg vekk fra heimen. Merk også at den eldre broren Herman, som overtok som leilending etter faren, var hele 38 år før han giftet seg.

I 1861 har det kommet en annen familie til Smedstua, Johannes Jensen og Ingeborg Andersdtr. Johannes var sønn av Jens Zachariassen Tømte og altså bror av den samtidige brukeren på Grøttumsbraaten - Hans Jensen. Ingeborg Andersdtr var datter av Anders Mikkelsen Langlia. 

Sønnen Peder (Per) Johannesen overtok Smedstua en gang i 1890-årene.

[mer informasjon kommer senere]