Plasser og brukere:

Kronologisk brukeroversikt 

Brenna
Anders Larsen 1660-1673,
Nils Gjerdsen 1684-1711,
Ole Johannesen 1719-1720,
Ole Nilsen 1723-1762,
Amund Engebretsen 1762-1791,
Gulbrand Olsen 1794-1803,
Jens Nilsen 1819-1825,
Nils Jensen 1821-1824 (inderst?),
Kristen Mikkelsen 1826-1875,
Engebret Kristensen 1883-1908,
Emil Engebretsen 1917- 

Brenna-eie
Lars Andersen 1666-1674?,
Knut 1681-1687,
Lars Gulbrandsen 1688 

Brenna er ofte nevnt sammen med nabogården Tømte . Det skyldes bl.a. at gårdene tidligere var matrikulert sammen under betegnelsen "Tømte med Brenna". Vær ellers oppmerksom på at Brenna er navn på flere gårder i Aker og Bærum og ifm. kirkebøker og andre kilder kan det derfor i noen tilfelle være uklart hvilken gård som er omtalt. 

Om navnet Brenna (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne", hvor det ikke står spesielt mye om Brenna i Sørkedalen). Ifm. andre Brenna-gårder som det finnes en del av rundt om i landet, så er det klart at Rygh kobler navnet til "gård ryddet ved brann".

Tømte og Brenna kom i Morten Lauritsens eie omkring 1650, ifølge Sollieds "Akersgårder".

I 1663/64 finnes det to aktuelle rydningsplasser; Brending og Brendingen, med hver sin oppsitter. Brending er plassert mellom andre Sørkedalsplasser, men siden dette manntallet ikke har gårdsnummerreferanser blir det usikkert. Ved 1666-manntalet er det heller ikke helt klart om "rødningsplatzen Brenden" er Brenna i Sørkedalen eller Brenna i Østre Aker (sør-øst i Aker ved Dal og Mortensrud). Plasseringen i manntallet indikerer imidlertid også her at Brenden var i Sørkedalen. Oppsitteren på denne plassen heter Anders, nettopp som  ved Brending 1663/64. Det nevnes 1666 3 personer på plassen, 1 oppsitter, samt 1 husmann og hans lille sønn (se lenger ned for informasjon om personer). Manntallet 1666 nevner for øvrig også en ødegård ved navn Brending som var ubebodd. Det var trolig Brennengen i Maridalen.

Gjennom hele 1660/70/80/90-årene er det relativt mange kilder som refererer til Brenna/Brena/Brende, men som for 1663/64- og1666-manntalleene er det ikke lett å avgjøre hvilken Brenna gård det gjaldt. Helt sikre holdepunkter for bosetning på Brenna i Sørkedalen kommer først 1688 og 1695, men det er altså sannsynlig at det var folk på plassen allerede rundt 1660..

Ifm ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) listes Brenna som "ødegaard" men er listet rett etter Tømte. Det var da en enke som var oppsitter med 1 sønn som var soldat og 2 døtre. I tillegg en inderst(?) kone med datter (det siste litt uklart).

Ifølge matrikkelen 1723 var det på ødegården (nr.173) "Tømbte og Brende, 1 hæst, 6 creaturer, 4 souer, 2 gieder", hvilket ikke virker direkte "fett" for de to familiene på Tømte og Brenna!

Også ved manntallet 1762 listes ødegaarden Tømte og Brenna sammen (No. 173 - Tømt og Brenden). Manntallet viser at det var 2 oppsittere, begge lett identifiserbare som brukere på hhv. Tømte og Brenna. Til sammen var det 10 personer over 12 år på Tømte og Brenna, fordelt med 5 på hver av gårdene.

Ekstraskattene 1770 og 1772 lister også "Tømt og Brænde" sammen. Kun oppsitteren på Tømte nevnes med navn, mens Brenna-oppsitteren bare blir kalt "mand". Begge med hustruer både 1770 og 1772. "Tømt og Brende" listes i gårdsoversikten i husmannstellingen 1771, men uten tilhørende husmannsplasser.

Folketellingen 1801 lister av en eller annen merkelig grunn Brenna med 1 oppsitter og 2 husmenn! Den ene husmannsplassen var (ut fra beboerne) Østre Hullet, noe som ikke var et reelt forhold da begge gårder var underlagt Bogstad-godset.

Leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 viser at det da var 2 hester, 5 kuer og 7 "småfe" på Brenna. Omtent dobbelt så bra som 100 år tidligere (1723) med andre ord. 

I 1875 hadde husdyrholdet øket til 3 hester, 8 kuer, 2 kalver, 15 sauer og 2 griser. Totalt 30 dyr. Det gjorde Brenna til en av de største plassene i Sørkedalen mht. husdyr.

Det har aldri vært mange bruk på Brenna. Den eneste (!) anledningen er ifm. 1801-folketellingen hvor det i tillegg til hovedbruket finnes to husmannsplasser med jord. Ut fra hvilke beboere som listes så er det temmelig sikkert at det dreier seg om enten a) Østre Hullet med to bruk (de senere Elveli og Øverli) eller b) Østre Hullet med 1 bruk og Aasen, en liten plass i "Øståsen" som er nevnt ca.10 ganger i kirkebøkene mellom 1748 og 1793. Et argument for alternativ a) er at beboerne på de to husmannsplassene i 1801 begge tidligere hadde bodd på Østre Hullet. Den ene familien ble der faktisk i over 100 etter også. Et argument for alternativ b) er at Aasen i 1748 ble nevnt som tilhørende Tømte. Tømte hadde imidlertid kun et bruk i 1801-tellingen. En annen sak er at i leilendingsoversikten for Bogstad-godset (1828) nevnes Aasen som nedlagt plass under "Øvre Stubberud", dvs. Østre Hullet. Det samme er tilfellet ved husmannstellingen 1771, hvor Aasen er listet som plass under "Hollet".

Brukere (1660- )

Som nevnt i innledningen er det en smule uklart om de personer som på 1660/70/80-tallet nevnes til Brena/Brenna/Brende hørte til i Østre Aker eller i Sørkedalen. Brennengen i Maridalen lar seg stort sett skille ut. Har derfor valgt å liste opp de tilgjengelige innførsler fra kirkebøker- og andre kilder (som manntall og rettsaker) uten å ta stilling til dette forholdet;

• 1660, 25 mars, Anders Lauritzen Brende /Brena’s ? barn.
• 1661, 30 jun. Anders Brena’s pikeb.
• 1663, 20 apr. Anders Larsen Brena’s pikeb.
• 1665,16 jul. Anders Brender’s pikeb.
• 1668, 23 mars, Anders Brenne’s pikeb.
• 1670, 8 mai Anders Brenna’s drengeb.
• 1673, 16 mar. Anders Brenna’s tvill. pike og drengeb.
• 1674, 8 jun. Laurits Brenne’s drengeb.
• 1679, 11 mai Knud Brenna’s pikeb.
• 1681, 1 mai Knud Brenne’s drengeb.
• 1683, 16 des. Knud Brennas drengeb.
• 1684, 9 mar. Niels Brenna’s pikeb.
• 1687, 19 mar. Niels Brenna’s drengeb.
• 1687, 22 mai, Knud Brenna’s drengeb.
• 1687, 2 okt. Niels Brende’s pikeb.
• 1688, 15 jul. Lars Gulbrandsen Brennd’s drengeb.
• 1688, 1 nov. Anders Grøttum’s drengeb. Fadd: Morten Grøttum, Ole Pinsli, Dorthe Brenna.

Listen over er fra Torill Lund Karlsviks avskrifter av de tidlige kirkebøkene for Aker. I tillegg til denne avskriften gir manntallene 1663/64 og 1666 følgende informasjon;

• 1663/64: "Rødnings Pladz" Brende. Oppsitter Anders
• 1666: "Rødnings Platz" Brenden, Oppsitter Anders 37 år, Husmann Lars Andersen 34 år, "Deris Sønner" Lars Larsen 3 år.

Det stemmer jo ganske bra med dåpsinnførslene over. Det virker derfor rimelig å anta at første kjente bruker på Brenna (fra 1660) var Anders Larsen c.1629-ett.1673. Han ble kalt Anders Lauritzen i 1660, men Lauritz og Lars ble brukt om hverandre, og er altså det samme navnet. Anders Larsen bodde altså på Brenna i perioden 1660-1673 (fra han var ca.29 år til han han var ca.43 år). Han kan ha bodd der lenger, men det er vanskelig å vite pga. manglende informasjon. Ut fra dåpsinnførslene vet vi også at Anders fikk minst 8 barn mens han bodde på Brenna, men vi kjenner ikke navnet på barna eller barnas mor (Anders' kone). 

Det tidlige Brenna-eie ...

Etter dåpsinnførslene (som slutter 1688) er det en lang periode med lite informasjon. Rettsaken om Heggeliskogen 1695 er et unntak. Der nevnes som en av vitnene fra Sørkedalen ...

• Niels Brenna 50 år, født i Sverige, har vært her i 40 år

Ulikt noen av de andre vitnene er det ikke spesifisert om han hadde vært hele denne tiden i Sørkedalen, eller om de 40 årene var hans samlede oppholdstid i Norge. Nils Brenna nevnes ikke i finnemanntallet 1686 (i motsetning til noen av sine naboer) og det betyr vel at han var "ekte" svensk - og altså ikke finne født i Sverige - som var tilfellet med mange som nevnes i finnemanntallet. Alternativt var Nils finsk men bodde ikke på Brenna i 1686. Det finnes imidlertid ingen andre passende Nils' kandidater i Norge ifm. finnmanntallet. Det er naturlig å anta at denne Nils Brenna er identisk med den Nils Brenna som nevnes ifm. barnedåp 1684 og 1687. Denne gang er jo også koblingen til Sørkedalen klar. Den siste dåpsinnførselen som er gjengitt over er fra 1688 og inneholder også navn på faddere, deriblant Dorthe Brenna. Også dette helt klart Sørkedalen siden dåpen var på Grøttum. Fra 1695 til 1711 mangler det dessverre helt informasjon om Brenna.

I 1712 var det skifte etter Nils Gjerdsen [Jordsen] c.1645-c.1711 på Brenna. Enke var Dordi Gulbrandsdtr c.1654-1741 og arvinger deres 7 barn i alderen 12 til 30 år. Nils må ha dødd senest 1711 selv om skiftet ble holdt 1712. Ifm ekstraskatten 1711 (skoskatten, som kronen iverksatte pga pengeproblemer forårsaket av den Store nordiske krig) listes nemlig "enken" som oppsitter. Sammen med henne bodde 1 sønn som var soldat og 2 døtre. Anser det som sannsynlig at Nils Gjerdsen og Dordi [=Dorte] Gulbrandsdtr er det samme ekteparet som var på Brenna allerede 1684, 1687 og 1695 (se over). En forlovelse/vielse fra Aker kirkebok tyder i alle fall på at de var i Aker allerede i 1679: "28.12.1679/26.09.1680 Nils Jords. Dorrte Guldbransd". Ved skiftet 1712 var eldstedatteren Berte allerede gift og bodde i Sørkedalen. Det borger for at familien har hatt tilhold i området en viss tid. Navnet Gjerdsen var for øvrig opprinnelig trolig det svenske Jordsen! Se kommentar for sønnen Gjerd/Jord/Iver Nilsen under Østre Hullet, hvor dette navnespørsmålet er diskutert nærmere.

Familen til Nils og Dordi er spesielt interessant fordi den utvilsomt er den viktigste "opphavsfamilien" i Sørkedalen! Har pr. 18-10-2006 registrert ca.2545 etterkommere (tallet var ca.2360 i des.2004!). Alle riktignok ikke verifisert, men brorparten er det. Nils og Dordi fortjener derfor litt ekstra oppmerksomhet! 

Deres opphav er altså ikke godt kjent. Nils Gjerdsen [Jordsen] var fra Sverige men hvor er ikke spesifisert. Navnet kan kanskje også her være til hjelp. Gjord/Jord og lignende varianter forekommer nemlig relativt mye i en del Värmlandske sogn; Brunskog og Mangskog mfl. Värmland er jo et norsk/svensk grensedistrikt og denne muligheten virker derfor fornuftig. Når det gjelder Dordi Gulbrandsdtr så er det en mulighet for at hun var fra Haug i Vestre Bærum (men det er det vanskelig å verifisere). Det er noen innførsler på mormonernes web-sider FSW som antyder dette. Elias Gulbrandsen - leilending på Gaustad i Aker fra 1680-årene var i tilfelle hennes bror og Gulbrand Olsen, leilending på Haug i Vestre Bærum ved manntallet 1664, hennes far. Dordi (eller Dorte) Gulbrandsdtr overlevde for øvrig sin ektemann med nesten 30 år. Hun døde 87 år gml. på Kjelsaas i Sørkedalen i 1741. Datteren Marte Nilsdtr var husmannskone på Kjelsaas på den tiden og det forklarer nok bostedet. 

Nils og Dordi hadde altså 7 barn som listes i skiftet etter Nils på Brenna i 1712. Slektskapet mellom "barna" (ifm. senere ekteskap, barn, etterkommere) er for Ole Nilsen, Marte Nilsdtr og Gulbrand Nilsen's vedkommende verifisert og for de andres vedkommende - etter min mening - sannsynliggjort. Det bygger på opplysninger ifm. senere skifter o.l. 

• Berte Nilsdtr c.1682-1744, ble oppgitt å være 30 år og gm. Arne Olsen på Kjelsaas i Sørkedalen ved skiftet etter faren 1712. Arne Olsen c.1684-1762 blir ved skiftet etter morfaren Ole Olsen på Venner samme år opplyst å være sønn av Ole Arnesen Kjelsaas og Berte Olsdtr (død), samt å ha tilhold på Kjelsaas. Ekteparet var 1715-1720 på Braaten i Sørkedalen (trolig Braaten u/Bogstad) og senere i 1720 på Kjelsaas. Fra 1737 er de nevnt til Kjelsaas' naboplass Løkeberg, og der døde Berte Nilsdtr 62 år gml. i 1744. Arne Olsen og Berte Nilsdtr og deres barn, er nærmere omtalt under Løkeberg (har registrert c.200 etterkommere). 
• Peder Nilsen c.1684-1746, var 28 år ved skiftet etter faren 1712. Trolig identisk med den Peder Nilsen som var på øvre Lyse fra 1715 til sin død 1746. Usikkerheten er altså knyttet til om Peder Nilsen Lyse (28 år i 1712) er  identisk med den Peder Nilsen Lyse som døde 63 år gml. i 1746. Se Lyse øvre for nærmere kommentar. Peders kone het trolig Anne Olsdtr c.1685-1759 (ukjent opphav). Har registrert omkring 880 etterkommere av Peder og Anne.
• Gjertrud Nilsdtr c.1688-1771, var 24 år ved skiftet etter faren 1712. Hun ble gm. Ole Johannesen (Johansen) c.1688-1757, trolig sønn av Johannes (Johan) Olsen Venner (som ble kalt Sandbraaten etter sin død ved skiftet etter faren Ole Olsen Venner i 1712). Ole og Gjertrud bodde på Brenna i 1719-1720 i hht. 2 fadderinnførsler, 1 begravelse og 1 dåp! Anser det som trolig at de ikke var brukere på Brenna, men kun inderster. Ekteparet Ole og Gjertrud var 1737-1757 på Gran i Sørkedalen, hvor de er omtalt nærmere. Har registrert ca.65 etterkommere.
• Ole Nilsen c.1691-1762, var 21 år ved skiftet etter faren 1712. Var oppsitter på Brenna 1727 da han samme år ble forlovet, og året etter gift, med Marte Larsdtr c.1703-1738, datter av Lars Olsen søndre Solberg. Det er mulig at Ole var gift en gang før men det ekteskapet etterlot i tilfelle ingen arvinger som var i live ved skiftet etter Ole på Brenna 1762. Ole Nilsen var oppsitter på Brenna fra minst 1727 til 1762. Han ble 1738 gm. Kari Zachariasdtr c.1717-1802, datter av Zacharias Andersen Grøttum. Har registrert ca.830 etterkommere etter Ole Nilsen og hans 2 koner. Se mer info. om Ole under.
• Marte Nilsdtr c.1695-1775, var 18 år ved skiftet etter faren 1712. Hun ble gm. Iver Pedersen c.1683-1745 (ukjent opphav) og bodde 1733-1745 på Kjelsaas. Etter ektemannens død giftet hun seg på nytt med den betydelig yngre Peder Nilsen c.1729-1773, sønn av Nils Rejersen Langlia. Sønnen Peder Iversen overtok Kjelsaas, mens Marte og den unge ektemannen ble leilendinger på den ene delen av Ringerike. Marte Nilsdtr og hennes 1.ektemann Iver Pedersen har en stor etterslekt (har registrert c.865 personer)
• Gulbrand Nilsen c.1697-1768, var 15 år ved skiftet etter faren 1712. Bodde på Brenna da han 1728 ble gm. Marte Eriksdtr c.1708-1771. Hun var tjenestepike på Lyse ved vielsen og datter av Erik Arnesen Pinslie. Gulbrand og Marte kom til nedre Lyse hvor de var oppsittere på det ene bruket fra minst 1736 og til de døde drøyt 30 år senere. Har så langt registrert ca.880 etterkommere etter Gulbrand og Marte
• Gjerd/Jord/Iver Nilsen c.1700-1755, var 12 år ved skiftet etter faren 1712 hvor han kalles Gjerd. Har gjort antagelsen om at Gjerd fra Brenna var identisk med den Iwer Nilsen som døde 55 år gml. i 1755 og som det var skifte etter på Østre Hullet samme år! Dette virker umiddelbart merkelig, men kan forklares! Se diskusjon/forklaring om navnet Jord og koblingen Gjerd Nilsen 1712 og Iwer Nilsen 1755 under Østre Hullet. Peder Jorsen på Hakloa, Nils Jorsen/Iversen på Løkeberg i Sørkedalen (senere Voksen-eie) og Lars Jorsen på Kullhuset u/Voksen var trolig blant barna til Gjerd/Jord/Iver Nilsen. Opphavet til plassen Jordsbraaten u/Voksen ligger kanskje også skjult her (se kommentar under Løkeberg). Den Iver/Joer Nilsen som bodde på Østre Hullet fra 1738-1755 ble 1730 gm. Margrete Larsdtr c.1708-1780, datter av Lars Olsen søndre Solberg. Gjerd/Iver og broren Ole var altså begge gift med 2 av døtrene til Lars Olsen Søndre Solberg. Har foreløpig registrert ca.130 etterkommere av ekteparet Gjerd/Jord/Iver Nilsen og Margrete Larsdtr.

Om familieforbindelser Venner-Solberg-Brenna ...

Når det gjelder brukere på Brenna, så er det en lakune i perioden 1712 til 1727 hvor det ikke er lett å avgjøre hvem som var bruker. 

I 1719-1720 var riktignok etter alt og dømme Nils og Dordis datter Gjertrud Nilsdtr, gm. Ole Johannesen på Brenna, de kom siden til Gran. Tror Ole og Gjertrud var inderster og ikke oppsittere på Brenna, men det er bare en antagelse og kan foreløpig ikke bevises.

Som leilendingsenke har trolig Dordi Gulbrandsdtr giftet seg på nytt, eller så har en av de eldre gifte søsknene drevet plassen. Det eneste vi ellers vet om enken Dordi Gulbrandsdtr er at hun døde 1741 på Kjelsaas - hos datteren Marte. Det er trolig at Brenna var familiens leilendingsbruk, da det er brødrene Ole Nilsen og Gulbrand Nilsen som vi hører om på Brenna 1727-1728. Ole Nilsen nevnes som oppsitter 1727 og da Ole også er nevnt som oppsitter der ifm skattematrikkelen 1723 er det trolig samme mann, men det kan også ha vært Ole Johannesen gm. søsteren Gjertrud. Ole Nilsen Brenna var ca.36 år da han ble forlovet/gm. Marte Larsdtr fra Solberg i 1727/28. Ventet han så lenge med å gifte seg for å ha en gård å drive, eller var han faktisk gift en gang tidligere? I tilfelle han var gift en gang før så resulterte ikke det ekteskapet i barn (eller barns arvinger) i hht skiftet etter Ole Nilsen på Brenna 1762 (men de kan ha dødd mellom 1727 og 1762).

Ole Nilsen c.1691-1762, sønn av Nils Gjerdsen, var leilending på Brenna i mange år, fra minst 1723 til sin død 1762. En Ole var oppsitter på Brenna ved matrikkelen 1723 og (trolig den samme Ole) Ole Nilsen ble 1727 forlovet og 1728 gm. 1) Marte Larsdtr c.1703-1738 fra Solberg. De hadde minst 6 barn (kilden til informasjonen om barna er bl.a. skiftet etter Marte Larsdtr på Brenna 1738 og etter Ole Nilsen på Brenna 1762). Marte død bare 35 år gml. på Brenna januar 1738; 

• Nils Olsen c.1728-, var 10 år ved skiftet etter moren på Brenna 1738. Ble konfirmert fra Brenna våren 1748 (alder ikke oppgitt) og var 1751 på Brenna da han var fadder for sin søster Anne. Også på Brenna 1755 da han ble gm. Mari Toresdtr fra Ullevaal i Vestre Aker (ukjent opphav). Skiftet etter faren på Brenna 1762 (Nils var da 34 år) viser at Nils og Mari var på Ullevaal-eie. Manntallet fra samme år presiserer dette til at de var husmannsfolk på Ullevaal-plassen "Gedemyen" (Geitemyren), som tydeligvis var en selvstendig gård. Nils Olsen var dessuten fadder i 1760 hos broren Lars Olsens og nevnes da til Gridmyren el.l. (skal sikkert være Gedemyren). Kjenner ingen barn fra dette ekteskapet, men da de etablerte seg utenfor Sørkedalen kan det allikevel være mange etterkommere som av den anledning er ukjent.
• Lars Olsen c.1730-1796, var 8 år ved skiftet etter moren på Brenna 1738. Konfirmert 19 år gml. fra Brenna høsten 1750. Var også på Brenna da han 1759 ble forlovet med enken Ingeborg Larsdtr Hadeland c.1720-1798, enke etter Lars Arnesen Hadeland (fra Løkeberg) og datter av Lars Arnesen Strøm. Lars og Ingeborg var oppsittere på Hadeland i over 35 år.
• Anne Olsdtr c.1731-, var 7 år ved skiftet etter moren på Brenna 1738. Var på Brenna da hun feb.1751 fikk sønnen Johannes mens hun fortsatt var ugift. Barnefaren var den 16-årige Anders Larsen, sønn av Lars Andersen nedre Grøttum. Ble 19 1/2 år gml. konfirmert fra Brenna høsten 1751 (altså 1/2 år etter at sønnen ble født). Anne var også på Brenna da hun 1755 ble gm. ungkaren Hans Knutsen Venner c.1735-, trolig sønn av Knut Hansen Venner (tidligere Tangen). I de neste 20 årene finner vi igjen Hans og Anne på en lang rekke forskjellige plasser; Dølebraaten, Venner, Stubberud, Ullern-eie, Hadeland i Sørkedalen, Blindern-eie og kanskje Voksen-eie. Det siste er usikkert, bl.a. fordi Hans Knutsen ikke nevnes i husmannstellingen 1771.
• Ole Olsen 1733-ett.1801, var 5 år ved skiftet etter moren på Brenna 1738. Ved skiftet etter faren på Brenna 1762 var han 30 år (og soldat i Holstein ser det ut som, litt utydelig skrift). Det er ikke verifisert at det var "denne" Ole Olsen som 1772 ble gm. Ragnhild (Randi) Aslaksdtr 1744-, datter av Aslak Paalsen Aarnes, men jeg anser det som sannsynlig pga. alderen ved folketellingen 1801 som stemmer meget bra (68 år), samt mangelen på andre kandidater i Sørkedalen. I tillegg ble trolig Oles bror Jon (se under) gm. Ragnhilds søster Berte (men også det er litt usikkert). Ole og Ragnhild bodde minst 1772-1792 på Aarnes. 1801 var de på Tangen-eie, men det var trolig også Aarnes som ikke ellers er nevnt i tellingen.
• Jon Olsen c.1735-, var 3 år ved skiftet etter moren på Brenna 1738. Konfirmert fra Brenna 18 år gml. våren 1756. Ved skiftet etter faren på Brenna 1762 var han 26 år. Aldersangivelsene varierer således mellom 1735, 1738 og 1736. En Jon Olsen var ved manntallet 1762 tjener på Bogstad. Bodde også på Bogstad da han 1765 ble gm. Berte Aslaksdtr 1738-1810, datter av Aslak Paalsen Aarnes. Jon og broren Ole ble altså gm. 2 søstere. Jon og Berte fikk i 1765 og 1769 hhv. sønnen Ole og datteren Marte mens de bodde på Aarnes. Ifm. dåpen 1765 står det riktignok "Aarnæs, nu paa Gran", trolig i betydningen født og døpt. Kjenner ikke flere barn fra dette ekteskapet. Har lite informasjon om denne familien mellom 1769 og 1801! Ved folketellingen 1801 bodde Berte Aslaksdtr som enke "etter 1.ekteskap" hos svigersønnen Søren Eriksen og datteren Marte Jonsdtr på en av Tangen-plassene, trolig Aarnes eller Bakk.
• Johannes Olsen 1737-1738, født på Brenna og død samme sted et 1/4 år gml.

I 1738 ble Ole Nilsen gm. 2) "pigen" Kari Zachariasdtr 1714-1802, datter av Zacharias Andersen Grøttum. De fikk minst 9 barn. Hele 5 av barna døde imidlertid før de fylte 1 år;

• Marte Olsdtr 1739-1739, født og død på Brenna
• Zacharias Olsen 1740-1740, født på Brenna og død samme sted 10 uker gml.
• Marte Olsdtr 1741-før 1790, født på Brenna, og ble konfirmert fra samme plass 16 1/2 år gml. våren 1757. Marte var 21 år ved skiftet etter faren 1762, da hun også nevnes til Brenna ifm. manntallet. Bodde på Blindern da hun 1769 ble gm. Erik Bottolfsen 1738-c.1800, sønn av Bottolf Henriksen Bjelkerud. De var først på Stubberud, så på Blindern-eie før de igjen kom til Stubberud-eie. De fikk minst 7 barn før Marte Olsdtr døde, trolig omkring 1790. Enkemannen Erik giftet seg deretter med 2) Lisbet Jakobsdtr 1741-, enke etter Kristoffer Hansen. De bodde trolig på plassen Hagen u/Holmen i Vestre Aker og der var det skifte etter Erik Bottolfsen i 1800. 
• Zacharias Olsen 1743-, født på Brenna og konfirmert fra samme sted våren 1762 (alder ikke oppgitt). Var også Brenna ved manntallet 1762 og i 1767 (fadder i barnedåp). Var 18 år ved skiftet etter faren 1762. Kan være identisk med den Zacharias Olsen som 1770 ble far til en gutt født utenfor ekteskap. Gutten (Ole Zachariassen) døde kort tid etter. Bosted ved dåp og begravelse er bare oppgitt som Sørkedalen. Barnemoren het Mari Nilsdtr (ukjent opphav). Etter dette mangler det helt informasjon om Zacharias Olsen! ... Som for øvrig hadde en 10 år yngre navnebror på Huseby-eie, som var hans fetter. Fetteren ble konfirmert fra Holmen-eie 1777. Moren var Anne Zachariasdtr, søster av Zacharias Brennas mor Kari Zachariasdtr og altså fra Grøttum 
• Inger Olsdtr 1747-, født på Brenna og konfirmert fra Brenna 16 år gml. våren 1763. Inger var også på Brenna ved manntallet 1762 og i 1767 (fadder i barnedåp). Deretter forsvinner hun ut av syne! Anser det som trolig at hun var mor til Kari Margrete Magnusdtr c.1778-1848, som 1800 ble gm. Gulbrand Pedersen c.1771-1839, sønn av Peder Halvorsen på Skollerud i Lommedalen i Vestre Bærum. Kari Margrete og Gulbrand ble oppsittere på Skollerud. Det er skiftet etter Kari Zachariasdtr, Inger Olsdtrs mor på Hullet i 1802 som viser at arvingene var datteren Dorte Olsdtr, deretter datteren Marte Olsdtrs 5 barn (Marte selv var død), og til sist avdødes barnebarn Karen Magnusdtr gm. Gulbrand Pedersen Skollerud. Inger Olsdtr nevnes ikke. I boken "Husmannsplasser i Bærum" står det at Karen (Kari Margrete) Magnusdtr var datter av en svensk gartner på Bogstad.
• Peder Olsen 1751-1751, døde et 1/4 år gml. på Brenna og ble begravet 31/5-1751.
• Dorte Olsdtr 1752-c.1835, født på Brenna og konfirmert fra samme plass 15 år gml. våren 1767. Var 10 år ved skiftet etter faren 1762. Var også på Brenna da hun 1774 ble gm. Jens Gulbrandsen 1746-1796, sønn av Gulbrand Pedersen Lyse nedre. De kom samme år til Vestre Hullet u/Aamodt hvor de var til Jens døde. Dorte ble kort tid etter gift på nytt med 2) Jon (eller Jan) Pedersen c.1772-c.1834. De ble på Vestre Hullet livet ut. Dorte og hennes 1.ektemann Jens Gulbrandsen fikk mange etterkommere...
• Kari Olsdtr 1754-1754, født på Brenna og død samme sted 4 uker gml.
• Kari Olsdtr 1757-1758, født på Brenna og død samme sted 16 uker gml.

Etter at Ole Nilsen døde i 1762 ble enken Kari Zachariasdtr gm. Amund Engebretsen c.1731-1791 (ukjent opphav, men trolig fra Haugsbygd på Ringerike). De fikk ingen barn, sikkert fordi Karis høye alder gjorde det vanskelig. Amund og Kari Brenna er omtalt i kildene en rekke ganger i de omlag 30 årene de var gift. Ekstraskattene 1770 og 1772, som for øvrig lister "Tømt og Brænde" sammen, nevner kun oppsitteren på Tømte med navn mens Brenna-oppsitteren bare blir kalt "mand". Begge med hustruer både 1770 og 1772. "Tømt og Brende" listes også i gårdsoversikten i husmannstellingen 1771, men uten tilhørende husmannsplasser. Amund og Kari var flittige faddere og Amund et mye brukt skiftevitne. Amund døde 60 år gml. på Brenna høsten 1791 og det var skifte etter ham på Brenna 1792. Arvingene var hans søsken og noen av deres barn;

1) Alv Engebretsen på Alm på Ringerike (Haugsbygd), 
2) Marte Engebretsdtr (død), men barna arvet i hennes sted 
 2a) Engebret Larsen 42 år på Kragstad-eie på Ringerike (Haugsbygd)
 2b) Ragnhild Larsdtr (død) men med 2 barn, 
  2b1) Hans Jørgensen 25 år (15?) og 
  2b2) en datter på 12 år, 
 2c) Kari Larsdtr gm. Bernt(?) Skomager på Bragernes (Drammen), 
3) Anne Engebretsdtr gm. Erich Fransen på Wæstern-eie [Vesteren-eie] ved Hønefossen på Ringerike (Haugsbygd),
4) Kari Engebretsdtr gm. Hans Gulbrandsen Langlia [Langelien]. 

Søsknenes bosted tyder på at Amund og hans familie var fra Ringerike i Buskerud, trolig Haugsbygd. Kari Zachariasdtr levde antagelig sine siste år hos datteren Dorte Olsdtr på Vestre Hullet, ref. bl.a. folketellingen 1801. Skiftet etter Kari ble holdt på Hullet i 1802.

Etter at Amund Engebretsen døde i 1791 overtok etter hvert Gulbrand Olsen 1760-1803 gården (senest fra 1794). Gulbrand var sønn av Ole Nilsen fra Lyse nedre. Gulbrands mor (Synne/Signe Jensdtr) var også mor til Hans Gulbrandsen (altså Gulbrands halvbror) som var gm. Kari  Engebretsdtr, søster av forrige bruker på Brenna, Amund Engebretsen. I tillegg var Gulbrand halvbror av Jens Gulbrandsen Vestre Hullet (også han halvbror av Hans Gulbrandsen) som var gm. Dorte Olsdtr, datter av Kari Zachariasdtr og stedatter av forrige bruker, Amund Engebretsen. Om disse snirklete slektssammenhengene var av betydning er selvfølgelig vanskelig å vite, men de var i all fall tilstede! 

Gulbrand var gm. Anne Kristine [Kirstine] Kristensdtr 1755-1799, datter av Kristen Halvorsen på Kirkeby i Maridalen. De ble trolig gift ganske sent da deres første barn ble født da Anne var 39 år, alternativt så har de bodd et annet sted enn Sørkedalen før 1794, f.eks. i Maridalen. De ble uansett ikke lenge på Brenna. Anne døde nemlig bare 42 år gml. på Brenna i 1798. Også Gulbrand døde på Brenna (i 1803), og som sin kone ble dermed heller ikke han mer enn drøyt førti år gml. Det var skifte etter Anne på Brenna 1799 og etter Gulbrand på Brenna 1804. Ved folketellingen 1801 bodde Gulbrand på Brenna som enkemann sammen med de 2 eldste barna og 3 tjenestefolk. Den yngste sønnen, Ole Gulbrandsen f.1799, ble ved skiftet etter faren på Brenna i 1804 oppgitt å være hos Kristoffer Vaggestein. Det var hans onkel Kristoffer Hansen Vaggestein, gm. morens søster Siri Kristensdtr fra Kirkeby. Kjenner til 3 barn av ekteparet Gulbrand Olsen og Anne Kristine Kristensdtr (det kan opprinnelig ha vært flere men de var i så fall ikke i live 1799/1803);

• Karen Sørine Gulbrandsdtr 1794-c.1863, født på Brenna hvor hun også bodde ved skiftene 1799 og 1804, samt ved folketellingen 1801. Karen Sørine ble gm. Ole Tollefsen 1793-, sønn av Tollef Engebretsen på Stubberud-eie/Aamodt-eie. Karen Sørine og Ole ble brukere på Pipenhus hvor de vil bli omtalt nærmere
• Kristen Gulbrandsen 1796-1867, født på Brenna hvor han også bodde ved skiftene 1799 og 1804, samt ved folketellingen 1801. Kristen ble gm. Pauline Abrahamsdtr 1799-c.1863, datter av Abraham Axelsen Venner. Kristen og Pauline ble leilendinger på Øvre Lyse hvor de vil bli omtalt nærmere
• Ole Gulbrandsen 1799-, født på Brenna og døpt 5.mai 1799, samme dag som moren ble gravlagt! Det var sikkert fødselen som tok knekken på henne. Ole var derfor bare noen uker gml. ved skiftet etter moren juni 1799. Han var ikke i Sørkedalen ved folketellingen 1801. Forklaringen får vi ifm. skiftet etter faren 1804, da det er anført at Ole var hos Kristoffer Vaggestein (i Maridalen). Maridalen mangler i 1801-tellingen så det er vanskelig å sjekke nærmere, men siden Kristoffer Hansen Vaggestein var gm. morens søster Siri Kristensdtr er det temmelig sikkert at Ole ble fosterbarn hos tanten og onkelen på Vaggestein i Maridalen.

Til dels samtidig (1821-1824) bodde deres sønn Nils Jensen 1788- og hans kone Aase Zachariasdtr 1793-, datter av Zacharias Mortensen Tømte, på Brenna. De kom senere (1830-1833) til Vindernseter i Nordmarka og etter hvert (1841-1842) til Blankvannsbraaten i Nordmarka. Nils og Aase med familie er omtalt nærmere under disse plassene.

Fra 1826 eller senest 1828 var det Kristen Mikkelsen 1800-1886 som var leilending på Brenna. Mikkel var født i Norderhov og kom omkring 1820 til Slora med sine foreldre Mikkel Iversen og Ingeborg Nilsdtr. Mikkel ble 1824 gm. Anne Olsdtr 1800-1888 fra Østre Bærum. Hun var trolig datter av sagmester Ole Halvorsen på Jar-eie. Mikkel og Anne var på Brenna til døde hhv.1886 og 1888.

Fra 1891 nevnes Kristen Mikkelsens sønn Engebret [Ingebret] Kristensen 1841-1908, gm. Julie Andersdtr 1846-, datter av Anders Gulbrandsen Tømte, som leilending på Brenna. Ingebret døde 1908 på Brenna.

Ingebret [Engebrets]s sønn Emil Ingebretsen [Engebretsen] 1878-1938 var leilending på Brenna ved manntallene 1917 og 1922. Emil var gm. Elise Johansdtr 1882-1960, datter av Johan Edvard Andersen fra Søndre Venner.