Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Bogstad | ||||
Bogstad
Braaten
Foengen eller Fundengen
[nedlagt før 1659]
|
Bogstad var opprinnelig ingen stor gård. I matriklene og skattelistene på 15/1600-tallet kommer den i klassen "halvgård". Nabogården Voksen i sør var den eneste "fullgård" i Sørkedalen. Bogstads oppblomstring kom da gården etter hvert ble valgt som senter i det eiendomskomplekset som Morten Lauritsen etablerte fra 1649 og fremover. Bogstad var en av mange gårder og plasser i Sørkedalen som i 1649 ble ervervet av Morten Lauritsen. Jørgen Bogstad nevnes ifm. en kongsjordebok fra 1617. Landskylden var da 1/2 pund malt. "Pindtzling øde" med med 4 skilling landskyld nevnes under Bogstad. Gullik Bogstad ifm. skattematrikkelen av 1647. Landskylden var da fortsatt et 1/2 skippund malt, og av "Printzling øde" 1/2 daler. Ved manntallet 1666 var Peder (30 år) oppsitter og 18-åringen Eiler tjenestegutt. Landskylden 1666 var "19 list. 5 ort" hvilket trolig betyr 19 lispund - 5 ort. 20 lispund var lik 1 skippund. Det kan derfor se ut som skylden hadde økt. Ifølge matrikkelen 1723 var det 1 oppsitter på Bogstad og 2 husmenn. Det var "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 1 giedt" på gården (med eller uten husmannsplassene?).Ved manntallet 1762 ser det ikke ut som det var noen husmenn under Bogstad. Det samme er tilfelle ved husmannstellingen 1771. Dette virker merkelig, men det er ikke sikkert at det er feil. Det er nemlig først på slutten 1700-tallet at Bogstad-eie innførslene i kirkebøkene øker markert. På den annen side var betegnelsen i bruk på 1740/50/60/70-tallet (og senere). Det som gjør det vanskelig er at nesten ALLE gårder og plasser i Sørkedalen var eiet av Bogstad, og dermed - på en måte - var Bogstad-eie. Det er ofte vanskelig å avgjøre hvilke bruk og plasser som gjemmer seg bak betegnelsene Bogstad og Bogstad-eie i kirkebøkene. Kun i et fåtall av tilfellene er det godseieren, hans familie eller tjenere som omtales. Et eksempel fra Aker tingbok 1685: "Svend Jørgensen oc Jnger Mortensdatter Bogstad hand eier || indtet oc hun ey heller". Saken gjelder bøter for leiermål (samleie uten å være gift) en av gjengangerne i den tidens straffesaker. Som det fremgår kobles personene (ev. bare henne) til Bogstad. Siden de "intet eier" er det vel ikke akkurat godseierens familie som omtales... Om navnet Bogstad (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne").
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk brukeroversikt
|
Bogstad [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad]
|
Foengen eller Fundengen (nedlagt før 1649) En gård med dette navnet eksisterte i middelalderen. Andreas Holmsen plasserer gården i Sørkedalen (mellom Strøm og Ringerike) i sin artikkel "Ødegårder i Osloherrad". Det er litt uklart hva han baserer den eksakte geografiske plasseringen på. De siste ganger gården nevnes var i 1647 og i 1649. Ifm. skattematrikkelen 1647 kalles gården "Foengen i Sørkedalen" og hadde en landskyld på 1/2 daler. Listet under Ullern i skattematrikkelen. I 1649 nevnes plassen som "gått inn under Bogstad" ifm. Morten Lauritsens store eiendomservervelse. Gården kalles da Fund=engen og landskylden var 1 daler.
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Braaten (1649) (1721- ) Braaten u/Bogstad. Ofte nevnt som plass under Tangen. Merk at det også finnes en plass ved navn Braaten under Voksen. Begge plasser ble tidlig tatt i bruk, og da kildene ofte bare benytter Braaten er det noen ganger vanskelig å vite hvilken av disse plassene det dreier seg om. I tillegg kommer alle braaten-plassene i Sørkedalen som har et prefiks; Storbraaten, Grøttumsbraaten, Stubberudbraaten, Jordsbraaten etc. Er heller ikke Sørkedalen nevnt er det enda vanskeligere da det finnes riktig mange braaten-plasser i Aker. Ved matrikkelen 1723 listes Tangen med 1 oppsitter og 1 husmann. Det er nærliggende å anta at plassen var Braaten, da en tilsvarende oversikt i 1771 (da med navn på plassene) viser at Braaten var den eneste husmannsplassen under Tangen. Braaten ble også nevnt, sammen med bl.a. Tangen, Aarnes, Holtet og Dokk (trolig Bakk) ifm. Morten Lauritsens storervervelse av eiendommer i Sørkedalen 13.januar 1649. Braaten-jordet heter fortsatt en av jordene til Tangen (på nordsiden mot Aarnes). Det var trolig her Braaten under Bogstad (Tangen) lå til plassen ble lagt ned og husene revet ca.1874. Samtidig ble naboplassen Holtet trolig flyttet til nord for Aarnes der den også ligger i dag. Gamle kart (bl.a. fra ca.1800) viser at Braaten og gamle Holtet begge lå sør for dagens Aarnes. I dag ligger Holtet nord for Aarnes. På kartet ser man også Braaten u/Voksen mellom Voksen og Røa. De første brukerne på Braaten var trolig Arne Olsen c.1684-1762 og Berte Nilsdtr c.1682-1744. Arne var sønn av Ole Arnesen Bjelkerud?/Kjelsaas og Berte datter av Nils Gjerdsen Brenna. De nevnes til Braaten 1715 og 1720 ifm. egen barnedåp (1715) og en annen barnedåp i Sørkedalen. Fra 1720 (senere samme år) er de imidlertid nevnt til Kjelsaas. Fra 1737 var ekteparet Arne og Berte på Løkeberg u/Lyse hvor de og deres barn er omtalt nærmere. De neste brukerne som er kjent er
Lars
Johannesen c.1684-1766 og Mari Arnesdtr c.1681-1766. Lars var trolig sønn av Johannes Olsen
Sandbraaten, mens Maris opphav er ukjent. Dette ekteparet kan med sikkerhet kobles til Braaten fra 1738/39, ifm. at barna ved konfirmasjon og vielser nevnes til Braaten. Lars Johannesen og kona Mari (eller deres barn) ble deretter nevnt til Braaten ved en rekke anledninger i de etterfølgende årene. Så sent som ved manntallet 1762 var Lars og Mari fortsatt brukere, mens sønnen Johannes Larsen m/kone var inderster. De var imidlertid på Bogstad så tidlig som 1717 og også omkring 1719, så de kan godt ha vært på Braaten langt tidligere. De hadde trolig følgende barn (ingen er verifisert, men alle er sannsynligvis riktige);
Johannes Larsen c.1711-1785
og hans kone Tore Halvorsdtr c.1713-1781 (ukjent opphav) var inderster på Braaten hos Johannes foreldre i mange år,
bl.a. så sent som ved manntallet 1762. Pga. foreldrenes høye alder var det nok Johannes som drev plassen, i hvertfall
i de senere årene. Johannes og Tore bodde på Braaten (enten som inderster eller brukere) fra de ble gift i 1754 og til
de døde på 1780-tallet. Tore Halvorsdtr døde 68 år gml. på Braaten 1781 og Johannes Larsen 74 år gml. i 1785, også
han på Braaten. Ingen barn er kjent fra dette ekteskapet Neste bruker nevnes første gang til Braaten i 1778. Jon Rasmussen 1751-1806, sønn av Rasmus Olsen fra Melum u/Voksen, overtok nok plassen på denne tiden eller eventuelt først da Johannes Larsen døde 1785. Jon var gm. Ingeborg Arnesdtr c.1758-før 1809, som var niese av forrige bruker Johannes Larsen. Ingeborgs far var Johannes' bror Arne Larsen (se Bakk). Johannes Larsen var barnløs. Jon Rasmussen og Ingeborg Arnesdtr bodde på Braaten helt til Jon døde 1806. Ved folketellingen 1801 er de listet som en av svært mange husmannsfolk under Tangen i Sørkedalen. Det er imidlertid Braaten det gjelder hele veien, det vises bl.a. av barnas konfirmajoner 1793, 1797, 1799 og 1802 hvor bosted var Braaten. Det ble holdt skifte etter Jon Rasmussen på Braaten u/Bogstad 1809-1810. Kona Ingeborg var da allerede død. Skiftet (og andre kilder) viser at de hadde følgende barn;
Isak Andersen 1787-1874, sønn av Anders Pedersen fra Aamodt nordre, ble 1811 gm. Berte Tostensdtr 1787-, datter av Tosten Andersen som var kusk på Bogstad i 1801 og som senere kom til Bærum verk. Bertes mor Mari Kristoffersdtr som var fra Dæli i Østre Bærum døde allerede 1800 da barna var ganske små. Berte var datterdatter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte og Ringerike i Sørkedalen. Isak og Berte kom til Braaten senest 1818, men trolig allerede i 1813. De var på Braaten til sønnen Anders Isaksen overtok. En forklaring (?) på at de kom til nettopp Braaten kan kanskje være at Isaks yngre bror Peder Andersen ble gm. Ingeborg Jonsdtr, en av døtrene til forrige bruker Jon Rasmussen? Ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 var Isak Andersen oppsitter og stedet listes som "Pladsen Braathen u. Aarnæs"! Husdyrbeholdningen var da 1 hest, 4 kuer og 7 små "kreaturer" (sauer/geiter). Ifm. manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 kalles Isak Andersen for øvrig for leilending (ikke husmann). Som nevnt ovenfor i innledningen så varierte jo "statusen" for denne plassen en del! Ved manntallene 1861 og 1865, og ved sin død 1874, var Isak enkemann og livøremann hos sønnen Peder Isaksen på Tangen. Isak og Berte hadde mange barn;
De siste brukerne på Braaten var Anders Isaksen 1823-1898, sønn av Isak Andersen Braaten (som var født på Aamodt ) og Ingeborg Torsdtr 1823-1901, datter av Tor Gundersen fra Tangen u/Huseby, Eidsberg i Østfold (se nærmere omtale under Grøttum). De ble gift 1855 i Aker og var på Braaten fra vielsen og nesten 20 år framover. Trolig overtok de som leilendinger på plassen (etter Anders' foreldre Isak Andersen og Berte Tostensdtr) samme år som de ble gift. Anders' bror Peder Isaksen ble for øvrig leilending på Tangen. Anders Isaksen og Ingeborg Torsdtr flyttet fra Braaten da plassen ble lagt ned omkring 1874. De kom da til Grøttum som leilendinger, og der er deres etterkommere fortsatt. Se derfor nærmere omtale av ekteparet og deres barn under Grøttum
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Holtet (1649) (1721 - ) Holtet er oftest nevnt som Bogstad-eie, men også (som naboplassen Braaten) ved flere anledninger som plass under Tangen. Vær oppmerksom på mulig sammenblanding med de betydelig større Holtet-gårdene i Østre Aker (Nordstrand og Groruddalen). Det er også viktig å merke seg at det etter hvert også ble etablert en annen Holtet-plass i Sørkedalen. Det var en sagmesterplass ved Lysakerelven (under Røa nordre og dermed en Bogstad-eie akkurat som Holtet lenger opp i selve Sørkedalen). Den Holtet-plassen er foreløpig funnet nevnt så tidlig som 1793. I en periode fantes det også en Bogstad-plass som gikk under navnet "Holtestuen". Denne sistnevnte Holte-plassen nevnes kun (?) ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. "Gamle" Holtet u/Bogstad i Sørkedalen ble en gang på 1800-tallet (trolig 1874) flyttet fra sin tidligere beliggenhet (sør for Aarnes) til dagens plassering nord for Aarnes. Plassen er nevnt allerede 1649 ifm. Morten Lauritsens storervervelse av gårder og plasser i Sørkedalen. Holtet var ikke noen stor plass, hverken før eller etter flyttingen. I 1828 var det fortsatt bare en bruker på plassen som da underholdt 3,5 "stort fæe" (trolig 3 kuer og 1 kalv) og 6 "smaa kreaturer", det vil vel si sauer, griser eller geiter. Avgiften til eieren på Bogstad var 6 spd. 48 skilling. I 1875 - altså etter flyttingen - var det 2 Holtet-plasser u/Bogstad. På den ene plassen hadde de 2 kuer, 1 kalv, 2 sauer og 1 gris, mens det på den andre plassen kun var 2 kuer og 1 sau. Begge plasser dyrket litt bygg, havre, gress og poteter. Den første bruker kommer til syne i 1721-1722. Det var Markus Larsen Holtet c.1679-1752. Markus Larsen Holte[t] under Bogstad er hovedperson i et av kapitlene i Reidar Holtvedts bok fra 1972: "Fra Nordmarka og Krokskogen" (s.167-176). Holtvedt beskriver her en rettsak som foregikk i 1722 hvor Markus var den anklagede. Markus slapp straff men var utvilsomt skyldig! (han tilsto uten videre);
Markus Larsen med familie bodde altså på Holtet 1721-22. Han nevnes også til Holtet 1745 og 1752 da han døde; "Marcus Larsen gift mand, Holtet i Sørkedalen 73 aar" står det i kirkeboken. 1735-36 ser det ut til at han han bodde på Aamodt. Markus Larsen c.1679-1752 hadde trolig de følgende barna (ikke bekreftet). Navnet på hans hustru(er) er heller ikke kjent.
Lars Pedersen c.1707-1764, sønn av Peder Hansen Lyse nedre og Gunnild Paalsdtr c.1707-1737, datter av Paal Aslaksen Aarnes, var brukere fra minst 1733 til Gunnhild døde høsten 1737. I juli 1738 ble det holdt skifte etter Gunnhild på Holtet, men allerede tidligere samme år ble Lars Pedersen forlovet og gift med Marte Hansdtr c.1705-1751, som trolig var datter av Hans Tostensen på Braaten u/Voksen. De var 1742 på Bogstad-eie (som trolig betyr Holtet) men er fra 1744 nevnt regelmessig til en av Tangen-plassene. Lars Pedersen fikk flere barn med sin 2.kone Marte Hansdtr og også en sønn med sin 3.kone Ellen Pedersdtr, men barna fra disse ekteskapene er omtalt under Tangen. Lars Pedersen og hans 1.kone Gunnhild Paalsdtr hadde 3 døtre;
Lars Pedersen og hans 2.kone - Marte Hansdtr - var trolig på Holtet fra 1738 til minst 1742. Fra senest 1744 var de på Tangen hvor de og deres barn er nærmere omtalt. Noenlunde i tidsmessig sammenheng med at Lars Pedersen forlater Holtet (1742-1744) dukker så Markus Larsens familie på nytt opp på Holtet. Markus er i mellomtiden nevnt til Aamodt 1735-36. Markus (som døde på Holtet 1752) og flere av hans trolige barn nevnes i 1740/50/60-årene til Holtet. Det var Markus Larsens' sønn Erik Markussen c.1721-1784 og hans kone Lisbet Larsdtr 1717-1784 som var brukere på Holtet bl.a. ved manntallet 1762. Også andre forhold peker på at dette ekteparet var brukere på Holtet etter Markus Larsen. Lisbet var sannsynligvis datter av Lars Johannesen på Braaten u/Bogstad. Erik og Lisbet døde begge på Holtet 1784 og hadde da bodd på Holtet siden minst 1749. Erik og Lisbets barn (det kan ha vært flere);
Det ble Erik og Lisbets datter Marte Eriksdtr 1750- og ektemannen Jakob Jensen c.1750- (ukjent opphav) som overtok Holtet. De bodde i perioden 1773 til 1797 på Holtet. Ved folketellingen 1801 var de på Bogstad-eie, men om det var Holtet er ikke åpenbart. Det kommer av at neste familie på Holtet (se under) nevnes til Holtet allerede 1800 og til Tangen-eie 1801. Den familien var nemlig på Holtet også 1828 og 1832, og det er derfor mulig at Jakob Jensen og Marte Eriksdtr flyttet fra Holtet kort før 1800. Har for øvrig ingen informasjon om de etter 1801. Jakob Jensen og Marte Eriksdtr hadde i hvert fall de følgende barna ...
Fra 1800 til 1832 var det ekteparet Gulbrand Nilsen 1764-c.1840 og Margrete Jakobsdtr 1764-c.1840 som bodde på plassen. De ble gift 1796 i Garnisonsmenigheten i Christiania. Gulbrand var sønn av Nils Gulbrandsen fra Lyse nedre som senere ble bruker på Tangen, mens Margrete var datter av Jakob Tostensen og Ragnhild Arnesdtr fra Østre Bærum (se "Andre plasser"). De kom til Holtet fra Tangen ca. 1800 og var altså på Holtet også 1828-1836. Eldstedatteren bodde på Holtet da hun ble konfirmert 1812. Gulbrand og Margrete hadde minst 3 døtre ...
[mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt |
Bakk (1649?) (1721- ) Bakk er trolig en gammel plass. Ifm. Morten Lauritsens store eiendomservervelser i Sørkedalen 1649, nevnes også en plass Dokk? (sammen med Aarnes, Braaten, Holtet) - som trolig skal være Bakk. Dokk er aldri nevnt hverken før eller senere. Første gang det kan knyttes brukere til Bakk er i 1721, og foranledningen er den samme som for bl.a. Holtet og Braaten; nemlig rettssaken mot Markus Larsen Holtet. Der var Amen (Amund?) Bakk og Anne Eriksdtr Bakk to av vitnene i saken. Vet ikke hvor Amen/Amund og Anne kom fra eller ble av. De neste som nevnes til Bakk var Nils Pedersen (død c.1733) og Kirsti Pedersdtr c.1701-1764. Nils er kun nevnt én gang - ved skiftet etter svigerfaren Peder Hansen på nedre Lyse i 1729. Det er da opplyst at Peders datter Kirsti Pedersdtr var gift med "Nils Bukk". Siden Kirsti senere blir nevnt til Bakk ved flere anledninger, så betyr "Bukk" etter alt og dømme Bakk. Nils Pedersens opphav er for øvrig ikke kjent. Kirsti Pedersdtr bodde på Bakk fra minst 1729 til 1739 og var altså datter av Peder Hansen og Signe Olsdtr på nedre Lyse. At Nils Pedersen døde på Bakk omkring 1733 er sannsynlig, siden Kirsti det året får en datter uten at ektemannens navn oppgis. Nils Pedersen og Kirsti Pedersdtr hadde minst 3 barn hvorav 2 var i live ved skiftet etter Kirsti på Pinslie 1764 (familien flyttet til Pinslie c.1740);
Kirsti Pedersdtr satt trolig som husmannsenke på Bakk et år eller to før hun i 1735 ble gift på nytt, nå med Peder Jørgensen c.1709-c.1755. De flyttet omkring 1740 til Pinslie hvor de er nevnt første gang 1741. 1755 var det skifte etter Peder Jørgensen på Pinslie og 1764 var det skifte etter Kirsti Pedersdtr på Pin slie. Det er knyttet noe uklarhet til hvem som var brukere på Bakk i 1740-årene. Fra 1743-1749 ser det imidlertid ut som det var den barnerike familien til Arne Larsen c.1704-1770 og Ingeborg Kristensdtr c.1720-1786. Arne Larsen var sønn av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad, mens Ingeborg Kristensdtr var datter av Kristen Halvorsen Solberg nordre. Denne familien flyttet ofte og bodde til sammen på minst 10 plasser i Sørkedalen i årene 1740-1770. De hadde i hvertfall følgende barn;
Fra 1751 klarner situasjonen på nytt opp mht. hvilke personer som var brukere på Bakk. Ved vielsen med ungkaren Hans Gjermundsen i 1751 var nemlig Aase Kristoffersdtr "enke paa Bach". Aase Kristoffersdtr c.1708-1769, var datter av Kristoffer Arnesen Strøm og Malene Olsdtr Tangen. Hun hadde i sine 2 første ekteskap (1733-1746) bodd på Solberg nordre. Hennes 1.ektemann var Johannes Larsen, sønn av Lars Olsen Solberg søndre og hennes 2.ektemann Nils Andersen, sønn av Anders Nilsen Melum u/Voksen. I 1751 ble enken Aase Kristoffersdtr altså gm. Hans Gjermundsen c.1693-1771 (ukjent opphav). Ekteparet nevnes også til Bakk ved manntallet 1762. I skiftet etter Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752 (hvor Aase, avdødes niese, var en av arvingene) er det opplyst at Aase Kristoffersdtr og ektemannen Hans Gjermundsen bodde på Aarnes-eie i Sørkedalen. Det innebærer trolig Bakk etter min mening. Det styrkes også av at Aases sønn Johannes Nilsen 1744- (fra ekteskapet med mann nr.2 - Nils Andersen) nevnes til Bakk både i 1761, 1762, 1763 og 1764. Pga. alder var ekteskapet mellom Hans Gjermundsen og Aase Kristoffersdtr barnløst. De var altså trolig på Bakk fra 1751 til 1764. I årene 1773-1778 var Knut Tjøstelsen c.1729-1803 og Lisbet Andersdtr 1717-1778 på Bakk. Knut var sønn av Tjøstel Knutsen Pinslie, og var gift minst 3 ganger. 1.gang i 1757 med den langt eldre Kirsti Pedersdtr (se over), enke etter Nils Pedersen Bakk og Peder Jørgensen Bakk (fra 1741 på Pinslie). Lisbet Andersdtr og Knut Tjøstelsen ble gift 1766 (forlovet 1765). De bodde noen år etter vielsen på Pinslie før de kom til Bakk. Lisbet var Knuts 2.kone og datter av Anders Pedersen fra Fyllingen i Nordmarka, og hadde tidligere (1744-1762) vært gm. enkemannen Arne Olsen på Løkeberg u/Lyse i Sørkedalen. Etter at Lisbet døde 1778, ble Knut samme år forlovet (og året etter viet) med "pigen" Anne Jordstr 1732-ett.1801 fra Østre Hullet. Anne var trolig datter av Iver [Jord] Nilsen på Østre Hullet. Knut og Anne flyttet trolig fra Bakk til Østre Hullet eller ev. til Aasen u/Østre Hullet. Et poeng å merke seg er ellers at Knut Tjøstelsen (som altså var gift 3 ganger) av en eller annen grunn kun ble gift med godt voksne kvinner; Kirsti Pedersdtr c.56 år, Lisbet Andersdtr 48 år og Anne Jordsdtr 46 år. Alle ekteskapene var ikke overraskende barnløse. Omkring 1782 kom de neste brukerne til plassen. Erik Nilsen c.1728-1788 og Kari Olsdtr c.1735-ett.1789 kom fra Slaktern hvor de hadde vært en kortere periode. Siden de ble gift i 1756 (forlovet 1755) hadde de imidlertid hatt en omflakkende tilværelse med mange forskjellige bosteder. Erik Nilsens opphav er ukjent men han var tjener på Blindern i Vestre Aker i 1755. Kari var trolig fra plassen Enden u/Lille Frøen i Vestre Aker, iallfall bodde hun der da hun fikk et barn med Erik Nilsen i 1755 (før forlovelsen 1755). Ifølge kirkebøkene bodde hun dessuten på Lille Frøen eie også ved forlovelsen og ved konfirmasjonen 1752. Lille Frøen og Blindern er for øvrig nabogårder. Erik og Kari ble boende på Lille Frøen eie (trolig på Enden) fram til minst 1758. Ved manntallet 1762 finner vi de igjen på Lille Sogn eie i Vestre Aker. Lille Sogn eller Nordberg som gården heter siden 1810 hadde flere husmannsplasser, men forfatterne av boken "Stedet hvor alle trives, Sognsvann og omegn ..." (2000), plasserer ekteparet på plassen Holstein. De presiserer imidlertid at dette er usikkert da betegnelsen Lille Sogn EIE er det som nesten alltid benyttes i kildene. Erik og Kari ble på Lille Sogn eie fram til minst 1767. I 1770 hadde de imidlertid flyttet og var på Dampes løkke i Aker da datteren Mari ble døpt i februar. Oslo byleksikon har ingen opplysninger om hvor denne løkken lå, men kirkebøkene har iallfall minst én referanse til for Dampes løkke (begravelse 1763). I 1774/75 var så Erik og Kari tilbake på Lille Sogn-eie, før de i 1778 ser ut til å ha flyttet på nytt. Vi finner de dette året på Geitemyren-eie ved Ullevaal i Vestre Aker. Det er bostedet ved sønnen Oles dåp og begravelse i hhv. mars og desember dette året som ser slik ut i kirkeboken. Men tolkningen av den kirkebokinnførselen er ikke sikker! Alle plassene nevnt ovenfor (med mulig unntak av Dampes løkke hvis plassering ikke er kjent) ligger for øvrig i nærheten av hverandre. Noen år etter finner vi så familien igjen på Slaktern i Nordmarka, hvor de var i hvert fall var i årene 1780-81. De tok altså samme vei til Sørkedalen som familien til Aasmund Andersen (på Slaktern). Slaktern var jo en Blindern-plass så det er kanskje ikke så ulogisk, dessuten ligger jo Slaktern geografisk på veien mellom Sogn/Gaustad-området og Sørkedalen. Erik Nilsen og Kari Olsdtr var for øvrig på Slaktern på samme tid som Aasmund og hans familie og de var derfor trolig inderster på plassen. Familien kom altså til Bakk senest i 1783 og der var de til Erik Nilsen døde 60 år gml. på Bakk februar 1788. Skiftet ble holdt på Bakk året etter. Enke var Kari Osdtr og arvinger deres 5 gjenlevende barn. Kjenner så langt til 10 barn av Erik og Kari;
Nils Eriksen, sønn av de forrige oppsitterne, overtok som bruker på Bakk etter foreldrene.. Fra 1832 til minst 1917 er det så den samme slekten som er på plassen. Først ekteparet Jahn [John] Engebretsen og Marte Torkildsdtr, deretter sønnen Fredrik Johnsen og Maren Mattisdtr, så deres sønn igjen; Thorvald Fredriksen gm. Anne Marie Iversdtr, og deretter Fredriks datter Inger Karoline Fredriksdtr og ektemannen Martin Olsen fra Solør i Hedmark.
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Storbraaten [1765 - ca.1800?] Storbraaten er med på et kart over Aker og Bærum fra ca.1800, og ligger da plassert langt opp i Tangen-åsen på vestsiden av Sørkdalen. På et tidspunkt må Storbraaten ha blitt flyttet og er i dag plassert tett opp til Holtet (som også ble flyttet), Bakk og Aarnes. Har kun funnet Storbraaten ved 3 anledninger i kirkebøkene. En gang i 1765 og to ganger i 1781 (i 1781 to ulike familier).
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt [Nedre] [Øvre]
|
Skuggen (1817- ) Skuggen ligger i dalsenkningen mellom Bogstadvannet og Voksenåsen, tett ved den gamle hovedveien (byveien) til Sørkedalen. Det er vel trolig beliggenheten under Voksenåsen som har gitt plassen navnet Skuggen. Plassene er bevart helt opp til vår tid og fremstår i dag som riktig idylliske og sjarmerende. Det ble tidlig to plasser, øvre og nedre, men ofte med flere familier pr. plass. Plassene var små og ga dårlige vilkår. Således var det i 1843 tre familier (to husmenn og en enke) med til sammen 17 personer. For alle sammen - dvs. hovedpersonene og en daglønner som var inderst hos enken - er det notert den lakoniske kommentaren "daarlige kaar" i manntallet. Har første gang registrert stedsnavnet Skuggen ifm. en dåpsinnførsel fra 1776. ; "Lars. Peder Larsen og Kari Pedersdtr fra Skuggen. Faddere: Poul Arnesen, Peder Berthelsen (Bottolfsen?), Ole Persen, Maria ?, Maria ?, Mari Persdtr.". Er imidlertid usikker på om dette faktisk var i Sørkedalen, da personene foreløpig ikke har latt seg plassere der. Den første sikre opplysningen er derfor foreløpig fra et skifte i 1817 "Bogstad i Aker, plass Skuggen". Avdøde var husmann Peder Knutsen (før 1787-1815). Enke var Kari Pedersdtr c.1782-ett.1832 og arvinger deres 3 barn;
Har foreløpig ikke klart å finne ut noe om Peder Knutsen og Kari Pedersdtrs opphav, bl.a. fordi det finnes flere mulige kandidater bare i Sørkedalen alene. I 1832 bodde enken Kari Pedersdtr c.1782-ett.1832 fortsatt på Skuggen, nå sammen med 2 av barna fra ekteskapet med Peder Knutsen (Karl 24 år og Anne Karine 17 år), samt en sønn på 13 år ved navn Andreas Olsen. Det tyder jo på at Kari Pedersdtr hadde vært gift en gang til etter at Peder Knutsen døde 1815, og altså nå var enke for annen gang. Ektemann 2 er foreløpig ukjent, selv om han åpenbart het Ole.
Allerede i 1828 var det imidlertid 2 husmenn på Skuggen (ref. leilendingsoversikten fra 1828). Det var Lars Nilsen og Oluf Olsen. De hadde kun 1 ku hver! Da dette er de samme brukerne som senere - i 1836 - blir listet på hhv. nedre- og øvre Skuggen er de omtalt nærmere der. [Nedre] Betegnelsen nedre eller øvre Skuggen dukker opp i 1836 og er altså ikke benyttet i manntallene 1832 og 1834. Det var Lars Nilsen 1798-, trolig sønn av Nils Eriksen Bakk u/Bogstad, og gm. Dortea [Dorte] Pedersdtr c.1806- (ukjent opphav), som var husmann på Skuggen [nedre] 1828-1843. Lars og Dortea ble gift 1828 i Aker, og 2 av deres barn, Nils i 1828 og Andreas i 1834 har begge fødested Bogstad-eie i Aker kirkebok. Bogstad-eiet var altså Skuggen siden familien er nevnt dit begge disse årene. Har registrert 4 barn av Lars og Dortea, men yngstemann er navnløs!
Familien har trolig flyttet en gang etter 1843 da ingen av dem var i Sørkedalen 1861. Delvis samtidig med Lars Nilsens familie, kommer en annen husmannsfamilie til Nedre Skuggen. Det var Ole Johannesen c.1806-ett.1865, sønn av Johannes Hansen og født på Ringerike i Buskerud (ifølge vielse og folketellingen 1865), og hans kone Marte Olsdtr 1799-ett.1875, datter av Ole Larsen Hadeland i Sørkedalen. Det betyr at Marte Olsdtr var kusine av den samtidige brukeren Lars Nilsen på nedre Skuggen (hans mor Marte Larsdtr Bakk og hennes far Ole Larsen Hadeland var barn av Lars Olsen Hadeland). Selvfølgelig kan det ha vært tilfeldig, men det er også mulig at slektskapet var av betydning. Ole Johannesen og Marte Olsdtr ble gift 1830 i Aker og ble, etter at de kom til plassen 1835/36, på nedre Skuggen i minst 30 år. Da hadde de først vært inderster hos Martes bror Jon Olsen på Hadeland i Sørkedalen fra 1831-1834. De var husmannsfolk på Skuggen så sent som 1865, mens Marte var enke på samme plass 1875 hos datteren og hennes ektemann som da drev bruket. Ole og Marte hadde i hvert fall de følgende barna;
Det ble datteren Martine Olsdtr 1843-ett.1907 og gm. Hans Andersen c.1841-ett.1907, fra Tune i Østfold, som overtok plassen etter foreldrene. Martine og Hans var husmannsfolk på Skuggen fra minst 1875 til 1907, altså i over 30 år. De hadde ingen barn (som er kjent). Ved manntallet 1891 står følgende kommentar om Martine; "Blind paa 1 øie, foransaget ved en grankongle, der blev kastet hende i øiet ved 1 aars alderen" [Øvre] Ved Bogstad-godsets leilendingsoversikt 1828 og ved manntallet 1832 var det 2 husmenn på Skuggen, men de nevnes ikke til nedre eller øvre. Men det gjør de altså i 1836 og man kan da anta at de samme betegnelsene ble brukt om plassene også tidligere. Det var Ole [Oluf/Olaf] Olsen c.1775-c.1835 og Kari Halvorsdtr c.1788- som var husmannsfolk på øvre Skuggen 1828-1834. I 1836 og 1843 var Kari fortsatt på plassen, men nå som enke. De nevnes altså til Skuggen u/Bogstad i 1828, 1832, 1834 og 1843, til øvre Skuggen i 1836. Dette er i hht. leilendingsoversikten og manntall. Imidlertid er det for denne familien også tilgjengelig noe informasjon fra kirkebøkene, og det blir da interessant å sammenligne manntallsinformasjonen med hva som er registrert om familien i kirkebøkene. Sommeren 1829 ble Oline, datter av husmann Ole Olsen og Kari Halvorsdtr født på Bogstad-eie. Høsten 1830 ble Randi Pedersdtr 14 1/2 år og født på Ringerike i Buskerud konfirmert fra Voksen-eie. Foreldrene oppgis som Ole Olsen og Kari Halvorsdtr. I 1833 ble så Carl Christian, sønn av Arb. Ole Olsen og Kari Halvorsdtr født i Sørkedalen. Opplysningene om barna stemmer bra med informasjon fra manntallene og det er derfor trolig samme familie. Randis bosted ved konfirmasjonen kan forklares med at hun var i tjeneste på Voksen-eie, men angivelsene Bogstad-eie og Sørkedalen er ganske typisk. Det gjør det vanskelig å vite om de faktisk bodde samme på plass i denne perioden, slik som de med stor sannsynlighet faktisk gjorde (dvs. Skuggen u/Bogstad i Sørkedalen).
Forvirringen ifm. barna kan muligens skyldes at de begge hadde vært gift tidligere. Ifølge flere innførsler på FSW (mormonernes web-sider) ble 13.juni 1828 i Aker, Ole Olsen 56 år (tidligere gift) gm. Kari Halvorsdtr 41 år (også tidligere gift). Aldersmessig stemmer dette ganske bra med aldersangivelsene fra manntallene 1832 mfl. (f.eks. hhv. 58 år og 44 år i 1832, og 58 år og 46 år i 1834). At datteren Randi Pedersdtr var født på Ringerike i Buskerud kan vel også antyde at familien kom der ifra? Oluf [Ole] Olsen døde c.1835 og 1836-1843 (ev. lenger) var Kari Halvorsdtr enke, og bosatt på Skuggen sammen med noen av sine barn. Hun var nok ikke husmann lenger, da hun kalles "lægdekone" 1836 og "Enke i daalige kaar" 1843. [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Zinober er som Braaten, Holtet, Bakk og Storbraaten med på et kart over Aker og Bærum fra ca.1800. Samme beliggenhet som i dag(!). Brukerne på Sinober er imidlertid (så langt kjent) ikke mulig å identifisere med sikkerhet før langt senere (1828), hvilket trolig betyr at brukerne i begynnelsen av 1800-tallet bare ble nevnt til Bogstad-eie i kirkebøker mm. Navnet er også skrevet Sinober, men riktig navneform er etter alt og dømme Zinober. Oslo byleksikon skriver om Zinober at plassen første gang er nevnt 1832 (det er litt for sent da Sinober også er listet i Bogstadgodsets leilendingsoversikt fra 1828) og at navnet "kan være etter fargen Zinober, [da] huset muligens det første som ble malt i den fargen" [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
[mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Murmesterstuen [Murstua] (1828- ) Fra Oslo byleksikon; "Mumesterstuen eller Murstua (plass under Bogstad), vest for Strømsbraaten". Ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 finnes en "plads uten navn" hvor brukeren allikevel - til tross for mangelen på bruksnavn - er navngitt. Det var Erik Evensen c.1791-ett.1843, som 1832-1843 var husmann på nettopp Murmesterstuen. Det er mao. trolig at den navnløse plassen i 1828 er den senere plassen Murmesterstuen og at Erik Evensen var første bruker på plassen. Det er derfor også nærliggende å anta at han var murmester! Har så langt ikke funnet Mumesterstuen (eller Murstua) nevnt før manntallet 1832. I 1832 var det også en annen husmannsfamile på Murmesterstuen. Det var Erik Evensen foreldre Even Larsen c.1760-ett.1832 og Ragnhild [Randi] Eriksdtr c.1763-ett.1832. De var 1828 en av flere husmannsfamilier på naboplassen Strømsbraaten, men da det er den eneste knytningen til Strømsbraaten som så langt har funnet for denne familien, har jeg valgt å skrive om dem her under Murmesterstuen. Even Larsen og Ragnhild [Randi] Eriksdtr var ved folketellingen 1801 husmannsfolk under gården Aasum i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark. En gang mellom 1801 og 1804 flyttet de så til Fossum i Østre Bærum hvor de fikk tvillinger i 1804. Den ene tvillingen døde på Fossum-eie kun 13 uker gml. våren 1804. Våren 1807 døde et nytt barn av Even og Ingeborg på Fossum bare 17 dager gml. Mellom 1807 og 1828 (!) kjennes ikke deres oppholdssted. De var altså i pensjonistalder da de første gang nevnes til Murmesterstuen. Av deres barn var det da bare sønnen Erik m/familie som bodde på plassen. Imidlertid bodde også i flere år datteren Lenes unge sønn Kristoffer (født på Bogstad-eie utenfor ekteskap i 1828) på Murmesterstuen, etter alt og dømme i husholdet til onkelen Erik Evensen og kone. Her er de av Even Larsen og Ragnhild [Randi] Eriksdtrs barn som så langt er kjent;
Erik Evensen c.1791-ett.1843, var fra 1828 (ev.fra 1832) og til og med 1843 husmann på Murmesterstuen. Han var sønn av de samtidige brukerne nevnt ovenfor, selv om det altså (se under innledningen til Murmesterstuen) at det er like sannsynlig at Erik og hans kone var de første brukerne på plassen. Han burde i så fall ha vært murer (!) men det er ennå ikke påvist i noen kilder. Ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 så er det husmann som benyttes som yrkesbetegnelse. Erik bodde ved folketellingen 1801 på gården Aasum i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark hvor foreldrene var husmannsfolk. Erik ble høsten 1819 i Vår frelsers kirke (domkirken i Christiania) gm. Ingeborg Matea Mikkelsdtr c.1793-ett.1843. Kjenner ikke hennes opphav. Opplysningene om vielsen er i hht. FSW (mormonernes web-sider) og må derfor sjekkes nærmere. Tidspunktet stemmer uansett bra med at de på nyåret 1820 fikk sønnen Even mens de bodde på Bogstad. Har kun registrert dette ene barnet;
Erik Evensen og Ingeborg Matea Mikkelsdtr kan ha vært på Murmesterstuen så sent som 1850. Deres fosterdatter i 1843, Randi Marie Trondsdtr 1836- (trolig datter av Eriks bror Trond Evensen), nevnes nemlig til Murmesterstuen i skoleprotokollen for årene 1846 og 1850. Verken Erik Evensen og kone eller Randi Marie var i Sørkedalen ved manntallet 1861 eller ved folketellingen 1865 (hvor ingen av de så langt er funnet andre steder heller) [mer informasjon kommer senere]
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt [Vestre Portstue]
|
Portstuene (ca.1800) (1847- ?) Portstuene - østre og vestre - er altså portstuene til Bogstad herregård. Også kalt Portnerstuene. Bygningene ligger på hver sin side av Sørkedalsveien ved Bogstad Campingplass og markerer inngangen til Sørkedalen. Ankerveien krysser Sørkedalsveien ved portstuene og plassen foran husene kalles "Peter Ankers plass", tidligere Voksen-torget (Torvet). Opprinnelig markerte Portstuene inngangen til Bogstad gård, mens selve "byveien" fra Sørkedalen gikk over Himstadjordet (dagens Bogstad Camping) og forbi Skuggen og Strømsbraaten. Bogstad "portstuene" ligger for øvrig like nord for gårdsbygningene på Voksen. Husene er trolig oppført i Peder Ankers tid på Bogstad, dvs. mellom 1772 og 1824. I en artikkel fra St.Halvard 1964 antas det - ut fra arkitekturen og når Ankerveien ble bygget - at husene er fra slutten av 1700-årene. I Yngvar Hauges bok om Bogstad skriver han at 3 forpaktningsavtaler mellom Bogstad og Voksen (fra 1790, 1791 og 1798) trolig foranlediget byggingen av portnerstuene. Sørkedalen historielags tidskrift "På stubben" nr. 25, anser at dette betyr at husene ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet. Det nevnes imidlertid ingen brukere på noen plass med navn alá Bogstad Portstue / Portstuene / Portnerstuene, ved manntallene 1832, 1834, 1836 eller 1843 eller i kirkebøkene. Heller ikke leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 nevner noen slik plass. Imidlertid finnes det et skifte på Bogstad Portstue datert 11.september 1847 etter avdøde hustru Randi Arnesdtr c.1790-c.1847. Enkemann var Gulbrand Kristoffersen c.1788-. Dette ekteparet var v/manntallet 1843 på "Torvet" i Sørkedalen. Torvet kan vanskelig bety noe annet enn "Voksen-Torvet", altså plassen foran portstuene på Bogstad, hvilket igjen kan tyde på at det var Portstuene denne familien bodde på også i 1843. Det var 2 familier på "Torvet" i 1843 og det var det også v/manntallet 1832. Kan imidlertid ikke finne plassen "Torvet" (eller noe lignende) v/manntallene 1834 eller 1836. Familien til Gulbrand og Randi vil bli nærmere omtalt under Torvet u/Voksen Den første sikre informasjonen om brukere på Portstuene er ellers fra manntallet 1861. Da var det 2 familier på Portnerstuene, en på østre og en på vestre (se under); [Østre Portstue] (1861- ?) Ved en del anledninger er betegnelsen "nordre" brukt. Fredrik Andersen 1829-1913 og Anne Martine Kristoffersdtr 1824-c.1910 ble gift 1850 og var de første brukerne på Østre Portstue. De er første gang nevnt til til plassen ved manntallet 1861. Imidlertid er det trolig at de bodde der allerede i 1850-årene. Fredrik var født på Fossum-eie i Østre Bærum og var visstnok av finneslekt. Faren het Anders Olsen Silstrøm og moren Maria Eriksdtr. Dag Fredriksen er en av Fredriks etterkommere og har mye informasjon om Fredrik og hans etterslekt. Dag har en etterlysning ute om Fredriks foreldre (aner) og hvor de kom fra. Fredrik Andersens kone Anne Martine Kristoffersdtr, var datter av Kristoffer Pedersen og Kristine Mortensdtr og ble født utenfor ekteskap (hos besteforeldrene) på Hoff-eie i Vestre Aker. Foreldrene var begge tjenestefolk på Stubberud i Sørkedalen, og ble gift 1825. Anne Martine vokste opp på Nord-Stubberud (Stubberudberget) i Sørkedalen hvor foreldrene var husmannsfolk. Fredrik og Anne Martine var på Østre Portstue fra minst 1861 til 1910. Fra 1874 finnes en husmannskontrakt som Fredrik inngikk med Bogstad-godsets eier Herman Wedel-Jarlsberg. Fredrik og Anne Martine hadde mange barn hvorav flere fikk stor etterslekt;
I 1917 var det ekteparet Haagen Jakobsen 1874-, sønn av Jakob Haagensen Aarnes, og Alma Jakobsen 1871- fra Sverige som bodde på Østre Portstue. De giftet seg kort etter 1900, og 1907 var de husmannsfolk på Aarnes. Haagen og Alma hadde i hvert fall 3 barn;
Har ikke mer informasjon om disse barna. Ekteparet Bernt Karelius Strand 1854- og Karoline Strand 1856- (begge fra Sør-Odal i Hedmark) bodde også på plassen i 1917. [Vestre Portstue] (1861- ) Ved en del anledninger er betegnelsen "søndre" brukt. Ved manntallet 1861 finner vi ekteparet Andreas Kristoffersen 1818- og Karen Olsdtr 1821- som husmannsfolk på vestre Portstue. Andreas var sønn av Kristoffer Mathisen, som var skomaker på Bogstad 1832-1843. Familien bodde på den tiden på plassen Holtestuen. Manntallet 1861 forteller at Andreas og Karen var fra hhv. Aker og Bærum. Det bekreftes av vielsesinnførselen fra Asker kirkebok 26.des.1840. De ble viet i Tanum kirke i vestre Bærum, og forloverne var deres fedre, Kristoffer Mathisen og Ole Eliasen. Andreas var ifølge vielsesinnførselen født på Ullern i Aker (og bosatt på Bogstad) og Karen på Fossum-eie i Østre Bærum (og bosatt på Holmen i Aker). Karens far Ole Eliassen var skoleholder på Fossum da hun ble født. Andreas og Karen hadde 1861 barna;
Ekteparet Andreas Kristoffersen og Karen Olsdtr var 1865 husmannsfolk på Strøm i Sørkedalen sammen med 4 av barna. Kjenner ikke til hvor de deretter ble av. De var ikke i Sørkedalen 1875. Ved folketellingen 1865 var det Johannes Andersen 1826- og Maren Hermansdtr 1830- som var husmannsfolk på plassen. De ble gift 1855 i Haslum kirke i Østre Bærum. Begge bodde da på Eik i Østre Bærum. Johannes var både i følge vielsen og folketellingen 1865 født i Norderhov (ukjent opphav). Han var konfirmert 1841 og "ikke bunden" i hht. attest fra Norderhov-presten. Maren var fra Bærum Jernverk der hennes foreldre, Herman Andersen og Anne Katrine Larsdtr, bodde da hun ble født (de flyttet noen år senere til Fossum i Østre Bærum). Ut fra barnas dåpsinnførsler i Asker kirkebok kan man se at ekteparet Johannes og Maren bodde på Fossum fra 1855 til 1861. Johannes yrke i årene på Fossum var "Arbeider". Folketellingen 1865 viser at det da var 2 kuer, 2 sauer og 1 gris på Vestre Portstue. I tillegg dyrket de litt bygg, havre og poteter. Johannes og Maren hadde 1865 de følgende barna;
Kristoffer Larsen c.1837- og Berte [Paalsdtr] Paulsdtr c.1840- fra hhv. Ullensaker og Sørum på Romerike var brukere 1875-1878 (ev. lenger). De hadde minst 4 barn (de 3 første født i Ullensaker, yngstemann på Portstuen);
Neste brukerfamilie var Elias Jonason 1840- og Emilie Fredrikke Fredriksdtr 1856-, datter av Fredrik Andersen på Østre Portstue. Elias og Emilie Fredrikke ble gift 1876. Elias Jonason var sønn av Jonas Ingebretson fra Dalsland i Sverige, og er kalt Jonson/Johnson ved noen anledninger. Fødselsår varierer mellom 1835 og 1845 i hht. folketellinger (mens 8.1.1840 er i fra Aker kirkebok). Elias og Emilie Fredrikke bodde på Aarnes 1879 (hvor Elias var "arbeider"), på Skuggen 1881 og på Vestre Portstue 1884-1900. Der var de husmannsfolk ved folketellingene 1891 og 1900. De var ikke i Sørkedalen 1917. Elias og Emilie Fredrikke hadde barna;
Merk at Elias og Emilie Fredrikkes etterkommere senere brukte både Johnsen, Jonasen og Eliassen som etternavn. 1917 og 1935 var Martin Karelius Olsen 1876-, gift med Nora Greni 1886- fra Nordre Land i Oppland, "hovedbrukere" på Vestre Portstue (det bodde flere familier der). Martin var sønn av Ole Olsen og Karen Zachariasdtr fra Dølebraaten. Nora Grenis foreldre - Albert og Elise Greni, f. hhv. 1858 og 1864 i Nes på Romerike og Nordre Land, bodde 1917 på plassen sammen med Martin og Nora. Martin Olsen jobbet bl.a. som nattevakt på Bogstad, og senere som baneformann på Oslo golfklubb på Bogstad. Martin Olsen og Nora Greni hadde i hvertfall disse barna;
Gunvor Martinsen gm. Alf Aasheim bodde senere (1948) på plassen.
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk
brukeroversikt
|
Holtestuen (1832-1843) Har kun funnet plassen Holtestuen nevnt i manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Finner altså ikke plassen omtalt hverken før eller senere, men det beviser i og for seg lite da det finnes masse materiale som ikke er undersøkt. At plassen ikke nevnes i leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828, er imidlertid en indikasjon på at den da ikke eksisterte. Plassmannen var skomaker på Bogstad fremgår det av manntallene. Det var samme mann gjennom hele perioden. Han het Kristoffer Mathisen c.1796- og var gm. Anne Paalsdtr c.1791-. De bodde på Ullern i Vestre Aker 1818 da sønnen Andreas ble født. Kristoffer Mathisen passer alders- og navnemessig bra til å være identisk med den Xtopher Matis. 6 år som ved folketellingen 1801 bodde sammen med moren og morens ektemann på Skollerud i Lommedalen i Vestre Bærum. Han kalles da "hendes uægte søn". Moren het Anne Xtophersdtr 30 år og ektemannen Truls Halvorsen. De var begge i 1801 i sitt 1.ekteskap. Opphavet til Anne Paalsdtr er så langt ukjent. De hadde følgende barn (det kan ha vært flere);
Etter 1843 forsvinner familien ut av syne. De har trolig flyttet. Holtestuen var trolig - som navnet antyder bare en liten stue - og aldri noen typisk husmannsplass med husdyrhold eller dyrking av mat. Den er et eksempel på en Håndverker-plass, som det etter hvert ble ganske mange av. Det ligger vel i sakens natur at en slik plass (som trolig bare var en stue) lett kunne legges ned og at håndverkeren enkelt kunne etablere seg på nytt et annet sted.
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk beboeroversikt
|
Norderud (1832-1836) Har kun funnet navnet brukt ved manntallene 1832, 1834 og 1836. I denne perioden bodde enken Kari Hansdtr c.1778- (ukjent opphav) på plassen. Hun kalles "Enke" 1832 og Inderst 1834 og 1836. Imidlertid er det ingen som nevnes til plassen som kalles noe annet enn inderst, som f.eks. husmann, smed eller tilsvarende. Det tyder på at plassen kun var en liten stue og ikke på noe tidspunkt en husmannsplass. Kanskje stua var plassert ved Skuggen-plassene? (ref. listingen i manntallene). Uansett, så var det vel bare leie av bolig som det dreide seg om. Kari hadde en sønn som bodde sammen med henne på Norderud disse årene;
I 1832 var Kari og sønnen alene på plassen. I 1834 hadde de fått selskap av 3 enslige menn. Har litt problemer med tydningen av navnene, men Lars Tolrist? 25 år, inderst og Artellerist?; Erich Norman 58 år, inderst og kurvbinder? og Lars Næs 58 år og inderst er en mulighet. I 1836 var Lars Henriksen, 41 år inderst sammen med Kari og sønnen Arne.
|
||||
[Hovedmeny Bogstad] Kronologisk beboeroversikt
|
Himstad (1861- ) Har ikke funnet denne plassen nevnt før ved manntallet 1861. Himstad nevnes altså ikke ved manntallene 1832-1843 og heller ikke ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828. Merkelig nok var det første gang plassen nevnes (1861) allerede 2 husmenn på Himstad. Ut fra listingen i manntallet (mellom Bogstad-plassene Svarverud og Skuggen) er det rimelig å anta at dette var en Bogstad-plass. Himstad-jordet skal ha vært navnet på jordet der Bogstad Campingplass nå ligger (og hvor tyskerne hadde en leir under 2.verdenskrig). Plassen(e) Himstad er ikke nevnt ofte og det er uklart hvor lenge den (eller de) har eksistert. En mulig forklaring er kanskje at Bogstad kjøpte denne jorden fra Voksen, og at Himstad dermed ble et nytt navn på en eller flere tidligere Voksen-plasser? Ved manntallet 1861 var det altså 2 husmenn på Himstad; På den ene plassen var Hans
Paalsen c.1817- (født i Nes på Romerike ifølge 1865-manntallet, men ukjent opphav) og gm. Gustava Amalie
Johansdtr c.1839-, datter av Johan Andreassen og Ellen Marie Andersdtr som var 1 av 2 husmannsfamilier på Holtet u/Bogstad i 1843. Hans og Gustava Amalie ble en av mange familier fra landsbygda som flyttet til byen. De bodde 1865 i "Brænderiebakken" i Kristiania (som gikk fra Foss bru v/Akerselva og opp mot Bergfjerdingen/Fredensborg), der Hans - passende nok - arbeidet som bryggeriarbeider. Arbeidsstedet var sikkert Christiania Bryggeri - 40 ansatte i 1865 - som lå i samme kvartal (se omtale av bryggeriet i Oslo byarkivs tidsskrift "Tobias" nr.3/99 s.6. Byarkivet holder for øvrig til i bryggeriets gamle lokaler). Hans og Gustava hadde 3 barn i 1865, hvorav yngstemann var født i byen, de to eldste i Sørkedalen;
På den andre plassen var i 1861 Ingebret Ingebretsen [Engebret Engebretsen] 1834- husmann. Han var gm. Marie (farsnavn ikke oppgitt). Ved folketellingen 1865 finner vi igjen Ingebret Ingebretsen som husmann på Voksen-plassen Svarverud (Sværverud). Ingebret var da gift på nytt. Den 2.kona het Karen Matea Hansdtr, var 41 år og født i "Store Næss" (hvor nå det måtte være!?). Sammen med dem på Svarverud i 1865 bodde 2 felles barn på 3 og 1 år, samt Karens datter på 13 år. Denne familien er nærmere omtalt under Svarverud u/Voksen. I 1863 og ved folketellingen 1865 var det Jakob Haagensen 1834-1901, sønn av Haagen Jakobsen som var på Tangen i 1830/40-årene, som var husmann på Himstad. Jakob var gm. Karen Haagine Hansdtr 1840-1913, datter av Hans Hansen fra Bjerke u/Voksen. Jakob og Karen ble ikke lenge på Himstad. Allerede 1868 var de flyttet til Aarnes, der de ble husmannsfolk og var livet ut. Nærmere informasjon om denne familien og deres mange barn (minst 12!) vil bli gitt under Aarnes [mer informasjon kommer senere]
|