Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Bogstad  
  Bogstad

Braaten
Holtet
Bakk
Storbraaten
Zinober
Skuggen
Jegersborg
Murmesterstuen
Portstuene
Holtestuen
Norderud
Himstad

Foengen eller Fundengen [nedlagt før 1659]

Strøm
(egen gård)
Strømsbraaten (se Strøm)
Aarnes (egen gård)
Pinslie (egen gård)

 

Bogstad var opprinnelig ingen stor gård. I matriklene og skattelistene på 15/1600-tallet kommer den i klassen "halvgård". Nabogården Voksen i sør var den eneste "fullgård" i Sørkedalen. Bogstads oppblomstring kom da gården etter hvert ble valgt som senter i det eiendomskomplekset som Morten Lauritsen etablerte fra 1649 og fremover. Bogstad var en av mange gårder og plasser i Sørkedalen som i 1649 ble ervervet av Morten Lauritsen.

Jørgen Bogstad nevnes ifm. en kongsjordebok fra 1617. Landskylden var da 1/2 pund malt. "Pindtzling øde" med med 4 skilling landskyld nevnes under Bogstad. Gullik Bogstad ifm. skattematrikkelen av 1647. Landskylden var da fortsatt et 1/2 skippund malt, og av "Printzling øde" 1/2 daler. Ved manntallet 1666 var Peder (30 år) oppsitter og 18-åringen Eiler tjenestegutt. Landskylden 1666 var "19 list. 5 ort" hvilket trolig betyr 19 lispund - 5 ort. 20 lispund var lik 1 skippund. Det kan derfor se ut som skylden hadde økt.

Ifølge matrikkelen 1723 var det 1 oppsitter på Bogstad og 2 husmenn. Det var "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 1 giedt" på gården (med eller uten husmannsplassene?).

Ved manntallet 1762 ser det ikke ut som det var noen husmenn under Bogstad. Det samme er tilfelle ved husmannstellingen 1771. Dette virker merkelig, men det er ikke sikkert at det er feil. Det er nemlig først på slutten 1700-tallet at Bogstad-eie innførslene i kirkebøkene øker markert. På den annen side var betegnelsen i bruk på 1740/50/60/70-tallet (og senere). Det som gjør det vanskelig er at nesten ALLE gårder og plasser i Sørkedalen var eiet av Bogstad, og dermed - på en måte - var Bogstad-eie.

Det er ofte vanskelig å avgjøre hvilke bruk og plasser som gjemmer seg bak betegnelsene Bogstad og Bogstad-eie i kirkebøkene. Kun i et fåtall av tilfellene er det godseieren, hans familie eller tjenere som omtales. Et eksempel fra Aker tingbok 1685: "Svend Jørgensen oc Jnger Mortensdatter Bogstad hand eier || indtet oc hun ey heller". Saken gjelder bøter for leiermål (samleie uten å være gift) en av gjengangerne i den tidens straffesaker. Som det fremgår kobles personene (ev. bare henne) til Bogstad. Siden de "intet eier" er det vel ikke akkurat godseierens familie som omtales...

Om navnet Bogstad (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne").

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

Bogstad


[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


 

 

 

Foengen eller Fundengen (nedlagt før 1649) 


En gård med dette navnet eksisterte i middelalderen. Andreas Holmsen plasserer gården i Sørkedalen (mellom Strøm og Ringerike) i sin artikkel "Ødegårder i Osloherrad". Det er litt uklart hva han baserer den eksakte geografiske plasseringen på.

De siste ganger gården nevnes var i 1647 og i 1649. Ifm. skattematrikkelen 1647 kalles gården "Foengen i Sørkedalen" og hadde en landskyld på 1/2 daler. Listet under Ullern i skattematrikkelen. I 1649 nevnes plassen som "gått inn under Bogstad" ifm. Morten Lauritsens store eiendomservervelse. Gården kalles da Fund=engen og landskylden var 1 daler.

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Arne Olsen 1715-1720,
Lars Johannesen 1738-1766,
Johannes Larsen 1754-1785,
Jon Rasmussen 1778-1806,
Isak Andersen 1818-1848,
Anders Isaksen 1857-1874

 

 

Braaten (1649) (1721- ) 


Braaten u/Bogstad. Ofte nevnt som plass under Tangen. Merk at det også finnes en plass ved navn Braaten under Voksen. Begge plasser ble tidlig tatt i bruk, og da kildene ofte bare benytter Braaten er det noen ganger vanskelig å vite hvilken av disse plassene det dreier seg om. I tillegg kommer alle braaten-plassene i Sørkedalen som har et prefiks; Storbraaten, Grøttumsbraaten, Stubberudbraaten, Jordsbraaten etc. Er heller ikke Sørkedalen nevnt er det enda vanskeligere da det finnes riktig mange braaten-plasser i Aker.

Ved matrikkelen 1723 listes Tangen med 1 oppsitter og 1 husmann. Det er nærliggende å anta at plassen var Braaten, da en tilsvarende oversikt i 1771 (da med navn på plassene) viser at Braaten var den eneste husmannsplassen under Tangen. Braaten ble også nevnt, sammen med bl.a. Tangen, Aarnes, Holtet og Dokk (trolig Bakk) ifm. Morten Lauritsens storervervelse av eiendommer i Sørkedalen 13.januar 1649.

Braaten-jordet heter fortsatt en av jordene til Tangen (på nordsiden mot Aarnes). Det var trolig her Braaten under Bogstad (Tangen) lå til plassen ble lagt ned og husene revet ca.1874. Samtidig ble naboplassen Holtet trolig flyttet til nord for Aarnes der den også ligger i dag. Gamle kart (bl.a. fra ca.1800) viser at Braaten og gamle Holtet begge lå sør for dagens Aarnes. I dag ligger Holtet nord for Aarnes. På kartet ser man også Braaten u/Voksen mellom Voksen og Røa.

De første brukerne på Braaten var trolig Arne Olsen c.1684-1762 og Berte Nilsdtr c.1682-1744. Arne var sønn av Ole Arnesen Bjelkerud?/Kjelsaas og Berte datter av Nils Gjerdsen Brenna. De nevnes til Braaten 1715 og 1720 ifm. egen barnedåp (1715) og en annen barnedåp i Sørkedalen. Fra 1720 (senere samme år) er de imidlertid nevnt til Kjelsaas. Fra 1737 var ekteparet Arne og Berte på Løkeberg u/Lyse hvor de og deres barn er omtalt nærmere.

De neste brukerne som er kjent er Lars Johannesen c.1684-1766 og Mari Arnesdtr c.1681-1766. Lars var trolig sønn av Johannes Olsen Sandbraaten, mens Maris opphav er ukjent. Dette ekteparet kan med sikkerhet kobles til Braaten fra 1738/39, ifm. at barna ved konfirmasjon og vielser nevnes til Braaten. Lars Johannesen og kona Mari (eller deres barn) ble deretter nevnt til Braaten ved en rekke anledninger i de etterfølgende årene. Så sent som ved manntallet 1762 var Lars og Mari fortsatt brukere, mens sønnen Johannes Larsen m/kone var inderster. De var imidlertid på Bogstad så tidlig som 1717 og også omkring 1719, så de kan godt ha vært på Braaten langt tidligere. De hadde trolig følgende barn (ingen er verifisert, men alle er sannsynligvis riktige);

  • Arne Larsen c.1704-1770, ble i 1739 gm. Ingeborg Kristensdtr c.1720-1786, datter av Kristen Halvorsen Solberg. De fikk mange barn (minst 10) og levde et omflakkende liv. Ekteparet Arne og Ingeborg hadde fra 1741 til Arne døde 1770 bodd på mange plasser. De er nærmere omtalt under Bakk (inkludert barn) men bodde også på Aarnes, Voksen-eie, Stubberud, Solberg-eie, Slora og Ødegaarden u/Bogstad!
  • Johannes Larsen c.1711-1785, nevnt til Braaten en rekke ganger fra 1739 og til han ble gift 1754 med Tore Halvorsdtr c.1713-1781 (ukjent opphav). Johannes og Tore ble boende på Braaten, først som inderster, men deretter som husmannsfolk. Se nærmere omtale nedenfor
  • Lisbet Larsdtr 1717-1784, født på Bogstad, tvillingsøster av Anne. Konfirmert fra Braaten 20 år gml. våren 1738. Lisbet ble gm. Erik Markussen c.1721-1784, sønn av Markus Larsen Holtet u/Bogstad. Erik og Lisbet overtok etter hvert som brukere på Holtet og er nærmere omtalt der
  • Anne Larsdtr før 1717-, født på Bogstad, tvillingsøster av Lisbet. Ellers ukjent
  • Morten Larsen c.1719-1789, anser det som en god mulighet for at Morten var sønn av Lars Johannesen Braaten, bl.a. fordi en Morten Larsen 30 år og født på Bogstad listes i rullene til "Det Aggerske Lif Compagnies" for året 1749 (med 4 års tjenestetid). Soldaten Morten var husmannssønn, selv husmann og hadde kone og 1 barn. Fødested og alder begrenser antallet kandidater. Morten ble konfirmert fra Tangen 18 år gml. våren 1739, samtidig med sin framtidige kone Kirsti Larsdtr c.1722-1785, datter av Lars Arnesen Strøm, som han (som soldat) ble forlovet/gm. i 1745/46. Ekteparet er nærmere omtalt under Stubberud-plassen Falla.
  • Kirsti Larsdtr før 1723-ett.1762, nevnes med fullt navn til Braaten sammen med broren Johannes i 1744 ifm. en barnedåp. Nevnes deretter i de påfølgende årene flere ganger som Kirsti/Kirsten Braaten. Nok en gang navngitt med fullt navn da hun 1754 ble gm. enkemannen Hans Hansen (før 1715-, ukjent opphav). Hans og Kirsti var 1755 på den lille plassen Aasen i Sørkedalen, og ved manntallet 1762 husmannsfolk på Løkeberg u/Lyse. Ellers ukjent

Johannes Larsen c.1711-1785 og hans kone Tore Halvorsdtr c.1713-1781 (ukjent opphav) var inderster på Braaten hos Johannes foreldre i mange år, bl.a. så sent som ved manntallet 1762. Pga. foreldrenes høye alder var det nok Johannes som drev plassen, i hvertfall i de senere årene. Johannes og Tore bodde på Braaten (enten som inderster eller brukere) fra de ble gift i 1754 og til de døde på 1780-tallet. Tore Halvorsdtr døde 68 år gml. på Braaten 1781 og Johannes Larsen 74 år gml. i 1785, også han på Braaten. Ingen barn er kjent fra dette ekteskapet 

Neste bruker nevnes første gang til Braaten i 1778. Jon Rasmussen 1751-1806, sønn av Rasmus Olsen fra Melum u/Voksen, overtok nok plassen på denne tiden eller eventuelt først da Johannes Larsen døde 1785. Jon var gm. Ingeborg Arnesdtr c.1758-før 1809, som var niese av forrige bruker Johannes Larsen. Ingeborgs far var Johannes' bror Arne Larsen (se Bakk). Johannes Larsen var barnløs. Jon Rasmussen og Ingeborg Arnesdtr bodde på Braaten helt til Jon døde 1806. Ved folketellingen 1801 er de listet som en av svært mange husmannsfolk under Tangen i Sørkedalen. Det er imidlertid Braaten det gjelder hele veien, det vises bl.a. av barnas konfirmajoner 1793, 1797, 1799 og 1802 hvor bosted var Braaten. Det ble holdt skifte etter Jon Rasmussen på Braaten u/Bogstad 1809-1810. Kona Ingeborg var da allerede død. Skiftet (og andre kilder) viser at de hadde følgende barn;

  • Anne Jonsdtr 1778-før 1841, født på Braaten og konfirmert fra samme plass 15 år gml. høsten 1793. Anne var ved folketellingen 1801 "Gaardspige" på Bogstad. Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 er det oppgitt at hun var gm. Hans Bergersen og bodde på Kirkerud i Maridalen. Andre kilder viser at ektemannen het Hans Borgersen 1777- og at plassen var Kirkeby i Maridalen. Hans Borgersen [Børgersen/Bergersen] var trolig sønn av Borger Gulbrandsen fra Østre Bærum og var 23 år og tjener på Bogstad i 1801, altså samme sted som hans fremtidige kone Anne. Hvis antagelsen om hans opprinnelse er korrekt var han i såfall dattersønn av Ole Engebretsen fra Tømte som kom til Østern i Østre Bærum (Hans Borgersens mor het Malene Olsdtr). Basert på litt utilstrekkelige kilder, som FSW (mormonernes web-sider) en konfirmasjon 1832 og manntallene 1834 og 1841/42, så der det ut som om Hans og Anne hadde minst 4 barn. Ekteparet var 1834 leilendinger på Øvre Kirkeby? (litt utydelig) i Maridalen. Hans Borgersen var ved manntallet 1841/42 enkemann og 66 år og bodde som livøremann (?) på øvre Kirkeby i Maridalen hos datteren og svigersønnen. Hans og Annes barn;
    • Kari Hansdtr 1803-, født i Aker, ellers ukjent
    • Malene Hansdtr 1808-, født i Aker. Malene ble gm. Engel Amundsen c.1807- (ukjent opphav). De fikk minst 4 barn, hvorav de 2 eldste ble født på Kirkeby i 1830 og 1832. Ved manntallet 1834 var de på Øvre Kirkeby hos Malenes foreldre og ved manntallet 1841-42 hadde de overtatt som oppsittere. Barn; Karl Engelsen 1830-, Bernt Engelsen 1832-, Andrine Engelsdtr c.1836- (som 1865 var gm. snekkerarbeider Ole Pedersen c.1824- fra Ringerike i Buskerud og bodde på Hammersborg i Kristiania) og Haagine Engelsdtr c.1839-
    • Jon Hansen 1817-, født på Kirkeby og konfirmert fra samme plass høsten 1832. Var ved manntallet 1841/42 24 år og tjenestegutt på Brekke i Maridalen
    • Karl Hansen 1820-, født i Aker, ellers ukjent
  • Arne Jonsen 1782-c.1819, født på Braaten og konfirmert fra samme plass 16 år gml. høsten 1797. Var ved folketellingen 1801 19 år og hjemme hos foreldrene på Tangen-eie (dvs. Braaten). Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så nevnes han til Solberg. Arne ble 1809 gm. Marte Nilsdtr 1786-, datter av Nils Eliassen på Søndre Solberg. Arne og Marte ble brukere på Søndre Solberg etter Martes foreldre og er nærmere omtalt der
  • Ragnhild [Randi] Jonsdtr 1785-, født på Braaten og konfirmert fra samme plass 15 1/2 år gml. høsten 1799. Var ved folketellingen 1801 16 år og hjemme hos foreldrene på Tangen-eie (dvs. Braaten). Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så nevnes hun men uten steds- og aldersangivelse. Ellers ukjent
  • Ingeborg Jonsdtr 1788-1850, født på Braaten og konfirmert fra samme plass 15 1/2 år gml. høsten 1802. Var ved folketellingen 1801 13 år og hjemme hos foreldrene på Tangen-eie (dvs. Braaten). Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så var hun 21 år. Ingeborg ble 1811 gm. Peder Andersen 1791-1866, sønn av Anders Pedersen på Aamodt nordre. Peder og Ingeborg overtok ganske tidlig som leilendinger på Aamodt nordre etter Peders foreldre og er nærmere omtalt der
  • Rasmus Jonsen 1792-, født på Braaten. Var ved folketellingen 1801 9 år og hjemme hos foreldrene på Tangen-eie (dvs. Braaten). Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så var han 18 år. Ellers ukjent
  • Mari Jonsdtr 1795-, født på Braaten. Var ved folketellingen 1801 6 år og hjemme hos foreldrene på Tangen-eie (dvs. Braaten). Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så var hun 14 år. Ellers ukjent
  • Johanne Jonsdtr 1801-, født på Bogstad-eie. Ved skiftet etter faren på Braaten 1809-1810 så var hun 9 år. Ellers ukjent

Isak Andersen 1787-1874, sønn av Anders Pedersen fra Aamodt nordre, ble 1811 gm. Berte Tostensdtr 1787-, datter av Tosten Andersen som var kusk på Bogstad i 1801 og som senere kom til Bærum verk. Bertes mor Mari Kristoffersdtr som var fra Dæli i Østre Bærum døde allerede 1800 da barna var ganske små. Berte var datterdatter av Kristoffer Arnesen Dæli som opprinnelig var fra Tømte og Ringerike i Sørkedalen. Isak og Berte kom til Braaten senest 1818, men trolig allerede i 1813. De var på Braaten til sønnen Anders Isaksen overtok. En forklaring (?) på at de kom til nettopp Braaten kan kanskje være at Isaks yngre bror Peder Andersen ble gm. Ingeborg Jonsdtr, en av døtrene til forrige bruker Jon Rasmussen? Ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 var Isak Andersen oppsitter og stedet listes som "Pladsen Braathen u. Aarnæs"! Husdyrbeholdningen var da 1 hest, 4 kuer og 7 små "kreaturer" (sauer/geiter). Ifm. manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 kalles Isak Andersen for øvrig for leilending (ikke husmann). Som nevnt ovenfor i innledningen så varierte jo "statusen" for denne plassen en del! Ved manntallene 1861 og 1865, og ved sin død 1874, var Isak enkemann og livøremann hos sønnen Peder Isaksen på Tangen.  Isak og Berte hadde mange barn;

  • Anders Isaksen c.1811-1813, døde 2 1/2 år gml. på Solberg høsten 1813. Åpenbart oppkalt etter farfaren Anders Pedersen fra nordre Aamodt
  • Peder Isaksen 1813-1880, født på Bogstad-eie og konfirmert fra samme plass høsten 1828. Trolig oppkalt etter oldefaren på farssiden - Peder Iversen nordre Aamodt. Bodde 1832-1836 hos foreldrene på Braaten og var 1843 tjener på Bogstad. Peder ble gm. Ingeborg Hansdtr c.1811-1885, datter av Hans Engebretsen Tangen. Peder og Ingeborg ble selv brukere på Tangen og vil bli omtalt nærmere der
  • Tosten [Torsten/Torstein] Isaksen 1816-, født på Bogstad-eie og konfirmert fra Bogstad-eiet Braaten 14 1/2 år gml. høsten 1830. Oppkalt etter morfaren Tosten Andersen. Nevnt til Braaten i skoleprotokollen 1829. Tosten var ufør på et eller annet vis, ref. bl.a. kommentareren i 1843-manntallet; "Unyttig for da mandagelige Slagtilfeller" har Bjørn Venner Solberg og Kaare Finnerud tolket det som i sin avskrift av manntallet. Men det er vel ikke helt klart hva dette kan være? Tosten bodde 1829-1843 hos foreldrene på Braaten og var 1861 inderst sammen med faren på Tangen-plassen der broren Peder Isaksen bodde. Ikke funnet i 1865-folketellingen
  • Maren [Mari] Isaksdtr 1818-, født på Braaten og konfirmert fra Bogstad-eie høsten 1833, fødested da også oppgitt til Bogstad-eie (men Braaten var jo Bogstad-eie så det stemmer jo). Oppkalt etter bestemødrene Mari Isaksdtr og Mari Kristoffersdtr. Bodde hos foreldrene på Braaten 1829 (ref. skoleprotokollen) samt ved manntallene 1832, 1834 og 1836. Ellers ukjent
  • Anne Isaksdtr 1821-1893, født på Bogstad-eie. Nevnt til Braaten i skoleprotokollen 1829. Anne bodde 1829-1848 hos foreldrene på Braaten. Hun ble i 1848 gm. sin fetter Jon [John/Johan] Pedersen 1816-1894, sønn av farens bror Peder Andersen på nordre Aamodt. Jon og Anne overtok før 1861 som leilendinger på den ene delen av Peder Andersens del av Aamodt nordre (som altså allerede var delt i to bruk). etter Jons foreldre. En gang mellom manntallet 1861 (da deres yngste barn ble født) og folketellingen 1865 skjedde det imidlertid noe med Anne; i folketellingen 1865 kalles hun nemlig for "Sindsvag" og det presiseres i manntallet 1891 til "Sindsvag, ikke medfødt". Hun ble altså ikke bedre med årene og ble trolig pleiet av den ugifte datteren Ingeborg Jonsdtr 1850-1899
  • Anders Isaksen 1823-1898, født på Braaten. Konfirmert høsten 1838. Bodde hos foreldrene på Braaten ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Anders ble 1855 gm. Ingeborg Torsdtr 1823-1901, datter av Tor Gundersen fra Tangen u/Huseby, Eidsberg i Østfold. Ingeborg var bosatt på Uranienborg i Kristiania ved vielsen. Anders og Ingeborg var minst 1857-1873 leilendinger på Braaten, før de omkring 1874 kom til Grøttum. Se nærmere omtale nedenfor
  • Karen Isaksdtr 1825-c.1833, født på Braaten, hvor hun også bodde ved 1832-manntallet. Karen var da 6 år. Trolig død kort tid etter da hun ikke nevnes i senere manntall (1834, 1836 etc).
  • Marte Isaksdtr 1828-, født på Braaten, bodde ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 hos foreldrene på Braaten. Nevnes i tillegg til Braaten i skoleprotokollen for Sørkedalen for årene 1839, 1840 og 1842. Ellers ukjent
  • Kristine Isaksdtr 1831-før 1900, født på Braaten hvor hun også bodde 1832, 1834, 1836, 1839, 1840, 1842 og 1843 (!) i hht. manntall og skoleprotokoller. Kristine ble 1863 gm. sin fetter Martin Iversen 1837-ett.1900, sønn av farens bror Iver Andersen Kjelsaas. De var 1865-1873 på Jegersborg u/Bogstad hvor Martin var jeger for Bogstad-godset og husmann. De flyttet fra Sørkedalen før 1875. Ved folketellingen 1900 var Martin Iversen f.1837 enkemann og husmann m/jord og vedskjærer? på en av Osbakken-plassene u/Fossum i Østre Bærum. Samtidig var han oppført på sin barndomsplass Kjelsaas i Sørkedalen som midlertidig bosatt. Ekteparet vil bli nærmere omtalt under Jegersborg

De siste brukerne på Braaten var Anders Isaksen 1823-1898, sønn av Isak Andersen Braaten (som var født på Aamodt ) og Ingeborg Torsdtr 1823-1901, datter av Tor Gundersen fra Tangen u/Huseby, Eidsberg i Østfold (se nærmere omtale under Grøttum). De ble gift 1855 i Aker og var på Braaten fra vielsen og nesten 20 år framover. Trolig overtok de som leilendinger på plassen (etter Anders' foreldre Isak Andersen og Berte Tostensdtr) samme år som de ble gift. Anders' bror Peder Isaksen ble for øvrig leilending på Tangen. Anders Isaksen og Ingeborg Torsdtr flyttet fra Braaten da plassen ble lagt ned omkring 1874. De kom da til Grøttum som leilendinger, og der er deres etterkommere fortsatt. Se derfor nærmere omtale av ekteparet og deres barn under Grøttum

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Markus Larsen 1721-1722,
Lars Pedersen 1733-1742,
Erik Markussen 1749-1784,
Jakob Jensen 1773-1797?,
Gulbrand Nilsen 1800-1836,

 

 

Holtet (1649) (1721 - )


Holtet er oftest nevnt som Bogstad-eie, men også (som naboplassen Braaten) ved flere anledninger som plass under Tangen. Vær oppmerksom på mulig sammenblanding med de betydelig større Holtet-gårdene i Østre Aker (Nordstrand og Groruddalen). Det er også viktig å merke seg at det etter hvert også ble etablert en annen Holtet-plass i Sørkedalen. Det var en sagmesterplass ved Lysakerelven (under Røa nordre og dermed en Bogstad-eie akkurat som Holtet lenger opp i selve Sørkedalen). Den Holtet-plassen er foreløpig funnet nevnt så tidlig som 1793. I en periode fantes det også en Bogstad-plass som gikk under navnet "Holtestuen". Denne sistnevnte Holte-plassen nevnes kun (?) ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. "Gamle" Holtet u/Bogstad i Sørkedalen ble en gang på 1800-tallet (trolig 1874) flyttet fra sin tidligere beliggenhet (sør for Aarnes) til dagens plassering nord for Aarnes.  

Plassen er nevnt allerede 1649 ifm. Morten Lauritsens storervervelse av gårder og plasser i Sørkedalen. Holtet var ikke noen stor plass, hverken før eller etter flyttingen. I 1828 var det fortsatt bare en bruker på plassen som da underholdt 3,5 "stort fæe" (trolig 3 kuer og 1 kalv) og 6 "smaa kreaturer", det vil vel si sauer, griser eller geiter. Avgiften til eieren på Bogstad var 6 spd. 48 skilling. 

I 1875 - altså etter flyttingen - var det 2 Holtet-plasser u/Bogstad. På den ene plassen hadde de 2 kuer, 1 kalv, 2 sauer og 1 gris, mens det på den andre plassen kun var 2 kuer og 1 sau. Begge plasser dyrket litt bygg, havre, gress og poteter.

Den første bruker kommer til syne i 1721-1722. Det var Markus Larsen Holtet c.1679-1752. Markus Larsen Holte[t] under Bogstad er hovedperson i et av kapitlene i Reidar Holtvedts bok fra 1972: "Fra Nordmarka og Krokskogen" (s.167-176). 

Holtvedt beskriver her en rettsak som foregikk i 1722 hvor Markus var den anklagede. Markus slapp straff men var utvilsomt skyldig! (han tilsto uten videre);

Saken var i korte trekk at Markus, som leilending på Holtet i 1721 ble oppsøkt av Madam Leuchs gårdsfogd, Peder, som (ifølge Markus) ba ham om å sette fyr på to av Madam Kreftings (eier av Bærum Verk) kullmiler (kjempestabler med ved som skulle brennes til kull for bruk på Bærum verk) da tømmeret visstnok skulle være felt i Madam Leuchs skog (Madam Leuch var eier av Bogstad-godset og dermed Markus' landherre). Hvis det ble trøbbel skulle Peder "ta støyten". Peders framferd slik den ble beskrevet av Markus, ble støttet av Lars Andersen Slora som hadde fått samme forespørsel, men hadde takket nei.

Det ble ført masse vitner og saken verserte omtrent et år i rettssystemet mens Markus satt fengslet. "Problemet" var at gårdsfogden Peder nektet all medvirkning. Markus' innrømte som nevnt åpent sin skyld så det var ingen tvil om det. Saken endte med at Madam Krefting frafalt kravet om ytterligere straff for Markus. 

Holtvedt siterer fra rettsprotokollen: "Gaf der hos til kiende, at efterdj Mad. Krefting befinder den anholden Marchus Larsen udi sin Taabelighed at være forledet til det passerede, saa efterlader hun ham sin Foreelse, og pastaar ey videre Retterspleye i denne Sag imod hannem, mens lader hannem løs af Arresten unden videre Forfølgning". 

Det var tydelig at Madam Krefting kun oppfattet Markus som et redskap i hendene på Bogstads eiere og sikkert derfor valgte å la nåde gå for rett.

Markus Larsen med familie bodde altså på Holtet 1721-22. Han nevnes også til Holtet 1745 og 1752 da han døde; "Marcus Larsen gift mand, Holtet i Sørkedalen 73 aar" står det i kirkeboken. 1735-36 ser det ut til at han han bodde på Aamodt. Markus Larsen c.1679-1752 hadde trolig de følgende barna (ikke bekreftet). Navnet på hans hustru(er) er heller ikke kjent.

  • Lars Markussen c.1702-1764, ble 1736 - forlovelse 1735 - gm. Ellen [Eli] Hemmingsdtr (før 1715-) Svartorsæteren. De ble værende på Svartorsæter til minst 1739. Ellen [Eli] var trolig søster av Peder Hemmingsen på Langlia. I 1745 ble Lars gift med Anne Halvorsdtr (ukjent opphav) og bodde da på Holtet. Lars Markussen er omtalt nærmere under Svartorsæter og til dels Slaktern. Lars Markussen m/familie bodde på en lang rekke plasser fra 1745 av fram til han døde 1764
  • Malene Markusdtr c.1716-ett.1762, var 19 år og tjenestepike på Aamodt da hun ble konfirmert våren 1735. Som omtalt under Bjelkerud er Malene kanskje identisk med Rasmus Eriksens kone, men det kan også ha vært en Malene Mortensdtr. Uansett, i 1744 fikk Malene Markusdtr sønnen Tosten utenfor ekteskap. Faren var Tosten Larsen Strøm og Malene holdt til på Ringerike. 1750 (folovelse 1749) blir hun så gm. Knut Pedersen (født før 1728, død før 1762, ukjent opphav). Malene bodde da på Holtet i Sørkedalen. Malene var enke på Pinslie 1762. Knut og Malene fikk minst 2 barn;
    • Ingeborg Knutsdtr 1751-, født på Holtet. Muligens identisk med den Ingeborg Knutsdtr som 20 år gml. ble konfirmert fra Hakloa i Nordmarka våren 1772
    • Markus Knutsen 1753-, født på Dølebraaten 1753. Konfirmert fra Pinslie 17 år gml. våren 1771. Markus Knutsen ble 1778 far til et barn født utenfor ekteskap - Lars, barnemoren het Eli Arnesdtr og begge bodde på Voksen-eie. Markus og Eli [Ellen] giftet seg 1780, og 1781 ble sønnen Engebret født på Voksen-eie. Eli [Ellen] Arnesdtr var kanskje identisk med Arne Larsens datter f. c.1746. Arne Larsen (omtalt under Bakk) var bl.a. bror av Lisbet Larsdtr som var gm. Erik Markussen, Malene Markusdtrs bror og Markus Knudsens onkel.
  • Erik Markussen c.1721-1784, ble gm. Lisbet Larsdtr 1717-1784, trolig datter av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad. Erik og Lisbet ble etter hvert brukere på Holtet og er omtalt under.
  • Mari Markusdtr c.1725-1745, ble konfirmert våren 1745 og bodde da på Ringerike i Sørkedalen. Allerede samme sommer døde hun imidlertid 20 år gml. "hos sine forældre på Holtet i Sørkedalen".
  • Gulbrand Markussen før 1726-ett.1771, fikk en karriere som distriktets store "rundbrenner" (eller hva man nå velger å kalle det). Gulbrand var gift i all fall 2 ganger, men utmerker seg mest med å ha blitt far til minst 5 barn født utenfor ekteskap. 2 av barna sågar samme år! En kort oversikt; I 1746 blir han utpekt som far til Dorte Pedersdtr fra Lyse sin datter Berte, født utenfor ekteskap. Gulbrand var selvfølgelig soldat (noe som var vanlig for da slapp de bøtestraffen). I 1750 blir så ungkaren Gulbrand Markussen gm. enken Signe Olsdtr Falla, etter alt å dømme enken etter Mads Andersen (fra Fyllingen). Signe var datter av Ole Pedersen Pinslie og hadde med sin tidligere ektemann Mads bodd på Pinslie og Falla. Hun døde trolig allerede c.1751. Ingen barn fra ekteskapet med Gulbrand er foreløpig kjent. Gulbrand ble altså enkemann, men han kalles bare soldat da han i 1752 ble far til en sønn Lars, født utenfor ekteskap. Barnemoren var Anne Larsdtr som ser ut til å ha "ligget" på Venner-eie. Har ikke klart å identifisere hvem Anne var eller kom fra. I 1754 klarer så Gulbrand Markussen å gjøre 2 ugifte kvinner gravide omtrent samtidig; Sønnen Erik med Maria Eriksdtr Aamodt blir døpt 7.april 1754 og sønnen Jens med Anne Zachariasdtr Grøttum blir døpt 14.juli 1754. Ved begge anledninger var han selvfølgelig soldat. I 1758 blir så enkemannen Gulbrand Markussen gm. Anne Larsdtr. Forlovelsen skjedde allerede i 1756. Det er vel mulig at dette var den samme Anne Larsdtr han fikk et "uekte" barn med i 1752, men det er det vanskelig å få verifisert. Han var for øvrig soldat også ifm. forlovelsen/vielsen. Det er ikke lett å følge Gulbrand videre, men i 1764 bodde han i all fall på Dølebraaten da hans sønn Lars ble begravet (10 dager gml. ser det ut til). Neste gang vi hører om Gulbrand er deretter i 1771 da han som enkemann (Anne Larsdtr må altså ha dødd før 1771) på nytt får et barn utenfor ekteskap. Barnet fikk navnet Margrete og barnemoren het Kari Pedersdtr og holdt til på Solberg i Sørkedalen. Barnets navn og morens bosted gjør det til en god mulighet for at dette kan være den Kari Pedersdtr (f. c.1733) som var 23 år ved skiftet etter tanten Marte Sifrisdtr på Holen u/Voksen 1756. Kari og hennes søsken var blant arvingene etter den barnløse tanten (moren Margrete Sifrisdtr var død) og det opplyses at faren Peder Larsen var på Solberg i Sørkedalen (gm. Kristen Halvorsens enke Anne Olsdtr). En oppsummering ift. barna;
    • Berte Gulbrandsdtr 1746-, født utenfor ekteskap. Mor: Dorte Pedersdtr Lyse
    • Lars Gulbrandsen 1752-før 1764?, født utenfor ekteskap. Mor: Anne Larsdtr Venner-eie
    • Erik Gulbrandsen 1754-, født utenfor ekteskap. Mor: Maria Eriksdtr Aamodt. Konfirmert 16 år gml. i 1770, bosted Tømte hvor moren hadde flyttet med stefaren Amund Jonsen. Erik fikk som sin far barn utenfor ekteskap, men stiftet senere egen familie. Se Tømte for mer info.
    • Jens Gulbrandsen 1754-, født utenfor ekteskap. Mor: Anne Zachariasdtr Grøttum. Konfirmert 18 år gml. med bosted Brenna våren 1773 (tanten Kari Zachariasdtr var kone på Brenna). Jens er trolig identisk med den Jens Gulbrandsen som senere ble gm. Katrine Evensdtr, datter av Even Hansen Braaten u/Voksen. Jens og Katrine fikk 1778-1783 barna Zacharias, Even og Kristoffer mens de bodde på Voksen-eie (trolig Vasbakken som de nevnes til 1780).
    • Lars Gulbrandsen 1764-1764, Mor: Anne Larsdtr?
    • Margrete Gulbrandsdtr 1771-, født utenfor ekteskap. Mor: Kari Pedersdtr Solberg. Margrete var på Pipenhus da hun ble konfirmert 15 år gml. høsten 1785. En Margrete Gulbrandsdtr fikk i 1794 (på Stubberud) en sønn - Lars - utenfor ekteskap med en Kristoffersen (fornavn uklart) fra Ringerike. Trolig samme Margrete.
  • Signe Markusdtr c.1728-, ble konfirmert 18 år gml. våren 1746. Bosted Holtet. Ellers ukjent.

Lars Pedersen c.1707-1764, sønn av Peder Hansen Lyse nedre og Gunnild Paalsdtr c.1707-1737, datter av Paal Aslaksen Aarnes, var brukere fra minst 1733 til Gunnhild døde høsten 1737. I juli 1738 ble det holdt skifte etter Gunnhild på Holtet, men allerede tidligere samme år ble Lars Pedersen forlovet og gift med Marte Hansdtr c.1705-1751, som trolig var datter av Hans Tostensen på Braaten u/Voksen. De var 1742 på Bogstad-eie (som trolig betyr Holtet) men er fra 1744 nevnt regelmessig til en av Tangen-plassene. Lars Pedersen fikk flere barn med sin 2.kone Marte Hansdtr og også en sønn med sin 3.kone Ellen Pedersdtr, men barna fra disse ekteskapene er omtalt under Tangen. Lars Pedersen og hans 1.kone Gunnhild Paalsdtr hadde 3 døtre;

  • Marte Larsdtr c.1731-1803, ble 1754 gm. Nils Gulbrandsen c.1729-1802, sønn av Gulbrand Nilsen fra nedre Lyse (men opprinnelig fra Brenna). De bodde de 10 første årene av ekteskapet på forskjellige plasser i Sørkedalen, bl.a. deres hjemplasser Tangen og Lyse nedre, samt Aarnes (f.eks. v/manntallet 1762 og skiftet etter hennes 1764), før de omkring 1766 kom til Tangen. Trolig overtok de det Tangen-bruket som Martes far Lars Pedersen hadde fra c.1744 fram til sin død 1764. Lillesøsteren Signe ble for øvrig gm. ektemannens yngre bror - Iver Gulbrandsen.
  • Ragnhild Larsdtr 1733-ett.1801, ble 1763 gm. enkemannen Ole Engebretsen. Hun bodde på Voksen-eie ved vielsen. Ifølge skiftet etter faren Lars Pedersen på Tangen 1764 var ekteparet Ole Engebretsen og Randi Larsdtr da på Smedstad-eie i Vestre Aker, samme sted som Ole Engebretsen bodde v/manntallet 1762 (da gm. Berte Gundersdtr). Det er ikke lett å finne informasjon om Ole og Ragnhild i tilknytning til Sørkedalen, men i 1789 samt ved folketellingen 1801 finner vi de i all fall igjen som forpaktere på Stubberud i Sørkedalen (hovedbruket). Det er ikke kjent om de fikk noen barn.
  • Signe Larsdtr 1735-ett.1801, var 2 1/2 år v/skiftet etter moren på Holtet 1738 og bodde på Tangen høsten 1753, da hun ble konfirmert 16 å gml. Signe ble 1758 gm. Iver Gulbrandsen 1736-1813, sønn av Gulbrand Nilsen nedre Lyse. Signe ble altså gm. broren til søsteren Martes ektemann - Nils Gulbrandsen. Signe og Iver bodde de 10 første årene av ekteskapet på Tangen og nedre Lyse (deres respektive hjemplasser), samt Kjelsaas u/Lyse nedre. Fra 1768-1769 overtok de imidlertid nedre Lyse etter Ivers far Gulbrand Nilsen som døde 1768.

Lars Pedersen og hans 2.kone - Marte Hansdtr - var trolig på Holtet fra 1738 til minst 1742. Fra senest 1744 var de på Tangen hvor de og deres barn er nærmere omtalt.

Noenlunde i tidsmessig sammenheng med at Lars Pedersen forlater Holtet (1742-1744) dukker så Markus Larsens familie på nytt opp på Holtet. Markus er i mellomtiden nevnt til Aamodt 1735-36. Markus (som døde på Holtet 1752) og flere av hans trolige barn nevnes i 1740/50/60-årene til Holtet. 

Det var Markus Larsens' sønn Erik Markussen c.1721-1784 og hans kone Lisbet Larsdtr 1717-1784 som var brukere på Holtet bl.a. ved manntallet 1762. Også andre forhold peker på at dette ekteparet var brukere på Holtet etter Markus Larsen. Lisbet var sannsynligvis datter av Lars Johannesen på Braaten u/Bogstad. Erik og Lisbet døde begge på Holtet 1784 og hadde da bodd på Holtet siden minst 1749. Erik og Lisbets barn (det kan ha vært flere);

  • Mari Eriksdtr 1748-1748, "Maren. Erich Marcussens b. i Sørkedalen. Hiemmedøbt." Dette er det eneste som står i kirkeboken ifm. begravelsen januar 1748.
  • [dødfødt barn?] 1749-1749, i en begravelsesinnførsel fra Aker kirkebok aug.1749 står det; "Erich Marcussen Holtet i Sørkedalen Bogstad ..?..". Det avslutter altså med noe som jeg ikke har klart å tyde. Trolig gjaldt begravelsen Eriks dødfødte barn.
  • Marte Eriksdtr 1750-ett.1801, født på Holtet, der hun også bodde 16 år gml. v/konfirmasjonen våren 1767 og ved vielsen med Jakob Jensen c.1750- i 1773. Jakobs opphav er ukjent. Marte og Jakob ble de neste brukerne på Holtet (se under).
  • Signe Eriksdtr 1753-, født på Holtet, ellers ukjent. Ikke funnet konfirmert i Aker.
  • [dødfødt guttebarn] 1755-1755, begravelsesinnførsel fra Aker kirkebok mai 1755; "Erich Marcussen Holtets dødfødte b. dreng?"
  • Lars Eriksen c.1758-c.1799, konfirmert fra "Holte" 16 år gml. våren 1774. Ungkar Lars Eriksen ble 1782/83 forlovet/gm. Kari Kristensdtr 1761-, datter av Kristen Olsen Lønaas u/Stubberud. Lars og Kari bodde 1785-1792 på Stubberud-eie/Lønaas og 1796/97 på Venner-eie. Ved folketellingen 1801 var Lars død og kona enke og inderst på Bogstad-eie (trolig Strøm) med 2 av barna. Familien er omtalt nærmere under Lønaas. NB! Det er ikke verifisert at Lars Eriksen var sønn av Erik Markussen Holtet. Imidlertid kommer - i tillegg til farsnavnet og bosted v/konfirmasjonen - at Eriks eldste datter het Lisbet (som hans angivelige mor). Lisbet var et relativt sjeldent navn og hennes 2 eldre brødre ble oppkalt etter farfar og morfar. 
  • Markus Eriksen 1760-1760, født og død på Holtet i Sørkedalen. Ble bare 16 uker gml.

Det ble Erik og Lisbets datter Marte Eriksdtr 1750- og ektemannen Jakob Jensen c.1750- (ukjent opphav) som overtok Holtet. De bodde i perioden 1773 til 1797 på Holtet. Ved folketellingen 1801 var de på Bogstad-eie, men om det var Holtet er ikke åpenbart. Det kommer av at neste familie på Holtet (se under) nevnes til Holtet allerede 1800 og til Tangen-eie 1801. Den familien var nemlig på Holtet også 1828 og 1832, og det er derfor mulig at Jakob Jensen og Marte Eriksdtr flyttet fra Holtet kort før 1800. Har for øvrig ingen informasjon om de etter 1801. Jakob Jensen og Marte Eriksdtr hadde i hvert fall de følgende barna ...

  • Gunnnhild Jakobsdtr 1774-1774, hjemmedøpt og død 8 dager gml. på Holtet
  • Erik Jakobsen 1775-1782, født på Holtet, død på Bogstad-eie (=Holtet) 7 år gml. høsten 1782
  • Jens Jakobsen 1777-, født på Holtet der han også bodde ved konfirmasjonen høsten 1793, 15 1/2 år gml. Var v/folketellingen 1801 tjener og "gevorben" soldat på Bogstad.
  • Ole Jakobsen c.1781-1794, døde 12 år gml. på Holtet 1794.
  • Gunnhild Jakobsdtr c.1782-, var 16 år og bodde på Holtet da hun ble konfirmert våren 1797. 1801 bodde hun hos foreldrene på Bogstad-eie og kalles "Arbeider". Hun var da 19 år og ugift.

Fra 1800 til 1832 var det ekteparet Gulbrand Nilsen 1764-c.1840 og Margrete Jakobsdtr 1764-c.1840 som bodde på plassen. De ble gift 1796 i Garnisonsmenigheten i Christiania. Gulbrand var sønn av Nils Gulbrandsen fra Lyse nedre som senere ble bruker på Tangen, mens Margrete var datter av Jakob Tostensen og Ragnhild Arnesdtr fra Østre Bærum (se "Andre plasser"). De kom til Holtet fra Tangen ca. 1800 og var altså på Holtet også 1828-1836. Eldstedatteren bodde på Holtet da hun ble konfirmert 1812. Gulbrand og Margrete hadde minst 3 døtre ...

  • Marte Gulbrandsdtr 1797-1853, født på Tangen, ble konfirmert 14 1/2 år gml. høsten 1812, bosted Holtet. Hun ble 1816/17 gm. Hans Jensen, sønn av Jens Gulbrandsen Vestre Hullet. De ble boende på Vestre Hullet som de etter hvert overtok den ene delen av (før 1828). Den andre delen ble først drevet av Hans Jensens mor Dorte Olsdtr og stefaren Jan Pedersen, men ble etter hvert overtatt av Hans Jensens' fetter Jens Amundsen. Marte og Hans fikk mange barn. Har foreløpig registrert drøyt 250 etterkommere.
  • Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr 1799-1799, født og død på Tangen bare 14 dager gml. Kalt Randi ved begge anledninger.
  • Kirstine Gulbrandsdtr 1800-, døpt 1.1.1801, bosted Holtet. Ellers ukjent.

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Nils Pedersen 1729-c.1733,
Kirsti Pedersdtr, enke 1733-1735,
Peder Jørgensen 1735-1739,
Arne Larsen c.1743-1749,
Aase Kristoffersdtr, enke 1751,
Hans Gjermundsen 1751-1764,
Knut Tjøstelsen 1773-1778,
Erik Nilsen 1783-1789,
Nils Eriksen 1792-1803,

 

Bakk (1649?) (1721- ) 


Bakk er trolig en gammel plass. Ifm. Morten Lauritsens store eiendomservervelser i Sørkedalen 1649, nevnes også en plass Dokk? (sammen med Aarnes, Braaten, Holtet) - som trolig skal være Bakk. Dokk er aldri nevnt hverken før eller senere.

Første gang det kan knyttes brukere til Bakk er i 1721, og foranledningen er den samme som for bl.a. Holtet og Braaten; nemlig rettssaken mot Markus Larsen Holtet. Der var Amen (Amund?) Bakk og Anne Eriksdtr Bakk to av vitnene i saken. Vet ikke hvor Amen/Amund og Anne kom fra eller ble av.

De neste som nevnes til Bakk var Nils Pedersen (død c.1733) og Kirsti Pedersdtr c.1701-1764. Nils er kun nevnt én gang - ved skiftet etter svigerfaren Peder Hansen på nedre Lyse i 1729. Det er da opplyst at Peders datter Kirsti Pedersdtr var gift med "Nils Bukk". Siden Kirsti senere blir nevnt til Bakk ved flere anledninger, så betyr "Bukk" etter alt og dømme Bakk. Nils Pedersens opphav er for øvrig ikke kjent. Kirsti Pedersdtr bodde på Bakk fra minst 1729 til 1739 og var altså datter av Peder Hansen og Signe Olsdtr på nedre Lyse. At Nils Pedersen døde på Bakk omkring 1733 er sannsynlig, siden Kirsti det året får en datter uten at ektemannens navn oppgis. Nils Pedersen og Kirsti Pedersdtr hadde minst 3 barn hvorav 2 var i live ved skiftet etter Kirsti på Pinslie 1764 (familien flyttet til Pinslie c.1740);

  • Kari Nilsdtr c.1727-, nevnt i skiftet etter moren på Pinslie 1764. Det står i den forbindelse at hun var gm. Johannes Evensen (ukjent opphav). Johannes Evensen og Kari Nilsdtr var ved manntallet 1762 på en av mange husmannsplasser under Frogner i Vestre Aker. "Denne" Kari Nilsdtr ble kanskje mor til et barn - Pernille - født utenfor ekteskap i 1755. Barnefarens navn ser i kirkeboken ut som Henning Nilsen (uklart). Bosted også uklart. En kommentar om "nu paa Pinslie", samt en rekke personer fra Sørkedalen (øvre Lyse, Pinslie, Slora) som faddere, bl.a. Johannes Nilsen Pinslie gm. Karis søster Signe Nilsdtr, gjør det trolig at dette var Kari Nilsdtr fra Bakk/Pinslie 
  • Signe Nilsdtr c.1730-, konfirmert 18 år gml. våren 1749 fra Pinslie. Hun ble des.1754 forlovet med Johannes Nilsen c.1731-, sønn av Nils Olsen Slora. Vielsen fant sted 1755, samme år som deres eldste barn ble født på Pinslie. Fra 1757-1762 er de ved ulike anledninger nevnt til Øvre Lyse, Slora og Aspeskogen. Siden både Slora og Aspeskogen var plasser under Øvre Lyse så er det ikke nødvendigvis noen motsetning. Men de flyttet en del; Ved manntallet 1762 var de på Aspeskogen, men samme år fikk de faktisk også et barn på Slora. Har ingen informasjon om denne familien etter 1762, så de har kanskje flyttet fra Sørkedalen.
  • Anne Nilsdtr 1733-1738, født på Bakk og død samme sted 5 1/2 år gml. Farens navn er ikke oppgitt ved dåpen og det indikerer sterkt at han allerede var død.

Kirsti Pedersdtr satt trolig som husmannsenke på Bakk et år eller to før hun i 1735 ble gift på nytt, nå med Peder Jørgensen c.1709-c.1755. De flyttet omkring 1740 til Pinslie hvor de er nevnt første gang 1741. 1755 var det skifte etter Peder Jørgensen på Pinslie og 1764 var det skifte etter Kirsti Pedersdtr på Pin slie.

Det er knyttet noe uklarhet til hvem som var brukere på Bakk i 1740-årene. Fra 1743-1749 ser det imidlertid ut som det var den barnerike familien til Arne Larsen c.1704-1770 og Ingeborg Kristensdtr c.1720-1786. Arne Larsen var sønn av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad, mens Ingeborg Kristensdtr var datter av Kristen Halvorsen Solberg nordre. Denne familien flyttet ofte og bodde til sammen på minst 10 plasser i Sørkedalen i årene 1740-1770. De hadde i hvertfall følgende barn;

  • Mari Arnesdtr 1741-før 1752, født på Stubberud-eie, trolig død før 1752 da en søster med samme navn ble født. Ikke nevnt ved skiftet etter faren på Aarnes 1770.
  • Lars Arnesen 1743-, født på Bogstad-eie (trolig Bakk eller farens hjemplass Braaten). Var 27 år og 1.arving ved skiftet etter faren 1770. Det ser ut som han da var ved "regimentet i København" men det er en smule uklart. Også nevnt ved skiftet etter søsteren Ragnhild på Venner 1781, hvor det nok en gang ser ut som han oppholdt seg i København.. 
  • Ellen [Eli] Arnesdtr c.1747-ett.1801, konfirmert fra Aarnes 16 1/4 år gml. høsten 1765. I en kommentar i kirkeboken står det at hun "gik 2den gang. er meget sygelig". Ellen var 24 år og hjemme hos moren på Aarnes ved skiftet etter faren 1770. Trolig identisk med den Eli Arnesdtr [Eli = Ellen] fra Aarnes som 1770 fikk en sønn - Arne - født utenfor ekteskap. Barnefaren var Erik Rasmussen. Ellen kan muligens også være identisk med den Eli Arnesdtr som 1780/81 ble forlovet/gm. Markus Knutsen 1753-, sønn av Knut Pedersen og Malene Markusdtr (fra Holtet u/Bogstad). De fikk i 1778 sønnen Lars på Voksen-eie lenge før de ble gift. 1781 kom Engebret også han født på Voksen-eie. En Eli Arnesdtr var ved folketellingen 1801 50 år, inderst, enke og "vandfør" på et av Bogstad-eiene. Det "kan" nok en gang være denne Eli/Ellen, men det er det vanskelig å få verifisert . Sykdomsbildet kan jo kanskje tyde på en sammenheng?
  • Kristen Arnesen 1749-ett.1801, født på Bakk. Konfirmert fra Bogstad 17 år gml. våren 1767. Var 21 år og tjener ved skiftet etter faren på Aarnes 1770. Ble 1774 gm. Anne Eriksdtr c.1743-1776 (ukjent opphav). De bodde 1775 på Voksen-eie. Kristen ble c.1777 gm. 2) Inger Olsdtr c.1739-1787 (ukjent opphav). Kristen og Inger bodde på Kullhuset u/Voksen 1778-1781 og på Strøm 1782-1787. Kristen ble 3.gang gm. Mari Pedersdtr c.1754-ett.1801 (også hun av ukjent opphav). De var 1793 på Strøm og ved folketellingen 1801 på et av Bogstad-eiene hvor Kristen var "Sadelmager"
  • Mari Arnesdtr 1752-1752, døde 22 uker gml. på Slora sommeren 1752. Litt uklart i kirkeboken ifm. begravelsen men det ser ut som "Arne Larsens barn"..
  • Ragnhild Arnesdtr 1753-1781, født på Aarnes. Konfirmert fra "Lille" Aarnes høsten 1770, 16 år gml. Samme år var det skifte etter faren, og da opplyses det at hun var 16 år og "hiemme paa pladsen hos sin moder", dvs. Aarnes. Ble 1776/77 folovet/gm. Peder Axelsen 1749-c.1840, sønn av Axel Hansen Venner. Peder og Ragnhild ble boende på Venner.
  • Mari Arnesdtr 1756-før 1770, født på Slora. Trolig død før 1770 da hun ikke nevnes i skiftet etter faren.
  • Ingeborg Arnesdtr c.1758-c.1809, var 13 år og i tjeneste hos farens bror Johannes Larsen på Braaten u/Bogstad ved skiftet etter faren 1770. Konfirmert 15 1/2 år gml. fra "Sørkedalen" våren 1772. Var 1781 på Bogstad da hun ble gm. Jon Rasmussen 1751-1806, sønn av Rasmus Olsen Melum u/Voksen. Jon Rasmussen og Ingeborg Arnesdtr overtok c.1785 som brukere på Braaten u/Bogstad etter Ingeborgs onkel Johannes Larsen.
  • Kari Arnesdtr 1761-1762, født på Voksen-eie og død på Solberg 1 1/2 år gml.
  • Malene Arnesdtr 1763-, født på Bogstad Ødegaard (dette er den eneste gangen denne plassen er funnet nevnt!). Var 7 år og hjemme hos moren på Aarnes ved skiftet etter faren 1770. Konfirmert fra Braaten 15 1/4 år gml. våren 1779. Også nevnt i skiftet etter søsteren Ragnhild på Venner 1781. Trolig identisk med den Malene Arnesdtr Braaten som 1784 ble gm. Hans Gulbrandsen (ukjent opphav, men en Hans Gulbrandsen 17 år fra Voksen-eie ble konfirmert samtidig som Malene våren 1779!). Det har vært vanskelig å finne noe mer informasjon om dette ekteparet

Fra 1751 klarner situasjonen på nytt opp mht. hvilke personer som var brukere på Bakk. Ved vielsen med ungkaren Hans Gjermundsen i 1751 var nemlig Aase Kristoffersdtr "enke paa Bach". Aase Kristoffersdtr c.1708-1769, var datter av Kristoffer Arnesen Strøm og Malene Olsdtr Tangen. Hun hadde i sine 2 første ekteskap (1733-1746) bodd på Solberg nordre. Hennes 1.ektemann var Johannes Larsen, sønn av Lars Olsen Solberg søndre og hennes 2.ektemann Nils Andersen, sønn av Anders Nilsen Melum u/Voksen. 

I 1751 ble enken Aase Kristoffersdtr altså gm. Hans Gjermundsen c.1693-1771 (ukjent opphav). Ekteparet nevnes også til Bakk ved manntallet 1762. I skiftet etter Jon Arnesen på Grini i Østre Bærum 1752 (hvor Aase, avdødes niese, var en av arvingene) er det opplyst at Aase Kristoffersdtr og ektemannen Hans Gjermundsen bodde på Aarnes-eie i Sørkedalen. Det innebærer trolig Bakk etter min mening. Det styrkes også av at Aases sønn Johannes Nilsen 1744- (fra ekteskapet med mann nr.2 - Nils Andersen) nevnes til Bakk både i 1761, 1762, 1763 og 1764. Pga. alder var ekteskapet mellom Hans Gjermundsen og Aase Kristoffersdtr barnløst. De var altså trolig på Bakk fra 1751 til 1764.

I årene 1773-1778 var Knut Tjøstelsen c.1729-1803 og Lisbet Andersdtr 1717-1778 på Bakk. Knut var sønn av Tjøstel Knutsen Pinslie, og var gift minst 3 ganger. 1.gang i 1757 med den langt eldre Kirsti Pedersdtr (se over), enke etter Nils Pedersen Bakk og Peder Jørgensen Bakk (fra 1741 på Pinslie). Lisbet Andersdtr og Knut Tjøstelsen ble gift 1766 (forlovet 1765). De bodde noen år etter vielsen på Pinslie før de kom til Bakk. Lisbet var Knuts 2.kone og datter av Anders Pedersen fra Fyllingen i Nordmarka, og hadde tidligere (1744-1762) vært gm. enkemannen Arne Olsen på Løkeberg u/Lyse i Sørkedalen. Etter at Lisbet døde 1778, ble Knut samme år forlovet (og året etter viet) med "pigen" Anne Jordstr 1732-ett.1801 fra Østre Hullet. Anne var trolig datter av Iver [Jord] Nilsen på Østre Hullet. Knut og Anne flyttet trolig fra Bakk til Østre Hullet eller ev. til Aasen u/Østre Hullet. Et poeng å merke seg er ellers at Knut Tjøstelsen (som altså var gift 3 ganger) av en eller annen grunn kun ble gift med godt voksne kvinner; Kirsti Pedersdtr c.56 år, Lisbet Andersdtr 48 år og Anne Jordsdtr 46 år. Alle ekteskapene var ikke overraskende barnløse.

Omkring 1782 kom de neste brukerne til plassen. Erik Nilsen c.1728-1788 og Kari Olsdtr c.1735-ett.1789 kom fra Slaktern hvor de hadde vært en kortere periode. Siden de ble gift i 1756 (forlovet 1755) hadde de imidlertid hatt en omflakkende tilværelse med mange forskjellige bosteder. Erik Nilsens opphav er ukjent men han var tjener på Blindern i Vestre Aker i 1755. Kari var trolig fra plassen Enden u/Lille Frøen i Vestre Aker, iallfall bodde hun der da hun fikk et barn med Erik Nilsen i 1755 (før forlovelsen 1755). Ifølge kirkebøkene bodde hun dessuten på Lille Frøen eie også ved forlovelsen og ved konfirmasjonen 1752. Lille Frøen og Blindern er for øvrig nabogårder. Erik og Kari ble boende på Lille Frøen eie (trolig på Enden) fram til minst 1758. Ved manntallet 1762 finner vi de igjen på Lille Sogn eie i Vestre Aker. Lille Sogn eller Nordberg som gården heter siden 1810 hadde flere husmannsplasser, men forfatterne av boken "Stedet hvor alle trives, Sognsvann og omegn ..." (2000), plasserer ekteparet på plassen Holstein. De presiserer imidlertid at dette er usikkert da betegnelsen Lille Sogn EIE er det som nesten alltid benyttes i kildene. Erik og Kari ble på Lille Sogn eie fram til minst 1767. I 1770 hadde de imidlertid flyttet og var på Dampes løkke i Aker da datteren Mari ble døpt i februar. Oslo byleksikon har ingen opplysninger om hvor denne løkken lå, men kirkebøkene har iallfall minst én referanse til for Dampes løkke (begravelse 1763). I 1774/75 var så Erik og Kari tilbake på Lille Sogn-eie, før de i 1778 ser ut til å ha flyttet på nytt. Vi finner de dette året på Geitemyren-eie ved Ullevaal i Vestre Aker. Det er bostedet ved sønnen Oles dåp og begravelse i hhv. mars og desember dette året som ser slik ut i kirkeboken. Men tolkningen av den kirkebokinnførselen er ikke sikker! Alle plassene nevnt ovenfor (med mulig unntak av Dampes løkke hvis plassering ikke er kjent) ligger for øvrig i nærheten av hverandre. Noen år etter finner vi så familien igjen på Slaktern i Nordmarka, hvor de var i hvert fall var i årene 1780-81. De tok altså samme vei til Sørkedalen som familien til Aasmund Andersen (på Slaktern). Slaktern var jo en Blindern-plass så det er kanskje ikke så ulogisk, dessuten ligger jo Slaktern geografisk på veien mellom Sogn/Gaustad-området og Sørkedalen. Erik Nilsen og Kari Olsdtr var for øvrig på Slaktern på samme tid som Aasmund og hans familie og de var derfor trolig inderster på plassen. Familien kom altså til Bakk senest i 1783 og der var de til Erik Nilsen døde 60 år gml. på Bakk februar 1788. Skiftet ble holdt på Bakk året etter. Enke var Kari Osdtr og arvinger deres 5 gjenlevende barn. Kjenner så langt til 10 barn av Erik og Kari;

  • Kari Arnesdtr 1755-1755, født utenfor ekteskap på plassen Enden under Lille Frøen i Vestre Aker. Døde bare 6 uker gml. på Lille Frøen eie.
  • Mari Eriksdtr 1756-1756, født på Lille Frøen eie og død på Frøen-eie bare 8 uker gml
  • Anne Eriksdtr 1758-, født på Lille Frøen eie og konfirmert 16 år gml. fra Lille Sogn eie våren 1774. Ved skiftet etter faren på Bakk 1789 opplyses det at hun var 33 år og gm. Kristian [Kristen?] Kristoffersen c.1755- [ukjent opphav] og bosatt på Grønlien (Grønlia ved Ekebergskråningen i Østre Aker?). Det er antagelig dette ekteparet (ikke verifisert!) som ved folketellingen 1801 var bosatt på Munkedammen i Vestre Aker og var hhv. 46 og 45 år gamle (begge i 1.ekteskap). Kristian var daglønner i 1801. Tre av deres barn bodde da hjemme;
    • Anne Kristiansdtr c.1789-, bodde hos foreldrene på Munkedammen ved folketellingen 1801
    • Kristoffer Kristiansen c.1794-, bodde hos foreldrene på Munkedammen ved folketellingen 1801
    • Erik Kristiansen c.1800-, bodde hos foreldrene på Munkedammen ved folketellingen 1801
  • Kari Eriksdtr 1762-, født på Lille Sogn eie og konfirmert 17 år gml. fra Slaktern høsten 1781. Ved skiftet etter faren på Bakk 1789 opplyses det at hun var 29 år, ugift og tjener på ..? (har ikke klart å tyde stedsnavnet). Alderen ved konfirmasjonen og skiftet 1789 stemmer ikke helt med dåpsdatoen, men det kan vanskelig være noen andre. Kanskje identisk med den 39-årige Kari Erichsdtr som ved folketellingen 1801 var gm. maler Poul Poulsen og bodde i Christiania forstaden Fierdingen?
  • Nils Eriksen 1765-før 1832, født på Lille Sogn eie og konfirmert 18 år gml. fra Bakk høsten 1781. Ved skiftet etter faren i 1789 var han 23 år og Soldat i General Major Hesselbergs Regiment. Nils ble 1789 i Aker gm. Marte Larsdtr 1760-ett.1843, datter av Lars Olsen Hadeland. Ekteparet overtok som brukere på Bakk etter Nils' foreldre og vil bli nærmere omtalt nedenfor
  • Søren Eriksen 1767-før 1832, født på Lille Sogn eie og konfirmert 17 år gml. fra Bakk våren 1786. Ved skiftet etter faren i 1789 var han 21 år og Soldat i General Major Hesselbergs Regiment. Søren ble 1790 i Aker gm. Marte Jonsdtr 1769-1843, datter av Jon Olsen Aarnes (som forøvrig var bror av Lars Olsen Hadeland, og dermed var Marte kusine av Marte Larsdtr kona til Sørens bror Nils Eriksen). Søren og Marte overtok som brukere på den ene delen av Aarnes etter Martes foreldre
  • Mari Eriksdtr 1770-før 1789, født på Dampes løkke i Aker (kjenner ikke nærmere beliggenhet). Hun er ikke nevnt ved skiftet etter faren i 1789 og man må derfor anta at hun var død før den tid. Heller ikke funnet konfirmert i Aker.
  • Karen Kristine [Karen Kirstina] Eriksdtr 1775-, født på Sogn-eie og trolig identisk med den Kari Eriksdtr 16 år som våren 1790 ble konfirmert fra Sørkedalen. Ved skiftet etter faren i 1789 var hun 13 år og hjemme hos moren. Muligens identisk med den Karen Christine Erichsdtr 27 år som ved folketellingen 1801 var ugift tjenestepige hos kjøpmann Thomas Davidsen Hefty i Kirkegaten i Christiania?
  • Ole Eriksen 1778-1778, født på Geitemyren-eie og død samme plass 1/4 år gml. (tolkningen av stedsangivelsen er ikke helt sikker)
  • Ole Eriksen 1780-1783, født på Slaktern (døpt nyttårsaften 1780) og død på Bakk 2 år gml. sensommeren 1783

Nils Eriksen, sønn av de forrige oppsitterne, overtok som bruker på Bakk etter foreldrene..

Fra 1832 til minst 1917 er det så den samme slekten som er på plassen. Først ekteparet Jahn [John] Engebretsen og Marte Torkildsdtr, deretter sønnen Fredrik Johnsen og Maren Mattisdtr, så deres sønn igjen; Thorvald Fredriksen gm. Anne Marie Iversdtr, og deretter Fredriks datter Inger Karoline Fredriksdtr og ektemannen Martin Olsen fra Solør i Hedmark.

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

Storbraaten [1765 - ca.1800?]


Storbraaten er med på et kart over Aker og Bærum fra ca.1800, og ligger da plassert langt opp i Tangen-åsen på vestsiden av Sørkdalen. På et tidspunkt må Storbraaten ha blitt flyttet og er i dag plassert tett opp til Holtet (som også ble flyttet), Bakk og Aarnes.

Har kun funnet Storbraaten ved 3 anledninger i kirkebøkene. En gang i 1765 og to ganger i 1781 (i 1781 to ulike familier).

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Peder Knutsen 1814-1815?,
Kari Pedersdtr, enke 1817-1832

[Nedre]
Lars Nilsen 1828-1843,
Ole Johannesen 1836-1865,
Hans Andersen 1875-1900,
Kristian Kristiansen 1917,

[Øvre]
Ole [Oluf] Olsen 1828-1834,
Kari Halvorsdtr, enke 1836-1843,
Kristian Pedersen 1875,
Kristian Fredriksen 1891-1935

 

 

 

Skuggen (1817- )


Skuggen ligger i dalsenkningen mellom Bogstadvannet og Voksenåsen, tett ved den gamle hovedveien (byveien) til Sørkedalen. Det er vel trolig beliggenheten under Voksenåsen som har gitt plassen navnet Skuggen. Plassene er bevart helt opp til vår tid og fremstår i dag som riktig idylliske og sjarmerende. Det ble tidlig to plasser, øvre og nedre, men ofte med flere familier pr. plass. Plassene var små og ga dårlige vilkår. Således var det i 1843 tre familier (to husmenn og en enke) med til sammen 17 personer. For alle sammen - dvs. hovedpersonene og en daglønner som var inderst hos enken - er det notert den lakoniske kommentaren "daarlige kaar" i manntallet.

Har første gang registrert stedsnavnet Skuggen ifm. en dåpsinnførsel fra 1776. ; "Lars. Peder Larsen og Kari Pedersdtr fra Skuggen. Faddere: Poul Arnesen, Peder Berthelsen (Bottolfsen?), Ole Persen, Maria ?, Maria ?, Mari Persdtr.". Er imidlertid usikker på om dette faktisk var i Sørkedalen, da personene foreløpig ikke har latt seg plassere der.

Den første sikre opplysningen er derfor foreløpig fra et skifte i 1817 "Bogstad i Aker, plass Skuggen". Avdøde var husmann Peder Knutsen (før 1787-1815). Enke var Kari Pedersdtr c.1782-ett.1832 og arvinger deres 3 barn;

  • Karl Pedersen c.1807-, var 10 år ved skiftet etter faren. Bodde hos moren som var enke på Skuggen 1832, var da 24 år.
  • Lars Pedersen c.1810-, var 7 1/2 år ved skiftet etter faren
  • Anne Karine Pedersdtr 1814-, født på Bogstad-eie des.1814 og døpt jan.1815. Faren kalles "Arbeidsmand" ifm. dåpen. Var 2 3/4 år ved skiftet etter faren. Konfirmert fra Bogstad-eie 15 1/2 år gml. høsten 1830. Bodde hos moren som var enke på Skuggen 1832, var da 17 år.

Har foreløpig ikke klart å finne ut noe om Peder Knutsen og Kari Pedersdtrs opphav, bl.a. fordi det finnes flere mulige kandidater bare i Sørkedalen alene. I 1832 bodde enken Kari Pedersdtr c.1782-ett.1832 fortsatt på Skuggen, nå sammen med 2 av barna fra ekteskapet med Peder Knutsen (Karl 24 år og Anne Karine 17 år), samt en sønn på 13 år ved navn Andreas Olsen. Det tyder jo på at Kari Pedersdtr hadde vært gift en gang til etter at Peder Knutsen døde 1815, og altså nå var enke for annen gang. Ektemann 2 er foreløpig ukjent, selv om han åpenbart het Ole.

  • Andreas Olsen c.1819-, bodde ved manntallet 1832 hos moren og halvsøsknene på Skuggen. Var da 13 år.

Allerede i 1828 var det imidlertid 2 husmenn på Skuggen (ref. leilendingsoversikten fra 1828). Det var Lars Nilsen og Oluf Olsen. De hadde kun 1 ku hver! Da dette er de samme brukerne som senere - i 1836 - blir listet på hhv. nedre- og øvre Skuggen er de omtalt nærmere der.

[Nedre]

Betegnelsen nedre eller øvre Skuggen dukker opp i 1836 og er altså ikke benyttet i manntallene 1832 og 1834. Det var Lars Nilsen 1798-, trolig sønn av Nils Eriksen Bakk u/Bogstad, og gm. Dortea [Dorte] Pedersdtr c.1806- (ukjent opphav), som var husmann på Skuggen [nedre] 1828-1843. Lars og Dortea ble gift 1828 i Aker, og 2 av deres barn, Nils i 1828 og Andreas i 1834 har begge fødested Bogstad-eie i Aker kirkebok. Bogstad-eiet var altså Skuggen siden familien er nevnt dit begge disse årene. Har registrert 4 barn av Lars og Dortea, men yngstemann er navnløs!

  • Nils Larsen 1828-, født på Bogstad-eie. Bodde hos foreldrene på Skuggen 1832, 1834, 1836 og 1843.
  • Andreas Larsen 1834-, født på Bogstad-eie. Bodde hos foreldrene på Skuggen 1832, 1834, 1836 og 1843.
  • Martin Larsen c.1836-, bodde hos foreldrene på Skuggen 1843 og var da 7 år
  • NN Larsen c.1843-, listet som navnløs (ikke døpt) under Skuggen i manntallet 1843, alder oppgitt som 1/4 år.

Familien har trolig flyttet en gang etter 1843 da ingen av dem var i Sørkedalen 1861.

Delvis samtidig med Lars Nilsens familie, kommer en annen husmannsfamilie til Nedre Skuggen. Det var Ole Johannesen c.1806-ett.1865, sønn av Johannes Hansen og født på Ringerike i Buskerud (ifølge vielse og folketellingen 1865), og hans kone Marte Olsdtr 1799-ett.1875, datter av Ole Larsen Hadeland i Sørkedalen. Det betyr at Marte Olsdtr var kusine av den samtidige brukeren Lars Nilsen på nedre Skuggen (hans mor Marte Larsdtr Bakk og hennes far Ole Larsen Hadeland var barn av Lars Olsen Hadeland). Selvfølgelig kan det ha vært tilfeldig, men det er også mulig at slektskapet var av betydning. Ole Johannesen og Marte Olsdtr ble gift 1830 i Aker og ble, etter at de kom til plassen 1835/36, på nedre Skuggen i minst 30 år. Da hadde de først vært inderster hos Martes bror Jon Olsen på Hadeland i Sørkedalen fra 1831-1834. De var husmannsfolk på Skuggen så sent som 1865, mens Marte var enke på samme plass 1875 hos datteren og hennes ektemann som da drev bruket. Ole og Marte hadde i hvert fall de følgende barna;

  • Martin Olsen 1831-, født på Hadeland. Trolig død tidlig da han ikke nevnes ved manntallene.
  • Ole Olsen 1833-, født på Hadeland, hos foreldrene på Skuggen 1843, var da 10 år.
  • Lars Olsen c.1836-, hos foreldrene på Skuggen 1843, var da 7 år. Var også hos foreldrene på Bogstad-eie (trolig Skuggen) ved folketellingen 1865. Var da 30 år og dagarbeider.
  • Gunnhild Olsdtr c.1839-, hos foreldrene på Skuggen 1843, var da 4 år.
  • Martine Olsdtr 1843-ett.1907, var hos foreldrene på Skuggen 1855 (skoleprotokollen), 1861 og 1865. Martine ble gm. Hans Andersen c.1841- fra Tune i Østfold. De overtok Skuggen nedre etter hennes foreldre en gang før 1875. Se under

Det ble datteren Martine Olsdtr 1843-ett.1907 og gm. Hans Andersen c.1841-ett.1907, fra Tune i Østfold, som overtok plassen etter foreldrene. Martine og Hans var husmannsfolk på Skuggen fra minst 1875 til 1907, altså i over 30 år. De hadde ingen barn (som er kjent). Ved manntallet 1891 står følgende kommentar om Martine; "Blind paa 1 øie, foransaget ved en grankongle, der blev kastet hende i øiet ved 1 aars alderen"

[Øvre]

Ved Bogstad-godsets leilendingsoversikt 1828 og ved manntallet 1832 var det 2 husmenn på Skuggen, men de nevnes ikke til nedre eller øvre. Men det gjør de altså i 1836 og man kan da anta at de samme betegnelsene ble brukt om plassene også tidligere.

Det var Ole [Oluf/Olaf] Olsen c.1775-c.1835 og Kari Halvorsdtr c.1788- som var husmannsfolk på øvre Skuggen 1828-1834. I 1836 og 1843 var Kari fortsatt på plassen, men nå som enke. De nevnes altså til Skuggen u/Bogstad i 1828, 1832, 1834 og 1843, til øvre Skuggen i 1836. Dette er i hht. leilendingsoversikten og manntall. Imidlertid er det for denne familien også tilgjengelig noe informasjon fra kirkebøkene, og det blir da interessant å sammenligne manntallsinformasjonen med hva som er registrert om familien i kirkebøkene. Sommeren 1829 ble Oline, datter av husmann Ole Olsen og Kari Halvorsdtr født på Bogstad-eie. Høsten 1830 ble Randi Pedersdtr 14 1/2 år og født på Ringerike i Buskerud konfirmert fra Voksen-eie. Foreldrene oppgis som Ole Olsen og Kari Halvorsdtr. I 1833 ble så Carl Christian, sønn av Arb. Ole Olsen og  Kari Halvorsdtr født i Sørkedalen. Opplysningene om barna stemmer bra med informasjon fra manntallene og det er derfor trolig samme familie. Randis bosted ved konfirmasjonen kan forklares med at hun var i tjeneste på Voksen-eie, men angivelsene Bogstad-eie og Sørkedalen er ganske typisk. Det gjør det vanskelig å vite om de faktisk bodde samme på plass i denne perioden, slik som de med stor sannsynlighet faktisk gjorde (dvs. Skuggen u/Bogstad i Sørkedalen).

  • Ole Olsen c.1823-, ikke nevnt under Skuggen sammen med foreldrene ved manntallet 1832. Listes imidlertid i 1834 og var da 11 år (farsnavn ikke nevnt men kalles "børn"). Ikke nevnt 1836 og 1843.
  • Randi Pedersdtr [Olsdtr?] c.1827- [ev.1816-], var ifølge 1832-manntallet 5 år og stedatter hos Oluf og Kari på Skuggen. Kalles da Pedersdtr. Det stemmer brukbart med manntallet 1834 hvor en Randi 7 år (farsnavn ikke nevnt, men kalles "børn" slik som Ole ovenfor) var hos Oluf Olsen og Kari Halvorsdtr på Skuggen. Ved manntallet 1836 var hun fortsatt hos moren/stemoren på Skuggen, men kalles nå Olsdtr og alderen oppgis til 20 år! Det samme er tilfelle ved 1843-manntallet, men alderen var nå 27. I tillegg kommer en konfirmasjonsinnførsel fra høsten 1830, hvor Randi Pedersdtr 14 1/2 år på Voksen-eie, men født på Ringerike i Buskerud, oppgis å være datter av Ole Olsen og Kari Halvorsdtr! Mao. temmelig forvirrende... 
  • Oline Olsdtr 1829-, født på Bogstad-eie. Ikke nevnt sammen med foreldrene på Skuggen ved manntallene 1832 og 1834, men derimot i 1836! Hun var da 7 år. Ikke nevnt 1843 heller.
  • Karl Kristian Olsen 1833-, født i Sørkedalen. Ble av en eller annen merkelig grunn ikke listet sammen med foreldrene og søsknene i manntallet 1834 under Skuggen. I 1836 og 1843 var han imidlertid på Skuggen hos moren hhv. 3 og 10 år gml., hvilket stemmer bra med fødselsåret.

Forvirringen ifm. barna kan muligens skyldes at de begge hadde vært gift tidligere. Ifølge flere innførsler på FSW (mormonernes web-sider) ble 13.juni 1828 i Aker, Ole Olsen 56 år (tidligere gift) gm. Kari Halvorsdtr 41 år (også tidligere gift). Aldersmessig stemmer dette ganske bra med aldersangivelsene fra manntallene 1832 mfl. (f.eks. hhv. 58 år og 44 år i 1832, og 58 år og 46 år i 1834). At datteren Randi Pedersdtr var født på Ringerike i Buskerud kan vel også antyde at familien kom der ifra?

Oluf [Ole] Olsen døde c.1835 og 1836-1843 (ev. lenger) var Kari Halvorsdtr enke, og bosatt på Skuggen sammen med noen av sine barn. Hun var nok ikke husmann lenger, da hun kalles "lægdekone" 1836 og "Enke i daalige kaar" 1843. 

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

Zinober


Zinober er som Braaten, Holtet, Bakk og Storbraaten med på et kart over Aker og Bærum fra ca.1800. Samme beliggenhet som i dag(!). Brukerne på Sinober er imidlertid (så langt kjent) ikke mulig å identifisere med sikkerhet før langt senere (1828), hvilket trolig betyr at brukerne i begynnelsen av 1800-tallet bare ble nevnt til Bogstad-eie i kirkebøker mm. Navnet er også skrevet Sinober, men riktig navneform er etter alt og dømme Zinober. Oslo byleksikon skriver om Zinober at plassen første gang er nevnt 1832 (det er litt for sent da Sinober også er listet i Bogstadgodsets leilendingsoversikt fra 1828) og at navnet "kan være etter fargen Zinober, [da] huset muligens det første som ble malt i den fargen"

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt

 

 

Jegersborg


[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt

Even Larsen 1832,
Erik Evensen 1828-1846/50,

 

 

Murmesterstuen [Murstua] (1828- )


Fra Oslo byleksikon; "Mumesterstuen eller Murstua (plass under Bogstad), vest for Strømsbraaten".

Ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 finnes en "plads uten navn" hvor brukeren allikevel - til tross for mangelen på bruksnavn - er navngitt. Det var Erik Evensen c.1791-ett.1843, som 1832-1843 var husmann på nettopp Murmesterstuen. Det er mao. trolig at den navnløse plassen i 1828 er den senere plassen Murmesterstuen og at Erik Evensen var første bruker på plassen. Det er derfor også nærliggende å anta at han var murmester! Har så langt ikke funnet Mumesterstuen (eller Murstua) nevnt før manntallet 1832.

I 1832 var det også en annen husmannsfamile på Murmesterstuen. Det var Erik Evensen foreldre Even Larsen c.1760-ett.1832 og Ragnhild [Randi] Eriksdtr c.1763-ett.1832. De var 1828 en av flere husmannsfamilier på naboplassen Strømsbraaten, men da det er den eneste knytningen til Strømsbraaten som så langt har funnet for denne familien, har jeg valgt å skrive om dem her under Murmesterstuen. Even Larsen og Ragnhild [Randi] Eriksdtr var ved folketellingen 1801 husmannsfolk under gården Aasum i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark. En gang mellom 1801 og 1804 flyttet de så til Fossum i Østre Bærum hvor de fikk tvillinger i 1804. Den ene tvillingen døde på Fossum-eie kun 13 uker gml. våren 1804. Våren 1807 døde et nytt barn av Even og Ingeborg på Fossum bare 17 dager gml. Mellom 1807 og 1828 (!) kjennes ikke deres oppholdssted. De var altså i pensjonistalder da de første gang nevnes til Murmesterstuen. Av deres barn var det da bare sønnen Erik m/familie som bodde på plassen. Imidlertid bodde også i flere år datteren Lenes unge sønn Kristoffer (født på Bogstad-eie utenfor ekteskap i 1828) på Murmesterstuen, etter alt og dømme i husholdet til onkelen Erik Evensen og kone. Her er de av Even Larsen og Ragnhild [Randi] Eriksdtrs barn som så langt er kjent;

  • Erik Evensen c.1791-ett.1843, var ved folketellingen 1801 hos foreldrene på Aasum-eie i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark. Ble 1819 i Kristiania gm. Ingeborg Matea Mikkelsdtr c.1793-ett.1843 (ukjent opphav) og ble trolig første bruker av Murmesterstuen. De er nærmere omtalt nedenfor
  • Trond Evensen c.1797-, var ved folketellingen 1801 hos foreldrene på Aasum-eie i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark. Fikk trolig en datter - Randi Marie Trondsdtr i 1836 - som vokste opp hos broren Erik Evensen på Murmesterstuen (ref. manntall og skoleprotokoller for årene 1843, 1846 og 1850). Ellers ukjent
  • Kristoffer Evensen 1800-, var ved folketellingen 1801 hos foreldrene på Aasum-eie i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark. Ellers ukjent
  • Even Evensen 1804-1804, født på Fossum-eie hvor han også døde bare 13 uker gml. Tvillingbror av Lene
  • Lene Evensdtr 1804-ett.1865, født på Fossum-eie. Tvillingsøster av Even. Lene fikk i 1828 sønnen Kristoffer Fredrik på Bogstad-eie. Kristoffer Fredrik var født utenfor ekteskap og faren var snekkerlærling Fredrik Christiansen [Frederik Christian Otto Bøhme] 1792-1856 (fra Larvik hvor faren med samme navn var megler og losoldermann). Snekkerlærlingen ble senere overtollbetjent i Fredrikstad og Larvik. Kristoffer Frederik Bøhme 1828-1898 bodde som fosterbarn på Murmesterstuen hos farbroren Erik Evensen m/familie og er nevnt dit både ved manntallene 1832, 1834 og 1836. Senest som 12-åring flyttet han fra Sørkedalen. Han kom da til Waisenhuset i Christiania (barnehjem). Han ble senere byggmester og gjorde det etter hvert skarpt i forretningslivet som utbygger/entreprenør. Michael Hopstock er etterkommer av Frederik og har skrevet en artikkel med mye interessant informasjon om Frederik og hans nærmeste etterkommere og aner. Han har også sendt med bilder av Frederik og hans kone Katrine Johannesdtr (f.Schyberg) 1829-1897 fotografert fra malerier
  • Sissel Maria Evensdtr 1807-1807, født på Fossum i Østre Bærum og død samme sted bare 17 dager gml.

Erik Evensen c.1791-ett.1843, var fra 1828 (ev.fra 1832) og til og med 1843 husmann på Murmesterstuen. Han var sønn av de samtidige brukerne nevnt ovenfor, selv om det altså (se under innledningen til Murmesterstuen) at det er like sannsynlig at Erik og hans kone var de første brukerne på plassen. Han burde i så fall ha vært murer (!) men det er ennå ikke påvist i noen kilder. Ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 så er det husmann som benyttes som yrkesbetegnelse. Erik bodde ved folketellingen 1801 på gården Aasum i Vinger [Kongsvinger] i Hedmark hvor foreldrene var husmannsfolk. Erik ble høsten 1819 i Vår frelsers kirke (domkirken i Christiania) gm. Ingeborg Matea Mikkelsdtr c.1793-ett.1843. Kjenner ikke hennes opphav. Opplysningene om vielsen er i hht. FSW (mormonernes web-sider) og må derfor sjekkes nærmere. Tidspunktet stemmer uansett bra med at de på nyåret 1820 fikk sønnen Even mens de bodde på Bogstad. Har kun registrert dette ene barnet;

  • Even Eriksen 1820-ett.1865, født på Bogstad (Bogstad-eie ifølge vielsesinnførselen). Bodde ved manntallet 1832 hos foreldrene på Murmesterstuen og 1839 på på Bogstad-eie da han 20 år gml. i Haslum kirke i Østre Bærum ble gm. Anne Karine Henriksdtr c.1817-ett.1865, datter av Henrik Kristiansen. Anne Karine var ifølge vielsen 1839 22 år og født i Kristiania og bosatt på Bogstad-eie. Ved manntallet 1843 var ekteparet inderster hos hans foreldre på Murmesterstuen. Even kalles da daglønner. Mangler deretter informasjon om dem før ved folketellingen 1865. De var da bosatt på Briskeby i Vestre Aker hvor Even arbeidet som gartner. Anne Karines fødested oppgis da som Asker (men hun er ikke funnet døpt i Asker sogn - som inkludere Bærum), ref. Digitalarkivet. Kjenner ikke til noen barn av Even Eriksen og Anne Karine Henriksdtr

Erik Evensen og Ingeborg Matea Mikkelsdtr kan ha vært på Murmesterstuen så sent som 1850. Deres fosterdatter i 1843, Randi Marie Trondsdtr 1836- (trolig datter av Eriks bror Trond Evensen), nevnes nemlig til Murmesterstuen i skoleprotokollen for årene 1846 og 1850. Verken Erik Evensen og kone eller Randi Marie var i Sørkedalen ved manntallet 1861 eller ved folketellingen 1865 (hvor ingen av de så langt er funnet andre steder heller)

[mer informasjon kommer senere]

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Gulbrand Kristoffersen 1832?-1847,

[Østre Portstue]
Fredrik Andersen 1861-1910,
Haagen Jakobsen 1917,

[Vestre Portstue]
Andreas Kristoffersen 1861,
Johannes Andersen 1865,
Kristoffer Larsen 1875-1878,
Elias Jonason 1884-1900,
Martin Karelius Olsen 1917-1935

 

 

Portstuene (ca.1800) (1847- ?)


Portstuene - østre og vestre - er altså portstuene til Bogstad herregård. Også kalt Portnerstuene. Bygningene ligger på hver sin side av Sørkedalsveien ved Bogstad Campingplass og markerer inngangen til Sørkedalen. Ankerveien krysser Sørkedalsveien ved portstuene og plassen foran husene kalles "Peter Ankers plass", tidligere Voksen-torget (Torvet). Opprinnelig markerte Portstuene inngangen til Bogstad gård, mens selve "byveien" fra Sørkedalen gikk over Himstadjordet (dagens Bogstad Camping) og forbi Skuggen og Strømsbraaten. Bogstad "portstuene" ligger for øvrig like nord for gårdsbygningene på Voksen. Husene er trolig oppført i Peder Ankers tid på Bogstad, dvs. mellom 1772 og 1824. I en artikkel fra St.Halvard 1964 antas det - ut fra arkitekturen og når Ankerveien ble bygget - at husene er fra slutten av 1700-årene. I Yngvar Hauges bok om Bogstad skriver han at 3 forpaktningsavtaler mellom Bogstad og Voksen (fra 1790, 1791 og 1798) trolig foranlediget byggingen av portnerstuene. Sørkedalen historielags tidskrift "På stubben" nr. 25, anser at dette betyr at husene ble bygget i begynnelsen av 1800-tallet.

Det nevnes imidlertid ingen brukere på noen plass med navn alá Bogstad Portstue / Portstuene / Portnerstuene, ved manntallene 1832, 1834, 1836 eller 1843 eller i kirkebøkene. Heller ikke leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828 nevner noen slik plass. Imidlertid finnes det et skifte på Bogstad Portstue datert 11.september 1847 etter avdøde hustru Randi Arnesdtr c.1790-c.1847. Enkemann var Gulbrand Kristoffersen c.1788-. Dette ekteparet var v/manntallet 1843 på "Torvet" i Sørkedalen. Torvet kan vanskelig bety noe annet enn "Voksen-Torvet", altså plassen foran portstuene på Bogstad, hvilket igjen kan tyde på at det var Portstuene denne familien bodde på også i 1843. Det var 2 familier på "Torvet" i 1843 og det var det også v/manntallet 1832. Kan imidlertid ikke finne plassen "Torvet" (eller noe lignende) v/manntallene 1834 eller 1836. Familien til Gulbrand og Randi vil bli nærmere omtalt under Torvet u/Voksen

Den første sikre informasjonen om brukere på Portstuene er ellers fra manntallet 1861. Da var det 2 familier på Portnerstuene, en på østre og en på vestre (se under);

[Østre Portstue] (1861- ?)

Ved en del anledninger er betegnelsen "nordre" brukt.

Fredrik Andersen 1829-1913 og Anne Martine Kristoffersdtr 1824-c.1910 ble gift 1850 og var de første brukerne på Østre Portstue. De er første gang nevnt til til plassen ved manntallet 1861. Imidlertid er det trolig at de bodde der allerede i 1850-årene. Fredrik var født på Fossum-eie i Østre Bærum og var visstnok av finneslekt. Faren het Anders Olsen Silstrøm og moren Maria Eriksdtr. 

Dag Fredriksen er en av Fredriks etterkommere og har mye informasjon om Fredrik og hans etterslekt. Dag har en etterlysning ute om Fredriks foreldre (aner) og hvor de kom fra. 

Fredrik Andersens kone Anne Martine Kristoffersdtr, var datter av Kristoffer Pedersen og Kristine Mortensdtr og ble født utenfor ekteskap (hos besteforeldrene) på Hoff-eie i Vestre Aker. Foreldrene var begge tjenestefolk på Stubberud i Sørkedalen, og ble gift 1825. Anne Martine vokste opp på Nord-Stubberud (Stubberudberget) i Sørkedalen hvor foreldrene var husmannsfolk. Fredrik og Anne Martine var på Østre Portstue fra minst 1861 til 1910. Fra 1874 finnes en husmannskontrakt som Fredrik inngikk med Bogstad-godsets eier Herman Wedel-Jarlsberg. Fredrik og Anne Martine hadde mange barn hvorav flere fikk stor etterslekt;

  • Kristian Fredriksen 1851-, ble gm. Karen Jørgensdtr 1856-, datter av Jørgen Rasmussen Tangen (senere Svartorseter). De var husmannsfolk på øvre Skuggen fra minst 1891-1917.
  • Maren Kristine Fredriksdtr 1855-
  • Emilie Fredrikke Fredriksdtr 1856-, ble 1876 gm. Elias Jonason 1840- fra Dalsland i Sverige (Jonson/Johnson ved noen anledninger, og med fødselsår varierende mellom 1835 og 1845. 1840 er i hht. vielsen). De var på Aarnes 1879, på Skuggen 1881 og på Vestre Portstue 1884-1900. 1917 var de ikke i Sørkedalen. 
  • Martin Fredriksen 1858-
  • Johan Fredriksen 1863-1951, ble 1) gm. Agnes Gunvilde Sørensdtr 1865-1896, datter av Søren Aanonsen fra Kristiansand i Vest-Agder (de bodde i Havestuen på Røa Mellem), 2) gm. Inger Johanne Fredriksen 1869- fra Hole i Buskerud (Ringerike). De bodde 1900 i Havestuen Røa Mellem, deretter i Vækerøveien på Røa. De hadde bl.a. barna Sverre Eugen Fredriksen 1890-1894 og Sverre Fredriksen 1894-1956. Sistnevnte ble 1920 gm. Ingeborg Karlsen 1897-1960, datter av Gustaf Olav Karlsen fra Bærum og Karoline Johannesdtr fra Smedstua i Sørkedalen (datter av Johannes Jensen Smedstua og Ingeborg Andreasdtr Langlia). Ingeborg og hennes foreldre bodde 1900 på Grimelundsbraaten i Vestre Aker. Sverre Fredriksen og Ingeborg Karlsen bodde først på husmannsplassen Allergodt u/Huseby søndre i Vestre Aker, og kom etter hvert til villa Granli i Sørkedalsveien 209 på Røa. De var for øvrig femmenninger, med Axel Hansen c.1708-1771 og Dorte Pedersdtr c.1726-1778 fra Venner som felles opphav.
  • Anton Fredriksen 1866-1868
  • Karl Anton Fredriksen 1869-

I 1917 var det ekteparet Haagen Jakobsen 1874-, sønn av Jakob Haagensen Aarnes, og Alma Jakobsen 1871- fra Sverige som bodde på Østre Portstue. De giftet seg kort etter 1900, og 1907 var de husmannsfolk på Aarnes. Haagen og Alma hadde i hvert fall 3 barn; 

  • Einar Johan Jakobsen 1903-
  • Oskar Ingvald Jakobsen 1905-
  • Karen Elise Jakobsen 1913-

Har ikke mer informasjon om disse barna.

Ekteparet Bernt Karelius Strand 1854- og Karoline Strand 1856- (begge fra Sør-Odal i Hedmark) bodde også på plassen i 1917.

[Vestre Portstue] (1861- )

Ved en del anledninger er betegnelsen "søndre" brukt.

Ved manntallet 1861 finner vi ekteparet Andreas Kristoffersen 1818- og Karen Olsdtr 1821- som husmannsfolk på vestre Portstue. Andreas var sønn av Kristoffer Mathisen, som var skomaker på Bogstad 1832-1843. Familien bodde på den tiden på plassen Holtestuen. Manntallet 1861 forteller at Andreas og Karen var fra hhv. Aker og Bærum. Det bekreftes av vielsesinnførselen fra Asker kirkebok 26.des.1840. De ble viet i Tanum kirke i vestre Bærum, og forloverne var deres fedre, Kristoffer Mathisen og Ole Eliasen. Andreas var ifølge vielsesinnførselen født på Ullern i Aker (og bosatt på Bogstad) og Karen på Fossum-eie i Østre Bærum (og bosatt på Holmen i Aker). Karens far Ole Eliassen var skoleholder på Fossum da hun ble født. Andreas og Karen hadde 1861 barna;

  • Andrine Andreasdtr c.1841-
  • Ole Edvard Andreassen c.1845-
  • Mille Elise Andreasdtr c.1847-
  • Kristian Andreassen 1850-
  • Anne Katrine Loise [Annette?] Andreasdtr 1855-, kalt Anne Katrine Loise i 1861 og Annette i 1865! Fødselsår ved begge anledninger 1855.

Ekteparet Andreas Kristoffersen og Karen Olsdtr var 1865 husmannsfolk på Strøm i Sørkedalen sammen med 4 av barna. Kjenner ikke til hvor de deretter ble av. De var ikke i Sørkedalen 1875.

Ved folketellingen 1865 var det Johannes Andersen 1826- og Maren Hermansdtr 1830- som var husmannsfolk på plassen. De ble gift 1855 i Haslum kirke i Østre Bærum. Begge bodde da på Eik i Østre Bærum. Johannes var både i følge vielsen og folketellingen 1865 født i Norderhov (ukjent opphav). Han var konfirmert 1841 og "ikke bunden" i hht. attest fra Norderhov-presten. Maren var fra Bærum Jernverk der hennes foreldre, Herman Andersen og Anne Katrine Larsdtr, bodde da hun ble født (de flyttet noen år senere til Fossum i Østre Bærum). Ut fra barnas dåpsinnførsler i Asker kirkebok kan man se at ekteparet Johannes og Maren bodde på Fossum fra 1855 til 1861. Johannes yrke i årene på Fossum var "Arbeider". Folketellingen 1865 viser at det da var 2 kuer, 2 sauer og 1 gris på Vestre Portstue. I tillegg dyrket de litt bygg, havre og poteter. Johannes og Maren hadde 1865 de følgende barna; 

  • Herman Johannesdtr 1855-, født på Fossum i Østre Bærum, var hos foreldrene på Vestre Portstue 1865
  • Anne Marie Johannesdtr 1857-, født på Fossum i Østre Bærum, var hos foreldrene på Vestre Portstue 1865
  • Andrine Johannesdtr 1861-, født på Fossum i Østre Bærum, var hos foreldrene på Vestre Portstue 1865. Kalles Anne i 1865-folketellingen
  • Karen Johannesdtr c.1864-, født i Aker ifølge folketellingen 1865 da hun var 2 år og hos foreldrene på Vestre Portstue

Kristoffer Larsen c.1837- og Berte [Paalsdtr] Paulsdtr c.1840- fra hhv. Ullensaker og Sørum på Romerike var brukere 1875-1878 (ev. lenger). De hadde minst 4 barn (de 3 første født i Ullensaker, yngstemann på Portstuen);

  • Marte Marie Kristoffersdtr c.1867-, født i Ullensaker. Var hos foreldrene på Vestre Portstue ved manntallet 1875
  • Anne Dortea Kristoffersdtr c.1870-, født i Ullensaker. Var hos foreldrene på Vestre Portstue ved manntallet 1875
  • Ole Kristoffersen c.1873-, født i Ullensaker. Var hos foreldrene på Vestre Portstue ved manntallet 1875
  • Karl Peter Ludvig Kristoffersen 1878-, født på Portstuen

Neste brukerfamilie var Elias Jonason 1840- og Emilie Fredrikke Fredriksdtr 1856-, datter av Fredrik Andersen på Østre Portstue. Elias og Emilie Fredrikke ble gift 1876. Elias Jonason var sønn av Jonas Ingebretson fra Dalsland i Sverige, og er kalt Jonson/Johnson ved noen anledninger. Fødselsår varierer mellom 1835 og 1845 i hht. folketellinger (mens 8.1.1840 er i fra Aker kirkebok). Elias og Emilie Fredrikke bodde på Aarnes 1879 (hvor Elias var "arbeider"), på Skuggen 1881 og på Vestre Portstue 1884-1900. Der var de husmannsfolk ved folketellingene 1891 og 1900. De var ikke i Sørkedalen 1917. Elias og Emilie Fredrikke hadde barna;

  • Elise Amalie Eliasdtr 1876-
  • Josefine Mathilde Eliasdtr 1878-
  • Fredrik Viktor Eliassen 1881-1888
  • Johan Edvin Eliassen 1884-
  • Elfrida Charlotte Eliasdtr 1887-
  • Mahtilde Ida Eliasdtr 1890-1892
  • Viktor Alfred Eliassen 1892-
  • Olga Eliasdtr 1897-1899
  • Kristian Ferdinand Eliassen 1899-

Merk at Elias og Emilie Fredrikkes etterkommere senere brukte både Johnsen, Jonasen og Eliassen som etternavn.

1917 og 1935 var Martin Karelius Olsen 1876-, gift med Nora Greni 1886- fra Nordre Land i Oppland, "hovedbrukere" på Vestre Portstue (det bodde flere familier der). Martin var sønn av Ole Olsen og Karen Zachariasdtr fra Dølebraaten. Nora Grenis foreldre - Albert og Elise Greni, f. hhv. 1858 og 1864 i Nes på Romerike og Nordre Land, bodde 1917 på plassen sammen med Martin og Nora. Martin Olsen jobbet bl.a. som nattevakt på Bogstad, og senere som baneformann på Oslo golfklubb på Bogstad. Martin Olsen og Nora Greni hadde i hvertfall disse barna;

  • Margit Martinsen 1908-
  • Gunvor Martinsen 1910-
  • Liv Martinsen 1913-
  • Ole Sakarias Martinsen 1916-
  • Nanna Martinsen 1919-
  • Karen Martinsen 1922-

Gunvor Martinsen gm. Alf Aasheim bodde senere (1948) på plassen.

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk brukeroversikt
Kristoffer Mathisen 1832-1843

 

 

Holtestuen (1832-1843)


Har kun funnet plassen Holtestuen nevnt i manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843. Finner altså ikke plassen omtalt hverken før eller senere, men det beviser i og for seg lite da det finnes masse materiale som ikke er undersøkt. At plassen ikke nevnes i leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828, er imidlertid en indikasjon på at den da ikke eksisterte.

Plassmannen var skomaker på Bogstad fremgår det av manntallene. Det var samme mann gjennom hele perioden. Han het Kristoffer Mathisen c.1796- og var gm. Anne Paalsdtr c.1791-. De bodde på Ullern i Vestre Aker 1818 da sønnen Andreas ble født. Kristoffer Mathisen passer alders- og navnemessig bra til å være identisk med den Xtopher Matis. 6 år som ved folketellingen 1801 bodde sammen med moren og morens ektemann på Skollerud i Lommedalen i Vestre Bærum. Han kalles da "hendes uægte søn". Moren het Anne Xtophersdtr 30 år og ektemannen Truls Halvorsen. De var begge i 1801 i sitt 1.ekteskap. Opphavet til Anne Paalsdtr er så langt ukjent. De hadde følgende barn (det kan ha vært flere);

  • Andreas Kristoffersen 1818-, ble 1840 gm. Karen Olsdtr 1821-, datter av Ole Eliassen, skoleholder på Fossum i Østre Bærum. Andreas var skomaker som sin far da han ble gift 1840 og også i 1843 da de var inderster hos hans foreldre på Holtestuen. 1861 var Andreas og Karen husmannsfolk på Vestre Portstue u/Bogstad, og 1865 husmannsfolk på Strøm.
  • Martine Kristoffersdtr c.1820-
  • Randi Kristoffersdtr c.1822-
  • Pauline Kristoffersdtr c.1826-, var 1861-1865 gm. skomaker og selveiende gårdbruker Karl Petter Jessen c.1825-, sønn av Jess Karlsen fra Voksen-plassen Myra. Karl Petter og Pauline bodde på plassen Nordengen ved Røa 1861 og 1865 og hadde minst 5 barn ved tidspunktet for 1865-folketellingen. De vil bli omtalt nærmere under Nordengen

Etter 1843 forsvinner familien ut av syne. De har trolig flyttet.

Holtestuen var trolig - som navnet antyder bare en liten stue - og aldri noen typisk husmannsplass med husdyrhold eller dyrking av mat. Den er et eksempel på en Håndverker-plass, som det etter hvert ble ganske mange av. Det ligger vel i sakens natur at en slik plass (som trolig bare var en stue) lett kunne legges ned og at håndverkeren enkelt kunne etablere seg på nytt et annet sted.

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk beboeroversikt
Kari Hansdtr, enke 1832-1836

 

 

Norderud (1832-1836)


Har kun funnet navnet brukt ved manntallene 1832, 1834 og 1836.

I denne perioden bodde enken Kari Hansdtr c.1778- (ukjent opphav) på plassen. Hun kalles "Enke" 1832 og Inderst 1834 og 1836. Imidlertid er det ingen som nevnes til plassen som kalles noe annet enn inderst, som f.eks. husmann, smed eller tilsvarende. Det tyder på at plassen kun var en liten stue og ikke på noe tidspunkt en husmannsplass. Kanskje stua var plassert ved Skuggen-plassene? (ref. listingen i manntallene). Uansett, så var det vel bare leie av bolig som det dreide seg om. Kari hadde en sønn som bodde sammen med henne på Norderud disse årene;

  • Arne Johannesen c.1819-, var hhv. 13, 14 og 18 år i 1832, 1834 og 1836. Ser ikke ut til at han var i Sørkedalen 1843 eller 1861.

I 1832 var Kari og sønnen alene på plassen. 

I 1834 hadde de fått selskap av 3 enslige menn. Har litt problemer med tydningen av navnene, men Lars Tolrist? 25 år, inderst og Artellerist?; Erich Norman 58 år, inderst og kurvbinder? og Lars Næs 58 år og inderst er en mulighet.

I 1836 var Lars Henriksen, 41 år inderst sammen med Kari og sønnen Arne.

 

 
 

[Hovedmeny Bogstad]


Kronologisk beboeroversikt
B1 Hans Paalsen 1861,
B2 Ingebret Ingebretsen 1861,
Jakob Haagensen
1863-1865

 

 

Himstad (1861- )


Har ikke funnet denne plassen nevnt før ved manntallet 1861. Himstad nevnes altså ikke ved manntallene 1832-1843 og heller ikke ved leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828. Merkelig nok var det første gang plassen nevnes (1861) allerede 2 husmenn på Himstad. Ut fra listingen i manntallet (mellom Bogstad-plassene Svarverud og Skuggen) er det rimelig å anta at dette var en Bogstad-plass. Himstad-jordet skal ha vært navnet på jordet der Bogstad Campingplass nå ligger (og hvor tyskerne hadde en leir under 2.verdenskrig). Plassen(e) Himstad er ikke nevnt ofte og det er uklart hvor lenge den (eller de) har eksistert.

En mulig forklaring er kanskje at Bogstad kjøpte denne jorden fra Voksen, og at Himstad dermed ble et nytt navn på en eller flere tidligere Voksen-plasser?

Ved manntallet 1861 var det altså 2 husmenn på Himstad;

På den ene plassen var Hans Paalsen c.1817- (født i Nes på Romerike ifølge 1865-manntallet, men ukjent opphav) og gm. Gustava Amalie Johansdtr c.1839-, datter av Johan Andreassen og Ellen Marie Andersdtr som var 1 av 2 husmannsfamilier på Holtet u/Bogstad i 1843. Hans og Gustava Amalie ble en av mange familier fra landsbygda som flyttet til byen. De bodde 1865 i "Brænderiebakken" i Kristiania (som gikk fra Foss bru v/Akerselva og opp mot Bergfjerdingen/Fredensborg), der Hans - passende nok - arbeidet som bryggeriarbeider. Arbeidsstedet var sikkert Christiania Bryggeri - 40 ansatte i 1865 - som lå i samme kvartal (se omtale av bryggeriet i Oslo byarkivs tidsskrift "Tobias" nr.3/99 s.6. Byarkivet holder for øvrig til i bryggeriets gamle lokaler). Hans og Gustava hadde 3 barn i 1865, hvorav yngstemann var født i byen, de to eldste i Sørkedalen;

  • Martin Hansen c.1859-, født i Sørkedalen, bodde 1861 og 1865 hos foreldrene på hhv. Himstad og Brænneribakken i Kristiania.
  • Josefine Hansdtr c.1862-, født i Sørkedalen, bodde 1865 hos foreldrene i Brænneribakken i Kristiania.
  • Rangna Hansdtr c.1865-, født i Kristiania, bodde 1865 hos foreldrene i Brænneribakken i Kristiania.

På den andre plassen var i 1861 Ingebret Ingebretsen [Engebret Engebretsen] 1834- husmann. Han var gm. Marie (farsnavn ikke oppgitt). Ved folketellingen 1865 finner vi igjen Ingebret Ingebretsen som husmann på Voksen-plassen Svarverud (Sværverud). Ingebret var da gift på nytt. Den 2.kona het Karen Matea Hansdtr, var 41 år og født i "Store Næss" (hvor nå det måtte være!?). Sammen med dem på Svarverud i 1865 bodde 2 felles barn på 3 og 1 år, samt Karens datter på 13 år. Denne familien er nærmere omtalt under Svarverud u/Voksen.

I 1863 og ved folketellingen 1865 var det Jakob Haagensen 1834-1901, sønn av Haagen Jakobsen som var på Tangen i 1830/40-årene, som var husmann på Himstad. Jakob var gm. Karen Haagine Hansdtr 1840-1913, datter av Hans Hansen fra Bjerke u/Voksen. Jakob og Karen ble ikke lenge på Himstad. Allerede 1868 var de flyttet til Aarnes, der de ble husmannsfolk og var livet ut. Nærmere informasjon om denne familien og deres mange barn (minst 12!) vil bli gitt under Aarnes

[mer informasjon kommer senere]