Plasser og brukere:

Voksen østre
Voksen-eie

Braaten

Melum
Ødegaarden

Dølerud
Jarbakken

Vasbakken

Jordsbraaten

Holen
Kullhuset
Voksen Sag [Saga]
Bjerke
Bjerkodden / Bakken / Gravdal 
Fiskodden

Svarverud

Langaas

Myra

Guttormstuen
Grindbakken
Torvet

Kart

Voksen og omegn c.1800

Bilder

Hovedbygningen 1932,
Stabbur og låve 1932,
(begge fra Folkemuseets samlinger),
Voksen fra sørvest 1910 (Ullern historielag)

Voksen er og var en av de største gårdene i hele Aker, og den eneste gården i Sørkedalen som var klassifisert som "Fullgård". Selv om nabogården i nord - Bogstad - etter hvert ble et godssenter, så er Voksen helt klart "storebror" som gårdsbruk betraktet. Bogstad var en "Halvgård" og dermed skattemessig bare halvparten så mye verdt som Voksen. Bogstad var for øvrig den eneste halvgården i Sørkedalen og således i sin tur dobbelt så mye verdt som ødegårdene Strøm, Tangen, Aamodt, Røa, Tømte-Brenna og Ringerike (Voksen var verdt 4 ganger så mye). 

Voksen grenser i nord til Bogstad (og til Bogstad-eiet Strøm og Ringerike), i vest til utmarksområdene i Voksenkollen [Nordmarka], i øst til Holmen, i sør-øst til noen av plassene under Hoff, i sør til Røa og i vest (på andre siden av Lysakerelven) til Fossum og til dels Grini i Østre Bærum.  

Landskylden var på 1500-tallet 2 skippund tunge, men det økte senere da Stubberud ble lagt til gården sammen med et sagbruk og forskjellige skogstykker, slik at skylden da ble 2 skippund og 6 1/2 lispund (= 46 1/2 lispund). En fullgård ble normalt beregnet til 2 skippund landskyld. 

Voksen hadde ved husmannstellingen 1771 hele 12 husmannsplasser, og ved folketellingen 1801 var 112 personer bosatt på Voksen eller en av gårdens mange husmannsplasser. Flere av plassene var tilknyttet håndverksvirksomhet som mølle og sagbruk.

Gården er nevnt på 1300-tallet, bl.a. i Akershusregisteret hvor det f.eks. finnes et brev fra Hovedøya kloster; "Dombreff anlangendis øster Woxen med dedtz broer och Weiger att ferdigholdis" fra kong Magnus 19.regjeringsår. Det viser også at gården allerede tidlig ble delt.  Voksen nevnes også i 1426 da Eyvind Tjøstelsen makeskifter vestre Voksen fra Hovedøya kloster; " Mageschiffte imellem Hudø closter och Euindt Thiostelssen om westre gaardenn i Woxne och 1/2 marckeboell", som "ligger ved Oelstadt, som forne Euindt schulle haffue imodt halff østre gaardenn ij forne Woxne". 20 år senere - i 1445 - får klosteret som testamentarisk gave resten av østre Voksen med "quernefaassen" (kilde Sollieds "Akersgårder").

Sollied skriver i "Akersgårder " at vestre Voksen fra 1426 trolig var bondeselveie og etter Sollieds mening - også i den samme slektens eie. Det baseres imidlertid mest på en muntlig tradisjon om over 400 års eierskap innen familien på Voksen (Sollieds bok er fra 1947) og navnene Tjøstel og Peder. 

Sollied refererer også til et brev (pergamentbrev) som i 1672 ble lagt frem ifm. en eiendomstvist. Brevet var datert 1583 og forteller at Voksen var Peder Tjøstelsens rette odel. 

I 1615 eide Bjørn Woxen 1 skippund malt i Woxen ifølge jordeboken for Aker herred. Det vil trolig si halve gården. 
I 1617 er landskylden som Bjørn Woxsen skatter av 16 lispund mel. I tillegg står det at "Medeier bonden self følger 1 pund mel og bygger self", samt "Stubberud ødegaard under fornevnte gård Woxsen 1 marc landskyld".

I 1635 var Laurits (Lars) Voksen 1 av kun 16 bønder i Aker som hadde råd til å betale ekstraskatten det året.

Fra skattematrikkelen 1647: Laurids Woxsen. Ko. Ma. 1 phd., och bunden 1 phd., aff Hallands schoug 1 1/2 ort, aff Stubberud 1 ort, aff Liusseschoug 1 ort, Hougseterschoug 16 s. Ko. Ma. raader bøxselen. Mellum øddegr. der vnder 1 fr. eyer Laurids Woxsen.

Lars (Laurids) Voksen eide altså halve Voksen i 1647 og kongen den andre halvdelen. Bygselen var kongens, slik det alltid var hvis kongen eide like mye som noen andre. Bygselsrett = bruksrett. Melum ødegaard var imidlertid eid av Lars Voksen selv. Det er mulig at denne Melum-gården (Mellum/Melum betyr mellomgården) ikke er den senere husmannsplassen Melum i Sørkedalen, men en middelaldergård "Medaleim" som lå like nord for Røa (ref. Andreas Holmsens artikkel "Ødegårder i Osloherrad"). Stubberud samt skogstykkene Hadeland skog, Lyse skog og Haugseter skog var åpenbart også drevet av (under) Voksen på denne tiden.

Lars - 70 år gml. - var oppsitter på Voksen ved manntallet 1666. Trolig samme mann som eide og drev gården i 1647. Det var i 1666 kun en husmann på gården. Han het Tosten og var 60 år. Lars hadde også tjenestegutten Lars som var 24 år. Landskylden var 2 pd 0,5 tp. malt.

Ifølge matrikkelen 1723 hadde Voksen 8 hæster, 24 creaturer, 8 souer, 12 gieder". Det var 6 husmenn. I matrikkelen kalles gården Woxen med Stubberud. Stubberuds husdyr er imidlertid listes separat (8 creaturer, 8 søuer og 6 gieder). Dette gjør Voksen til det suverent største jordbruket i Sørkedalen.

Ved manntallet 1762 listes en lang rekke personer under Voksen. Dessverre er antagelig en del av manntallet borte (siste del av Voksen m/Stubberud, hele Huseby og første del av Hoff), så det er vanskelig å fastslå det nøyaktige antallet. 49 mennesker er navngitt fordelt på 5 personer i gårdbrukerens egen familie, 3 tjenestejenter og 5 inderster på selve Voksen. Deretter følger hele 12 husmannsfamilier. Merk at tallet 49 bare inkluderer personer over 12 år. Det reelle antallet personer er derfor betydelig høyere. Eierfamilien på Voksen hadde f.eks. minst 5 barn under 12 år i 1762.

Ved husmannstellingen 1771 listes hele 12 plasser under Voksen. Etter Aasen (v/Torshov - Disen) var det dermed Voksen som hadde flest husmannsplasser av alle gårder i hele Aker.

Ved folketellingen 1801 nevnes til sammen 112 personer til "Woxen". Det var da 2 gårder (østre og vestre) med 13 personer i gårdsfamiliene, samt 7 tjenere/tjenestepiker. I tillegg kom altså 92 personer bosatt på Voksen-gårdenes mange husmannsplasser. Det var 12 husmannsfamilier med jord, hvorav en var "ved garnisonen" og en også var tømmermann. Det var i tillegg også en husmannsfamilie uten jord. Videre var det en Snekkerfamilie, en Snekker- og dreierfamilie, en Sagmesterfamilie, en Skredderfamilie, to Skomakerfamilier, en Dragonfamilie (soldat), to daglønnerfamilier, og en pensjonistfamilie, samt noen enker med ulike yrker. Virkelig et lite lokalsamfunn i seg selv! Merk at Stubberud ble listet separat og derfor ikke er en del av disse tallene.

Om navnet Voksen (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne")

For mer informasjon om skiftende eierskap til hele eller deler av (østre og vestre) Voksen så henvises det til Sollieds "Akersgårder" 

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Eivind Tjøstelsen 1426,
Peder Tjøstelsen 1556-1583,
Bjørn [Voksen] 1606-c.1633,
Lars [Laurits] Jonsen 1635-1686,
Kristen Jensen c.1686-1694,
Kari Karlsdtr, enke (?),
Jokum Olsen 1700-1727,

Eivind Tjøstelsen var eier av vestre Voksen i 1426.
Peder Tjøstelsen var eier av vestre Voksen i 1556 og 1583.
Bjørn Voksen var enebruker på Voksen fra 1606 og døde ca.1633 (Sollieds "Akersgårder"). Bjørn var gm. Ragnhild Mogensdtr [Randi Monsdtr]. Bjørn Voksen nevnes ved flere anledninger, bl.a. i 1613, 1615, 1616, 1617 og 1624. 1613 nevnes også Bjørns kone Randi Mogensdtr. Bjørn og Randi [Ragnhild] hadde følgende barn ifølge Sollieds "Akersgårder";

• Peder Bjørnsen død c.1630, kom til Ris i Vestre Aker ifølge Sollieds "Akersgårder
• Gunder Bjørnsen død c.1630, kom til Ullern i Vestre Aker ifølge Sollieds "Akersgårder
• Hans Bjørnsen død 1659, kom til Ullern i Vestre Aker ifølge Sollieds "Akersgårder
• Marte Bjørnsdtr c.1605-1684, ble gm. Lars Jonsen fra Smedstad  ifølge Sollieds "Akersgårder. De ble de neste brukerne på Voksen (se under).

Bjørn Voksens datter Marte Bjørnsdtr ble gm. Lars [Laurits] Jonsen c.1596-1686 som ifølge Sollieds "Akersgårder" var fra Smedstad i Vestre Aker. Sollied er også kilde til den andre informasjonen om de tidlige brukerne. Lars Jonsen var altså identisk med den Laurids Voksen som nevnes ifm. ekstraskatten 1635 og ifm. skattematrikkelen 1647. Samme mann - da under navnet Lars Voksen - var oppsitter på Voksen ved manntallet 1666. Lars Jonsen c.1596-1686 og Marte Bjørnsdtr c.1605-1684 overtok gradvis mer og mer av Voksen og i 1672 var de eneeiere. Det ble deres eneste barn, datteren ...

• Ragnhild Larsdtr [eller Randi Lauritsdtr] c.1631-1701 som overtok eierskapet til gården. Hun var gm. Jens Paalsen c.1632-1690, sønn av bygdelensmann Paal Iversen fra Vold i Østre Bærum. Ragnhild [Randi] og Jens bodde imidlertid på Volds nabogård Grav i Østre Bærum, som for øvrig var hans families "utgangspunkt". Jens Paalsens farfar Iver Bjørnsen var nemlig bruker på Grav fra minst 1611-1649. Den vidt forgrenete slekten som har Iver Bjørnsen Grav som tidligst kjente opphav er for øvrig ganske godt beskrevet i Bærum bygdebok, bl.a. med et eget slektstre. Jens Paalsen døde i 1690 og enken Ragnhild [Randi] beholdt da den ene delen av Voksen, mens den andre delen ble delt mellom noen av barna. 

Bruker av Voksen allerede fra 1686 (da morfaren Lars Jonsen døde) var imidlertid Jens Paalsen og Ragnhild Larsdtrs sønn Kristen Jensen c.1656-1694, men han eide altså ikke gården. Kristen Jensen døde ca.38 år gml. i 1694. Han var gm. Kari Karlsdtr c.1660-1727, datter av Karl Jonsen fra Hosle i Østre Bærum. Kristen og Kari hadde minst 6 barn;

• Marte Kristensdtr c.1678[ev.1688]-c.1727, ble gm. "sadelmager" Anders Nilsen og kom til husmannsplassen Melum u/Voksen. Muligens ble Marte født så tidlig som c.1678, da hun er oppgitt å være 17 år v/skiftet etter faren 1695. Siden hennes yngste barn ble født c.1725 er det mulig at hun var 7 år i 1695 og ikke 17 år. I samme retning trekker hennes mors alder, hun kan bare ha vært omkring 18 år da Marte ble født
• Lars Kristensen c.1684-1730, ble 1727 bruker av Østre Voksen. Var gm. Haakina Jokumsdtr c.1679-1733, datter av morens 2.ektemann Jokum Olsens 1.ekteskap! Lars og Haakina var trolig brukere på Stubberud c.1715-1727 før de kom til Voksen. Stubberud var på denne tiden eiet av Voksen.
• Jon Kristensen c.1686-1737, kom til Øvre Blindern i Vestre Aker (ref. bl.a. Bulls " Akers historie".
• Mari Kristensdtr c.1690-c.1740, døde ugift og uten livsarvinger på Voksen, hvor det også var skifte etter henne 1740.
• Jens Kristensen c.1692-etter 1740, var gm. Marte Hansdtr og var bruker på Stubberud i Sørkedalen 1728-1738 (minst). Stubberud var på denne tiden eiet av Voksen.
• Karl Kristensen 1695-1739, var gm. Anne Evensdtr c.1708-1770, datter av Even Haagensen fra Holmen i Vestre Aker. Karl og Anne ble 1727 brukere av Vestre Voksen.

Enken Kari Karlsdtr c.1660-1727 ble kort tid etter gm. enkemannen Jokum Olsen c.1655-1727 fra Skøyen i Vestre Aker, men opprinnelig fra gården Lillo (Lille O) ved Akerselva. De fikk sønnen ...

• Kristen Jokumsen c.1700- som 1723-1745 hadde borgerbrev i Christiania for å drive "smånæring". 

Da Jokum og Kari begge døde 1727 ble gården delt mellom 2 av Kari's sønner fra 1.ekteskap, men hvor den ene (Lars) altså var gm. Jokums datter Haakina fra Jokums 1.ekteskap.

Se Vestre Voksen og Voksen østre for informasjon om brukere i denne perioden hvor gården var delt i en vestre og en østre del.

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Voksen vestre

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Voksen østre

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Voksen-eie

• Anders Olsen c.1705-1750 (se også Kullhuset u/Voksen)
• Rasmus Olsen før 1710-1760 (se også Melum u/Voksen)
• Zacharias Olsen før 1714-etter 1771 (se også Bjerkodden u/Voksen)

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Hans Tostensen 1729-1733,
Even Hansen 1735?-1760,
Mari Andersdtr, enke 1760-1761,
Hans Kristoffersen 1751?-1761,
Jon Hansen 1765-1802,
Axel Danielsen 1793-1836,
Daniel Axelsen 1834-1865,

Braaten (1729- )

• Even Hansen c.1695-1760, var 40 år ved skiftet etter faren på Braaten 1735, men imidlertid hele 80 år (!) ved sin egen begravelse i 1760. Ut fra barnas alder mm. så virker 40 år i 1735 mest sannsynlig. Even ble 1735 i Haslum kirke gm. Mari Andersdtr (før 1715-ett.1762) og sammen overtok de trolig Braaten etter hans foreldre. De er omtalt nærmere nedenfor.
• Haagen Hansen c.1697-, var 38 år ved skiftet etter faren på Braaten 1735, ellers ukjent
• Lars Hansen c.1701-, var 34 år ved skiftet etter faren på Braaten 1735, ellers ukjent
• Marte Hansdtr c.1705-1751, var 34 år ved skiftet etter faren på Braaten 1735. Marte er trolig identisk med den Marte Hansdtr som 1738 både i Aker og i Asker (Haslum kirke i Østre Bærum) ble gm. Lars Pedersen c.1707-1764, sønn av Peder Hansen Lyse nedre. Even Hansen Voksen (se over) var nemlig forlover ved vielsen. Se nærmere omtale av Lars og Marte og deres familie under Tangen. Et ankepunkt mot teorien om at det var "denne" Marte som ble gm. Lars er hennes alder. Hun fikk minst 5 barn med Lars i perioden 1739-1750 og det virker mye (og sent) for en kvinne som var 34 år i 1735. Lars Pedersens kone Marte Hansdtr var imidlertid 44 år da hun døde senvinteren 1751, og det passer jo ikke helt med "denne" Martes alder (ref. skiftet 1735), men naturligvis bedre ift. alder ved ovennevnte fødsler. Navneoppkallingen av barna passer noenlunde; eldste datter etter mannens 1.kone, 2.datter etter hennes mor, 3.datter muligens etter en søster av mannen (kan stemme da Lars Pedersen fra 1.ekteskap hadde 3 døtre som fortsatt var i live, og hvorav en var kalt opp etter hans mor)

• Gunnhild Evensdtr 1736-, født "i Sørkedalen". Var 22 år ved skiftet etter faren på Braaten 1760. Ellers ukjent
• Ingeborg Evensdtr 1741-, født på Voksen-eie. Konfimert 17 år gml. fra Voksen-eie våren 1758. Var også 17 år (!) ved skiftet etter faren på Braaten 1760. Bodde hos moren hos stefaren på Voksen-eie ved manntalet 1762. Ingeborg nevnes også til Voksen-eie da hun 1769 - som pike - ble gm. ungkaren Anders Arnesen 1745-, trolig sønn av Arne Olsen Løkeberg u/Lyse (det er ikke verifisert at Arne var fra Løkeberg, men det virker sannsynlig). Anders og Ingeborg var 1769-1770 på Voksen-eie, 1773 på Ringerike i Sørkedalen, 1777 og 1786 på Stubberud-eie, 1781 på Storbraaten u/Stubberud, og 1794-1796 samt ved folketellingen 1801 på Huseby-eie i  Vestre Aker. I 1801 var Anders 58 år og husmann uten jord, mens Ingeborg var 61 år. Sammen med dem bodde den ugifte datteren Elisabet [Lisbet] på 30 år. Anders og Ingeborg hadde i hvert fall følgende barn; 
  • Lisbet [Elisabet] Andersdtr 1769-, født på Voksen-eie og konfirmert fra Stubberud-eie 16½ år gml. høsten 1786. 30 år, ugift og hos foreldrene på Huseby i Vestre Aker ved folketellingen 1801
  • Even Andersen 1773-, født på Ringerike i Sørkedalen. En Even Andersen 18 år ble høsten 1794 konfirmert fra Huseby-eie. Trolig samme person. Ikke hos foreldrene på Huseby-eie 1801
  • Arne Andersen 1777-, født på Stubberud-eie og konfirmert 17 år gml. fra Huseby-eie våren 1796. Trolig samme person. Ikke hos foreldrene på Huseby-eie 1801
  • Ole Andersen 1781-, født på Storbraaten u/Stubberud. Ikke hos foreldrene på Huseby-eie 1801
• Mari Evensdtr 1743-, født på Voksen-eie. Nevnt i skiftet etter faren på Braaten 1760, men uten aldersangivelse.  Ellers ukjent
• Inger Evensdtr c.1749-, konfirmert fra Vassbakken u/Voksen 18 år gml. våren 1766. Nevnt i skiftet etter faren på Braaten 1760, men uten aldersangivelse. Ellers ukjent
• Katrine Evensdtr 1751-, født på Voksen-eie. Var 8 år ved skiftet etter faren på Braaten 1760. Konfimert fra Vasbakken u/Voksen høsten 1766 16 år gml. Katrine ble en gang før 1778 gm. Jens Gulbrandsen. Jens var trolig identisk med Jens Gulbrandsen 1754-, født utenfor ekteskap av Anne Zachariasdtr Grøttum. Faren var Gulbrand Markussen fra Holtet u/Bogstad som var far til minst 5 barn (med forskjellige kvinner) født utenfor ekteskap. 1778-1783 nevnes Katrine og Jens til Voksen-eie ifm. barnefødsler og i 1780 til Vasbakken u/Voksen. De vil bli nærmere omtalt der. 

• Ole Hansen 1738-1739, født om høsten på Voksen-eie, med faddere fra Dølebraaten og Lyse. Ole døde ½ år gml. på Solberg våren 1739.
• Mette Hansdtr 1740-, født på Voksen-eie, men fadderne var fra Lyse og Solberg. Ikke hos foreldrene ved manntallet 1762. Konfirmert fra Voksen-eie 18 år gml. etter nyttår 1757 [da kalt Mætte]. Til tross for aldersforskjellen er det trolig denne Mette, navnet var ganske sjeldent. Ikke funnet i 1762-manntallet for Aker. Ellers ukjent.
• Marte Hansdtr 1743-, født på Voksen-eie, faddere fra øvre Lyse, Strøm og Voksen-eie. Ikke hos foreldrene ved manntallet 1762. Ellers ukjent.
• Erik Hansen 1745-, født på Voksen-eie, faddere fra Voksen-eie, Strøm og Tangen. Ikke hos foreldrene ved manntallet 1762. Konfirmert fra Voksen-eie våren 1762, men uten at alder er oppgitt. Ellers ukjent.
• Gunnhild Hansdtr 1750-, født på Voksen-eie. Bodde hos foreldrene på Voksen-eie ved manntallet 1762. Konfirmert fra Voksen 15½ år gml. høsten 1765. Ellers ukjent.
• Johannes Hansen 1753-, født på Braaten u/Voksen. Konfirmert fra Ringerike i Sørkedalen 17 år gml. våren 1771 (Bjelkerud var Ringerike-eie). Trolig identisk med den Johannes Hansen, soldat, som i 1777 ble far til en sønn - Arne - født på Slora utenfor ekteskap. Barnemoren var Berte Olsdtr 1756-, datter av Ole Nilsen Slora.
• Kristoffer Hansen 1756-1761, født på Voksen-eie, faddere fra Kullhuset-, Melum- og Vasbakken u/Voksen, Strøm og Tangen. Kristoffer døde på Braaten u/Voksen sommeren 1761, omtrent samtidig med lillesøsteren Randi. De ble begravet hhv. 28.juni og 5.juli.
• Ragnhild [Randi] Hansdtr 1759-1761, født på Voksen-eie, faddere fra Melum u/Voksen og Strøm. Døde bare 2 år gml. på Braaten u/Voksen og ble begravet 5.juli 1761, bare 1 uke etter den 2 år eldre broren Kristoffer.

• Maria Jonsdtr c.1755-1771, døde 16½ år gml. på Braaten u/Voksen
• Aase Jonsdtr 1757-1758, født på Sollerud-eie og død "ved"? Lysaker 1 år senere. Oppkalt etter mormoren Aase Hansdtr Aarnes
• Aase Jonsdtr 1760-1770, født på Vasbakken og død 10 år gml. på Voksen-eie. Oppkalt etter søsteren og mormoren Aase Hansdtr Aarnes
• Hans Jonsen 1762-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme plass 16 år gml. våren 1779. Ifølge skiftet etter faren 1802 var han da myndig, gift og bosatt i Christiania (ikke funnet i 1801-tellingen, men bør undersøkes nærmere)
• Pauline Jonsdtr 1765-, født på Braaten u/Voksen og konfirmert fra Voksen-eie 15 år gml. høsten 1780. Pauline ble 1788 gm. Henrik Eriksen (ukjent opphav) og var ved folketellingen 1801 enke og sykone på Øraker i Vestre Aker. Hun var da 40 år og bodde sammen med sine 3 døtre Carien (?) 3 år, Marte 7 år og Randi 8 år. Har i tillegg funnet en datter - Kirsti - født 1789. Ved skiftet etter faren Jon Hansen på Braaten i 1802, så opplyses det at Pauline hadde vært gm. Henrik Eriksen og bosatt på Lille Øraker.
• Anders Jonsen 1768-1770, født og død på Voksen-eie
• Anne Jonsdtr 1771-c.1833, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme sted våren 1787, 15 år gml. Anne bodde også på Voksen-eie da hun 1793 ble gm. Axel Danielsen 1771-c.1840, sønn av Daniel Madsen og Ingeborg Axelsdtr fra Gran i Sørkedalen. Axel Danielsen var sagmester på en Voksen-plass (listet etter Jon Hansen og kone) ved folketellingen 1801. Ved skiftet etter faren 1802 så opplyses det at Anne var gm. Axel Danielsen. Anne og Axel ble brukere på Braaten og vil bli omtalt nærmere under.
• Anders Jonsen 1776-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme plass høsten 1791, 16 år gml.

• Daniel Axelsen 1793-1793, døde bare 8 dager gml. på Braaten i april 1793
• Jon [Johan] Axelsen 1794-ett.1865, født i Aker, var 8 år og hos foreldrene på Voksen-eie ved folketellingen 1801. Jon (som ved noen anledninger er kalt Johan) ble 1821 gm. Ingeborg Hansdtr c.1798- fra Skjelme-Stabekk i Østre Bærum (ukjent opphav). Fra senest 1832 og til minst 1865 var de på Svingen u/Røa (en av Braatens naboplasser) hvor Jon var sagmester og husmann, akkurat som sin far...
• Ragnhild [Randi] Axelsdtr 1797-, født på Voksen-eie, var 4 år og hos foreldrene på Voksen-eie ved folketellingen 1801. Ellers ukjent
• Pauline Axelsdtr 1799-1806, født i Aker, var 2 år og hos foreldrene på Voksen-eie ved folketellingen 1801. Døde 6 år gml. på Bogstad-eie 1806
• Daniel Axelsen 1802-ett.1865, født i Aker, ble 1827 gm. Sørine [Sønni] Gulbrandsdtr c.1803-c.1835, datter av Gulbrand Jensen Ringerike. De var inderster hos hans foreldre på Braaten 1832. Fra 1834 var Daniel selv sagmester på Braaten og er derfor omtalt nærmere nedenfor
• Ingeborg Marie Axelsdtr 1805-, født på Voksen-eie. Ble 1824 i Aker kirke som 19-åring gm. Haagen Knutsen c.1802-1877 fra Aal i Hallingdal. De var først noen år i Aker, før de 1828 kom til Jar-eie i Østre Bærum. Der var de i hvertfall til Haagen døde (av magekreft) i 1877. Haagen kalles sagmester i 1849. Ved folketellingene 1865 og 1875 "presiseres" Jar-eie til hhv. Lilleengen og Engen, og det kan jo antyde at det var der de bodde hele perioden 1828-1877. De hadde minst 12 barn!
  • Karine Haagensdtr 1825-1912, født i Aker. Karine ble 1850 gm. Hans Rolfsen 1824-1884, sønn av Rolf Kristensen Østre Hullet. De ble husmannsfolk på Strømsbraaten og vil bli nærmere omtalt der.
  • Andreas Haagensen 1826-, født i Aker. Ble 1854 gm. Oline Halvorsdtr 1832-, fra Lilleaker (datter av Halvor Olsen). Olines bror Hans ble senere gm. Andreas søster Maren. Andreas og Oline kom til Jar-eie som hans foreldre og Andreas ble sagmester og husmann akkurat som faren. Sletten [Sletta] u/Jar var plassen ved folketellingene 1865 og 1875. De fikk minst 8 barn. Sønnen Herman Andreassen 1854- ble sagmester slik som faren (ref. 1875-tellingen)
  • Maren Andrine Haagensdtr 1828-1859, født på Jar-eie. Ble 1858 gm. Hans Halvorsen 1835- fra Lilleaker (sønn av Halvor Olsen). Maren giftet seg altså med en bror av kona til broren Andreas. Maren døde i "barselseng" 30½ år gml. Datteren - Hilda Karoline - overlevde fødselen, men døde senere samme høst av "Strubehoste" på Jar-eie.
  • Axel Haagensen 1828-1829, tvillingbror av Maren, døde bare 11 uker gml. på Jar-eie
  • Axel Haagensen 1830-, født på Jar-eie
  • Pauline Haagensdtr 1833-, født på Jar-eie
  • Olava Haagensdtr 1835-, født på Jar-eie
  • Ingeborg Maria Haagensdtr 1837-, født på Jar-eie
  • Sørine Haagensdtr 1839-, født på Jar-eie
  • Mika[e]l Haagensen 1842-, født på Jar-eie (også kalt Mekal og Mikal). Mikael var 1865 og 1875 bosatt sammen med foreldrene på hhv. Lilleengen og Engen u/Jar og var ved begge anledninger sagmester, som også faren, morfaren og flere av morens brødre. Var fortsatt ugift 1875.
  • Dortea Haagensdtr 1844-, født på Jar-eie. Var 1865 hos foreldrene på Lilleengen u/Jar.
  • [Randine] Jonette Haagensdtr 1849-, født på Jar-eie. Døpenavn Randine Jonette, men bare kalt Jonette ved folketellingene 1865 og 1875 da hun var hos foreldrene på hhv. Lilleengen og Engen u/Jar
• Pauline Axelsdtr 1809-ett.1875, født på Voksen-eie, bodde hos foreldrene på Braaten 1832. Ved manntallene 1834 og 1836 var hun tjenestejente hos Jens Gulbrandsen på Ringerike i Sørkedalen. Et pussig poeng er at hun ved manntallet 1836 hadde en datter på 1 år med husbonden Jens Gulbrandsen, men allikevel står oppført som tjenestejente! Først i 1837 ble de nemlig gift og i 1843 hadde de 3 barn sammen! Et enda merkligere poeng er at ektemannen Jens Gulbrandsen i 1861 og 1865 var på "Slaveriet" på Akershus (ukjent årsak, men han satt altså i fengsel). Jens kom imidlertid tilbake til Ringerike og døde der 1873, mens Pauline i perioden 1861-1875 var livørekone hos stesønnen Gulbrand Jensen på Ringerike, senere (ste)svigerdatteren og hennes 2.ektemann som da drev plassen. 
• Mari Axelsdtr 1812-, født i Aker
• Axel Axelsen 1816-, født i Aker, bodde hos foreldrene/faren på Braaten 1832, 1834 og 1836. Axel ble 1839 i Aker gm. Jørgine Nilsdtr 1817-1869, datter av Nils Jørgensen Tangen (senere Fossum-eie i Østre Bærum). De var 1839 på Bogstad og 1840-1841 på Voksen-eie, før de senest fra 1846 kom til Jar-eie i Østre Bærum. På Jar-eie var de iallfall til 1859. Ved folketellingen 1865 var de plassen "Gaden" [Gata] i Østre Bærum, som trolig var en Jar-plass. Axel var husmann og sagmester på Jar i perioden 1846-1859, mens han i 1865 var husmann og tomtearbeider. Axel og Jørgine hadde minst 9 barn;
  • Andreas Axelsen 1839-, født på Bogstad. Andreas ble 1862 gm. svenske Kristine Fredriksdtr c.1836 fra Värmland. De hadde da allerede en sønn født tidligere samme år (registrert i Asker kirkebok men uten navn). De fikk minst 7 barn (Jørgine 1863-, Hilma c.1865-, Fredrik c.1868-, Anna Kristine 1870-, Frederikke 1873-, Karl Albert 1875- og Anna Kristine 1877-) og levde noen år stadig på flyttefot, før de fra omkring 1874 etablerte seg på Høvik (ifm. glassverket). Mellom 1862 og 1875 bodde de iallfall på Jar-eie, Stabekk-eie, Lilleaker, Kjørbo-eie, Vøyen-eie, Løkeberg-eie, mens Andreas hadde yrker som Dreng, Arbeider og Husmann, foruten "Arbeider ved Lysakers Kemiske Fabrik" (1865) og "Dagarbeider, minerer ved Høvik Glasverk" (1875) 
  • Karl Axelsen 1840-, født på Voksen-eie. Bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. Var da "Tomtearbeider" av yrke. Konfirmert i Aker høsten 1854
  • Daniel Axelsen c.1844-, bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. Var da "Tomtearbeider" av yrke
  • Anne Marie Axelsdtr 1846-, født på Jar-eie
  • Julie Axelsdtr 1849-1850, født og død på Jar-eie
  • Julie Axelsdtr 1850-, født på Jar-eie. Bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. Julie ble gm. Martin Olsen c.1852- fra Aker (ukjent opphav). De var 1874 i Aker da datteren Vilhelmine Marie Martinsdtr ble født, og 1875 på plassen Briskeby u/Jar i Østre Bærum hvor Martin var "Lejlending, Arbejder ved Vækkerø Tomt"
  • Axel Axelsen 1853-, født på Jar-eie. Bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. I 1875 var han dagarbeider på Høvik Glasverk i Østre Bærum, og bosatt samme plass (bygningen "Paddy Castle") som inderst hos broren Andreas Axelsen m/familie
  • Kristine Axelsdtr 1856-, født på Jar-eie. Bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. I 1875 var hun tjenestepike på nedre Voll i Østre Bærum
  • Kristian Axelsdtr 1859-, født på Jar-eie. Bodde 1865 hos foreldrene på "Gaden" u/Jar. 

• Gulbrand Danielsen 1828-, født på Bogstad-eie. Var hos foreldrene/faren på Braaten 1832-1865. I 1865 var Gulbrand fortsatt ugift og yrkesbetegnelsen var "hjelper faren med gårdsbruket"
• Anne Kristine Danielsdtr 1830-, født på Bogstad-eie. Var hos foreldrene/faren på Braaten 1832-1843.

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Anders Nilsen 1729,
Marte Kristensdtr, enke 1729-1733 (?),
Rasmus Olsen c.1750-1760,
Peder Larsen 1761-1785,
NN 1786-1831 (!),
Gulbrand Andersen 1832-1834,
Anne Gulbrandsdtr, enke 1836,
Ingvald Kristoffersen 1837-1855,
Tor Larsen 1860-1868,
Peter Pedersen 1870-188,
Karl Toresen 1890-1891,
Olaf Hansen 1917,
Edvard Midtsund 1935

Melum (1647) (1729 - )

• Kari Andersdtr c.1709-etter 1762, var 20 år ved skiftet etter faren på Melum 1729 og 3? år (2.siffer usikkert) i 1740 v/skiftet etter morens søster Mari Kristensdtr Voksen. Kari var da gm. Zacharias Olsen (før 1714-ett.1771) fra Voksen-eie. Det stemmer med Aker kirkebok som viser at Kari 1734 ble gm. Zacharias Olsen på Voksen-eie. På Voksen-eie bodde de til minst 1771. I 1758 og 1771 nevnes de til Voksen-eiet Bjerkodden [eller Bjerkebakken] så det er vel trolig at det var der de bodde hele tiden. De fikk minst 5 barn. Se Bjerkodden
• Nils Andersen c.1710-1746, var 18 år ved skiftet etter faren på Melum 1729 og 30 år i 1740 v/skiftet etter morens søster Mari Kristensdtr Voksen. Han oppgis da å være gm. Aase Kristoffersdtr på Solberg. Det stemmer med Aker kirkebok som viser at Nils 1739 ble gm. enken Aase Kristoffersdtr på Solberg. Der bodde de til Nils døde 1746. De fikk minst 2 barn. Se Solberg nordre
• Kristen Andersen c.1720-1783, var 10 år ved skiftet etter faren på Melum 1729 og 20 år i 1740 v/skiftet etter morens søster Mari Kristensdtr Voksen. Han var da tjener på "Dragonkvarteret" Voksen. Trolig identisk med den Kristen Andersen 22 år fra Voksen som ble konfirmert våren 1744 og med den Kristen Andersen som 1751 ble gm. enken Marte Toresdtr på Voksen-eie. Vil etter hvert bli omtalt nærmere under Kullhuset u/Voksen
• Ragnhild [Randi] Andersdtr c.1723-, var 6 år ved skiftet etter faren på Melum 1729 og i live (men uten aldersangivelse) ved skiftet etter moren 1733. Nevnes ikke 1740 v/skiftet etter morens søster Mari Kristensdtr Voksen og må derfor antas å være død mellom 1733 og 1740. MEN, en Ragnhild Andersdtr var 1742 fadder i barnedåp hos søsteren Kari Andersdtr på Voksen-eie og 1744 hos broren Nils Andersen på Solberg. Ved begge anledninger nevnes Ragnhild Andersdtr til Voksen. Kanskje hun var i live 1740 allikevel? Originalen bør derfor sjekkes på nytt for ev. avskriftsfeil
• Jens Andersen c.1725-, var 4 år ved skiftet etter faren på Melum 1729 og 14 år i 1740 v/skiftet etter morens søster Mari Kristensdtr Voksen. Han bodde da hos broren Nils m/familie på Solberg

• Ole Rasmussen c.1732-, var 7 år ved skiftet etter moren på Blindern nedre -eie i 1740. Konfirmert fra Mælum 20 år gml. våren 1752. Det er trolig denne Ole som i Aker 1757 ble gm. Siri Nilsdtr c.1725-ett.1801 (ukjent opphav, men hun bodde på Ullvaal i Vestre Aker ved vielsen). Ekteskapet varte ikke lenge da Ole døde allerede i 1758 bare 26 år gml. De bodde da fortsatt på Ullevaal. De rakk å få en datter;
  • Berte Maria Olsdtr 1757-før 1760?, født på Ullevaal. Døde 1 1/2 år gml. på nyåret 1759
• Hans Rasmussen c.1732-, var 7 år ved skiftet etter moren på Blindern nedre -eie i 1740. Hans ble konfirmert fra Mælum 20 år gml høsten 1751 og var 29 år ved skiftet etter faren på Melum 1760. Hans ble 1759 gm. Berte Eriksdtr fra Ladegårdsøen [Bygdøy]. De bodde på Blindern nedre eie fra 1760-1765 og fikk minst 5 barn før soldat Hans Rasmussen døde 1765;
  • Ole Rasmussen 1760-, født på Blindern-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Mari Hansdtr 1762-, født på Blindern-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Gunnhild Hansdtr 1763-, født på Blindern-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Rasmus Rasmussen 1765-, tvilling med Erik, født på Blindern-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker
  • Erik Rasmussen 1765-, tvilling med Rasmus, født på Blindern-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker
• Anders Rasmussen 1737-1739, født på Blindern-eie og død samme sted bare 2 år gml.

• Henrik Rasmussen 1740-1760, født på Blindern-eie. Konfirmert 17 år gml. fra Mælum våren 1757. Død 20 år gml. på Mælum i 1760
• Anders Rasmussen 1745-, født på Blindern-eie. Konfirmert fra Mælum 17 år gml. våren 1761. Var 15 år ved skiftet etter faren på Melum 1760. Ellers ukjent
• Jon Rasmussen 1751-1806, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme sted 17 år gml. våren 1768. Var 9 år ved skiftet etter faren på Melum 1760. Jon ble 1778 gm. Ingeborg Arnesdtr, datter av Arne Larsen på Bakk u/Bogstad. Jon og Ingeborg overtok Braaten u/Bogstad etter Ingeborgs farbror Johannes Larsen og var der til Jon døde 1806. De fikk minst 7 barn. Se Braaten for mer informasjon
• Jørgen Rasmussen 1754-før 1832, født på Voksen-eie og konfirmert fra Voksen-eie 16 år gml. våren 1771. Var 6 år ved skiftet etter faren på Melum 1760. Jørgen ble gm. Berte Nilsdtr 1762-ett.1834, datter av Nils Gulbrandsen Tangen, som egentlig var fra nedre Lyse. Jørgen og Berte var brukere på Tangen vestre fra minst 1791 til 1811.

• Lars Pedersen 1761-c.1835, født på Melum. Konfirmert fra Voksen-eie 16 år gml. høsten 1777. Kan være identisk med den Lars Pedersen som ble bruker på Pinslie og gm. 1) Ingeborg Mattisdtr c.1765-1795, datter av Mattis Arnesen fra Gladhus, Øygardane i Gol i Hallingdal og 2) Berte Hovelsdtr c.1754-c.1840 (ukjent opphav). En grunn for en slik antagelse (i tillegg til det som er nevnt ovenfor) var at Jon Rasmussen var fadder i Lars Pedersen Pinslies eldste barns dåp 1791. Jon var - om Lars Pedersen Pinslie faktisk var fra Melum - i tilfelle hans halvbror.

• Berte Marie Gulbrandsdtr 1825-, født på Solberg, bodde på Melum 1832-1843
• Andreas Gulbrandsen 1827-1894, var på Melum 1832-1836 og tjener på morens hjemplass øvre Gran i 1843. Nevnes også til Gran i skoleprotokollen for 1839 og 1840, hhv. 12 og 13 år gml. (mormoren og onkelen bodde på øvre Gran). Andreas var på Sandbraaten da han 1850 ble gm. Barbro Gulbrandsdtr 1826-1895, datter av Gulbrand Pedersen Dølebraaten. De bodde 1861-1867 på Holen u/Voksen og 1875-1895 på Ødegaarden u/Voksen.
• Gulbrand Gulbrandsen 1829-1892, født på Voksen-eie. Bodde  1832-34 hos foreldrene på Melum, men 1836 (da moren fortsatt var enke) hos onkelen Elling Andersen på Solberg nordre. I 1843 var han tilbake hos moren og stefaren på Melum. Gulbrand ble 1853 gm. Johanne Jonsdtr 1829-1874, datter av Jon Hansen fra nordre Venner. De ble leilendinger på nordre Venner.
• Karine Gulbrandsdtr 1831-ett.1900, født på Voksen-eie. Bodde på Melum 1832-1836 og 1843. I 1839 nevnes hun til Gran bare 8 år gml. i skoleprotokollen (mormoren og onkelen bodde på øvre Gran). Karine ble gm. Peder Axelsen 1821-ett.1900, sønn av Axel Pedersen fra Sandbraaten, senere Berger (begge Vennerplasser). De var husmannsfolk på Jarbakken u/Voksen 1861-1865 og som "forhenværende" husmannsfolk på Jordsbraaten u/Voksen 1900. 
• Iver Gulbrandsen 1834-1910, bodde 1834-1843 på Melum. Iver ble gm. [Karen] Katrine Larsdtr 1821-1904, datter av Lars Jensen Aspeskogen. De var på Venner-plassen Berger fra minst 1861 og til de døde etter århundreskiftet.

• Johannes Ingvaldsen 1837-, hos foreldrene på Melum 1843-1850. Var ugift og tjenestekar på Voksen 1865
• Karl Ingvaldsen 1839-, hos foreldrene på Melum 1843-1850. Karl ble gm. Ingeborg Hansdtr fra Buskerud c.1826- (ukjent opphav) og var ved folketellingen 1865 husmann på øvre Frognerseteren (Øvreseter).
• Anton Ingvaldsen 1841-, hos foreldrene på Melum 1843-1855. Var ikke i Sørkedalen 1861

• Lovise Torsdtr 1853-, født på farens hjemplass Vennerhagen. Bodde hos foreldrene på Melum 1860, 1861, 1864 og 1865. Listet i skoleprotokollen med bosted Mælum 1860 og 1864. Lovise var 1875 tjenestejente på Voksen-plassen Myra. Ved folketellingen 1900 bodde hun som "Håndverker-enke" med yrke "forskj. dagarbeide" hos broren Johannes Torsen på Voksen-plassen Gravdal
• Martine Torsdtr 1856-, bodde hos foreldrene på Melum 1861 men ikke i 1865. Døde sep.1862 ifølge en innførsel på FSW (Mormonenes web-sider)
• Johannes Torsen 1858-, født på Melum. Bodde hos foreldrene på Melum 1861 og 1865. Han var 1875 tjenestedreng på Ringerike i Sørkedalen. Johannes ble 1894 i Aker gm. Alberta Martinsdtr c.1860- (ukjent opphav, men fra Brandval i Hedmark). De bodde v/folketellingen 1900 på Voksen-plassen Gravdal (Forhv. husmandsstue, leiet står det i tellingen). Johannes yrke var "Dagarb. ved teglverk; vedskjærer". De og deres barn vil bli omtalt nærmere under Gravdal
• Karoline Torsdtr 1860-, bodde hos foreldrene på Melum 1861 og 1865. Ellers ukjent
• Martin Torsen 1862-1915, født på Melum. Bodde hos foreldrene på Melum 1865. I 1875 (da moren var død) var han pleiebarn på naboplassen Holen u/Voksen. ble gm. Maren Andersdtr 1867-, datter av Anders Pedersen fra nordre Aamodt. De var leilendinger på nordre Aamodt (også kalt Aamodt mellem) fra minst 1891 til Martin døde 1915, og hadde i all fall 11 barn sammen.
• Jakob Torsen 1865-, født på Voksen-eie og bodde samme år ved folketellingen hos foreldrene på Melum. Ellers ukjent

• Karoline Petersdtr 1870-1916, født på Melum hvor hun også bodde 1875. Karoline ble 1890 gm. Johan Pedersen, sønn av Peder Hansen Solberg (opprinnelig fra vestre Hullet). De kom 1895 til Tangen hvor de ble forpaktere. Se etter hvert nærmere omtale der. De fikk mange barn - iallfall 14!
• Anne Sørine Petersdtr 1872-1882, født på Melum. Bodde hos foreldrene på Melum 1875 og da hun døde 1882
• Peder [Per] Petersen [Pedersen] 1873-1956, født på Melum. Bodde hos foreldrene på Melum 1875 og hos moren på Ringerike 1891 og 1900. Peder [Per] ble gm. Ingeborg Andreasdtr 1875-1957, datter av Andreas Pedersen Tangen. Peder [Per] og Ingeborg ble gift c.1896 og var i omtrent 10 år (1897-1908) husmannsfolk på Strøm, før de 1908 overtok som leilendinger på Ringerike etter Peders mor Karen Regine Kristoffersdtr. De og deres minst 12 barn brukte familienavnene Pedersen og Ringerike
• Karl Gustav Petersen 1875-, født på Melum. Bodde hos foreldrene på Melum 1875 og hos moren på Ringerike 1891. Ellers ukjent
• Ragna Pauline Petersdtr 1877-, født på Melum. Bodde hos moren på Ringerike 1891
• Kristian Bernhard Petersen 1879-1955, født på Melum. Bodde hos moren på Ringerike 1891 og 1900. Kristian ble c.1912 gm. Marie Andreasdtr 1885-1971, datter av Andreas Pedersen Tangen. Han ble altså gift med en søster av broren Peders kone. Kristian og Marie ble leilendinger på vestre (eller øvre) Venner og vil bli omtalt nærmere der. De fikk minst 9 barn!
• Sigurd Petersen 1881-, født på Melum. Bodde hos moren på Ringerike 1891 og 1900
• Otto Sigvart Petersen 1882-, født på Melum. Bodde hos moren på Ringerike 1891 og 1900
• Anna Ninni Petersdtr 1884-, født på Melum. Bodde hos moren på Ringerike 1891 og 1900
• [Thorvald] Fridthjof Petersen 1886-1903, født på Ringerike, hvor han også bodde 1891 og 1900, samt da han døde som 17-åring i 1903.
• Paula Emilie Petersdtr 1888-, født på Ringerike. Bodde hos moren på Ringerike 1891

• Anna Karoline Karlsdtr 1877-, født i Aker, bodde hos foreldrene på Melum 1891
• Thorvald Karlsen 1878-, født i Aker, bodde hos foreldrene på Melum 1891. Bodde hos faren på plassen Løvli ved Holmen-Smedstad i Vestre Aker ved folketellingen 1900. Thorvald var da "Bygningssnekkersvenn" og hadde tatt farens etternavn Thoresen
• Hans Karlsen 1880-, født i Aker, bodde hos foreldrene på Melum 1891. Bodde hos faren på plassen Løvli ved Holmen-Smedstad i Vestre Aker ved folketellingen 1900. Thorvald var da sysselsatt med det samme som faren - dagarbeide innen jordbruk - og hadde også tatt i bruk farens etternavn Thoresen.
• Elin Jonette Karlsdtr 1882-, født i Aker, bodde hos foreldrene på Melum 1891. Bodde hos faren på plassen Løvli ved Holmen-Smedstad i Vestre Aker ved folketellingen 1900. Elin Jonette var da sysselsatt med "Husligt arbeide". NB! Kalles Elise Jonette Thoresen i 1900 og Elin Jonette Karlsdtr i 1891
• Karl Johan Karlsen 1890-, født på Melum, bodde hos foreldrene på Melum v/manntallet 1891. Døde samme høst på Melum bare 11 mnd. gml.

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Harald Haraldsen (de) 1760,
Harald Haraldsen (dy) 1759-1763,
Engebret Jokumsen 1795-1801

[Bruk 1]
Nils Pedersen 1830-1836,
Ole Kristoffersen 1842-1846,
Hans Kristoffersen 1855-1878,
Hans Andersen 1885-1922

[Bruk 2]
Peder Eliassen 1832-1836,
Jens Olsen 1865,
Andreas Gulbrandsen 1875-1894,
Karl Knutsen 1900-1908,
Johannes Hansen 1913-1935

Ødegaarden (1759 - )

• Maria Haraldsdtr 1748-, født på Aamodt. Var 16 år ved skiftet etter faren på Ødegaarden 1763. Bodde hos foreldrene på Voksen-eie v/manntallet 1762. Merkelig nok ikke funnet konfirmert i Aker
• Harald Haraldsen 1753-, født på Voksen-eiet Mælum. Var 10 år ved skiftet etter faren på Ødegaarden 1763. Konfirmert fra Tømte våren 1771 16 år gml. (kanskje Tømte i Maridalen?). Ellers ukjent
• Jørgen Haraldsen 1757-, født på Voksen-eie. Var 10 år ved skiftet etter faren på Ødegaarden 1763. Konfirmert fra Lørenskogen våren 1775 17 år gml. Med Lørenskogen menes her trolig nordmarksplassen øverst i Maridalen. Ellers ukjent
• Anders Haraldsen 1759-1759, døde 1/2 år gml. på Voksen-eiet Ødegaarden des.1759
• Anne Haraldsdtr 1762-1762, døde bare 14 uker gml.på Voksen-eie

• Petrine [Petronelle] Hansdtr c.1826-, bodde hos foreldrene på Ødegaarden 1832 og 1836. Ikke nevnt i skoleprotokollen for Sørkedalen
• Hans Nilsen 1830-, født på Voksen-eie, bodde hos foreldrene på Ødegaarden 1832 og 1836. Ikke nevnt i skoleprotokollen for Sørkedalen
• Nikolai Nilsen 1832-, født på Voksen-eie, bodde hos foreldrene på Ødegaarden 1836. I 1843 - da moren var fattig enke på Ødegaarden - var Nikolai 11 år og "legdslem" på søndre Aamodt. Det samme var tilfelle i 1842 og 1846 ifølge skoleprotokollen for Sørkedalen. Nikolai ble gm. Oline Johannesdtr c.1828-ett.1865, datter av Johannes Olsen Stubberud-eie. Nikolai og Oline var 1861-1865 husmannsfolk på Skrubsdalen u/Venner. De ser ut til å ha flyttet fra Sørkedalen en gang mellom 1865 og 1875.
• Karl Pet[t]er Nilsen 1834-, født på Voksen-eie, bodde hos foreldrene på Ødegaarden 1836 og hos moren samme sted 1843. Ble gift med Karen Johannesdtr c.1840- fra Ringerike i Buskerud. De bodde iallfall 1859-1861 på Ringerike, før de kom tilbake til Aker hvor de var husmannsfolk på et Stubberud-eie 1865-1868. I 1868 nevnes de til Bækken u/Stubberud og det gjør det vel trolig at det var dette Stubberud-eiet de bodde på hele tiden. Må ha flyttet fra Sørkedalen før 1875.

Etter Hans Kristoffersen overtok hans dattersønn Hans Andersen 1863-1932 plassen. Hans var sønn av Hans Kristoffersens datter Andrine Hansdtr og hennes ektemann tømmermann Anders Halvorsen fra Øyer i Gudbrandsdalen. Hans Andersen var født på Rodeløkka i Kristiania (dengang i Østre Aker) og der bodde foreldrene i mange år, bl.a. ved folketellingen 1865 (vær oppmerksom på at familien bosted i folketellingen 1865 er angitt som "Waageby", men det er ifølge Oslo byleksikon bare et eldre navn på Rodeløkka). Hans Andersen ble 1884 gm. Elise Andreasdtr 1867-1939, datter av Andreas Gulbrandsen Melum som senere ble bruker på Ødegaarden. Hans og Elise var husmannsfolk på Ødegaarden i omkring 40 år, fra midten av 1880-årene til etter 1922, og fikk en lang rekke barn, se under;. 

• Anna Bertea Hansdtr 1885-, født på Ødegaarden. Var 1900 hos foreldrene på Ødegaarden og drev da med "Husgjerning"
• Johanne Elise Hansdtr 1887-1887, død på Ødegaarden bare noen uker gml.
• Johannes Hansen 1888-1963, født på Ødegaarden. Johannes ble gm. Gudine [Gudrun/Gunda] Hansen 1885-1976 (ukjent opphav, men fra Tvedestrand i Aust-Agder. De bodde i Kristiania i årene 1910-1912 da de eldste barna ble født og kom til Ødegaarden i 1913. De er omtalt nærmere under bruk 2 nedenfor
• Arnt Hansen 1890-1890, født på Ødegaarden og død samme plass bare 2 dager gml.
• Hilmar Hansen 1891-, født på Ødegaarden og var også 1900 hos foreldrene på Ødegaarden
• Emil Hansen 1893-, født på Ødegaarden og var 1900 og 1922 hos foreldrene på Ødegaarden. Var tømmermann av yrke 1922
• Øivind Hansen c.1895-, født på Ødegaarden og var også 1900 hos foreldrene på Ødegaarden
• Arnt Otto Hansen 1897-, født på Ødegaarden og var også 1900 og 1922 hos foreldrene på Ødegaarden. Var stenarbeider 1922
• Ninni Elisabeth Hansen [Hansdtr] 1899-, født på Ødegaarden og var også 1900 og 1917 hos foreldrene på Ødegaarden. Hun flyttet høsten 1917 til Bogstad som tjenestejente. Ninni ble gm. Alf [Pedersen] Tangen 1898-, sønn av Peder Andreassen Tangen. De ble boende på Tangen og vil bli nærmere omtalt der
• Andrea Ragnhild Hansen [Hansdtr] 1901-, født på Ødegaarden og var også 1917 hos foreldrene på Ødegaarden
• Toralf Hansen 1904-, født på Ødegaarden og var også 1917 hos foreldrene på Ødegaarden
• Hans Hansen 1906-, født på Ødegaarden og var også 1917 hos foreldrene på Ødegaarden
• Einar Hansen 1908-, født på Ødegaarden og var også 1917 hos foreldrene på Ødegaarden
• Elise Hansen [Hansdtr] 1911-, født på Ødegaarden og var også 1917 hos foreldrene på Ødegaarden

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Peder Larsen 1767/1771-1774

Dølerud (1771 - ca.1800)

• Ragnhild [Randi] Pedersdtr 1769-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme sted 15 år gml. våren 1784. Var 4 3/ år ved skiftet etter faren på Dølerud 1773.
• Kari Pedersdtr 1773-, født på Voksen-eie. Var 1 1/2 år ved skiftet etter faren på Dølerud 1774.

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Jarbakken

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Peder Andersen [1736]?-1740,
Peder Halvorsen 1739,
Axel Hansen 1746-1758,
Jon Hansen 1760,
Evert Gulbrandsen 1766-1771,
Anders Arnesen [1769-1770]?,
Jens Gulbrandsen 1778-1780 [1783]?),

Vasbakken

Vasbakken [eller Vassbakken, Vasbacken, Vasbachen, Wasbache, Wasbachener som plassen også er er benevnt] er en av flere Voksen-plasser som er forsvunnet. Stedet nevnes første gang i 1739 og siste gang i 1780 (så langt funnet!). Det er ikke klart hvor plassen lå. I manntallene på 1830/40-tallet så finnes det en plass ved navn Bakken u/Voksen, men det er mer sannsynlig at det var et annet navn på Bjerkebakken/Bjerkodden/Gravdal), se forklaring under Bjerkodden. Det er derfor uklart om Vasbakken ble nedlagt, eller om den bare skiftet navn.

De første familiene som nevnes til Vasbakken er så langt kjent Peder Andersen (1740) og Peder Halvorsen (1739). Da samme Peder Andersen imidlertid også nevnes til Voksen-eie i 1737-38 har jeg gjort antagelsen at det var han som var første bruker.

Peder Andersen c.1712-, var sønn av Anders Pedersen Fyllingen. Han var soldat i "Capitan Cicignons Compagnie" da han i 1736 ble gm. enken Marte Madsdtr fra Voksen-eie (før 1715-, ukjent opphav). Peder Andersen og Marte Madsdtr var på Voksen-eie 1737-40. Det kan stemme bra med Peder Andersen på Voksen-eiet Vasbakken som i jan.1740 begraver sin "5 uger" gamle datter Guri (ref. Peders mors navn). Peder Andersen og Marte Madsdtr var altså på Voksen-eie allerede 1736 ved vielsen og i 1737 da datteren Mari ble født, samt i januar 1738 da det var skifte etter Peder Andersens mor Guri Eriksdtr på Fyllingen i Nordmarka; "Peder Andersen 25 aar gift og boende paa Woxen-ejer", står det i skifteteksten. Det er naturligvis fristende å anta at enken Marte Madsdtr bodde på Vasbakken u/Voksen allerede ved vielsen i 1736, og dermed at hun og hennes så langt ukjente ektemann nr.1 var enda tidligere brukere på Vasbakken. Det er imidlertid vanskelig å få bekreftet. I 1741 ble Peder og Marte så foreldre til en gutt - Mads - mens de bodde på Svartorsæteren. En av fadderne var Lars Pedersen (søsterens ektemann) og en annen Mads Andersen (Peder Andersens bror). Peder Andersen Holmen-eie i Vestre Aker (navn og bosted imidlertid utydelig) var 1748 fadder i barnedåp hos Mads Andersen på Pinslie. Mads- og Peder Andersen var brødre og fra Fyllingen. Som en ytterligere styrking av trolig familiesammenheng kan nevnes at Peder Andersen på Riis-eie i Vestre Aker i 1752 hadde sin nevø, den nylig foreldreløse nevøen Anders Madsen (broren Mads' sønn), boende hos seg. Ved manntallet 1762 var de husmannsfolk på Grimelund-eie i Vestre Aker. Kun "drengen" (og nevøen) Anders Madsen nevnes da sammen med dem, og altså ingen av deres egne barn. Kjenner så langt til 3 barn av Peder Andersen og Marte Madsdtr, de døde trolig alle i ung alder;

• Mari Pedersdtr 1737-, født på Voksen-eie. Ikke funnet konfirmert i Aker. Ellers ukjent
• Guri Pedersdtr 1739-1740, døde 5 uker gml. på Vasbakken i begynnelsen av februar 1740
• Mads Pedersen 1741-, født på Svartorseter. Ikke funnet konfirmert i Aker. Ellers ukjent

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Holen

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Jordsbraaten

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Kullhuset

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Voksen Sag [Saga] (1771- )

Se plassering på dette kartet fra c.1800.

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Halvor Holmsen 1771-1801, 
Hans Olsen [Hansen?] 1832-1836

[Bruk 1 - Nordre]
Hans Hansen 1843-1873,
Hans Johan Hansen 1879-1900 

[Bruk 2 - Søndre]
Lars Olsen 1861-1865,
Johan Hansen 1881-1900 

Bjerke (1771- )

Til tross for navnelikheten med Bjerkodden [Bierchaaden/Bjerkebakken] er dette 2 forskjellige plasser.

Bjerke [Bierke] er som Bjerkodden første gang funnet nevnt ifm. husmannstellingen 1771. Plassen lå i et område som i dag regnes som Røa (snarere enn Voksen), noen hundre meter nord for Ekraveien stasjon på Røa-banen. Veien Bjerkebakken på Røa har fått navn etter husmannsplassen Bjerke u/Voksen (ref. Oslo byleksikon), og den gamle plassbygningen har adresse Bjerkeveien nr.11. Voksen-plassene Gravdal og Braaten var nærmeste naboer. Bjerke var husmannsplass under vestre Voksen. Se plassering på dette kartet fra c.1800.

Det var Halvor Holmsen c.1736-1818 gm. Olia Hansdtr c.1734-1801 (ukjent opphav, men nevnt til Øraker-eie i Aker ved vielsen 1759), som var husmann på Bjerke i 1771. Halvor Holmsen var sønn av Holm Eriksen på Sollerud-eie i Vestre Aker og ble konfirmert fra Sollerud-eie 18 år gml. våren 1755. Ekteparet Halvor og Olia var på Voksen-eie i mange år, i hht. til en lang rekke barnedåp og konfirmasjoner. Når vi så finner at det var skifte etter Olia Hansdtr på "plass Birke" under Voksen i Aker høsten 1801, så kan man med stor sikkerhet anta at det var samme plass som 1771. Halvor var da 70 år og Olia 65 år, begge i 1.ekteskap. Enkemann ved skiftet 1801 var Halvor Holmsen og arvinger deres 5 barn. Det er for øvrig fristende å anta en eller annen form for slektskap mellom Halvor Holmsen og Holm Kristiansen som kjøpte søndre Røa i 1754, men det har foreløpig ikke lykkes å finne noen slik sammenheng. Ved folketellingen 1801 var ekteparet Halvor og Olia på Voksen-eie, men uten at plassnavnet nevnes. Olia døde på Bjerke i 1801 og Halvor på Jar-eie i Østre Bærum i 1818, hele 91 år gml. Trolig på Storengen u/Jar hvor eldstesønnen Holm Halvorsen bodde. Halvor og Olia hadde barna;

• Hans Halvorsen 1760-før 1769, født "ved Spiigerv." (Spikerverket?) ifølge kirkeboken for Aker. Døde trolig ganske ung da en bror med samme navn ble født 1769. Han nevnes heller ikke ved skiftet etter moren 1801

• Holm Halvorsen c.1762-1835, konfirmert fra Voksen-eie 16 år gml. høsten 1777. Var i hht. skiftet etter moren på Bjerke u/Voksen 1801, bosatt på Storengen u/Jar i Østre Bærum. Han var i 1801 gm. Ellen [Eli] Olsdtr 1775-1847. I følge Bærum bygdebok var Holm Halvorsen bruker på Storengen på slutten av 1700-årene og var 1.gang gm. Anne Sørensdtr 1768-1794, og 2.gang med Ellen [Eli] Olsdtr. Bygdeboka forteller videre; "Holm Halvorsen var bygmester og reiste om og bygget broer. Hans skal ha været en meget dyktig mand. I længere tid var han ogsaa forpagter av Jarsmøllen, og hadde en mand til at styre denne for sig. Halvor Holmsen maa ha været bruker i Storengen efter faren. En søn av ham var vistnok Ole Holmsen som i 1868 kjøpte Østre Rustad i  Asker, hvor sønnen Harald O. Rustad endnu lever" (1920). Holm Halvorsen døde av tæring på Jar-eie i 1835 og Eli Olsdtr av "Helsot" 72 år gml. på Storengen i 1847. Otto Nordheim ga i 1970 ut en slektsbok om Ole Holmsens etterslekt (Ole var en av Holm Halvorsens barn) hvor også Holm Halvorsen er omtalt en del (se utdrag her). Der bekreftes og utdypes bildet av Holm Halvorsen som en anerkjent byggmester med bruer som spesialitet. Bl.a. skal han i 1811-1813 ha vært ansvarlig for byggingen av den første Drammensbrua (som sto helt til den ble revet i 1936), samt Løkke bro ved Sandvika. Kirkebøkene for Bærum viser at Holm Halvorsen fikk mange barn;

  Barn med Anne Sørensdtr;

  • Halvor Holmsen 1794-, var hos foreldrene på Jar-eie (Storengen) 1801 og var da 7 år og kalles "hans barn". Moren var trolig Anne Sørensdtr, farens 1.kone. Ble trolig bruker av Storengen u/Jar etter faren, men flyttet på slutten av 1820-tallet til Asker (først Berg, deretter Bakke). Var gm. Anne Marie Jensdtr fra Bærum

  Barn med Ellen [Eli] Olsdtr;

  • Anne Karine Holmsen 1800-, født på Jar-eie, kalles "hans barn" i folketellingen 1801 (1 år), men dåpsinformasjonen fra kirkeboken viser at farens daværende kone - Eli Olsdtr - var hennes mor.

  • Olia Holmsdatter 1801-, født på Jar-eie

  • Ole Holmsen 1804-1804, født og død på Jar-eie

  • Ole Holmsen 1805-1806, født og død på Jar-eie

  • Andrine Holmsdtr 1807-1808, født og død på Jar-eie

  • NN Holmsen 1809-1809, død på Jar-eie, ikke døpt (navngitt)

  • Karen Holmstr 1813-, født på Storengen u/Jar

  • Maren Holmsdtr 1815-, født på Storengen u/Jar

  • Ole Holmsen 1820-, født på Storengen u/Jar

• Iver Halvorsen c.1765-før 1801, konfirmert fra Voksen-eie 14 1/2 år gml. høsten 1780. NB! Det er ikke bekreftet at han var sønn av Halvor Holmsen Bjerke u/Voksen. I tilfelle død før 1801 da han ikke nevnes i skiftet etter moren.

• Hans Halvorsen 1769-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme plass 16 år gml. høsten 1785. Folketellingen 1801 viser at Hans Halvorsen Voksen-eie var 30 år og tømmermann og snekker av yrke. I hht. skiftet etter moren på Bjerke u/Voksen 1801, var han gm. Mari[e] Pedersdtr c.1777- (stemmer med 1801-tellingen). Trolig var Hans og Mari[e] inderster hos hans foreldre siden han ikke kalles husmann.

• Tore [Thore] Halvorsdtr 1772-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme plass 14 1/2 år gml. høsten 1786. Var 29 år (og på "arvepladsen" ved skiftet etter moren på Bjerke u/Voksen 1801 og bodde hos foreldrene på Voksen-eie ved folketellingen 1801, var da 28 år.

• Erik Halvorsen 1774-, født på Voksen-eie og konfirmert fra samme plass 14 1/2 år gml. høsten 1790. I hht. skiftet etter moren på Bjerke u/Voksen 1801 var han da gm. Berte Jonsdtr? og bosatt i noe som kan se ut som "Strandgaden" (men altså uklart).

• Else Halvorsdtr 1777-, født på Voksen-eie, og konfirmert fra samme plass 15 år gml. høsten 1791. I hht. skiftet etter moren på Bjerke u/Voksen 1801, var hun da 23 år og i tjeneste i Christiania

Mellom 1801 og 1832 (!) er det uklart hvem som var på plassen. Fra og med manntallet 1832 forekommer plassen på nytt i listene. Plassnavnet er for øvrig skrevet Bjørke i 1832 og 1834, før det senere (fra 1836) ble gjengitt som Bjerke. I mellomperioden, og også senere, var det i kirkebøkene for Aker primært formen Voksen-eie som ble brukt om Voksen-plassene.

Brukere i 1832-1836 var ekteparet Hans Olsen [ev. Hansen] c.1788-c.1840 og Kari Hansdtr c.1788-ett.1843. Kjenner ikke opphavet til hverken Hans eller Kari. Hans og Kari var husmannsfolk på Bjerke og hadde i hvert fall følgende barn;

• Hans Hansen c.1813-, bodde 1832, 1834 og 1836 hos foreldrene på Bjerke. Ble 1839 gm. Mari Jonsdtr c.1817-, datter av Jon Olsen Hadeland i Sørkedalen. Hans og Mari var husmannsfolk på Bjerke fra minst 1843 til 1873 (se under).

• Anders Hansen c.1818-, var på Bjerke sammen med foreldrene (senere moren) fra minst 1832-1865. Anders beskrives i manntallet 1843 som "stum" og med fattigunderstøttelse. Kalles fattiglem 1861 og "Sindsvag" i folketellingen 1865.

• Bernt Hansen c.1822-, bodde hos foreldrene på Bjerke 1832, 1834 og 1836. Var ved manntallet 1843 21 år og dreng på Voksen. Ikke i Sørkedalen 1861 eller 1865.

• Andrine Hansdtr c.1826-, var hos foreldrene på Bjerke 1832, 1834 og 1836. Ikke i Sørkedalen 1843, 1861 eller senere. En Andrine Hansdtr, 40 år og født i Aker, var ved folketellingen 1865 gm. Nils Olsen husmann på Sandungen i Nordmarka. Imidlertid var "den" Andrine fra Sittpå i Maridalen ifølge Collett Aabels "Nordmarksfolk"

[Nordre]

Eldste sønn av forrige bruker - Hans Hansen c.1818- overtok plassen etter foreldrene. Hans ble 1839 gm. Mari Jonsdtr c.1817-, datter av Jon Olsen Hadeland i Sørkedalen. Hans og Mari var husmannsfolk på Bjerke fra 1843 og frem til 1873, kanskje lenger. I 1843 var det fortsatt bare en Bjerke-plass, men fra manntallet 1861 var det 2 plasser (senere kalt Søndre og Nordre). Foruten at Hans og Mari listes under Bjerke ved manntall og folketellinger, var de f.eks. begge blant fadderne ved barnedåp hos Maris bror - Lars Jonsen Hadeland i 1873. De kalles da Hans Hansen Bjerke og Mari Johnsdtr Bjerke. Hans og Mari fikk minst 7 barn, trolig flere med tanke på spranget mellom 1843 og 1849;

• Karen Haagine Hansdtr 1840-1913, var 1843 hos foreldrene på Bjerke og 1861 tjenestejente på søndre Tangen. Der var også hennes kommende ektemann som "dreng". Tangen søndre var for øvrig hans tidligere hjemplass. Karen ble 1863 gm. Jakob Haagensen 1834-1901, sønn av Haagen Jakobsen fra Østern i Bærum, som på 1830/40-tallet var leilending på Tangen søndre, før han senere flyttet tilbake til Fossum i Bærum (trolig Kraaka). Karen og Jakob var 1863-1865 på husmannsplassen Himstad (u/Bogstad) og deretter fra 1868 eller ev. tidligere på Aarnes i Sørkedalen.

• Maren Hansdtr c.1843-, var 1861 18 år og "pige" på Hadeland i Sørkedalen hos morens bror Lars Jonsen. Ved folketellingen 1865 var hun 23 år og hos foreldrene på Bjerke

• Edvard Hansen c.1849-, var hos foreldrene på Bjerke 1861 og 1865, hhv. 12 og 17 år gml.

• Ole Hansen c.1851-, var hos foreldrene på Bjerke 1861, 10 år gml.

• Gustav Hansen c.1854-, var hos foreldrene på Bjerke 1861 og 1865, hhv. 7 og 12 år gml.

• Martine Hansdtr c.1857-, var hos foreldrene på Bjerke 1861 og 1865, hhv. 4 og 10 år gml.

• Hans Johan Hansen c.1859-, var hos foreldrene på Bjerke 1861 og 1865, hhv. 2 og 8 år gml. Ble 1878 gm. Birgit Torsteinsdtr c.1856- fra Aal i Hallingdal og overtok deretter Bjerke etter sine foreldre (se under)

Det ble Hans Hansens yngstesønn Hans Johan Hansen c.1859- som overtok som bruker på Bjerke etter foreldrene. Han ble høsten 1878 gm. Birgit Torsteinsdtr c.1856- fra Aal i Hallingdal (ellers ukjent). De var husmannsfolk på Bjerke 1879. Ved folketellingen 1900 var det fortsatt 2 Bjerke-plasser under Voksen, disse plassene kalles da Søndre og Nordre. Hans Johan og Birgit bodde på Nordre. De hadde i hvert fall følgende barn;

• Hans Hansen 1878-, født på Bjerke

• [Nedine] Marie Hansdtr 1881-, født på Bjerke. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Bernt Hansen c.1885-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Jakob Hansen c.1888-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Gustav Hansen c.1889-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Tora Hansdtr c.1891-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Otto Hansen c.1894-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Johan Bernhard Hansen c.1897-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

Mangler foreløpig informasjon om tiden etter 1900.

[mer informasjon kommer senere]

[Søndre]

Manntallet 1861 viser at det var 2 husmenn på Bjerke u/Voksen. I tillegg til Hans Hansen (se nordre) var Lars Olsen 1825- og Anne Marie Olsdtr 1828- husmannsfolk på Bjerke. De var også på plassen i 1865. Lars var sønn av Ole Hansen fra Grav-eie i Østre Bærum, mens Anne Marie var datter av Ole Kristoffersen fra Ringerike i Sørkedalen. De ble gift 1857 i Haslum kirke mens Anne Marie bodde på Fossum i Østre Bærum og Lars på hjemmplassen Grav. Eldstesønnen Ole ble født på Grav-eie i 1858, men de yngre barna ble født i Aker. Familien har altså kommet til Bjerke omkring 1869-60. Kjenner til følgende barn av Lars og Anne Marie;

• Ole Larsen 1858-, født på Grav-eie i Østre Bærum. Var på Bjerke hos foreldrene 1861 og 1865

• Martin Larsen c.1861-, født i Aker. Var på Bjerke hos foreldrene 1865

• Kristian Oskar Larsen 1865-, født på Voksen-eie. Var på Bjerke hos foreldrene 1865

• Haakon Larsen 1867-, født på Voksen-eie

Vet ikke hvor lenge Lars og Anne Marie var på plassen.

Samtidig med Hans Johan Hansen var på Bjerke [nordre], var Johan Hansen c.1841- husmann på Bjerke [søndre]. Johan var trolig sønn av Hans Kristoffersen og Dorte Arnesdtr som 1843 var på Holen u/Voksen og senere ble husmannsfolk på Ødegaarden u/Voksen. Johan var hos foreldrene på Holen 1843, men var 1861 dreng på Voksen. Det var han også 1865 (tjenestekar). Da var han 26 år og allerede gift, men kona bodde ikke sammen med ham. Maren Andrine Tostensdtr c.1844-, datter av Tosten Jakobsen på Røa nordre, men antagelig født på Tangen hvor familien bodde på 1830/40-tallet, var hjemme på Røa sammen med deres eldste sønn Hans. Johan og Maren Andrine nevnes første gang til Bjerke 1881 (husmannsfolk ifm. sønnen Hermans dåp) og deretter ved folketellingen 1900. De var 1900 husmannsfolk på Bjerke søndre. Johan og Maren Andrine hadde følgende barn som er kjent, men det var sikkert flere med tanke på avstanden i tid mellom hvert barn...

• Hans Hansen c.1865-, født i Aker

• Ingeborg Johansdtr c.1878-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Herman Otto Johansen 1881-, født på Bjerke

• Jon Johansen c.1885-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

• Elise Johansdtr c.1887-, født i Aker. Var hos foreldrene på Bjerke 1900

Mangler foreløpig informasjon om tiden etter 1900.

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Zacharias Olsen 1734/1758-1771

Bjerkodden [Bjerkebakken?] (1758- )

Bjerkodden (eller ev. Bjerkebakken?) er kun nevnt et fåtall ganger. Den viktigste kilden er husmannstellingen 1771, hvor Zacharias Olsen listes som husmann på "Bierchaaden u/Woxen". Den samme Zacharias Olsen var husmann på Voksen i mange år - fra minst 1734 til 1784 - men kun i 1771 nevnes han til en konkret plass. Ved de øvrige anledninger er kun Voksen-eie benyttet. Det finnes imidlertid en referanse fra 1758 da "Sacharias Bjerkeakken" var fadder i barnedåp på plassen Vasbakken u/Voksen. Det kan vanskelig være andre enn Zacharias Olsen! Imidlertid så ligner jo plassnavnet denne gang mer på Bjerk + bakken enn Bjerk + odden som ved husmannstellingen 1771. Nå er det faktisk slik at en av veiene på dagens Røa/Voksen område heter nettopp Bjerkebakken! Det er imidlertid trolig at den veien er oppkalt etter Voksen-plassen Bjerke som har adresse til veien. Bjerke og Bjerkodden (Bjerkebakken?) er heller ikke samme plass, de listes nemlig begge i husmannstellingen 1771 som plasser under Voksen. 

Et interessant mulighet er dessuten at det er en forbindelse med Voksen-plassene Gravdal og Bakken. Bakken nevnes i 1832 (men ikke Gravdal), mens noen av de menneskene som bodde på Bakken i 1832, i 1834 og 1836 var på Gravdal (og da nevnes altså ikke Bakken). Det betyr at det kanskje var et navnebytte eller ev. en flytting av en eksisterende plass som skjedde c.1833. Bakken - som ikke er nevnt 1771 (eller ved andre anledninger) kan kanskje være et senere navn på [Bjerke]bakken?

Ift. plassen Gravdal har Ullern historielag på sine web-sider en liten artikkel om Gravdal som klart antyder at dette kan være samme plass som Bjerkodden/Bjerkebakken; og der står følgende interessante tekst; "Gravdalsplassen var en plass under Woxen gård. Det sies at plassen hadde navn etter en dal ned mot Lysakerelven, muligens brukt til å begrave selvdøde dyr. Jeg har snakket med noen som har bodd der, og de likte vist best å kalle plassen for Bjerkebakken. Plassen er helt borte nå. Men hvis du forlater veien langs Lysakerelven og går opp den bratte bakken til idrettsplassen, så er du like ved plassen. Det går en sti nordover fra idrettsplassen, mellom husene og elven. Nesten med en gang du begynner å gå på den, ser du et stort tre, som har vært tuntreet på Gravdalsplassen.". 

Dette ble mange teorier og muligheter, men det er helt klart et tema å forklare hvorfor flere av Voksen-plassene fra 1700-tallet ble borte på 1800-tallet, samtidig som nye plasser kom til. Nedlegging?, flytting?, navnebytte?

Ekteparet Zacharias Olsen c.1704-1784 og Kari Andersdtr c.1709-ett.1762 nevnes til Voksen-eie 1734 (vielse), 1736, 1737, 1739, 1740, 1742, 1745, 1753, 1758, 1784, ved manntallet 1762 og ved husmannstellingen 1771. De er en av familiene som det lenge er vanskelig å knytte til en konkret plass. Det skjer delvis i 1758, men er først bekreftet så sent som 1771 ifm. husmannstellingen. 1771 nevnes Zacharias Olsen som husmann på "Bierchaaden u/Woxen". I 1758 var "Sacharias Bjerkeakken" forlover i vielse på Vasbakken u/Voksen. Zacharias Olsen var bror av Rasmus Olsen på Melum u/Voksen og Anders Olsen på Kullhuset u/Voksen. Alle 3 brødre er dessuten omtalt ifm. temaet Voksen-eie. Zacharias Olsens kone Kari Andersdtr var datter av Anders Nilsen fra Melum u/Voksen, og dermed niese (søsterbarn) av Lars- og Karl Kristensen, eiere av Voksen (østre og vestre) på 1720/1730-tallet. Zacharias (som døde 80 år gml. på Voksen-eie i 1784) og Kari hadde minst 5 barn;

• Gunnhild Zachariasdtr 1737-før 1744, født på Voksen-eie. Trolig død før 1745 da en søster med samme navn ble født.
• Karl Zachariassen 1739-etter 1801, født på Voksen-eie. Etter all sannsynlighet oppkalt etter eier av vestre Voksen - Karl Kristensen - som ble begravet 24.10.1739, mens Karl Zachariassen ble døpt dagen etter...(Karl Kristensen Voksen var dessuten morens onkel). Konfirmert fra Voksen 18 1/2 år gml. våren 1758. Han var hos foreldrene på Voksen-eie ved manntallet 1762. Karl ble 1765 gm. Siri Gulbrandsdtr, også hun fra et "navnløst" Voksen og/eller Stubberud-eie. Siri var datter av Gulbrand Olsen og Mari Eriksdtr, og dermed datterdatter av Erik Arnesen Pinslie og søskenbarn med Gulbrand Eriksen Tangen, Arne Eriksen Ringerike og Marte Eriksdtr Lyse. Karl og Siri bodde i minst 35-40 år på Stubberud-eie. Deres ene sønn Gulbrand Karlsen er trolig identisk med bjørnejegeren "Kalsern" som bodde på Stubberudberget og som har gitt navn til "Kalsermoen". Mye omtalt i Holtvetds "Sørkedalshistorier"
• Marte Zachariasdtr 1742-etter 1774, født på Voksen-eie. Konfirmert fra Voksen 16 år gml. våren 1758. Ved manntallet 1762 var Marte "Pige" hos Jokum Larsen Voksen. Marte ble 1767 gm. Peder Larsen. De bodde på Voksen-eie frem til mannen døde 1774. De var skifte etter Peder Larsen på Dølerud u/Voksen 1774 (hvor til han også er nevnt 1773).
• Gunnhild Zachariasdtr 1745-etter 1801, født på Voksen-eie. Konfirmert fra Voksen-eie 17 år gml. høsten 1761. Var hos foreldrene på Voksen-eie ved manntallet 1762. Gunnhild ble 1791 (som "pige" gm. den langt yngre Peder Johannesen c.1768- (ukjent opphav). De bodde 1791 på Voksen-eie og ved folketellingen 1801 som husmannsfolk på Bogstad-eie.
• Anders Zachariassen c.1746-etter 1801, bodde ved manntallet 1762 hos foreldrene på Voksen-eie og kalles da "krøpling" Anders ble 1790 (forlovelse 1789) gm. Anne Kristensdtr 1755-c.1840, datter av Kristen Olsen fra Lønaas (Stubberud-eie). De bodde 1801 på en av Tangen-plassene sammen med datteren Kari på 10 år. Anders oppgis å være "vanfør" i 1801 og "nyder almisse".

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Nils Syversen 1832,
Amund Amundsen 1832

Bakken

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Nils Syversen 1834-1836,
Amund Amundsen 1834-1836,

Ressurser
En liten artikkel om Gravdal fra Ullern historielag

Bilder
Gravdal i 1960-årene (bilde av Niels Fredrik Woxen, kopiert fra Ullern Historielags web-sider, som i sin tur refererer boken "Røa mot år 2000..")  

Gravdal (gammelt bilde). Ref. Ullern historielag

Gravdal (1834-1865)

Ifølge Oslo byleksikon har denne plassen gitt navn til Gravdalsveien på Røa. Det står videre at Gravdal var en Voksen-plass som lå i en dal ned mot Lysakerelva, muligens brukt til gravlegging av selvdøde husdyr (derav navnet). I boken "Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, ..etc." fra 1983, så er det en tegning av Gravdal på s.41 med følgende undertekst: "Gravdal var husmannsplass under Voksen. Den lå i en skråning like overfor Lysakerelva, syd for Ankerveien. Den ble også kalt for Bekkestua eller Dalestua. Gravdalsveien har fått navn etter plassen som trolig er ryddet i 1750-årene. Ved plassen var det havn for hester og kyr. Navnet kan komme av døde husdyr som ble begravet nede i dalen, vest for plassen. Plassen ble revet en gang i 1960-årene".

Antagelsen om at plassen trolig ble ryddet i 1750-årene virker ikke umiddelbart sannsynlig. I tilfelle burde den være navngitt tidligere, og hvert fall ved husmannstellingen 1771. Plassen er så langt funnet nevnt i manntallene 1832, 1834, 1843, 1861 og ved folketellingen 1865. Det er mulig at plassen Bakken u/Voksen er et eldre navn på Gravdal, iallfall er det påfallende at de to husstandene som var på Bakken husmannsplass i 1832, begge var på Gravdal i 1834 og 1836, samtidig som Bakken forsvinner fra manntallslistene. Navnevarianter, navneskifter og beliggenhet åpner for noen interessante muligheter. I 1771 var Bierche og Bierchaaden navnet på to husmannsplasser under Voksen. Bjerke besto som plass, mens Bjerkodden (i 1758 skrevet Bjerkeakken -> Bjerkebakken?) etter hvert forsvinner. Ullern historielag har på sine web-sider en liten artikkel om Gravdal og der står følgende interessante tekst; "Gravdalsplassen var en plass under Woxen gård. Det sies at plassen hadde navn etter en dal ned mot Lysakerelven, muligens brukt til å begrave selvdøde dyr. Jeg har snakket med noen som har bodd der, og de likte vist best å kalle plassen for Bjerkebakken. Plassen er helt borte nå. Men hvis du forlater veien langs Lysakerelven og går opp den bratte bakken til idrettsplassen, så er du like ved plassen. Det går en sti nordover fra idrettsplassen, mellom husene og elven. Nesten med en gang du begynner å gå på den, ser du et stort tre, som har vært tuntreet på Gravdalsplassen."

Plassen har altså også gått under navnet Bjerkebakken! Det betyr at koblingene til såvel Bakken (se over) og Bjerkeodden/bakken er svært åpenbare. 

Den ene husmannen på Gravdal 1834 var Nils Syversen c.1789-. Som nevnt var han 1832 husmann på Bakken og da bodde også datteren Anne Sørine Nilsdtr c.1823- hos ham. Se Bakken. Det var også en inderst hos Nils i 1834, "en gammel olding" på 89 år fulgt av en kommentar jeg ikke klarer å tyde. I 1836 var Nils Syversen fortsatt på Gravdal, men kalles nå "Arbeidsmand" og fattig. Hos Nils bodde også legdekone Anne Nilsdtr 79 år. 

Dette åpner for at Nils Syversen var sønn av Syver Kristoffersen c.1752-ett.1801 og Anne Nilsdtr c.1753- som minst 1781-1801 var på en av Voksen-plassene (vet ikke på hvilken plass). De nevnes bl.a. som husmannsfolk under Voksen ved folketellingen 1801. Syver og Anne fikk minst 5 barn men de bodde på Voksen, deriblant Kristiane Syversdtr 1785-, som trolig er den Kristiane Syversdtr som ble gm. Anders Gulbrandsen c.1791-c.1840 og var husmannskone på Stubberudbraaten 1832-1836. 1843 var Kristiane enke og inderst på Guttormstuen u/Voksen og "i meget daarlig forfatning".

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Fiskodden

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt
Ingebret Ingebretsen 1865,

Svarverud

Ingebret Ingebretsen [Engebret Engebretsen] 1834-, som i 1861 var husmann på Bogstad-plassen Himstad, var i 1865 husmann ("med lidt jord") på Svarverud [Sværverud] ifølge folketellingen. I 1861 hadde han vært gm. Marie (farsnavn ikke oppgitt), men var nå gift på nytt. Den nye kona het Karen Matea Hansdtr c.1825-, var 41 år og født i "Store Næss" (hvor nå det måtte være!?). Sammen med dem på Svarverud i 1865 bodde 2 felles barn på 3 og 1 år, samt Karens datter Dortea Hansine Olsdtr på 13 år som også var født i "Store Næss". Ifølge 1865-tellingen var Ingebret født i Vestre Aker, hvilket betyr at han kanskje er identisk med murarbeider Ingebret Endresen og hustru Maren Guttormsdtrs sønn Ingebret født på Briskeby i Vestre Aker høsten 1834? Det ser ut til å være den beste kandidaten. På Svarverud var det i 1865 av husdyr kun 1 ku og 1 sau, og i tillegg dyrket de litt bygg og poteter. Ingebret og Karens felles barn pr. 1865;

• Hans Martinius c.1863-, født i Vestre Aker
• Ingebret Ingebretsen c.1865-, født i Vestre Aker

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Langaas

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Myra

[mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Guttormstuen (1832-

Ved manntallet 1832 bodde [mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Grindbakken (1832- )

Ved manntallet 1832 bodde [mer informasjon kommer senere]

[Hovedmeny Voksen]

Kronologisk brukeroversikt

Torvet (1832-

Ved manntallet 1832 bodde [mer informasjon kommer senere]