Plasser og brukere:

Venner er en vin-gård [Vinjar] og dermed etter alt og dømme en av de eldste i Sørkedalen. Den gamle navnegården Venners område er ganske stort. Gården ble imidlertid - etter at den ble tatt opp igjen etter middelalderens ødetid - etter kort tid delt opp i flere bruk og har dermed egentlig aldri eksistert som én større gård. Situasjonen før ca.1600 vet man ingenting om.

Venner med plassene Sandbraaten og Dølebraaten var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen.

Bruksdelingen har vært omfattende på Venner. Allerede i begynnelsen av 1700-tallet nevnes brukere på Sandbraaten (1715), og snart også Dølebraaten (1736). Delingen i Venner nordre og søndre skjer trolig også før 1745 (verifisert fra 1762). Berger nevnes første gang 1789, Vennerhagen, Venneraasen, Skrubsdal 1828 og Skansebakken 1839. Generelt er nok plassene eldre enn det som her angis, men det er ikke så ofte navnene benyttes (Venner-eie er vanligst) og da er enkeltplassene vanskelig å identifisere. I tillegg til nye plasser skjer det for øvrig også en bruksdeling innenfor noen av gårdene. Nordre Venner og Berger hadde begge i perioder 2 bruk. 

Ekstraskatten 1711 (skoskatten), som kronen iverksatte pga pengemangel ifm den Store nordiske krig, lister en oppsitter og en husmann på Venner. I tillegg (uklart!) kanskje en smed?

Ifølge matrikkelen av 1723 var det "1 hæst, 4 creaturer, 2 souer, 2 gieder" på Venner, som hadde 1 oppsitter og 1 husmann (trolig Sandbraaten).

Manntallet 1762 lister 2 oppsittere på selve Venner, samt de navngitte plassene Sandbraaten og Dølebraaten, altså til sammen 4 bruk. Siden dette manntallet generelt navngir også de mindre plassene i Sørkedalen, anser jeg det som sannsynlig at f.eks. Berger først ble ryddet (skilt ut) etter 1762. 

Ved folketellingen 1801 bodde det til sammen 45 personer på Venner-plassene. Det var da hele 3 leilendingsbruk (underforstått på selve Venner), samt 4 husmannsplasser og 1 dagarbeider-/soldatfamilie (ut fra plassering i listene trolig inderster på Berger). Det vil si 7 bruk totalt.

Et bilde av husdyrhold og avlinger, men også plassenes antall og generelle verdifastsettelse, får vi med leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828. Matrikkelgården Venner hadde da en samlet  landskyld på 9 spesidaler og 6 skilling, mens skatten var på 27 spesidaler og 54 skilling. Tallene står i kildematerialet plassert sammen med første Venner-gård (som her var søndre Venner), men tallene gjelder åpenbart samlet for Venner, da det samme prinsippet også er benyttet for de andre matrikkelgårdene. Det listes imidlertid også spesifikke data for hver enkelt av de Venner-plassene som eksisterte på den tiden (se under);

Merk at nordre Venner kun hadde 1 bruk i 1828, mens det 4 år senere igjen var 2 leilendingsbruk der, slik som i 1801. Tallene i tabellen viser ellers at husdyrholdet var økt enormt fra 1723 da det bare var 1 hest 4 storfe og 4 småfe på Venner (muligens med unntak av den ene husmannsplassen som da fantes). Også antallet bruk fortsetter å vokse, i 1828 var det altså blitt 8 driftsenheter (mens det var 7 i 1801, 4 i 1762 og 2 i 1723). Legg også merke til den store forskjellen i verdsettelsen av brukene. Sørkedalen var regnet for å være en ganske sosialt jevn bygd, der alle stort sett var leilendinger eller husmenn og relativt likestilte. Disse tallene viser at forskjellene var større enn mange (inkludert meg selv) har trodd. Generelt så gir imidlertid ikke håndverker- eller skogsarbeide eller annet lønnsarbeide noen innvirking på disse tallene, som dermed heller ikke sier noe om det samlede inntektsnivået. Det tallene sier noe om er isteden plassenes/brukenes størrelse som grunnlag for den enkeltes livberging.

I 1875 var husdyrholdet på Venner-gårdene slik;

Som det fremgår hadde husdyrholdet vokst kraftig siden 1828, og det samme gjaldt antall bruk, som i 1875 altså var oppe i hele 12 bruks- eller driftsenheter. En økning fra 2 i 1723, til 4 i 1762, til 7 i 1801, til 8 i 1828, til 12 i 1875, er jo en ganske enorm vekst. På bare 150 år hadde således antallet bruk blitt 6-doblet, mens husdyrholdet hadde økt fra 9 dyr (hester, storfe og småfe) i 1723 til 118 i 1875. Det er faktisk en 13-dobling ... 

Kanskje Sørkedalen generelt - og i dette tilfellet Venner spesielt - var i ferd med å overanstrenge sine ressurser på dette tidspunktet? Kort tid etter - på 1890-tallet - legges jo 2 faktisk av Venner-plassene ned (Skrubsdal og Dølebraaten). Sørkedalen som jordbruksbygd nådde derfor trolig sitt maksimum på denne tiden (1870-tallet?).

Om navnet Venner (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne"). 

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt

Ole Olsen (d.e) c.1664-c.1712
Ole Olsen (d.y) c.1717-1742

Venner (1666 - )

De første brukerne på Venner som vi kjenner er ekteparet Ole Olsen c.1633-c.1712 og Kari Sifrisdtr [Sevaldsdtr] før 1638-ett.1715. De bodde bl.a. på Venner ved manntallet 1666, ved finnemanntallet 1686, 1711 og i 1712, da det var skifte etter Ole Olsen på Venner.

Fra finnemanntallet 1686 gjengitt i St.Halvard 1967 (årgang 45, s.126), tolkning/oversettelse ved Arno Berg: 
"Oluff Venner bodde på rydningsplassen Venner i Sørkedalen. Han kom fra Kil i Värmland og hadde 3 sønner og tre døtre, hvorav den ene sønn var reservesoldat. Venner, hvor han har bodd i 16 år, tilhører Peder Nielsen Leuch. Naboene er fornøyd med Oluf, han er ingen til skade, men gjerne tjenestvillig med hva han formår. Han har ikke fått bygslet plassen, men fått bevilget den til åkerrydding. Det skal ikke brukes mer enn det årlig kan ryddes til åker og eng, og er landherren skyldig noen dagsverk om sommeren på landsherrens kost. Betaler tiende eftersom det tilfaller. Han søker kirke og tinget, bruker intet "skøteri eller fiskeri", og har ikke brent bråte i skogen eller gjort annen kjendelig skade. Men på Venner har han brent bråte, men det i forbindelse med rydningen, og ikke mere enn at det kan slettes ut med rive og ljå. Det som tidligere var øde skog og mark er nå både hus og hjem samt aker og eng. Han svarer soldaterhold likt med andre rydningsplasser." 

For sammenligningens skyld tas her også med "Kjeldeskriftfondets" gjengivelse i boken "Finnemanntallet 1686 : Oslo, 1990";

"Olluf Venner, boer paa en Rødnings pladz i Sørchedahlen, Kaldes Venner, Kommen fra Kiel Sogen i Vermeland, Kom hiid med Een Kiøbmand først, som da boede i Sørum Sogen, ved Nafn Joen Søervold, da var hand Atten aar, hafuer finsch Quinde føed i Suerieg hafuer 3 sønner og 3 døttere, de 5 ere hiemme hos ham dend Eene Søen er i Kongens thieniste, reserve under oberste Huusmands Lif Compagnie, de 2de døttere er Gifte med Norsche folch

Venneren hand boer paa, er Peder Nielsøns, schylder aarlig 1/2 rdr. hafde boed der udj 16 aar, hans Naeboe Klager Jndtet paa hannem, er Dennem intet till Schade, mens gierne tienstAchtig med huad hand formaahr, hafuer ey tagit pladssen i bøxel, Men bevilget Dend till brugs for at oprødde dend och iche at bruge viedere End aarlig Kand røddes Eng og Agger, Suahrer ellers till landherren Nogle Dags Arbeide, Landherren betahler Skatten aarlig, Jmod denne Suahrer Slodz Arbeide Som Enn huusmand, Saa betahler hand ej Nogen landschyld viidere Eend som hand hiid till Er bevilget pladzssen till Rødning og forbeedring, og Nogle dagss Arbejde om Someren Paa landherrens Egen Kost. Betahler hans thiende aarlig effter som det Kand tilfalde, Søeger Kircken och tinget, bruger indtet Skiødtte eller Fischerie, hafuer ey brendt nogen braatte eller giort nogen Kiendelig schade, men huad som hand hafuer bragt til braadteland, det hafuer hans Røddet og Slettet som det Kand ofuer fares med Rifue og lia, pladssen er forbedret og bebygt af Raae Roed, der som var øde schoug og march før er nu baade huus og hiem Agger og Eng, Suahrer Soldatter hold lige med Andre RødningssPladsser"

Ut fra det ovenstående må man anta at Venner lå øde helt frem til Ole og Kari kom dit. Kanskje de var de første brukerne etter etter den flere hundre år lange ødetiden?

Det at Ole og Kari bare hadde bodd på Venner i 16 år stemmer ellers ikke helt med manntallet 1666, hvor Ole Olsen 30 år og hans eldste sønn Johan 4 år listes på Venner (kun menn nevnes i manntallet). Etter min mening er det sannsynlig at dette var Ole Olsen og sønnen Johannes Olsen - som siden ble den første kjente bruker på Venner-plassen Sandbraaten. En annen kilde er rettsaken om Heggeliskogen 1695 hvor "Olle Vender" 64 år var en av vitnene. Olle var født i Sverige og hadde "vered her" i 45 år står det. Det stemmer brukbart med opplysningene fra finnemanntallet 1686 (som er gjengitt over), om at han var kommet til Norge som 18-åring.

Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister Ole som oppsitter på Venner. Sammen med Ole bodde en kvinne, underforstått hans hustru og en datter og en tjenestegutt og en tjenestejente. I tillegg nevnes 2 husmenn med koner. Ved skiftene etter Ole Olsen på Venner 1712 og hans barnløse datter Ingri Olsdtr samme sted 1715, får vi mye informasjon om barn, barnebarn og bosteder. Det vil gå for langt å liste opp alle etterkommere og deres videre bosteder og bedrifter, men det er helt klart at Ole Olsen og Kari Sifrisdtr er en "sentral" opphavsfamilie i Sørkedalen pga. sine mange etterkommere (har registrert ca.1020 etterkommere pr. 18-10-2006). Her kort om deres barn:

• Berte Olsdtr c.1658-før 1712 var død ved skiftet 1712. Hadde vært gm. Ole Arnesen Kjelsaas (under Lyse i Sørkedalen) og er de første kjente brukerne av den plassen. Deres 3 sønner Arne, Anders og Ole overtok Bertes arvedel ved skiftene 1712 og 1715.
• Marte Olsdtr c.1660-før 1712. Ved skiftet etter faren 1712 var hun død men oppgis å ha vært gm. Nils Larsen på Hadeland. Deres 2 døtre Anne - 24 år - og Kari overtok morens arvedel; Anne var tjener på Tangen i Sørkedalen og Kari på Roa i Hadeland prestegjeld (ser det ut som, skriften er vanskelig). Ved skiftet etter Martes søster Ingri i 1715 så kalles enkemannen etter (fortsatt døde) Marte for Nils Fierdingen. Det er en god mulighet for at dette faktisk skal være GIERDINGEN (vanskelig skrift), altså Nordmarksplassen Gjerdingen på Hadeland (ved vannet av samme navn i Lunner kommune, like ved grensen til Jevnaker). Finnemanntallet 1686 nevner en Lars Pedersen (eller Paalsen, tolkningene varierer) på "Gieringen" som var 100 år (sikkert en stor overdrivelse!). Han møtte ikke, men isteden hans sønn Nils Larsen som også bodde på Gjerdingen. Nils Larsen var gm. en finsk kvinne og hadde 2 døtre. I tillegg kommer at Nils Larsen, 51 år på Hauger-eie i Jevnaker, ifm. rettsaken 1695 om Heggeliskogen, fortalte at hans far - Lauritz Pouelssen (Lars Paalsen) for 42 år siden bodde på Liusse (Lyse) i Sørkedalen. Ut fra disse opplysningene er det etter min mening en god mulighet for at Marte Olsdtr Venner var gm. Nils Larsen på Gjerdingen og at den er den samme "Nils Larsen" hele tiden. "Alt" stemmer definitivt ikke, men det er også klart at det åpenbart er mulig - kildenes generelt lave presisjonsnivå tatt i betraktning. Ved manntallet 1664 for Jevnaker nevnes for øvrig 50-årige Lauritz Pouelsen som oppsitter på Gieringen, med sønnene Pouel 20 år og Niels 15 år. Det er vel trolig at dette er samme Lars Paalsen (nå 20 år yngre!) med sønnene Paal- og Nils Larsen (Nils 5 år yngre enn anført over).
• Johannes Olsen c.1662-før 1712 ble første kjente bruker på Sandbraaten.  Ved skiftet etter faren 1712 så nevnes det han var død og at han hadde vært gift. Samtidig listes hans 4 sønner i alderen 14 til 26 år som arvinger i hans sted. Ved skiftet etter søsteren Ingri i 1715 var han fortsatt død (og hans 4 barn arver i hans sted), men nå kalles han Johannes Olsen Sandbraaten. Hans kones navn er ikke kjent.
• Anne Olsdtr c.1662-c.1717 ble c.1699 gm. enkemannen Mikkel Mortensen Østre Hullet. Ved skiftet etter faren 1712 så står det at hun var gm. "Michel Hollet på Østre Stubberud". Mikkel og Anne bodde på Østre Hullet til Anne døde 56 år gml. i 1718.
• Ole Olsen c.1663-1742 (48 år i 1712) ble trolig neste bruker på Venner og døde der 80 år gml. som enkemann i 1742 (se nedenfor). 
• Ingri Olsdtr c.1664-c.1715, var 48 år i 1712. Hun døde barnløs (skifte på Venner 1715), men enkemannen Svend Eriksen bodde i hvert fall de siste 13 år av sitt liv på Dølebraaten og er første kjente bruker av den Venner-plassen. Ingri kalles ugift ved skiftet etter faren 1712 og må derfor ha giftet seg med Svend kort tid etter. Det er selvfølgelig også mulig at Svend og Inger etablerte (ryddet) Dølebraaten i årene mellom 1712 og 1715.
• Peder Olsen c.1668-1740 (var 45 år 1712) kom etter hvert til Sandbraaten hvor han døde 1740, 70 år gml. Ved skiftet etter søsteren Ingri 1715 var han fortsatt på Venner. Peder var gm. Jøran Andersdtr c.1673-1748 og hadde 3 barn som var i live ved skiftet etter ham på Sandbraaten 1741.
• Lars Olsen c.1672-c.1729 (var 40 år 1712) kom til Søndre Solberg hvor han døde omkring 1729, da det var skifte etter ham. Lars nevnes til Solberg allerede ved skiftet etter faren 1712 og ved flere anledninger siden. Han var gm. Anne Olsdtr (ukjent opphav).
• Sifri Olsen [eller Sevald/Sigfred/Siver/Søfres] c.1674 (var 38 år i 1712) vet vi lite om, imidlertid finnes det en god del mulige Sifris-ættlinger i passende alder, og med tilknytning til Sørkedalen som muligens kan være hans barn - men det er ikke verifisert. Se Mari Sifrisdtr Slora og Solberg, Marte Sifrisdtr Holen u/Voksen og Margrete Sifrisdtr Solberg.

Har svært liten informasjon om Venner i perioden mellom 1715 og 1742. I 1717 blir imidlertid Olle Venner far til en datter - Karen [Kari]. Anser det som sannsynlig at dette var Ole Olsen c.1663-1742 Venner. Altså  Ole Olsen "den eldres" sønn med samme navn. Det samsvarer godt med at "Olle Olsen" 70 år ble nevnt som oppsitter (= leilending) på Venner i Aggerske Lif. Compagnies ruller for 1727. En Ole Olsen Venner døde 80 år gml. som enkemann på Venner i 1742. Alle innførslene passer aldersmessig brukbart med Ole Olsen Venner [d.y] født omkring 1663. Det er vel også trolig at det er samme person i 1717,1727 og 1742 og at han drevet plassen hele tiden. Kone og barn (utover Kari, se over) er så langt ukjente, men en mulig datter kan ha vært den Marte Olsdtr som 1748 ble gm. Knut Halvorsen Bergendal c.1708-1756. Marte Olsdtr bodde nemlig på Venner og Knut på "Berdal" (Bergendal) da hun 1745 fødte en datter (Anne) utenfor ekteskap, 2-3 år før de ble gift. De bodde på Bergendal fra 1748 til Knut døde 1756. Marte ble for øvrig 1758 gm.2) Nils Knutsen og de bodde på Bergendal også v/manntallet 1762. Det er imidlertid vanskelig å slå fast en forbindelse mellom Ole Olsen og Marte Olsdtr bare på dette grunnlaget, bl.a. fordi det knapt finnes vanligere navn enn Ole Olsen og Marte Olsdtr!

I perioden fra Ole Olsen Venner omtales ifm. barnedåpen 1717-, militærrullen 1727- og begravelsen 1742, og til de neste brukere nevnes i 1747/48, er Venner i liten grad nevnt i de kildene som er sjekket så langt. Foruten barnefødselen til Marte Olsdtr i 1745 (nevnt ovenfor) var det en barnedåp også i 1738 hvor moren bodde på Venner. Teksten i kirkeboken er imidlertid vanskelig å tyde, spesielt ifm. med morens navn. Faren het trolig Lars Embretsen (=Engebretsen) og var fra Bogstad og barnet het Engebret. En Lars Engebretsen som muligens er riktig mann, er omtalt under Tømte.

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Anders Kristensen 1743-1758,
Anders Gudmundsen 1760-1772,
Kristine Jakobsdtr, enke 1772-1774,
Hans Olsen 1774-1795,

[Bruk 1]
Jakob Andersen c.1795-1818?, 

[Bruk 2]
Gulbrand Mortensen 1792-1796 [?],
Kristen Gulbrandsen 1797-1801,
Barbro Eriksdtr enke, 1802-1809,

Venner nordre (1744 - )

Fra 1747-1748 så kan man identifisere to brukerfamilier på Venner. Brukene kalles aldri (før 1796!) for enten søndre eller nordre, men det er naturligvis nærliggende å anta at det var de senere brukene nordre og søndre Venner det er snakk om. 1762-manntalet bekrefter også dette - altså 2 brukerfamilier. Om dette var et delt bruk med felles gårdsbygninger, eller to adskilte bruk med egne bygninger (alá søndre og nordre på 1800-tallet og senere) er vanskelig å avgjøre. Fra omkring 1790 blir det 3 bruk på Venner, hvorav 2 trolig på nordre. Det er iallfall situasjonen ved folketellingen 1801 og på 1830-tallet, 2 bruk på nordre og 1 bruk på søndre Venner. 

Folketellingen 1801 viser som nevnt ovenfor at det da var 3 bruk på Venner hvor brukerne kalles "Bonde og gaardbeboer", i tillegg til 4 plasser hvor brukerne kalles husmenn. Tilsammen 45 personer. Betegnelsen "Bonde og gaardebeboer - eller lignende - er i 1801-tellingen for Sørkedalen kun brukt om brukere på leilendingebruk (matrikulerte gårder), "Gaardbruger" om selveierne på de to Voksen-gårdene og "Husmand" (med jord, uten jord etc) om brukerne på de ikke-matrikulerte plassene.

Den første brukeren på nordre Venner ser ut å ha vært Anders Kristensen c.1710 [1715]-1795. Anders var gift minst 2 ganger. Hans bakgrunn er uavklart og det er faktisk den første konas navn også (så langt)! Det er imidlertid en god mulighet for at han er identisk med den Anders Kristensen som 1715 ble født på Pinslie som sønn av Kristen Pedersen Pinslie, men det er vanskelig å verifisere. Et argument for den teorien er datteren med det sjeldne navnet Jøran/Joran. Kristen Pedersen Pinslies kone het nemlig Jøran Mikkelsdtr. 

Anders Kristensen Venner var fadder i barnedåp på Venner 1743, Anders Venner fadder i barnedåp på Solberg 1744 og også "kausjonist" (forlover) i vielse på Bergendal 1748, før han som enkemann i 1753 ble forlovet med Ellen Zachariasdtr c.1729-, en av døtrene til Zacharias Andersen Grøttum. De ble gift 1754. Anders og Ellen nevnes til Venner en rekke ganger fra 1753 til 1758. Kort etter må de ha flyttet fra Sørkedalen og 1759 bodde de på Hoffs-eie i Vestre Aker og 1761 på Smestad-eie, også det i Vestre Aker. Familien flyttet videre og var 1766 (trolig) på Frogner-eie, og i perioden 1767-1771 på Langaas u/Bakke (v/Korsvold). Dette bekreftes også av husmannstellingen 1771 hvor Anders Kristensen var husmann på Langaas under "Bachen". Har registrert følgende barn av Anders Kristensen og Ellen Zachariasdtr ...

• Kristen Andersen 1753-, født på Venner. Trolig identisk med den Christen Andersen 17 år fra "Brecke" som ble konfirmert våren 1772 (Brecke = Brekke i Maridalen som ikke ligger langt unna Langaas). Ellers ukjent
• Zacharias Andersen 1755-, født på Venner. Ikke funnet konfirmert i Aker
• Kari Andersdtr 1757-, født på Venner. Trolig identisk med den Karen Andersdtr som våren 1776 (17 år gml.) i Aker ble konfirmert fra Brenna i Sørkedalen der tanten Kari Zachariasdtr var leilendingskone. Ellers ukjent
• Jens Andersen 1759-, født på Hoff-eie i Vestre Aker. Muligens identisk med den Jens Andersen 17 år fra Tømte som ble konfirmert i Aker høsten 1777. Ellers ukjent
• Peder Andersen 1761-, født på Smedstad?braaten i Vestre Aker (altså litt uklart). Ikke funnet konfirmert i Aker
• Jøran [Joran] Andersdtr 1766-1767 født på Frogner-eie i Vestre Aker, død bare 1 år gml. på Langaas i Vestre Aker (fødselssted foreløpig bare ifølge FSW, mormonernes web-sted)
• Inger Andersdtr 1769-, født på Langaas i Vestre Aker. Kan muligens være identisk med den Inger Andersdtr Soelberg 16 år som ble konfirmert høsten 1785.
• Anders Andersen 1771-, født på Langaas i Vestre Aker. Kanskje identisk med den Anders Andersen 16 år som "efter Paaske" 1786 i Aker ble konfirmert fra "Nyegaards dalen". Nyegaardsdalen = Nydalen er ikke langt unna Langaas

Langaas er ifølge boken "Stedet hvor alle trives : Sognsvann og omegn .." husmannsplassen Langaas under Bakke. Plassen ligger nordvest for Korsvold og nærmeste nabo var husmannsplassen Lybekk u/Nordre Taasen. Fadderne ved barnas dåp 1769 og 1771 tyder helt klart på at det var denne Langaas-plassen, de var nemlig fra naboplasser som Korsvold og Sognestuen. Anders og Ellen ble ikke lenge på Langaas. De ser ut til å ha flyttet fra plassen etter 1771.

Ovenfor er Anders Kristensens dødsår oppgitt til 1795. Det er imidlertid ikke verifisert at det aktuelle dødsfallet gjaldt denne Anders; "Anders Christensen, Venner-ejer, 80-90 aar" står det ifm. begravelsen 21.6.1795. Det kan selvfølgelig være en annen Anders Kristensen, men det er i tilfelle påfallende at ingen slik person er kjent fra Sørkedalen i andre sammenhenger. 

Fra omkring 1760 var det en ny familie på Venner (trolig på dette bruket som igjen sannsynligvis var nordre Venner). Anders Gudmundsen 1732-1772, var kanskje sønn av Gudmund Hansen fra Rustad (ved Langen) i Ytre Enebakk? [Dette opphavet er ikke lett å få bekreftet, men Anders var uansett ikke fra Aker og da navnet ikke er altfor vanlig er dette en god mulighet fra en nærliggende bygd hvor det er kjent at andre faktisk kom til Sørkedalen. Aldersmessig passer Anders Gudmundsen døpt 27-04-1732 i Enebakk meget bra med Anders Gudmundsen Venner som døde 40 år gml. i 1772. Gudmund Hansen Rustad og hans kone Dorte Pedersdtr hadde også en datter født des.1745 ved navn Margrete. Det passer noenlunde med den Margrete Gudmundsdtr f. ca.1748 som fra våren 1767 (konfirmasjon) nevnes til Venner. Hun ble 1780 gm. enkemannen Gjerlov Kristiansen på et av de andre Venner-brukene. Heller ikke Margrete er funnet døpt i Aker. Anders- og Margrete fra Enebakk sine foreldre var 1732 på Omberg-eie i Enebakk (sør for Flateby), og der ble Anders født, men kom kort tid etter (senest fra 1734) til Rustad, hvor Anders ble konfirmert fra 16 1/2 år gml. våren 1748]. Anders Gudmundsen ble våren 1760 forlovet/gm. Kristine Jakobsdtr 1736-1795, datter av Jakob Kristensen og født på Haslum i Østre Bærum. Hennes familie flyttet på 1740-tallet fra Bærum til Aker - trolig først til Stubberud i Sørkedalen (hvor for øvrig moren Ragnhild Pedersdtrs slektninger på Voksen var eiere, Ragnhild Pedersdtrs farmor - Ragnhild Larsdtr - var fra Voksen), deretter til Holmen-eie i Vestre Aker hvor morens halvsøster Marte Hansdtr var eier av selve Holmen gård. Anders og Kristine hadde meget fine forlovere; Morten Leuch og James Collet, 2 av Norges rikeste og mest kjente menn. Årsaken kan kanskje være morens slektsforbindelser, hvis det da ikke var Anders som hadde slike bekjentskaper? Hvis han var fra Enebakk så er det jo mulig at han var tidligere ansatt hos James Collet? James Collet og etterkommere eide nemlig Flateby-godset i Enebakk fra 1753-1828 (se link). Et pussig poeng er ellers at ved manntallet 1762 for Aker så nevnes kun Kristine og ikke ektemannen til Venner. Han er ikke å finne men var altså i live (ute av landet - utenbygds?). Hun var til gjengjeld 1 av 3 leilendinger på Venner ved 1762-manntallet. Anders og Kristine nevnes ellers en rekke ganger til Venner i de ca.10 årene som fulgte før Anders døde 40 år gml. på Venner i 1772. Ifm. begravelsen så er farsnavnet tydelig skrevet Amundsen i kirkeboken. Det kan imidlertid vanskelig være andre enn Anders Gudmundsen, da det var skifte etter Anders Gudmundsen på Venner 1773. Anders og Kristine hadde barna ...

• Gudmund Andersen 1761-1786, født, død og konfirmert med bosted Venner 
• Jakob Andersen 1764-1764, født og død på Venner
• Jakob Andersen 1765-1765, født og død på Venner
• Jakob Andersen 1767-c.1833, født på Venner og konfirmert fra samme plass 15 år gml "efter Paaske" 1782. Jakob ble 1793 gm. Mari Finnsdtr 1767-1802, datter av Finn Gulbrandsen Tangen. Jakobs bror Jens ble for øvrig gift med Mari Finnsdtrs søster Ingeborg Finnsdtr. De ble brukere på Venner omkring 1795 og ved folketellingen 1801 var de 1 av 3 leilendingspar på Venner (se under).
• Hans Andersen 1770-1770, født og død på Venner
• Jens Andersen 1771-1795, født på Venner, død på Strøm. Ble 1794 gm. Ingeborg Finnsdtr 1774-c.1810, datter av Finn Gulbrandsen Tangen. Jens og broren Jakob giftet seg altså med 2 søstre. Jens og Ingeborg rakk å få 2 barn, Kristine c.1794- og Jens c.1795 (tydeligvis oppkalt etter faren som nylig var død). Ifm. begravelsen så står det en kommentar i kirkeboken om Jens som jeg ikke klarer å tyde, men det kan se ut som det hadde noe med "sinnet" å gjøre.

Enken Kristine Jakobsdtr giftet seg 1774 med den 15 år yngre ungkaren Hans Olsen 1751-ett.1801, sønn av Ole Engebretsen Østern i Østre Bærum. Faren, Ole Engebretsen var født på Tømte i Sørkedalen og var på 1730/40-tallet leilending på Ringerike i Sørkedalen. Hans og Kristine var på nordre Venner fra 1774 til Kristine døde 1795 (at det var "nordre" er bl.a. i hht. Bærum bygdebok under Østern). Etter at Kristine døde 1795 flyttet enkemannen Hans etter noen år ut til fordel for stesønnen Jakob Andersen som ble neste bruker. Hans Olsen var på Venner til han i 1800 ble gm. enken Marte Andersdtr fra Aamodt.  De var 1801 etablert på Voksen-eie som husmannsfolk (vet ikke hvilken plass). Det er mulig Marte Andersdtr var datter av Anders Svendsen Dølebraaten som ble gm. Lars Toresen i 1786. Alderen passer noenlunde, da Marte fra Dølebraaten var født 1759 og Hans Olsens 2.kone Marte var 44 år 1801 (men dette er ikke verifisert). Hans Olsen og Kristine Jakobsdtr hadde trolig bare datteren ..

• Anne Hansdtr 1776-1827. Anne ble født på Venner og fadderne ved hennes dåp viser noen interessante forbindelser, selv om ikke bosted er angitt for noen av fadderne; Dorte Pedersdtr (kone fra den andre Venner-gården), Randi Pedersdtr (kusine, datter av morens halvsøster Marte Mikkelsdtr på nordre Aamodt), Christopher Hansen (inngift onkel, gm. morens søster Lisbet Jakobsdtr, bosted var trolig Holmen-eie i Vestre Aker), Ingebrigt Olsen (onkel, farens bror fra Østern), Michel Pedersen (fetter, sønn av morens halvsøster Marte Mikkelsdtr på nordre Aamodt). Anne ble 1793 gm. Gulbrand Paalsen, sønn av Paal Gulbrandsen Tangen som senere kom til Ringerike i Sørkdalen. De kom tidlig som leilendinger til Øvre Lyse og var der fra minst 1796 til Gulbrand døde 1809. Gulbrand og Anne - og Annes 2.ektemann Nils Olsen - er nærmere omtalt under Øvre Lyse. 

[Bruk 1]

Jakob Andersen 1767-c.1833, sønn av Anders Gudmundsen og Kristine Jakobsdtr, ble neste bruker, trolig omkring 1795 da moren døde. Stefaren - Hans Olsen - flyttet som nevnt ovenfor til Voksen-eie. Jakobs kone - Mari Finnsdtr 1767-1802 - var datter av Finn Gulbrandsen Tangen. Som nevnt over ble det knyttet ytterligere bånd mellom disse familiene i og med at deres søsken Jens Andersen og Ingeborg Finnsdtr giftet seg året etter (1794). Ingen av ekteskapene ble særlig langvarige pga. tidlige dødsfall, Jakobs bror Jens døde allerede 1795 og Jakobs kone Mari Finnsdtr døde allerede 1802. Jakob Andersen ble boende på Venner frem til minst 1818, men var 1828 enkemann og "oppsitter" på husmannsplassen Vennerhagen (og inderst hos datteren Kristine m/familie på samme plass 4 år senere). Det er derfor uklart når han forlot Venner til fordel for Venner-eie. Jakob og Mari hadde barna ..

• Anders Jakobsen 1793-, bodde 1801 på Venner (8 år), og nevnes også som arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Anders var da 13 år.
• Gulbrand Jakobsen 1795-, bodde 1801 på Venner (6 år), og nevnes også som arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Gulbrand var da 11 år.
• Kristine [Kirstine/Kristina] Jakobsdtr 1797-1861, født på Venner og bodde også 1801 på Venner (4 år). Var som søsknene arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Kristine var da 9 år. Kan lett blandes sammen med den 2 år yngre søsteren med omtrent samme navn. Men da Kirsti/Kirstine Jakobsdtr ved samtlige manntall 1832, 1834, 1836, 1843 og 1861 har en alder som tilsvarer fødselsår lik 1799 så tyder det på at det var lillesøsteren Kirsti [Kirstine/Kristine] som var omtalt. I 1834-manntallet benyttes for øvrig navneformen Kirsti, ved de andre manntallene Kirstine. 
• Kirsti [Kirstine/Kristine] Jakobsdtr 1799-, født på Venner og bodde også 1801 på Venner (4 år). Nevnes ikke som arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Det gjør i steden en Berthe 7 år (dvs. født ca.1799). En Berthe nevnes imidlertid ikke ved folketellingen 1801 hvor hun må ha være omkring 2 år. Sammenblanding eller feil på registerkortet til Riksarkivet? Vær også oppmerksom på mulig sammenblanding også med søsteren Kristina/Kristine (se over). Kirsti Jakobsdtr (da 21 år = 1799) ble 17.april 1820 gm. 29-årige Lars Tollefsen 1790-1837, sønn av Tollef Engebretsen og født på Stubberud-eie i Sørkedalen. De var 1832-1837 husmannsfolk på Vennerhagen, som de for øvrig overtok etter Kristines far Jakob Andersen som var oppsitter på Vennerhagen så sent som 1828 og inderst samme plass 1832. Kirsti [Kirstine] var husmannsenke på Vennerhagen i 1843.
• Ragnhild [Randi] Jakobsdtr 1802, var som søsknene arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Randi var da 4 år. Tvilingsøster av Finn.
• Finn Jakobsen 1802-, var som søsknene arving i den avdøde morens sted ved skiftet etter morfaren Finn Gulbrandsen på Tangen 29.des.1806. Finn var da 4 år. Tvillingbror av Randi.

For disse søsknene må skiftet på Tangen 1806 etter Finn Gulbrandsen åpenbart sjekkes nøyere!. 

[Bruk 2]

Gulbrand Mortensen 1763-1796 og Barbro Eriksdtr 1760-ett.1843 ble trolig de første brukerne på det "andre" bruket på Venner nordre. De ble forlovet/gift i 1786/1787 og var de første årene (1788 og 1790) på hhv. Grøttum og Brenna før de ble etablert på Venner fra 1792. Om de var leilendinger allerede da er selvfølgelig ikke lett å vite, de kan jo ha vært inderster noen år, eller eventuelt ha vært på et av Venner-eiene. Det er imidlertid slik at Barbro ved folketellingen 1801 sammen med sin 2.ektemann - Kristen Gulbrandsen - nevnes som leilending på Venner, og da er det rimelig å anta at det også kan ha vært tilfelle allerede mens Barbro var i sitt første ekteskap med Gulbrand Mortensen. Sikkert er det dog ikke. Gulbrand Mortensen var sønn av Morten Zachariassen Grøttum, mens Barbro Eriksdtr var datter av Erik Brynildsen Aspeskogen. Gulbrand og Barbro var på Venner i 1792 og 1795, samt i 1796. Våren 1796 døde Gulbrand 35 år gml. på Venner og desember samme år ble det holdt skifte etter ham på Venner. Skiftet og kirkebøkene viser at Gulbrand og Barbro hadde disse barna;

• Jens Gulbransen 1788-1807, født på Grøttum (farens hjemplass). Var 8 1/2 år ved skiftet etter faren på Venner 1796 og også nevnt ved skiftet etter farfaren Morten Zachariassen på Grøttum i 1801. Var 13 år og hos moren og stefaren på Venner v/folketellingen 1801. Bosted ved konfirmasjonen våren 1802 var også Venner (var da 14 1/2 år gml). Jens døde på Venner 19 år gml. sommeren 1807
• Erik Gulbrandsen 1790-, født på Brenna. Var 6 år ved skiftet etter faren på Venner 1796 og også nevnt ved skiftet etter farfaren Morten Zachariassen på Grøttum i 1801. Var 11 år og hos moren og stefaren på Venner v/folketellingen 1801. Bosted ved konfirmasjonen høsten 1802 var også Venner (var da 15 år gml). Erik er også nevnt ved skiftet etter farmoren Kari Larsdtr på Grøttum 1809. Erik var 37 år da han 1826 ble gm. 23 år gamle Dortea Nilsdtr c.1803-c.1830? [ukjent opphav]. Ekteparet fikk 1828 datteren Marte Marie mens de bodde som inderster hos Eriks søster, Berte Marie Gulbrandsdtr og hennes ektemann Gulbrand Pedersen, på Dølebraaten. På Dølebraaten bodde også søsknenes mor Barbro Eriksdtr. Erik Gulbrandsen var også 1832, 1834 og 1836 inderst på Dølebraaten, men han var da alene uten kone og barn. Det er vel trolig at kona og datteren begge døde mellom 1828 og 1832, alternativt kan de ha forlatt Erik av en eller annen grunn. I 1843 var Erik inderst og bødker på Dølebraatens naboplass Aspeskogen. Da kalles han "enkemand maatelig kaar 53 aar". Det er ellers godt mulig at Erik Gulbrandsen er identisk med den "Barbro-Erik" som endte sine dager for eget grep på en annen liten plass i Sørkedalens nordvestre hjørne, se Skrubsdal for nærmere omtale
• Berte Marie Gulbrandsdtr 1792-, født på Venner og også bosatt der (9 år gml) hos moren og stefaren ved folketellingen 1801. Var 4 år ved skiftet etter faren på Venner 1796, og er også nevnt ved skiftene etter farfaren Morten Zachariassen og farmoren Kari Larsdtr på Grøttum hhv. i 1801 og 1809. Berte Marie ble en gang mellom 1813 og 1821 gm. enkemannen og husmannen Gulbrand Pedersen c.1783-1851 [ukjent opphav] på Dølebraaten. Gulbrand hadde tidligere vært gm. Kristine Nilsdtr som døde 1813, samme år som det var skifte etter henne på Dølebraaten. Gulbrand og Berte Marie ble på Dølebraaten livet ut, og der vil også de og deres barn bli nærmere omtalt.
• Anne Gulbransdtr 1795-c.1796, født på Venner og trolig død samme plass i løpet av det første leveåret. Hun nevnes nemlig ikke ved skiftet etter faren på Venner 1796, eller ved folketellingen 1801, og heller ikke ved skiftene etter besteforeldrene på Grøttum 1801 og 1809 (i motsetning til sine gjenlevende søsken)

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Knut Hansen 1743-1759,
Axel Hansen 1761-1771,
Gjerlov Kristiansen 1772-1790,
Abraham Axelsen 1792-1813,
Axel Abrahamsen 1828-1851,

Venner søndre (1743 - )

Venner søndre nevnes første gang så sent som 1796. Men som nevnt ovenfor ifm. Venner nordre var det allerede i 1743/44 (bekreftet fra 1762) flere bruk på Venner hvor brukerne ble kalt leilendinger (i tillegg til de navngitte Venner-plassene Sandbraaten og Dølebraaten). 

Hvilke av brukerfamiliene som bodde på nordre og hvem som bodde på søndre er imidlertid ikke lett å avgjøre før Abraham Axelsen i 1796 nevnes til Søndre Venner (han var bruker fra ca.1790).

Siden Abraham var på søndre er det også rimelig å anta at hans far Axel Hansen (bruker 1760-1771 og hans mor Dorte Pedersdtrs 2.ektemann Gjerlov Kristiansen (bruker 1771-1790), var Axels forgjengere på søndre Venner. 

I perioden 1743/44 og fram til 1758/59 het brukerne på Venner Knut Hansen og Mari Hansdtr (trolig på søndre) og Anders Kristensen og Ellen Zachariasdtr (trolig på nordre). 

Den første brukerfamilien på Venner søndre var derfor trolig Knut Hansen før 1713- og Mari Hansdtr c.1715-. De bodde på 1730-tallet og frem til midten av 1740-tallet på Tangen, før de kom til Venner omkring 1743. En av disse ektefellene - trolig Mari - var antagelig barn av Hans [Kristoffersen] Tangen (hvis mor het Mari, derav antagelsen om Mari som datter). Mer om denne familien under Tangen, hvor deres mange barn også er listet opp. Et interessant poeng er imidlertid om de kanskje var i slekt med neste bruker - Axel Hansen. Knut Hansen og Mari Hansdtr kalte nemlig en av sine sønner for Axel..., og i en tid hvor nevnoppkalling sto sterkt var slikt faktisk av betydning. Knut og Mari var på Venner til minst 1759. Mangler informasjon om hvor de ble av, men de har trolig flyttet utenbygds da de ikke nevnes i 1762-manntallet for Aker.

Axel Hansen c.1708-1771 og Dorte Pedersdtr c.1726-1778 ble altså de neste brukerne på denne delen av Venner. De hadde tidligere (1747-1758) vært husmannsfolk på Voksen-plassen Vasbakken. Axel var enkemann på Vasbakken da han i 1747 ble gm. den c.18 år yngre Dorte. Axel Hansens barn fra første ekteskap (med Gunnhild Andersdtr c.1719-1746) er omtalt under Vasbakken. Axel Hansens opphav er ukjent, men som omtalt ovenfor er det mulig at han kan ha vært bror av forrige bruker Knut Hansen eller dennes kone Mari Hansdtr. Dorte Pedersdtr var etter alt og dømme datter av Peder Nilsen Øvre Lyse. Hun hadde året før hun ble gm. Axel havnet i "uløkka", og fått barn utenfor ekteskap med Gulbrand Markussen Holtet. Datteren fra dette forholdet, Berte Gulbrandstr 1746-, var ved manntallet 1762, og da hun ble konfirmert 1763, på Øvre Lyse hos sin morbror Nils Pedersen. Axel Hansen og Dorte Pedersdtr hadde 7 barn, hvorav 5 ble gift og fikk egne barn. Har pr. okt.2004 registrert c.525 etterkommere etter Axel Hansen og Dorte Pedersdtr. Legg for øvrig merke til at hele 4 av "barna" ble meget gamle - 85-95 år -, noe som var temmelig uvanlig for denne tidsperioden;

• Peder Axelsen 1748-c.1749, født på Vasbakken u/Voksen og trolig død samme sted senest 1749. Da ble nemlig en bror med samme navn født (se under). "Denne" Peder er heller ikke nevnt i skiftene etter foreldrene 1771 og 1778, i motsetning til den yngre broren med samme navn
• Peder Axelsen 1749-1837, født på Voksen-eie og oppkalt etter broren med samme navn som trolig døde kort før "denne" Peder ble født (se over). Var hos foreldrene på Venner ved manntallet 1762 og ble konfirmert våren 1767, 16 år gml., også fra Venner. Var 21 år ved skiftet etter faren på Venner 1771. Over tid varierer for øvrig aldersangivelsene for Peder Axelsen fra 1748-1752. Peder ble nevnt ved skiftet etter moren på Venner i 1778, men uten aldersangivelse. Peder Axelsen ble gift minst 3 ganger (1. Ragnhild Arnesdtr, 2. Mari Henriksdtr, 3. Ellen Pedersdtr) og var trolig den første bruker på Vennerplassen Berger. Se nærmere omtale under Berger
• Hans Axelsen 1752-1787, født på Voksen-eie og konfirmert fra Venner 16 år gml. våren 1767. Var 18 år ved skiftet etter faren på Venner 1771. Nevnt ved skiftet etter moren på Venner i 1778, men uten aldersangivelse. Hans Axelsen ble 1773/74 forlovet/gm. Maria Arnesdtr 1751-1801, datter av Arne Eriksen Ringerike. De overtok som brukere på den "andre delen" av Ringerike etter Peder Nilsen og Marte Nilsdtr som døde hhv. 1773 og 1775. Hans og Maria er omtalt nærmere under Ringerike
• Anne Axelsdtr 1758-1848, født på Vasbakken og konfirmert fra Venner 16 år gml. våren 1775. Var 13 år ved skiftet etter moren på Venner 1771. Ved skiftet etter moren samme sted i 1778, var hun 20 år. Anne var også på Venner da hun i 1793 ble gm. Peder Kristoffersen 1762-, sønn av Kristoffer Syversen [Siversen] fra Aarnes (tidligere Langlia). Ekteparet var 1793 på Venner og 1797 og ved folketellingen 1801 på Grøttum-eie. Peder Kristoffersen døde en eller annen gang mellom 1801 og 1832 (!), og Anne giftet seg deretter med den 17 år yngre Gulbrand Karlsen 1775-, sønn av Karl Zachariassen fra Stubberud-eie. Gulbrand og Anne bodde på Stubberudberget (eller bare Berget) på 1830/40-tallet.
• Gunnhild Axelsdtr 1762-1847, født på Venner og konfirmert fra samme plass 16 år gml. våren 1779. Gunnhild var 9 år ved skiftet etter faren på Venner 1771 og 16 år ved skiftet etter moren samme sted i 1778. Hun var også på Venner da hun 1790 ble gm. Gulbrand Finnsen 1762-1795, sønn av Finn Gulbrandsen Tangen. De bosatte seg på Tangen (trolig som inderster) og fikk minst 2 barn; Axel i 1790 og Dorte i 1795. Ektemannen Gulbrand Finnsen døde i ung alder i 1795 (begravet dagen før datterens dåpsdag!), og det ser ut til at det gikk lang tid før Gunnhild giftet seg på nytt. Ved folketellingen 1801 var hun f.eks. enke og tjenestepike på Ringerike i Sørkedalen. Først i 1806 (som enke bosatt på Venner) ble hun gift på nytt. Hennes 2.(?) ektemann het Kristen Halvorsen c.1768-ett.1842 (ukjent opphav). Mangler opplysninger om dette ekteparet før de ved manntallet 1841-42 kan gjenfinnes på plassen "Bunden" i Nordmarka. "Bruger lidt jord" står det om ekteparet. Kjenner ikke denne Nordmarksplassen, men den er iallfall listet mellom Trehørningen og Fortjernsbraaten i manntallet. Gunnhild var da 84 år og Kristen 73. Det kan ikke ha vært en enkel pensjonisttilværelse! Gunnhild Axelsdtr døde ifølge Aker kirkebok 94 år gml. i 1847 på Brenna i Sørkedalen. Det var omkring 9 år for mye ift hennes virkelige alder..
• Ingeborg Axelsdtr 1764-1764, født på Venner og død samme sted bare 8 uker gml. desember 1764
• Abraham Axelsen 1767-ett.1853, født på Venner. Var 3 1/2 år ved skiftet etter faren på Venner 1771. Ved skiftet etter moren samme sted i 1778, var han 11 år. Abraham tjente en periode hos Peder Olsen Pinsli etter morens død i 1778. Han ble konfirmert fra Venner 14 1/2 år gml. våren 1782 (navnet tolket som Arne i kirkbokavskriften til Skogly på Digitalarkivet, men det kan vanskelig være noen andre enn Abraham). Abraham Axelsen ble 1791/92 forlovet/gm. Mari Paalsdtr 1769-, datter av Paal Gulbrandsen Ringerike (tidligere Tangen). Abraham og Mari overtok som leilendinger på Søndre Venner og vil bli nærmere omtalt nedenfor

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Johannes Olsen før 1715,
Peder Olsen 1711, 1740,
Anders Pedersen 1743,
Peder Jakobsen 1745-1758,
Erik Gulbrandsen 1760-1788,
Jens Nilsen 1788-1802,
Peder Jensen 1808-1823,

Sandbraaten (1649) (1715 - )

Sandbraaaten er en gammel plass. Sammen med Dølebraaten var Sandbraaten de Venner-plassene som fulgte med da Venner ble overført fra kronen til Morten Lauritsen i 1649.

Sandbraaten var trolig ikke bebodd i 1649 og heller ikke i 1663/1664 eller 1666, da manntallet kun lister 1 oppsitter på Venner - og ingen husmenn. Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister en oppsitter på Venner og 2 husmenn (plassene ikke navngitt). Ifølge matrikkelen 1723 hadde Venner 1 oppsitter og 1 husmann. Husmannsplassen var sikkert Sandbraaten da dette helt klart er den beste av plassene under Venner. Ved manntallet 1762 nevnes Sandbraaten og det bodde da kun 2 voksne personer der - husmannen m/kone. Ekstraskatten 1770 lister 3 husmenn under Venner, men plassene er ikke navngitt. Ved husmannstellingen 1771 listes både Sandbraaten og Dølebraaten, mens ekstraskatten 1772 kun nevner oppsitteren på selve Venner. Ved folketellingen 1801 er Sandbraaten, som de andre Venner-plassene, navnløse. De står bare listet under Venner. I Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 er Sandbraaten oppført med en skatt til eier på 9 spd. 44* og med 1 hest, 4 kuer og småfe.

Sandbraaten er en relativt "stor" plass til å være underbruk i Sørkedalen, noe som sikkert skyldes at plassen ble så tidlig skilt ut fra Venner. Det er også verdt å nevne at Sandbraaten pr. 2003 er den eneste gården i Sørkedalen som driver med tradisjonelt storfehold. 

Den første bruker på Sandbraaten som vi kjenner til er Johannes [Johan] Olsen c.1662-før 1712, sønn av Ole Olsen Venner. Han nevnes ifm. skiftene etter faren på Venner 1712 og etter søsteren på Venner 1715, og var da ved begge tilfelle død og med 4 barn. Til tross for at han var død mer enn 3 år tidligere kalles han ved skiftet 1715 for Johan[n]es Olsen Sandbraaten. Navnet på hans kone er ikke kjent. Johannes Olsen barn;

• Lars Johannesen c.1684-1766, var 26 år 1712 og 30 år 1715 ifølge skiftene på Venner etter farfaren og tanten. Bodde 1712 på Aarnes. Jeg har gjort antagelsen at dette var den samme Lars Johannesen som ble gm. Mari Arnesdtr c.1681- og som ble bruker på Braaten u/Bogstad. Lars Johannesen Braaten døde 85 år gml. i 1766.
• Ole Johannesen c.1688-1757, var 24 år 1712 og 26 år 1715 ifølge skiftene på Venner etter farfaren og tanten. Bodde 1712 på Solberg hvor han var tjener. Jeg har gjort antagelsen at dette var den samme Ole Johannesen som ble gm. Gjertrud Nilsdtr, datter av Ole Nilsen Brenna (ekteskapet ikke verifisert) og ble bruker på Gran i Sørkedalen fra minst 1737 til 1757 (se kommentar under Gran øvre). 
• Peder Johannesen c.1694-, var 18 år 1712 og tjener på Venner. I live også 1715, ellers ukjent
• Kristen Johannesen c.1698-, var 14 år og tjener på Solberg i 1712. I live også 1715, ellers ukjent

Det kan se ut som det var Johannes Olsens bror Peder Olsen c.1668-1740, som overtok som bruker på Sandbraaten. I all fall passer navn og alder til Peder Olsen fra skiftene på Venner 1712 (45 år) og 1715, meget bra med den Peder Olsen Sandbraaten som døde 70 år gml. i 1740. Det er trolig han som er den Peder Olsen som var en av to husmann på Venner ved Skoskatten 1711. Har ellers ingen informasjon om Sandbraaten mellom 1715 og 1740. Peder Olsen var gm. Jøran [Joran] Andersdtr c.1673-1748 [ukjent opphav]. Jøran døde 80 år gml. på Sandbraaten 1748, noe som trolig er en for høy alder, ref. yngstedatteren ved skiftet etter ektemannen 1741 (se under). Peder og Jøran hadde  følgende barn (vesentlig basert på skiftet etter Peder Olsen på Sandbraaten 1741);

• Anders Pedersen c.1704-1743, ble oppgitt å være 34 år v/skiftet etter faren. Bodde da på Voksen-eie. Da Anders døde 1743, var han imidlertid 42 år og bodde på Sandbraaten. Han ble da kalt "gift mand". Han er nærmere omtalt som bruker under.
• Marte Pedersdtr c.1709-1792, ble 1734 (forlovelse 1733) gm. Aslak Paalsen c.1709-1784, sønn av Paal Aslaksen Aarnes. Ekteskapet nevnes i skiftet etter faren. De var på Aarnes fra 1733/34 til 1784 og fikk minst 7 barn. Se Aarnes for mer informasjon.
• Berte Pedersdtr c.1712-1714, Peder Olsen Wener? (litt uklart) sin datter Berte døde 2 år gml. på Venner sep.1714.
• Kari Pedersdtr 1718-1775, født på Venner jan.1718. Var 20 år i jan.1741 v/skiftet etter faren. Kari er trolig identisk med den Kari Pedersdtr Venner som 1753 (forlovelse 1752) ble gm. enkemannen Nils Eriksen. Ekteparet bodde perioden 1753-1762 på Bakk, Holtet, Voksen-eie, Hadeland og Tangen-eie. De hadde minst 4 barn; Marte Nilsdtr 1753-, Peder Nilsen 1755-, Erik Nilsen 1758- og Jens Nilsen 1761-. Kari Pedersdtr døde som enke på Aarnes høsten 1775, 53 år gml. Det styrker antagelsen om at det var Kari fra Venner/Sandbraaten, da søsteren Marte var husmannskone på nettopp Aarnes.

Det var trolig Anders Pedersen c.1704-1743, sønn av Peder Olsen Sandbraaten - som ble bruker på Sandbraaten etter Peder Olsen. Anders' opphold på Sandbraaten ble imidlertid kort; han døde allerede 1743 bare 42 år gml (men han var bare 34 år v/skiftet 1741!). Anders kalles ifm. begravelsen for "gift mand". Anders hadde kanskje en datter - Berte. En Berte Andersdtr Sandbraaten ble nemlig konfirmert 18 år gml. våren 1749. Anders' kone het trolig Margrete Siversdtr da en enke med det navn og bosted Sandbraaten gifter seg 1745, altså i "passende" tid etter Anders' begravelse 1743..

Peder Jakobsen før 1725- var ungkar da i 1745 ble gm. enken Margrete Siversdtr på Sandbraaten. Peder Jakobsens opphav er ukjent. Margrete Siversdtr c.1693-1755 døde 62 år gml. på Sandbraaten 1755. Året etter forlover Peder Jakobsen Sandbraaten seg med en enke ved navn Gudbjør (har ikke klart å tyde etternavnet), men vielsen skjer ikke før i 1758. Dette er den siste informasjonen jeg har om dette ekteparet. Ved manntallet 1762 har jeg ikke funnet de i Sørkedalen.

Brukere på Sandbraaten fra 1760 til 1788 var Erik Gulbrandsen c.1732-ett.1788, sønn av Gulbrand Nilsen Lyse nedre, og Anne Olsdtr 1734-1788, datter av Ole Larsen Solberg søndre. Erik og Anne ble gift 1756 og bodde da på sine respektive hjemplasser Lyse og Solberg Der var de også ved de to eldste barnas dåp i hhv. 1757 og 1759. Fra 1760 nevnes de til Sandbraaten (men Lyse i 1761), bl.a. ved manntallet 1762 og husmannstellingen 1771, og ellers jevnt og trutt til Anne døde 1788. Annes alder er oppgitt til 60 år ved begravelsen, hvilket altså er for høyt ift.hennes eget fødselsår (som er kjent), men også ift. barnas fødselsår. Erik og Anne hadde barna...

• Gulbrand Eriksen 1757-, født på farens hjemplass Lyse. Oppkalt etter farfaren Gulbrand Nilsen Lyse nedre, og konfirmert fra Sandbraaten 15 år gml. våren 1773. Ellers ukjent (ser f.eks. ikke ut som det finnes passende kandidater i 1801-folketellingen).
• Ole Eriksen 1759-1780, født på morens hjemplass Solberg. Oppkalt etter morfaren Ole Larsen Solberg søndre, og konfirmert fra Sandbraaten høsten 1777, 15 år gml. Døde bare 20 år gml. på Sandbraaten 1780.
• Marte Eriksdtr 1761-1761, død på Lyse (hjemmedøpt), trolig like etter fødselen. Oppkalt etter farmoren ved samme navn, Marte Eriksdtr Lyse nedre
• Ingeborg Eriksdtr 1762-1765, født og død på Sandbraaten bare 2 3/4 år gml. Oppkalt etter mormoren Ingeborg Isaksdtr Solberg.
• Marte Eriksdtr 1764-, født på Sandbraaten og konfirmert fra samme plass 16 år gml. høsten 1781. Ellers ukjent. Oppkalt etter farmoren ved samme navn, Marte Eriksdtr Lyse nedre, samt søsteren som døde 1761.
• Nils Eriksen 1766-1782, født på Sandbraaten. Konfirmert fra samme plass våren 1782, 15 1/2 år gml. og død (også det på Sandbraaten) 15 3/4 år gml. sommeren 1782.
• Ingeborg Eriksdtr 1769-, født på Venner - hvilket trolig betyr Sandbraaten som var Venner-eie. Ble konfirmert 16 år gml. fra Sandbraaten høsten 1785.
• Kari Eriksdtr 1772-, født på Sandbraaten. En Kari Erichsdtr fra Sørkedalen ble konfirmert etter påske 1790 16 år gml., trolig (kanskje?) samme Kari selv om alderen er litt feil. Ellers ukjent.
• Berte Eriksdtr 1775-, født på Sandbraaten. Har ikke funnet konfirmasjonsinnførselen, men det finnes en "kandidat" på Huseby-eie i Vestre Aker som ble konfrmert 16 år gml. høsten 1790. Ellers ukjent, hvis hun da ikke er identisk med den Berte Eriksdtr som døde på Pinslie 1831 (enkemann Peder Nilsen Pinslie)?
• Erik Eriksen 1778-1782, født og død på Sandbraaten bare 4 1/2 år gml

Et påfallende trekk ved denne store barneflokken på i utgangspunktet 9 barn, er at ingen av de ble værende i Sørkedalen eller fikk etterkommere der (som er kjent for meg). 3 døde tidlig, mens videre livsløp for de andre 6 faktisk er ukjent (inntil videre)! Det ovenstående gir i og for seg mening i lys av at heller ikke deres far - Erik Gulbrandsen - ser ut til å ha blitt værende i Sørkedalen etter 1788. De har med andre ord trolig flyttet en gang mellom 1788 og 1801.

Neste bruker på Sandbraaten var Jens Nilsen 1754-1838, sønn av Nils Pedersen øvre Lyse. Jens' far var for øvrig fetter av forrige bruker på Sandbraaten - Erik Gulbrandsen, men det er vanskelig å si om det hadde betydning for overtagelsen. Jens ble gm. Katrine Larsdtr 1755-1819, antagelig datter av Lars Andersen fra Eik i Østre Bærum. Katrine Larsdtr ble for øvrig født på Tangen i Sørkedalen (moren Kari Gulbrandsdtrs hjemplass). En interessant kobling i denne sammenheng er at Jens Nilsens far Nils Pedersen ble gift for 2.gang med Aase Gulbrandsdtr, yngre søster av Katrine Larsdtrs mor, og at de trolig tok til seg Katrines yngre bror - Kristoffer Larsen - som fosterbarn. Katrine og Kristoffers mor døde nemlig allerede i 1765 da Kristoffer bare var 1-2 år gml. Jens Nilsen og Katrine Larsdtr var på Sandbraaten fra 1785 til minst 1802. De var 1782 inderster hos hans far på øvre Lyse og altså trolig inderster på Sandbraaten 1785-1788 (de nevnes til Sandbraaten tidligst i 1785 og 1787). En eller annen gang mellom 1802 og 1819 (!) flyttet de så til Brenna der Katrine døde 31.januar 1819. De hadde minst 6 barn, hvorav 4 ble gift og fikk mange barn. De har derfor en stor etterslekt (har registrert over 450 personer pr. juli 2005);

• Peder Jensen 1782-1812, født på farens hjemplass øvre Lyse. Konfirmert 15 år gml. fra Sandbraaten høsten 1798. Var ved folketellingen 1801 tjener på Fossum i Østre Bærum. Han døde (som soldat) på Brenna i 1812, 31 år gml. Antok tidligere at Peder var identisk med den Peder Jensen som i 1807 ble gm. Ellen [Eli] Nilsdtr 1784-1865, datter av Nils Eriksen Aspeskogen. Ekteparet overtok som brukere på Sandbraaten etter Peders foreldre og vil bli nærmere omtalt nedenfor. MEN, jeg tror nå at det er mer sannsynlig at det isteden var Peder Jensen 1785-c.1827, sønn av Jens Gulbrandsen på Vestre Hullet som ble gm. Ellen [Eli] og kom til Sandbraaten. Det er spesielt dødsfallet i 1812, der " Soldat Peder Jensen Brenna i Sørkedalen, død 20.juni 1812" døde 31 år gml. som gjør dette sannsynlig. Aldersmessig passer den avdøde best med Peder Jensen fra Sandbraaten (31 år i 1812), særlig sett i sammenheng med at foreldrene flyttet til Brenna en gang mellom 1802 og 1819. I tillegg kommer at Peder Jensen Sandbraatens sønn - Jan [eller Jon] Peter Pedersen 1817- i 1832 og 1834 var på Vestre Hullet i Sørkedalen og 1834 faktisk kalles fostersønn av Jan [eller Jon] Pedersen, daværende leilending på Vestre Hullet og gm. Peder Jensens Vestre Hullets mor - Dorte Olsdtr (og dermed Peder Jensens stefar)
• Lars Jensen c.1784-c.1840, konfirmert fra øvre Lyse 14 1/2 år gml. høsten 1798, men bodde på Sandbraaten hos foreldrene ved folketellingen 1801. Var da 16 år. Lars ble 1814 gm. Anne Jensdtr 1793-c.1840, datter av Jens Mortensen Grøttum. Lars' søster ble for øvrig gm. Annes bror Zacharias Jensen. Ekteparet Lars og Anne bodde noen år som inderster på Grøttum før de ble husmannsfolk på Aspeskogen
• Nils Jensen 1788-1844, født på Sandbraaten hvor han også bodde ved 1801-folketellingen. Konfirmert fra Sandbraaten 15 år gml. høsten 1802. Nils ble i 1812 gm. Aase Zachariasdtr 1793-ett.1842, datter av Zacharias Mortensen Tømte. Ekteparet bodde fram til midten av 1820-tallet mye på Brenna, men det er uklart om de var inderster eller leilendinger. Trolig inderster siden de på 1830-tallet var på den marginale plassen Vindernseter i Nordmarka og deretter på 1840-tallet husmannsfolk på Blankvannsbraaten i Nordmarka.
• Jens Jensen 1793-1793, født på Sandbraaten og død samme sted bare 11 uker gml. i mars 1793
• Ellen [Eli] Jensdtr 1795-1876, født på Sandbraaten hvor hun også bodde ved 1801-folketellingen. Ellen ble gm. Zacharias Jensen 1796-1854, sønn av Jens Mortensen Grøttum. Hun giftet seg altså med en bror av kona til sin bror Lars. Ekteparet Zacharias og Ellen overtok som leilendinger på Grøttum etter hans forldre.
• Kari Jensdtr 1800-, født på Sandbraaten hvor hun også bodde ved 1801-folketellingen. Ellers ukjent

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Peder Svendsen? 1711?
Svend Eriksen 1720-1750,
Anders Svendsen 1750-1775,
Berte Hansdtr 1775-1777,
Hans Andersen 1777-1796,
Nils Olsen 1801 
Gulbrand Pedersen 1810-1851 

,

Dølebraaten (1649) (1711?) (1720 - 1899)

Dølebraaten ligger (dvs. lå siden plassen nå er nedlagt) helt øverst i Sørkedalen (lengst "inn" i dalføret i nord-vestlig retning). Plassen lå på sørsiden (skyggesiden) av Heggelielva, altså på Venner-siden av elva. Nærmeste naboer var Slora, Aspeskogen og Øvre Lyse på nordsiden (Lyse-siden) av elva og Venner-plassen Skrubsdal på sørsiden av elva. Skrubsdal ble imidlertid først ryddet på 1800-tallet. Som det framgår nedenfor ifm. antall husdyr, var det ikke akkurat grunnlag for noe storbruk på Dølebraaten.

Som nevnt under innledningen for Venner var plassene Dølebraaten og Sandbraaten under Venner blant de gårder og plasser som ble ervervet av Morten Lauritsen i 1649. Det var starten på samlingen av Bogstad-godset. Dølebraaten nevnes ikke ved manntallene 1663/1664 eller 1666 som kun lister 1 oppsitter på Venner - og ingen husmenn. Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister en oppsitter på Venner og 2 husmenn (plassene ikke navngitt, men Sandbraaten og Dølebraaten er de beste kandidatene). Ifølge matrikkelen 1723 hadde Venner 1 oppsitter og 1 husmann. Husmannsplassen var sikkert Sandbraaten da dette helt klart er den beste av plassene under Venner. Ved manntallet 1762 nevnes Dølebraaten og det bodde da 3 voksne personer der - husmannen m/kone, samt 1 datter over 12 år. Ekstraskatten 1770 lister 3 husmenn under Venner, men plassene er ikke navngitt. Ved husmannstellingen 1771 listes både Sandbraaten og Dølebraaten, mens ekstraskatten 1772 kun nevner oppsitteren på selve Venner. Ved folketellingen 1801 er Dølebraaten, som de andre Venner-plassene, navnløse. De står bare listet under Venner. Dølebraaten nevnes også ved Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828, samt ved de fleste manntall og folketellinger frem til 1899, da plassen legges ned. 

I 1828 var det kun 1 1/2 "stort fæe" og 1 "smaa kreaturer" på plassen, og avgiften til eier var bare 3 spd. 24* (3 spesidaler og 24 skilling) årlig. Plassen var altså relativt marginal. I 1875 var husdyrholdet øket til 2 kuer og 6 sauer.

Når det gjelder brukere nevnes Dølebraaten første gang i 1720, det er deretter et sprang til 1736 (så langt kjent!). Etter den tid nevnes plassen regelmessig i kirkebøkene og ifm. skifter.

1720: " 9 nov. Svend Eriksen fra Dølebraaten ved Lyse, Karen Hansdatter Soelberg" (trolovelse) 
1736: "22.april, Anne Andersdatter, een Enke fra Døl braaten; 79 aar gl" (begravelse) 

En Peder Svendsen [litt uklart etternavn] var en av to husmenn på Venner ifølge skoskatten fra 1711. Da den andre husmannen - Peder Olsen - trolig var på Sandbraaten er det sannsynlig at Peder Svendsen holdt til på Dølebraaten. Men det er altså usikkert uten mer informasjon. Svendsen-navnet kan (på meget tynt grunnlag) antyde en sammenheng med neste bruker - Svend Eriksen - men uten at det er opplagt hvordan en slik sammenheng skal være ... kanskje onkel-nevø?

Bruker på Dølebraaten fra minst 1720 til 1750 var Svend Eriksen c.1680-1750, svigersønn av Ole Olsen Venner i sitt 1.ekteskap. Svend nevnes første gang til Dølebraaten 1720 og deretter neste gang i 1738. Svend Eriksen var 1715 enkemann ved skiftet etter sin 1.kone Ingri Olsdtr c.1664-c.1715 på Venner, som altså var datter av Ole Olsen Venner. De må ha blitt gift mellom 1712 og 1715 siden Ingri var ugift ved skiftet etter faren 1712. Hvis Svends alder er oppgitt riktig ved begravelsen 1750 (70 år) var han ca.15 år yngre enn henne. Hun var nemlig 48 år og ugift ved skiftet etter faren Ole Olsen på Venner i 1712. Ekteskapet var barnløst. Den Anne Andersdtr som døde 79 år gml. i 1736 var for øvrig gammel nok til å være Svend Eriksens mor, men om hun virkelig var det er selvfølgelig en annen sak!

Siden Svend Eriksen var svigersønn av Ole Olsen Venner kan det altså se ut som om Dølebraaten i likhet med Sandbraaten ble (gjen)ryddet etter ødetiden av personer fra familien på "hovedbruket" Venner. 

Svend Eriksen var gift minst 3 ganger, hvorav det første ekteskapet med Ingri Olsdtr altså var barnløst. Ved skiftet etter Svend Eriksen på Dølebraaten i 1750 nevnes imidlertid ikke Ingri Olsdtr, kun hans 2.kone Kari Hansdtr og enken Marte Olsdtr. Teoretisk kan det derfor være mulig at det var 2 stykk Svend Eriksen på Venner/Dølebraaten, men det anser jeg som lite sannsynlig. Dølebraaten er en Venner-plass og ekteskapet med Inger gir en god forklaring på hvordan Svend kom til plassen. I 1720 var altså Svend Eriksen på "Dølebraaten ved Lyse" da han ble forlovet med Kari Hansdtr (før 1700-før 1726). Karis opphav er ukjent, men siden hun nevnes til Solberg ved forlovelsen er det naturlig å anta at hun kan ha vært datter av Hans Hansen Solberg og dermed muligens søster av Anders Hansen Slora, senere Solberg. Men det er naturligvis en usikker teori, spesielt siden navnene Kari, Hans og Anders var så vanlige.

Fra sitt 2.ekteskap - med Kari Hansdtr - hadde Svend Eriksens kun en sønn som var i live ved skiftet 1750. Det kan naturligvis ha vært flere, men den eldste sønnen fra neste ekteskap er født bare 3-4 år etter denne sønnen, så det kan vanskelig ha vært mange barn;

• Anders Svendsen c.1721-1775, født på Lyse ifølge Aggerske Lif Compagnies rulle fra 1749. Han var da 26 år og hadde 3 års tjenestetid. Anders var 29 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1750. Han ble 1750 (forlovet 1749) gm. Berte Hansdtr c.1721-1777 (ukjent opphav). Etterfulgte faren Svend Eriksen som bruker på Dølebraaten fra 1750 og drev Dølebraaten i over 25 år. Er omtalt nærmere under.

Svend Eriksen ble omkring 1727 gift for 3.gang. Bruden het Marte Olsdtr c.1688-1750 [ukjent opphav]. Marte døde kort tid etter ektemannen og som Svend oppgis alderen til 70 år. Det er trolig for høyt da hennes alder ved barnas fødsler da ville blitt omkring 46-52 år! Svend Eriksen og Marte Olsdtr hadde 3 barn som var i live ved skiftet etter Svend 1750;

• Erik Svendsen c.1727-1753, var 22 år ved skiftet etter faren 1750 og 24 år og soldat hjemmehørende på Dølebraaten, da han døde 1753. Erik Svendsen er også nevnt i en militær rulle for året 1749 (Aggerske Lif Compagnie) og var da 23 år, med 1 års tjenestetid, mens fødested er oppgitt som Venner (Dølebraaten var Venner-eie så det stemmer bra). Han ble konfirmert fra Dølebraaten høsten 1752 22 år gml. Ifølge Skoglys konfirmasjonsavskrifter på Digitalarkivet så har presten i den forbindelse skrevet følgende merknad; "Dene siste er anvendt fliid paa i mange aar, men er saa Stupid, at han intet kan lære eller beholde uden ad verbotenus, men har nu fattet saa meget, at han med egne eenfoldige ord kand svare til det nødvendigste"
• Johannes Svendsen c.1729-før 1779, var 21 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1750. Johannes ble 1761 gm. Ellen Kristoffersdtr, som trolig var fra Kampen helt øverst i Lommedalen (og dermed ikke langt unna Dølebraaten). Det er ifm. skiftet etter hennes far Kristoffer Henriksen på Kampen i 1761 at det står at Eli datteren [Ellen] er i Sørkedalen. Johannes og Ellen fikk minst 4 barn, men 3 døde før de ble 4 år gamle. De var inderster på Slora ved manntallet 1762 (dvs. oppført som husmannsfolk under Slora, men det er lite trolig at det  faktisk fantes en slik plass), bodde så på Kjelsaas i Sørkedalen 1764-1766 (hvor de er omtalt nærmere) mens de ellers stort sett bare er nevnt til Sørkedalen uten nærmere stedsangivelse. Ved husmannstellingen 1771 var imidlertid Johannes Svendsen på plassen Aasen u/Østre Hullet. En enke ved navn Ellen Kristoffersdtr ble 1779 gm. Nils Pedersen Pinslie (forlovelse 1778). Hvis det var samme Ellen må Johannes altså ha dødd før 1779. En annen familie var på Aasen fra senest 1775.
• Tosten Svendsen c.1732-, var 18 år ved skiftet etter faren 1750. Ellers ukjent.

Eldste sønn av forrige bruker, Anders Svendsen c.1721-1775, overtok plassen etter foreldrene. Han ble 1750 (forlovet 1749) gm. Berte Hansdtr c.1721-1777 [ukjent opphav]. De drev Dølebraaten til de døde i hhv. 1775 og 1777, og hadde mange barn. Har registrert de følgende ...

• Kari Andersdtr 1750-, født på Dølebraaten. Konfirmert 16 år gml. fra Dølebraaten våren 1766. Kari Andersdtr ble 1774/75 forlovet/gm. Lars Nilsen. Lars er trolig identisk med den Lars Nilsen som ble født 1748, som sønn av Nils Arnesen fra Løkeberg og Berte Larsdtr fra nedre Grøttum. Den familien er omtalt under Svartorseter. Det er uansett verdt å merke seg at Lars Nilsens mor Berte Larsdtr ble gift på nytt med Erik Brynildsen og fra 1765 var bosatt på Aspeskogen, som befinner seg i samme nord-vestre utkant av Sørkedalen som Dølebraaten. Der bodde også Lars Nilsen ved konfirmasjonen våren 1765. Lars Nilsen og Kari Andersdtr bodde 1776-1778 på Dølebraaten. Etter 1778 "forsvinner" de fra kildene så de har sannsynligvis flyttet.
  • Berte Larsdtr 1776-, født på Dølebraaten
  • Kirsti Larsdtr 1778-1778, født på Dølebraaten og død samme plass bare 7 uker gml.
• Marte Andersdtr c.1752-1757, døde bare 5 år gml. på Dølebraaten
• Kirsti Andersdtr 1753-1773, født på Dølebraaten. Konfirmert fra Sørkedalen 16 år gml. etter påske 1769. Døde bare 20 år gml. på Dølebraaten sommeren 1773.
• Anne Andersdtr 1755-1756, født på Dølebraaten. Døde 1/4 år gml. på Dølebraaten
• Hans Andersen 1757-1796, født på Dølebraaten. Konfirmert 15 1/2 år gml. fra "Sørkedalen" høsten 1772. Var 19 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1776. Hans ble 1777/78 forlovet/gm. Barbro Jonsdtr Slora 1747-, datter av Jon Larsen Pinslie. De overtok som brukere på Dølebraaten, se under.
• Marte Andersdtr 1759-, født på Dølebraaten. Var 15 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1776, men 17 år ved konfirmasjonen (fra Dølebraaten) samme høst. En Marte Andersdtr fikk i 1785 et dødfødt barn på Dølebraaten, det var trolig denne Marte. Det stemmer også bra med at "pigen" Marte Andersdtr Dølebraaten i 1785 ble forlovet med ungkar Lars Toresen (ukjent opphav). De ble gift 1786. Vet ikke hvor de "ble av" etter vielsen. En enke ved navn Marte Andersdtr fra Aamodt ble 1800 gm. enkemannen Hans Olsen Venner (tidligere gm. Kristine Jakobsdtr Venner som døde 1795). Ekteparet var 1801 husmannsfolk på Voksen-eie, hun 44 år gml. og uten at barn nevnes. Ut fra alder og navn ser Marte fra Dølebraaten ut til å være den som "passer best" i Sørkedalen, i tillegg kommer at en passende Lars Toresen ikke er funnet i 1801-folketellingen, noe som antyder at han ikke var i live. Bør undersøkes nærmere.
• Svend Andersen 1761-, født på Dølebraaten. Var 14 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1776. Konfirmert fra Aamodt 16 år gml. våren 1778
• Anne Andersdtr 1764-, født på Dølebraaten. Nevnes ikke ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1776 og derfor trolig død før den tid. MEN, en Anne Andersdtr fra Dølebraaten, ble faktisk konfirmert 16 år gml. våren 1780. Samme Anne? uteglemt ved skiftet? Hvis hun var i live passer hun bra til å være identisk med den Anne Andersdtr født c.1765 som ble Ole Johannesen og kom til Stubberud-eie (ref. bl.a. folketellingen 1801).
• Mari Andersdtr 1766-, født på Dølebraaten. Var 8 år ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1776. Konfirmert fra Øvre Lyse 15 1/4 år gml. våren 1782. Ellers ukjent

Det ble holdt skifte etter Anders Svendsen på Dølebraaten 1776. Enken Berte Hansdtr c.1721-1777 drev kanskje plassen som enke i årene 1775 til 1777 (mellom ektemannens død og da hun selv døde). Uansett var nok Dølebraaten i denne perioden i praksis driftet av sønnen Hans Andersen. 

Hans Andersen 1757-1796, ble 1777 forlovet og 1778 gm. Barbro Jonsdtr 1747-ett.1801, datter av Jon Larsen Pinslie. Jon Larsen var sønn av Lars Andersen på nedre Grøttum og døde bare 24 år gml. på Pinslie i 1749. Barbros mor - Mari Olsdtr (datter av Ole Pedersen Pinslie) giftet seg kort tid etter med Ole Nilsen Slora, og der vokste Barbro opp. Hun bodde for øvrig på Slora også ved forlovelsen 1777. Det var for øvrig ganske sjeldent at ektemannen var yngre enn kona når begge på forhånd var ugifte, men Hans giftet seg altså med en 10 år eldre kvinne. Hans Andersen og Barbro Jonsdtr var på Dølebraaten fram til Hans døde 40 år gml. nov. 1796. Det ble holdt skifte etter Hans Andersen på Dølebraaten sommeren 1797. Hans og Barbro hadde barna ...

• Berte Hansdtr 1779-, født på Dølebraaten og konfirmert fra Dølebraaten 16 år gml. høsten 1794. Nevnt i skiftet etter faren juni 1797 og var da 18 år. Ellers ukjent.
• Anders Svendsen 1781-1786, født på Dølebraaten og død samme sted bare 4 år gml.
• Jon Hansen c.1784-c.1835, var 10 1/2 år ved skiftet etter faren 1797. Trolig identisk med den Jon Hansen som ved folketellingen 1801 var tjenestegutt på Tangen-eie og samme vår ble konfirmert 17 år gml. fra Aarnes. Aarnes er listet under Tangen i folketellingen 1801. Det er ellers en god mulighet for at det var "denne" Jon Hansen (født ca.1784) som minst 1828-1834 var husmann på Venneraasen i Sørkedalen. Navn og alder stemmer bra, men det er jo et vanlig navn ...
• Anders Hansen 1787-, født på Dølebraaten. Var 8 1/2 år ved skiftet etter faren 1797
• Svend Hansen 1792-, født på Dølebraaten. Var 4 1/2 år ved skiftet etter faren 1797. Ved folketellingen 1801 var han 10 år og bodde som den eneste av søsknene hos moren Barbro Jonsdtr, som var enke og inderst på en av Venner-plassene, trolig Dølebraaten. Ellers ukjent

Etter at Hans Andersen døde forble enken ugift. I all fall var hun det ved folketellingen 1801, da hun bodde som enke og inderst (55 år gml.) sammen med sin yngste sønn Svend (10 år), på en av Venner-plassene, trolig Dølebraaten. Da brukeren på plassen 1801 var Nils Olsen fra Slora (hennes halvbror), så har trolig enken Barbro fått en avtale om "kår" som inderst på Dølebraaten, mot at Nils overtok som bruker på plassen. Det er for øvrig verdt å merke seg at boet etter etter Hans Andersen ved skiftet 1797, viste at det var en netto gjeld på 117 riksdaler. Det kan kanskje også være en del av forklaringen.

Nils Olsen 1751-ett.1801 var eldste sønn av Ole Nilsen Slora og Mari Olsdtr fra Pinslie. Moren hadde tidligere vært gm. Jon Larsen og hadde døtrene Barbro og Inger med seg til Slora. Nils overtok trolig som bruker på Dølebraaten etter halvsøsteren Barbro Jonsdtr da hun ble enke (etter Hans Andersen) i 1796. Vær oppmerksom på at det er litt usikkert om Nils Olsen faktisk var sønn av Ole Nilsen Slora! Det skyldes primært det vanlige navnet, samt at Nils og familien har etterlatt seg få "spor". I tillegg kommer en litt "merkelig" familiehistorie;

Nils Olsen var soldat da han 1787 ble forlovet (1788 viet) med enken Berte Pedersdtr på Sandbraaten. Men allerede i 1782 ser det ut som Nils og Berte var blitt kjent med hverandre! Da fikk enken Berte Pedersdtr (farsnavnet litt uklart) en datter Kristine (eller Kristina) utenfor ekteskap. Barnets far var soldat Nils Olsen... Litt merkelig, eller rettere sagt uvanlig siden det altså kan se ut som om de fikk et barn utenfor ekteskap i 1782 for deretter å gifte seg først 5-6 år senere! At den er den samme Nils Olsen ved begge anledninger er sannsynlig. Mest fordi datteren Kristine (19 år) ved folketellingen 1801 (hvor Nils og Berte var husmannsfolk på en av Venner-plassene, trolig Dølebraaten, og i hhv. 1. og 2.ekteskap og hhv. 50 og 61 år gml.) bare kalles "børn" og ikke "hennes datter" el.l. Det ble nemlig spesifisert for husstandens yngste medlem, Anne Jørgensdtr 2 år. Hun ble kalt "Mandens datter datter". Har så langt ikke klart å finne ut om det var Kristine som var mor til Anne (eller hadde Nils' andre døtre?) eller hvem barnefaren (Jørgen NN) var ....

Til tross for en del usikkerhet anser jeg det som mest sannsynlig at det var Nils Olsen som var på Dølebraaten 1801. Hans kone Berte [Maria] Pedersdtr 1744-ett.1801 var trolig datter av Peder Jensen Vestre Hullet og enke etter Anders Madsen c.1747-. Det er imidlertid ikke verifisert. Nils Olsen og Berte Maria Pedersdtr hadde datteren ..

• Kristine Nilsdtr 1782-1813, født på Sandbraaten utenfor ekteskap. De trolige foreldrene (se over) giftet seg først i 1787/88. Kristine ble konfirmert 15 år gml. fra Venner-eie våren 1797. Ved folketellingen 1801 var hun 19 år og ugift og bodde hjemme hos foreldrene på Venner-eie (trolig Dølebraaten). Sammen med henne og foreldrene bodde som nevnt ovenfor 2 år gamle Anne Jørgensdtr, "Mandens datter datter". "Manden" var Kristines far Nils Olsen og lille Anne var dermed trolig Kristines barn! Bør undersøkes nærmere. Kristine var fortsatt på Venner og "pige" da hun i 1807/08 ble forlovet/gm. ungkaren Gulbrand Pedersen c.1783-1851 [ukjent opphav]. De overtok som brukere på Dølebraaten (trolig etter hennes foreldre). Se mer informasjon nedenfor

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt

Peder Axelsen 1789-1836,
Hans Abrahamsen 1843-1852,
Iver Johannesen 1855,
[Karen] Katrine Larsdtr, enke, 1859,
Iver Gulbrandsen 1860-1891,
Emil N. Zakariassen 1891-1922,
Hjalmar Emilsen Berger 1935,

Berger (1789 - )

Berger ligger i bakkene vest for Sandbraaten og Venner og danner sammen med Skansebakken, Venneraasen og Vennerbraaten (også kalt Berger nordre) en liten grend med ganske små plasser. Berger nevnes første gang (så langt kjent) ifm. en forlovelse/vielse i 1789/90.

Fra 1843 nevnes 2 Berger bruk, stort sett kalt Søndre og Nordre Berger, men etter hvert blir også Vennerbraaten brukt som betegnelse på Nordre Berger. Ved manntallet 1891 er trolig også Venneraasen listet som Berger-plass (se tabell nedenfor). Ved manntallene i 1875 og 1917 er Vennerbraaten brukt istedenfor Berger Nordre kalt og ved folketellingen 1900 kalles plassene hhv. Berger Leilendingsgård og Berger Husmannsplass. Manntallet 1935 bruker derimot Berger som betegnelse for begge plassene, hvorav den ene riktignok er spesifiert som leilendingsbruk. Ved manntallet 1891 var det faktisk 1 leilending og 2 husmenn på Berger, men det er liten grunn til å anta at det noengang var flere enn 2 Berger-plasser (inkludert Vennerbraaten), og det var derfor trolig Venneraasen som denne gang ble omtalt som Berger-plass. Det var iallfall situasjonen 9 år senere, ved folketellingen 1900. Nordre Berger vil bli nærmere omtalt under navnet Vennerbraaten.

Da Berger nevnes første gang i 1789/90 var det ifm. at enkemannen Peder Axelsen 1749-1837, en av sønnene til Axel Hansen på Venner søndre, ble gm. pigen Ellen Pedersdtr Berger. 3 år senere (1793) ble så Ellens søster Malene gm. Kristen Nilsen Pinslie. Også Malene nevnes da til Berger. Deres mor Anne Isaksdtr døde på Venner-eie 1797, hvilket godt kan bety Berger. Ellen Pedersdtr 1755-c.1840 var datter av Peder Jensen på Vestre Hullet u/Aamodt. Var det så Peder Axelsen som var første bruker på Berger, eller var det Ellen Pedersdtr og hennes foreldre familie?

Siden Ellen- og Malenes Pedersdtrs foreldre bodde på Vestre Hullet (u/Aamodt) helt fra 1740-årne og iallfall frem til at faren -  Peder Jensen - døde 1783 (kanskje helt til 1787), så mener jeg det er trolig at det var Peder Axelsen som var første bruker, kanskje allerede fra da han giftet seg første gang i 1777, men det er altså vanskelig å bevise.

År	Plassnavn	Bruker	Stilling/yrke
1828	Berger	Peder Axelsen	"Oppsitter"
1832	Berger	Peder Axelsen	Husmann
1834	Berger	Peder Axelsen	Husmann og møller
1836	Berger	Peder Axelsen	Husmann og møller
1843	Berger søndre Berger nordre	Hans Abrahamsen Axel Pedersen	Møller Husmann
1861	Berger Berger	Iver Gulbrandsen Axel Pedersen	Leilending Husmann
1865	Venner nordre (-eie) Venner nordre (-eie)	Iver Gulbrandsen Axel Pedersen	Leilending Husmann
1875	Berger Wennerbraaten	Iver Gulbrandsen Berger Erik Axelsen Berger	Gårdbruker og leilending Skogsarbeider og husmann
1891	Berger Berger Berger	Iver Gulbrandsen Erik Axelsen Nikolai Emil Zakariassen	Leilending Husmann Husmann
1900	Berger leil.gaard Berger husm.plass	Nikolai Emil Zakariassen Erik Axelsen	Leilending Husmann
1907	Berger Berger	Nikolai Emil Zakariassen Kristen og- Alfred Eriksen	Leilending Arbeidere
1917	Berger Vennerbråten (Berger)	Nikolai Emil Zakariassen Jakob Hansen	Leilending Tømmermann
1922	Berger Berger Berger	Nikolai Emil [Zakariassen] Berger Hjalmar Emilsen Berger Jakob Hansen	Leilending Leilending Tømmermann
1935	Berger Berger	Hjalmar Emilsen Berger Jakob Hansen Berger	Leilending Tømmermann

Den største Berger-plassen - vanligvis kalt Berger søndre eller Berger Leilendingsgård - ble overtatt av Hans Abrahamsen c.1809-, antagelig sønn av Abraham Axelsen Venner og dermed Peder Axelsen Bergers nevø. Den andre samtidige brukeren på Berger (nordre), Axel Pedersen, var som nevnt ovenfor også nevø av Peder Axelsen og dermed også Hans Abrahamsens fetter. Hans ble c.1837 gm. Hedvig [Helvig] Olsdtr 1815-, datter av Ole Kristoffersen fra nordre Lyse. Ved manntallet 1843 var ekteparet bosatt på søndre Berger hvor Hans var møller. Gjennom informasjon ifm barnedåp og skoleprotokoller er det klart at denne familien var på Berger fram til minst 1852. Da forsvinner de ut av syne. Har f.eks. ikke funnet dem i landsomfattende søk i 1865-folketellingen. Hans og Hedvig [Helvig] hadde minst 4 barn, kanskje flere;

• Maren Hansdtr 1838-, bodde hos foreldrene på Berger v/manntallet 1843 og også nevnt til Berger i skoleprotokollen for årene 1846 (2x) og 1850 (2x). Født 3/1-1838 ifølge skoleprotokollen. Ellers ukjent
• Matea Hansdtr 1839-, født i Sørkedalen. Bodde hos foreldrene på Berger v/manntallet 1843 og også nevnt til Berger i skoleprotokollen for årene 1846 og 1850 (2x). Konfirmert høsten 1853 i Aker. Som foreldrene og søsknene ikke i Sørkedalen 1861. Ellers ukjent
• Anne Hansdtr 1841-, bodde hos foreldrene på Berger v/manntallet 1843 og også nevnt til Berger i skoleprotokollen for årene 1846 og 1850. Fødselsdato ifølge skoleprotokollen var 17/5-1841. Som foreldrene og søsknene ikke i Sørkedalen 1861. Ellers ukjent
• Oline Hansdtr 1843-, født på Berger. Nevnt til Berger 2 ganger i skoleprotokollen for 1850. Som foreldrene og søskenene ikke i Sørkedalen 1861. Ellers ukjent
• NN Hansen/Hansdtr 1851-, født på Berger, men navnet uteglemt i avskriften av dåpen! Må altså sjekkes på nytt ... Ellers ukjent

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt

Iver Olsen 1828-1850,
Nikolai Nilsen 1861-1866,
Jan [Jon] Hansen 1870-1893 

Skrubsdal (1828 - 1893)

Skrubsdal er første gang nevnt i 1828 da Kristine Larsdtr Skrubsdalen listes i skoleprotokollen for Sørkedalen. Larsdtr skal trolig være Iversdtr (avskriftsfeil?), da det 1831 er konfirmasjon for Kristine Iversdtr fra plassen Skrubsdalen. Det styrkes også av at i samme år (1828) nevnes Iver Olsen c.1788-1850 som oppsitter på Skrubsdalen ifm. en leilendingsoversikt fra Bogstad-godset. De hadde da kun 1 ku på plassen, ingen hester, sauer, kalver, geiter. Avgiften Iver betalte til Bogstad-godset var bare på 1 spesidaler og 24 skilling. Det gjorde Skrubsdal til den laveste takserte av Bogstad-godsets eiendommer i 1828! I 1875 hadde husdyrholdet øket til 1 ku, 1 kalv og 4 sauer.

De første brukerne på Skrubsdal var derfor trolig Iver Olsen c.1788-1850 og Maria Tostensdtr c.1798-1875, foreldrene til over nevnte Kristine Iversdtr. De var husmannsfolk på Skrubsdal fra minst 1828 til Iver Olsen døde der 65 år gml. i 1850. Vet ikke hvor Iver og Maria kom fra, men de var muligens "utenbygds" fra, da de ikke var i Sørkedalen ved folketellingen 1801. Det støttes bl.a. av at en Marie Thorsdtr 67 år, enke og født i "Haabøl", ved folketellingen 1865 var logerende hos Kristine Iversdtr og ektemannen Peder Larsen på en av plassene under Venner nordre. Det må vel bety Hobøl i Østfold? Kristine Iversdtr er den samme Kristine som er omtalt ovenfor og var altså eldste datter til Iver Olsen og Maria Tostensdtr. Det gjør det jo sannsynlig at Thorsdtr skal være Thostensdtr... Imidlertid må både Iver Olsen og Mari[a] Tostensdtr ha kommet tidlig til Sørkedalen. Begge ble nemlig nevnt til Aamodt-eie ved vielsen 1818, Iver var da soldat og 30 år. Da eldstedatteren ble født 1817 var de på Aamodt-eie Gran. En Iver Olsen 15 år fra Aamodt-eie ble konfirmert våren 1805, det kan jo ha vært "denne" Iver. Iver og Maria hadde minst 3 barn, alle døtre;

• Kristine Iversdtr 1817-1882, født på Gran ifølge konfirmasjonsinnførselen fra høsten 1831 (14 år), men på Aamodt i 1817 ifølge vielsesinnførselen fra 1842 (men Gran er jo Aamodt-eie). Hun bodde hos foreldrene på Skrubsdal 1831, 1832 og 1836 (men ikke 1834). Kristine ble 1842 gm. Peder Larsen c.1816-1885, sønn av Lars Jensen Aspeskogen. Peder og Kristine var 1855 på Finnerud og 1861 tilsynelatende ikke i Sørkedalen (men det kan faktisk bety Finnerud da plassen ikke er nevnt i manntallet). Fra 1865 var de på Venneraas til de døde i hhv. 1885 og 1882.
• Oline Iversdtr 1822-1879, født på Bogstad (men det kan jo innebære mange plasser..). Bodde 1832, 1834, 1846 og 1843 hos foreldrene på Skrubsdal. Oline ble gm. Rasmus Hansen 1826-, sønn av Hans Jonsen nordre Venner. De overtok som leilendinger på Venner nordre etter hans foreldre.
• Inger Marie Iversdtr 1834-, født på Bogstad-eie 1834, men da vi fra manntall og andre kilder vet at familien var på Skrubsdal dette året og årene før og etter er nok dette tilfelle her også. Var også på Skrubsdal hos foreldrene ved manntallene 1836 og 1843. I 1842 og 1846 nevnes hun til Skrubsdal i skoleprotokollen for Sørkedalen. Ellers ukjent

Fra 1861 nevnes Nikolai Nilsen 1832- og Oline Johannesdtr 1828- til Skrubsdal. De var 1865 husmenn på en av Venner-plassene (ingen av plassene navngis) men det var åpenbart Skrubsdalen da også, spesielt siden de nevnes til Skrubsdalen igjen i 1866. Nikolai var sønn av Nils Pedersen på Ødegaarden u/Voksen. Oline var datter av Johannes Olsen Stubberud-eie (han bodde på forskjellige Stubberud-eier). Oline hadde fått minst 2 barn født utenfor ekteskap før hun ble gm. Nikolai. Peder Hansen fra Vestre Hullet - eldre bror av neste bruker - var far til det ene barnet. Nikolai Nilsens mor - enken Ingeborg Nilsdtr 1789-1866 - bodde hos Nikolai og Oline på Skrubsdal 1865-1866. Nikolai Nilsen og Oline Johannesdtr var altså på Skrubsdal i minst 5 år (1861-1866) men må ha flyttet før 1875 da de ikke er i Sørkedalen. Nikolai og Olines barn...

• Martin Nikolaisen c.1858-1861, død på Skrubsdal 17.1.1861 ifølge manntallet 1861
• Martin Nikolaisen 1861-, bodde på Skrubsdal (Venner-eie) 1865
• Sofie Nikolaisdtr 1864-, bodde på Skrubsdal (Venner-eie) 1865

Fra 1870 finner vi Jan [Jon] Hansen 1837-1893 og Julie Petrine Hansdtr c.1845-1893 på Skrubsdal. Jan [Jon] var yngste sønn av Hans Jensen på Vestre Hullet og Julie datter av Hans Gulbrandsen fra øvre Gran (senere Bjelkerud). Navnet er skrevet både Jan, Jahn, Jon, John og Johan i kildene. Han var trolig oppkalt etter farmorens 2.ektemann Jan (eller Jon!) Pedersen, leilending på Vestre Hullet fra c.1797-c.1835. Jan [Jon] og Julie var på Skrubsdal helt til de begge døde høsten 1893. 4 av deres 7 barn døde i ung alder i løpet av årene 1887 - 1891. Vet ikke hva som skjedde med de øvrige barna bortsett fra datteren Inga Pauline;

• Syver Martinius Jansen 1871-, født på Skrubsdal hvor til han også nevnes ved manntallet 1875. Ikke i Sørkedalen v/manntallet 1891 eller 1900
• Helma Jensine Jansdtr 1873-1888, født og død på Skrubsdal, hvor til hun også nevnes v/manntallet 1875
• Hans Johan Jansen 1876-, født på Skrubsdal som han også er nevnt til v/manntallet 1891
• Inga Pauline Jansdtr 1879-, født på Skrubsdal hvor hun også bodde v/manntallet 1891. Inga var ved folketellingen 1900 tjenestejente på gården Nordli i Østre Bærum (utskilt fra Hosle). Samme år (eller året etter) ble hun gm. sønnen på gården, den allerede godt voksne Kristian Larsen 1855-1934, sønn av Lars Kristoffersen og Andrine Hansdtr. Han var altså 24 år eldre enn henne. Begge Kristians foreldre hadde for øvrig aner i Sørkedalen; Lars Kristoffersen fra Voksen på begynnelsen av 1700-tallet og Andrine Hansdtr fra Voksen-eiet Bjerke (også det på 1700-tallet). Kristian og Inga overtok Nordli etter hans foreldre og fikk en lang rekke barn;
• Anna Nordli 1901-1975
• Lars Norli 1903-, ble gm. Astrid Johansen 1901-1967
• Nora Norli 1905-1976, ble gm. Hans Andresen
• Arnt Norli 1907-1985,
• Ingrid Nordli 1910-, ble. gm. Karl Pedersen
• Helga Norli 1912-1975, ble gm. Bernard Johan Johansen 1906-1975
• Kristine Nordli 1914-1977, ble gm. Olav Urstad 1918-
• Inge Kristian Norli 1918-c.1976
• Harald Norli 1920-1989
• Åge Norli 1922-1985


Det er Svein Olav Urstad og Bente Christine Urstad (far og datter) som er kilde til mesteparten av opplysningene om Inga Pauline Jansdtr og hennes etterslekt. Svein Olav Urstad er sønn av Kristine Nordli. De har samlet informasjon om Inga Jansdtrs og Kristian Larsens aner og etterslekt, og kan kontaktes direkte hvis det er noen spørsmål.

• Gustav Jansen 1883-1889, født og død på Skrubsdal
• Anna Berntine Jansdtr 1885-1887, født og død på Skrubsdal
• Arnt Sigvard Jansen 1888-1891, født og død på Skrubsdal. Også nevnt i manntallet 1891 hos foreldrene på Skrubsdal

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Jakob Andersen 1828-1832,
Lars Tollefsen 1832-1837,
Kirsti Jakobsdtr, enke 1843,
Anders Iversen 1861-1865,
Hans Jensen 1872-1907,
Kristian Berntsen 1914-1935

Vennerhagen (1828 - )

Vennerhagen ligger lengst sør av Venner-plassene, inn mot skogen og Stubberud-plassene Bekken og Lønaas. Plassen kalles ved noen anledninger Vennerhaugen. "Wenderhagen" er nevnt 1828 i en fortegnelse over leilendinger/husmenn hos Bogstad-godset. Plassen eksisterte sikkert også tidligere, men 1828 er første gang jeg har registrert navnet brukt. Det nevnes 4 husmannsplasser under Venner i 1801-folketellingen i tillegg til 3 leilendingsbruk (Venner søndre og 2 x nordre). 3 av husmannsplassene er relativt lette å identifisere; Sandbraaten, Dølebraaten og Berger, men den siste plassen er vanskeligere. Utfra størrelsen på de andre Venner-plassene er det Vennerhagen som er den mest sannsynlige kandidaten.

I 1828 var det enkemannen Jakob Andersen 1767-c.1833 som var bruker. Jakob var sønn av Anders Gudmundsen og Kristine Nilsdtr på Venner nordre. Jakob ble som foreldrene leilending på en av de (dengang) 3 hovedbrukene på Venner (bl.a. i 1801-folketellingen), en stilling han kanskje hadde allerede 1797 og fram til 1818. Jakob Andersen, hans kone Mari Finnsdtr 1767-1802 og deres barn, er nærmere omtalt under Venner nordre. Når Jakob kom til Vennerhagen er uklart, men det var altså senest 1828.

Vennerhagen nevnes også i 1832-manntallet og senere manntall. I 1828 var det 1 "stort fæ", 2 "smaa kreaturer" og skatten (avgiften) til eieren var 3 spesidaler og 24 skilling. Axel Abrahamsen på søndre Venner hadde til sammenligning 24 spesidaler og 18 skilling i avgift. Vennerhagen var mao. en liten plass.

Brukere 1832 var Lars Tollefsen 1790-1837 og Kirsti [Kirstine] Jakobsdtr 1799-1861. Kirsti [Kirstine] var datter av Jakob Andersen Venner nordre, som var bruker på Vennerhagen i 1828. Jakob bodde for øvrig som inderst hos datteren og svigersønnen på Vennerhagen i 1832. 1834 eller senere nevnes han ikke og han var da formodentlig død. Lars Tollefsen var sønn av Tollef Engebetsen fra Ringerike (landskapet) som kom til Sørkedalen (først Stubberud-eie og senere Aamodt-eie) på midten av 1780-tallet (eller ev. før). Lars Tollefsen og Kristine Jakobsdtr ble gift 1820 og bodde før 1828 på Bogstad-eie (1825) og kanskje senere på Grøttumsbraaten. Lars Tollefsen døde 49 år gml. på Venner i 1837, det vil trolig si Vennerhagen. Enken Kirsti [Kirstine] Jakobsdtr 1799-1861 var husmannsenke på Vennerhagen i 1843. Hun bodde hos sønnen Tor Larsen da hun døde i 1861. Lars og Kirsti hadde disse barna;

• Mari Larsdtr 1822-, født i Aker, men sted ikke oppgitt. Bodde 1832-1843 hos foreldrene på Vennerhagen. Ellers ukjent
• Tor Larsen 1825-ett.1868, født på Bogstad-eie. Bodde 1832-1843 hos foreldrene på Vennerhagen. Tor ble 1853 gm. Larine Jensdtr, "uekte" datter av Marte Gulbrandstr Gran som senere ble gm. Abraham Axelsen på søndre Venner Venner. Tor og Larine kom til Melum u/Voksen hvor de var husmannsfolk fra minst 1860-1868.
• Marte Marie Larsdtr 1829-, født i Sørkedalen. Bodde 1832-1843 hos foreldrene på Vennerhagen. Ellers ukjent
• Jakob Larsen 1832-, født på Venner-eie. Bodde 1832-1843 hos foreldrene på Vennerhagen. Ellers ukjent
• Karen Fredrikke Larsdtr c.1837-1924, bodde 1843 hos moren på Vennerhagen. Ble c.1866 gm. Hans Jensen 1843-1920, sønn av Jens Amundsen Vestre Hullet. Hans og Karen Fredrikke var husmannsfolk på Vennerhagen fra 1872-1907 (se under)

Ved folketellingen 1861 var det Anders Iversen 1828-1893 og Kari Kristensdtr 1834-1888 som var husmannsfolk på Vennerhagen. Anders var sønn av Iver Andersen Kjelsaas og Kari var datter av Kristen Mikkelsen Brenna. De var søskenbarn da hans mor og hennes far var søsken. Ekteparet og deres barn vil bli omtalt under Sandbraaten hvor de bodde fra minst 1875.

Fra minst 1872 til 1907 var Hans Jensen 1843-1920 og Karen Fredrikke Larsdtr 1837-1924 husmannsfolk på Vennerhagen. Karen Fredrikke var datter av tidligere bruker på Vennerhagen - Lars Tollefsen. De bodde 1867-1869 på Hans' hjemplass Vestre Hullet, før de fra 1872 altså var på Vennerhagen. Hans var sønn av Jens Amunden Vestre Hullet. I 1917 bodde Hans og Karen Fredrikke som inderster hos sønnen Jakob på Vennerbraaten (Berger husmannsplass). De hadde minst 4 barn;

• Johan Hansen 1867-, født på Hullet og bodde 1875 hos foreldrene på Vennerhagen. Ikke i Sørkedalen 1891 eller 1900, trolig flyttet.
• Ludvig Hansen 1869-1883, født på Hullet. Bodde på Vennerhagen 1875. Døde 14 år gml. på Vennerhagen i 1883
• Herman Hansen 1872-1898, født på Vennerhagen hvor han også bodde 1875 og 1891 og da han døde 26 år gml. som "Staldkarl" i 1898
• Jakob Hansen 1874-1963, født på Vennerhagen hvor han også bodde 1875 og 1891. Han ble gm. Kamilla [Hansen] 1875-1955 (pikenavn ukjent, men født i Kristiania ifølge manntallene 1917 og 1935). Ekteparet tok etter hvert etternavnet Berger. Jakob og Kamilla bodde 1907 hos hans foreldre på Vennerhagen og 1917 på Vennerbraaten (Berger). Senere, ved manntallene 1922 og 1935 var de på den minste Berger-plassen (hvilket med stor sannsynlighet er samme plass; Nordre Berger = Vennerbraaten). Jakob Hansen Berger kalles tømmermann både i 1917, 1922 og 1935. Ekteparet og deres barn vil bli nærmere omtalt under Vennerbraaten

I perioden 1914-1935 (minst) var det ekteparet Kristian Berntsen 1875- og Georgine Berntsen 1879- [ukjent pikenavn] fra Strøm i Sør-Odal som var husmannsfolk på Vennerhagen. De kom til Aker 1906 og bodde først på Nordal u/Stubberud. 1910-1914 var de på Storflåtan i Nordmarka (Norderhov i Ringerike) før de samme år kom til Vennerhagen. Manntallene for 1917 og 1935 har ulik informasjon om fødested for noen av barna (Vennerhagen <> Storflåtan);

• Borghild Berntsen 1904-2000, født i Sør-Odal, ble omkring 1930 gm. Yngvar Grøttumsbraaten, sønn av Peder Hansen Grøttumsbraaten. De var på Grøttumsbraaten v/manntallet 1935 (der de etter hvert vil bli nærmere omtalt)
• Reidar Berntsen 1905-, født i Sør-Odal, var 1917 på Vennerhagen og 1935 ugift gårdsarbeider på Granli (Vestre Hullet) i Sørkedalen
• Gudrun Berntsen 1908-, var på Vennerhagen 1917
• Oskar Berntsen 1910-, født på Storflåtan, var på Vennerhagen 1917og 1935 (Arbeidsledig)
• Leif Berntsen 1912-, født på Storflåtan, var på Vennerhagen 1917
• Georg Berntsen 1914-, født på Storflåtan, var på Vennerhagen 1917 og 1935 (skogsarbeider)
• Kristian Berntsen 1915-, født på Vennerhagen, hvor han også var 1917
• Godtfred Berntsen 1916-, født på Vennerhagen, hvor han også var 1917 og 1935 (skogsarbeider)
• Signe [Tulla] Berntsen 1917-, var på Vennerhagen 1917 og 1935 (hushjelp hjemme)
• Artur Berntsen 1922-, født på Vennerhagen hvor han også bodde 1935

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Jon Hansen 1828-1834,
Johanne Johannesdtr, enke 1836,
Hans Jonsen 1861, 

Venneraasen (1828 - )

Som for Vennerhagen og Skrubsdalen er Venneraasen (åsen) nevnt første gang ifm. leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828. Plassen var ikke av de største, og i 1828 var det kun husmannen på Skrubsdalen som betalte lavere leie enn Jon Hansen på Venneraasen. Det var da kun en "1/2" ku på plassen (betyr vel en kalv!). I 1875 viser manntallet at det var 1 ku, 1 kalv og 2 sauer på plassen. I tillegg ble det dyrket litt bygg, havre og poteter. 

Brukere i 1828 var Jon Hansen c.1784-c.1835 og Johanne Svendsdtr c.1789-. Jon Hansen var antagelig sønn av Hans Andersen og Barbro Jonsdtr fra Venner-plassen Dølebraaten, og er nevnt bl.a. ved skiftet etter faren på Dølebraaten 1797. Jon var 1801 tjener på Aarnes i Sørkedalen både ved folketellingen og ved konfirmasjonen samme år. Det var Jon Hansen og Johanne Johannesdtr som var husmannsfolk på Venneraasen 1828 og også ved manntallene 1832 og 1834. Ved manntallene 1836 og 1843 drev imidlertid enken Johanne plassen alene. Johanne Johannesdtr c.1789 var trolig datter av Gunnhild Svendsdtr, som var enke og inderst på Ringerike i Sørkedalen ved folketellingen 1801. Jon og Johanne hadde barna;

• Hans Jonsen c.1818-, ble omkring 1842 gm. Bolette Marie Svendsdtr c.1821 fra Nykirke i Modum (Buskerud). De var 1843 inderster hos Hans' mor på Venneraasen. Der bodde de også 1850-1861, og 1861 hadde de overtatt som husmannsfolk. Se under.
• Johannes Jonsen c.1821-, bodde på Venneraasen fra minst 1828 til 1843, ellers ukjent.
• Gunnhild Jonsdatter c.1824-, bodde på Venneraasen fra minst 1828 til 1840. Var 1843 tjener på Grøttum. Ellers ukjent.
• Bernt Jonsen c.1827-, bodde på Venneraasen fra minst 1828 til 1840. Var 1843 tjener på Falla u/Stubberud i Sørkedalen. Ellers ukjent.

1842-1843 bodde forøvrig Peder Kristensen og Ingeborg Johannesdtr som inderster på Venneraasen. De hadde tidligere vært leilendinger/husmannsfolk på det ene Pinslie-bruket og er nærmere omtalt der.

Hans Jonsen c.1818 - eldste sønn av de forrige brukerne og gm. Bolette Marie Svendsdtr c.1821-, fra Nykirke i Modum (Buskerud), overtok altså som husmannsfolk på Venneraasen en gang mellom 1843 og 1861. De bodde der trolig hele tiden og i praksis var det sikkert de som drev plassen uansett formell status. Hans og Bolette flytter imidlertid en gang mellom 1861 og 1863, da yngstesønnen er født i  Østre Bærum 1863 og ved folketellingen 1865 finner vi de igjen som husmannsfolk og kullbrennere på Fossum-plassen Lathus nordre i Østre Bærum. 10 år senere - ved folketellingen 1875 - var de flyttet til Eik i Østre Bærum, hvor de var inderster og Hans arbeidet med jordbruksarbeide som dagarbeider. Hans og Bolette hadde i hvert fall barna;

• Jon Hansen 1843-, bodde hjemme hos foreldrene så sent som 1865, deretter ukjent.
• Svend Hansen 1846-, ble før 1875 gm. Maren Sofie Gundersdtr 1854 fra Enebakk. Svend hadde 1875 samme yrke som sin far (jordbruksarbeider/dagarbeider) og familien var også inderster på Eik i Østre Bærum. De hadde i 1875 sønnen Harald Alfred Svendsen født samme år.
• Engebret Hansen 1849-, ble før 1875 gm. Torine Hermansdtr 1844- fra Gol i Hallingdal. Engebret hadde 1875 samme yrke som sin far og bror (jordbruksarbeider/dagarbeider) men hans familie var da inderster på nabogården til Eik, Østern i Østre Bærum. De hadde 1875 sønnen Henrik Engebretsen f.1874.
• Randi Hansdtr 1851-, bodde hos foreldrene 1861, 1865 og 1875. Kalles i folketellingene 1865 for "Idiot" og i 1875 for "Sinke"!
• Oline Hansdtr 1855-, bodde hos foreldrene på Venneraasen 1861, ellers ukjent.
• Gulbrand Hansen 1858-, bodde hos foreldrene 1861, 1865 og 1875.
• Olaus Hansen 1863-, bodde hos foreldrene 1865 og 1875. Kalles i folketellingen 1875 for "Tulling"! Det er ikke lett å se om betegnelsene som benyttes i folketellinger/manntall ("Idiot", "Tulling", "Sinke",  "Sinnsvak" o.l.) faktisk forteller noe om en konkret lidelse/sykdom - altså en systematisk bruk - eller om det bare er registrantenes egne betegnelser? Altså nærmest det første og beste de kom på?

[mer informasjon kommer senere]

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Engebret Olsen 1839-1867,
Kristian Ingebretsen 1872-1875,
Peder Jensen 1891-1922,

Skansebakken (1839 - )

Skansebakken er en relativt ny plass. Den dukker første gang opp i listene ifm. 1843-manntallet. Imidlertid er plassen nevnt allerede 1839 og 1840 i Sørkedalen skoles protokoller. Den første brukeren var Engebret Olsen c.1795-1867, sønn av Ole Pedersen Strømsbraaten. Han var smed av yrke. Engebret var gm. Dorte Abrahamsdtr 1792-1869, en av døtrene til Abraham Axelsen fra Søndre Venner. I 1843 var det Dortes bror Axel som drev Søndre Venner. I årene 1828 til 1836 bodde ekteparet som inderster på Øvre Lyse og også da drev Engebret som smed. De var sikkert inderster på øvre Lyse fordi Dortes søster - Pauline Abrahamsdtr gm. Kristen Gulbrandsen - var leilendinger på øvre Lyse i disse årene.

Denne familien var smeder i hvert fall i 3 generasjoner. Sønnen Kristian ble nemlig også smed, i likhet med sin farfar - Engebret Olsens far Ole Pedersen - som det var skifte etter på Strømsbraaten 1817. Ole Pedersen var før øvrig trolig sønn av Peder Engebretsen fra Røa nordre. Ved skiftet etter faren oppgis Engebret å være smed på Toten. Det stemmer bra med dåpsinnførsler på FSW (mormonernes web-sider) fra Østre Toten hvor 3 barn av Ingebret Olsen og Dorthe Abrahamsdtr ble født i årene 1818-1824. Fra 1825 var de tilbake i Aker hvor samme kilde har registrert fødsel- og dåp til de 3 yngste barna. Engebret og Dorte var på Skansebakken fra 1843 til de døde i hhv. 1867 og 1869. De hadde følgende barn;

• Oline Engebretsdtr 1818-, født på Østre Toten. Konfirmert fra øvre Lyse høsten 1833. Var 1828, 1832, 1833, 1834 og 1836 hos foreldrene på øvre Lyse, og 1843 på Skansebakken.  Oline ble 1845 ble gm. Søren Olsen 1822- og ble husmannskone på Skjeggerud [Pina] u/Vestre Gaustad. Hennes far het ifølge vielsen Ingebret [Engebret] Olsen. Pina/Skjeggerud ligger ved nordvestenden av Sognsvann. Oline og Søren var husmannsfolk der bl.a. ved folketellingen 1865. Deres sønn Ole Sørensen 1846- var 1855 elev på Sørkedalen skole med bosted Skansebakken (altså hos morens familie).
  • Ole Sørensen 1846-, på Skjeggerud/Pina 1865
  • Andreas Sørensen 1850-1850, døde bare 7 dager gml.
  • Edvard Sørensen c.1851-, på Skjeggerud/Pina 1865
  • Hans Sørensen c.1856-, på Skjeggerud/Pina 1865
  • Dortea Sørensdtr c.1858-, på Skjeggerud/Pina 1865
• Andreas Engebretsen 1821-, født på Østre Toten. Nevnt i skoleprotokollen til øvre Lyse som 7-åring i 1828. Var hos foreldrene på øvre Lyse 1832-1836
• Maria Engebretsdtr 1824-, født på Østre Toten og bodde hos foreldrene på øvre Lyse 1832-1834. 
• Ingeborg Engebretsdtr 1825-, født i  Aker og bodde hos foreldrene på øvre Lyse 1832-1836 og på Skansebakken 1839, 1840 (skoleprotokollen) og 1843
• Kristine Engebretsdtr 1829-, født i Aker
• Kristian Engebretsen 1835-ett.1904, født i Aker, bodde hos foreldrene på øvre Lyse 1836 og på Skansebakken 1842, 1843 og 1850. Var 1861 dreng på øvre Lyse. Kristian ble 1872 gm. svenske Sara Kaisa Olsdtr 1840- fra Elfsborg län. De overtok som husmannsfolk på Skansebakken etter hans foreldre (se under).

Det var Kristian Ingebretsen 1835-ett.1904 som overtok som smed og husmann på Skansebakken etter foreldrene. Navneformen Ingebret/Ingebretsen ser gradvis ut til å ha fortrengt den eldre varianten Engebret/Engebretsen. Kristian ble 1872 gm. svenske Sara Kaisa Olsdtr 1840- fra Elfsborg län. De bodde noen år på Skansebakken (1872-1875) hvor Kristian altså arbeidet som smed (Smed og husmann ved manntallet 1875), deretter på Stubberud-eie Bekken (1883), før de fra 1891-1904 var på plassen Bækken u/Ris i Vestre Aker (ved Risbekken rett vest for Tuggerud). Ref. boken "Stedet hvor alle trives : Sognsvann og omegn..". Ved folketellingen 1900 var det bare Kristian og Sara som var igjen på plassen, barna hadde åpenbart flyttet. De hadde minst 3 barn, kanskje flere;

• Inga Mathilde Kristiansdtr 1872-, født på Skansebakken
• Kristine Kristiansdtr 1875-, født på Skansebakken og konfirmert fra Bækken u/Ris 1890
• Thea Kristiansdtr 1883-, født på Bakken u/Stubberud (Stubberudbekken?) og konfirmert fra Bækken u/Ris 1895

[mer informasjon kommer senere]

[hovedmeny Venner]

Kronologisk brukeroversikt
Axel Pedersen 1839-1865,
Erik Axelsen 1866-1906,
Jakob Hansen 1917-1935,

Vennerbraaten eller Nordre Berger (1839- )

Vennerbraaten kalles også Nordre Berger (eller bare Berger) og tidligere også Berger Husmannsplass. Nordre Berger ble etablert som egen plass ifm. delingen av Berger i 2 bruk på slutten av 1830-tallet (mer informasjon om delingen av Berger og om brukerne på Berger-plassene under Berger). Navnet Vennerbraaten dukker først opp ifm. manntallet 1875. Før det brukes bare Berger eller Nordre Berger. Som en indikasjon på Berger-tilknytningen kan nevnes at flere av brukerne på Vennerbraaten har benyttet tilnavnet (senere familienavnet) Berger. Vennerberget er funnet nevnt ved to tilfelle i kirkebøkene for 1848, begge ganger med tilknytning til familien som bodde på Nordre Berger / Vennerbraaten. Det betyr trolig at Vennerberget også ble brukt som betegnelse på plassen (navnet ligner jo for øvrig både på Berger u/Venner og på Vennerbraaten). Også etter 1875 er navnevariantene med Berger vanligere betegnelser enn Vennerbraaten.

Den første brukeren på nordre Berger var Axel Pedersen c.1794-ett.1865, sønn av Peder Kristoffersen Langlia/Aarnes og Anne Axelsdtr fra søndre Venner. Peder og kona Berte Marie Nilsdtr c.1792-, datter av Nils Eriksen Aspeskogen, var ved 1825-1828 og ved manntallene 1832-1836 inderster hos Berte Maries søster Eli [Ellen] Nilsdtr som var enke på Venner-plassen Sandbraaten. Før det var de 1819 på Stubberud og 1821 på Ringerike i Sørkedalen, ganske sikkert også der som inderster. De er nevnt til Berger nordre første gang i 1839. Har lite informasjon om Axel Pedersens foreldre, men de bodde som inderster på Venner i 1793, var på Grøttum-eie 1797 og var inderster på Grøttum-eie ved folketellingen 1801. Faren var 1801 soldat og dagarbeider. Etter at faren døde (ukjent når) ble moren gm. Gulbrand Karlsen og ble husmannskone på Stubberud-plassen Berget (Stubberudberget). At Axel Pedersen ble husmann på nordre Berger skyldes kanskje slektsforbindelser. Den forrige brukeren på Berger (som da fortsatt bare besto av ett bruk) var nemlig morens bror Peder Axelsen. Han døde 1837. Det er iallfall påfallende at det var to av Peder Axelsens nevøer som overtok som brukere på Berger - som altså samtidig ble delt. De er begge (så langt kjent) første gang nevnt til Berger i 1839. Hovedbruket på Berger (Berger søndre) ble overtatt av Axel Pedersens fetter Hans Abrahamsen, sønn av Abraham Axelsen på søndre Venner. Axel Pedersen og Berte Marie Nilsdtr hadde iallfall følgende barn;

• Anne Marie Axelsdtr 1819-1848, født på Stubberud. Bodde 1832 og 1836 hos foreldrene (som var inderster hos morens søster) på Sandbraaten. Bodde 1836 hos farmoren på Berget (Stubberudberget) som "Fosterdatter". Bodde 1843 igjen hos foreldrene, nå på Berger og var ifølge en merknad i manntallet "Sengeliggende og har i 3 år vært ytterst besværlig for foreldrene". Anne Marie døde som "pike" på Vennerberget 29 1/2 år gml. sommeren 1848
• Peder Axelsen 1821-ett.1900, født på Ringerike i Sørkedalen. Han bodde 1832, 1834 og 1836 hos foreldrene på Sandbraaten. Bodde 1843 hos foreldrene som da var flyttet til Berger. Peder ble gm. Karine Gulbrandsdtr 1831-ett.1900, datter av Gulbrand Andersen på Melum u/Voksen. Peder og Karine var 1861 og 1865 husmannsfolk på Jarbakken u/Voksen (hvor de etter hvert vil bli nærmere omtalt), mens de som gamle i 1900 var på Jordsbraaten u/Voksen som "forhenværende husmannsfolk"
• Ellen Dortea Axelsdtr 1825-, født på Sandbraaten. Er ikke oppført i manntallslistene for 1832 som resten av familien. Avskriftsfeil? Bør sjekkes nærmere. Var ved manntallene 1834 og 1836 hos foreldrene på Sandbraaten og 1843 tjenestejente hos farmoren Anne Axelsdtr på "Bjerget" (Stubberudberget). Elen Axelsdtr 14 år er nevnt til Berger i skoleprotokollen 1839 og 1840. Hun var ikke i Sørkedalen 1861. Ved folketellingen 1865 finner vi henne igjen i Liabroveien i Christiania der hun var "tjenesteytende" og ugift ("født i Sørkedalen i vestre Aker, 41 år"). Ellers ukjent
• Kristine Axelsdtr 1828-, født på Sandbraaten. Var ved manntallene 1832, 1834 og 1836 hos foreldrene på Sandbraaten. Nevnt til nordre Berger i skoleprotokollen for 1839 (11 år) og til Berger i skoleprotokollen for 1840 (også da 11 år). Var ikke i Sørkedalen ved manntallet 1843. Bodde 1861 igjen hos faren - som da var enkemann - på Berger. Ellers ukjent
• Nils Axelsen Axelsdtr 1833-, født i Sørkedalen (temmelig sikkert Sandbraaten). Bodde 1834 og 1836 hos foreldrene som var inderster hos morens søster på Sandbraaten. Nevnt til Berger i skoleprotokollen for årene 1840, 1842 og 1846. Bodde ved manntallet 1843 hos foreldrene som da var på Berger. Var ikke i Sørkedalen 1861. Var 1865 tjener på Stubberudbraaten. Bodde 1875 på nedre Lyse hos Ole Hansen og Oline Iversdatter som "logerende". Forsørges da av Aker fattigkasse og kalles "Sindsyk etter det fylte 4.år". Mangler opplysninger om Nils etter 1875.
• Erik Axelsen 1836-1906, født i Sørkedalen, trolig Sandbraaten, der foreldrene bodde ved manntallet 1836. Nevnt til Berger i skoleprotokollen for året 1846 og 1850 (2 x) med f.dato 16/9-1836. Bodde ved manntallene 1843 og 1861 hos foreldrene på Berger. Erik ble 1861 gm. Kristine Larsdtr 1836-1904, datter av Lars Jonsen fra Fossum-eie i Østre Bærum. Ekteparet Erik og Anne overtok som husmannsfolk på nordre Berger (Vennerbraaten) etter hans foreldre, og var fra minst 1865 og til de døde i hhv. 1904 og 1906 på Vennerbraaten (nordre Berger / Berger hmpl). Erik ble ofte kalt Erik Axelsen Berger. Se nærmere omtale nedenfor

Neste bruker på nordre Berger - eller Vennerbraaten - ble Erik Axelsen 1836-1906, sønn av forrige bruker Axel Pedersen. Erik ble 1861 gm. Kristine Larsdtr 1836-1904, datter av Lars Jonsen fra Fossum-eie i Østre Bærum. Ekteparet var på plassen i omkring 40 år, fra senest 1865 og til de døde i hhv. 1904 (Kristine) og 1906 (Erik). Erik i for øvrig kildene oftest omtalt som Erik Axelsen Berger. De hadde minst 6 barn;

• Ludvig Eriksen c.1864-, bodde 1865 og 1875 hos foreldrene på Berger hmpl. Ifølge 1865-tellingen skal han - som moren - være født i Bærum. 1875- tellingen sier imidlertid Sørkedalen. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1891 eller folketellingen 1900. Ellers ukjent
• Abraham Eriksen 1866-, født på Berger. Bodde ved manntallet 1875 og 1891, samt ved folketellingen 1900 hos foreldrene på Berger / Vennerbraaten. Yrke 1891 var "dagarbeider for fremmede" og 1900 "Skogsarbeider". Trolig identisk med den Abraham E. Berger fra Sørkedalen, Vestre Aker, som nevnes i Martin Ulvestads bok "Nordmændene i Amerika" (1907). Han var da gårdbruker og bosatt i Rembrandt, Indiana (USA). Mangler informasjon om ev. familie og etterkommere i USA.
• Anne Eriksdtr 1869-1903, født på Berger husmannsplass. Bodde 1875, 1900 og 1903 hos foreldrene på Berger / Vennerbraaten. Ikke i Sørkedalen ved manntallet 1891. Yrke 1900 var "Husgjerning". Anne døde 1903 og ble da kalt Anne Eriksdatter Berger, "pige", dvs. ugift, i graverprotokollen.
• Kristen Eriksen 1871-1935, født på Berger husmannsplass. Bodde 1875, 1891, 1900 hos foreldrene på Berger / Vennerbraaten. Nevnt til Berger i skoleprotokollen (udatert). Også på Berger 1907. Ved manntallet 1891 står kommentaren "hjelper faderen, oppholdt seg midl. i Grünersgd. i Kr.a.". Var 1907 "dagarbeider", 1917 "løsarbeider" og 1922 "veiarbeider". Bodde 1917 og 1922 på Nordal arbeiderbolig i Sørkedalen. Ble ved mannntallene 1917 og 1922 kalt Kristen Eriksen Berger. Kristen ble etter 1922 (ukjent når) gm. Helma Pedersdtr 1883-1956, datter av Peder Johannesen Smedstua/Grøttumsbraaten. Hun bodde ved manntallet 1935 - samme år som Kristen døde - som enke på Venner arbeiderbolig (dvs. Norddal) i Sørkedalen. På gravsteinen på Sørkedalen kirkegård er navnevarianten Kristen Berger benyttet
• Emma Eriksdtr 1874-, født på Berger husmannsplass. Bodde 1875, 1891 og 1900 hos foreldrene på Berger / Vennerbraaten. Nevnt til Berger i skoleprotokollen (udatert). Ved manntallet 1891 står det en kommentar om at hun "hjelper moderen" og ved folketellingen 1900 er yrke oppgitt som husgjerning. Hun var ikke i Sørkedalen 1907, 1917 eller 1935. Ikke gravlagt i Sørkedalen. Ellers ukjent
• Alfred Bernhard Eriksen 1878-, født på Berger husmannsplass. Bodde 1891, 1900 hos foreldrene på Berger / Vennerbraaten, og var 1907 (etter at foreldrene var døde) "arbeider" med bosted Berger. Yrke 1900 var "arbeider ved veianlæg". Nevnt til Berger i skoleprotokollen (udatert). Alfred var ikke i Sørkedalen 1917 eller 1935. Ikke gravlagt i Sørkedalen. Ellers ukjent

[mer informasjon kommer senere]