Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Svartorsæter | |||
|
Svartorsæter Myraas
Kronologisk brukeroversikt
Myraas
|
Svartorsæter nevnes ifølge Sollieds "Akersgårder" første gang 1617 og er da henført under Søndre Skøyen. Plassen hadde da en landskyld på 1/2 daler. Sollied skriver også at eiendommen først på 1600-tallet ble skilt ut som et eget skogstykke fra kronens allmeningsgods i Sørkedalen. "Suartoreseeter" listes i skattematrikkelen av 1647 som brukt under Skøyen. Skylden var 1 ort. Bruker var Haagen Skøyen (Haagenn Schoyenn). 13.januar 1649 blir så Svartorsæter (sammen med en rekke andre bruk og plasser i Sørkedalen) ervervet av Morten Lauritsen. Dette er starten på etableringen av Bogstadgodset. Svartorsæter skiller seg imidlertid ut fra mange av de andre plassene i Sørkedalen ved at gården faktisk ble kjøpt tilbake av bønder. Det var Haagen Mogensen (Monsen) Skøyen som 2.mai 1652 kjøpte Svartorsæter tilbake. Haagen Mogensen eide imidlertid ikke Skøyen, han var bare leilending der. Svartorsæter ble av den grunn årsak til en rettsak i 1682. Søndre Skøyen ble da solgt og så videresolgt uten at kjøper/selger var oppmerksom på at den tilhørende eiendommen Svartorsæter ikke var en del av Skøyen, men faktisk personlig eid av leilendingen på Skøyen. Jokum Olsen - som 1682 var gm. enken etter Haagen Mogensen Skøyen - vant saken. 1695 arver Haagen Mogensens barn Svartorsæter, og etter makeskifte dem imellom 1696 er det Halvor Erlandsen Blindern som står igjen som eier (gm. Anne Haagensdtr). Svartorsæter er nå Blindern-eie helt frem til 1762, hvor halve eiendommen ble solgt til eierne av Skøyen. I denne perioden (nærmere bestemt 1730-1762) er det mulig at også brukere på den senere plassen Slaktern ble nevnt til Svartorsæter. På 1760-tallet kom nemlig betegnelsen Blindernseter og Blindernskog i bruk og ser ut til å vært brukt om Slaktern. Fra 1771 benyttes Slaktern. I motsetning til Svartorsæter var trolig Slaktern fullt og helt eiet av Blindern - også etter 1762. Svartorsæter var dermed halvt Skøyen-eie og halvt Blindern-eie fra 1762. Blindern-delen ble ved Halvor Blinderns død 1804 overtatt av hans svigersønn Arne Arnesen som også overtok Stubberud i Sørkedalen. Ved Arnes død 1824 overtok sønnen Even Arnesen halvdelen. Svartorsæter skog fulgte fra 1762 med hver sin halvdel hhv. Søndre Skøyen og Nedre Blindern. Ved husmannstellingen 1771 listes Svartorsæter (kalt "Sætera") under gård nr.5 Schøyen. 1884 ble så det hele solgt til Baron Wedel-Jarlsberg (Nordmarksgodset). Også naboplassen Finnerud ser ut til å ha blitt skilt ut fra Svartorsæter. Det må ha skjedd en gang etter 1850. Om navnet Svartorsæter (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne") Brukere Hvor tidlig det fantes brukere på Svartorsæter er ikke lett å vite, men de første antydningene er kanskje fra 1660, 1663 og 1666, hvor det ifølge P.Blix i boken "Oslo-marka" fra 1939, nevnes hhv. Peder Sarkor, Peder Halvorsen Suator og Gulbrand Sator. Blix mener dette må bety Svartor. Vanskelig å verifisere! Den første sikre person vi hører om er enken Mari Hemmingsdtr Svartorsæter c.1699-1735 som begraves 36 år gml. i 1735. Samme dag blir hennes sønn Lars Embretsøn [Engebretsen] begravet 6 år gml. Senere i 1735 blir Ellen Hemmingsdtr (før 1715-c.1744) og Lars Markussen c.1702-1764 Svartorsæter forlovet (og gift i 1736). Stedsnavnet litt utydelig skrevet. 9.9.1736 blir Lars Markussen Svartorsæter (vanskelig skrift!) oppgitt som far til et dødfødt barn. Det er fristende å anta at Mari og Ellen Hemmingsdtr var søstre. Det er også fristende å anta at de var søsken av Peder [Per] Hemmingsen og Marte Hemmingsdtr som begge nevnes til Langlia på 1720-30-40-tallet. Navnet var sjeldent. De var trolig av finneslekt, ref. finnemanntallet 1686 og kommentarer under Langlia. Lars Markussen var trolig sønn av Markus Larsen Holtet u/Bogstad. Lars Markussen og Eli Hemmingsdtr var også på Svartorsæter i 1737 og 1739. De hadde iallfall disse barna (trolig flere);
Den tidligere bruker Lars Markussen dukker opp i igjen på Svartorsæter i 1748 da datteren Mari blir født. Han kan imidlertid ikke ha vært på Svartorsæter i hele den mellomliggende perioden. Enkemannen Lars Markussen ble gift med Anne Halvorsdtr i 1745. Lars Markussen og Anne Halvorsdtr var også på Svartorsæter i 1753 og 1754, men på Holtet (Lars' hjemplass) i 1745 og på Falla u/Stubberud i Sørkedalen 1751! De flyttet mao. mye. Som redegjort for under Slaktern er det mulig at Lars Markussen faktisk bodde på den plassen som senere fikk navnet Slaktern, og ikke på det som i dag kalles Svartorsæter. Begge plasser var Blindern-eie frem til 1762. Lars og Anne var på Østre Sogn-eie v/manntallet 1762 og 1764 døde Lars på Blindern-eie, nærmere bestemt Blindern skog; "Lars Marcussen i Halvor Blinderns skoug 62 aar". Anne er muligens identisk med den Anne Halvorsdtr som døde omkring? 89 år gml. som "indlæg" på Strøm i 1788? Alderen er i tilfelle minst 10 år for høyt, men det var jo ikke uvanlig å legge til noen ekstra år for gamle mennesker. Kjenner til følgende barn av Lars Markussen og Anne Halvorsdtr;
Enten samtidig med Lars Markussen eller i perioden hvor Lars ikke bodde på plassen, nevnes Peder Andersen c.1712- og Marte Madsdtr (før 1717-, ukjent opphav) til Svartorseter. Det var ifm. at deres sønn Mads blir født på Svartorsæter 1741. De hadde tidligere (1737-1740) bodd på Voksen-eie, nærmere bestemt Vasbakken u/Voksen som de iallfall var på i 1740. De og deres barn vil bli nærmere omtalt under Vasbakken u/Voksen. Peder var trolig sønn av Anders Pedersen Fyllingen. Hans søster fra Fyllingen, Lisbet Andersdtr, ble for øvrig 3-4 år senere gm. enkemannen Arne Olsen Løkeberg u/Lyse. Arne Olsen Løkeberg var far til Berte Arnesdtr som 1738 ble gm. enkemannen Anders Pedersen Fyllingen, far til Peder Andersen og Lisbet Andersdtr. Arne Olsen var også far til Kari Arnesdtr som sammen med ektemannen Henrik Kristoffersen fra 1757 og nesten 50 år framover, var brukere på Svartorsæter. Også brukeren på Svartorsæter i 1751-52 - Nils Arnesen - var trolig sønn av Arne Olsen Løkeberg u/Lyse. Legg merke til alle koblingene mellom Svartorsæter, Fyllingen og Løkeberg u/Lyse! I årene 1751-52 var Nils Arnesen 1715-1752 og Berte Larsdtr 1720-1784 bosatt på Svartorsæter. Nils var sønn av Arne Olsen og Berte Nilsdtr (opprinnelig fra hhv. Kjelsaas i Sørkedalen og Brenna) som på 1730/40-tallet bodde på Løkeberg u/Lyse i Sørkedalen. Nils Arnesens kone Berte Larsdtr var datter av Lars Andersen nedre Grøttum. Nils og sønnen Gulbrand døde begge i 1752 og skiftet etter Nils ble holdt på Brenna året etter (hos morens bror Ole Nilsen Brenna). Nils Arnesen og Berte Larsdtr hadde barna ...
Samme dag som skiftet etter Nils Arnesen ble avholdt på Brenna 1753, giftet enken seg med Erik Brynildsen. Hun bodde da på Kjelsaas u/Lyse, hvor ekteparet Berte Larsdtr og Erik Brynildsen også ble værende noen år. De flyttet senere til Østre Hullet, deretter til Aasen u/Østre Hullet, før de omkring 1767 slo seg ned på Aspeskogen. Der ble de i mange år. Fra 1757 finner vi så en familie som ble lenge på Svartorsæter. Henrik Kristoffersen c.1719-1806 og Kari [Karen] Arnesdtr c.1723-1804. De ble gift 1748 og Kari bodde da på Løkeberg u/Lyse. Der bodde de også 1752. I mellomtiden (1749-1750) var de inderster på Fyllingen hos Karis søster Berte. Kari var trolig søster av forrige bruker på Svartorseter, Nils Arnesen, og altså datter av Arne Olsen og Berte Nilsdtr fra Løkeberg u/Lyse. Henrik og Kari ble på Svartorsæter helt til Kari døde 1804, og nevnes bl.a. til Svartorsæter ved manntallet 1762. Ved husmannstellingen 1771 listes Henrik Kristoffersen som husmann på "Sætera" under gård nr.5 Skøyen. Ved skiftet etter datteren Mari[e] Henriksdtr på Venner 1789 kommer det frem at Henrik Kristoffersen var hennes far og at Maris yngste datter - Kari Pedersdtr 1785-, bodde hos Henrik på Svartorsæter. Også ved folketellingen 1801 finner vi de igjen som husmannsfolk under Skøyen i Vestre Aker. Henrik og Kari hadde i hvert fall 4 barn, men det kan ha vært flere. Siden Svartorsæter i kirkebøkene jevnt over kalles Skøyen-eie/Blindern-eie er kirkebokinnførslene nemlig lett å overse...
Det neste ekteparet som nevnes til Svartorsæter var Anders Gulbrandsen c.1780- (ukjent opphav) og Anne Zachariasdtr 1781-. Anne var datter av Zacharias Mortensen fra Grøttum som ble bruker på Tømte i Sørkedalen. Anders og Anne ble gift 1802 og levde i mange år et omflakkende liv. 1803 var de på Sandbraaten, 1804 på Svartorseter, 1808 på Tømte og 1811 på Grøttumsbraaten. Fra 1815 til 1836 nevnes de imidlertid noenlunde regelmessig til Svartorseter. Ved manntallet 1836 karakteriseres Anders' tilstand som "Taalelig". Bosted 1836 kalles for øvrig bare "Sætern" men det kan vel vanskelig være noen annen plass. Anders og Anne hadde de følgende barna (men trolig var det flere) ...
Det mangler en del informasjon om Svartorseter på 1840- og 1850-tallet. Ut fra skoleprotokollene kan man imidlertid se at barn av Johanne Andersdtr 1815-1865, enke på Svartorseter v/manntallene 1861 og 1865, også var på plassen 1855. Ektemannens navn var Erik Pedersen c.1816-før 1861, sønn av Peder Andersen (det er ukjent hvor de var fra). De ble gift 1840. Fra Aker kirkebok; "viet 15 jan. ungkar og arbeider Erik Pedersen, 24 år, og p. Johanne Andersdatter, 24 1/4 år, født på Svartorseter. Begge på Svartorseter ved vielsen. Hans far er Peder Andersen og hennes far er Anders Gulbrandsen. Forlovere er Martin Andersen og Johannes Hansen". Det er alt (!) som så langt er kjent om Erik Pedersen. Johanne var altså datter av forrige bruker på Svartorseter, Anders Gulbrandsen. Da hun ble begravet 1865 kalles hun "fattiglig" i graverprotokollen for Sørkedalen kirke. Med ektemannen Erik Pedersen hadde hun i hvert fall disse barna (det er ikke usannsynlig at det var flere);
Anton Eriksen 1842- og Guri [Guro] Andersdtr c.1838- var leilendinger på Svartorseter 1865-1866. Anton var sønn av forrige bruker. Ved folketellingen 1865 nevnes hele 3 familier til Svartorseter. Det var Antons familie (han selv, kone og barn, 2 mindreårige brødre, 1 søster som var tjener og en tjenestekar), samt 2 inderstfamilier. til sammen 13 personer. Begge inderstene kalles "husleier" og " Skovarbeider". Av husdyr hadde Anton Eriksen 2 hester, 3 kuer og 2 sauer. De dyrket bygg og en god del poteter. Den ene indersten - John [Johan] Olsen hadde for øvrig også 1 ku og dyrket litt poteter (mer om den familien lenger ned). Ekteparet Anders Nilsson 1837-1909 og Karen Lovise Hansdtr 1845-1924, datter av Hans Kristensen Blankvannsbraaten, var det andre inderstparet. De kom senere til Stukjensmoen (Moen) og deretter til Lørenseter (hvor de er omtalt nærmere). Anton Eriksen og Guri [Guro] Andersdtr hadde datteren ...
De kan selvfølgelig ha fått flere barn, men da utenfor Sørkedalen. De flyttet åpenbart, men hvor er ikke kjent. [bruk 1] 1866-1871 1866-1871 var Johan Olsen c.1836-før 1900 (fra Aker, men ellers ukjent) bruker på Svartorseter. Han ble 1861 gm. Gunnhild Petrine Andersdtr 1842-ett.1900, datter av Anders Gulbrandsen Tømte (men Gunnhild ble født på Sandbraaten der familien bodde i mange år). Trolig identisk med et ektepar med samme navn som var på Neubergløkken i Vestre Aker (Frogner) ved folketellingen 1865. Johan var da "Vognmand" med 2 hester. De fikk barn på Svartorseter i årene 1866, 1869 og 1871. I 1871 døde for øvrig en av deres barn bare 4 år gml. Johan kalles Leilending 1866, Husmann 1869, Forpakter 1871 (dåp) og Husmann 1871 (begravelse). Ifølge Ingar Finstad kom familien, etter at de flyttet fra Svartorseter en gang mellom 1871 og 1875, senere til Frognerseteren i Nordmarka i Vestre Aker. Der var de blant annet i 1879 da tvillingene Ole og Jørgen ble født. Senere flyttet de til Kristiania, hvor Gunhild Petrine bodde som enke ved folketellingen 1900 sammen med 2 av barna. Hun arbeidet da som Avisbud og adressen var Ingelbrecht Knudsøns Gade 9, Fagerborg, Kristiania. Johan og Gunnhild hadde iallfall følgende barn (trolig flere, merk f.eks. oppholdet mellom 1871-1879)...
[bruk 2] 1865-1871 1862-1871 var John Olsen 1835- husmann på det ene bruket på Svartorseter. John [eller Jon] var sønn av husmann Ole Johnsen og hustru Randi [Rangdi] Andersdtr og ble født på Egge-eie i Gran på Hadeland. John flyttet fra Gran til Christiania 22.12.1859 og ble 1-2 år etter gm. Olava Andersdtr c.1835- fra Aker (ukjent opphav). Se attester for John Olsen (tilgjengliggjort med tillatelse fra J. Vinneng). Ekteparet var oppsittere på det ene av 2 bruk på Svartorsæter fra 1862 til 1871 (de flyttet fra plassen før 1875). Ved folketellingen 1865 kalles John for "Husleier" og med Skogarbeider som yrke. De hadde i 1865 også 1 ku og et potetland. Ved barnas dåp 1862, 1866 og 1871 kalles han imidlertid husmann, ikke husleier. Men ved sønnen Olufs koppervaksine i 1863 kalles foreldrene for inderster. I 1875 hadde familien flyttet til Vindernseter v/Skjærsjøen. Kjenner ikke hvor de ble av etter 1875, men de kan ha blitt boende på Vindernseter en del år. John kalles for øvrig ved datteren Julies dåp i 1875 for Johan. De hadde minst 5 barn;
Fra 1875 var det på nytt bare et bruk på Svartorseter. Det var Jørgen Rasmussen 1827-1891 som var leilending på Svartorseter i 1875. Jørgen var sønn av Rasmus Jørgensen som var født på Tangen, men senere kom til Eik i Østre Bærum hvor Jørgen vokste opp. Jørgen Rasmussen var ungkar da han i 1851 ble gm. piken Dorte Kristoffersdtr 1828-1899, datter av Kristoffer Pedersen på Nord-Stubberud i Sørkedalen. Ekteparet var for øvrig femmenninger med Nils Gjerdsen [Jordsen] og Dordi Gulbrandsdtr fra Brenna (omkring år 1700) som felles aner. Jørgen og Dorte bodde 1851-1852 på Stubberud før de flyttet til hans hjemplass Eik i Østre Bærum, hvor de var i 1853. I 1856 (eller ev. tidligere) var de tilbake i Sørkedalen, nå som leilendinger på den ene Tangen-plassen, Tangen vestre (også kalt Tangen nedre). Etter alt og dømme samme plass som Jørgens far ble født i år 1800 og som farbroren Nils Jørgensen var bruker av fram til 1832. Familien ble på Tangen en del år, før de i 1868/1869 flyttet til Øvreseter i Nordmarka (også kalt Øvre Frognerseter). Flyttingen kan virke litt merkelig da Øvreseter trolig ikke ga noe særlig godt utkomme. Årsaken var nok at eierne av Bogstad-godset på denne tiden gjennomførte en omstrukturering av Tangen-brukene samt naboplassene Holtet og Braaten (mellom 1868 og 1874). Konsekvensen ble nedleggelse for Tangen vestre og Braaten og flytting av Holtet (til nord for Aarnes). Hvorfor dette ble gjort er så langt ikke kjent, men det hadde kanskje å gjøre med en rasjonalisering av jordbruket? Jørgen og Dorte m/familie ble på Øvreseter noen år, men kom altså etter hvert som leilendinger til Svartorseter. På Svartorseter var de fra minst 1875-1891. I 1891 døde imidlertid husmannen på naboplassen Finnerud, og Jørgen og Dorte ser da ut til å ha overtatt som forpaktere der (ref. manntallet 1891), mens sønnen Johan Reinhard overtok som leilending på Svartorseter. Samme år - altså 1891 - døde imidlertid Jørgen Rasmussen, og en av hans andre sønner - Olaus - overtok deretter som forpakter på Finnerud. Dorte flyttet tilbake til Svartorseter og døde der i 1899. Jørgen Rasmussen og Dorte Kristoffersdtr hadde ialfall følgende barn;
[mer informasjon kommer senere] Myraas [1866-1904] Myraas er første gang nevnt i 1866 (så langt kjent). Plassen ligger på en høyde vest for Blankvann, med Blankvannsbraaten i øst, Svartorseter i vest, Finnerud i nord og Slaktern i sør. Det er en liten plass med dårlige jordbruksforhold. Folketelllingen 1865 har ingen informasjon om Myraas. Det er egentlig litt merkelig da plassen ifølge Blix bok om Nordmarksskogene fra 1939, har en opplysning om at Myraas skal ha blitt ryddet omkring 1850. Det er også merkelig fordi det ikke har lyktes å finne ekteparet som bodde der i 1866-1899 (1888) i 1865-folketellingen, ei heller på nasjonale søk. Bodde de der 1865 og ble plassen uteglemt i folketellingen? Har valgt å liste plassen under Svartorsæter fordi det i 1900-folketellingen står at plassen lå under Svartorsæter. Det var imidlertid en av sønnene til Erik Nilsen Slaktern som trolig ryddet Myraas. Han het Jens Petter Eriksen 1825-1899. Han var gm. den 7-8 år eldre Mari Tollefsdtr c.1817-1888 fra Slidre i Valdres. Ekteskapet var trolig barnløst, men da det ikke har lyktes å finne dem v/folketellingen 1865 er dette langt fra sikkert. Manntallet 1875 viser at det da bare var 1 ku og 2 kalver på Myraas, i tillegg ble det dyrket litt poteter. Mari Tollefsdtr døde 1888 og ved manntallet 1891 finner vi Jens Petters ugifte bror fra Slaktern - Nils Eriksen - som inderst på Myraas. Da Jens Petter Eriksen døde 1899 overtok Nils Eriksen 1822-ett.1904 som husmann på Myraas. Han nevnes til Myraas v/folketellingen 1900. Han var som nevnt bror av forrige bruker og altså sønn av Erik Nilsen Slaktern. Ifølge "Historien om Nordmarka" så bodde Nils Eriksen på Myrås fram til 1904, da han flyttet tilbake til sine slektninger på Slaktern. Myrås ble da overtatt av skiklubben Snøgg (nye tider!) som leide den som foreningshytte. I boken om "Skiklubben Odd" (utgitt på Emil Moestues forlag i 1939) finnes også litt informasjon om plassen Myraas, bl.a. et fotografi av brødrene Nils og Jens Petter Eriksen, antagelig tatt på trappen utenfor Myraas omkring 1890. Bildeteksten fra boken sier bl.a. "Jens og Nils Myrås, Kristjan Slakterns brødre, klubbens naboer og gode venner til Odd". Skiklubben Odd hadde tilhold på "Odd-hytta" ved Slaktern.
|
