Sørkedalens bosetningshistorie
Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer
Plasser og brukere: |
Ringerike | |||||||||||||||||||||||
|
Ringerike før delingen + samlet brukeroversikt [bruk 1] [bruk 2] Bjelkerud |
Ringerike ligger på øst-siden av Sørkedalselven, overfor Solberg og Aarnes. Gården består i dag av en nordre- og søndre del. Delingen av gården skjedde allerede på 1600-tallet, men betegnelsen nordre og søndre forekommer aldri (?) i kirkebøker eller manntall på 16/17/1800-tallet. Har derfor valgt å ikke bruke disse navnene. Ringerike ser ikke ut til å hatt mer enn en husmannsplass, nemlig Bjelkerud. Den nærliggende plassen Holen (eller Hole) under Voksen ser imidlertid ut til (iallfall i perioder) å ha hatt ganske nær forbindelse med Ringerike, men det skyldes sikkert det geografiske naboskapet. Ringerike med plassene Bjelkerud og Hole ødegaard var blant de mange gårder og plasser i Sørkedalen som Morten Lauritsen 13.januar 1649 overtok fra kronen. Ringerike var ellers en av gårdene i Sørkedalen hvor det tidligst kom folk etter den lange ødetiden etter svartedauen. Allerede i 1613 og 1647 nevnes det folk til Ringerike (se lenger ned). Ringerike hadde for øvrig to oppsittere allerede ved manntallene 1664 og 1666 (men ingen husmenn). Ifm skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - så nevnes kun én oppsitter på Ringerike, men også - i motsetning til 1663/1666 - en husmann. Ved matrikkelen 1723 var situasjonen igjen forandret og gården nok en gang oppført med to oppsittere og ingen husmenn. Det var i 1723 "2 hæster, 8 creaturer, 4 souer og 4 gieder" på gården. Husmannsplassen Bjelkerud fantes jo allerede i 1649 (se over) men var åpenbart ikke bebodd i 1666 eller 1723 i hht. disse kildene, men 1711 antyder muligens noe annet. Mer om det under Bjelkerud. Også ved manntallet 1762 var det 2 oppsittere (leilendinger) på Ringerike. Husmannsplassen Bjelkerud nevnes da for seg selv sammen med mange av de andre småplassene i Sørkedalen. Ifm ekstraskatten 1770 listes 2 oppsittere med hustruer på Ringerike, men ingen husmenn. Bjelkerud nevnes ikke. Ved husmannstellingen 1771 nevnes Bjelkerud som eneste husmannsplass under Ringerike.
Ifm ekstraskatten 1772 listes de
samme 2 oppsitterne (med hustruer) som i 1770. Ingen husmenn. Heller
ikke nå nevnes Bjelkerud. Folketellingen 1801 viser at det det da bodde 24 personer på Ringerike, hvilket omfattet 2 leilendingefamilier og en husmannsfamilie (underforstått på Bjelkerud,
selv om ikke plassen er navngitt). Begge leilendingefamiliene hadde 2 tjenestefolk hver. De hadde også begge inderster (hhv. en blind gammel kone, og en enke og hennes voksne sønn som var dagarbeider). Om enken står det at hun "nyder ophold af gaarden". Årsaken var at hun hadde vært gm. den tidligere leilendingen på denne delen av Ringrerike. Man kan derfor anta at hun inngikk en livøre/forsørgelsesavtale med den nye leilendingen. Husmannsfamilien på Bjelkerud hadde ingen tjenestefolk, men derimot en inderst, også dette en enke (yrke: "Arbeider") med en datter
Bogstad-godsets leilendingeoversikt fra 1828 lister (som en skattemessig enhet ut fra grunnnummer/matrikkel) to Ringeriks-plasser samt "pladsen" Bjelkerud . Brukene er også listet for seg selv med egen skyld og husdyrbeholdning. Skatten til eier var 1828; Ringerike (1)v24 spd. 10 skilling, Ringerike (2) 24 spd. 10 skilling og "Pladsen" Bjelkerud 8 spd.
Husdyrbeholdningen på Ringerike + Bjelkerud i 1723, 1828 og 1875;
Om navnet Ringerike (hentet fra O.Ryghs "Norske gaardnavne").
Navnet er et oppkallingsnavn - etter landskapet |
|||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Ringerike] Kronologisk brukeroversikt Før delingen? [Bruk 1] [Bruk 2]
|
Ringerike (1613 - ) Den første bruker som kjennes på Ringerike er Hans. Han nevnes i 1613 ifm. rettsaken som ble initiert av Sivert Aamodts klage på sitt dødsleie. Mer vet man ikke om ham. Ifm. skattematrikkelen av 1647 nevnes " Arne Ringerike. Ko. Ma. eyger och byger, schylder 1 fiering maltt. Skatt = 1/2 dr. 1/2 mark". Det er vel rimelig å anta at Arne var oppsitteren på Ringerike. Arne er ellers et ubeskrevet blad. Neste gang vi får navnet på noen brukere på Ringerike er ifm. manntallene 1663/64 og 1666. Da nevnes 2 oppsittere, Lars [Laurits] og Tjøstel [Tøstøll] - begge 50 år i 1666 - og deres sønner Børge Larsøn 6 år, Hans Tøstølson 10 år og Reyer Tøstølson 6 år. Dette samsvarer bra med et skifte på Ringerike 18.desember 1672 hvor den avdøde var Tjøstel Hansen c.1616-1671 gm. Augin Armandsdtr. Arvinger var Hans (kalles "vanvittig" i skiftet), Peder 12 år og Mari 13 år. Tjøstel Ringerike døde i januar 1671 ifølge Aker kirkebok Det er vel ikke utenkelig at Reyer og Peder er varianter (eller feilskriving) av samme navn? Peder fra skiftet 1672 stemmer i all fall aldersmessig meget bra med Reyer fra manntallet 1666. 1672, 1675, 1677, 1680, 1687, 1688, 1692, 1695, 1696, 1698 nevnes en Knut Ringerike c.1634-ett.1695. Det er ved dåp av egne barn og som bevitner ifm. skifter. 1672 var han imidlertid selv arving og kalles "mandens fader" og hovedarving ved skiftet etter Erik Knudsen på Solberg i Sørkedalen. 1687 nevnes han ifm. et Aker-ting sammen med mange andre Akersbønder. Ved rettsaken om Heggeliskogen 1695 nevnes en Knut Ringerike, 60 år som var født på Toten [i Oppland] og hadde vært 34 år i Sørkedalen. Det må jo nesten være den samme Knut! Kanskje Knut giftet seg med enken etter Tjøstel Hansen Ringerike? Det var for øvrig en Knut blant oppsitterne på Solberg i 1666-manntallet. En Tjøstel Knutsen bodde på Pinslie 1732-1738. Han kan muligens være oppkalt etter Tjøstel Hansen Ringerike? En slik oppkalling kan f.eks. forklares med at Knut Ringerike ble gm. Tjøstel Hansens enke Augin Armandsdtr (i 1672) og at de fikk sønnen Tjøstel (korrekt oppkalt etter morens 1.ektemann) 2-4 år senere. Tjøstel Knutsen var født ca.1676 ifølge aldersangivelsen ved begravelsen. MEN, dette er naturligvis bare spekulasjon og foreløpig er ikke noen slik vielse funnet i Aker kirkebok... Se nedenfor (under Anders Knutsen) for en teori om Knut Ringerike som opphavsmann for slekten "Færden" på gården av samme navn på Ringerike i Buskerud. Knut Ringerike fikk ifølge Aker kirkebok barn i 1675, 1677, 1680, 1682 og 1688, men kirkeboken lister ikke barnas (eller morens) navn. Mulige barn av Knut Ringerike er;
Tore [Torer] var oppsitter på Ringerike i 1711 ifølge skoskatten (en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig). Han hadde kone og 2 barn, samt en mor og hennes sønn (antageligvis Tores bror/halvbror) boende som en del av husholdet. I tillegg listes en navnløs husmann med hustru og (litt uklart) en kvinne som inderst hos husmannsfolket. Denne Torer [Tore] må være identisk med den Tore Knutsen [Tore Ringerike] c.1667-1750 som (foruten 1711) er nevnt 1727, 1729, 1740 og 1743. I den militære rullen for Aggerske LIF Compagnie fra 1727 nevnes Tore Knutsen, 61 år, som oppsitter på den ene delen av Ringerike. Det er rimelig å anta at Tore Knutsen var sønn av forrige bruker Knut Ringerike og halvbror av Anders Knutsen Ringerike (se under) og kanskje også Tjøstel Knutsen I 1743 døde kona Marte Pedersdtr (c.1662-1743, ukjent opphav) 81 gml. på Ringerike. Tore Knutsen selv døde 81 år gml. på Østern i Østre Bærum i 1750, hvilket er den samme plassen som hans angivelige svigersønn Ole Engebretsen da bodde på og drev. Tore og Marte hadde trolig en datter - Malene - men i tillegg viser skoskatten 1711 at de hadde minst 2 barn på det tidspunktet. I tillegg til Malene (se nedenfor) er det en mulighet for at den Margrete Toresdtr som døde 44 år gml på Aamodt i Sørkedalen 1741 var datter av dette ekteparet, men det er foreløpig bare en teori. Barn;
1712, 1729, 1733, 1741 er en Anders Knutsen [Anders Ringerike] c.1690- nevnt ifm. barnedåp og skifter. Den mest informative kilden så langt er imidlertid den militære rullen for Aggerske LIF Compagnie fra 1727 hvor det står at Anders Knutsen, 36 år, var oppsitter på den ene delen av Ringerike. Det behøver strengt tatt ikke være samme person ved alle anledninger, men det er vel rimelig å anta at det var samme mann. Har ikke klart å identifisere noen kone eller barn. Men Knut Ringerike og hans etterfølger (og mulige sønn) Anders Knutsen Ringerike har kanskje en forbindelse utenbygds;
Ole Engebretsen c.1706-1791 var på Ringerike minst 1732-1746 (ev.til 1748). Han var første gang gm. Malene Toresdtr c.1706-1743, trolig datter av forrige bruker, Tore Knutsen. Malene var 36 1/2 år da hun døde januar 1743. Ole Engebretsen var sønn av Engebret Mortensen Tømte. [Vær for øvrig oppmerksom på at det også fantes en annen - omtrent jevngammel - Ole Engebretsen i Sørkedalen, så langt funnet omtalt ved to anledninger; ved et skifte på Kjelsaas i Sørkedalen 1726 og ved et skifte på Stubberudskogen i Sørkedalen i 1728]. Ved skiftet etter Engebret Mortensen på Tømte i 1732 står det imidlertid at sønnen Ole bodde på Ringerike, og dermed må koblingen anses som klar. Etter at Malene døde 1743 ble Ole senere samme år gift på nytt (med Kirsti Hansdtr - se omtale lenger ned), og flyttet etter noen år til Østern i Østre Bærum. Ole Engebretsen og Malene Toresdtr fikk i hvert fall 5 barn, men hele 3 av barna døde i ung alder;
Ole Engebretsen ble 1743 gift på nytt i Haslum kirke i Østre Bærum. Bruden het Kirsti Hansdtr c.1716-1778, og var etter all sannsynlighet datter av Hans Knutsen Nordby i Østre Bærum (den eneste fornuftige kandidat i Bærum og dessuten fra nabolaget). Ekteparet ble på Ringerike til 1746 (ev.1748) da de flyttet til Østern i Østre Bærum. Det finnes dessverre ikke mye informasjon om familien i Bærum bygdebok, som fra siste halvdel av 1700-tallet generelt er mangelfull for gårdene i Sørkedalens grenseområder. Skiftene etter ektefellene på Østern i 1778 og 1795 gir imidlertid mye bra informasjon om barna; bla. ble sønnen Hans Olsen ble gm. Kristine Jakobsdtr Venner og yngstesønnen Lars Olsen med Kari Hansdtr, enken etter Kristoffer Arnesen Dæli og altså morens brorsdatter. Som nevnt ovenfor ifm. Peder Olsen fra Ole Engebretsens første ekteskap var Kristoffer Arnesen Ole Engebretsens nevø (sønn av Oles søster Mari og hennes ektemann Arne Eriksen Tømte/Ringerike)! Barna til Ole Engebretsen og Kirsti Hansdtr;
Fra 1746-1748 er det på nytt mulig å identifisere to leilendingsfamilier på Ringerike. Se bruk 1 og bruk 2 nedenfor [Bruk 1] Det ble den unge Peder Nilsen c.1726-1773 og enken Marte Nilsdtr c.1695-1775 som overtok på den ene delen av Ringerike. Peder var sønn av Nils Rejersen Langlia og Marte datter av Nils Gjerdsen Brenna. Ekteparet Peder og Mari ble lenge på Ringerike, og nevnes bl.a. som leilendinger ved manntallet 1762. Ved Aggerske Lif Compagnies ruller fra 1749 og 1756 er Peder Nilsen Ringerige listet. Han var da hhv. 26 år, gift og med 1 års tjenestetid og 33 år, gift, og med 8 års tjenestetid. Det spesielle med Peder Nilsen og Marte Nilsdtr var aldersforskjellen. Han var, ut i fra et slags snitt av aldersangivelser ved konfirmasjonen 1746 (19 år), mannskapsrullene 1749 (26 år),- 1756 (33 år) og begravelsen 1773 (43 år), temmelig ung (kanskje bare omkring 20 år) ved forlovelsen/vielsen 1746/47, mens Marte derimot var enke og drøyt 50 år. Flere av hennes barn fra 1.ekteskap var faktisk eldre enn Peder! Martes 1.ektemann var Iver Pedersen Kjelsaas som døde i den samme drukningsulykken våren 1745 som tok livet av bl.a. Zacharias Andersen Grøttum. Kjelsaas ble 1746-47 overtatt av Marte Nilsdtrs eldste sønn Peder Iversen. Hvordan (eller hvorfor) den unge Peder og enken Marte kunne overta den ene halvdelen av Ringerike er et spørsmål i seg selv; Hva var tilknytningen? - eller var det kanskje penger med i bildet? Marte var for øvrig søster av blant andre Ole Nilsen Brenna og Gulbrand Nilsen Lyse og kom slik sett fra en av de "tydelige" familiene i dalen (om de også var relativt velstående er ikke så lett å avgjøre). Peder Nilsen døde 1773 og Marte Nilsdtr 1775. Ekteskapet var naturligvis barnløst. Det er ved skiftet etter Peder på Ringerike 1774 det kommer frem at han var sønn av Nils Rejersen (på det tidspunkt gm. enken etter Ole Gulbrandsen Gran, Dorte Mikkelsdtr ) og bror av Ole Nilsen Lyse (hvor faren og stemoren bodde). Anne Nilsdtr gm. Kristoffer Siversen (Syversen) Aarnes var en annen av hans søsken. Dette er et eksempel på at registerkortene Riksarkivet har utarbeidet for skiftene, ikke alltid inneholder all relevant informasjon om arvingene og deres bosted. Registerkortet inneholder i dette tilfellet kun navnene til søsknene til Peder (ikke deres bosted) og mangler også opplysningene om faren og stemoren, samt andre personer som nevnes i skiftet. De neste brukerne ser ut til å ha vært
Hans Axelsen 1752-1787 og
Maria Arnesdtr 1751-1801. De ble gift 1774
(forlovet 1773) og nevnes til Ringerike første gang i 1775. Hans var sønn av Axel Hansen
Venner og Dorte Pedersdtr (fra
øvre Lyse) og født på Voksen-eie, trolig Vassbakken hvor familien bodde 1747-1756. Maria var yngst av Arne
Eriksens og Mari Engebretsdtrs 13 barn. Foreldrene var først på Tømte og
deretter - fra 1746 - leilendinger på den andre Ringerike-gården. Hans Axelsen
døde på Ringerike på nyåret 1787, bare 34 år gml. Skiftet etter Axel ble holdt samme sted mai 1787. Hans og
Maria hadde iallfall følgende barn (hvis det var flere var uansett kun 3 i live ved skiftet etter Hans i 1787
og 2 i live ved skiftet etter Maria 1801);
Enken Maria Arnesdtr ble deretter - dvs. i 1787, samme år som hennes første ektemann døde - gift på nytt med
ungkaren Kristoffer Olsen. Kristoffer
Olsen 1758-c.1833 og Maria Arnesdtr var leilendinger på denne delen av Ringerike fra 1787 til Maria
døde i 1801. De nevnes bl.a. som oppsittere på Ringerike ved folketellingen 1801. Kristoffer var trolig sønn av
Ole Olsen og Berte Arnesdtr fra Fyllingen
(Sandungen fra 1762). Kristoffer og Maria fikk trolig kun et barn;
Etter at Maria Arnesdtr døde 50 år gml. i 1801 (skifte samme år på Ringerike,
hvor arvingene var de 2 gjenlevende barna fra 1.ekteskap og sønnen fra 2.ekteskap), ble enkemannen Kristoffer Olsen
kort tid etter gift med Anne Halvorsdtr 1774-1831. Anne var datter av Halvor Kristensen
Solberg og var 1801 fosterdatter hos Peder Olsen på
Pinslie. Foreldrene bodde da på Fossum-eie i Østre Bærum. Anne var også på Pinslie da hun ble konfirmert i 1790. Kristoffer og Anne fikk minst 5 barn, men de 2 eldste døde som små og ett
var dødfødt. Pga. stor aldersforskjell mellom 2 av barna (født hhv. c.1806 og 1812) så kan de ha hatt flere barn.
Det var skifte etter "livørekone" Anne Halvorsdtr på Ringerike i 1831. Enkemann var Kristoffer og
arvingene deres 2 gjenlevende barn;
Ole Kristoffersen 1806-1870 ble altså neste bruker. Han ble 1827 i Aker gm. Marte Nilsdtr 1800-. Da Oles mor kalles livørekone ved skiftet 1831 drev han sikkert gården allerede da. Ole og Marte bodde også på Ringerike da datteren Anne Marie ble døpt 1829 (født des.1828). Marte var trolig datter av Nils Eriksen og Marte Larsdtr og født på Bogstad-eie i 1800 (familien bodde etter alt og dømme på Bakk). Martes mor, Marte Larsdtr, var fra Hadeland i Sørkedalen. At "denne" Marte Nilsdtr gm. Ole Kristoffersen Ringerike var deres datter støttes av at en Marte Larsdtr i 1832, 1834 og 1843 var inderst/legdekone på Strømsbraaten og 1836 på Ringerike. På Strømsbraaten bodde Nils Eriksen og Marte Larsdtrs datter Maria m/familie og på Ringerike altså datteren Marte m/familie. Marte og Ole var leilendinger på Ringerike ved manntallene 1832, 1834 og 1836. I 1843 var de av en eller annen grunn blitt husmannsfolk på Ødegaarden u/Voksen. Altså etter alt og dømme en nedgang i status/livberging. Ole Kristoffersen var 1861 og 1865 enkemann og inderst på Ringerike, og det var han også da han 1870 døde på Melum u/Voksen. Årsaken til at de forlot Ringerike til fordel for den mer marginale husmannsplassen Ødegaarden er ukjent. Datteren Anne Marie Olsdtr (f.1828) er for øvrig sannsynligvis identisk med den Anne Marie Olsdtr som 1861 og 1865 var gm. Lars Olsen fra Asker og bodde på husmannsplassen Bjerke u/Voksen.
De som overtok som leilendinger på denne delen av Ringeriket var Iver Hansen 1808-1878 og Inger Jakobsdtr 1809-1868. Iver var sønn av Maria Kristensdtr (faren ukjent) fra nordre Røa, men vokste opp på Tangen da moren omkring 1811 giftet seg med enkemannen Nils Tollefsen Tangen. Iver hadde minst 6 halvsøsken i tillegg til stefarens eldste datter Kristine, som Nils Tollefsen hadde med sin 1.kone. Her er det nemlig en forbindelse; Kristine Nilsdtr ble gm. Haagen Jakobsen fra Østern i Ø.Bærum og de overtok som leilendinger på Tangen etter Nils Tollefsen. Iver Hansen ble så i 1836 gm. Inger Jakobsdtr, søster av samme Haagen Jakobsen Østern. Iver og Inger var leilendinger på Ringerike fra 1843 (eller tidligere) til Inger døde 1868. Iver levde deretter sine siste år som inderst på Bakk i Sørkedalen, der han også døde i 1878. Det var eldstedatteren Anne Marie Iversdtr og hennes ektemann Thorvald Fredriksen som fra ca.1870 var husmannsfolk på Bakk. Av Iver og Ingers øvrige barn (minst 7) så ble sønnen Jakob Iversen gm. Elmine M. Holmsdtr, datter av Holm Olsen fra nordre Lyse. De var inderster på Ringerike i 1870 og husmannsfolk på Holen u/Voksen i 1875. De neste brukerne var Ole Gulbrandsen c.1843- og Marte Tobiasdtr c.1843 fra Jevnaker på Hadeland. De kom fra Jevnaker til Aker omkring 1867/68 og var leilendinger på Ringerike minst 1874-1878 (ev. lenger). Kjenner ikke nærmere detaljer angående deres opphav eller hvor de ble av etter oppholdet på Ringerike. I 1888 døde leilending Petter Pedersen på Ringerike. Han ble bare 47 år. Petter (eller Peter som han også blir kalt i kildene) var gm. Karen Regine Kristoffersdtr. Petter var sønn av Peder Nilsen fra Stubberud-eie og Karen av Kristoffer Rolfsen fra Østre Hullet. De hadde 1870-1882 vært husmannsfolk på Melum u/Voksen. Etter at Petter døde drev Karen Regine (også kalt Gina) plassen videre som enke. Hun nevnes som bruker både i 1891 og 1900. 1917 og 1922 bodde hun også på plassen men da var den drevet av sønnen og hans kone. Peder [Per] Pedersen f.1873-, sønn av de forrige brukerne og gm. Ingeborg Andreasdtr f.1875- (datter av Andreas Pedersen Tangen), ble altså de neste brukerne. De nevnes som leilendinger på Ringerike både 1917 og 1922. [Bruk 2] De første brukerne på denne delen av Ringerike etter at det på nytt ble 2 bruk omkring 1746, ble ekteparet Arne Eriksen c.1706-1784 og Mari Engebretsdtr c.1709-1772. Arne var sønn av Erik Arnesen Pinslie og Mari datter av Engebret Mortensen Tømte. Arne og Mari hadde 1732-1744 vært brukere på Tømte før de altså fra 1746 kom til Ringerike. Der ble de livet ut. Arne Eriksen og Mari Engebretsdtr hadde mange barn, hvorav påfallende mange døde mens de var i 20-årene ...
Mari Engebretsdtr døde 1772 på Ringerike. I den forbindelse overlot trolig enkemannen Arne Eriksen (død 1784 på Ringerike) gården til sin nevø Paal Gulbrandsen Tangen 1733-1785, sønn av Gulbrand Eriksen Tangen. Paal var gm. Anne Nilsdtr 1742-1812, datter av Nils Isaksen Hadeland -> Tømte. Paal og Anne hadde fra de ble gift 1763 vært på Tangen, fra c.1766 etter alt og dømme som leilendinger på Nordre Tangen. De var på Tangen så sent som 1773 og er nevnt til Ringerike fra 1776. De ble på Ringerike til Paal døde 1785. Paal Gulbrandsen og Anne Nilsdtr hadde følgende barn..
Anne Nilsdtr blir etter ektemannens død gm.2) ungkaren Paal Andersen c.1759-. Det skjedde 1786. Paal Andersen var trolig fra Fyllingen i Nordmarka (sønn av Anders Olsen og Berte Andersdtr). Det ser ut til å ha vært "noe" spesielt med dette ekteskapet, i hvert fall var Anne i 1801 gift og inderst på Ringerike men uten tilstedeværende ektemann. Ektemannen finner vi trolig på Fyllingen, hvor Paal Andersen (gift mann, men uten tilstedeværende kone) var inderst hos broren Anders Andersen! Har ikke funnet noen barn fra dette ekteskapet, men det er kanskje ikke så merkelig da Anne var 44 år ved vielsen. Anne Nilsdtr døde 70 år gml. i 1812 på Venner. Hun bodde på det tidspunkt sikkert hos datteren Mari Paalsdtr som var gm. Axel Abrahamsen på Søndre Venner. Ifm. begravelsen står det "Anne Nilsdtr Paal Andersens kone paa Wenner 70 aar". Kanskje levde ekteparet Paal Andersen og Anne Nilsdtr som separerte? Fra omkring 1795 ser Gulbrand Jensen 1769-1820 og Mari Jensdtr 1775- ut til å ha overtatt som leilendinger på denne delen av Ringerike. De var bl.a. 1 av 2 leilendingefamilier på Ringerike ved folketellingen 1801. Gulbrand var sønn av Jens Arnesen fra Østre Hullet og dermed sønnesønn av de tidligere brukerne på Ringerike, Arne Eriksen og Mari Engebretsdtr. Mari var datter av Jens Gulbrandsen fra Vestre Hullet (u/Aamodt). Da Gulbrand døde omkring 1820 (det var skifte etter ham på Ringerike det året), ble Mari Jensdtr gift på nytt med Axel Hansen 1776-1831, sønn av Hans Axelsen fra "den andre" Ringerike-gården. Axel Hansen døde ca.1831 da det var skifte etter ham på Ringerike. Neste bruker var Gulbrand og Mari's sønn Jens Gulbrandsen 1805-1873 var gm.1) Anne Marie Larsdtr c.1802-c.1832 [ukjent opphav] og 2) med Pauline Axelsdtr 1809-, datter av Axel Danielsen fra Voksen-Braaten. Jens var leilending på Ringerike 1832-1843, mens kona drev plassen alene i 1861. Jens var imidlertid ikke død - han var på "Slaveriet" (!) hvilket betød fengselet på Akershus. Ved folketellingen 1865 finner vi blant 418 straffanger på Akershus Jens Gulbrandsen Ringerige f.1806 i Agger, gift mand. Kona Pauline bodde derfor alene i 1861 og 1865 som inderst/livøre på Ringerike, men også Jens kom hjem til slutt. Han døde på Ringerike i 1873 som "fødeaadsmann". Hva kan Jens ha gjort? Drap? I 1865 kalles han "Straffange livsfange" som en del andre av fangene, men i motsetning til flertallet som ble kalt "Aarsfange". Det var Jens Gulbrandsens sønn fra første ekteskap - Gulbrand Jensen 1828-c.1863, som overtok som leilending etter Jens. Gulbrand Jensen var leilending på Ringerike 1861. 1865 var han død og kona Anne Zachariasdtr 1832-1893 var enke og leilending. Anne var datter av Zacharias Jensen Grøttum. Anne ble ca.1866 gift på nytt med Ole Olsen 1836-1893 fra Holen u/Voksen (naboplass til Ringerike). Ole var sønn av Ole Kristensen og Mari Jensdtr fra Holen. Moren Mari var søster av en tidligere bruker på gården - Jens Gulbrandsen Ringerike (som på denne tiden fortsatt var på "slaveriet"). Anne Zachariasdtr og Ole Olsen var på Ringerike til de begge døde 1893. Gården ble så overtatt av deres sønn Gustav Olsen 1867- gm. Hanna K. Martiniusdtr 1872- [ukjent opphav]. De var på Ringerike fra minst 1900 til 1922.
|
|||||||||||||||||||||||
|
[hovedmeny Ringerike] Kronologisk
brukeroversikt |
Bjelkerud (1649) (1696?/1738 - ) Bjelkerud ble som plass under Ringerike ervervet av Morten Lauritsen i 1649. Plassen var da trolig ubebodd, da den heller ikke er nevnt ved manntallene 1663/1664 og 1666 (og Ringerike hadde da 2 oppsittere med ingen husmenn). Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister en oppsitter og en husmann på Ringerike. Husmannen kan bety Bjelkerud, men også det "andre" Ringeriksbruket. Ifølge matrikkelen av 1723 var det som i 1666 heller ikke da husmenn under Ringerike (men altså nok en gang 2 oppsittere). Bjelkerud listes imidlertid som eneste plass under Ringerike ved husmannstellingen 1771. Ved ekstraskattene 1770 og 1772 er det kun oppsitterne på Ringerike som nevnes. Folketellingen 1801 viser at det da var kun 1 plass under de 2 Ringerike brukene, da riktignok ikke navngitt, men helt klart Bjelkerud ut fra andre kilder. I 1696 var det skifte på plassen Pilterud i Sørkedalen. Det viser seg imidlertid ved nærmere kontroll av originalskiftet, at det like sannsynlig står Bilkerud. Det innebærer at Bjelkerud u/Ringerike blir en sannsynlig kandidat. Avdøde var Tore Efuensdtr [Evensdtr] gm. Ole Arnesen. Dette skiftet og Ole Arnesens familie (han var gift 2 ganger) er omtalt nærmere under Kjelsaas u/Lyse. De første sikre brukerne på Bjelkerud er først notert i 1738, da Erik Bottolfsen ble født. Foreldrene var Bottolf [Botel] Henriksen og Mari Eriksdtr. Bottolf Henriksen eller Bottolf Bjelkerud m/familie blir også nevnt til Bjelkerud 1741, 1743, 1745 samt 1752, hvilket var samme år som han døde 62 år gml. på Bjelkerud. Kona Mari Eriksdtr bodde ved manntalet 1762 på en plass under Strøm, sammen med barna Marte og Erik. Erik Bottolfsen ble senere (1769) gm.1) Marte Olsdtr, datter av Ole Nilsen Brenna og (1790/91) gm.2) Lisbet Jakobsdtr Holmen-eie. Det var skifte etter Erik Bottolfsen på Hagen u/Holmen år 1800. Bottolf og Maris sønn Peder ble gm. Berte Larsdtr, datter av Lars Arnesen Hadeland. Eldstedatteren Marte Bottolfsdtr var først gm. Hans Johansen og deretter med Syver Olsen. De bodde dels på Voksen-eie dels på Strøm. Som nevnt under Hadeland var Botttolf Henriksen kanskje sønn av Henrik Hadeland og Berte Bottolfsdtr. Omtrent samtidig bodde det trolig et annet ektepar på Bjelkerud. 1740 fikk Rasmus Eriksen c.1705-1741 og Malene Markusdtr på Bjelkerud (litt uklart) en sønn som de kalte Erik. Et ektepar med samme navn giftet seg 1733 og da ser hans (begges?) bosted ut til å være Hadland, men det er en uklar innførsel og kan være feiltolket. Merkelig nok blir så Rasmus Eriksen og Malene Mortensdtr viet des.1735 i Aker kirke med referanse til en forlovelse nov.1734. Ekteparet Rasmus Eriksen og Malene Mortensdtr var 1737 på Voksen-eie da datteren Kari ble født. Imidlertid døde Rasmus Eriksen på Bielkerud i 1741, 36 år gml. slik at tilknytningen til Bjelkerud må anses som klar nok. Vet ikke hvor Rasmus kom fra. Malene Markusdtr kan alders- og navnemessig passe bra til å være datter av Markus Larsen Holtet (se Holtet u/Bogstad). Det er som antydet også mulig at Malene Markusdtr egnetlig het Mortensdtr. Bl.a. bodde det ved manntallet 1762 en Malene Mortensdtr gm. Kristoffer Andersen på Ullevål-eie, og sammen med dem (dvs. etter dem i manntallet) nevnes en Erik Rasmussen (ref. sønnen Erik over). En ny kobling til Hadeland kommer i 1753 da Lars Arnesen og Ingeborg Larsdtr fikk sønnen Ole mens de bodde på Bjelkerud. De kommer året etter til Hadeland. Neste sikre informasjon er fra manntallet 1762. Da var Torkel Olsen og Ingeborg Pedersdtr på Bjelkerud. Sammen med dem bodde indersten Marte Arnesdtr. En Torkel Larsen døde 70 år gml. på Bjelkerud i 1766. Det er sikkert samme mann som ble kalt Olsen (må sjekke kilden på nytt!) Ved husmannstellingen 1771 ble Hans Kristoffersen listet som husmann på Bjelkerud u/Ringerike. Muligens den samme Hans Kristoffersen som v/manntallet 1762 ble nevnt som husmann på en av Voksen-plassene (gm. Berte Andersdtr). Det går deretter omkring 10 år (1766-1776) før Bjelkerud nevnes på nytt i kirkebøkene. Det var Hans Nilsen 1745-, sønn av Nils Isaksen Hadeland (senere Tømte) som da brukte plassen. Hans var gm. Malene Arnesdtr 1746-1801, datter av Arne Eriksen Tømte, senere Ringerike, hvor Malene ble født kort tid etter at familien flyttet dit. Hans og Malene er 1772 nevnt både til Solberg og Tangen før de fra 1776 (ev. tidligere) kom til Bjelkerud hvor de ble til minst 1793. De flyttet på 1790-trallet og fra 1796-1801 finner vi igjen familien på Langlia i Nordmarka. De hadde følgende barn;
Da Nils Hansen 1772-1809 (sønn av de forrige brukerne) høsten 1796 ble gift, overtok han trolig som bruker på Bjelkerud etter foreldrene. Nils ble gm. Mari Engebretsdtr 1767-c.1840 fra Aarnes. Mari var født utenfor ekteskap av Ragnhild [Randi] Aslaksdtr Aarnes. Faren var Engebret Mortensen fra Strøm, som senere kom til Tangen. Mari vokste opp hos moren og stefaren Ole Olsen på Aarnes. Hun hadde tidligere (men bare i 2-3 måneder!) vært gm. Gulbrand Knutsen c.1771-1795 (ukjent opphav). De ble gift desember 1794, sønnen Ole døpt i januar 1795 og Gulbrand begravet i mars 1795! Mari og Gulbrand er også omtalt under Aarnes. Nils Hansens mor var kusine av Mari Engebretsdatters far Engebret Mortensen, og ekteparet Nils og Mari var dermed altså tremenninger. Det ser ut som om Nils Hansen og Mari Engebretsdtr flyttet til Aarnes i 1801 (de nevnes ved folketellingen til Ringerike-eie = Bjelkerud), men får senere samme år sønnen Hans på Aarnes. I 1809-1810 var det skifte etter Nils Hansen (enke Mari Engebretdtr) på Aarnes. De og deres barn vil bli nærmere omtalt under Aarnes. Neste brukerpar på Bjelkerud var Ole Olsen c.1771- [ukjent opphav] og Anne Olsdtr 1780-c.1840. De nevnes første gang til Bjelkerud ifm. skiftet etter Annes bror Erik Olsen på Fossum Jernverk i Østre Bærum i 1818-1819. Gjennom dette skiftet får vi bekreftet at Anne var datter av Ole Eriksen og Kirsti Gulbrandsdtr. Familien til Anne bodde på Gran i Sørkedalen fra 1773 til minst 1803. Ektemannen Ole Olsen er trolig ikke identisk med den Ole Olsen (sønn av Ole Olsen og Ragnhild Aslaksdtr, ovennevnte Mari Engebretsdtrs mor) som ble født på Aarnes 1776, da aldersangivelsene ifm. senere manntall antyder at Ole Olsen Bjelkerud var minst 3 - 8 år eldre. Navnelikheten og koblingene Aarnes/Bjelkerud og slektsforbindelsen med forrige brukerpar kunne ellers gjøre dette til en god mulighet. Ole Olsen og Anne Olsdtr var husmannsfolk på Bjelkerud til minst 1836. I 1843 hadde sønnen Ole Olsen c.1814- overtatt. Som sin far var Ole Olsen den yngre murer og husmann. Denne Ole var gm. Mari Gulbrandsdtr 1809-, kanskje datter av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr Gran (de hadde en datter med samme navn og i passende alder). At hun var fra Gran styrkes av at neste bruker etter Ole og Mari i tilfelle var hennes bror. Denne familien ser ut til å ha flyttet fra Sørkedalen en gang mellom 1843 og 1861. Vet foreløpig ikke hvor de ble av. 1861 - 1890 var det Hans Gulbrandsen 1820-1890 gm. Sørine Gulbrandsdtr som var husmenn på Bjelkerud. Hans var yngste sønn av Gulbrand Kristensen og Berte Iversdtr fra Gran (og dermed trolig yngre bror av forrige brukers kone - Mari Gulbrandsdtr). Sørine var datter av Gulbrand Pedersen fra Dølebraaten. Deres sønn Martin Hansen 1862-1954 overtok Bjelkerud omkring 1890. Han ble lenge på plassen. I 1935 ble han i tillegg den første oppsitter/leilending/husmann på Løvenskiolds eiendommer i Sørkedalen som kjøpte plassen fri. Martin Hansen var først gm. Anna Berthea Johansdtr fra Nes på Romerike 1856-1915 [ukjent opphav], deretter med Bolette Emilie Hansen 1873-1961 [ukjent pikenavn og opphav] fra Høland i Akershus.
|