Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

   Østre Hullet   
 

Østre Hullet
Elveli
Øverli
 Aasen

 

Østre Hullet kalles i dag Elveli og Øverli. Gården har aldri vært en egen matrikkel- eller navnegård, men er allikevel ofte nevnt i kildene. Østre Hullet har gjennom tidene hatt mange betegnelser, og er ved ulike anledninger listet under forskjellige gårder:

Stubberud Øvre (1649, 1771, 1828)
Stubberud Hulle[d?] (1666-manntallet)
Stubberud Østre (1692, 1698, 1700, 1719, 1737 osv.)
Hollet, Stubberud Østre (1712)
Stubberud (1715, 1721, 1722, 1737 osv.)
Grøttum med Stubberud Øvre (1723-matrikkelen)
Grøttum og Øster Stubberud (1762-manntallet)
Brenna-eie (1801-folketellingen)
Hullet / Holle (1717, 1738, 1741 osv.)
Hullet u/Bogstad (1796)
Elveli og Øverli (1875)

I tillegg kommer Vestre Hullet eller Hullet u/Aamodt som også er en gammel plass (nevnt allerede 1645). Som for Østre Hullet er ofte brukere på den plassen bare referert til som Hullet/Holle/Hollet. På 16/1700-tallet er det ofte vanskelig å skille hvilken Hullet-plass som menes.

Det hele kompliseres også av at selve Stubberud (som Østre Hullet ved de fleste anledninger er koblet mot, se over) på mesteparten av 16/1700-tallet var underlagt Voksen. F.eks. Voksen med Stubberud ved matrikkelen 1723. Henning Sollied skriver i sin bok "Akersgårder" om Stubberud, at Østre Stubberud ble skilt fra Stubberud da Morten Lauritsen ved kongelig skjøte av 13.januar 1649 erverver mange av gårdene i Sørkedalen, deriblant Øvre Stubberud [=Østre Stubberud]. Østre Stubberud følger fra den tid Bogstad-godset og ble tidlig slått sammen med Grøttum, mens Stubberud fulgte Voksen som ødegaard helt til eierne av Voksen solgte Stubberud til Halvor Blindern i 1768. Landskylden på Stubberud og Øvre Stubberud var forøvrig den samme i 1649, nemlig 1 ort på begge plasser.

Østre/øvre Stubberud eller Østre Hullet hører altså fra 1649 sammen med Grøttum. Det var imidlertid kun en formalitet da begge gårder uansett var eid av Bogstad-godset.

Både ved matrikkelen 1723 og ved 1762-manntallet listes Grøttum med Østre Hullet. 1762; "Grøttum med Øster Stubberud" og ved matrikkelen 1723 "Grøttum og øfre Stuberud". I 1723 var det 2 oppsittere, "1 hæst, 6 creaturer, 6 souer, 4 gieder". Etter alt og dømme var det derfor bare 1 oppsitter på Grøttum og 1 på Østre Hullet (og ingen husmannsplasser). Hvor mange av husdyrene som hørte til på Østre Hullet er naturligvis umulig å vite. 

Også ved husmannstellingen 1771 finner vi at Østre Hullet er listet sammen med Grøttum: "Grøttum (herunder Stubberud, Øvre) med husmannsplassen Nedre Grøttum". MEN, samtidig nevnes det en gård med (nr.192, nesten sist - lav skatteklasse) v/navn Hollet som har en husmannsplass som kalles Aasen (husmann Johannes Svendsen). Det var trolig Aasen u/Østre Hullet. 

Ved folketellingen 1801 ser det imidlertid ut som om Østre Hullet er ført opp under Brenna. Leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra 1828, viser at Østre Hullet da ble gruppert under Grøttum og kalt "Øvre Stubberud". Men det står også en kommentar om at "Under Stubberud/Hullet ligger den nå ubebodde pladsen Aasen". Ved samme anledning får vi informasjon om husdyrene på plassen Østre Hullet; 2 hester, 4 "stort fæe", 6 "smaa kreaturer". Med det siste menes trolig sauer og geiter. Avgiften til eier var på "11 spd. 16*", dvs. 11 spesidaler og 16 skilling.

Om gårder med navn Hullet står det mye i O.Ryghs "Norske gaardnavne", men Hullet-brukene i Sørkedalen er ikke omtalt. Betydningen ser imidlertid generelt ut til å være betegnelse på en plass som ligger lavt i terrenget (som f.eks. også Grav), eventuelt et nedsettende navn. Rygh skriver at Hullet er et mye brukt navn på småplasser fra nyere tid. Østre Hullet passer meget bra til sitt navn, plassen ligger nemlig nede ved Langlielevens østbredde, like nord for åmotet Langlielva-Heggelielva som danner Sørkedalselva. Det er bratte åser på begge sider. Alle som har startet sin skitur i Nordmarka fra Elveli (Østre Hullet) vet dessuten at dette er en meget kald plass, et riktig kuldehøl. Landskapsbetraktningen "Hullet" er vel derfor mest sannsynlig her opphav til navnet.

 

  
 

[hovedmeny Østre Hullet]

Kronologisk brukeroversikt 

 Erik 1666,
Ole Knutsen 1692,
Mikkel Mortensen 1692-1737,
Iver/Jord Nilsen 1738-1755,
Erik Brynildsen 1760,
Lars Asbjørnsen 1762,
Erik Gulbrandsen 1767,
Jens Arnesen 1775-1784,
Kristoffer Mortensen 1785-1817,
Rolf Kristensen 1817-1845,
Kristoffer Rolfsen 1855-1875 (se Elveli)

 

 

Østre Hullet (1649) (1666 - ca.1920)

Østre Hullet er trolig identisk med den rydningsplassen i 1666-manntallet som kalles Stuberud Hulle[d?]. Oppsitteren der 1666 het Erik og var 50 år. Det er alt som er kjent om ham.

Den neste familien som nevnes til Østre Hullet er Ole Knudsen og Anne Bendsdtr. Det er skifte etter Ole på Østre Stubberud i 1692. Det nevnes 3 barn ved skiftet 1692; 

  • Dorte Olsdtr c.1666-c.1698 var 26 år ved skiftet etter faren i 1692. Hun ble omkring 1686/87 gm. Mikkel Mortensen c.1667-ett.1737, eldste sønn av finnen Morten Mortensen fra Grøttum. De overtok Østre Hullet etter hennes foreldre. Mikkel og Dorte nevnes til Østre Hullet (Stubberud) 1693, 1695 og 1698. 1698 var det skifte etter Dorte. Mikkel Mortensen ble kort tid etter (c.1699) gift på nytt med Anne Olsdtr fra Venner (datter av finneekteparet Ole Olsen og Kari Sifrisdtr).
  • Knut Olsen c.1674-, var 18 år ved skiftet etter faren i 1692. Ellers ukjent
  • Nils Olsen c.1681-1749, var 12 år ved skiftet etter faren i 1692. Det er en mulighet for at Nils er identisk med Nils Olsen Slora gm. Berte Halvorsdtr. Det er imidlertid vanskelig å få verifisert. Teorien er bare basert på likhet i navn og alder (Nils Olsen Slora var 66 år da han døde i jan.1749), samt mangel på andre kandidater fra Sørkedalen (men han kan jo ha vært utenbygds fra).

Mikkel Mortensen c.1667-ett.1737, sønn av Morten Mortensen Grøttum, ble altså bruker på Østre Hullet etter Ole Knutsen. Han ble i Aker kirke høsten 1686 gm. Ole Knutsens datter Dorte Olsdtr c.1666-1687 og nevnes deretter gjennom 3 ekteskap til Østre Hullet (Østre Stubberud / Holle / Hulle / Stubberud) i perioden 1692-1737. Siste gang ifm. et "offentlig skriftemål" 1737. Det er etter min mening trolig at Mikkel var på østre Stubberud (= Østre Hullet) hele perioden 1692-1737. Hans 3.kone Margrete Villumsdtr (ukjent opphav) døde på "Hollet" i 1741 og det styrker teorien. 1737 er altså siste gang vi hører om Mikkel Mortensen. Da er det skifte på Stubberud. Ikke fordi noen var død, men fordi Mikkel hadde begått leiermål med Ingeborg Ottesdtr "og forbrudt sin eiendom mot kongen". Det høres jo strengt ut! Mikkel Mortensen måtte altså avgi offentlig skrifte ifm. leiermålet: "Michel Mortensøn een Ægtemand over 80 aar gl: boende paa østre Stubberud i Sørkedalen for sit leyermaal med Ingebor Othosdatter" står det i Aker kirkebok. Merk at alderen trolig er feil, Mikkel var riktignok født før 1667 men ut fra foreldrenes og søsknenes alder var han neppe mer enn 60-70 år i 1737. 80 år hadde da også vært en usedvanlig høy alder for "leiermål" (samleie utenfor ekteskapet). Hans far Morten Mortensen Grøttum var dessuten født ca.1638 og må således ha vært under 20 år da Mikkel ble født. Ved skiftet 1737 nevnes for øvrig også hans daværende kone - Margrete Villumsdtr. Det var skifte på Stubberud østre (altså Østre Hullet) i 1719. Skiftet var etter Mikkel Mortensen (!), og begge hans koner oppgis å være døde. Dette var altså feil, Mikkel levde i beste velgående og ble året etter gift for 3.gang. Skiftet ble etter alt og dømme initiert på bakgrunn av at Mikkels 2.kone - Anne Olsdtr - døde 1718.

Mikkel Mortensens barn med Dorte Olsdtr c.1666-c.1698, datter av Ole Knutsen fra Østre Hullet;

  • Jøran Mikkelsdtr c.1687-ett.1719, var 11 år ved skiftet etter moren på Østre Hullet 1698. Jøran (Joran) ble gm. enkemannen Erik Arnesen Pinslie omkring 1709, og nevnes som Eriks enke ved skiftet etter ham på Pinslie 1712. Erik var sønn av Arne som trolig er identisk med Arne [Gulbrandsen] Strøm. De hadde 2 barn; Kari c.1709- og Erik c.1712 (født etter at faren døde og oppkalt etter ham). Deretter ble hun gm. 2) Kristen Pedersen og fikk flere barn med ham på Pinslie i 1715-1719.
  • Ole Mikkelsen c.1692-før 1719, var 6 år ved skiftet 1698, men nevnes ikke ved skiftet 1719. Altså trolig død før 1719.
  • Erik Mikkelsen c.1695-1740, det er trolig at den Erik Mikkelsen som døde 48 (43?) år gml. på Stubberud i 1740 var Mikkel Mortensens sønn. Erik Mikkelsen nevnes ved skiftet etter Mikkel Mortensens 1.kone i 1698, altså Eriks mor (han var da 2 1/2 år) og også ved skiftet i 1719 (da han var 23 år).

Mikkel ble c.1699 gift for 2.gang, denne gang med Anne Olsdtr c.1662-1718, datter av finnen Ole Olsen fra Venner. Anne døde 56 år gml. på Stubberud ("Michel Mortensen Stubberud, hans qv. Anne Olsdatter, 56 år") i 1718. Som nevnt ovenfor ble nok skiftet på Østre Stubberud (Østre Hullet) 1719 avholdt ifm. Annes død. Mikkel Mortensen og Anne Olsdtr hadde kun et barn som var i live 1719, det kan ha vært flere (som døde unge) men de er i tilfelle ikke kjent.

  • Dorte Mikkelsdtr c.1700-1782, (oppkalt etter farens første kone) ble 1719 gm. Ole Gulbrandsen c.1694-1739, sønn av Gulbrand Olsen Pinslie (og dermed "stenevø" av Erik Arnesen Pinslie, som Dortes halvsøster Jøran Mikkelsdtr ble gift med). Ole og Dorte bodde 1720 på Østre Hullet. 1738-1739 var de på Gran og der døde Ole Gulbrandsen 1739. Skiftet ble holdt på Gran 1741. Senere (omkring 1750?) giftet Dorte seg på nytt med enkemannen Nils Rejersen c.1688-1775. De bodde på Voksen-eie ved manntallet 1762 (det vil trolig si Stubberud-eie) og hos mannens sønn Ole Nilsen på nedre Lyse i 1774-75. Dorte selv døde som enke på Stubberud-eie i 1782, 82 år gml., trolig bosatt hos sønnen Kristoffer Olsen.

I sitt 3.ekteskap (de ble gift 1720) med enken Margrete Villumsdtr c.1671-1741 (ukjent opphav) ser det ikke ut som Mikkel fikk noen barn. Naturlig nok ut fra Margretes alder ved tidspunktet for vielsen (ca.50 år 1720). Har merkelig nok ikke funnet Mikkel Mortensens begravelsesinnførsel i Aker kirkebok men det var altså etter.

Det neste brukerparet er et interessant tilfelle! Det gjelder Iver [Gjerd/Jord] Nilsen c.1700-1755 og Margrete Larsdtr c.1708-1780. De bodde på Østre Hullet 1738-1755, og det kan mao. virke som de kom til plassen omtrent samtidig som forrige bruker flagget ut. Margrete Larsdtr var datter av Lars Olsen Solberg (som opprinnelig var fra Venner, og dermed bror av Mikkel Mortensen Østre Hullets 1.kone Anne Olsdtr). 

Slektskapet er bekreftet gjennom skiftet etter mannen på Østre Hullet 1755. Da kalles Ole Larsen Solberg for barnas morbroder. Både Ole Larsen og Margrete Larsdtr er nevnt som arvinger og barn ved skiftet etter Lars Olsen på Solberg søndre i 1729. 

Iver [Gjerd/Jord] Nilsens opphav er derimot ikke helt avklart, men en mulig teori er redegjort for nedenfor. Kortversjonen er at han trolig het JORD (alternativ skrivemåte GJERD). Iver blir da en "fornorskning" av et i disse trakter ganske uvanlig svensk navn.

Iver [Gjerd/Jord] og Margrete hadde barna; 

  • Anne Jordsdtr [Iversdtr] c.1732-, var 23 år ved skiftet etter faren 1755 og kalles da Ane (se kommentar under)
  • Lars Jordsen [Iversen] c.1734-, var 18 år høsten 1753 da han ble konfirmert, bosted Hullet. Var 21 år ved skiftet etter faren 1755 (se kommentar under)
  • Nils Jordsen [Iversen] 1738-, født på "Hollet". Var 18 år ved skiftet etter faren 1755. Bodde 1762 hos moren på Solberg (se kommentar under Løkeberg u/Lyse)
  • Dorte Jordsdtr [Iversdtr] 1741-1741, døpt på Øster Stubberud (Østre Hullet) og begravet samme dag! (6.8.1741). Hjemmedøpt ifølge begravelsesinnførselen
  • Dorte Jordsdtr [Iversdtr] 1742-, født på Østre Stubberud (Østre Hullet). Var 13 år ved skiftet etter faren 1755
  • Jon Jordsen [Iversen] c.1744-1746, død på Østre Hullet våren 1746, trolig 1 1/2 år gml. (uklart om begravelsesinnførselen refererer til år, uker, mnd, dager)
  • Berte Jordsdtr [Iversdtr] 1745-1745, født og død på Øster Stubberud (Østre Hullet)
  • Peder Jordsen [Iversen] 1747-1832, bosted ikke oppgitt v/dåpen. Var 8 år ved skiftet etter faren 1755. Bodde 1762 hos moren på Solberg (se kommentar under)

Iver [Gjerd/Jord] Nilsen døde 55 år gml. på Østre Hullet 1755. Kona var 1762 fortsatt enke og da oppført som en av leilendingene på Solberg (der broren Ole Larsen var en av de andre leilendingene). Sammen med henne bodde sønnene Nils og Peder. 

Angående Iver /Jord / Gjerd Nilsen og hans opphav og etterkommere;

Det er Ivers/Jords navn som utløser noen spekulasjoner. Til tross for tilsynelatende stor ulikhet kan han muligens være identisk med den Gjerd Nilsen som var 12 år ved skiftet etter faren Nils Gjerdsen på Brenna i 1712. Denne navnevridningen ser i tillegg ut til å fortsette også for hans (trolige) barn, som opplever å få sitt farsnavn skrevet på ulike vis! Problemstillingen er todelt;

1) Kan Gjerd Nilsen fra Brenna (12 år 1712) være identisk med den Iver Nilsen som døde på Østre Hullet 55 år gml. i 1755? 
2) Kan Anne Jorsdtr, Lars Jorsen, Nils Jorsen og Peder Jorsen være barn av den Iver Nilsen som døde på østre Hullet 1755?

Momenter ifm. navnevridningen Gjerd -> Iver -> Jord ...

  • Navnet Gjerd, ref. Gjerd Nilsen, 12 år ved v/skiftet på Brenna 1712 skal trolig skrives Gierd Nilsen, da det ved nærmere kontroll av skiftet viser seg at den avdøde farens navn ble skrevet Nils Gierdsen og ikke Gjertsen.
  • Navnet Gjord/Jord/Gjerd forekommer i Sverige, bl.a. mye i Värmland (f.eks. Brunskog og Mangskog) på 1700-tallet. Det er også verdt å merke seg at det svenske "Anbytarforum" bl.a. har hatt en diskusjon om dette navnet hvor det blant annet refereres til et svensk verk -"Namlistan" - hvor det står følgende; "Gjord fornsvenskt; förekom i många dialektala varianter: Djur, Gjohl, Gjöl, Gjur, Jurd, Jul, Jord."
  • Ifm. rettsaken om Heggeliskogen 1695 opplyses det at Nils Brenna (som trolig var identisk med Nils Gjerdsen) var 50 år, født i Sverige og hadde "vært her" i 40 år. 
  • Iver Nilsen Øster Stubberud (Østre Hullet) døde 55 år gml. høsten 1755. Det stemmer aldersmessig bra med Gjert Nilsen 12 år i 1712. 
  • De usedvanlig mange varianter av navnet til den Iver/Jord Nilsen som bodde mange år på Østre Hullet og som døde der 1755. Hvordan kan et i utgangspunktet enkelt og i Aker vanlig navn som IVER bli mistolket så mange ganger? Merk at "vanlige folk" så å si aldri skrev sine egne navn selv og (viktigere) at det heller ikke fantes noen norm eller standard for hvordan de forskjellige navn skulle skrives. Det ble derfor opp til presten å tolke det navnet som sognebarna oppga på seg selv og sine avkom/avdøde. I tillegg kommer tilbøyeligheten til fordanskning av norske navn. I kirkebøkene for Aker forekommer på 1700-tallet f.eks. ikke det vanlige navnet Pål, som isteden skrives Povel eller Paul. Når så navnet trolig var svensk - og sjeldent - er det ikke usannsynlig at den skriftlige formen kunne bli en del forvrengt.

    Varianter av fornavnet og etternavnet i sammenhenger hvor det kan kobles mot den Iver Nilsen som døde 1755;

    • Dåp 1733: Iver? Nilsen? (uklart). Fadderne gjør det trolig at det var samme mann
    • Dåp 1738: Joen (Iver?) Nilsen (altså uklart..)
    • Dåp 1741: Joen (Iver?) Nielsen (altså uklart..)
    • Begravelse 1741: Iver Nielsen
    • Dåp 1742: Iver Nielsen
    • Dåp 1745: Jöer Georg (meget spesielt, men det ser faktisk slik ut i kirkeboken, uklart om Georg er fornavn eller forkortet farsnavn. Ut fra sammenhengen, bosted, navn på hustru, kan det vanskelig være andre)
    • Dåp 1747: Iver Nilsen
    • Konfirmasjon 1753: Lars Joensen (eller Joersen) Hullet
    • Begravelse 1755: Iver Nielsen
    • Skifte 1755: Iwer Nilsen. 

Dette alene er kanskje ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at Gjerd Nilsen 12 år i 1712 var identisk med Iver Nilsen som døde 55 år gml. i 1755. Men også fadderne ved barnas dåp kan gi noen pekepinner;

  • Faddere dåp 1732: Ole Larsen (morens bror), Marte Nilsdtr (datter av Nils Gjerdsen), Johannes Larsen (morens bror), Marte Larsdtr (morens søster og gm. Ole Nilsen Brenna, sønn av Nils Gjerdsen)
  • Faddere dåp 1738: Hans Jensen?, T..? Aasen?, Axel Aamodt, Berthe Brena, Ingebor Soelberg (morens svigerinne). Berte Brenna er litt merkelig (ukjent!), men skriften i kirkeboken er vanskelig
  • Faddere dåp 1741: Ole Solberg (morens bror), Axel Aamodt, Kari Brenna (gm. Ole Nilsen Brenna, sønn av Nils Gjerdsen), Giertrud Gran (trolig Gjertrud Nilsdtr, datter av Nils Gjerdsen)
  • Faddere dåp 1742: Ole Soelberg (morens bror), Iver Pedersen Kielsaas (gm. Marte Nilsdtr, datter av Nils Gjerdsen), Karen Zachariasdtr Brænna (gm. Ole Nilsen Brenna, sønn av Nils Gjerdsen), Ragnil Gram (Grann?)
  • Faddere dåp 1745: Kirsti Olsdtr (trolig datter av Gjertrud Nilsdtr som var datter av Nils Gjerdsen), Berte Larsdtr (gm. Nils Arnesen som trolig var sønn av Berte Nilsdtr som var datter av Nils Gjerdsen), Ole Johansen (kanskje Ole Johannesen trolig gm. Gjertrud Nilsdtr, datter av Nils Gjerdsen), Ole Makrellbækken, Peder Iversen/Jonsen? (Peder Iversen - hvis det var ham - var sønn av Marte Nilsdtr som var datter av Nils Gjerdsen)
  • Faddere dåp 1747: Karen Brænna (gm. Ole Nilsen Brenna, sønn av Nils Gjerdsen), Anne Zachariasdtr (søster av Kari Brenna), Ole Jansen?, Jens Larsen (gm. Kirsti Olsdtr som trolig var datter av Gjertrud Nilsdtr, datter av Nils Gjerdsen), Karen Arnesdtr (datter av Berte Nilsdtr som var datter av Nils Gjerdsen)

Av de fadderne som ikke var i slekt er det lett å identifisere ekteparet Axel Amundsen og Ragnhild Jensdtr Gran. Har ikke funnet noen av deres aner. Eller gir etter min mening oversikten over fadderne en god indikasjon på slektskap til Nils Gjerdsens etterkommere (samt naturligvis moren - Margrete Larsdtrs - familie fra Solberg). 

Det andre punktet som nevnes i innledningen er om en del personer, som ved en eller flere anledninger nevnes med farsnavn Jordsen, kan være barn av Iver/Jord Nilsen? Temaet med "navnevridning" er også her helt sentralt. Hvordan kan det ha seg (hvis de egentlig het noe så vanlig som IVERSEN/IVERSDTR) at deres farsnavn ble feilskrevet ved så mange anledninger? Variantene er mange og det tyder etter min mening på at forvirringen som er beskrevet ovenfor fortsatte for Ivers barn. Merk det gode sammenfallet i alder for barna ved skiftet etter Iver Nilsen 1755 og de følgende personene;

  • Anne Iversdtr/Jorsdtr 1732-ett.1801. Pigen Anne Jöersdtr fra Øster Stubberud (Østre Hullet) står det i kirkeboken ifm. vielsen med enkemannen Knut Kjøstelsen i 1779. 1801 kalles hun fortsatt Joersdtr og var nå 68 år (og fortsatt gm. Knut). Bosted var Brenna-eie, men som nevnt under Brenna var dette imidlertid trolig Østre Hullet (som ellers ikke er nevnt i tellingen).
    Aldersmessig og med tanke på koblingen til Østre Hullet så er dette en god indikasjon på at det er den Anne Iversdtr som var 23 år v/skiftet etter faren 1755. Det er for øvrig slik at jeg ikke har funnet noen andre ved navn Anne Iversdtr i Sørkedalen i løpet av hele 1700-tallet!
  • Lars Iversen/Jorsen c.1734-ett.1801. Fra Aker kirkebok ifm. en konfirmasjon høsten 1753: "Lars Joensen (Joersen?) Hullet 18 aar". Var 21 år ved skiftet etter faren 1755. Forlovelse/vielse 18.10.1760/18.03.1761 "Lars Knudsen, ungk. p. Marte Sacariasdtr Grøttum". Allerde sommeren 1761 ble sønnen "Joer" med foreldre "Lars Joers. og Marte Sakariesdtr" født på Ullevaal (der familien også bodde ved manntallet 1762, og det er da vanskelig å avgjøre om det står Lars Joersen eller Iversen). I 1764 blir så Lars Jonsen gm. Marthe Sachariasdtr og bosatt på Skøien-ejer, Sætren? far til en sønn Iver (bostedet tyder på Svartorsæteren som var Skøyen-eie). Ved husmannstellingen 1771 var Lars Jaarsen husmann på Mellem u/Voksen. "Lars Jöensen fra Woxen-eje 40 aar" står det i kirkeboken ifm. en begravelse 1773. Det må nesten være samme person som kalles Lars Giordsen (Jordsen) i skifte på Kullhuset u/Voksen bare 1 måned senere. Enke og arvinger ikke nevnt. I tillegg kommer at Lars Jordsen Voksen-eie og Marte Zachariasdtr i 1771 blir foreldre til en datter Dorte. Ved den anledningen var Anne Jordsdtr og Nils Jordsen blant fadderne. Med så mange varianter av farsnavnet bør naturligvis kildene sjekkes på nytt. Uansett vitner rotet om en mulig sammenblanding. 
  • Nils Iversen/Jorsen 1738-1804. Er redegjort for under Løkeberg u/Lyse. Trolig opphavsmann til plassen Jordsbraaten u/Voksen.
  • Peder Iversen/Jorsen 1747-1832. Var 8 år ved skiftet etter faren 1755. Finner ingenting om noen Peder Iversen (bortsett fra den 25 år eldre navnebroren på Kjelsaas/Aamodt nordre). Derimot finnes det godt med informasjon om Peder Jordsen. Peder Jorsen ble 1773 gm. Anne Pedersdtr 1754- fra Sandungen. Anne var datter av Peder Paalsen fra Store Løken i Lunner på Hadeland (tidligere var de på Haakenstad i Jevnaker). Fra 1776 t.o.m. 1801-folketellingen nevnes de så en rekke ganger til Hakloa i Nordmarka. Peder Jordsen var oppsitter på Hakloa 1801 og var da 46 år. Han døde 1832 på Hakloa. Det behøver naturligvis ikke være noen sammenheng med Peder Iversen fra Østre Hullet, men ....navnet Jord er og var ganske sjeldent. De som heter dette på 1800-tallet er stort sett etterkommere av Peder Jordsen, f.eks. hans sønnesønn Borger Jordsen på Hakloa, født c.1819. Aldersmessig passer Peder Jordsen på Hakloa 1801 bra med "vår kandidat". 

Det er ikke lett å konkludere på noe i dette spørsmålet. F.eks. kan man velge å ikke se noen forbindelse mellom Peder Jordsen på Hakloa og resten av de over nevnte, men da blir det et tema å spore opp (forklare) Peder Jordsens opphav. Det ville være morsomt om noen kunne komme med opplysninger som avkrefter eller bekrefter (helt eller delvis) disse teoriene. Torill Lund Karlsvik [karlsvik@c2i.net] har gjort nettopp det! Hun har nemlig Peder Jordsen fra Hakloa blant sine aner og hadde etter mange års undersøkelser kommet frem til nettopp det ovenstående; Peder Jordsen Hakloa f.1747, var fra Østre Hullet og sønn av Iver/Jord Nilsen.

Videre i brukeroversikten ....

I perioden 1755 til 1761 er brukersituasjonen vedrørende Østre Hullet en smule uklar. Følgende kirkebokinnførsler er registrert som mer eller mindre sikkert kan kobles til Østre Hullet;

1758: Marte Tostensdtr 80 år og enke fra Holle begraves (Sørkedalen?)
1758: Erik Holle fadder i barnedåp på Løkeberg i Sørkedalen
1759: Lars Hollet fadder i barnedåp
1760: Anne Hollet fadder i barnedåp på Hadeland i Sørkedalen [trolig Anne Isaksdtr Vestre Hullet]
1760: Erik Brynildsen og Berte Larsdtr får datteren Barbro på Øster Stubberud
1761: Lars Holle fadder i barnedåp på Grøttum
1761: Anders Olsen får dattern Lisbet på Hollet i Sørkedalen
1762: Anders Hollet fadder i barnedåp på Fyllingen
1762: Lars Asbjørnsen får datteren Ingeborg på Hollet i Sørkedalen

Den Erik Hollet som nevnes 1758 og 1760 må man anta er identisk med Erik Brynildsen som var på Østre Stubberud (Østre Hullet) 1760. Erik Brynildsen c.1728-1801 (ukjent opphav) var siden 1753 gm. Berte Larsdtr 1720-1784, datter av Lars Andersen nedre Grøttum og enke etter Nils Arnesen fra Løkeberg u/nedre Lyse. Erik og Berte var 1753-1756 på Kjelsaas u/nedre Lyse og fra 1765 på Aspeskogen u/øvre Lyse. Var så Erik Brynildsen bruker på Østre Hullet? Kanskje! men det er ikke sikkert. Erik og Berte var nemlig ved manntallet 1762 samt i 1764 på Aasen u/Østre Hullet! Det betyr at det samme KAN ha vært tilfelle i 1758 og 1760. Hvis de var brukere på Østre Hullet i 1758 og 1760 er det i tilfelle merkelig at de flyttet fra et bra bruk (Østre Hullet) til en av de trolig dårligste plassene i dalen (Aasen). Se også nærmere omtale under Aasen. 

Ved manntallet 1762 var det Lars Asbjørnsen og Mari Olsdtr som var på Østre Stubberud. Mari var trolig datter av Ole Larsen Solberg (de bodde vekselvis på Solberg og østre Hullet i tiden rundt 1760). Det er noe usikkerhet ang. dette da en Maren (Mari) Solberg var fadder i dåp i Sørkedalen 1759, 1761 og 1762! Det er uvisst hvem Maren Solberg skulle være om det ikke var Ole Larsens datter Mari Olsdtr. Det som er sikkert er at de bodde på Solberg da sønnen Ole ble født 1760.

Det betyr at Lars Asbjørnsen og Mari Olsdtr kanskje var på Østre Hullet så tidlig som 1759, men var de da brukere eller ev. bare inderster? Hvis de var brukere virker det merkelig at de også nevnes til Solberg inn i mellom.

Anders Olsen som nevnes 1761 og 1762 var gm. Guri Andersdtr fra Fyllingen. De ble brukere på Fyllingen i 1762 og nevnes til Fyllingen ifm. manntallet det året. De var trolig inderster på Hullet (uklart om det var vestre eller østre).

I perioden 1763 til 1775 er det få referanser i kirkebøker og andre kilder til Hullet / Østre Hullet. Ett unntak er Erik Gulbrandsen Hullet som nevnes som fadder i en barnedåp i Sørkedalen 1767. Har ikke klart å identifisere Erik nærmere. Erik Gulbrandsen fra nedre Lyse var på Sandbraaten på denne tiden og andre kandidater mangler!

Fra 1775 til sin død 1784 var det Jens Arnesen 1740-1784 fra Ringerike som var på Østre Hullet. Jens var sønn av Arne Eriksen og født på Tømte, men familien flyttet omkring 1746 til Ringerike. Jens Arnesen ble 1767 (forlovet 1766) gm. Kirsti Gulbrandsdtr c.1740-1819 (ukjent opphav). De var inderster (?) på Ringerike noen år før de kom til Østre Hullet. Jens og Kirsti hadde minst 7 barn;

  • Ragnhild (Randi) Jensdtr 1767-1796, konfirmert våren 1782, bosted "Hollet". Det finnes noe informasjon om henne på FSW (Family Search Web), som er mormonernes verdensomfattende database med personinformasjon, og som i korthet forteller følgende, Randi døde 1796. Hun hadde barn med Even Andersen. Deres sønn het Jens Evensen f.1796 og ble senere gm. Johanne Granvold. De har etterkommere i Utah (mormonere). Påstander av denne typen på FSW er alltid usikre, men her støttes det Aker kirkebok som har en barnedåp på Holle u/Bogstad i 1796 hvor barnet het Jens og moren var Randi Jensdtr og faren Even Andersen på Diisen-eje (uklart stedsnavn). Også Randis "ste?fader" Kristoffer Mortensen Holle nevnes ifm. dåpen. Randi sønn Jens Evensen, 5 år, var ved folketellingen 1801 fosterbarn på Østre Hullet (Brenna-eie) hos Rolf Kristensen og Kari Jensdtr (morens søster).
  • Gulbrand Jensen 1769-1820, ble 1794 gm. Mari Jensdtr 1775-, datter av Jens Gulbrandsen Vestre Hullet. De overtok som leilendinger på et av Ringerike-gårdene i Sørkedalen allerede rundt 1795. Gulbrands far var jo for øvrig født på Ringerike.
  • Mari Jensdtr 1773-, bodde på "Hullet" da hun ble konfirmert høsten 1788. Ikke i Sørkedalen 1801.
  • Arne Jensen 1775-1776
  • Kari Jensdtr 1777-1777
  • Kari Jensdtr 1778-, ble ca.1800 gm. Rolf Kristensen c.1777-c.1845 (ukjent opphav). Kari og Rolf overtok etter hvert plassen. Se neste brukere.
  • Berte Jensdtr 1781-, konfirmert høsten 1795, bosted "Hullet". Ikke i Sørkedalen 1801. Det er faktisk mulig at konfirmasjonsinnførselen fra kirkeboken gjaldt hennes jevngamle navnesøster fra vestre Hullet!

Generelt er det viktig å merke seg at flere av barna har samme navn og omtrent samme alder som Jens Gulbrandsen og Dorte Olsdtrs barn fra Vestre Hullet. Det er derfor fort gjort å blande disse personene sammen.

Enken Kirsti Gulbrandsdtr ble 1785 gift på nytt med den 15-år yngre Kristoffer Mortensen 1756-1817, sønn av Morten Zachariassen Grøttum. Ekteskapet var barnløst. De bodde på Østre Hullet til Kristoffer døde 1817. 

Fra omkring 1801 hadde Kristoffer Mortensen og Kirsti Gulbrandsdtr selskap av Kirstis datter fra 1.ekteskap, Kari Jensdtr 1778- og hennes ektemann Rolf Kristensen c.1777-c.1845 (ukjent opphav). Begge familier ble listet under Brenna ved folketellingen 1801. Rolf og Kari var inderster 1801 men overtok etter hvert plassen. Enten 1817 eller også tidligere. Rolf og Kari nevnes som leilendinger/oppsittere på Østre Hullet bl.a. 1828, 1832, 1834, 1836, 1843 og da Rolf Kristensen døde 1845. De hadde mange barn og det finnes en stor etterslekt.

  • Jens Rolfsen 1801-c.1863, ble c.1829 gm. Dorte Larsdtr 1802-før 1861, datter av Lars Iversen nedre Lyse. De fikk tvillingene Lars og Kristen på Lyse i 1828 før de ble gift. 1832-1843 var Jens og Dorte inderster hos hans foreldre på Østre Hullet. Ved manntallet 1861 var Jens enkemann og livøremann hos sønnen Rasmus Jensen på Østre Hullet husmannsplass (Øverli). Jens og Dorte var firmenninger med Erik Arnesen (død c.1712) og Kari Torbjørnsdtr (død c.1709) på Pinslie som felles opphav.
  • Anne Rolfsdtr 1802-, fikk i 1822 sønnen Kristen utenfor ekteskap. Barnefaren var Hans Aamodt. Det er uklart hvem Hans Aamodt var, det finnes nemlig flere kandidater, primært Hans Jensen Vestre Hullet u/Aamodt og Hans Eriksen, fullmektig for Bogstad-godset og bosatt på søndre Aamodt. Sønnen Kristen Hansen kom til nedre Gran hvor han var fosterbarn hos Erik Tollefsen 1832-1836. Kristen ble senere gm. Sønni Kristensdtr fra Lyse og bodde flere plasser, bl.a. Sandbraaten og øvre Lyse.
  • Kirsti Rolfsdtr 1804-, konfirmert 1819, bodde da på Hullet.
  • Kristine Rolfsdtr 1811-ett.1875, ble konfirmert 1829. Bodde da og også ved manntallene 1832, 1834, 1836 og 1843 hos foreldrene på Østre Hullet. 1875 var hun enke og "lægdslem" hos broren Kristoffer Rolfsen på Østre Hullet.
  • Kristoffer Rolfsen 1813-ett.1891, ble c.1848 gm. Gunnhild Johanne Nilsdtr 1828-1875, datter av Nils Pedersen Pinslie. De ble de neste brukerne på Østre Hullet (se under)
  • Kristen Rolfsen 1815-, ble konfirmert 1829, bosted Hullet. Bodde hos foreldrene også 1832.
  • Ellen Marie Rolfsdtr 1817-, ugift. Var "pige" på Sandbraaten 1861 og Pinslie 1875.
  • Gunnhild Rolfsdtr 1821-, ble 1844 gm. Ole Iversen fra Odalen. Begge bodde da på Hammeren i Maridalen. Ole Iversen døde en gang før 1859 og Gunnhild giftet seg da på nytt med Hans Haagensen c.1821 (født i Aker). De bodde ved folketellingen 1865 på "Hammerens mølle" i Maridalen der Hans Haagensen var møller. Datteren Karen S. Olsdtr c.1848 fra første ekteskap og sønnen Hans Haagensen fra 2.ekteskap bodde hos dem.
  • Karen Rolfsdtr 1821-ett.1875, ble 1843 gm. Ole Jonsen, sønn av Jon Olsen Grøttumsbraaten. De var husmannsfolk på den Grøttumsbraaten-plassen 1861, 1865 og 1875. Mellom 1875 og 1891 ser det ut som familien har flyttet fra Sørkedalen.
  • Hans Rolfsen 1824-1884, ble gm. Karen Haagensdtr 1825-1912, datter av Haagen Knutsen og Ingeborg Axelsdtr (datter av Axel Danielsen Braaten u/Voksen) som var på Jar-eie (Engen/Lilleengen) i Østre Bærum fra minst 1828 til 1877 (men Karine var født i Aker). Hans og Karen var på Nes nordre i Østre Bærum 1850-51, før de 1860 (ev. tidligere) etablerer seg som husmannsfolk på Strømsbraaten i Sørkedalen. Hans Rolfsen døde på Strømsbraaten 1884, men Karine ble boende på plassen helt til hun døde i 1912.

Ved manntallet 1861 var Østre Hullet delt i et leilendingebruk og en husmannsplass. Disse plassene fikk etter hvert egne navn Elveli og Øverli (se under). Når dette skjedde er uklart, men jeg har valgt å bruke betegnelsene fra 1850-tallet.

 

  
 

[hovedmeny Østre Hullet]

Kronologisk brukeroversikt

 Kristoffer Rolfsen 1875,
Johan Reinhardt Jørgensen 1888-1890,
Julius Kristoffersen 1891-1918,
Martin Kristoffersen 1935-

 

 

Elveli (1875 - )

Navnet Elveli benyttes første (?) gang ifm. manntallet 1875. Det er ut fra sammenhengen helt klart at det er det tidlige leilendingbruket (hovedbølet) på Østre Hullet som blir kalt Elveli. Øverli blir samtidig navnet på husmannsplassen. 

Kristoffer Rolfsen 1813-ett.1891, sønn av de forrige brukerne ble 1847 gm. 1) Berte Kristine Kristiansdtr 1818-1855 (ukjent opphav) og 1859 gm. 2) Gunnhild Johanne Nilsdtr 1828-1875, datter av Nils Pedersen Pinslie. Kristoffer var på Østre Hullet (Eliveli) allerede på 1850-tallet, kanskje tidligere. Merk at kone 2 - Gunnhild Johanne - var hele 15 år yngre en ham. Kristoffers første kone døde 26.desember 1855, 1½ dag etter at sønnen [Bernt] Julius ble født. I sitt 2.ekteskap var Kristoffer på Østre Hullet (Elveli) helt til kona Gunnhild Johanne døde i 1875. Kristoffer Rolfsen var ved manntallet 1891 fortsatt på samme plass, nå som enkemann og bosatt hos sønnen Julius Kristoffersen som da hadde overtatt som bruker. Kristoffer døde 1896 på Kjelsaas i Sørkedalen. 

Kristoffer Rolfsen 1813-1896 og hans 1.kone Berte Kristine Kristiansdtr 1818-1855 hadde barna ...

  • Karen Regine Kristoffersdtr 1848-1930, ble 1870 gm. Peter Pedersen 1845-1888, sønn av Peder Nilsen Bygningen u/Stubberud (senere Stubberudbraaten). De var forpaktere/leilendinger på Melum u/Voksen 1870-1882 før de kom til Ringerike, hvor mannen døde 1888. 1891 og 1900 var Karen Regine leilendingsenke på den ene Ringerike-gården. 1917 hadde sønnen Peder Petersen overtatt og Karen Regine var livørekone.
  • Annette Martine Kristoffersdtr c.1851-, bodde 1861-1875 hos foreldrene på Østre Hullet.
  • Johan Rikard Kristoffersen c.1853-, bodde 1861-1875 hos foreldrene på Østre Hullet. Han ble 1876 gm. Andrine Jørgensdtr 1853-, datter av Jørgen Rasmussen fra Svartorsæter (men hun var født på Eik i Østre Bærum). Johan og Andrines datter Karen Dortea ble født på Hullet 1878, hvor de da var inderster. Ellers ukjent.
  • [Bernt] Julius Kristoffersen 1855-1918, ble gm. Maren Andersdtr 1856-1938, datter av Anders Tostensen Bærum Verk. De ble de neste brukerne på Østre Hullet (Elveli) og er nærmere omtalt nedenfor.

Kristoffer Rolfsen 1813-1896 og hans 2.kone Gunnhild Johanne Nilsdtr 1828-1875 hadde barna ...

  • Kamilla Marie Kristoffersdtr c.1858-, bodde 1861-1865 hos foreldrene på Østre Hullet
  • Kristian Kristoffersen 1862-, bodde 1865-1891 hos foreldrene på Østre Hullet
  • Nikoline Kristoffersdtr 1865-, bodde 1861-1865 hos foreldrene på Østre Hullet
  • Karl Gustav Kristoffersen 1868-1868
  • Juliane Kristoffersdtr 1869-1933, ble gm. Ole Kareliussen 1866-1943 fra Austmarka, Vinger i Hedmark (i dag i Kongsvinger kommune). Maya Lillemoen er en av Julianes etterkommere (oldebarn) og har mye informasjon om hennes familie og  etterkommere på sine web-sider. Det følgende er et klipp derfra; "Juliane (Janna) og Ole (Ola) giftet seg i Elveli (Ø.Hullet i Sørkedalen) i 1888. Johan ble født der, mai 1888. De flyttet visst derfra til Heggeli skole. I 1890 og 1891 bodde de på plassen Hagan under V. Holmen. Fra 1891/92 - 1898 bodde de på Strøm under Bogstad. Ragnar, Oskar og Jørgen ble født der. De flyttet til Zinober også under Bogstad i 1898. Her ble Gulborg, Dagmar og Ragnhild født. I 1908 flyttet de til Slora, (Løvenskiold) og bodde der til 1912. Alfred ble født der i 1911. Fra Slora kom de til Jarbakken, Voksen i 1912 og bodde der til 1919/20. De flyttet da til Fagerheim, Vækerødvn. 187 og bodde der til det ble solgt i 1937. Ole var da enkemann etter at Juliane døde i 1933. Han flyttet sammen med  sønnen Alfred. Ole døde på Aker sykehus - Berg skole i 1943." Dette viser om ikke annet hvor vanskelig det kan være å drive slektsforskning! Denne familiens mobilitet var kanskje litt over gjennomsnittet ...

Etter at Kristoffer Rolfsen døde i 1886 er det litt uklart hvem som drev plassen i årene frem til 1891, da Kristoffers sønn Julius Kristoffersen overtok. Trolig var det Johan Reinhardt Jørgensen 1859-ett.1917, sønn av Jørgen Rasmussen Tangen, senere Svartorsæter som var oppsitter på bruket i disse årene. Johan R. Jørgensen var gm. Oline Endresdtr 1858-1913 fra Nes i Hallingdal. Oline var datter av Endre Olsen og Kari Olsdtr, og bodde 1865 hos foreldrene på gården Kaste i Kvareteig, Dokken skoledistrikt, i Nes i Hallingdal. Johan og Oline nevnes som leilendingsfolk til Hullet i 1888 og 1890. Det er ikke sikkert det var Østre Hullet (Elveli), men det ser ut til å passe bra. Johan R. Jørgensen og Oline overtok senere som leilendinger på Svartorsæter etter hans far Jørgen Rasmussen, og var der fra minst 1891 til 1917. Deres familie vil bli omtalt nærmere under Svartorsæter.

Kristoffer Rolfsens sønn Julius Kristoffersen 1855-1918, gm. Maren Andersdtr 1856-1938 fra Bærum Verk, blir neste bruker på Østre Hullet (Elveli). De overtok trolig plassen omkring 1890. De er nevnt til Østre Hullet (Elveli) fra minst 1891 og til Julius døde i 1918. I perioden før bodde de imidlertid andre plasser; i 1878 på Nordal i Sørkedalen, og i årene 1880-1889 var de utenbygds, dvs. et annet sted i Aker (ref. bl.a. senere folketellinger og manntall), men ikke i Ullern sogn (ref. Ullern kirkebok hvor de av barna som ble født i denne perioden ikke er innført).

Noen ord om Maren Andersdtr. Hun var altså fra Bærums Verk og hennes far het Anders Tostensen. Anders Tostensen var barn av faren Tosten Andersens 2.ekteskap. Tosten Andersen bodde i sitt første ekteskap med Mari Kristoffersdtr fra Dæli i Østre Bærum (datter av Kristoffer Arnesen fra Tømte i Sørkedalen - leilending på Dæli) på Røa-eie, Dæli og Fossum i Østre Bærum i slutten av 1700-tallet. Der ble de bla. foreldre til Berte Tostensdtr som ble gm. Isak Andersen, en av sønnene på Aamodt nordre i Sørkedalen. At Maren Andersdtr (og søsteren Anette som ble gm. Johan Edvard Andersen på Venner) fra Bærum Verk kom til Sørkedalen kan derfor være eksempel på hvordan gamle kontakter og gammelt slektskap kunne "revitaliseres" i senere generasjoner. For ordens skyld; det er knyttet en liten usikkerhet til om den Tosten Andersen som kom til Bærum verk i begynnelsen av 1800-tallet, var samme mann som tidligere bodde på Dæli, Røa-eie og Fossum. Forbindelsen er med andre ord ikke verifisert. Julius og Maren hadde barna;

  • Anna Karoline Juliusdtr [Kristoffersen] 1878-1962, ble gm. Iver Pedersen 1878-1959, sønn av Peder (Per) Iversen Kjelsaas. De ble leilendinger på Kjelsaas i Sørkedalen. 
  • Lovise Juliusdtr 1880-før 1885, trolig død før 1885 da en søster med samme navn blir født. 
  • Ragna Juliusdtr 1883- (ukjent)
  • Lovise Juliusdtr [Kristoffersen] 1885-1969, ble omkring 1900 gm. Martin Andersen 1877-1958, sønn av Anders Kristensen Brenna (senere Bekken u/Stubberud og Østre Hullet Øverli). Lovise og Martin var 1901-1905 på Hullet (uklart hvilket av plassene, men Øverli er trolig da Martins mor - Anette Martine Andersdtr - var enke der ved folketellingen 1900). De kom etter hvert til plassen Sme'Aamodt og var der bl.a. ved manntallet 1917. Ved manntallet 1935 bodde familien også på en av Aamodt-plassene, men Martin var da ikke lenger husmann, men "Arbeider ved Sørkedalen gods".
  • Ragnvald Kristoffersen 1888-, ble gm. Laura Gustavsdtr 1889-, datter av Gustav Jensen Solberg nordre. De bodde 1917 på Nordal i Sørkedalen. Ragnvald var løsarbeider og sammen med dem bodde datteren Sigrid, f.1915.
  • Johan Kristoffersen 1889-1953, ble gm. Ragnhild Josefine Karlsdtr 1893-, datter av Karl Alfred Andersen (Grøttum) på nordre Aamodt (egentlig fra Grøttum, derav familienavnet). Johans lillebror Oskar ble for øvrig gm. Ragnhilds lillesøster Helga. Johan og Ragnhild var 1917 og 1935 ikke i Sørkedalen. Hadde minst 2 barn, Konrad Johannes Kristoffersen 1914- og Signe Kristoffersen 1918-1984. Johan var i sin tid en av norges beste skiløpere og konkurrerte (nesten) jevnt med klubbkameraten og eneren Lauritz Bergendahl. Følgende merittliste er hentet fra Sørkedalen idrettsforenings web-sider (pr.januar 2004); "I Kollen: Vant kombinert (kongepokalen) i 1911, ble nr. to i 1912 og nr. tre i 1914. Tok andrepremie på 50 km i 1913 og ble nr. fire i 1914. Vant hopprennet i eldste klasse i 1922 og ble nr. to i 1921 og 1926. I Hovedlandsrennet (NM): Vant kombinert (kongepokalen) i 1913 og tok tredjepremie i 1911. Vant kombinert klasse B i 1910. Vant hopp eldste klasse i 1923, ble nr. to i 1926 og nr. tre i 1922 og 1925. I Nordiska spelen i Stockholm: Vant kombinert, ble nr. to på 30 km og nr. tre i hopp i 1913. Tok tredjepremie i hopp i 1917. Han har vunnet i alt fire kongepokaler og fikk Holmenkollmedaljen i 1914. Kristoffersen ble utnevnt til æresmedlem i Sørkedalens Idrettsforening i 1916."
  • Martin Kristoffersen 1892-1978, ble gm. Karen Dortea Johansdtr 1896-1949, datter av Johan Reinhardt Jørgensen Svartorsæter. Martin og Karen overtok trolig som leilendinger på Østre Hullet da Julius Kristoffersen døde 1918. De var i allfall leilendinger der 1922 og 1935. De hadde minst 5 barn; Marit Kine Kristoffersen 1917-, Alf Kristoffersen 1919-, Selma Kristoffersen 1920-, Ruth Kristoffersen 1922-, Birger Kristoffersen 1935-. Flere av deres barn ble gift og har etterkommere bl.a. i Sørkedalen.
  • Oskar Kristoffersen 1894-1976, ble gm. Helga Karoline Karlsdtr 1897-1956. Hun var datter av Karl Alfred Andersen (Grøttum) på nordre Aamodt, og Oskar og broren Johan giftet seg altså med 2 søstre. Oskar og Helga bodde 1917-1922 på Nordal. De hadde minst 2 barn, døtrene Inga Mathilde Kristoffersen 1917- (oppkalt etter mormoren Inga Mathilde Pedersdtr 1872-1905 som døde da moren bare 8 år) og Borghild Kristoffersen 1919-. De bodde senere på Aspeskogen, bl.a. ved manntallet 1935 da Oskar arbeidet som "skogsarbeider ved Sørkdalen gods".
  • Ninni Augusta Kristoffersen 1896-, ble gm. Halvor Hermansen Venner 1893-, sønn av Herman Pedersen Venner. De var i Sørkedalen 1916, og 1923-25 på Holmenkollen. 1935 bodde de i 1 av 3 leiligheter på Solvang i Zinoberveien i Sørkedalen. Halvor (Halvard) arbeidet da som postbud. De hadde minst 2 barn; Reidar Martinius Venner 1916- og Else Synøve Venner 1923-
  • Kristine Kristoffersen 1900-1919, døde på "Hullet" i 1919, 18 1/2 år gml.

Det ser ut som de fleste av "barna" valgte Kristoffersen som familienavn og ikke Juliussen/dtr.

Flere av sønnene var gode skiløpere. Johan Kristoffersen til og med på nasjonalt nivå. Han konkurrerte (nesten) jevnt med Lauritz Bergendal og var over flere år en av landets beste skiløpere. 

Som nevnt ovenfor overtok Martin Kristoffersen 1892-1978 og Karen D. Johansdtr 1896-1949, datter av Johan Reinhardt Jørgensen Svartorseter (tidligere Østre Hullet) som leilendinger etter hans foreldre Julius Kristoffersen og Maren Andersdtr. De var bl.a. gårdbrukere på Elveli 1935.

 

  
 

[hovedmeny Østre Hullet]

Kronologisk brukeroversikt

Rasmus Jensen,
Ingebret Kristensen,
Anders Kristensen

 

 

Øverli (1875 - )

Navnet Øverli benyttes første (?) gang ifm. manntallet 1875. Også ved manntallet 1891 brukes dette navnet. Av de to bruk på "gamle" Østre Hullet er det husmannsplassen som blir kalt Øverli, mens leilendingsbruket (hovedbølet) får navnet Elveli. Det 2.bruket på Østre Hullet ser for øvrig ut til først å nevnes ved manntallet 1861.

Første brukerfamilie på dette 2.bruket på Østre Hullet (før det fikk navnet Øverli) var Rasmus Jensen og Anne Marie Jensdtr. Rasmus var sønn av Jens Rolfsen (som var bror av leilendingen på Østre Hullet 1861 - Kristoffer Rolfsen), mens Anne Marie var datter av Jens Gulbrandsen Ringerike. Rasmus og Anne Marie bodde på den samme plassen i 1861 (manntallet), 1865 (folketellingen) og da Rasmus døde 1867. 1875 hadde Ingebret (Engebret) Kristensen fra Brenna (sønn av Kristen Mikkelsen) og hans kone Julie Andersdtr (datter av Anders Gulbrandsen Tømte) overtatt. Fra omkring 1886 var det så Ingebrets bror Anders Kristensen som drev plassen med sin kone Anette Andersdtr - søster av brorens kone! Altså to søskenpar som ble gift med hverandre. 

 

  
 

[hovedmeny Østre Hullet]

Kronologisk brukeroversikt

 Ole Olsen 1748,
Hans Hansen 1755-1759,
Berte Mattisdtr 1758,
Erik Brynildsen 1762-1764,
Knut Olsen 1765,
Johannes Svendsen 1771,
Ole Kristiansen 1775-1782,
Kirsti Kristiansdtr (datter) 1784-1793,
Knut Aasen ?

 

 

Aasen (c.1748-c.1793)

Plassen Aasen (senere også kalt Åsløkka eller Åslia) i Sørkedalen er kun nevnt et fåtall ganger i kirkebøkene. I perioden 1748 til 1793 har det så langt bare blitt registrert 11-12 hendelser. Plassen lå høyt opp i "Øståsen" ovenfor Tømte-Brenna og Østre Hullet. Aasen må etter alt og dømme ha hatt dårlige jordbruksforhold og må følgelig også ha gitt et dårlig grunnlag for livberging. Det er litt uklart om plassen skal plasseres under Østre Hullet, Tømte eller Brenna, men både ved husmannstellingen 1771 og Bogstad-godsets leilendingsoversikt fra 1828 er Aasen listet under Østre Hullet.

Det er også viktig å være oppmerksom på mulig sammenblanding med storgården Aasen ved Akerselva. Aasen var (med Voksen som nr.2) den gården i Aker som hadde flest husmannsplasser ved folketellingen 1801. Det betyr at det er en sann vrimmel av Aasen og Aasen-eie innførsler i kirkebøkene for Aker. Oversikten under bygger imidlertid bare på innførsler hvor det framkommer at det gjelder Aasen i Sørkedalen.

Den første vi hører om er Ole Olsen (både for og etternavn utydelig) fra "Aasen i Sørkedalen, plass under Tømte" som døde bare 24 år gml. og ble begravet 1748.

I 1755 var en Hans Hansen på Aasen da datteren Randi døde bare 3 dager gml. Hans Hansen (før 1715-ett.1762) og Kirsti Larsdtr (før 1723-ett.1762) ble forlovet/gift i 1753/54 og hun nevnes da til Braaten. Ved manntallet 1762 var de på Løkeberg u/Lyse. Kirsti var kanskje datter av Lars Johannesen Braaten u/Bogstad. Hans var enkemann ved vielsen 1753/54. Tror det er en god mulighet for at han var identisk med den Hans Hansen som 1753 var enkemann ved skiftet etter Ragnhild Olsdtr på Strøm. De hadde da en sønn - Ole Hansen 14 år (kanskje identisk med den Ole Hansen som 1760 blir gm. Anne Zachariasdtr fra Grøttum?). Dette stemmer bra med at en Ole Hansen 22 år våren 1759 ble konfirmert fra Aasen i Sørkedalen. I 1751 døde Hans, Hans Hansens sønn på Aamodt 15 år gml. Noen barn fra Hans Hansens ekteskap med Kirsti Larsdtr er ikke kjent bortsett fra datteren Ragnhild (sikkert oppkalt etter Hans Hansens første kone!) som altså døde bare 3 dager gammel her på Aasen i 1755. Hans Hansen var faktisk ikke noe vanlig navn i Sørkedalen og de ovennevnte koblinger er derfor ikke urimelig å anta.

I 1758 døde en gammel kvinne ved navn Berte Mattisdtr [Mathiesdtr] 78 år gml. på Aasen.

Ved manntallet 1762 var det Erik Brynildsen c.1728-1801 og Berte Larsdtr 1720-1784 som var på Aasen. De var fra 1753-1756 inderster på Kjelsaas u/nedre Lyse, og flyttet 1765 videre til Aspeskogen u/øvre Lyse. Erik Brynhildsens opphav er ikke kjent, men Berte Larsdtr var datter av Lars Andersen på nedre Grøttum og hadde tidligere vært gm. Nils Arnesen fra Løkeberg. De hadde bodd flere plasser i Sørkedalen, men 1751-1752 (da Nils døde) var de på Svartorseter. Det er mye som tyder på at Erik Brynildsen og Berte Larsdtr også var på Aasen i 1760 og i 1764, altså fra 1760-1764. I 1760 var Erik Holle fadder i barnedåp i Sørkedalen (Aasen var en plass under Østre Hullet) og 1764 ble Lars Nilsen Aasen konfirmert. Lars Nilsen 1748- var sønn av Nils Arnesen og Berte Larsdtr. 

I 1765 var Knut Olsen c.1734- og Marte Gulbrandsdtr c.1727-1777 på Aasen da sønnen Anders ble født. Marte var datter av Gulbrand Olsen og Mari Eriksdtr (som bodde på Stubberud-eie / Voksen-eie) og dermed datterdatter av Erik Arnesen Pinslie. Knut og Marte var 1769 på Grøttum (trolig inderster) og senere på Stubberud-eie.

Husmannstellingen 1771 for Aker nevner plassen Aasen med husmann Johannes Svendsen under gård nr.192 Hollet. Det kan vanskelig være andre enn Aasen u/[Østre] Hullet i Sørkedalen. Johannes Svendsen c.1729- og Ellen Kristoffersdtr c.1731-1797 var på 1760-tallet først på Slora, deretter i flere år på Kjelsaas i Sørkedalen. Johannes var sønn av Svend Eriksen Dølebraaten. Ellen kan ha vært datter av Kristoffer Henriksen Trulsby -> Kampen i Lommedalen i Østre Bærum.

De eneste brukerne som ser ut til å ha bodd på Aasen over lenger tid er Ole Kristiansen (før 1755-) og Mari Nilsdtr (før 1755-). De fikk iallfall 3 barn mens de bodde på Aasen; i 1775, 1777 og 1782. Har ikke klart å spore opp deres aner eller hvor de ble av.

  • Siri Olsdtr 1775-, født på Aasen
  • Anne Olsdtr 1777-, født på Aasen 
  • Berte Olsdtr 1782-, født på Aasen

Den eldste datteren het altså Siri, og det er kanskje hun som i Reidar Holtvedts bok "Sørkedalshistorier" fra 1945 (s.20-21), kalles Siri Aasen. Siri Aasen fikk den tvilsomme æren å få et nidvers diktet om seg med hennes påståtte mangelfulle vasking som tema. Mannen Knut Aasen ble heller ikke pent beskrevet: 

Knud Aasen den Gab
vilde male sit Skab
Siri Aasen den Taske
vilde ikke vadske

Holtvedt skriver at Knut og Siri var de siste brukerne på Aasen (som han også refererer til som Åsløkka). Mannen bak diktet var visstnok en maler som malte et skap på Aasen, og diktet ble derfor skrevet på skapet. Knut og Siri var åpenbart ikke lesekyndige!

Våren 1784 ble Kirsti Kristensdtr (c.1769-ett.1809) konfirmert 15 år gml. fra Aasen under Bogstad. Den samme Kirsti Kristensdtr nevnes også til Aasen i Sørkedalen da hun 1792/93 blir forlovet og deretter viet med Ole Kristensen Lønaas. Ole Kristensen 1766-ett.1809 var sønn av Kristen Olsen Lønaas u/Stubberud. Etter at de ble gift flyttet Ole og Kirsti til Lønaas, hvor de etter hvert fikk mange barn. 

Kirsti Kristensdtrs opphav er ikke kjent. Man kan spekulere i hva kan forbindelsen være? Det er vel f.eks. sannsynlig at hennes foreldre var på plassen når hun ble nevnt til Aasen både 1784 og 1792/93, altså slik at hun var datter/fosterdatter på plassen og ikke tjenestepike? 

Ole og Kirstis barn kan gi et hint, eldste sønn fikk navnet Kristen (naturlig nok siden begge deres fedre het Kristen), nest eldste sønn fikk derimot navnet Knut ... og det er ikke fullt så opplagt. Ingen av Ole Kristensens kjente slektninger het faktisk Knut, hvilket da kan antyde at det var på Kirstis side at navnet hadde tradisjon. Kan det være etter hennes bror, som da i tilfelle muligens kunne tenkes å være Siri Olsdtr Aasens senere ektemann - Knut Aasen? Uansett, så er det litt merkelig at ikke navnet på Kirstis (og ev. Knuts) foreldre er kjent. Kristen NN ...

Det er uklart når plassen ble lagt ned, men det var i all fall før 1828. Fra leilendingsoversikten til Bogstad-godset fra dette året står det nemlig følgende kommentar under Øvre Stubberud (dvs. Østre Hullet); "Under Stubberud/Hullet ligger den nå ubebodde pladsen Aasen". Så vet man altså det.