| Folkevandringstiden (før 800) |
De eldste gårdene i dalen blir trolig etablert i denne perioden. Andreas Holmsen hevder i sin artikkel "Ødegårder i Osloherrad" fra
St.Halvard 1963, at Venner (vin-navn) og Grøttum (heim-navn) etter alt å dømme er fra denne perioden. Også "naturnavnene" Strøm, Aamodt, Lyse og Aarnes kan være gamle, men de er vanskelig å datere. |
| Vikingtiden (800-1150) |
Stad-navn og rud-navn er vanligvis fra vikingtiden,
f.eks. Bogstad og Stubberud i Sørkedalen |
| Høymiddelalder (1150-1350) |
Oppkallingsnavnene Ringerike og Hadeland er ifølge Andreas Holmsen trolig eldre enn 1350, men ikke særlig mye eldre.
Mange av naturnavnene som Sørkedalen har flere av, kan være fra denne
tiden (Strøm, Aarnes, Lyse, Aamodt), men de kan også være mye
eldre. |
| 1300-tallet |
Voksen nevnes i
kildene for første gang på 1300-tallet. Akershusregisteret har bl.a. et
brev blant Hovedøya klosters korrespondanse om Østre Voksen fra Kong
Magnus 19.regjeringsår, hvilket vil si anno 13??. Merk at gården
allerede dengang var delt i en Østre og Vestre del (Sollieds "Akersgårder"). |
| ca.1396 |
Biskop Eysteins "Røde bok": Røa,
Grøttum
og Aamodt nevnes. Nonneseter kloster eide hele
den ene Rød-gård med skyld av 10 øresbol, i tillegg eide klosteret 2
markebol i Aamodt og 6 øresbol i Grøttum. Gårdene (i hvert fall de 2
sistnevnte) sies å ligge i
Østre Bærum (Sollieds "Akersgårder").
|
|
Ødetid i senmiddelalderen (1350-1550) |
Alle gårder i Sørkedalen (med unntak av Voksen) lå øde i 200-300 år etter svartedauen. Fra siste halvdel av 1500-tallet begynner dalen igjen å bli bebodd, men uten at vi kjenner navnet på noen personer før i
1612-13 (unntaket er Voksen). Ref. Holmsens "Ødegårder i Osloherrad" |
| 1422-1423 |
Akershusregisteret over offentlig - dvs.
kirkens og senere kronens eiendom - inneholder et kjøpebrev på
Nørsterud (Nordre Røa) datert 1422-23 (Sollieds
"Akersgårder"). |
| 1426 |
Vestre Voksen som eies av Hovedøya kloster
skilles ut og makeskiftes. Eyvind Tjøstelsen overtar Vestre Voksen. |
| 1536 |
Reformasjonen. Kronen overtok tidligere
geistlig gods, bl.a. Voksen og Grøttum i Sørkedalen
(ref. Sollieds "Akersgårder"). |
| 1556-1557 |
Lensregnskap viser at Hovedøya kloster eier
3 Rød-gårder; Synsterud, Medalrud og Nysterud.
Altså Søndre-, Mellom- og Nordre Røa. Klosteret eier også Bogstad
med en skyld på 1 fjerding malt. Stubberud nevnes også i lensregnskapene
1557-58, men Sollied skriver i "Akersgårder" at man ikke får
vite noe om eiendomsforholdene før på begynnelsen av 1600-tallet (kronen
eide). Ellers nevnes Peder Woxenn i Østre Bergum.
Det er først på 1600-tallet at Sørkedalsgårdene sies å ligge i Aker.
Før 1600 ble de nevnt til Østre Bærum. |
| 1577-1580 |
Jordebøker fra årene 1577-1580 gir en
oversikt over Hovedøy-klosterets eiendommer. Blant gårdene som nevnes er
Voksen og Bogstad (som blir kalt ødegård) |
| 1583 |
Ifm. en rettsak i 1672 la
Voksens daværende eier frem et brev datert 1583. Brevet viste at Voksen
var Peder Tjøstelsens rette odel (Kilde: Sollieds "Akersgårder"). |
| Begynnelsen av 1600-tallet |
Sollied skriver i "Akersgårder" om
Solberg og Stubberud at "på begynnelsen av 1600-tallet" så
tilhørte disse gårdene kronen. |
| 1610 |
Landskylden på Bogstad
var dette året på 1/2 skippund malt, altså forhøyet (fordoblet) i
forhold til 1557-58 (Sollieds "Akersgårder"). |
| 1612-1613 |
Rettstvist. Sivert Aamodt
med kone Sigrid og sønn Paal nevnes, Hans Ringerike,
Jørgen Bogstad, Laurits Rud og Bjørn Voksen
(og hans kone Randi Mogensdtr) var vitner. Saken begynner med at Sivert Aamodt
- som døde 10.6.1613 - beklagde seg på sitt dødsleie over Christopher Hjort - sogneprest i
Aker - fordi han har nektet Sivert nattverden under hans sykdom (dette er
for øvrig første gang Sørkedalen nevnes til Aker - tidligere nevnt til
Østre Bærum). Christopher Hjort stevner deretter sin etterfølger Peder
Olsen for Aker lagrett og vinner saken. Peder Olsen anker. Christopher
Hjort blir beskyldt for å være papist (altså pavetro = katolikk) hvilket han benekter. Hjort blir
allikevel fradømt embedet på dette grunnlaget. Bull skriver i
"Akers historie" (s.130-134) at dette etter alt og dømme var
feil og også at Sivert Aamodts beskyldninger trolig ikke stemmer. Bull
går blant inn på de enkelte vitneutsagnene. |
| 1615 |
Ifølge "odels jordebok for
Aker herred 1615", gjengitt i Sollieds "Akersgårder", eide
Bjørn Woxen, 1 skpd. malt i Woxen. Sammen med
Mogens Holmen - som eide 1/2 skpd. malt i Holmen - var dette de eneste
bøndene i Aker som eide deler av de gårdene de satt på som
leilendinger. Det var flere bønder i Aker som eide jordegods, men da var
det i eiendommer utenfor Aker. |
| 1616 |
Bjørn
Voksen må betale "brefabrot"
- dvs. 8 ørtuger og 13 mark sølv - i bot, for å ha skutt tre unge elger til
ulovlig tid (kilde: E.Bull "Akers historie") |
| 1617 |
Bjertnes (Tangen) og
Strøm nevnes som ødegaarder under Ris (ref. Thuesens
"Oslos historie i årstall").
I "Ødegårder i Osloherrad" lister Andreas
Holmsen blant annet opp de følgende gårdene fra (et utdrag av) en
kongsjordebok fra 1617;
- Peder Bestum 1 pund malt. Ødegaarder som ligger
under gården: Lille Bestum 1 fjerding malt, Syndsterød 1/2 daler
landskyld [Røa søndre], Middelrud 1/2 daler
landskyld [Røa mellom]
- Aarnes 8 alba landskyld.
Anne Mester Andersis udi Opslo bygger
- Lauritz Nøsterud 8 lispund mel [Røa
nordre]
- Bjørn Woxsen 16 lispund
mel. Medeier bonden self følger 1 pund mel og bygger self. Stubberud
ødegaard under fornevnte gård Woxsen 1 mark landskyld
- Jørgen Bogstad 1/2 pund
malt. Pindtzling Øde under gården 4 skilling landskyld [Pindtzling =
Pinslie]
- Peder Riiss 1 pund 1 fjerding malt. Bierthnis Øde
under fornevnte gård Riiss 8 skilling landskyld.[Bierthnis = Tangen]
Som man kan se bekrefter Holmsen at Tangen (Bjertnes)
lå under Ris, men derimot ikke Strøm. Holmsens gjengivelse et riktignok
et utdrag så det kan muligens være årsaken.
|
| 1620-årene |
Bjertnes (Tangen) og
Søndre- og Mellom- Røa nevnes som ødegaarder under Bestum.
Alt var eiet av kronen. Nordre Røa hadde en skyld på 8 lispund mel, mens
Søndre- og Mellom Røa hadde skyld på 1/2 rdl. hver. Tangen hadde også
en skyld på 1/2 rdl. men den ble senere forhøyet til 10 lispund tunge (Sollieds "Akersgårder"). |
| 1621 |
I en landskattoversikt for 1621 over ødegårder som
Oslo-borgere eier i Aker, står det om Pinslie
og Strøm at "Boye Fredrichsßen"
betaler full skatt av "Prindtzling öde" og av "Strømb
øde". Samme mann betalte også full skatt for flere andre gårder i
Aker (Kilde: Tore Vigerust
[vigerust.net]) |
| 1624 |
Fra jordeboken 1624 om Bjørn Woxens
odelsgods; "Woxen, 1 skippund, Wigernis i Urskog 1 skippund, Mellemb
och Jardar 1 fjerding". Til sammen 2 skippund 1 fjerding tunge |
| 1635 |
Laurits (Lars Jonsen)
Voksen
er 1 av kun 16 bønder i Aker som er velstående nok til å betale den
såkalte 16-skillings skatten til kapellanenes underhold i Nordlandene. |
| 1635 |
Iver Grøttum nevnes ifm. et jordebok for gamle
Nonnester kloster, han betaler 1/2 daler i landskyld |
| 1636 |
Lyse nevnes for
første gang ifm. at Øvre Lyse skog bli bygslet i kongens almenning |
| 1645 |
14.oktober 1645 makeskifter kronen med Ole
Bentsen og Morten Lauritsen, slik at de sistnevnte overtar Grøttum og Aamodt
(med 2 Gran-plasser, Hullet
og Pipenhus). |
| 1647 |
Skattematrikkelen av 1647. Den
delen som omfatter Aker fogderi (Aker, Østre Bærum og Asker) er
underskrevet av Morten Lauritsen, fogd i "Agger" den 12.november
1647. Det er den samme Morten Lauritsen som 2 år senere (1649)
"ervervet" mesteparten av gårdene i Sørkedalen mm. 1647 var
han allerede deleier av Grøttum og Aamodt som han overtok sammen med Ole
Bentsen i 1645.
Fra innledningen til Aker-delen: "Mandtals register offuer AGGERS
FOUGDERIE, paa den almindelige paabudne landschatt som effter høygbemelte Hanns Kongelig
Mayt; naadigste schattebreff er paabøeden at schulle wdgiffues till S. Johanni dag og
Martinni, dernest effter i nærwærende aar. Bereignet fra Philiphi Jacobi anno 1647 och till aarsdagen igienn anno
1648" ....... "Och er samme schatt
anammet, och oppebaarett sampt lignet och lagt, effter gaardernis stoerhed, och di paaboendis
formouge, saa Hanns Kongl: Mayt: jnted aff gaar effter førrige mandtallett paa heele halffue och øddegaarder menns saa som
tillforne, offuer alt bereignet, efftersom almoffuen er wggedags tiennere, till fæstnigenn Aggershuus och aff Hans
Ko: Ma: naadigste for halff schat forschaanitt: Aff en fuldgaard 3 dr. (=daler),
Aff en halffgaard 1,5 dr., Aff en øddegaard 3 mk. (=mark), Aff
hanndtwerchsmand 1 dr., Aff en huusmand 0,5 dr., Aff en tiennestedreng for
fuld løn 0,5 dr., For halff løn 1 ort
Merk punktet om halv skatt i Aker fogderi pga.
arbeidsplikten på Akershus. Summene må altså dobles hvis det skal
sammenlignes med andre bygder. Ingen av de kun 12 husmenn som listes opp
under Aker var knyttet til gårder i Sørkedalen. Av tjenestedrenger var
det kun "Joenn" på Voksen. Han hadde halv lønn.
Under "Fulde gaarder"
- [Skøyen] Haagenn Schoyenn - ehr
bundelensmand. Ko. Ma. eyger och byger gaardenn och schylder 2 schiphd.
malt. Suartoreseeter,
1 ort, brugis der vnnder. Jngen medeiger.
Svartorsæter nevnes altså som
bruk(t) under lensmannsgården Skøyen med landskyld lik 1 ort.
Formuleringen "bundelensmand" betyr bondelensmann og Haagen
Skøyen var trolig - i kraft av sin stilling som lensmann - fritatt
for denne skatten. "Ko. Ma." betyr Kongelig Majestet.
- [Bestum] Niels Bæstun. Till
Ko. Ma. 1 pund malt. Aff Lille Bestun vnder samme gaard, 1 fr. malt. Aff Sønsterud och Meddellroe 1 dr.
Ko. Ma. byger allenne, och jngen medeiger. Skatt = 3 daler.
Sønsterud og Meddellroe vil si Røa
søndre- og mellom.
- [Bestum] Olluff Bæstun. Ko.
Ma. eyger, byger och schylder 1 schiphd. malt, sampt aff Biertnæs
øddegr. schylder 1/2 dr.Jngen medeiger.
Skatt = 2 1/2 daler.
Det var altså 2 Bestum-gårder som begge var "fulle gaarder".
Tangen (Bjertnes) var altså ødegaard
og ble altså listet under Bestum og ikke som egen (øde)gård, slik
som f.eks. Ringerike og Strøm. Det antyder vel at gården ikke ble
drevet som eget bruk?
- [Ullern] Hanns Wlderenn. Ko.
Ma. eyer 1 1/2 phd. malt. aff Greerstad øddegr. 3 ort, aff Foegdedelen enng 1 ort,
aff Foengen i Sørkedalen 1/2 dr. Ko. Ma. raader bøxselen. Medeyer Niels Lauridsen
wdi gaarden, canoni goeds 1 fr. tunnge med bøxsell.
Foengen i Sørkedalen er trolig samme plass som i 1649
omtales som "Fund=Engen - gått inn under Bogstad - skylder årlig 1
rdl."
- [Voksen] Laurids
Woxsen. Ko. Ma. 1 phd., och bunden 1 phd., aff Hallands schoug 1 1/2 ort, aff Stubberud 1 ort,
aff Liusseschoug 1 ort, Hougseterschoug 16 s. Ko. Ma. raader bøxselen.
Mellum øddegr. der vnder 1 fr. eyer Laurids Woxsen.
Voksen er altså delvis eiet av kongen og delvis av
"bunden" Lars (Laurids). Loven var slik at når kongen eide
like mye som andre i en gård, så var det kongen som hadde
bygselsretten, altså retten til å drive gården som leilending. Den
samme eierskapsdelingen gjaldt trolig også plassene Hadeland
(skog), Stubberud, Lyse
(skog) og Haugseter (skog), siden det er presisert at Lars (Laurids)
Voksen eier Melum ødegård.
- [Hoff] Toestenn Hoff. Ko. Ma. eyer allenne, byger och schylder
2 phd. 1/2 fr. malt. och aff Oldstad 1 dr., aff Wennøe 1 ort. Skatt 3
dr. 1 ort. Wennøe skal trolig være Venner i
Sørkedalen.
- [Smedstad] Smedstad, ehr fougdegaarden. Ko.
Ma. eyger, och byger, schylder 2 1/2 schipd. malt. Soelberig brugis der vnder och schylder 1/2 dr. Jngen
medeiger.
Ingen skatt oppgitt, trolig fordi Smedstad var "fogdegård".
Det finnes (fantes) kun 2 Solberg gårder i Aker, i Sørkedalen og ved
Oppsal i Østre Aker (nå nedlagt). Trolig gjelder dette Solberg
i Sørkedalen som altså ble brukt "under" Smedstad.
Under "Halffue gaarder" (halve gaarder)
- [Bogstad] Gullich
Boegstad. Ko. Ma. 1/2 schippund malt. Aff Prinntzling øddegaard 1/2 dr. Kongenn byger och jngenn
medeiger. Skatt = 1,5 dr.
Gullik er altså leilending på kongens gård Bogstad. Ødegaarden
Pinslie listes under Bogstad, og som
for Tangen og søndre- og mellom Røa betyr det trolig at plassen ikke
hadde en egen bruker.
Under "Øddegaarder" (ødegårder)
- [Røa nordre] Haldvord
Nøesterud. Ko. Ma. allennne raader bøxselen, och schylder 8 lb.
miell. Jngen medeyer. Skatt = 3 mark
- [Ringerike] Arne Ringerike.
Ko. Ma. eyger och byger, schylder 1 fiering maltt. Skatt = 1/2 dr. 1/2
mark.
- [Strøm] Christoffer Strøm.
Ko. Ma. eyger och byger. Schylder 2 ort. Skatt = 1/2 dr.
- [Aamodt] Morten
Aamodtt.
Eyer halffueparten, och Olluff Bentzøn denn anden halffue part. Bruger
selff, och schylder 1 dr. Skatt = 3 mark.
Morten Aamodt er identisk med Morten Lauritsen - kongens fogd i
Aker. Sammen med Ole Bentsen kjøpte de hver sin halvdel av Grøttum
og Aamodt i 1645. Anser det som svært lite
sannsynlig at Morten Lauritsen og/eller Ole Bentsen faktisk bodde
på Aamodt.
Har ikke funnet Grøttum eller
Tømte-Brenna i
skattematrikkelen. For Grøttums del virker det litt merkelig da gården
skal ha blitt kjøpt av Ole Bentsen og Morten Lauritsen i 1645
- samtidig som Aamodt.
Kilde: Norsk lokalhistorisk institutt "Skattematrikkelen
1647" (1969) |
| 1649 |
13.januar 1649 får Morten Lauritsen Ugle
skjøte fra kronen på en lang rekke gårder og plasser i Sørkedalen:
Stubberud, Aarnes, Solberg,
Venner og Svartorsæter skylder ifølge Bulls "Akers historie"
alle årlig 1 1/2 rdl. 8 alb., mens Tangen, Strøm og Ringerike alle
skylder 1 1/2 rdl. 1 1/2 ort.
Kilder er Sollieds "Akersgårder", Bulls "Akers
historie", Thuesens "Oslos historie i årstall" og Hauges
bok om Bogstad. Det er kanskje litt mistenkelig at det er Hauges bok om
Bogstad som har de fleste av opplysningene over (men også Bull har mange
detaljer, bl.a. om landskylden). Det som er felles for alle står
imidlertid ikke i motsetning til hverandre (Hauge har mer informasjon,
bl.a. om de enkelte plassene under hver gård)..
|
| ca.1650 |
Tømte-Brenna
sies (omkring midten av 1600-tallet) å tilhøre Morten Lauritsen.
Ref. Sollieds "Akersgårder" |
| 1652 |
2.mai 1652 kjøper leilendingen på
søndre Skøyen i Vestre Aker - Haagen Mogensen - Svartorsæter
fra Morten Lauritsen. |
| ca.1653 |
Ved rettsaken om Heggeliskogen 1695,
kunne en av vitnene, Nils Larsen fra Hauger-eie på Jevnaker (Hadeland),
fortelle at hans far Lauritz Pouelssen (Lars Paalsen) bodde på Liusse
for 42 år siden. |
| 1654 |
Pest i Christiania og deler av
Østlandet. Dette var siste gang det var pest i Norge. I århundrene før
- fra 1349 (Svartedauen) til 1654 - var det jevnlig pest i Norge. Dette
ifølge boken "Svartedauen og senere pestepedemier i Norge"
(2002), hvor O.J. Benedictow skriver at det ifølge kirkebøkene for Oslo
(Christiania) i 1654 døde c.1440 personer i Christiania, dvs. c.40% av
befolkningen. Den normale dødeligheten i årene før var c.127 pr. år.
For Aker foreligger det ingen sikre opplysninger, men det er vel rimelig
å regne med at også de nærmeste distriktene rundt byen i større eller
mindre grad ble rammet av pesten. Ifm. rettsaken om Heggeliskogen 1695
refereres det bl.a. til "i pestens tid", hvilket da etter all
sannsynlighet skulle bety 1654. På midten av 1600-tallet var både
myndigheter og folk flest blitt klar over hovedtrekkene i hvordan
pesten ble spredd og var derfor i stand til å iverksette tiltak
(isolasjon, karantene, reiseforbud etc) som bøtet på dette. Pesten 1654
ser derfor ut til bare å ha slått til enkelte steder, f.eks. ble 3
nabogårder i Asker (ved fjorden) lagt øde, mens resten av Asker ser ut
til å ha sluppet unna. Det foreligger også informasjon fra enkelte
distrikter, f.eks. Trøgstad i Østfold og Ullensaker i Akershus, som
viser at pesten herjet der i året 1654. |
| 1658 |
21.april 1658 avstår Ole Bentsen sin andel i
Grøttum (ref. 1645 over) til Morten Lauritsen. Samme dag solgte Morten
Lauritsen sin halvdel (ref. 1645 over) av Aamodt til Ole Bentsen. |
| 1659 |
Morten Lauritsen får pantebrev (fra kronen)
på Mellom Rød (Røa) i 1659 ifølge Sollieds
"Akersgårder". Bull skriver i "Akers historie" at
pantet også omfattet skogstykkene Pinslie, Hadeland, Haugseter og
Blankvann (i tillegg til flere plasser i Østre Bærum). |
| 1661 |
Det eldste skiftet i Sørkedalen
er registrert på "Biertnicz" (Tangen) 31.januar 1661. Se Tangen
for mer informasjon. |
| 1662 |
Morten "finne" nevnes 1662 til Heggliseter (Heggeli) på Krogskogen ifølge Collett Aabels "Nordmarksplasser". Plassen ligger i Ringerike (Norderhov prestegjeld). En Morten "finne" 30 år var ved manntallet 1664 (litt uklar dato ifølge Digitalarkivet) en av mange husmenn under gården "Wiger" (trolig Vaker) i Norderhov. Det kan kanskje være samme mann? Ifm. en rettsak om Heggeli skog i 1695 vitnet finnen Morten [Mortensen]
Grøttum at hans far hadde ryddet plassen Heggeli mellom 1652 og 1665 og vært der til minst 1673 (årstallene listes ikke i rettsaken, men ut fra annen informasjon kan man resonere seg frem til tallene). Aldersmessig passer imidlertid Morten Mortensen Grøttum - og ikke hans far - til å være Morten "finne" anno manntallet 1664 for Norderhov. Morten Mortensen Grøttum kom ifølge finnemanntallet 1686 til Grøttum omkring 1678. Han hadde norsk kone fra "Vogne" på Ringerike. Ved finnemanntallet 1686 bodde en Mattis og hans kone Barbro Bentsdtr på Heggeli. De hadde bodd der i 11 år, altså fra ca.1675. Det kan derfor kanskje være rimelig å anta at Morten Mortensens far døde omtrent på den tiden, og at plassen ble overtatt av landsmannen Mattis. |
| 1663 |
9.april 1663 får Morten Lauritsen skjøte
(fra kronen) på Mellom (se 1659) og Søndre Rød,
samt Pinslie (med to oppsittere og et
kvernhus).
2.oktober 1663 kjøper Morten Lauritsen skogstykket Hadeland
fra kronen. |
|
1663-1664 |
Landsomfattende
manntall |
| 1666 |
Landsomfattende manntall. Kun
menn og i noen tilfeller bare over 12 år. Mange gårder
og brukere i Sørkedalen
nevnes .... |
| 1682 |
Svartorseter
blir årsak til en rettstvist ifm. et salg av søndre Skøyen. Den
tidligere leilendingen på Skøyen - Haagen Mogensen - hadde i 1652
kjøpt Svartorseter og brukt plassen under Skøyen. Da eieren av Skøyen i
1682 selger gården blir kjøperen ubehagelig overrasket over at
Svartorseter ikke var en del av kjøpet (se Svartorseter) |
| 1685 |
Svend Jørgensen oc Jnger Mortensdatter
Bogstad blir bøtelagt for leiermål (ref.
Aker tingbok 1685). |
| 1686 |
Finnemanntallet 1686. Følgende
finner nevnes i Sørkedalen og i Akerdelen av Nordmarka (her utdrag av
teksten);
- Olluf Venner, boer paa en
Rødnings pladz i Sørchedahlen ....hafuer finsch Quinde føed i
Suerig hafuer 3 sønner og 3 døttere ...de 2de døttere ere Gifte med
Norsche folch ....
- Morten Grøtten ....det er
Een Rødnings Pladz ....hafuer Norsch Koene føed paa Vogne paa
Ringerige ... hafuer 5 børn ...
- Laurids Lysse .... Det er et
Skoug stycke ... hafuer Suensch Konne, hafuer Thou Døttere ... og Een
Søn ...
- Zacharias Grøtten
...boed
udj Een braatte paa Grøttum Ejer ... hafuer Norsch Koene hafuer 3
børn ..
- Lauridz Sandvngen ...boer paa Een heell Ringe Pladz
Kaldes Lille Sandungen ...hafuer finsch Koene ... hafuer 3 børn
...
- Mathias Hochlungen [Hakloa?]... Steedet hand boer paa er iche
nogen Rødnings Pladz, mens Sidder der allene i huusset ... er Gift
med finsch Konne, hafuer it barn ...
- Hendrich Røtungen ... hafuer boed her paa Herr Lundz
Skoug Røtungen ... er gifft med finsch Koene ... hafuer 4 børn ...
|
| 1687 |
Gulbrand Aamodt
i Sørkedalen blir utnevnt til verge for konas nevø (søstersønn)
Jørgen Andersen, sønn av avdøde Anders Frøen i vestre Aker (ref.
Aker tingbok 1687). |
|
1687 |
Tiende manntall for
Aggers fogderi datert 16.oktober 1687 (kilde:
http://slektskilder.blogspot.com/).
De fleste gårder og plasser i Sørkedalen
nevnes, selv om navn på personer ikke er komplett. De som nevnes er enkelte
hovedpersoner (brukere) men dessverre kun ved fornavn, mens det mangler
personopplysninger for andre gårder/plasser. Avlinger (som utgangspunkt for
tiendeskatten?) er imidlertid listet for de fleste av brukene. Gårdene og
plassene er som vanlig ordnet etter gårdsklasse / skatteklasse;
|
Gårdklasse |
Gård |
Navn |
| Fulde Gaarder |
Woxen |
Lars |
| Halfve Gaarder |
Bogstad |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Røed |
Anders |
| Øde Gaarder |
Aamodt |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Strømb |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Ringerig |
Knud |
| Øde Gaarder |
Tømbte |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Brennde |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Biertnæs |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Soelberg |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Soelberg |
Hans |
| Rødnings Pladzer |
Wender |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Aarness |
Aslach |
| Rødnings Pladzer |
Øffre Liusse? |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Nedre Liusse? |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Sønder och Mellum Røed |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Grøttum |
Morten |
| Rødnings Pladzer |
Grøttum |
Zacharias |
| Rødnings Pladzer |
Østre Stubberud |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Westre Stubberud |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Hadland schoug |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Holtet |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Pindzli |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Kielsaass |
(ingen nevnt) |
Samme
personer som ved tiendemanntallet året
etter |
|
1688 |
Tiende manntall for
Aggers fogderi datert 8.oktober 1688 (kilde:
http://slektskilder.blogspot.com/).
De fleste gårder og plasser i Sørkedalen
nevnes, selv om navn på personer ikke er komplett. De som nevnes er enkelte
hovedpersoner (brukere) men dessverre kun ved fornavn, mens det mangler
personopplysninger for andre gårder/plasser. Avlinger (som utgangspunkt for
tiendeskatten?) er imidlertid listet for de fleste av brukene. Gårdene og
plassene er som vanlig ordnet etter gårdsklasse / skatteklasse;
|
Gårdklasse |
Gård |
Navn |
| Fulde Gaarder |
Woxen |
Lars |
| Halfve Gaarder |
Bogstad |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Røed |
Anders |
| Øde Gaarder |
Aamodt |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Strømb |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Ringerig |
Knud |
| Øde Gaarder |
Tømbte |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Brennde |
(ingen nevnt) |
| Øde Gaarder |
Biertnæs |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Soelberg |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Soelberg |
Hans |
| Rødnings Pladzer |
Wender |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Aarness |
Aslach |
| Rødnings Pladzer |
Øffre Liusse? |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Nedre Liusse? |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Sønder och Mellum Røed |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Grøttum |
Morten |
| Rødnings Pladzer |
Grøttum |
Zacharias |
| Rødnings Pladzer |
Østre Stubberud |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Westre Stubberud |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Hadland schoug |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Holtet |
(ingen nevnt) |
| Rødnings Pladzer |
Pindzli |
Olle |
| Rødnings Pladzer |
Kielsaass |
(ingen nevnt) |
Altså samme
personer som ved tiendemanntallet året
før |
| 1693 |
Skifte etter Peder Leuch,
Bogstad-godsets eier. Flere personer fra
Sørkedalen nevnes, alle som skyldnere (debitorer);
- Morten
Grøttum, 7 daler i
gjeld til boet
- Mikkel Stubberud, 25 daler i gjeld til boet (helt
klart Mikkel Mortensen Østre Stubberud =
Østre
Hullet)
- Ole Solberg, 1 daler og 3
ort i gjeld til boet
- Simen Aamot, 5 daler i gjeld
til boet
- Peder Tømte, 20 daler i
gjeld til boet
- Erik Lyse, 27 daler i gjeld
til boet
- Arne øvre Lyse, 30
daler i gjeld til boet
- Aase
Tangen (enke), 32 daler
i gjeld til boet
Kilde: Yngvar Hauges bok om Bogstad (1955) |
|
1693 |
Akershus
infanteriregiment; "Completerings Rulle ofver Lif Compagniet" Anno 1693 (kilde:
http://slektskilder.blogspot.com/). Det såkalte Aggerske LIf
Compagnie var det kompaniet de fleste fra Aker og Sørkedalen var innrullert
i. Rullene er ordnet etter legder, hvor gårder i skatteklasser tilsvarende 2
fullgårder til sammen formet en legd som måtte stille med en soldat.
Soldaten måtte ikke nødvendigvis bo på en av legdegårdene;
Som det framgår av tabellen var gårdene i
Sørkedalen i 1693 stort sett i legd 1 og 2. Totalt var det i 1693 hele 33
legder for LifCompagniet i Aker;
|
Gårdklasse |
Legdegård |
Legd nr |
Bruker |
Soldat /
innrullert år |
| Ødegaard |
Rød |
1 |
Anders |
Anders Andersen ..?..
1693 |
| Ødegaard |
Strøm |
1 |
Arne |
| 1/2 gaard |
Øragger |
1 |
Olle |
| Fuldgaard |
Huusebye |
1 |
Lars Niels (2 brukere?) |
| 1/2 gaard |
Bogstad |
2 |
Giert |
Simen Gulbrandsen Aamodt
1693 |
| Ødegaard |
Tangen |
2 |
Enchen (altså en
enke!) |
| Ødegaard |
Ringerige |
2 |
Knud |
| Ødegaard |
Aamodt |
2 |
Olle |
| Ødegaard |
Tombte |
2 |
(ingen) |
| Ødegaard |
Solberg |
2 |
Olle |
| Rødningsplads |
Lyse |
2 |
Erich |
| Rødningsplads |
Wender |
2 |
Olle |
| Rødningsplads |
Grøtum |
2 |
Morten |
Soldater fra Sørkedalen som tjenestegjorde
for andre legder i Aker;
- Hans Zachariassen Grøtum (i
tjeneste siden 1693) - oppført som soldat for legd 3 Husebye og Bestum
(halvgårder) og Vindern (fullgård)
- Halvor Andersen Røed (i tjeneste siden
1680) - oppført som soldat for legd 5 Borgen og Skøyen (halvgårder) og
Ris (fullgård)
- Find Olsen
Tangen (i tjeneste
siden 1693) - oppført som soldat for legd 10 Taasen (2 fullgårder)
- Ifuer Olsen Pindslie (i tjeneste siden
1688) - oppført som soldat for legd 11 Bjølsen, Nygaard mfl.
|
| 1695 |
17.juni og 17.juli
1695. Rettsak om Heggeli skog mellom Morten Leuch på Bogstad og
Mats Trugelsen [Trulsen], eier av Aagardslie (Langlia)
skog og av halve Aamodt. Også grensene til Aamodt i Sørkedalen ble omtalt. Temaet ser ut
til å vært grensene for de ulike skogstykkene, og forholdene ble
komplisert av at sognegrensen mellom Aker og Norderhov ikke var fastlagt,
hvilket var viktig bl.a. ift. allmenningsrettigheter. Saken ble utløst av
at noen Ringeriksbønder
hadde hugget i skogen, de hadde tillatelse til dette mente de, men det var
tydeligvis i feil skog .... Også en del av Sørkedalsbøndene ser ut til
å ha hogget ulovlig. Litt uklart formulert. Saken er beskrevet i "Aker og Bærums
thingprotokol" for 1695. Det ble ført mange vitner i saken, hvorav flere
fra Sørkedalen. Vitnene blir for enkeltes vedkommende presentert med alder,
fødested og oppholdstid i Sørkedalen, andre bare med navn. Vitnene fra Sørkedalen var;
- Laurids Koller 70 år, født i Sverige, har vært 48
år i Sørkedalen [Vet ikke hvilken plass eller ev. yrke dette kan
innebære]
- Morten Grøttum 57 år
- Christopher Bielchouger (Cristoper Bielchehugger), 68
år, født i Tønsbergs len, har vært 37 år i Sørkedalen [Vet
ikke hvilken plass eller ev. yrke dette kan innebære. Det mest
nærliggende er vel kanskje Bjelkerud u/Ringerike?]
- Knud
Ringerige 60 år, født på Toten, har vært 34
år i Sørkedalen
- Olle Pindslie 54 år, født i
Fron i Gudbrandsdalen,
har vært 40 år i Sørkedalen
- Niels Brenna 50 år, født i Sverige, har vært her [Sørkedalen
eller Norge?] i 40 år
- Erich Liusse 72 år, født i Hølland, har vært i
Sørkedalen i 5 år
- Ole Andersen
Solberg 64 år, født i Rakkestad, har
vært her siden pestens tid
- Olle Vender 64 år, født i Sverige, har vært her [Sørkedalen
eller Norge?] i 45 år
- Olle Jonssen Solberg
- Michel Stubberud [det vil trolig si Østre
Stubberud = Østre Hullet]
- Hans Hansen Solberg
- Hendrich Hadeland (et
annet sted i dokumentet kalt Henrich Pedersen Hadeland)
- Olle Nielsen Aamod
- Peder Smed
- Halfour Mellum [Røa mellem eller Melum
u/Voksen?]
- Brønnild Henrichsen
- Niels Larsen 51 år, på Hauger-eie i Jevnaker på
Hadeland, forteller at for 42 år siden bodde hans far Lauritz
Poeulssen [Lars Paalsen] på Liusse i Sørkedalen
- Morten
Grøttum vitnet om at hans far, som var en
finne, hadde ryddet plassen Heggeli og tok den i bevilgning av salig
Hans Nilsen, forrige fogd på Ringerike. På forespørsel fra retten
kunne han ikke fremlegge noe bevis for dette. Morten sa videre at hans
far senere "gaf nogle aar" rettighet til fogden Hans Nilsen,
men siden til salig Morten Lauritsen og Peder Nilsen [Leuch]
Det ovenstående bygger på en avskrift av tingrettsprotokollen
mottatt fra Bjørn Venner Solberg. Den er - etter avskrivers ønske - ikke
lenger tilgjengelig her. Originalteksten er imidlertid i 2012 gjort
tilgjengelig hos Arkivverket og kan derfor sjekkes mot avskriftens
tolkning slik det er gjengitt ovenfor.
|
| 1696 |
18.mai 1696 selger Haagen Mogensens arvinger Svartorsæter
til den ene arvingens ektemann - Halvor Erlandsen Blindern |
|
1711 |
Ekstraskattene 1711
(skoskatten). Beskrivelse fra
Digitalarkivet: "Ekstraskattene 1711. Det var ikke bare sko som ble
skattlagt ved forordningen 21. februar 1711. Også vogner,
lystbåter, parykker, fontanger (et kvinnelig hodeplagg) og
tjenestefolks lønn ble skattlagt, og begrunnelsen var behovet
for penger til den store nordiske krig. Krigen krevde stadig
mer, og allerede 1. juni 1711 ble det utskrevet en ny skatt, en
såkalt kopp-, heste-, ildsted-, rentepenge- og husleieskatt.
Ekstraskattene i 1711 ble presentert som en luksusskatt på de
ting ”hvoraf de fleeste sig meere til Overdaadighed end af
Fornødenhed betiene”. Skattelistene er bevart i de
store seriene med by- og fogderegnskap i Rentekammerets arkiv.
Les mer om ekstraskattene i Arkivmagasinet nr. 2/2000."
|
| 1715 |
18.desember 1715 selger Morten Leuch
Søndre Rød
til general C.H.v.Hausmann |
| 1721-1722 |
Rettssak mot Markus Larsen
Holtet.
Markus hadde tent på kullmiler tilhørende Madam Krefting - eieren av
Bærum Verk. Han tilsto, så saken dreide seg derfor om hvorvidt han var
blitt forledet til ugjerningen. Markus hevdet nemlig at det var
gårdsforvalteren på Bogstad som hadde bedt ham å tenne på! Denne
nektet imidlertid... Mer om saken under Holtet.
Mange Sørkedøler måtte vitne i saken: Amen (Amund?) Bakk,
Anne Eriksdtr Bakk, Johannes Eriksen, Lars
Andersen og Erik Hansen (alle Slora), Henrik
Hadeland,
Mikkel Mortensen Stubberud (dvs. Østre Stubberud =
Østre
Hullet), Lars Søndre Solberg og Lars
Andersen Grøttum. |
| 1723 |
Matrikkelen av 1723 lister følgende gårder
med tilhørende husmannsplasser (plassene er ikke navngitt) i Sørkedalen
og Nordmarka. Oppsitterne er ikke navngitt, kun eierne. Madam Leuch (Karen
Müller) var
på denne tiden eier av Bogstad-godset.:
Gårdstype.........nr....Gård....................Oppsittere.Husmenn....Eier...........
Fulde gaarder......8....Woxen m/Stubberud.......1 opsider..6 husmend..eies av opsideren
Halve gaarder.....79....Bogstad.................1 opsider..2 husmend..eies av madam Leuch
Ødegaarder........90....Røed....................1 opsider.............eies av madam Leuch
Ødegaarder........96....Aamodt..................2 opsidere.2 husmend..eies av Ole Bentsen og Hans Povelsen
Ødegaarder.......104....Strøm...................1 opsider.............eies av madam Leuch
Ødegaarder.......107....Ringerige...............2 opsidere............eies av madam Leuch
Ødegaarder.......173....Tømbte og
Brende........2 opsidere............eies av madam Leuch
Ødegaarder.......179....Biertnes - Tangen.......1 opsider..1 husmand..eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..182....Soelberg................2 opsidere............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..183....Wender..................1 opsider..1 husmand..eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..184....Øfre Liusse.............1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..185....Nedre Liusse............2 opsidere............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..186....Søndre Mellem Røed......1 opsider..1 husmand..eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..187....Grøttum &
Øfre Stuberud.2 opsidere............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..188....Heggelian...............1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..189....Østernsetter............1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..190....Hougsetter..............1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..191....Hadeland schoug.........1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..192....Holted..................1 opsider.............eies av madam Leuch
Rødningsplatzer..193....Sandongen...............1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..194....Vestre Fylling schoug...1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..195....Søndre Fylling schoug...1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..196....Abedschoug..............1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..197....Løhrenschoug............1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..198....Hougsetter..............1 opsider.............eies av Peder Grøn
Rødningsplatzer..199....Blanchewandschoug.......1 opsider.............eies av general Lieutnant Hausmann
Rødningsplatzer..200....Tangen Schoug...........1 opsider.............eies av oberste? Gaarman
Rødningsplatzer..201....Trevold schoug..........1 opsider.............eies av oberste? Gaarman
P.Blix skriver i "Bidrag til Oslo-skogenes
historie" at noen av oppsitterne kan ha vært fiktive ved matriklene.
Han mener da primært Nordmarks-plassene slik jeg oppfatter ham. Han
nevner Søndre Fyllingen spesielt og hevder der at oppsitteren aldri
fantes. Under hver av plassene har jeg også notert hva som står i selve
matrikkelen (mikrofilmet og tilgjengelig på Riksarkivet) om antall
husdyr. Nummer 186, 189, 190, 191, 192 (bruktes til eng), 195, 199, 200 og
201 hadde ikke husdyr.
Det kan jo gi en antagelse om plassen virkelig var bebodd. |
| 1727 |
I rullene
til "Det Aggerske LIf Compagnie" for året 1727 er gårdene i
Sørkedalen ført opp med følgende informasjon (brøken forteller trolig
om gårdens andel av legden, ref. skattesystemet med fullgårder = 1,
halvgårder = 1/2, ødegårder = 1/4 og rydningsplasser = 1/8);
Lægd.no..Brøk.....Gård............Oppsitter
(lægbønder)
15......1........Smedstad........Jacob Olsen
15......1/4......Solberg.........Lars
Olsen
15......1/4......Aamodt..........Joen? Gulbrandsen
15......1/8......Tømte...........Engebret
Mortensen
15......1/8......Brena...........Olle
Nielsen
15......1/16.....Wenner..........Olle
Olsen
15......1/16.....Lyse............Iver
Olsen
15......1/16.....Neder? Lyse.....Hans
Pedersen
15......1/16.....Grøttum.........Zacharias
Andersen
16......1/2......Bogstad.........bruges
af Madame Loeck
16......1/4......Tangen..........Find
Olsen
16......1/4......Ringerige.......Tore
Knudsen
.................................Anders Knudsen
16......1/?......Huusebye........bruges af Leutenant Lambers
16......1/2......Bæstum..........bruges af Olle Willumsen? i Christ.
17......1/4......Røed............Engebret Andersen
17......1/4......Strøm...........Lars
Andersen?
17......1/2......Ørager..........J..? Ø..?..sen
lægd 17 besto også av 4 Bærumsgårder
Merk den meget lave "brøken"
(taksten) som ble satt på Venner, Grøttum og Lyse-gårdene! Hvis
legdsinndelingen dette året gjenspeiler en reell taksering, så kan man
altså slå fast at f.eks. Strøm var verdsatt 4 ganger så høyt som
Venner og Grøttum. Virker merkelig... (se avskrifter
for mer fullstendig informasjon)
|
| 1735 |
Gulbrand Eriksen
Tangen
inngikk i 1735 bygselskontrakt med Karen Müller (daværende eier av
Bogstad-godset) på 10 1/2 lispund mel og 2 mark i penger. Istedenfor
melet skulle Gulbrand betale 1 bismerpund (eller 6 kg. smør) om året i
avgift. I tillegg måtte han holde husene i hevd. (ref. Yngvar Hauges
bok om Bogstad fra 1955). |
| 1735 |
Ifølge Sollieds
"Akersgårder" kjøpte
den daværende brukeren Knut Arnesen (ved skjøte datert 17.mai 1735) den
en halvdelen av Aamodt av Erik Mogensen Linderud |
| 1736 |
21.september 1736 kjøper Gulbrand
Engebretsen Tømte den ene halvdelen av Aamodt (fra
overhoffrettsprokurator Hans Paalsens dødsbo).. |
|
1748 |
En sørkedalssak i
fattigkommisjonen: Gjelder Harald Haraldsen
Ødegaarden som i siste
del av 1740-årene bodde på Aamodt. I referatet fra fattigkommisjonens møte
11.01.1748 heter det til slutt (sitat fra bind IV s.112 av "Aker 1837-1937", Aker kommune 1942):
"Endelig ble og besluttet at siden Harald Haraldsøn Aamodt ikke christelig og sømmelig opdrager og medhandler det
fattige Piigebarn Dordi Erichsdatter, som han for nogle Aar siden har
taget til sig, hvilket hendes Søster, tienende hos Hans Næs [i Maridalen]
klaget over og med troværdige Mænd bevisede, at da barnet Dordi
Erichsdatter skulle tages fra Harald Aamodt og overleveres til Søsteren
som sagde sig at kunde skaffe hende Tieneste. Videre blev dennegang ikke
foretaget". |
| 1749 |
De to halvdelene av Aamodt
blir igjen samlet ifm. at Aamodt blir en del av Bogstad-godset. |
| 1754 |
21.september 1754 kjøper Holm Kristiansen
Søndre Rød (Røa) av Kommerseråd Christian
Ancher (se salg fra Bogstad-godset 1715). Gården har siden vært i privat
eie (ikke del av Bogstad-godset, ikke underlagt Voksen). |
| 1762 |
29.januar 1762 solgte Halvor Haagensen
Blindern halve Svartorsæter til Jon
Johannesen Skøyen og Johannes Jonsen Skøyen. |
| 1762 |
Manntallet
1762 (se avskrifter). |
| 1770 |
9.april 1770: Madam Mathia Leuch
(eier av Bogstad-godset) utsteder bygselsseddel på 3 år til Søren
Iversen på den ene halvdelen av Aamodt,
og ditto til Peder Iversen på den andre halvdelen (ref. pantebøkene
for Aker under Aamodt). |
|
1770 |
Ekstraskatten 1770 |
| 1771 |
Husmannstellingen 1771 viser følgende
gårder som har navngitte plasser og husmenn i Sørkedalen (se "Avskrifter"
for komplett oversikt over hele tellingen):
- Fulde gaarder......nr.5.....Schøyen
- Sætera [utvilsomt Svartorsæter
i Sørkedalen], husmann Hendrich Christophersen
-
Fulde gaarder......nr.8.....Voksen m/Stubberud
nedre
- Wasbache, husmann Evert Gulbrandsen
- Fiiskaaden, husmann Erich Olsen
- Braaten, husmann Joen Hansen
- Bierke, husmann Halvor Holmsen
- Mellem, husmann
Lars Jaarsen
- Kollehuuset, husmann Hendrich Christophersen
- Hollen, bruges af ejeren
- Bierchaaden, husmann Zacharias Olsen
- Sauga, husmann Christen Pedersen
- Jarrebachen, husmann Joen Aslachsen
- Mellem, husmann
Peder Larsen
- Døhlerue, husmann Peder Larsen
-
Fulde gaarder......nr.33....Blindern øvre
-
Halve gaarder......nr.79....Bogstad (ingen
plasser!)
- Ødegaarder.........nr.90....Røed
- Luggerud, husmann Thore Pedersen
- Ødegaarder.........nr.96.....Aamodt
- Ødegaarder.........nr.104...Strøm
(ingen plasser)
- Ødegaarder.........nr.107...Ringerige
- Ødegaarder.........nr.173...Tømt og Brende
(ingen plasser)
- Ødegaarder.........nr.179...Biertnæs [dvs. Tangen]
- Rødningsplatzer...nr.182...Soelberg
(ingen plasser)
- Rødningsplatzer...nr.183...Wender
- Rødningsplatzer...nr.184...Lysse
[øvre]
- Rødningsplatzer...nr.185...Lysse
[nedre]
- Rødningsplatzer...nr.186...Røed
(ingen plasser)
- Rødningsplatzer...nr.187...Grøttum herunder Stubberud øvre
[=Østre Hullet]
- Nedre
Grøttum, husmann Anders Larsen
- Rødningsplatzer...nr.191...Hadeland skoug
- Rødningsplatzer...nr.192...Hollet [det vil trolig si
Østre Hullet, men se 187 over]
NB! Inndelingen med fullgårder, halvgårder,
ødegårder og rydningsplasser er faktisk ikke brukt i selve
husmannstellingen. Inndelingen/klassifiseringen er hentet fra manntallet
1762 og matrikkelen 1723. |
|
1772 |
Ekstraskatten 1772 |
| 1789 |
Den første faste skolen i Sørkedalen og
Røa-området blir opprettet etter initiativ fra Bernt Anker. Anker
betaler 2/3 av utgiftene. |
| 1801 |
Landsomfattende folketelling |
|
1810 |
Inntektsskatt for
Aker og Follo |
| 1814 |
Krigen 1814. Holtvedt forteller
i "Sørkedalshistorier" om noen fra Sørkedalen som var med i
krigen mot Sverige 1814;
- Erik Nilsen
Slaktern
1789-, lå ved Onstadsund, og var tydeligvis med på kamphandlinger da
"bakmannen" hans ble skutt
- En "lauskar" som het Brynhild eller Brynnel.
Trolig identisk med Brynild Kristoffersen 1788- sønn av Kristoffer
Olsen Ringerike i Sørkedalen, hvor
han bodde sammen med foreldrene 1801. Han ble aldri gift og bodde på
1830/40-tallet som inderst og daglønner på bl.a. Ringerike, Aarnes
og Skuggen i Sørkedalen.
- En skomaker som ble kalt Kåsen. Har ikke klart å
finne ut hvem dette kunne være ..
- Erik fra ner-Gran (nedre
Gran), han ble skutt i beinet og ble siden halt. Dette må
være Erik Tollefsen 1782-, som var bruker på nedre Gran fra minst
1825 til 1843.
- Jon Hadland, var med ved Magnor. Det må bety Jon
Olsen 1790-1875, sønn av Ole Larsen Hadeland og senere selv bruker
på Hadeland.
- En bror av Zacharias Jensen
Grøttum,
ifølge hva Zacharias' sønn Kristian Zachariassen 1835-1920 hadde
fortalt, men han var død da historien ble skrevet ned. Zacharias'
bror skulle ha ligget nede ved Fredrikstad og de hadde sendt en 10 år
gml. jente med mat! Det står at "gamlingen" alltid ble
fykende sint om noen betvilte dette. En annen sak er at det er
vanskelig å se hvilken bror av Zacharias Jensen dette skulle ha
vært? Hans eneste (?) bror var Morten Jensen (senere Smedstua)
som var f. c.1803 og altså var altfor ung i 1814
- Hans Berger (Gamle-Berger'n).
Har ikke klart å finne ut hvem dette kunne være ..
|
| 1828 |
Fortegnelse over leilendinger
på Bogstad-godsets eiendommer i Sørkedalen. I tillegg informasjon om
skatt, skatt til eier, landskyld, matrikkelnumre, og oversikt over husdyr.
Se avskrifter Kilde: Avskrift fra Løvenskiolds arkiver ved Bjørn Venner Solberg.
|
| 1832 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1834 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1836 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1841-42 |
Manntall for bl.a. Nordmarka og
Maridalen |
| 1843 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1853 |
Koleraepedemien som på denne tiden herjer i Christiania og forstedene
når Sørkedalen. 5 personer dør i Sørkedalen, alle i slekt med
hverandre. De som døde var ekteparet Hans Jensen og Marte Gulbrandsdtr
på Vestre Hullet u/Aamodt, deres svigersønn Gulbrand Gulbrandsen
Lønaas
("Lønaas-skredderen"), Gulbrands søster Marte Gulbrandsdtr
Venner og Gulbrand og Martes mor Berte Iversdtr fra Øvre Gran. Holtvedt skriver i "Sørkedalshistorier" at det trolig var Iver
Gulbrandsen Gran (bror av Gulbrand og Marte) som brakte smitten til dalen (han ble smittet under overnatting på Vækkerø). Iver ble dårlig og fikk
besøk av sin nabo Hans Jensen Hølet (Vestre Hullet) ... og så kan man
regne ut resten selv. Iver Gulbrandsen Gran overlevde altså. |
| 1854 |
Bogstad-godset samt Jarlsberg grevskap deles
ved arveoppgjøret etter Karen Christine Andrea Anker (død 1849) mellom
søsknene Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg (som fikk Vestfold-delen),
Baron Harald Wedel Jarlsberg (som fikk Nordmarks-delen) og Baron Herman
Wedel Jarlsberg (som fikk Bogstad-delen). Det er Nordmarks-delen som
senere blir
hetende Løvenskiold da Harald Wedel Jarlsbergs datter Elise blir gm.
statsminister Carl Otto Løvenskiold.. |
| 1865 |
Landsomfattende folketelling
Sørkedalen kirke (tidligere Sørkedalen kapell)
innvies. Kirken ble bygget i perioden 1863-1865. Arkitekt var Christian
Heinrich Grosch. Sørkedølene fikk med dette redusert kirkeveien betraktelig.
Det er fra Sørkedalen kirke omkring 15 km. til Vestre Aker kirke (åpnet
1855) og omkring 20 km. til Gamle Aker som var kirkene de benyttet før 1865.
Samtidig med kirken ble det også anlagt en kirkegård |
| 1875 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1886 |
Landsomfattende gårdsmatrikkel.
Opplysningene om Sørkedalsplassene er gjengitt nedenfor. Merk at bare hovedbølene (matrikkelgårdene) er tatt med. Det skyldes at plassene ikke var selveiere og at det dermed heller ikke var noen grunn til å nevne de spesielt. Det motsatte gjelder for de mange utskilte selveierenhetene på Røa nordre og spesielt Røa søndre. Sorteringen er etter verdi, dvs. etter synkende rekkefølge ift. de to siste kolonnene, mark + øre. Det er også verdt å merke seg at Baron Wedel-Jarlsbergs skogeiendommer (Nordmarken og Bogstad Skov) som topper listen nedenfor, oppebar hhv. den største og den tredjestørste matrikkelskyld av alle eiendommer i hele Akershus fylke. Voksen-gårdene var før øvrig også høyt taksert, faktisk blant de høyest takserte landeiendommer i Aker. Også Aamodt og Stubberud hadde en høy taksering, noe som vesentlig skyldtes skogen som lå til disse gårdene
Eier Gnr Bnr Mnr Lnr Gnavn Bnavn Daler Ort Ski.Mark Øre
--------------------------------------------------------------------------------------------
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 67 1 66 81 Nordmarken Nordmarken 154 3 20 338 20
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 13 2 13 16b Bogstad Skov 67 4 10 162 20
Wedel-Jarlsberg, Baron Herman 13 1 13 16a Bogstad Bogstad 22 3 0 71 43
Woxen Hans J. 27 2 25 29 Voksen Voksen 24 4 8 43 58
Larsen Hans 27 1 25 28 Voksen Voksen 22 3 19 43 49
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 20 1 20 23 Aamot Aamot 20 4 19 27 75
Julius Norbyes Konkursbo 16 1 16 19a Stubberud Stubberud 9 1 5 27 67
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 17 1 17 20 Venner Venner 9 0 6 17 17
Wedel-Jarlsberg, Baron Herman 14 1 14 17 Bjertnes Tangen 11 3 8 16 46
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 15 1 15 18 Solberg Solberg 11 3 8 15 95
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 12 2 12 15b Rød nordre Rød nordre 5 0 15 11 32
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 24 1 24 27 Ringerike Ringerike 8 0 12 10 49
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 22 1 22 25 Tømte m/Brenna Tømte m/Brenna 5 3 14 9 97
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 12 1 12 15a Rød nordre Rød nordre 4 1 21 9 65
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 18 1 18 21 Lyse øvre Lyse øvre 6 3 8 9 23
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 23 1 23 26 Hadeland Hadeland 6 4 13 9 0
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 19 1 19 22 Lyse nedre Lyse nedre 9 2 15 8 47
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 21 1 21 24 Grøterud Grøttum 9 2 15 7 40
Aslakssønner Johan,Olaus,Hans 11 2 11 13b,14b Rød søndre Rød søndre 1 2 15 5 94
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 25 2 44 4ac Svartorsæteren Skov 1 1 2 5 50
Wedel-Jarlsberg, Baron Harald 25 1 3 2bc Svartorsæteren Svartorsæteren 1 2 21 5 33
Schjøtt, Statsraad 26 1 3 2ab Finnerud Finnerud eller
Svartorsæteren 1 0 18 4 82
Helgesen J. C. 11 1 11 13a,14a Rød søndre Rød søndre 0 4 14 2 91
Kristoffersen Holm 11 3 11 13c,14c Rød søndre Rød søndre 1 0 9 2 70
Holmsen Hans 11 4 11 13d,14d Rød søndre Rød søndre 0 3 1 2 2
Helgesen J. C. 11 6 11 13f,14g Rød søndre Rød søndre 0 2 8 1 75
Holmsen Jens 11 12 11 13n,14n Rød søndre Rød søndre 0 2 7 1 54
Peter Andersens Enke 16 2 16 19b,d Stubberud Stubberud 0 1 1 0 82
Pedersen Karl 11 7 11 13h,14h Rød søndre Nordengen 0 1 0 0 55
Aslakssønner Johan,Olaus,Hans 11 5 11 13e,14e Rød søndre Rød søndre 0 1 1 0 53
Holmsen Jens 11 11 11 13m,14m Rød søndre Rød søndre 0 0 19 0 51
Helgesen J. C. 11 10 11 13l,14l Rød søndre Rød søndre 0 0 8 0 19
Helgesen J. C. 11 8 11 13i,14i Rød søndre Rød søndre 0 0 2 0 6
Fürstenau M. W. 12 3 12 15c Rød nordre Schleswig 0 0 3 0 6
Larsen Lars 11 9 11 13k,14k Rød søndre Rød søndre 0 0 2 0 4
Kilde: Registreringssentralen for historiske data (RHD) i Tromsø |
| 1891 |
Manntall for bl.a. Sørkedalen |
| 1900 |
Landsomfattende folketelling |
| 1917 |
Kommunalt manntall for bl.a.
Sørkedalen |
| 1935 |
Kommunalt manntall for bl.a.
Sørkedalen |