Sørkedalens bosetningshistorie

Hjem Avskrifter Diverse Kart Historie Gårder og plasser Nordmarka Personer Andre plasser Oppdateringer


 

Plasser og brukere:

  Aarnes  
  Aarnes
Lille Aarnes
(se bruk 1)

Aarnes
Kristoffer Jørgensen 1666-1679,
Lars 1674,
Aslak Olsen 1681-1698,
Paal Aslaksen 1698-1755,
Aslak Paalsen 1733-c.1760,

[Bruk 1] LIlle Aarnes
Aslak Paalsen 1762-1784,
Jon Olsen 1769-1790?,
Ole Olsen 1772-1809,
Nils Hansen 1801-1809,

[Bruk 2]
Nils Gulbrandsen 1762-1764,
Kristoffer Syversen [Siversen] 1767-1790,
Ole Gulbrandsen 1783-1796,
Ingeborg Paalsdtr, enke, 1796-1797,
Iver Hansen 1797,
Søren Eriksen 1791-1801,

Aarnes er en liten gård og var i eldre tid ikke matrikulert. Det innebærer at gården ofte er referert til under andre gårder, vesentlig Bogstad og Tangen. Det er f.eks. tilfelle ved 1801-folketellingen hvor Aarnes-brukene trolig utgjør et par av de hele elleve husmannsplasser under Tangen (men både Tangen og Aarnes var jo på samme tid en del av Bogstad-godset). Ved andre anledninger kalles gården som så mange andre bare Bogstad-eie. Det ser ut som det bare har vært ett eller to bruk på Aarnes (på slutten av 1700-tallet støter vi noen ganger på navnet Lille Aarnes). Så langt tyder tilgjengelig informasjon på at det var to bruk i perioden 1762 til 1809. Fra senest 1828 var det igjen bare ett bruk. 

Aarnes i Aker er ikke blant gårdene i O.Ryghs "Norske gaardnavne", men Andreas Holmsen nevner i sin omfattende artikkel om "Ødegårder i Osloherrad" (St.Halvard 1963) at Aarnes er et enkelt naturnavn og (i likhet med f.eks. Aamodt og Strøm) vanskelig å datere. Han mener at slike navn gjerne er minst fra vikingtiden og konkluderer med at Aarnes er udaterbart, men iallfall eldre enn 1350. Rygh skriver imidlertid om andre Aarnes-gårder rundt om i Norge (i "Norske gaardnavne") og har der 3 mulige forklaringer som han varierer mellom; Nes er hele tiden det samme, men forstavelsen kan enten komme av Ørn, av Ari (mannsnavn) eller av Aa (elv). Det er vel sistnevnte forklaring som stemmer best med Aarnes i Sørkedalen, elven svinger faktisk mye både rett nord og sør for Aarnes. Altså Elveneset?

Første gang Aarnes er nevnt ser ut til å være i 1617, da en opptegnelse over kongelig gods viser at Aarnes hadde "8 alba landskyld" og at "Anne Mester Andersis udi Opslo bygger". Mester Anders sin Anne var altså en "borgerkone" fra Oslo (dette var 7 år før opprettelsen av Christiania) og hun bodde åpenbart ikke på Aarnes.

I 1649 var Aarnes en av mange plasser i Sørkedalen som ble overtatt av Morten Lauritsen; "Aarnes ødegård med 3 plasser, Braaten, Dokk (Bakk?) og Holtet". Skylden var 1 1/2 rdl. 8 alb. Senere ble Braaten, Bakk og Holtet (sammen med Aarnes) vanligvis regnet som Bogstad-eie.

Manntallet 1663-64 for Aker har ingen opplysninger om Aarnes (eller lignende navn).

Manntallet 1666 (for Aggers sogn i Bragernæs prosti gjengitt på Digitalarkivet) har 2 Akergårder som er nevnt etter hverandre (nr. 592 og 593) som etter alt og dømme er Aarnes. Plassene kalles Ornes og Ørnes og en Christopher var bruker på begge plassene. Under "Ornes" sies han å være 40 år og ha en sønn Ole Christophersen på et 1/2 år. Dette kan stemme bra med et skifte på Aarnes 1679 hvor Christopher Jørgensen var enkemann etter avdøde Ranhild Hansdtr (ingen arvinger).

Skoskatten 1711 - en ekstraskatt pga kronens pengeproblemer forårsaket av den Store Nordiske krig - lister en oppsitter - Poul - med kone og 5 barn på Aarnes. De 7 Aarnes beboerne hadde til sammen 14 par sko som de måtte betale skatt av ...

Aarnes er ikke nevnt i matrikkelen av 1723 eller i husmannstellingen 1771. I 1723 kan Aarnes ha vært en av de to ikke-navngitte husmannsplassene under Bogstad, mens fraværet i 1771 må skyldes en feil. Husmannstellingen 1771 lister nemlig null (0) plasser under Bogstad! Aarnes mangler sammen med andre Bogstad-plasser som Holtet, Bakk, Braaten og også Pinslie. 

Ved manntallet 1762 nevnes imidlertid Aarnes og da med 2 oppsitterfamilier, men uten husmenn. Alle listet med fullt navn. Ekstraskatten 1770 lister også 2 navngitte (kun fornavn) oppsittere på Aarnes. Deres hustruer er også nevnt men ikke navngitt. I tillegg listes hele 3 husmenn (ikke navngitte) med hustruer, samt en sønn og en datter. Til sammen 12 "skattbare" personer i 1770 ..! Hvordan en liten plass som Aarnes skulle kunne brødfø 5 familier virker unektelig merkelig, men trolig er forklaringen at Braaten, Bakk og (kanskje) Storbraaten er tatt med under Aarnes dette året. De 3 plassene er nemlig ikke listet for seg selv og heller ikke under Tangen eller Bogstad. Ekstraskatten 1772 har igjen mindre informasjon og nevner kun hovedpersonene (ikke husmenn), til sammen 4 personer - 2 med fornavn oppgitte oppsittere og deres hustruer. Forskjellene på opplysningene fra 1762, 1770 og 1772 skyldes nok forskjellig rapportering.

Forvirringen fortsetter ved neste store telling, folketellingen 1801, som ikke nevner noen Aarnes-plasser i det hele tatt, men til gjengjeld er nabogården Tangen plutselig blitt en storgård! Av en eller annen grunn ble mange av Bogstad-plassene listet (dessverre uten navn) under Tangen i 1801-manntallet. Det er derfor vanskelig å si hvor mange familier som bodde på Aarnes på det tidspunktet. Hele 2 gårdbrukerfamilier og 9 husmannsfamilier listes faktisk under Tangen 1801, til sammen 77 personer ...

Brukerhistorien på Aarnes er derfor i perioder - spesielt i 30 år før og etter 1800 - ganske uoversiktlig. Husmannstellingen 1828 og manntallene 1832 / 1834 / 1836 / 1843 viser imidlertid at det da bare var én (1) oppsitter på Aarnes! Altså en stor forandring fra siste del av 1700-tallet hvor det i alle fall var 3 brukere på gården.

Til tross for sin "ringe status", mer som husmannsplass enn leilendingsbruk å regne, er Aarnes allikevel ofte nevnt på 16/1700-tallet. Det skyldes primært at gården i 50-60 år hadde samme oppsitter; Paal Aslaksen (eller Povel Aslachsen som kirkebøkene oftest kaller ham f. ca.1675) overtok Aarnes ved skiftet etter begge foreldrene på Aarnes i 1698, og bodde der til han døde i 1755. Da (eller trolig noen år tidligere pga. Paals høye alder) overtok hans sønn Aslak Paalsen som på det tidspunkt selv var godt voksen. Mer om Paal og Aslak lenger ned.

Oppsummert tyder dette på at det kom brukere til Aarnes ca.1665 (ingen nevnt 1663-64 men derimot 1666). Alt tyder på at det også var kun ett bruk på Aarnes i Aslak Olsen og hans sønn Paal Aslaksens tid som brukere på plassen, dvs. fra minst 1681 til 1755. Det er deretter klart at Paal Aslaksens sønn - Aslak Paalsen - overtok som bruker etter faren. Etter alt og dømme først som enebruker, men deretter (fra omkring 1761) som delbruker sammen med sin niese Marte Larsdtr og hennes ektemann Nils Gulbrandsen. Marte og Nils flyttet fra Aarnes 1763/64 og deres del av Aarnes ble deretter overtatt av Kristoffer Syversen og Anne Nilsdtr som tidligere hadde vært på Bogstadgodsets skogsplass Langlia. Ikke lenger etter (dvs. mellom 1765 og 1770) overtok Aslaks datter Berte og hennes ektemann Jon Olsen (de ble gift våren 1765) som brukere på Aslaks del av Aarnes. I 1772 gifter Aslaks datter seg med Ole Olsen (trolig bror av Jon Olsen nevnt ovenfor) og blir deretter værende på Aarnes. De er noen ganger nevnt til "Lille Aarnes" og det kan jo tyde på at det ble et tredje bruk på Aarnes fra 1770-årene. Så er situasjonen altså uklar i mange år fram til slutten av 1820-årene, hvor det igjen blir kun ett bruk.

Aarnes (1617) (1666- )

Første brukere var trolig Kristoffer Jørgensen c.1626-ett.1679 og Ragnhild Hansdtr (død c.1679). Det er basert på at brukeren på Aarnes (Ornes) ved manntallet 1666 het Kristoffer og var 40 år. Også hans sønn Ole Kristoffersen 1/2 år listes i manntallet. Det virker sannsynlig at dette er den samme Kristoffer som 13 år etter - i 1679 - ble enkemann etter Ragnhild [Ranhild] Hansdtr på Aarnes (ref. skifte på Aarnes det året, ingen arvinger, så deres ev. barn var altså trolig døde). At Kristoffer fra manntallet 1666 var identisk med Kristoffer Jørgensen fra skiftet 1679 er imidlertid ikke verifisert. Dette er så langt alt som er kjent om dette ekteparet.

I 1674 døpes "Lauritz Ornes’s pikeb." i Aker kirke. Det er alt som er kjent om den Lars [Laurits] Aarnes.

Neste familie som kom til Aarnes ble lenger på plassen. Det var Aslak Olsen (død c.1698, ukjent opphav) og Berte [Birgitte] Jensdtr (død c.1698), datter av Jens Mikkelsen fra Rud i Gjerdrum. De ble trolig gift våren 1676 i Aker og Aslak blir da nevnt til Voksen (trolig fordi teksten er vanskelig og tolkningen dermed ikke sikker). Vi vet at de var på Aarnes allerede fra 1681, da Aslag Ornes det året får en sønn ifølge Aker kirkebok. Også i 1685 kan de kobles til plassen. Det var da skifte etter Berte [Birgitte] Jensdtrs mor Gudbjør Tormodsdtr på Rud i Gjerdrum på Romerike. Ifm. skiftet nevnes at datteren Birgitte var på Aarnes i Aker. Berte [Birgitte] sine foreldre var ifølge Gjerdrum bygdebok trolig fra hhv. Heni og Rogstad i Gjerdrum. Når det gjelder Aarnes er det etter 1685 et sprang til 1698 for neste opplysning om familien. Det var ifm. det kombinerte skiftet etter Aslak Olsen og Berte [Birgitte] Jensdtr på Aarnes i 1698. Aslak og Berte [Birgitte] er for øvrig en av de sentrale "opphavsfamiliene" i Sørkedalen og har riktig mange etterkommere, alle gjennom sønnen Paal Aslaksen (har pr. 18-10-2006 registrert ca.1950 personer).

Skiftet etter Berte [Birgitte] sin mor på Rud i Gjerdrum i 1685 viste også at Berte [Birgitte] bl.a. var søster av Mikkel Jensen, leilending på Fossum i Østre Bærum og Anders Jensen som ble gm. enken Kari Jensdtr på Storo i Aker. Det er en interessant forbindelse da Kari Jensdtrs første ektemann - Even Haagensen Storo - var far til Mikkel Jensens første kone Ellen [Eli] Evensdtr Fossum! Mao. kom flere av søsknene fra Rud i Gjerdrum "langt av gårde" til Aker og Bærum. Haagensen-familen fra Storo hadde på sin side mange koblinger til kjente Aker-familier, og Evens 3 søstere kom til Disen/Grefsen, Smedstad og Frogner. I en omfattende artikkel av Per Reidar Christiansen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr.XL 2005 (s.91-145) blir deres far Haagen Dalesen (eller Håkon Dalesson som Christiansen bruker) for øvrig identifisert som en sannsynlig etterkommer av den såkalte "Frang-ætten" fra Stange på Hedmarken. Se her for litt mer informasjon om denne familiens etterkommere i Sørkedalen.

Ifølge det kombinerte skiftet 1698 etter Aslak og Berte [Birgitte] så hadde de da barna...

  • Jens Aslaksen før 1673-1698, oppkalt etter morfaren Jens Mikkelsen Rud i Gjerdrum. Jens ble ved skiftet etter foreldrene på Aarnes 5. feb.1698 oppgitt å være "fullmyndig" (dvs. over 25 år), gift og bosatt på Pinslie. Det stemmer eksakt med skiftet etter Jens Aslaksen på Pinslie høsten 1698, altså bare et halvår etter. Jens etterlot seg enken Kari Torbjørnsdtr og datteren Gunnhild Jensdtr som bare var et 1/2 år gml. Jens ble gm. enken Kari 1696 eller 1697. Hennes første mann var Gulbrand Olsen Pinslie. Etter Jens' død ble hun gm. Erik Arnesen, trolig sønn av Arne Strøm, som overtok som bruker på Pinslie. Jens' datter Gunnhild døde 23 år gml. på Aarnes i 1720.
  • Paal Aslaksen c.1675-1755, ble ved skiftet etter foreldrene på Aarnes 1698 oppgitt å være gift og "boende" på Aarnes. Paal var 1) gm. Ragnhild Torgersdtr (ukjent opphav, død c.1729), som det var skifte etter på Aarnes 1729. Deretter ble Paal 1729 gm. 2) enken Aase Hansdtr (ukjent opphav), som døde 40 år gml. på Aarnes i 1739. Den dobbelte enkemannen Paal Aslaksen dro deretter til Asker/Bærum for å finne sin neste kone. 1740 ble han gm. 3) Alles Jørgensdtr (ukjent opphav) ifølge Asker kirkebok Se mer om Paal nedenfor.
  • Kristoffer Aslaksen 1681-, alder ikke oppgitt ved skiftet etter foreldrene på Aarnes, men han var yngst av brødrene. Siden Aslag Ornes (Aslak Aarnes) fikk en sønn i 1681 er det rimelig å anta at det var Kristoffer. Det er ikke kjent hva som siden skjedde med Kristoffer.

Paal Aslaksen c.1675-1755 var altså sønn av Aslak Olsen, forrige bruker på Aarnes. Paal ble en gang før 1698 gm. Ragnhild Torgersdtr (før 1683-c.1729, ukjent opphav). Paal og Ragnhild bodde allerede 1698 på Aarnes, samme år som de overtok plassen etter hans foreldre. De var sannsynligvis på Aarnes fram til Ragnhild døde omkring 1729, da det var skifte etter henne på Aarnes. Paal Aarnes er ellers nevnt bl.a. 1711 (Skoskatten - som også nevner kone og 5 barn), 1717 og 1720. Skiftet etter Ragnhild viste at de da hadde følgende barn (det var minst 1 barn til født før 1711 - ref. skoskatten - og det kan naturligvis ha vært enda flere i utgangspunktet);

  • Marte Paalsdtr før 1704-c.1728, eldste datter, oppgis å være død ved skiftet etter moren 1729. Marte må ha dødd kort tid før 1729 da hun (ifølge skiftet 1729) etterlot seg enkemannen Gulbrand Jonsen og 3 små barn i alderen 3/4 til 3 1/2 år. Deres bosted var "Ulderen i Agershus", altså trolig Ullern i Vestre Aker;
    • Berte Gulbrandsdtr c.1726-, var 3 1/2 år ved skiftet etter mormoren 1729. Bodde på Aarnes da hun 17 år gml. ble konfirmert i Aker kirke høsten 1743. Ved skiftet etter morfaren Paal Aslaksen på Aarnes 1755 var hun 28 år, ugift og tjenestepige i Christiania.
    • Kristoffer Gulbrandsen c.1727-, var 2 år ved skiftet etter mormoren 1729. Nevnes i skiftet etter morfaren Paal Aslaksen på Aarnes 1755 (26 år gml.), men jeg har dessverre ikke klart å tyde bostedet!
    • Ragnhild Gulbrandsdtr c.1728-før 1755, var 3/4 ved skiftet etter mormoren 1729. Ikke nevnt i skiftet etter morfaren Paal Aslaksen på Aarnes 1755 og må derfor antas å være død før den tid.
  • Mari Paalsdtr c.1705-1766, ved skiftet etter moren 1729 står det at hun var gm. Gulbrand Eriksen og bosatt på Tangen. Gulbrand Eriksen c.1700-1773 var sønn av Erik Arnesen Pinslie. Gulbrand og Mari ble gift 2.7.1728 ifølge FSW (mormonernes) web-sider. Gulbrand Eriksen og Mari Paalsdtr var på Tangen livet ut og var leilendinger der fra minst 1735.
  • Gunnhild Paalsdtr c.1707-1737, var ugift ved skiftet etter moren 1729, men ble kort tid etter gm. Lars Pedersen c.1707-1764, sønn av Peder Hansen Lyse nedre. De kom til Aarnes' naboplass Holtet u/Bogstad hvor de var fra minst 1733 til Gunnhild døde høsten 1737. Se Holtet u/Bogstad for mer informasjon.
  • Aslak Paalsen c.1709-1784, eneste sønn i skiftet etter moren 1729. Oppgis å være "bondesøn" og 18 år i Aggerske Lif-Compagnies ruller fra 1727 ("det unge mandskab"). Imidlertid var han 85 år da han døde høsten 1784. Fødselsår kan altså være mellom 1699 og 1709. Anser 1709 som mest sannsynlig da alderen på gamle ofte ble overdrevet. Aslak ble 1733 forlovet og 1734 gm. Marte Pedersdtr c.1705-1792, datter av Peder Olsen Sandbraaten. Aslak og Marte overtok Aarnes etter Aslaks far og er nærmere omtalt nedenfor.

Etter at den første kona døde, giftet Paal Aslaksen i nov.1729 (skiftet etter første kone ble holdt i september) seg med Aase Hansdtr c.1698-1739. Enebakk bygdebok (bind 2, s.300) kan fortelle at Aase var datter av Hans Holmsen og Anne Syversdtr [eller Sjursdtr som bygdeboka bruker] på husmannsplassen Stolbustad u/Østenbøl i Enebakk (Østenbøl ligger en drøy km. sør-vest for Enebakk kirke). Hans Holmsen var husmann på Stolbustad i 1711 og bygdeboka antar han var på plassen fram til 1731 da han døde og og det ble avholdt skifte etter ham på Stolbustad (han ble 61 år gml.) Arving nr. 2 var datteren Aase gm. Paal Aslaksen Aarnes i Aker. Andre søsken var Knut Hansen c.1707-, Sara Hansdtr c.1713- og Hans Hansen c.1714-1730. Aases bror Knut fikk en sønn ved navn Hans på Stolbustad i 1734, ellers har ikke Enebakk bygdebok mer informasjon om denne familien under Stolbustad. Det er tydeligvis skiftet i 1731 som er kilde til brorparten av opplysningene. Aase må ha vært enke (eller hatt et barn utenfor ekteskap) da hun ble gm. Paal Aslaksen i 1729, for i skiftet etter den barnløse datteren Anne Paalsdtr på Røa i 1766, fremgår det at avdødes søsken og halvsøsken arvet, deriblant som nr.2 (etter "fuldsøsteren" Ragnhild) halvbroren Holm Kristiansen (død 1760). Dette er den samme Holm Kristiansen som i 1754 kjøpte Søndre Røa og dermed ble en av Sørkedalens få selveiere. Paal Aslaksen og Aase Hansdtr bodde på Aarnes gjennom hele ekteskapet frem til Aase døde 40 år gml. på Aarnes 1739. Skiftet etter Aase ble holdt på Aarnes 1741, merkelig nok nevnes da ikke sønnen Holm Kristiansen fra hennes 1.ekteskap. Paal Aslaksen og Aase Hansdtr hadde følgende barn;

  • Ragnhild [Randi] Paalsdtr c.1731-1802, oppkalt etter faren første kone, Ragnhild Torgersdtr. Var 10 år ved skiftet etter moren Aase Hansdtr på Aarnes 1741, men 76 år da hun døde på Braaten u/Voksen 1802. Konfirmert fra Aarnes 16 år gml. våren 1746. Bodde også på Aarnes da hun 1754 ble gm. Jon Hansen c.1730-1802 (ukjent opphav). Ekteparet bodde forskjellige plasser, bl.a. Sollerud-eie 1755-1757 og Lysaker 1756-1758 og senere Voksen-eie (bl.a. Vasbakken) før de etter hvert kom til Braaten u/Voksen. De fikk mange barn og en god del etterkommere (gjennom datteren Anne Jonsdtr gm. Axel Danielsen på Braaten u/Voksen).
  • Anne Paalsdtr 1736-c.1766, oppkalt etter mormoren Anne Syversdtr. Anne var 5 år ved skiftet etter moren på Aarnes 1741. Bodde også på Aarnes ved konfirmasjonen høsten 1751, 16 år gml. Ifølge skiftet etter faren på Aarnes 1755 var hun da tjener på Haug i Østre Bærum. Anne ble 1762 gm. Jon Aslaksen c.1731-ett.1801 (ukjent opphav). De fikk barna Paal og Anne på Røa-eie i 1763 og 1765. Begge barna døde som spebarn. Ektemannen Jon Aslaksen ble senere gift 2 ganger til og var fra 1769 husmann på Jarbakken u/Voksen.
  • Hans Paalsen 1739-1739, oppkalt etter morfaren Hans Holmsen. Kalles "Povel Aarnes' hiemmedøbte barn" ifm. begravelsen 2.februar 1739, som ble holdt bare en uke før moren Aase Hansdtr døde. Kanskje det var fødselskomplikasjoner som tok livet av mor og barn? 
  • Kristoffer Paalsen 1739-,  født på Aarnes og døpt 1.februar 1739. Det betyr at han enten må ha vært tvilling med Hans (se over) eller være blandet sammen med ham på et eller annet vis. Uansett, så nevnes han ikke i skiftene etter foreldrene 1741 og 1755 og kan derfor ikke ha blitt gammel. Oppkalt etter farbroren Kristoffer Aslaksen

Paal Aslaksen ble gift for 3.gang i 1740. Bruden het Alles [Aleth] Jørgensdtr (død 1758). Siden vielsen ble registrert i Asker kirkebok er det vel rimelig å anta at Alles var fra Asker eller Bærum (eller ukjent). Alles [Aleth] døde på Aarnes 1758 men alder er ikke oppgitt i kirkeboken. Ekteskapet var trolig barnløst. Hun overlevde for øvrig sin ektemann med 3 år. Paal Aslaksen døde nemlig 80 år gml. på Aarnes 1755 og samme år ble det holdt skifte etter ham på Aarnes. Arveforholdene var komplekse da mange av hans barn var døde, slik at deres barn igjen overtok arvedelene.

Paal Aslaksens sønn fra fra 1.ekteskap - Aslak Paalsen, c.1709-1784, overtok Aarnes etter faren. Fødselsåret er for øvrig litt usikkert da han var 18 år i 1727 (rulleført hos Aggerske Lif-Compagnie under "de unge mandskab"), men 85 år da han døde høsten 1784. Altså et avvik på omkring 10 år (1699 til 1709). Det var relativt vanlig å overdrive alderen på gamle mennesker og jeg anser derfor 1709 som sannsynlig. Aslak ble 1733 forlovet og 1734 gm. Marte Pedersdtr c.1709-1792, datter av Peder Olsen Sandbraaten. Aslak og Marte ser ut til å bodd på Aarnes fra de giftet seg til de døde. Merk at det fra og med manntallet 1762 (ev. allerede fra 1750-tallet) var 2 bruk på Aarnes. Aslak Paalsen og Marte Pedersdtr hadde i hvert fall de følgende barna ...

  • Berte Aslaksdtr c.1733-1735, døde 1 1/4 år gml. på Aarnes feb.1735. Uklart hvem hun er oppkalt etter. Kanskje oldemoren Berte Jensdtr Aarnes?
  • Jens Aslaksen 1736?-ett.1755, født på Aarnes 1736 ifølge FSW (mormonerne). Det støttes sånn noenlunde av at en Jens Aslaksen Aarnes konfirmeres 17 år gml. våren 1755. Antagelig oppkalt etter farfarens bror Jens Aslaksen. Ellers ukjent.
  • Berte Aslaksdtr 1738-1810, født på Aarnes, hvor hun også var 1762 (fadder/manntall) samt ved vielsen 1765. Ektemannen het Jon Olsen og bodde ved vielsen på Bogstad. Har registrert 2 barn fra dette ekteskapet; Ole Jonsen 1765- på Gran i Sørkedalen og Marte Jonsdtr 1769- på Aarnes. To av fadderne ved dåpen 1769 var Lars Olsen og Ole Olsen, noe som kan indikere at Jon Olsen var sønn av Ole Nilsen Brenna i Sørkedalen (f.c.1735-). Jon Olsen Brenna var i all fall i live (og ugift) så sent som 1762 ved skiftet etter faren. Berte Aslaksdtr var 1801 enke og bosatt på en av Tangen-plassene hos datteren Marte og svigersønnen Søren Eriksen (Tangen-eie 1801 er trolig en av Aarnes-plassene, da Aarnes ikke listes separat). Berte døde 70 år gml. (som "fattiglæm") på Aarnes januar 1810.
  • Peder Aslaksen 1741-ett.1801, født på Aarnes, hvor han fortsatt bodde ved manntallet 1762. Konfirmert fra Aarnes 18 år gml. våren 1759. Nevnes også til Aarnes da han 1766 ble gm. Margrete Axelsdtr 1741-1800, trolig datter av Axel Amundsen Gran. De bodde på ulike plasser i Sørkedalen; Aarnes, Aamodt-eie, Slaktern, Storbraaten, Bogstad-eie og Tangen-eie. Bogstad-eie er trolig lik Tangen-eie da kona døde 1800 på Bogstad-eie, mens Peder ved folketellingen 1801 var enkemann og husmann på Tangen-eie. Kanskje Storbraaten som de nevnes til 1781? Må være oppkalt etter morfaren Peder Olsen Sandbraaten
  • Ragnhild [Randi] Aslaksdtr 1744-ett.1801, født på Aarnes, hvor hun også var ved manntallet 1762. Trolig oppkalt etter farmoren Ragnhild Torgersdtr Aarnes. Var også på Aarnes da hun i 1767 fikk en datter - Mari - utenfor ekteskap med Engebret Mortensen Strøm. Ragnhild bodde fortsatt på Aarnes da hun så - i 1772 - ble gm. Ole Olsen 1733-ett.1801. Ole Olsen var trolig sønn av Ole Nilsen Brenna. I tilfelle var søstrene Ragnhild- og Berte Aslaksdøtre gm. 2 brødre. Ole og Ragnhild var husmannsfolk på Aarnes fra 1772 og framover, trolig også ved folketellingen 1801, da de nevnes til Tangen-eie (Aarnes ikke nevnt). De vil bli omtalt nærmere nedenfor
  • Paal Aslaksen 1746-1812, født på Aarnes, hvor han også var ved manntallet 1762. Oppkalt etter farfaren Paal Aslaksen Aarnes. Ble 1776 gm. Marte Mortensdtr 1752-1809 fra Stubberud-eie, trolig datter av Morten Larsen Falla. De var på Aarnes 1777, på Stubberud-eie/Falla 1781-1783 og på Dæli-eie i Østre Bærum 1801-1809. Paal døde som enkemann på Jar-eie i Østre Bærum, trolig hos sønnen Aslak Paalsen 1783-1849 som var husmann på Jar.
  • Kristoffer Aslaksen 1751-, født på Aarnes og konfirmert fra samme plass høsten 1767, 15 år gml. Ellers ukjent.

Ovennevnte Aslak Paalsen var trolig først bruker av hele Aarnes, før gården en eller annen gang før 1762 ble delt i 2 bruk. Når delingen skjedde er ikke helt klart, men det må altså ha vært før manntallet 1762 da to bruksfamilier (oppsittere) nevnes. Vi vet at det også enkelte ganger var andre familier på Aarnes, bl.a. i 1753 og 1758, men det er grunn til å anta at de trolig var inderster. En naturlig skillepunkt og utgangspunkt for en deling var kanskje den mangeårige bruker Paal Aslaksens død og påfølgende skifte i 1755? Det er ellers vanskelig å etablere klare og entydige brukerekkefølger for de 2 Aarnes-plassene, spesielt fordi begge bruk normalt bare refereres til som Aarnes. Unntak er ved 4 anledninger i 1770, 1781, 1782 og 1792 hvor Lille Aarnes nevnes. Ved 3 av disse anledningene er det ekteparet Ole Olsen og Ragnhild Aslaksdtr eller deres barn som nevnes til Lille Aarnes, og man kan derfor gå ut fra at de bodde på Lille Aarnes

[Bruk 1] eller "Lille Aarnes" (c.1762-c.1809)

Lille Aarnes indikerer at plassen var den minste av Aarnes-plassene, men det er ikke helt klart hva dette faktisk innebar. Var det f.eks. slik at brukene hadde hver sine driftsbygninger, eller var bygningene delt? Lå bygningene (i tilfelle de var separate for hvert bruk) hver for seg eller samlet rundt et tun? osv.  Bruksnavnet Lille Aarnes er som nevnt ovenfor kun funnet benyttet 4 ganger så langt (fra 1770 til 1792), men det var etter alt og dømme minst 2 samtidige brukere på Aarnes i perioden 1762-1809 - ev. enda lenger. Leilendingsoversikten fra 1828 viser imidlertid at det da kun var en bruker på Aarnes, noe som bekreftes av manntallene på 1830-tallet.

Etter - eller til dels samtidig med - Aslak Paalsen (se omtale ovenfor) som altså var første bruker på denne delen av Aarnes, var det Aslaks svigersønner Jon Olsen og Ole Olsen som var brukere. Jon og Ole var sannsynligvis brødre og sønner av Ole Nilsen Brenna fra dennes 1.ekteskap med Marte Larsdtr. Jon Olsen c.1735-før 1801, ble 1765 gm. Aslaks Paalsen Aarnes' datter Berte Aslaksdtr 1738-1810, og nevnes 1769 til Aarnes ifm. datteren Martes dåp 1769. Men det er da også det eneste som med sikkerhet er kjent om Jon Olsen og Berte Aslaksdtr ifm. med Aarnes. I 1765 bodde de på Gran, men etter barnefødselen 1769 så ser de ut til å være borte fra både Aarnes og Sørkedalen. Ved husmannstellingen 1771 så listes en Joen Olsen som husmann på plassen Besserud u/Holmen i Vestre Aker. Det kan jo være samme mann, men navnet Jon Olsen er veldig vanlig og alene utilstrekkelig for å trekke noen konklusjoner. Familien beholdt uansett gode kontakter med Aarnes, bl.a. ble begge barna konfirmert fra Aarnes i hhv. 1781 og 1784, sønnen døde der i 1787 og datteren ble gift derfra i 1790. I tillegg kommer at Berte Aslaksdtr som enke i 1801 bodde hos datteren Marte og hennes ektemann på nettopp Aarnes (listet under Tangen). Kanskje familien til Jon og Berte rett og slett bodde på Aarnes store deler av perioden 1769-1801 selv om de selv er lite omtalt i kildene? En Jon Aarnæs er vitne i skiftet etter Erik Nilsen på Bakk i 1789. Kanskje denne Jon [Olsen] Aarnes? Alternativt kan Berte ha blitt enke relativt tidlig og flyttet tilbake til Aarnes sammen med barna. Deres barn;

  • Ole Jonsen 1765-1787, født på Gran og konfirmert 16 år gml. fra Aarnes våren 1781. Ole døde 21 år gml. på Aarnes (Aarnes-eie?) våren 1787. Oppkalt etter den (trolige) farfaren Ole Nilsen Brenna
  • Marte Jonsdtr 1769-1843, født på Aarnes og konfirmert fra samme plass 15 år gml. høsten 1784. Marte var også på Aarnes da hun i 1790 ble viet med Søren Eriksen c.1768-før 1832, sønn av Erik Nilsen fra naboplassen Bakk. Søren og Marte overtok som brukere på Aarnes og vil bli nærmere omtalt lenger ned. Marte ble nok oppkalt etter sine bestemødre som begge het Marte (Marte Pedersdtr Aarnes og Marte Larsdtr Brenna)

Ole Olsen 1733-1809, som Jon Olsen (nevnt ovenfor) trolig sønn av Ole Nilsen Brenna, ble 1772 gm. den drøyt 10 år yngre Ragnhild [Randi] Aslaksdtr 1744-ett.1801, datter av den tidligere oppsitteren på Aarnes, Aslak Paalsen. Anser det altså som sannsynlig at Jon og Ole Olsen fra Brenna ble gm. søstrene Berte og Ragnhild Aslaksdtr fra Aarnes, og ble brukere (eller ev. inderster) der. Ole var nesten 40 år da de ble gift, men de fikk allikevel mange år sammen. Det ser ut som de helt fra vielsen i 1772 og fram til Ole døde i 1809 bodde på Aarnes. Plassen de bodde på kalles Lille Aarnes ved 3 anledninger (så langt funnet); I 1781 ved Mari Engebretsdtrs konfirmasjon (Mari var Ragnhilds "uekte" datter fra før ekteskapet med Ole), i 1782 da sønnen Jens ble født og i 1792 ved sønnen Lars sin konfirmasjon. Det er forresten litt pussig at de ikke kalte opp noen av sine 4 gutter etter morfaren Aslak Paalsen Aarnes? Deres barn;

  • Peder Olsen 1772-, født på Aarnes konfirmert fra samme plass 16 år gml. høsten 1787. Uklart hvem han er oppkalt etter. Moren hadde en bror ved navn Peder, men han var ikke død i 1772. Var ved folketellingen 1801 "Underjeger [Under Jæger]" og bodde hos foreldrene på Aarnes (listet som Tangen-eie i folketellingen). Mangler ytterligere informasjon om Peder
  • Marte Olsdtr 1774-, født i Sørkedalen (bosted ikke nærmere spesifisert i kirkeboken). Oppkalt etter sine bestemødre Marte Pedersdtr Aarnes og Marte Larsdtr Brenna. Trolig identisk med den Marte Olsdtr som 15 år gml. ble konfirmert fra "Halland i Sørkedalen" (dvs. Hadeland) våren 1789. Hennes fars bror Lars Olsen var leilending på Hadeland på den tiden. Har ikke funnet Marte i Sørkedalen ved 1801-tellingen. Av andre kandidater i noenlunde nærhet kan en Marte Olsdtr gm. Ole Jakobsen og bosatt på Bærum Jernverk være en mulighet, men navnet Marte Olsdtr var meget vanlig og det blir dermed vanskelig å anta noe som helst
  • Ole Olsen 1776-, født på Aarnes og konfirmert fra samme plass 16 år gml. våren 1792. Uklart om han er identisk med den Ole Olsen (25 år) som ved folketellingen 1801 var tjener på Bogstad. For øvrig er han nok for ung til å være identisk med Ole Olsen - bruker på Bjelkerud senere på 1800-tallet. Det kunne ellers være en nærliggende kobling. Ellers ukjent
  • Lars Olsen 1778-ett.1843, født på Aarnes og konfirmert fra Lille Aarnes høsten 1792, 15 år gml. Var ved folketellingen 1801 "Underjeger [Under Jæger]" og bodde hos foreldrene på Aarnes (listet som Tangen-eie i folketellingen). Lars ble gm. Randi [Ragnhild] Olsdtr c.1781-1850, trolig datter av Ole Pedersen Voksen-eie (men dette er ubekreftet). Ekteparet Lars og Randi overtok etter hvert som brukere på (et samlet) Aarnes. Se nærmere omtale lenger ned.
  • Jens Olsen 1782-1783, født på Lille Aarnes og død på Aarnes bare 1 år gml.

Det er vanskelig å si hvem som ble brukere på denne delen av Aarnes etter Ole Olsen og Ragnhild [Randi] Aslaksdtr, men trolig var det Ragnhilds datter Mari Engebretsdtr gm. Nils Hansen. De ble gift høsten 1796 og kom til Aarnes i 1801 etter å ha vært husmannsfolk på Bjelkerud siden 1796/97. Nils Hansen 1772-1809 var sønn av Hans Nilsen Bjelkerud. Nils' kone Mari Engebretsdtr 1767-c.1840 var altså fra Aarnes og født utenfor ekteskap av Ragnhild [Randi] Aslaksdtr Aarnes og Engebret Mortensen fra Strøm som senere kom til Tangen.

Mari hadde tidligere - før hun høsten 1796 ble gm. Nils Hansen - vært gm. Gulbrand Knutsen c.1771-1795 (ukjent opphav). De ble gift desember 1794, sønnen Ole Gulbrandsen ble døpt i januar 1795 og Gulbrand Knutsen ble begravet i mars 1795. Et kjapt overstått ekteskap med andre ord, som sikkert også satte Mari i en vanskelig situasjon. Antar Gulbrand og Mari var inderster da de bodde på Aarnes i 1794/95. Ved folketellingen 1801 bodde for øvrig Maris sønn Ole Gulbrandsen sammen med Nils og Mari på Bjelkerud. Familien flyttet senere samme år til Aarnes. Har så langt ikke mer informasjon om hvor det ble av den unge Ole Gulbrandsen

Nils Hansen og Mari Engebretsdtr var på Aarnes i årene 1801-1809, og etter alt og dømme som oppsittere. Det er for øvrig lett å blande dette ekteparet sammen med Nils Hansen c.1767- og Mari Pedersdtr c.1777- som bodde i det samme området rundt år 1800. Nils Hansen og Mari Engebretsdtr hadde 5-6 barn, hvorav 4 var i live ved skiftet etter faren i 1809-1810. Har ikke funnet spor etter noen av barna etter skiftet. Mari Engebretsdtr derimot bodde som enke og livørekone på Aarnes ved manntallene 1832, 1834 og 1836 hos den da eneste brukeren, hennes halvbror Lars Olsen. Interessant nok så var Marte Jonsdtr, som var Maris og Lars kusine og enke etter Søren Eriksen (tidligere bruker på Aarnes, se bruk 2) på samme tid inderst på Aarnes. Kanskje et resultat av overgangen fra to Aarnes bruk til ett, med tilbud om livørevilkår for enkene? Nils og Maris barn;

  • Malene Nilsdtr 1797-1801, født på Bjelkerud, hvor hun også bodde sammen med foreldrene ved folketellingen 1801 (morens navn for øvrig tolket som Olsdtr i dåpsavskriften, men det står "deres barn" i 1801-tellingen). Ellers ser det også ut som hun er dobbeltbokført ved folketellingen 1801, nemlig hos farens foreldre på Langlia (hvor hun kalles mannens sønnedatter) i tillegg til på Bjelkerud. Hun døde samme år, bare 4 1/2 år gml., på Aarnes dit familien nylig hadde flyttet til. Oppkalt etter farmoren Malene Arnesdtr Ringerike/Bjelkerud.
  • Randi [Ragnhild] Nilsdtr 1799-, født på Bjelkerud, hvor hun også bodde sammen med foreldrene ved folketellingen 1801. Oppkalt etter mormoren Ragnhild [Randi] Aslaksdtr Aarnes. Var 10 år ved skiftet etter faren på Aarnes 1809-1810. Ellers ukjent
  • Hans Nilsen 1801-, født på Aarnes høsten 1801. Oppkalt etter farfaren Hans Nilsen Bjelkerud. Var 7 år ved skiftet etter faren på Aarnes 1809-1810. Ellers ukjent
  • Erik Nilsen 1804-, født på Aarnes (litt uklart). Var 5 år ved skiftet etter faren på Aarnes 1809-1810. Ellers ukjent
  • Malene Nilsdtr 1806-1808, født på Aarnes, døpt 9/2-1806. Døde 2 1/2 år gml. høsten 1808, begravet 18/12-1808 (opplysninger kun fra FSW- mormonernes web-sider, så dette må sjekkes nærmere)
  • Kristine [Kirstine] Nilsdtr 1809-, født på Aarnes (morens farsnavn litt utydelig). Var 1 år ved skiftet etter faren på Aarnes 1809-1810. Ellers ukjent

[mer informasjon kommer senere]

[Bruk 2] (c.1762-c.1809)

Nils Gulbrandsen c.1729-1802 ble i 1754 gm. Marte Larsdtr c.1731-1802. Nils var sønn av Gulbrand Nilsen nedre Lyse og Marte datter av Lars Pedersen Tangen (men hun var født på Holtet). Ekteparet Nils og Marte bodde først noen år (1754-1757) på hennes hjemplass Tangen, deretter noen år på hans hjemplass nedre Lyse (1757-1760), før de i perioden 1762-1764 var oppsittere på denne delen av Aarnes. Etter et nytt opphold på Lyse (1764) kom de deretter (fra senest 1766) som leilendinger til det ene bruket på Tangen (Tangen vestre), hvor de ble livet ut (de døde begge i 1802). De og deres familie (barn) er nærmere omtalt under Tangen. Deres opphold på Aarnes ble altså ikke langvarig, og vi vet heller ikke om de var de første oppsitterne på "bruk 2". Imidlertid vet vi at de var oppsittere og ikke inderster siden de nevnes som 1 av 2 oppsitterfamilier ved manntallet 1762.

Som beskrevet ifm. bruk 1 er det uklart hvem som var på de ulike delene av Aarnes på slutten av 1700-tallet. Noen holdepunkter finnes allikevel. En familie som kom til Aarnes noenlunde samtidig med at de forrige brukerne på dette bruket (bruk 2) flyttet, var Kristoffer Syversen [Siversen] c.1718-1790 og Anne Nilsdtr c.1716-1776. Kristoffers opphav er ukjent, men var trolig fra Jevnaker eller Norderhov/Ringerike. I all fall bodde de i området ved grensen mellom Ringerike og Hadeland ved vielsen og den første tiden etter vielsen i Jevnaker 1750. Anne var datter av Nils Rejersen Langlia. Før de kom til Aarnes hadde Kristoffer og Anne selv vært på Langlia (trolig som oppsittere) fra minst 1752 til 1762. Den første sikre opplysningen om deres flytting til Aarnes er fra 1767. Deretter nevnes de og deres barn er rekke ganger til Aarnes fram til Anne Nilsdtr døde på Aarnes i 1776, hvor også skiftet etter henne ble avholdt. Bl.a. ble deres 4 barn (av 6) som overlevde de første barneårene, alle konfirmert fra Aarnes i denne perioden. Kristoffer og Annes barn er omtalt under Langlia. Anne Nilsdtr Aarnes er nevnt som arving i 1774 ved skiftet etter broren Peder Nilsen på Ringerike i Sørkedalen. Tidsmessig passer altså familiens forflytning fra Langlia til Aarnes (mellom 1762 og 1767) ganske bra med at forrige familie på "bruk 2" av Aarnes flyttet i 1764.

Etter Annes død i 1776 ble Kristoffer Syversen [Siversen] etter alt og dømme værende på plassen, men det er uklart i hvilken rolle. Trolig ble han livøremann (inderst). Ingen av barna ser ellers ut til å ha overtatt bruket/plassen etter Kristoffer og Anne. Eldstedatteren Ellen var ved skiftet etter moren 1776 allerede gift med Halvor Kristensen Solberg og leilending/husmannskone på nordre Solberg. Sønnen Nils Kristoffersen var året etter morens død (1777) fortsatt på Aarnes da han ble gm. enken Ragnhild [Randi] Gulbrandsdtr. Hun ble enke 1775 og var da på Kraaka i Østre Bærum (Fossum-plass v/Bogstadvannet). Nils og Ragnhild var nok på Kraaka noen år før de fra senest 1786 kom som leilendinger til det ene bruket på nordre Solberg. I tillegg til vielsen i 1777 så er eneste registrerte hendelse ift denne familien og Aarnes (i perioden fram til Kristoffer døde på Aarnes i 1790) at Kristoffer Syversens datter Ragnhild [Randi] Kristoffersdtr fikk et barn utenfor ekteskap på Aarnes i 1788. Kristoffer selv døde altså på Aarnes i 1790, 72 år gml. Skiftet etter ham ble holdt på Aarnes samme år "Bogstad i Aker, plass Aarnes"

Neste familie på denne delen av Aarnes var trolig Ole Gulbrandsen 1749-1796 og Else [Lisbet/Elisabet] Eriksdtr c.1750-1788. Ole var sønn av Gulbrand Pedersen på Lyse nedre i dennes 2.ekteskap med Signe Jensdtr. Else [Lisbet/Elisabet] sitt opphav er ukjent, men det er sannsynlig at hun var fra Asker/Bærum. Den antagelsen skyldes at de ble gift i Asker sogn (som inkluderte Bærum) nyttårsaften 1775. De bodde også i Asker/Bærum da deres 2 eldste barn ble født i hhv. 1777 og 1781. Informasjonen om disse hendelsene er imidlertid enn så lenge kun i hht. FSW (mormonernes web-sider) og dermed usikker. Må altså sjekkes nærmere. Allikevel stemmer dette bra overens med at det mangler opplysninger om familien fra Aker i samme periode. Senest i 1783 var de imidlertid etablert på Aarnes i Sørkedalen. Kilden er skiftet etter Ole Gulbrandsens halvsøster Mari Hansdtr 1742-1783 på Tømte, da Ole Gulbrandsen nevnes til Aarnes. De var også på Aarnes da sønnen Ole ble født 1785 og da Else [Lisbet/Elisabet] Eriksdtr døde i 1788, ca? 38? år gml (uklart i kirkeboken). Skiftet etter Else [Lisbet/Elisabet] ble holdt på Aarnes i 1789. Deres barn;

  • Gulbrand Olsen 1777-1791, født i Asker/Bærum, oppkalt etter farfaren Gulbrand Pedersen Lyse nedre. Nevnt i skiftet etter moren 1789. Døde 14 år gml. på Aarnes 1791
  • Erik Olsen 1781-, født i Asker/Bærum, oppkalt etter morfaren Erik NN. Konfirmert 15 år gml. fra Aarnes høsten 1795. Nevnt i skiftet etter moren 1789 og faren 1796. Som moren/stefaren og søsknene ikke funnet i 1801-folketellingen
  • Ole Olsen 1785-, født på Aarnes, nevnt i skiftet etter moren 1789 og faren 1796. Som moren/stefaren og søsknene ikke funnet i 1801-folketellingen

Våren 1790 ble Ole Gulbrandsen gift for 2.gang. Bruden var "pigen" Ingeborg Paalsdtr (ukjent opphav). Begge nevnes til Aarnes ved vielsen. Ole og Ingeborg bodde på Aarnes fram til Ole Gulbrandsen døde 50 år gml. på Aarnes i februar 1796. Skiftet etter ham ble holdt på Aarnes bare dager etter begravelsen. Ingeborg giftet seg året etter med ungkaren Iver Hansen Myhre. Ole og Ingeborg fikk barna;

  • Elisabet Olsdtr 1790-1847, født på Aarnes og oppkalt etter sin fars første kone Else [Elisabet] Olsdtr. Hun var 6 år ved skiftet etter faren i 1796. Elisabet kom etter farens død (en gang mellom 1796 og 1801) som fosterbarn til farens halvsøster Mari Olsdtr på Slora u/Øvre Lyse. På Slora var Elisabet både ved folketellingen 1801 (listet som Øvre Lyse-eie) og ved konfirmasjonen (15 år gml.) høsten 1804. Ifølge en dansk web-sted (ved Allan Baktoft Jakobsen) kom Elisabet til Danmark og arbeidet på Glorup herregård (slott) på Fyn da hun i 1816 ble gm. malersvend Salomon [Jørgensen] Kingo 1782- (en etterkommer av den kjente salmedikteren Thomas Kingo) som arbeidet samme sted. Det er en i slektsbok fra 1977 (om etterkommere etter Salomon Kingo) som mye av informasjonen fremkommer, bl.a. at Elisabet skal ha kommet til Danmark med "komtessen". Med tanke på at Wedel-Jarlsberg familien (Bogstads eiere på denne tiden) en periode på 1700-tallet også eide Glorup, er det kanskje grunnlag for en mulig kobling og dermed årsaken til at Elisabet flyttet? Må selvfølgelig undersøkes nærmere. At Elisabet var fra Aker i Norge og født 1790 (ev.1789) nevnes i den danske folketellingen for 1845. Har sjekket dåpsinnførsler i kirkebøkene for Aker i den perioden og jeg kan kun finne én Elisabet Olsdtr, hvilket styrker teorien om at det faktisk var Elisabet fra Aarnes og Slora som kom til Danmark. Salomon Kingo og Elisabet Olsdtr bosatte seg i Gislev sogn, Gudme Herred, Svendborg Amt, Danmark og fikk mange barn sammen. Allan Baktoft Jakobsen mener for øvrig at oppkallingen av barna er i overensstemmelse med dansk navnetradisjon (barn 1 og 2 etter farens foreldre, barn 3 og 5 etter morens foreldre);
    • Margrete Salomonsdatter 1814-,
    • Jørgen Salomonsen 1816-,
    • Oline Salomonsen 1818-,
    • Thomas Salomonsen 1821-,
    • Ingeborg Salomonsen 1822-,
    • Mikael Salomonsen 1824-,
    • Petrine Salomonsen 1826-,
    • Charlotte Louise Salomonsen 1828-,
    • Kristiane Magdalene Salomonsen 1830-,
    • Peder Salomonsen 1833-, 
  • Gulbrand Olsen 1792-, født på Aarnes. Oppkalt etter halvbroren med samme navn som døde 1791. Han var 4 år ved skiftet etter faren 1796. Ved folketellingen 1801 var han en meget ung tjenestekar (9 år!) på Nedre Lyse hos farens halvbror Nils Olsen. Har så langt ikke informasjon om Gulbrand etter 1801
  • Peder Olsen 1793-, født på Aarnes. Han var 2 år ved skiftet etter faren 1796. Som moren og stefaren er han ikke funnet i 1801-folketellingen. Heller ikke med sikkerhet identifisert etter 1801

Enken Ingeborg Paalsdtr hadde vært alene på Aarnes omkring ett år da hun våren 1797 ble gift med ungkaren Iver Hansen Myhre (ukjent opphav). De ble ikke lenge på Aarnes eller i Sørkedalen (men sønnen Iver ble døpt fra Aarnes 2.juledag 1797). I august 1799 var de iallfall flyttet og var da på Ladegaardsøen (Bygdøy) i Vestre Aker (nevnt i Aker kirkebok ifm at sønnen Paal ble døpt). De er merkelig nok ikke å finne i 1801-folketellingen. Vet kort fortalt ikke hvor de ble av! Iver og Ingeborg hadde i hvert fall barna ..

  • Hans Iversen 1797-, født på Aarnes
  • Paal Iversen 1799, født på Ladegaardsøen (Bygdøy)

Som nevnt ovenfor er det ikke lett å vite hvem som var brukere når og på hvilken del av Aarnes på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-årene. Søren Eriksen 1767-før 1832, sønn av Erik Nilsen Bakk ble 1790 gm. Marte Jonsdtr 1769-1843, datter av Jon Olsen Aarnes, var iallfall på plassen i mange år. Fra minst 1791 til 1801, trolig lenger. Marte bodde på Aarnes som enke fra 1832-1843 hos fetteren Lars Olsen og hans familie.

[mer informasjon kommer senere]